årgang 109 julehefte 2013 de frie Evangeliske Forsamlinger i Norge Ha en velsignet julehøytid Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. Matt 2,10
«Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå opp med legedom under sine vinger» (Mal 4,2). «Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys. De som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle (Jes 9,2). Rettferdighetens Av Maria Lura I juni reiste jeg til Nord-Norge for å ha møter, og opplevde for første gang midnattssolen. Det var nydelig solskinn nesten hver dag jeg var i Nordland og Finnmark. Jeg merket at jeg ikke hadde så stort søvnbehov som jeg ellers har, og følte meg mer opplagt og hadde mye energi. Så kommer det alltid en høst. Når mørketiden setter inn og dagene blir kortere, kjenner mange av oss at vi blir 2 julehefte 2013 litt mer trøtte, slitne og kanskje til og med deprimerte. Noen anskaffer seg spesielle «dagslys lamper» som visst nok skal hjelpe på trøtthet, på humøret og gi mer overskudd. I år har vi ganske visst hatt en solrik høst og mange har nytt dagene ute i naturen, i skog og fjell og på sjøen. Overalt hvor jeg har reist denne høsten, har folk kommentert det flotte været og de nydelige solskinnsdagene. Mange har tatt bilder av flotte soloppganger og lagt ut på facebook. Vi må nok bare innrømme at solen og lyset gjør noe med oss. En «sol» som forandrer Men i dag er jeg opptatt med en annen sol og et annet lys. Det finnes nemlig en «sol» og et «lys» som kan gjøre enda større forandring i våre liv, og som har enda større og bedre innflytelse på oss, enn solen vi ser på himmelen og lyset vi snakker om til daglig. Jeg tror ikke det er tilfeldig at Bibelen ofte bruker bildene av lys og sol for å beskrive Jesus Kristus. Han kom nemlig med den nye dagen. Dermed brakte han lys og liv til menneskene, ikke bare for at det skulle bli lyst rundt oss, men i oss.
sol Bibelen begynner med lyset. På den første siden i Bibelen leser vi om det aller første Gud sa: «Bli lys», og det ble lys (1 Mos 1,3). 4.000 år etter Adam sier Paulus under Den hellige ånds inspirasjon: «Gud, som bød at lys skulle skinne fram i mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram» (2 Kor 4,6). Dermed kan vi være ganske sikre på at Gud har hatt Sønnen, Jesus Kristus, i tankene helt fra begynnelsen. Så når du leser om lyset og solen i Skriften, så bør du tenke på han som sa: «Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys». Bibelen avslutter også med lyset: «Natt skal ikke være mer, for Gud Herren skal lyse over dem» (Åp 22,5). Han er den som Gud gav løfte om, med en gang syndefallet hadde funnet sted og det åndelige mørket var falt på: «Kvinnens ætt skal knuse slangens hode». Han er den som Jesaja talte om: «Jeg vil gjøre deg til en pakt for folket, til et lys for hedningene» (Jes 42,6). Han er den som Malaki kalte «rettferdighetens sol». Det sanne lys kom til verden Da Josef og Maria kom til templet for å fremstille den lille gutten «tok Simeon ham i armene sine og lovet Gud, og sa: Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord, som du har beredt for alle folks åsyn. Et lys til åpenbaring for hedningene, og en herlighet for ditt folk Israel (Lukas 2,28-29, 31-32). Han er det sanne lys som kom til verden, for å tjene og gi sitt liv til løsepenger for mange. Han kom for å frelse oss ut fra mørket og inn i sitt underfulle lys. Han kom for å bringe lyset inn i ditt indre menneske, slik at mørke og fordømmelse må vike. Det er nettopp det som skjer med enhver som åpner sitt hjerte og tar imot Jesus Kristus som sin frelser. Da flytter Herren inn og lyser opp alle kroker som før var mørke, slik at det blir som Paulus sier til efeserne: Dere selv var jo en gang