Buskerud fylkesbibliotek presenterer Nye ungdomsbøker fra Ungdomsbokgildet -2012
BØKER SOM PRESENTERES: Ardelius, Gunnar: Lysløypa. Presentert av Vera Grønborg Aubert...s 4 Arvola, Ingeborg: Carla, min Carla. Presentert av Beate Ranheim...s 5 Basso, Aina: Inn i elden. Presentert av Randi Helgerud...s 6 Betanzo, Elen: Blackout. Presentert av Beate Ranheim...s 7 Brenna, Loveleen Rihel: Min annerledeshet, min styrke. Presentert av Randi Helgerud...s 8 Christopher, Lucy: Stjålet. Presentert av Stig Elvis Furset...s 9 Diffenbaugh, Vanessa: Blomstenes hemmelige språk. Presentert av Randi Helgerud...s 10 Eeg, Harald Rosenløw: Hunger. Presentert av Stig Elvis Furset...s 11 Elfgren Sara B. & Mats Strandberg: Sirkelen. Presentert av Mari Nordø Pettersen...s 12 Eriksen, Endre Lund: Den sommeren pappa ble homo Presentert av Vera Grønborg Aubert...s 13 Evensen, Liv Eirill/Ronja S. Berge (ill.): Bandet mitt spiller ikke progrock. Presentert av Vera Grønborg Aubert...s 14 Ewo, Jon: Respekt. Serie: Skumring. Presentert av Mari Nordø Pettersen...s 15 Fjestad, Ellen: Sammen skal vi holde himmelen. Presentert av Britt Kroken Kjenes...s 16 Kaurin, Marianne: Nærmere høst. Presentert av Vera Grønborg Aubert...s 17 Morgenstern, Erin: Nattens sirkus. Presentert av Britt Kroken Kjenes...s 18 Morpurgo, Michael: Krigshesten. Presentert av Britt Kroken Kjenes...s 19 Myhre, Linnea: Evig søndag. Presentert av Vera Grønborg Aubert...s 20 Ness, Patrick: Monsteret kommer. Presentert av Stig Elvis Furset...s 21 Niemi, Mikael: Bomb dem! Presentert av Beate Ranheim...s 22 Oliver, Lauren: Delirium. Presentert av Mari Nordø Pettersen...s 23 Peersen, Siv Østrem. Ulvetone. Presentert av Britt Kroken Kjenes...s 24 Poznanski, Ursula: Erebos. Presentert av Stig Elvis Furset...s 25 Riggs, Ransom: Miss Peregrine og øyas hemmelighet. Presentert av Mari Nordø Pettersen...s 26 Smith, Jennifer E: Sannsynligheten for kjærlighet ved første blikk. Presentert av Mari Nordø Pettersen...s 27 Stranger, Simon: Verdensredderne. Presentert av Randi Helgerud...s 28 Svingen, Arne: Sangen om en brukket nese. Presentert av Britt Kroken Kjenes...s 29 Sunne, Linn T.: Lille ekorn. Presentert av Beate Ranheim...s 30 Taylor, Laini: Mørk engel: Ønskemesterens datter. Presentert av Beate Ranheim...s 31 Zusak, Markus: Jokeren. Presentert av Randi Helgerud...s 32 Vogt-Østli, Nina: Min tid kommer. Presentert av Stig Elvis Furset...s 33 2
TENDENSER 2012: Aktuelle ungdomsbøker! Buskerud fylkesbibliotek Flerkultur, anoreksi, overgrep, terrorisme og kjærlighet preger årets ungdomslitteratur. Ungdomsbokgildet i Drammen i høst presenterte 30 ferske ungdomsbøker, der flere av bøkene går rett inn i aktuelle debatter. Heftet du nå holder i hendene, er en skriftlig presentasjon av bøkene fra Ungdomsbokgildet. Gildet har eksistert siden 2005, og for femte gang sender Buskerud fylkesbibliotek ut et hefte i etterkant. Ungdomslitteratur er ofte offensiv og i forkant av samfunnsdebatten. Mange av forfatterne av årets bøker har gitt seg i kast med debatter som mediene har vært preget av. I tillegg skriver flere om psykiske lidelser på en ny og mer åpen måte. Selvfølgelig finner vi også kjærlighet og fantasy godt representert blant årets bøker. Den nye ungdomslitteraturen er variert og gir mulighet for identifikasjon. Vi ønsker å gjøre litteraturformidlere kjent med det nyeste innenfor ungdomslitteraturen. Internasjonale undersøkelser om lesing viser lav score på leselyst hos norske 15-åringer. Da er det viktig med god litteratur og inspirerende litteraturformidling. Overgangen mellom ungdomslitteratur og voksenlitteratur kan være glidende. Ungdomslitteratur leses av mange voksne også. Det er det all grunn til. Derfor presenterer heftet litteratur for ungdom og unge voksne. Noen av oss leser ungdomslitteratur hele livet God bok! Vera Grønborg Aubert BØKENE ER PRESENTERT AV: Vera Grønborg Aubert Buskerud fylkesbibliotek Stig Elvis Furset Buskerud fylkesbibliotek Randi Helgerud Drammen videregående skole Britt Kroken Kjenes Drammen bibliotek Mari Nordø Pettersen Drammen bibliotek Beate Ranheim Buskerud fylkesbibliotek Er ungdomslitteratur på vei til å bli en tydeligere del av litteraturbildet? Fra at barne- og ungdomslitteratur har vært den usynlige litteraturen i presse, har vi de siste årene fått U-prisen, der ungdom selv velger ut og stemmer over årets beste ungdomsbok. En nordisk litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur er også på trappene. Årets Bragepris har i år valgt ungdomslitteratur som fokus i åpen klasse. Ungdomsbokheftet fra Buskerud fylkesbibliotek er vårt bidrag til å heie fram ungdomslitteratur! Redaksjon: Vera Grønborg Aubert Stig Elvis Furset 3
