FANGST OG SKJELPRØVAR I ERVIKELVA I perioden til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten laks (snittvekt, kg, som er det beste resultatet sidan -talet, og sjøaure (snittvekt, kg, som er rekord for elva. Antal Ervikelva Snittvekt (kg Antal Ervikelva Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje/punkt av laks og sjøaure i Ervikelva i perioden -. Frå er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (- kg, grå søyle og storlaks (> kg, svart søyle. I perioden - er det samla og analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. Andelen rømt oppdrettslaks var markert høgare dei tre første åra (snitt % enn dei fire neste (snitt, %, dei to siste åra var det ikkje rømt fisk i skjelmaterialet. Ervikelva % oppdrett Andel rømd oppdrett (% Dei fleste laks- og aureungar er - år i Ervikelva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. For laks er tilvekst første året i sjøen ein indikasjon på kor god sjøoverlevinga vil vera. I var gjennomsnittleg tilvekst ca. cm, som er klart det beste på mange år, og indikerer god overleving for denne smoltårgangen. Lengd (cm Ervikelva. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.
FANGST OG SKJELPRØVAR I STÅRHEIMSELVA Frå sportsfisket i perioden - er det samla analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. I var av laksar rømt oppdrett ( %, dei siste åra har det berre vore villaks mellom dei innsende skjelprøvane. Stårheimselva er ikkje rekna å ha ein eigen sjølvreproduserande laksebestand. Stårheimselva Dei fleste laks- og aureungar er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Stårheimselva Lengd (cm. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.
FANGST OG SKJELPRØVAR I HJALMA I perioden til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. I var fangsten laks (snittvekt, kg, som er det beste resultatet sidan, og sjøaure (snittvekt, kg, som er rekord for elva. Hjalma Hjalma Snittvekt (kg Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje/punkt av laks og sjøaure i Hjalma i perioden -. Frå er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (- kg, grå søyle og storlaks (> kg, svart søyle. I perioden - er det samla analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. Bortsett frå og har andelen rømt oppdrettslaks vore låg i Hjalma. Hjalma? % oppdrett Andel rømd oppdrett (% Dei fleste laks- og aureungar er - år i Hjalma før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren normalt veks - cm. For laks er tilvekst første året i sjøen ein indikasjon på kor god sjøoverlevinga vil vera. I var gjennomsnittleg tilvekst ca. cm, som er klart det beste på mange år, og indikerer god overleving for denne smoltårgangen. Lengd (cm. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.
FANGST OG SKJELPRØVAR I EIDSELVA Årlege laksefangstar har stort sett variert mellom og fisk, sjølv om fangstane enkeltår har vore høgare. I vart det fanga laks med ei snittvekt på, kg, noko som er mellom dei beste resultata for perioden. Fangstane av sjøaure har vore jamt aukande sidan midt på - talet, men i var det ein reduksjon att, med sjøaure (snittvekt, kg. Eidselva Eidselva Snittvekt (kg Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Eidselva i perioden -. Frå er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (- kg, grå søyle og storlaks (> kg, svart søyle. I perioden - har det samla vore analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar fanga ved sportsfiske. Etter at andelen rømt oppdrettslaks var over % dei tre første åra, har andelen minka kvart år, og i var det berre, % rømt fisk i materialet. Eidselva % oppdrett Andel rømd oppdrett (% Dei fleste laks- og aureungar i Eidselva går ut etter - år, ved ei lengd på - cm. Men over % av sjøauren fanga i Eidselva har hatt eitt eller fleire år i Hornindalsvatnet før utvandring til sjø. Gjennomsnittleg smoltalder og lengd for desse fiskane er år og cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane. Medan laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, vil sjøauren frå Eidselva veksa - cm og sjøauren frå Hornindalsvatnet berre - cm. Lengd (cm ' frå Eidselva frå Hornindalsvatnet ' ' '. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. ' Eidselva ' ' "Hornindalssmolt" "Eidselvsmolt" For laks er tilvekst første året i sjøen ein indikasjon på kor god sjøoverlevinga vil vera. I var gjennomsnittleg tilvekst ca. cm, som er klart det beste på mange år, og indikerer god overleving for denne smoltårgangen.
FANGST OG SKJELPRØVAR I LOENELVA I perioden - var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. Villaksen var freda i åra -. I vart det fanga laks med ei snittvekt på, kg og sjøaure med snittvekt på, kg. fangsten er mellom dei beste som er registrert i Loenelva. Loenelva Snittvekt (kg Loenelva Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Loenelva i perioden -. Frå er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (- kg, grå søyle og storlaks (> kg, svart søyle. Villaksen var freda -. I perioden - er det samla og analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. Andelen rømt oppdrettslaks har minka jamt dei tre siste åra, frå % i til % i. Loenelva % oppdrett Andel rømd oppdrett (% Dei fleste laks- og aureungar er - år i Loenelva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm.. Lengd (cm Loenelva. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.