mørke, men nå er dere lys i Herren. Vandre som lysets barn! (Efeserne 5,8). Soloppgang gir håp om en ny dag Slik er det også med Jesus Kristus. Sakarja talte om frelseren før han ble født: «på grunn av vår Guds inderlige Strålende: Jesus er det sanne lys. Det vil han formidle til deg slik at lyset stråler i deg uansett omstendigheter, skriver evangelist Maria Lura i juleandakten. Foto: Oddwin Solvoll miskunnhet, som lot soloppgang fra det høye gjeste oss, for å lyse for dem som sitter i mørke og dødsskygge, for å styre våre føtter inn på fredens vei» (Luk 1,78-79). En soloppgang bringer med seg en ny begynnelse, en ny dag, en frisk start. For 2.000 år siden brakte Jesus Kristus inn den nye dagen gjennom sitt komme til jorden, sin død og oppstandelse og Åndens komme. Da han på korset ropte «det er fullbrakt», brakte han inn den nye pakt. Ned gjennom tidene har hvert menn eske som åpner seg for Kristus, det sanne lys, rettferdighetens sol, fått oppleve en ny dag, en ny fødsel, en ny start og nye muligheter. Han som, på grunn av sin uendelige miskunnhet, lot soloppgang fra det høye, gjeste oss, han vil også i dag gjeste deg, hvis du åpner deg for ham. Synes det mørkt i livet ditt, så kan du slippe ham til. For det var han som sa: «Jeg er det sanne lys. Den som følger meg skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys». Han vil formidle seg selv inn i ditt indre slik at lyset stråler i deg og frem fra deg uansett omstendighetene. 2013 3
Kos deg i julen med Det gode budskaps julehefte. Lev deg inn i historier, bryn deg på din bibelkunnskap og hygg deg med oppgaver for barn og voksne. Julehefte 2013 Innholdsfortegnelse: 2 Juleandakt ved Maria Lura 6 Torpedoen som ikke var sterk nok 14 Jul for 50 år siden 16 Julepreken av Rolv Wesenlund 28 Swaziland: Den julen glemmer jeg aldri 8 Blind hund fant hjem 10 Reddet fra skjæret 12 Ble Jesus født blant dyrene i en stall 18 Han skal kalles Jesus 20 Spørsmål fra Bibelen 22 Musses jul 24 Sagn om De tre vise menn 25 Ungdomskryssord 26 Etasjeovnen 27 Julekryssord 30 Oppgaver for voksne og barn 32 Matoppskrift 32 Svar på oppgaver 33 Skråblikk på Ordet 34 Han skal være stor 36 Juleklokken
Julehilsen fra redaktøren Hva ser du i Jesus? H v e r gang jeg leser juleevangeliet blir jeg imponert over De vise menn. Deres visdom var så stor at de av stjernene på himmelen fant ut at en betydningsfull konge var født i Jødeland. Det er beundringsverdig nok. Mennene reiste fluksens til slottet i Israel og spurte etter den nyfødte kongssønnen. De var forberedt på å møte et barn i en vugge av sedertre med silkedyne. Men stjernen viste dem vei til et fattigkvarter i Betlehem og et barn på høy og strå i en krybbe. Var det dette usle de hadde reist så langt for å se? Men De vise menn foraktet ikke fattigdommen. De ga den arme familien gaver en kongssønn verdig. Det er virkelig imponerende. De forstod at selv om dette barnet var født i fattigdom ville det få en umåtelig stor betydning når det vokste opp. Hva ser du i Jesus? Herodes så tydeligvis et barn som kunne true hans kongemakt. Så skremt ble han, at han like godt tok av dage alle guttebarn i området. Jesus var ikke et vanlig barn. Ingen enkeltperson har hatt så stor betydning for menneskeheten som denne lille gutten. Intet har hatt så stor innflytelse på samfunnsutviklingen som budskapet han forkynte som voksen. Og vi som tror på ham som Guds sønn, kan leve i trygg forvissning om at vår synd er sonet, veien til himmelen er ryddet og åpen. Hva ser du i Jesus? Det lille barnet, ungdommen og den voksne Jesus hadde svært ulik innvirkning på mennesker han møtte. Gamle Simeon traff det unge paret med en måned gammel baby i Jerusalems tempel. Han takket Gud og utbrøt: Jeg har sett din frelse. Simeon så ikke bare det hjelpeløse barnet. Han så en mektig frelser. 