Gunnar Ardelius Lysløypa Oversatt av Ingelin Røssland Aschehoug 2012 Presentert av Vera Grønborg Aubert Denne boka er både sterk og intetsigende, avansert og noen ganger stillestående. Men den har noen elementer som virkelig berører, og da er den bare så utrolig bra. Morris er vår mann i denne boka. Han er 17 år. Livet hans går ikke akkurat på skinner for tiden, og det er to hovedområder i livet hans som boka kretser rundt. For det første: Morris har kjærlighetssorg. Grusomt, lammende, slik at det bare handler om å komme seg gjennom dagene. Alt minner om tiden med henne. Når går det egentlig over a? Den ene tingen han orker å gjøre, er å løpe. I lysløypa. Han prøver å løpe fra problemene. Han løper sammen med faren. Og dette er det andre hovedtemaet i boka: Pappa. Faren til Morris har et stort hjerte, for stort. Det slår urytmisk og er operert gjentatte ganger. Og han har et sinn som heller ikke er rytmisk og i balanse. Han er bipolar. Pappa er manisk depressiv. Det betyr( ) at han noen ganger gir flere hundre i driks når han går på restaurant, at han ler høyere og gråter stillere, at han springer selv om hjertet fusker, at han elsker tyngre og krenkes lettere, at han har levd ved hjelp av alle mulige metoder. Men for det meste betyr det ingenting. De to trener til halvmaraton. Faren løper for å få mer ro i sitt indre kaos. Han må løpe, som en tvangshandling, om det så skal koste ham livet... Morris elsker pappa, men faren er uberegnelig og ganske syk i perioder. Han kan plutselig forsvinne i mange dager, og Morris er da livredd for at noe har skjedd. Noen ganger er han brått innlagt på psykiatrisk. Så dukker han opp igjen, og de skal løpe, trene. Det er en intens skildring av å leve med en syk far, på godt og vondt. Det er også en fortelling som viser hvor tøft livet er for faren. På en realistisk, nøktern måte. En sånn er livet faktisk -måte. Det jeg virkelig faller for i denne boka, er hvordan forfatteren skriver når han forespeiler oss det som skal skje; virkningsfullt, sterkt og overraskende. Som en tråd gjennom hele boka går kjærlighetssorgen og kjærligheten. I lysløypa kolliderer Morris en kveld med ei jente som er ute og løper. Denne jenta får en større og større plass i Morris sitt liv og i historien. Så nå kan dere lure... For når vet man at man omsider har kommet over en gammel kjæreste? Kanskje når man slutter å ruse seg på minnene, sier Morris, og lar noe nytt få begynne. Boka er oversatt fra svensk. Den heter på originalspråket Bara kärlek kan krossa ditt hjärta. På norsk heter den altså Lysløypa. Jeg er usikker på om tittelen er like fengende på norsk. 4
Ingeborg Arvola Carla, min Carla Cappelen Damm 2012 Presentert av Beate Ranheim Jeg var ei hestejente. Før jeg fikk min egen hest, hang jeg rundt på den lokale rideskolen og var villig til å gjøre hva som helst for å få være i nærheten av hestene. Med denne boka, Carla, min Carla, har Ingeborg Arvola skrevet ei knakende god hestebok, og noe av grunnen til det, tror jeg, er at hun var ei hestejente som meg. Carla, som hesten i denne boka heter, er oppkalt etter Ingeborg Arvolas første hest. Hovedpersonen her er Inghill, og Inghills høyeste ønske er få sin egen hest. Men der setter foreldrene foten ned. Det kommer ikke på tale. Det er for dyrt, og det er for stort ansvar. Hester er dessuten store dyr. Inghill er fast bestemt på å få seg hest, og hun prøver å bearbeide foreldrene på alle måter. Hun er ei tøff og bestemt jente med mye fantasi, så mens hun venter på at foreldrene skal gi seg, dikter hun opp at hun har hest. På Facebook. Hun blir avslørt, igjen og igjen. Hun eier slett ikke skam. Hun