FANGST OG SKJELPRØVAR I OLDENELVA I perioden - var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. Villaksen var freda -. I vart det fanga laks med ei snittvekt på, kg og sjøaure med snittvekt på, kg. Oldenelva Snittvekt (kg Oldenelva Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Oldenelva i perioden -. Frå er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (- kg, grå søyle og storlaks (> kg, svart søyle. Villaksen var freda -. Frå sportsfisket i perioden - er det samla analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. Andelen rømt laks i dei åra med fritt fiske har variert mellom % i og % i. Etter to år med minkande innslag av rømlingar, var det ein kraftig auke att i. Oldenelva % oppdrett Andel rømd oppdrett (% Dei fleste laks- og aureungar er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. For laks er tilvekst første året i sjøen ein indikasjon på kor god sjøoverlevinga vil vera. I var gjennomsnittleg tilvekst ca. cm, som er det klart beste på mange år, og indikerer god overleving for denne smoltårgangen. Lengd (cm Oldenelva. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.
FANGST OG SKJELPRØVAR I GLOPPENELVA Etter ein periode med avtakande laksefangstar utetter -talet var fangstane - og dei beste sidan -talet. Fangstane i og var litt lågare, men var framleis mellom dei beste sidan -talet. Fangstane av sjøaure har vore relativt stabile, med fangstar mellom og fisk i av dei åra, men fangsten i på fisk er den lågaste som er registrert. Gloppenelva Gloppenelva Snittvekt (kg Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Gloppenelva i perioden -. Frå er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (- kg, grå søyle og storlaks (> kg, svart søyle. I perioden - er det samla og analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar fanga ved sportsfiske. Andelen rømt oppdrettslaks var over % tre av dei fire første åra, men dei siste åra har andelen minka og var i nede i, %. Gloppenelva % oppdrett Andel rømd oppdrett (% Dei fleste laks- og aureungar er - år i Gloppenelva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. For laks er tilvekst første året i sjøen ein indikasjon på kor god sjøoverlevinga vil vera. I var gjennomsnittleg tilvekst ca. cm, som er klart det beste på mange år, og indikerer god overleving for denne smoltårgangen. Lengd (cm Gloppenelva. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.
FANGST OG SKJELPRØVAR I RYGGELVA I perioden - var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. I vart det fanga laks med ei snittvekt på, kg og sjøaure med snittvekt på, kg. efangsten i var den tredje høgaste sidan -talet. Ryggelva Ryggelva Snittvekt (kg Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Ryggelva i perioden -. Frå er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (- kg, grå søyle og storlaks (> kg, svart søyle. Frå sportsfisket i perioden - er det samla analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. Andelen rømt laks har variert mellom % og %, i var det ingen rømte oppdrettslaks i materialet. % oppdrett Ryggelva Andel rømd oppdrett (% Dei fleste laks- og aureungane er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. For laks er tilvekst første året i sjøen ein indikasjon på kor god sjøoverlevinga vil vera. I var gjennomsnittleg tilvekst ca. cm, som er det beste på mange år, og indikerer god overleving for denne smoltårgangen. Lengd (cm Ryggelva. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.
FANGST OG SKJELPRØVAR I OMMEDALSELVA I perioden - var gjennomsnittleg årsfangst Aa-/Ommedalselva laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. I vart det fanga laks med ei snittvekt på, kg og sjøaure med snittvekt på, kg. Både laks- og sjøaurefangstane er dei tredje høgaste sidan. Aa-/Ommedalselva Snittvekt (kg Aa-/Ommedalselva Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Aa-/Ommedalselva i perioden -. Frå er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (- kg, grå søyle og storlaks (> kg, svart søyle. Frå sportsfisket i perioden - er det samla og analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. Andelen rømt oppdrettslaks har variert mellom % i og % i, dei to siste åra har det vore ca, % rømt oppdrett i skjelmaterialet. Aa-/Ommedalselva % oppdrett Andel rømd oppdrett (% Dei fleste laks- og aureungar er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. For laks er tilvekst første året i sjøen ein indikasjon på kor god sjøoverlevinga vil vera. I var gjennomsnittleg tilvekst ca. cm, som er klart det beste på mange år, og indikerer god overleving for denne smoltårgangen. Lengd (cm. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. Aa-/Ommedalselva
FANGST OG SKJELPRØVAR I INDREHUSVASSDRAGET I perioden - var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. I vart det fanga laks med ei snittvekt på, kg og sjøaure med snittvekt på, kg. Indrehusvassdraget Snittvekt (kg Indrehusvassdraget Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Indrehusvassdraget i perioden -. Det er skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (- kg, grå søyle og storlaks (> kg, svart søyle. I perioden - er det samla analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. Gjennomsnittleg andel rømt oppdrettslaks i skjelmaterialet er %, med variasjon mellom og %. Indrehusvassdraget er ikkje rekna å ha ein eigen, sjølvreproduserande laksebestand. % oppdrett Indrehusvassdraget Andel rømd oppdrett (% Dei fleste laksungar er - år i Indrehuselva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Ein del aureungar har ein periode i Indrehusvatnet og kan vera over cm før smoltifisering. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm Indrehusvassdraget. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.