12 år gammel forbløffet unggutten de skriftlærde i templet med sin kunnskap. De så en forstandig ung gutt med gode svar på de voksnes spørsmål. Hva ser du i Jesus? Jesus vokste opp i Nasaret og gikk sannsynligvis i tømmerlære hos sin far. 30 år gammel brøt han over tvert og begynte å reise fra sted til sted som forkynner. Følg meg, sa han og kalte sine disipler én for én. Kan det komme noe godt fra Nasaret? fleipet én av dem, Natanael. Han hadde ikke vært sammen med Jesus i mer enn et par minutter før han innså: Rabbi, du er Guds sønn og Israels konge. Hva ser du i Jesus? For de fleste fariseere var Jesus en irriterende oppvigler med gode argumenter for å kullkaste deres fastspikrede lovverk. Kvinnen ved Sykars brønn så visst først på Jesus som en som ville legge an på henne. Siden oppgraderte hun ham til herre, deretter profet og endelig Messias. Paulus gjenn omgikk også en dramatisk endring i sitt syn på Frelseren. Fra å torturere og fengsle de som trodde på ham, ble Paulus en ivrig forsvarer av evangeliet. Opp gjennom historien har leg og lærd, geistlig og menigmann hatt ulikt syn på hvem Jesus er. Typisk er at Jesus hvor han kommer berører mennesker. Noen protesterer og blir sinte, andre tar imot budskapet i ydmykhet. Hvem er Jesus for deg, hva ser du i ham? Vi feirer jul for å minnes at Jesus kom til jord som et lite barn. Én ting er sikkert. Han er ikke et barn nå lenger. Han er en voksen mann med et sterkt budskap et budskap som berører og skaper skiller. Han vil gjerne samle alle under sin trygge beskyttelse. For han er Legen, Trøsteren og Frelseren. Er det slik du ser Jesus? Ha en kjempefin julefeiring! 2013 5
Torpedoen styrke var ikke nok Hans Petter Marthinsen hadde «talent» for boksing. Han har tre NM-gull. Siste kamp vant han på 50 sekunder. Som torpedo gjorde han store penger. Da raknet det. Tekst og foto: Oddwin Solvoll Han var torpedoen som politiet brukte mann skap fra tre distrikt for å bringe inn. Han hadde en slik autoritet med sitt vesen at han kunne gjøre det han ville uten at noen stilte spørsmål. I dag bruker Hans Petter (HP) Martinsen livet på å advare ungdom mot narkotika og fortelle om Jesus. Hans Petter Marthinsen hadde oppnådd det han ville i livet. Han hadde pub lisitet, status, makt og penger. Likevel var han ikke tilfreds. 6 julehefte 2013 Hvordan kan du være ulykkelig, du som har Harley, sa nære venner til ham. De misunte ham motorsykkelen. Ensomt barn Hans Petter Marthinsen vokste opp i Hammerfest i den store hesteskoformete blokken Bybo. Der var mange av kommunens sosialklienter samlet. Faren var alkoholiker, familien levde av morens strøjobber og sosialkontoret. Han hadde ikke mange venner da han vokste opp, forteller Hans Petter når vi besøker han hjemme. Da Hans Petter var fem år gammel begynte Frelsesarmeen med søndagsskole i bomberommet på Bybo. Jeg var helt betatt av de fine fortell ingene som de illustrerte med flanellograf, der vi satt på små skamler i det støvete bomberommet. Jeg fikk slik godhet for den mannen de snakket om, han Jesus. Jeg ville bli like god og snill som ham, bestemte HP seg for i sitt barnehjerte. Men barna på Bybo var en brokete gjeng. De fant på mye «trollskap» og ugagn mot Frelsesarmeens utsendte. Etter en stund sluttet derfor søndagsskolearbeidet på Bybo. HP hadde imidlertid fått høre nok til at han har hatt Jesus som forbilde resten av livet. Jeg likte idrett. Men det kom aldri i noen organisert form for oss ungene. Det beste jeg visste var derfor å gå med fiskestanga jeg hadde fått av far. Da jeg ble 12, fikk jeg hagle. Disse to var mine kjæreste eiendeler. Hans Petter var mye alene og trivdes med det.