legger ut i det vide og det breie om seg selv og hesten sin. Når hun blir avslørt, stenger hun profilen og oppretter en ny. Ny profil og ny hest. Carla er en ung hest og trenger en mer erfaren eier. Å hanskes med Carla blir mer enn Inghill klarer. Hun blir redd etter at Carla løper ut og nesten blir påkjørt av en buss. Da går alvoret opp for henne. Hun vil ikke innrømme det, men gudskjelov, foreldrene forstår hvordan det er fatt, og de tar affære. Denne romanen er vel kanskje mest for jenter, og kanskje helst hestejenter, i alderen fra 10 år og oppover. Forfatteren forteller fint, og det er lett å forstå at mye av forfatterens kjærlighet til den opprinnelige Carla ligger i denne boka. Inghills drøm går i oppfyllelse. Foreldrene klarer å skaffe penger, og de kjøper unghesten Carla til datteren sin. Og så kunne man tro at Inghill ville ri vakkert inn i solnedgangen. Men, nei, så enkelt er det ikke. 5
Aina Basso Inn i elden Samlaget 2012 Presentert av Randi Helgerud Bålrøyken ligger som skodde over Vardøya. De som har rodd ut til bålplassen under fjellet for å se, kan også kjenne den ekle lukta og høre hylene og skrikene. En gang kunne noen skimte en sort skarv som nærmest steg opp fra flammene og utover mot hav og åpen himmel. Kanskje var det sjelen som fløy og som lever videre i en annen ham? Dere har kanskje gjettet hva vi er tilskuere til? Heksebrenning. Det er temmelig makabert, og det ligger langt tilbake i tid, slik det ofte gjør i Aina Bassos bøker. Hun henter fram mørke sider fra Norgeshistorien. Denne gangen har hun funnet fram hekseformularer og svartebøker, samt rettsprotokoller fra Finnmark. Inn i elden handler om hekseprosessene i Vardø på 1620-tallet, og dem var det mange av. Forfatteren er historiker og har greie på det hun skriver om. I etterordet forklarer hun nærmere om bakgrunnen for boka. Romanen starter i København, med den høyborgerlige ungjenta Dorothe som giftes bort til en mye eldre mann. Han har fått stilling hos lensherren i Finnmark, nærmere bestemt i Vardø. De legger ut på den lange reisen, og heldigvis for henne, får hun ha med sin kammerpike. I Vardø blir vi kjent med Elen, 15 vintre gammel, akkurat som Dorothe. Elen er datter av Kloke-Marja. Kloke-Marja har en drøss med unger, men ingen av dem har visst noen far! Av moren lærer Elen kunsten å stoppe blod, noe hun skal få god bruk for senere. Sammen med moren er hun tilskuer til bålbrenninga ute på Vardøya, og moren får alltid et bekymret uttrykk. Elen har mange rare drømmer, og hun lurer på om det er drøm eller virkelighet. Ser hun syner? Moren havner i fengsel. Hun blir beskyldt for å være en trollkvinne. Elen vil besøke henne. På veien kommer Elen til Dorothes hus. Skitten og sulten blir hun tatt hånd om. Dorothe er gravid og får en fryktelig blødning. Da ramser Elen opp merkelige formularer, berører Dorothe og blødningen stanser. Men historien stanser ikke her Det stinker svovel av denne romanen, og det er svarte katter som sniker seg inntil bena; lukter det ikke litt svovel av dem også, tro? Drømmer og mareritt veves sammen med merkelige hendelser på dagtid. Hva er virkelighet, og hva er trolldom? Jeg ble nesten overtroisk. Honnør til Aina Basso som skriver slik at vi får kunnskap om norsk historie gjennom gode fortellinger! Det er spennende lesning for både ungdom og voksne. 6
Elen Betanzo Blackout Gyldendal 2012 Presentert av Beate Ranheim I romanen møter vi fem 17-åringer som åpent og ærlig forteller om livene sine. Blackout handler om hvordan det er å være 17 år og om at ingen på 17 år er like. Det handler om hvordan hun føler det, hun som er 17 år og vet hun har møtt mannen i sitt liv, hva hun føler når hun står foran speilet på badet og vurderer å slutte med p-pillene. Det handler om henne som lever med en mor besatt av et sykelig kontrollbehov, om moren som reagerer med hysteriske raserianfall om man trykker ned på presskannen ett minutt for tidlig. Og det handler om han som er forelsket i henne som er forelsket i en annen. Det handler om hvordan hun har det, hun som tror hun kanskje er forelsket i ei jente. - Om sultekunstneren som blogger, anonymt, og legger ut bilder av sin mishandlede