FANGST OG SKJELPRØVAR I OSENELVA I perioden - var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. I vart det fanga laks med ei snittvekt på, kg og sjøaure med snittvekt på, kg. efangstane i var dermed dei klart høgaste som er registrert. Osenelva Aure Osenelva Snittvekt (kg Antal fisk Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Osenelva i perioden -. Frå er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (- kg, grå søyle og storlaks (> kg, svart søyle. Frå sportsfisket i perioden - er det samla analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. Andelen rømt laks har variert mellom % i og, % i, og andelen har minka dei tre siste åra. Osenelva % oppdrett Andel rømd oppdrett (% Dei fleste laks- og aureungar er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. For laks er tilvekst første året i sjøen ein indikasjon på kor god sjøoverlevinga vil vera. I var gjennomsnittleg tilvekst ca. cm, som er klart det beste på mange år, og indikerer god overleving for denne smoltårgangen. Lengd (cm Osenelva. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.
FANGST OG SKJELPRØVAR I JØLSTRA I perioden - var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. Villaksen var freda i åra -, i - har det vore opna for laksefiske etter lokalt fastsette kvotar. n var freda i -, snittfangst dei siste åra har vore sjøaure per år. I vart det fanga laks med ei snittvekt på, kg og sjøaure med snittvekt på, kg. fangstane dei to siste åra er dei lågaste som er registrert. Jølstra Snittvekt (kg Jølstra Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Jølstra i perioden -. Frå er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (- kg, grå søyle og storlaks (> kg, svart søyle. Villaksen var freda -, sjøauren -. I perioden - er det samla analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. Andelen rømt oppdrettslaks har variert mellom og %, med snitt for perioden på %. Innslaget av rømt fisk er usikkert, etter som fisket har vore regulert og ein del villfisk har vorte sleppt ut medan oppdrettslaks har vorte avliva. Jølstra % oppdrett Andel rømd oppdrett (% Dei fleste laks- og aureungar er - år i Jølstra før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. For laks er tilvekst første året i sjøen ein indikasjon på kor god sjøoverlevinga vil vera. I var gjennomsnittleg tilvekst ca. cm, som er klart det beste på mange år, og indikerer god overleving for denne smoltårgangen. Lengd (cm Jølstra. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.
FANGST OG SKJELPRØVAR I DALSELVA I perioden til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. Frå tidleg på -talet har fangstane av laks vore varierande, med gode fangstar enkelte år. I vart det fanga laks, meir enn dobbelt så mykje som tidlegare bestenotering for elva. Med unntak av har det vore gode fangstar av sjøaure dei siste åra, i høve til tidlegare registreringar. Også sjøaurefangsten var rekordhøg, med sjøaure (snittvekt:, kg. Dalselva Dalselva Snittvekt (kg Gjennomsnittsvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje/punkt av laks og sjøaure i Dalselva i perioden -. Frå er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (- kg, grå søyle og storlaks (> kg, svart søyle. I perioden - er det samla analysert skjelprøvar av laks og sjøaure. Berre ein av dei undersøkte laksane frå Dalselva (i var ein rømt oppdrettslaks. Dalselva Dei fleste laksane er - år i elva, før dei går ut i sjøen ved ei lengd på - cm. Veksten første året i sjøen er - cm, avhengig av sjøtemperaturen. Lengd (cm -årssmolt -årssmolt Dalselva For meir informasjon sjå www.radgivende-biologer.no. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.