Myndig: Du ville ikke like å møte HP Martinsen om du hadde ubetalte regninger. Hans autoritet ble beryktet i torpedomiljøet. Talent for boksing En av guttene i flokken hadde vært i Oslo og fått med seg et par boksehansker hjem. Dette var noe nytt i Hammerfest. Guttegjengen ble invitert ned i kjelleren hans for å prøve dem. Jeg merket at jeg traff bedre enn de andre guttene og forstod at jeg hadde talent for denne sporten, sier han med et vinnende smil. Etter hvert oppstod det en liten bokseklubb. HP var ivrig med. Han ble flink. Men miljøet i nord var lite. 21 år gammel flyttet Hans Petter til Oslo for å komme videre. Første året jeg var seriøst med, kom jeg til sølv i NM. De tre påfølgende år fikk jeg NM-gull. HP jobbet som blikkenslager i en liten bedrift. Fritiden bestod stort sett av trening og konkurranser. Han giftet seg og fikk to barn. En tilfeldig episode gjorde at livet tok en ny vending. I 14 dager hadde vi gjort et større takarbeid på en restaurant. Til tross for flere utsendte fakturaer fikk vi ikke betalt for jobben. Arbeidsplassen vår stod i fare. Da HP fikk høre at huseieren var en kar fra Oslo vest som hadde ansatt dørvokter og livvakt og bestemte selv hvilke regninger han ville betale, ble han indignert. Han forstod at vanlig fakturautsendelser ikke nyttet her. Jeg tok med en venn fra miljøet. Sammen oppsøkte vi mannen, presenterte regningen og sa vi forventet at den ble betalt. Det var tross alt penger vi ærlig hadde arbeidet for. Regningen ble betalt. HP antok at hans autoritet som kraftkar var nok til å vriste fram kontantene. Nye tanker fødtes i HPs hode. Her var det store penger å hente. Forfatter: Torpedoen bruker nå pc-en som våpen for å nå inn til mennesker som ikke oppsøker bedehusmiljøet. Han har skrevet tre bøker utgitt på Hermon Forlag. Jeg begynte som penge innkrever. Jeg mener det jeg gjorde var riktig, da jeg alltid sjekket at pengene jeg innkrevde var avtalte oppgjør. Det ene førte til det andre. Han tok jobber som dørvakter i tillegg til å kreve inn betydelige beløp. Kontakten med lyssky virksomhet var etablert. HP sluttet å bokse. Den siste kampen vant han på 50 sekunder. Det gikk raskt nedover da han begynte med narkotika. Det var noe den sterke mannen var svak for. Familien orket ikke å leve sammen med ham og flyttet. Jeg ble så overlegen at jeg tenkte at bare jeg hadde rettigheter. Når jeg gikk i butikken og handlet mat stakk jeg de dyre varene på innsiden av jakka. Min kropp og utseende gjorde at jeg aldri ble stoppet for åpenbare tyverier. Til og med vaktene snudde seg da de så jeg nasket. Kom jeg til et utested med lang kø og dørvakter som passet på, gikk jeg rett inn. Min autoritet var større enn hvilken som helst annen dørvakts autoritet. Jeg ble så forgjort i hodet at jeg trodde jeg kunne styre hele samfunnet. HPs store, veltrente kropp inga en slik autoritet at han ikke behøvde å være voldelig. Han fikk oppdrag fra toppen av torpedomiljøet, fra rikfolk og kriminelle. Et par ganger holdt det på å gå galt. Men Gud holdt sin hånd over meg. Jeg tror også det var han som ledet meg til å avruse meg selv. Jeg fikk ideen om at jeg skulle sitte hjemme, pine meg gjennom og lese nytestamentet jeg hadde fått til konfirmasjonen. HP ble rusfri, men ingen kristen. Han kunne fortsatt lyve og stjele, en vane som var vanskelig å legge bort. I helgene festet han. Du er ikke frelst før du har fått et nytt liv, sier HP i dag. Det skjedde ved at han fikk se Jesus