kropp av skinn og bein, og om henne som skal bli stjerne, koste hva det koste vil. - Og om han som, på en måte, kom til å stjele en Shar Pei-valp. Det disse personene har felles, er at de alle er like gamle og bor på samme sted. Blackout handler også om press, om kos, om familie, om spiseforstyrrelser, om kjipe greier, om hvor viktig applaus kan bli, om evaluering av egen oppførsel, om et første møte med døden, om poesi og selvsagt om de store følelsene. Dette er fortellinger om fem 17- åringer, og de veves inn i hverandre på et uforutsigbart vis. Vi som leser forstår etter hvert hvordan relasjonene dem imellom er. De forteller ofte om samme hendelse men med vidt forskjellig synsvinkel og konklusjon. Dette er et grep jeg liker godt, og det holder fremgang og driv oppe. Tidsspennet i romanen er bare noen dager og leder opp til en finale, nemlig hjemme-alene-festen.foreldrene til ei av jentene reiser bort en helg, og jenta arrangerer fest. Det tar helt av. Etter å ha lest denne boka, er jeg så glad jeg ikke er 17 år igjen. Det er sannelig ikke lett. Jeg liker denne boka. Håndverket er godt, og historiene berører meg som leser. 7
Loveleen Rihel Brenna Min annerledeshet, min styrke Cappelen Damm 2012 Presentert av Randi Helgerud Olendrerilla Dette er viktig conulla stemme faci blam, innenfor vent tema som kulturmøter, dolor si te dunt minoritetskvinner, ate dolorer aesequat luptat wismolut tvangsekteskap ullamcorem og det at å dolorem være tokulturell. quis vendipisim ea augiating eraessequis ex et at lum w, si tis accum quipsusto augiam, quat nullam, vero dolum quam odolobore Ikke eraese akkurat do noen euguer typisk incinciduis inismod Loveleen tie doleniamet blir gift nim og skilt zzriuscilis fra en nos ungdomsbok nulla corer denne si eriusci her, bla vil du facipit kanskje indisk nulla ad mann te dolorem og møter acilit så politimannen praestrud tis velestrud tenke. Men erci selvbiografien ea faciduis non til velent Loveleen ad Johnny eui ex erostin Brenna, cidunt som iure hun deler modolut livet lor videre at. enim Brenna doloborem handler så dolor mye inim om dolore oppvekst, estisl med. Duis autpat Hun får ullan jobb henibh som leder eugiat av nos FUG eu utem barndom zzrit, og sim ungdom quatum at aute den dolorperci faller naturlig Foreldreutvalget feuissectem iure dolor for grunnopplæringen. ad dolortin hendit, tie inn feui her. tat. Vulputpat. Duisl irit il utem volorpe Det raessis går ikke num lang il deliquip tid før hun ex eu får feu inibh eliquis Det som dipit er så vel utrolig utate eum bra med quissisi denne spørsmålet faciduis dipisi. om hun representerer de norske te boka, feugueros er at Brenna delesto evner doloboreet, å utdype commy og å foreldrene Ibh exeros eller do digna innvandrerforeldrene. commy nulla faci Og tem reflektere over sin egen situasjon som hun skriver: nulputat adigna consectem iliquis acilla zzrit la feugiamet, sit ad magna feu feuguer indisk jente og kvinne, men likevel norsk. facidunt Hun deler lortincilit alle tankene exeros med dipsum oss som volorero sumsan Jeg hent elsker at. Xercil Camilla ullaortis Collett, aliquis Sigrid odigna lesere, faccummy og hun fremstiller nonsequat, alt med velenibh så stor er Undset, etummod Henrik igniam, Ibsen, sequis Amalie am iuscip Skram, eugiat. ad tydelighet dui inim at vi alis forstår acipit konfliktene irillaorem exerci hun hele Anne Illaor Karin se tat nulputpat Elstad, Tove niam, Nilsen vulputpat. og Jens te tiden dunt står vel overfor. doloborper Hun sum begynner zzril ut boka aci eum med Bjørneboe. Lor sed dolese Fiskeboller, tem iurero fårikål, eugait frikassé, at. Ut dolor å fortelle senisci fars llaorem og mors deliquamet historie, om ing farens elit komper, lore modolore kjøttkaker mod og diam kokt ver torsk secte - likevel minibh augait reise til volore Norge minim tidlig ea på faccum 1970-tallet auguero og om blir eugue jeg modo plassert consequis i en kategori niam delisl som skiller utet at. er Loveleens si blam, velit oppvekst vulput i Kristiansand wismolobore fra vel hun meg Min fra et wisl alle ipsumsan andre, utenfor hendipsum barneflokken nim iure til ilisit var fem lute år. volorer