FANGST OG SKJELPRØVAR I SOGNDALSELVA I perioden - var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. I vart det fanga laks med ei snittvekt på, kg og sjøaure med snittvekt på, kg. efangsten i var mellom dei høgaste som er registrert i Sogndalselva, medan sjøaurefangsten var mellom dei lågaste. Sogndalselva Snittvekt (kg Sogndalselva Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Sogndalselva i perioden -. Frå er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (- kg, grå søyle og storlaks (> kg, svart søyle. Frå sportsfisket i perioden - er det til saman analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. Andelen rømt laks har variert mellom % i og % i og, og har vore mindre enn % dei siste fire åra. % oppdrett Sogndalselva Andel rømd oppdrett (% Dei fleste laks- og aureungane er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. For laks er tilvekst første året i sjøen ein indikasjon på kor god sjøoverlevinga vil vera. I var gjennomsnittleg tilvekst ca. cm, som er klart det beste på mange år, og indikerer god overleving for denne smoltårgangen. Lengd (cm Sogndalselva. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.
FANGST OG SKJELPRØVAR I ÅRØYELVA I perioden - var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. I vart det fanga laks med ei snittvekt på, kg, ingen sjøaure. Årøyelva Årøyelva Snittvekt (kg Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Årøyelva i perioden -. Frå er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (- kg, grå søyle og storlaks (> kg, svart søyle. Frå sportsfisket i perioden - er det til saman analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. Andelen rømt laks har variert mellom og %, og har minka dei siste tre åra. Det vert sett ut smolt i Årøyelva, og desse kan forvekslast med oppdrettsfisk, men dei seinare åra er all utsett fisk merka ved feittfinneklipping, og dersom det vert følgd opp nøye, vil innslaget av rømt fisk vera reelt. Årøyelva % oppdrett Andel rømd oppdrett (% Dei fleste ville laks- og aureungar er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. For laks er tilvekst første året i sjøen ein indikasjon på kor god sjøoverlevinga vil vera. I var gjennomsnittleg tilvekst ca. cm, som er klart det beste på mange år, og indikerer god overleving for denne smoltårgangen. Lengd (cm Årøyelva. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. NB! Hugs å notera på skjelkonvolutten om fisken er merka (klypt feittfinne, dette er svært viktig for å kunna skilja utsett laks frå rømt oppdrettslaks
FANGST OG SKJELPRØVAR I JOSTEDØLA I perioden - var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. Etter å ha vore freda sidan vart det opna for fiske etter laks att i, men det er ikkje registrert fangst av laks dei siste åra. Med unntak av i har det vore høge fangstar av sjøaure dei siste åra, snitt for denne perioden er fisk. I vart det fanga sjøaure med snittvekt på, kg. Jostedøla Snittvekt (kg Jostedøla Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje/punkt av laks og sjøaure i Jostedøla i perioden -. Før er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (- kg, grå søyle og storlaks (> kg, svart søyle. en var freda -. Innsamla skjelmateriale - Frå sportsfisket i perioden - er det samla analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. Tre av laksane var rømte oppdrettslaks. Jostedøla er ikkje rekna å ha ein eigen, sjølvreproduserande laksebestand. Jostedøla Dei fleste aureungar er - år i Jostedøla før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. ane hadde vore og år i elva før dei gjekk ut som smolt. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. n i Jostedøla skil seg frå dei fleste andre bestandar ved at mange av fiskane har vakse over cm enkelte år i sjøen. Lengd (cm Jostedøla. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.
FANGST OG SKJELPRØVAR I ÅRDALSVASSDRAGET I perioden - var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg, i perioden - har laksen vore freda. Gjennomsnittleg årsfangst av sjøaure - var (snittvekt, kg. Snittfangst av sjøaure dei siste åra (- har vore på heile fisk. I vart det fanga laks med ei snittvekt på, kg og sjøaure med snittvekt på, kg. Årdalsvassdraget er ikkje rekna å ha ein eigen sjølvreproduserande laksebestand. Årdalsvassdraget Gjennomsnittsvekt (kg Årdalsvassdraget Gjennomsnittsvekt (kg År År FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Årdalsvassdraget i perioden -. en var freda -. Samla skjelmateriale - Frå sportsfisket i perioden - er det samla analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. I tillegg vart det analysert skjelprøvar frå sjøaurar fanga ved stamfiske i. Ein av laksane som vart fanga i var ein rømt oppdrettslaks, i var det berre villaks. Årdalsvassdraget Dei fleste aureungar er år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Ein del av aurane oppheld seg ei tid i Årdalsvatnet og er dermed ganske store før dei går ut i sjøen. Sjøveksten er ulik for laks og sjøaure, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm Årdalsvassdraget. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.