som et lys, komme inn til seg mens han trente hjemme i kjelleren. Lyset hadde ansikt og det gikk inn i kroppen hans. Fra da av fikk han samvittigheten tilbake. Han kunne ikke lenger lyve og stjele. Nå har HP gått bibelskolen på OKS og et tilleggsår på lederlinja. Han er opptatt av kristen enhet og reiser og forteller om hva Jesus har gjort i hans liv. Jeg besøker skoler og har hatt konfirmasjons undervisning i statskirken. Jeg har vært på politihøyskolen for å fortelle studentene om mitt liv. Jeg har også beskyttet vitner i rettssaker for voldsofferforeningen, forteller HP. Han har også startet MC-klubben Doulos, Jesu Kristi tjener, for dem som vil forkynne i MC-miljøer. Størst engasjement har han kanskje i gruppen Team Extreme Vikings. Det er en gruppe atleter som vil bruke sine muskler for å formidle budskapet om Jesus. Jeg er glad at Gud kan bruke meg og min styrke til å forkynne hans budskap, sier en glad Hans Petter Marthinsen. Kombinerer: Hans Petter Marthinsen har fortsatt det gamle nytestamentet han fikk til konfirmasjonen. Han brukte et år på å lese det ut første gang. Nå kombinerer han Guds ord og sin styrke. 2013 7
Blind hund alene i Alaskas villmark Blind og alene i vintertemperaturer ned mot 40 minusgrader, var det ikke stor sjanse for en bortkommet åtte år gammel hund fra Fairbanks i Alaska, å overleve. Motvillig innså familien Grapengeter fra Alaska at de aldri mer ville se sin åtte år gamle hund, Abby, igjen. Særlig ettersom den bortkomne hunden for en del år siden hadde begynte å miste synet og nå var helt blind. Den korthårede brune og hvite hunden av blandingsrase ville nok aldri mer snuse seg rundt på familiens 20 mål store tomt der den bodde sammen med barna Greg på ti år, Shane på ni og Ava på seks år. Abby var en 8 julehefte 2013 hund av blandingsrase som familien Grapengeter hadde tatt imot som omplassert da den bare var valp. For noen år siden begynte den å kollidere med husets inventar. Det gjorde dem oppmerksomme på at hunden var blind. Men Abby lærte seg å leve med sitt handikap og lyttet- og snuste seg fram på eiendommen. Borte i stormen Under en av de verste vinterstormene den 13. desember 2012, ble hunden plutselig borte. Familien lette i nabolaget. De ringte rundt og lot alle sine naboer og venner få vite at deres blinde hund hadde gått seg bort. Men da timene ble til dager og temperaturen falt til nesten 40 minusgrader, måtte Grapengeter innse at de aldri ville få se Abby igjen. Snuste seg fram Den 19. desember var hundekjører og veterinær Mark May ute og trente med et stort hundespann. Langt ute i villmarken så han en hund som hadde krøllet seg sammen i snøen. Han la merke til at dette ikke var av de typiske villmarkshundene som kan ligge ute i all slags vær. Hundens kroppsvarme hadde smeltet en 25 centimeters dyp grop som den lå i. Denne stakkars lille hunden spratt opp og fulgte etter oss i nesten 20 kilometer. Jeg hadde et stort spann
Myk pakke: Bedre julegave kunne ikke de tre søsknene få. Greg på ti år, Shane på ni og Ava på seks år koser seg foran juletreet med sin blinde hund Abby. med ivrige hunder og klarte ikke å stoppe for å plukke den opp, forteller May. Til slutt sakket den av og ble borte for meg. Jeg håpet at den ville klare å finne fram til folk. Den kunne åpenbart ikke klare seg lenge i villmarken, sier veterinæren. Den neste morgenen satt hunden på trappen til Mark May. Den blinde hunden hadde tatt seg fram 22 kilometer fra der den først