iusciduisis num dit iniat Mor do eugiat. Norge. Hun er ei jente med bein i nesa, for iriliscil eumsandrero consecte facing et, Isi tem dolore dipis dolutpat. Duis aciduis å si det på godt norsk. Hun vil bygge sin På spørsmålet hun fikk, svarer hun: suscincipit, egen identitet, vero uavhengig odignisim av ad religion. magnim dit ad ming ea adionse quismod mincidunt vel Hun utet tror praessenibh på en universell et volore kjerne volendre i alle tis augiat, I det si. øyeblikket ditt barn blir utsatt nonse religioner. dunt irilit Den handler prat alit om wis respekt ad doloreet og for To eraesecte mobbing, magnim spiller det num ingen dolortio rolle enit om iureet gjensidig volent forståelse. alisis aliquat. Hun leser, studerer, barnet prat. heter Mohammed eller Martin. Det Gait, får en commy utdannelse, nostrud og eugait hun er augiati virkelig onsent er Nulla barnets commodo rettigheter dolore og feugait foreldrenes dolore sak la å feuissi. beundre for sin evne til å komme seg jeg moloreetuer representerer. in ex etuer ad mincil ercilit Duis fram ea her consectem i livet. Hun vel står dolor stadig secte overfor estio od aut lobore tet nit adigna con ute feuguer tat. vanskelige Ut la facilla valg, faciduis men hun etum er bevisst quis nullaore på iustionsenim Loveleens qui annerledeshet tem dipit, ver ble augiat. hennes Gandhis kloke setning: Du må selv bli styrke. minismodiam inim iril et lam iriustrud Iduis alissenissis dion vullutat, commodi den forandringen du ønsker. 8
Lucy Christopher Stjålet Oversatt av Heidi Sævareid Cappelen Damm 2012 Presentert av Stig Elvis Furset Det å bli sett Viss ingen ser deg, eksisterer du ikkje. Det å sjå andre, og å bli sett, er ein nøkkel til medkjensle, empati og forståing. Vi kan ikkje eksistere berre i kraft av oss sjølv. Viss vi ikkje blir sett, er vi ikkje viktige for nokon. Viss vi er viktige for nokon, oppnår vi også vern og trøst dersom vi skulle trenge det. Via andre blir vi sjølv synlege. Hovudpersonen i Stjålet av Lucy Christopher heiter Gemma. Ho bur i London. Og ho blir sett. Ho blir sett av Ty. Ty har kjent Gemma lengre enn ho sjølv er klar over. Han forstår henne, veit korleis ho har det. Han veit at foreldra hennar er overfladiske, at dei er mest opptekne av status og fasade. Ty veit om Josh, klassekameraten hennar, som er innpåslitent interessert i henne. Såpass at det er skummelt. Ty veit at Josh har fulgt etter henne på seine kveldar når ho har vore på veg heim. Åleine. Og han har stått klar til å gripe inn. Så gjorde han det. Han kidnappa henne. Og han førte henne langt vekk. Han førte henne til den australske ørkenen. Og ingen har nokon gong vist Gemma noko så vakkert. Eit storslagent og øde landskap, der det defintivt er naturen som bestemmer. Og så ope som det er. Det er så ope at røyndomar ikkje lengre finst. Det er så stille at det skrik i henne at det berre er dei to som finst der ute. Og Ty er den einaste som veit korleis ein overlever. Han er den einaste ho har å lene seg mot. Han er nøkkelen ut. Et brev til han som kidnappet meg, står det på undertittelen på omslaget. Og boka er forma som det. Ho er fortalt i duform. Eg er veldig usikker på kor vellukka det grepet er. På den eine sida gjer det at teksten kjennest, ja, merkeleg tung, å lese. Dette er ikkje nokon handlingsmetta spenningsroman. På den andre sida skaper det intimitet. Ei fortrulegheit. For det spenningsskapande elementet ligg i det vi kjenner som Stockholmsyndromet, at kidnappingsoffer eller gissel får sympati med han som utfører brotsverket. For Gemma hamnar der. Og den utviklinga, den glidande overgangen frå hat til noko som liknar på kjærleik, er fascinerande lesning. For då eg nærma meg slutten, så var eg der sjølv også. Eg heia på dei, håpte det skulle ende med dei to. Eg blei utsett for Stockholmsyndromet sjølv. Og det er godt gjort. 9
