H llm:!ml. S1mdag 10, oktober 2010 NYHET Det er venner og familie som best kan gjrare rede for utvikling av alzheimer og annen demens. DEMENS Ved Washington University i Missouri har nevrologer utviklet et spomeskjema for enklere kartlegging av demens. De atte sp~rsmalene i ADS er rettet mot de pftr0rende. ikke personen selv. - AD 8 ser ut lil a va!re den navrerende testmetoden overlegen niir det kommer tit a oppdage tegn pa begynnende demens, sier John C. Morris, leder for forskningssenteret for Ahheimer ved Washington University ti! Dagbladet. - Metoden henvender seg ti! parnrende og ser pa to av de viktigste kjennetegnene for demens. Den kartlegger bide om Jen kognitive CVJ1en har endret seg over tid, og om dette har gjort det vanskelig a!eve Som normalt, sicr Morris. Forskerne i Missouri har testet 257 pasienter bade med den nye ADS og det etablerte MMSE, som i dag benyttes for utsp0rring.lv pasi~nter verden over. I studien ble pasientene i tillegg testet med biomark0rer. Resultatene viste at ADB satte s0kelys pa langt flcrc pasienter. Der MMSE oversa 74 pasienter som fikk mslag pa biomark0rer, ble det med ADS bare oversett fem. - Gode indikatorer lngvild Saltvedt, forsteamanuensis ved NTNUs institutt for nevromedisin, anser de.itte sp0rsmilene som gode indikatorer pa at videre unders0kelser er n0dvendig. - Hvorvidt det holder med to ja-svar for videre utredning er jeg usikker pii. For eksempel er det mange som slutter med hobbyer og aktiviteter uten a v.ere demente. Men svarer du ja pii mange av disse spersmilene, kan det indikere at dette er noe som b0r utredes hos lege, sier Saltvedt. Morrisunderstreker at dettehand-!er om kartlegging, ikke diagnostisering. - Dette er et verkt0y for leger og and re som 0nsker ii se om demens kan vcr:re sannsynlig. Det betyr ikke at du har demens. Men per i dag er det et st0rre problem at leger ikke oppdager demcns enn at noen sjekkes un0dig, sler Morris. Han forklarer at de ittc sp0rsm3.lene er ment a kunne avdekke all form for demens, men at de s;rrlig er utformet med tanke pa Alzheimer. Plirsrende viktig I Norge kan helsepersonell i tillegg ti! MMSE ogsi benytte IQ code, et skjema som likner pi det nye ADB. Her blir parnrcndc bedt om a vurdere pasientens tilstand i et tiarsperspektiv. - Alic kan ha en darlig dag. Om man ikke har sovet godt kan det for eksempcl pavirke konsentrasjonen. Det er viktig ii tenke at dette dreier seg om problemer over tid, sier Peter Wetterberg, overlege ved Hukommelsesklinikken ved Ulleval universitetssykehus. Han mener likevel at man med det nye skjemaet kan fa en viktig indikator, fordi friske personer normalt ikke opplever disse symptomene over lengre tid. - Det betyr ikke at man n0dvendigvis har demcns om man svarer ja pa to sp0rsmal eller mer. Personen kan va:re deprimert eller ha en eller annen form forinfeksjon. Men uansett er det viktig a kontakte fastlegen og fi en generell unders0kelse. Si er det opp ti! legen a bestille videre utredning, avhengig av hva de finner, sier Wetterberg. Dem ens I dag lider omtrent 70 000 nordmenn av demens. Bare 1000-1500 personer under 65 ar er rammet. Fordi antallet eldre i befolkningen 0ker, 0ker ogsa antallet demenstilfeller. Dersom dagens utvikling fortsetter, ventes antallet a stige til 160 000 i ar 2050. 12006 VAR ANDELEN DEMENSSYKE I NORGE: 65-69ar:1 present 80-84 ar: 18 prosent 90 ar og eldre: 40 present Demens er fellesbetegnelsen pa flere sykdommer som i f0rste rekke inneb<erer problemer med hukommelsen, men ogsa andre alvorlige symptomer. Endringene i hjernen kan gi redusert evne ti! innsikt og svekket d0mmekraft. Kontrellen med f0lelser og sosial adferd kan svikte. Personllgheten kan forandre seg. Omtrcnt 60 present av demente antas a ha Alzheimer. Sykdommcn er knyuel tll re~ i nedbrytingen av protein, med paf01- gende dannelse av sakalte plakk og nevrofibrill<ere flaker i hjernen. Demens utvikles gjerne over mange ar, men det kan for enkelte ga raskere. Det avhenger av arsaken til sykdomsutvikingen. De fleste demenssykdommer er kroniske - de kan ikke ga tilbake ell er helbredes, og forverres med ti den. (Ki/de: Folkehelseinstituttel/Nosjonolforeningen for falkehelsen)