FANGST OG SKJELPRØVAR I AURLANDSELVA I perioden - var gjennomsnittleg årsfangst laks (snittvekt, kg, i perioden - vart det fanga i snitt sjøaure med snittvekt på, kg. I vart det fanga sjøaure (snittvekt:, kg, noko som er den lågaste registrerte fangsten sidan. Villaksen har vore freda sidan. Aurlandselva Aurlandselva Snittvekt (kg Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Aurlandselva i perioden -. Frå vart laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle. en har vore freda sidan. Skjelprøvar - I perioden - er det samla og analysert skjelprøvar av sjøaurar og laks fanga i sportsfiskesesongen. Dei fleste laksane som har vorte fanga har vore skadd ved fiske og har måtta avlivast. Til saman av laksane var rømt oppdrettslaks. Aurlandselva Dei fleste aureungane er - år i Aurlandselva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Ein del av aurane har ein periode med vekst i Vassbygdvatnet og vil då vera - cm eller meir når dei går ut som smolt. Dei fleste lakseungane går ut etter - år, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm Aurlandselva. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.
FANGST OG SKJELPRØVAR I FLÅMSELVA I perioden til var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. Villaksen har vore freda i perioden -, men det vart opna for fiske etter laks att i, og i vart det fanga laks med ei snittvekt på, kg og sjøaure med snittvekt på, kg. Fangstane av sjøaure har minka jamt dei siste åra, og var det nest dårlegaste året i heile perioden. Flåmselva Snittvekt (kg Flåmselva Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje/punkt av laks og sjøaure i Flåmselva i perioden -. Frå er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (- kg, grå søyle og storlaks (> kg, svart søyle. en var freda -. I perioden - er det samla analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. Ein av laksane i og fire av laksane i var rømt oppdrettslaks, og andelen rømt oppdrett i vart dermed heile %. % oppdrett Flåmselva Andel rømd oppdrett (% Dei fleste laks- og aureungar er - år i Flåmselva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm Flåmselva. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.
FANGST OG SKJELPRØVAR I VIKJA I perioden - var gjennomsnittleg årsfangst laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. Dei siste åra (- har snittfangsten av laks vore per år. I vart det fanga laks med ei snittvekt på, kg og sjøaure med snittvekt på, kg. Vikja Vikja Snittvekt (kg Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Vikja i perioden -. Frå er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (- kg, grå søyle og storlaks (> kg, svart søyle. Frå sportsfisket i perioden - er det til saman analysert skjelprøvar av laks og sjøaurar. Andelen rømt laks har lege stabilt kring %, og har i motsetnad til mange andre elvar ikkje vorte redusert dei siste åra. Vurderinga av rømt fisk i Vikja er vanskeleg på grunn av smoltutsettingane, men andelen er heilt sikkert høg. Vikja % oppdrett Andel rømd oppdrett (% Dei fleste ville laks- og aureungane er - år i elva før dei går ut i sjøen, ved ei lengd på - cm. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Lengd (cm Vikja. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. NB! Hugs å notera på skjelkonvolutten om fisken er merka (klypt feittfinne, dette er svært viktig for å kunna skilja utsett laks frå rømt oppdrettslaks
FANGST OG SKJELPRØVAR I ORTNEVIKSELVA Gjennomsnittleg årsfangst i perioden - var laks med snittvekt på, kg og sjøaurar med snittvekt på, kg. Etter å ha vore freda frå vart elva opna att for fiske i, og i vart det fanga laks med ei snittvekt på, kg og sjøaure med snittvekt på, kg. fangsten var rekordhøg i, men var sterkt redusert att i. Ortnevikelva er ikkje rekna å ha ein eigen, sjølvreproduserande laksebestand. Ortnevikselva Ortnevikselva Snittvekt (kg Snittvekt (kg FIGUR. Fangst i antal (søyler og snittvekt i kg (linje av laks og sjøaure i Ortnevikselva i perioden -. Frå er laksefangstane skild som tert (< kg, kvit søyle og laks (> kg, grå søyle, frå er det skild mellom smålaks (< kg, kvit søyle, mellomlaks (- kg, grå søyle og storlaks (> kg, svart søyle. Elva var stengt for fiske i åra -. Analysar av skjelmateriale - vekst i elv og sjø Det vart motteke skjelprøvar frå laks og sjøaure som var fanga ved sportsfisket i. Tre av laksane var rømt oppdrettslaks, ein andel på %. Dei fleste laksane og sjøaurane hadde vore - år i elva før dei gjekk ut i sjøen ved ei lengd på - cm. Alle laksane var smålaks som hadde vore ein vinter i sjøen, medan sjøaurane hadde vore og vintrar i sjøen (- sjøsomrar. Sjøveksten er ulik for dei to artane, ved at laksen normalt veks ca. - cm første året i sjø, medan sjøauren veks - cm. Ortnvikelva Lengd (cm. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter. vinter.