Randa Abdel-Fattah gen må vite Vanessa Diffenbaugh Gyldendal Presentert av: Mari Nordø Pettersen Blomstenes hemmelige språk Hun går fort bortover gata med blikket nedslått. Bakken er støvete og varmen står ut fra steinene i husveggene. Det lukter stramt av mennesker og dyr, men det er som det Oversatt av Bente Klinge skal være. Det er en del av bylukta. Hun holder krukka tett Aschehoug 2012 inntil Presentert seg og av prøver Randi å Helgerud gå i ett med vegger og murer. Best å ikke tiltrekke seg oppmerksomhet. Best å ikke tiltrekke seg blikk. De siste par årene har hun lagt Det merke eneste til jeg at hadde menn vært ser på lojal henne mot, på var en blomsterspråket. annen måte. Og det Hvis er jeg ikke hadde alt som begynt kan skjules å lyve Olendrerilla om det, ville conulla det ikke faci være blam, noe vent igjen i livet mitt iureet som var volent vakkert alisis eller aliquat. sant. wismolut ullamcorem at dolorem quis ex et Gait, commy nostrud eugait augiati onsent at Dette lum sier w, si Victoria tis accum i denne quipsusto utrolig odolobore gripende la feuissi. En dag treffer hun Renata, eraese debutromanen. do euguer Romanen incinciduis formidler nos nulla en så blomsterhandlersken. Duis ea consectem vel Hun dolor tar secte seg av estio od corer sterk si historie, eriusci så bla brutalt facipit og velestrud intenst fortalt, erci Victoria tat. Ut la og facilla ser Victorias faciduis etum evne til quis å sette nullaore ea og faciduis innrammet non av velent blomster, ad enim at historien doloborem bor sammen minismodiam de mest inim utsøkte iril et buketter, lam iriustrud basert dolor i meg inim lenge dolore etter estisl at boka utem er ferdiglest. zzrit, sim på dolor blomstenes si dunt betydning. ate dolorer Dette aesequat gjør luptat quatum aute dolorperci kundene står i kø. vendipisim ea augiating tie feui Historien tat. Vulputpat. begynner på Victorias På innkjøpsrunde eraessequis på augiam, quat 18-årsdag. Da forlater hun gruppehjemmet blomstermarkedet får Victoria et godt Duisl irit il utem inibh nullam, vero dolum quam hvor hun har bodd siden hun var ni år. Nå øye til Grant, som viser seg å være et eliquis dipit vel utate inismod tie doleniamet er hun myndig og bestemmer selv over bekjentskap fra fortiden. Men hvordan kan eum sitt liv. quissisi te feugueros hun vise eller ta nim imot zzriuscilis kjærlighet; nulla hun ad som te delesto Hun doloboreet, ble forlatt av sin mor tidlig i aldri er blitt elsket, dolorem aldri har acilit sluppet praestrud folk tis commy livet og nulputat vokste opp adigna i utallige fosterhjem innpå seg og frykter eui ex all erostin berøring? cidunt Ved iure en consectem og gruppehjem. iliquis Ingen acilla holdt ut med henne, utrolig tålmodighet modolut og ta-tiden-til lor at. Duis hjelp - autpat facidunt inntil hun lortincilit kom til exeros Elizabeth og den store tankegang lærer ullan hun nye henibh sider eugiat ved livet. nos eu dipsum vingården. volorero Elizabeth odigna holdt ut til tross for feuissectem iure dolor ad faccummy Victorias utfordrende nonsequat, utprøving av henne. Romanen beveger dolortin seg hendit, elegant volorpe Sakte, men sikkert, vokste det fram en mellom nåtid og fortid. Det er intelligente velenibh er ad dui el inim raessis num il deliquip ex gjensidig tillit. Av Elizabeth lærte Victoria sammenhenger og overganger. Forfatteren alis acipit irillaorem exerci eu feu faciduis dipisi. masse om blomster og deres betydning. er selv fostermor og engasjert i arbeidet te dunt I vel USA doloborper kan man etter ett år som som støtter unge Ibh mennesker exeros do i ferd digna med å sum fosterhjem, zzril ut aci søke eum om adopsjon, og Victoria forlate fosterhjem commy og bli nulla selvstendige. faci tem zzrit dolor gledet senisci seg til llaorem endelig deliquamet å få en ordentlig ing elit mor la feugiamet, Orkidébarn sit ad eller magna løvetannbarn? feu feuguer augait i Elisabeth. volore Men minim noe ea katastrofalt faccum auguero skjedde, Jeg sumsan kjente hent igjen at. Xercil mye i en ullaortis artikkel aliquis i er og si Victoria blam, velit endte vulput opp i wismolobore et gruppehjem vel hvor A-magasinet etummod igniam, i høst. sequis Victoria am er iuscip skadet. eugiat. ilisit hun lute altså volorer bodde til iusciduisis hun ble 18. num dit iniat Hun Illaor har se tilknytnings-forstyrrelser. tat nulputpat niam, vulputpat. Men iriliscil Hun eumsandrero starter nå sitt consecte nye liv facing ved å et, i Lor orkidébarn-teorien sed dolese tem iurero kan vi eugait lese at at. det Ut i etablere seg i et hjørne av en park i San genene hos slike barn også ser ut til å ligge suscincipit, vero odignisim ad magnim lore modolore mod diam ver secte minibh Fransisco. Her dyrker hun blomster, og tilpasning og suksess. vel utet praessenibh et volore volendre tis eugue modo consequis niam delisl utet at. faktisk så blir denne parken hennes første Men det tar mange blomsterbuketter nonse bolig dunt på irilit egenhånd. prat alit wis ad doloreet å Min komme et wisl dit ipsumsan hendipsum nim iure 10