I I I NYHET HAR DU ET FAMILIEMEDLEM I FARE Har du som parerende det s t 0 SONEN, TA DENNE TESTEN 0 Problemer med vurd. is e aret observert: 0 R d enngsevne for k O R=p~tse~t interesse ; hobbyer o~ an~r:ea~f;~'1 tvetd 0konomiske beslutninger enng av sp 0 rsmal f,,. e er Vansker med a lcere 0 b I ~rte mger eller utsagn som fjernkohtro/i eller ~;~~be alpparater og innretninger At p 0 0 geovn ersonen glemmer hvilk Vansker med a handt en maned eller ar det er o Vansker med a huske :r~z1~~olde oversikt over pengebruk o Kensekvente problemer med a hold t Svarer du ja pa to eller fl d" e ankerekker og med minnet v.. ere av rsse sp 1 cere en ind1kasjon pa demens. De anb e;~ma ~ne, kan det ifelge forskerne e a er v1der:e utredning. FAKTA FAKTA (Ki/de: ADB/lM h 'Os mgton University of St. Louis) Semdag JO. oktober loio l!mm 15 -Tidlig diagnose viktig Randi Kiil, informasjonssjef i Nasjonalforeningen for folkehelsen, forteller at telefontjenesten Demenslinjen jevnlig fiir henvendelser fra fortvilte piirnrende. - Vi opp lever at leger vegrer seg mot a stille diagnosen, og antar det skyldes at det ikke fhmes noen kur. Men vi er opptatt av at diagnose handler om langt mer enn medisiner. Det handler om a fa muligheten ti! a rilrettelegge livet, sier hun. - Med Alzheimer kan du miste kontrollen over okonomien slik at du glemmer a betale viktige regninger. Hvis du glemmer kokeplatene kan huset begynne ;i brenne. Du kan v.:ere ute av stand ti! a!age mat og ga sultcn, og i noen tilfelle kan bilkj1ning sette bide ditt eget og and res!iv i fare, sicr lngvild Saltvedt, forsteamanuensis ved NTN Us institutt for nevromedisin. - A ta stilt diagnosen handler rett og slett om a fa nok omsorg, Sa Jivskvaliteten bjir sa god Som mulig, sier hun, Hos mange kan dessuten utviklingen bremses med medisiner. - Om du er blanl de heldige som fir effekt av medisinen, er <let viktig a begynne tidlig. Jo lenger du venter, jo mindre effekt vii medisinene ha, sier Saltvedt. ~ SAMME STOFF Risikofaktorer Slikk forebygger du demens ~ GIR ALZHEIMER OG el ken de alder er den viktigste Det finnes en rekke studier som viser at det man foretar DIABETES: Nye funn peker risikofaktoren for utvikling av seg i 50-arsalderen har stor betydning for helsa som 70- pa en felles mekanisme som demens. arlng, ogs~ for utvikling av demens. bidrar til begge sykdommene. Personer som utvik/er Risikoen 0ker saerlig etter 80 ar Demens og hjerte og karsykdommer har mange fell es Det antas at kvinner har h0yere rlsikofaktorer og kan forebygges pa samme vis: diabetes type 2 for de fyller risiko enn menn 65 ar, har stor risiko for a lkke rnyk H0yt utdannede ser ut til a ha utvikle Alzheimers sykdom Spis mer risk, frukt og grnnl lavere demensrisiko enn personer og annen demenssykdom. Mosjoner minsl e n halv time dag/ig med lavere utdanning Men forskere har ikke kunnet Sjekk blodtr:ykk og kolesterol og ta det opp med legen For Alzheimer er det pavist at gi et svar pa hvorlor. Funnel dersom det er demens cller hjerte- og karsykdom i familien inngiir i el storl puslesplll der niere slektninger har st0rre risiko Vaer sosialt engasjert og ha et aktivt!iv for selv a bli rammet man le ter etter iirsakene til Ki/de: Nosjonolforcningcn for fo/kchelsen/hukommclsesklinikken/ sammenhengen mellom Ki/de: Folkehelseinslituttel fa Ike helseins ti tut te I) sykdommene. Fikk diagnosen som 59 iring Da Knud Steinar Knudsen (60) viste tegn til demens, var det kona Tove som fikk han til lege. - Deter vanskelig a huske akkurat nar det begynte, sier Tove Knudsen (54 ). l januar i ar fikk mannen hennes, Knud Steinar Knudsen, diagnosen demens, Da var han 59 ir. - Jeg tror <let var j arsskiftet 2008-2009 at vi forsto nae var gait. Han hadde i lengre tid sagt at han husket darlig, men det la vi ikke myevekt pa.sant skjerjo alle, sier Tove. Mensa begynte Knud Steinars allmenntilstand