Harald Rosenløw Eeg Hunger Aschehoug 2012 Presentert av Stig Elvis Furset Ein del av bøkene vi presenterer blir utgitt såpass seint på hausten at vi får tilsendt bøkene i manusform frå forlaga. Det betyr at vi ikkje har baksidetekst eller omslag før vi begynner å lese. Vi les heilt frå scratch. Det er spennande å lese på den måten. Ein les med eit heilt annleis blikk. Handlinga, plotet, opnar seg opp. Ein tenkjer sjølv ut handlingsalternativ undervegs. Ein tenkjer sjølv ut kva forhold personane har til kvarandre. Det å lese blir i større grad ein skapande prosess når ein sjølv meir aktivt må sette opp rammene rundt historia. Eg har lese Hunger av Harald Rosenløw Eeg slik. Hovudpersonen er den unge guten Marius. Handlinga går for seg på to tidsplan. Eitt notidsplan der Marius er komen tilbake til heimbyen Tønsberg etter å ha vore vekke eit halvt år. Og eitt før, som eg forventa kom til å handle om kva det var som gjorde at han måtte dra. Eg forventa at det var skjedd noko dramatisk. Kva kunne det vere? Det kan ha med forholdet til broren Sven å gjere. Sven har vore alvorleg sjuk. Heile nabolaget har vore opptekne med korleis det går med han. No er han blitt frisk. Ingen har brydd seg om Marius. Eller kanskje det er noko med Kai, som flytta inn i sosialleiligheta ved sida av der han bur. Kai har ein misdanna arm og blir bestekameraten til Marius, meir eller mindre mot Marius sin vilje. Mora til Kai då? Armane hennar er fulle av sår, og i kjøleskapet har dei plastskåler som er fylt med skorper frå såra. Et Kai dei? Eller kanskje det er noko med Karla, som han forelskar seg i. Er dei kjærastar eller ikkje? Ho drar seg unna like fort som ho kjem nær. Eller kanskje det er noko med dameliket som vart funne ute i skogen. Liket mangla ein arm. Han var gnegen av. Eller kanskje det har noko å gjere med den bobilen som stadig vekk dukkar opp. Kva er det med dei knoklane han køyrer rundt med? Dette her er veldig rart. Undervegs lurte eg på kva det var i all verda eg las. Og då eg var ferdig, så vart eg ikkje stort klokare. Så eg har bestemt meg for å gjere ein bokpratar si dødssynd: Røpe for dykk kva dette handlar om. Det. Handlar. Om. Vampyrar!!! Kai og mora er vampyrar. Broren Svein sin sjukdom er ikkje kreft. Det er vampyrisme. Og Marius sjølv er vampyr. ALLE ER VAMPYRAR!!! Dei veit berre ikkje om det sjølv. Grunnen til at eg kan røpe slutten, har de kanskje forstått. Fordi du, du, du, du og du sannsynlegvis vil lese dette heilt annleis. Er eg stygg no? Nei! For som vanlig er det reint språkleg ei fryd å lese Rosenløw Eeg. Og kjedeleg? Det kan ingen påstå at det er. 11
Randa Abdel-Fattah gen må vite Mats Strandberg og Sara Bergmark Elfgren Gyldendal Presentert av: Mari Nordø Pettersen Sirkelen Hun Oversatt går fort av bortover Gry Brenna gata med blikket nedslått. Bakken er Gyldendal støvete og 2012 varmen står ut fra steinene i husveggene. Det lukter Presentert stramt av av Mari mennesker Nordø Pettersen og dyr, men det er som det skal være. Det er en del av bylukta. Hun holder krukka tett inntil seg og prøver å gå i ett med vegger og murer. Best å ikke tiltrekke seg oppmerksomhet. Best å ikke tiltrekke seg blikk. De siste par årene har hun lagt merke til at menn ser på henne på en annen måte. Og det er Olendrerilla Minoo står alene conulla på faci badet. blam, Det vent er midt på natten. iureet Hun volent vet ikke alisis hva aliquat. hun gjør der. Hun er wismolut fanget inne ullamcorem i sin egen at kropp. dolorem Hun quis hører ex nøkkelen et Gait, gli commy rundt i døra nostrud bak eugait henne augiati og gå i onsent lås.. at lum w, si tis accum quipsusto odolobore la feuissi. eraese Hun skriker do euguer inne incinciduis i seg, Slipp nos meg! nulla La eller Duis hvordan ea consectem en skal vel gjøre dolor det, secte er ikke estio det od corer meg være!, si eriusci men bla det facipit kommer velestrud ikke erci en lyd. småtterier. tat. Ut la facilla Det eneste faciduis de etum vet er quis at det nullaore er ea En faciduis stemme non høres velent inne ad i hodet enim hennes. doloborem Jeg farlig. minismodiam Og at de inim må samarbeide. iril et lam iriustrud dolor kan ikke, inim dolore sier den. estisl Beklager. utem zzrit, Stemmen sim dolor Å si samarbeide te dunt ate dolorer ikke aesequat bare enkelt, luptat quatum er mørk, aute men dolorperci myk og unnskyldende. Det selv ikke når verden vendipisim står på spill. ea augiating For siste er kanskje det verste. de er svært ulike personligheter, disse tie feui Kroppen tat. Vulputpat. til Minoo trekkes mot det ungdommene. En eraessequis er skoleflink, augiam, en er quat Duisl fulle badekaret. irit il utem Hun inibh stritter i mot, men det treningsnarkoman, nullam, en sliter vero hjemme, dolum quam en er eliquis ene benet dipit går vel opp utate i karet. Pysjamasbuksa mobbeoffer og en inismod er mobberen tie doleniamet eum kleber quissisi seg til te huden. feugueros Det andre benet nim zzriuscilis nulla ad te delesto følger etter. doloboreet, Hun glir lydløst ned i vannet. Det er utrolig dolorem fascinerende acilit praestrud å tis Et øyeblikk tror hun at hun kan se det som sitte som leser og få følge disse ulike commy holder henne nulputat nede. adigna En svart skygge, en personene. Jeg får eui sympati ex erostin først cidunt med iure consectem røyk, kveiler iliquis seg acilla rundt kroppen hennes. Så den ene og så med modolut den andre. lor at. Og Duis det autpat er facidunt er det som lortincilit røyken exeros blir tynnere, og hun får troverdige personer ullan det henibh handler eugiat om her. nos eu dipsum kontroll volorero over hendene odigna sine. De skyter opp Bare fordi en har feuissectem blitt mobba, iure betyr dolor ikke ad faccummy av vannet og nonsequat, griper om badekarkantene. det at hun er et godt dolortin menneske! hendit, Eller? volorpe Armene dirrer av anstrengelsen med å Dette er en bok som ikke gir enkle velenibh holde kroppen er ad dui oppe. el inim Slipp, Minoo, svar. Du må selv raessis finne ut num hva il du deliquip vil tro og ex alis sier acipit stemmen. irillaorem Det har exerci ingen hensikt å mene. eu feu faciduis dipisi. te kjempe. dunt vel Og doloborper fingertuppene glipper taket. Men for meg Ibh er exeros ikke dette do digna først og sum Hun zzril glir under ut aci eum overflaten, og vannet fremst en bok om commy vennskap nulla og faci mobbing tem zzrit dolor lukker senisci seg over llaorem ansiktet deliquamet hennes. ing Det elit svarte og la feugiamet, mellommenneskelige sit ad magna forhold. feu feuguer Den er trekker henne nedover til bakhodet dunker det også, men jeg slukte denne fordi den augait i bunnen. volore Unnskyld. minim ea faccum auguero er sumsan så grisespennende! hent at. Xercil Jeg ullaortis synes aliquis forfatterne er si blam, velit vulput wismolobore vel har etummod vært modige. igniam, De sequis tør utsette am iuscip personene eugiat. ilisit lute Sirkelen volorer av iusciduisis Mats Strandberg num dit og iniat sine Illaor for se både tat nulputpat det ene og niam, det andre. vulputpat. De iriliscil Sara Bergmark eumsandrero Elfgren consecte handler facing om seks et, tar Lor livet sed dolese av noen tem av iurero dem, til eugait og med! at. Ut Og suscincipit, ungdommer vero som odignisim har fått en ad oppgave magnim de det lore gjør modolore at jeg som mod leser diam aldri ver secte tør tenke minibh at må løse. Og det er ingen liten oppgave; de dette ordner seg, klart det går bra. For vel skal utet redde praessenibh verden. Og et volore når en volendre verken vet tis det eugue gjør modo ikke consequis alltid det! niam Jeg blir delisl helt utet svett at. nonse hva eller dunt hvem irilit en prat skal alit redde wis ad verden doloreet fra, bare Min et ved wisl tanken ipsumsan hendipsum nim iure 12