a skrante. Hun forteller at mannen ble mer og mer dcprimcrt. Han mistet matlysten og ville ikke ga ut. I ngen av dem tenkte demens, men de tenkte nae an net kunne v<l!re gait. Sommeren 2009 tok Tove han med til fastlegen. Etter runder med lege og geriatrisk avdeling pa Ulleval, tester og sp0rsmal, fikk han diagnosen demens i januar i ar. I mars fikk han plass pa det kommunale dagsenteret Villa Enerhaugen i Oslo. - Det er et fantastisk sted. Han har det rnye bedre. Hukommelsen har ikke bedret seg, men han har fatt matlysten tilbakc og han holder seg i aktivitet, pa alle mater. Jeg kan virkelig ikke fa sagt hvor enestaende det tilbudet er, sier Tove. GLEMMER BESOK: Om Knud Steinar Knudsen (60) har bes0k av d0trene sine en kveld, kan han ha glemt det dagen etter. Det var kona Tove Knudsen som tok han med til leg en i fjor. Foto: Sveinung U. Ystad
Page 1of3 John Morris (morrisj@abraxas.wustl.edu) From: Sent: To: Subject: Morset [tora@db.no] Monday, October 18, 2010 1:46 AM John Morris (morrisj@abraxas.wustl.edu) Re: Alzheimer test Attachments: A_14_NYH_ 10_Z1_Ed1_V1.pdf; A_ 15_NYH_ 11_Z1_Ed1_V1.pdf Hello again, fte article is attached. In Nmwegian though, sadly. Have a good day! 2010/10/8 <morrisj@abraxas.wustl.edu> Do you wantto call me now? 314/286-1966. -John John C. Morris, MD Friedman Distinguished Professor of Neurology Washington University School of Medicine 4488 Forest Park A venue, Suite 130 St. Louis, Missouri 63108 Phone: 314-286-2881 2nd Phone: 314-286-2683 FAX: 314-286-2448 Email: morrisj@abraxas.wustl.edu From: Morset [mailto:tora@db.no] Sent: Friday, October 08, 2010 1:58 AM To: John Morris (morrisj@abraxas.wustl.edu) Subject: Re: Alzheimer test Sorry for not replying yesterday, I was not in the office. Because of the time difference and my deadline, doing this over the phone today will be difficult. As we are seven hour ahead of you, I assume you wake up about the time of my deadline. But I have your press release, and although not ideal, I will quote from that. Thank you for your time! Have a good weekend.
Page 2of3 201011017 <morrisj@abraxas.wustl.edu> Is it possible to discuss the responses to your queries by phone? If so, please contact my assistant, Linda Krueger (kruegerl@abraxas.wustl.edu; 314-286-2881) to arrange the call. -John John C. Morris, MD Friedman Distinguished Professor of Neurology Washington University School of Medicine 4488 Forest Park Avenue, Suite 130 St. Louis, Missouri 63108 Phone: 314-286-2881 2nd Phone: 314-286-2683 FAX: 314-286-2448 Email: morrisj@abraxas.wustl.edu From: Morset [mailto:tora@db.no] Sent: Wednesday, October 06, 2010 5:39 AM To: John Morris (morrisj@abraxas.wustl.edu) Subject: Re: Alzheimer test Hello again, I have one more question, if you have time. - We don't want to scare our readers. Many of them might reply yes to quite a few of these, without that necessarily meaning their relative has Alzheimer. Could you say something about how many points are needed? What does having eight out of eight mean? 2010/10/6 Morset <tora@db.no> Dear dr. Morris, we, the Norwegian national daily newspaper Dagbladet would like to do an article on your test of relatives of suspected Alzheimer patients. Would it be possible for us to present the AD8 form? Or parts of it, examples of questions? I see questions listed here: httq://www.emax.health.com/1 506/ad8-gue Jionnaire-can-beln-famjl..: friends-identify-dementia-symptoms Are these correct? Is that the form in full, or just parts? - What are the main advantages with this test? - Is it the first of its kind, in asking relatives? (if not - what is different with this one?) - Am I correct to assume that the test defines dementia, not Alzheimer? What is the next step, following the test, in diagnosing Alzheimer? - Is AD8 used i Europe? Norway? In advance, I thank you for your time. Regards,
Page 3of3 Larsen Morset, www.dagbladet.no Larsen Morset, www.dagbladet.no Larsen Morset, www.dagbladet.no fora Larsen Morsel, ournalist NWw.dagbJadet.no