ble sett, helt til dørstokken til Mark May bare etter lukten. Veterinæren oppdaget raskt at hunden var blind. Han tok den med inn og undersøkte den. Til min store overraskelse hadde hunden ingen tegn på frostskader. Ingen frosne ører, eller tær, forteller han. Bortsett fra å være sulten, tørst og kald, feilte den ingenting. Familien Grapengeter hadde ikke merket hunden med microchip eller på annen måte. Derfor var det ikke lett å spore opp eieren. Men May brukte sosiale medier og la ut bilde og informasjon om hunden han hadde funnet. Han mobiliserte hele lokalsamfunnet. Det kunne ikke være så veldig langt til hundens rette hjem. Selveste julaften fikk fru McKenzie Grapengeter telefon fra en nabo: Kan det være hunden deres det er bilde av på internett? Det var den beste julegaven vi kunne få, sier McKenzie Grapengeter beveget. Dette er et mirakel. Ingen andre ord kan beskrive det som har skjedd med Abby, sa hun til pressen som hadde fått tak i historien. Med nytt navneskilt festet til halsbåndet hygget hunden seg med sine «søsken». Trebarnsmoren var overveldet av følelser som ville kvele stemmen og fylte øynene med tårer. Vi hadde mistet håpet om å få henne tilbake i levende live. Hun er blind. Det er utrolig. Det er et mirakel! konkluderer McKenzie Grapengeter. Fra engelsk: OS 2013 9
Reddet På mirakuløst vis ble Stein Weckhorst (56) fra Grimstad reddet fra et lite skjær. Tekst og foto: Rose Høiland
Utmattet: Jeg var så nedkjølt, kald og tømt for krefter da jeg våknet på skjæret, at jeg ikke klarte å reise meg, forteller Stein Weckhorst. En lørdag i mars dro jeg ut med båten for å trekke en line jeg hadde satt ut dagen før. Været var fint idet jeg dro utover, til tross for kuling og fralandsvind. Sjøen ble større og større lenger ut, uten at jeg merket at det tok så hardt. Jeg været ingen fare, og kom til området lina befant seg. Jeg så at jeg hadde passert dobba, og snudde båten. Med det samme kom en bølge som løftet den opp, og hev den rundt. Jeg havnet under båten, i sjøen som hadde en temperatur på bare tre grader. Jeg måtte komme meg opp på kjølen av båten. Det ville vært umulig om det ikke var for et stål skrudd fast på undersiden. Den formet et slags håndtak. Slik kom jeg meg opp, og ble liggende på kjølen, idet båten førte meg utover i skjærgården. Båten fløt sakte i retning Brægen, et lite skjær på 50 kvadratmeter. Skjæret så jeg langt borte som en prikk. Jeg visste ikke om jeg ville havne der, og innså alvoret. Forstod jeg ikke ville overleve Fem år tidligere mistet vi vår seks år gamle sønn. Han hadde svulst på hjernen. Hjemme hadde jeg kone og en datter på syv år. Dette var 22 år siden. Jeg begynte å be. Mange tanker gikk gjennom hodet mitt der jeg lå, mens jeg ble ført utover mot den visse død. Jeg forstod at dette ville jeg ikke overleve. Jeg var gjennomvåt, og det blåste. Det virket håpløst. om tidsperspektivet etter dette. Jeg våknet slik man pleier å våkne på morgenen, men ansiktet var vendt ned i vannet. Jeg kjente grunn under bena, og forstod at Gud hadde reddet meg. Men jeg var så nedkjølt, kald og tømt for krefter, at jeg ikke klarte å reise meg. Jeg ble liggende å drive frem og tilbake i vannflaten. Bena ble fulle av sår og skrap. Tilslutt kom jeg meg opp og gikk fem meter før jeg segnet om, og sovnet av utmattelse. En god stund ble jeg liggende der. Orket ikke mer Jeg skjønte at Gud hadde reddet meg og gjort et under. Da ville han ikke la meg sitte på dette skjæret og dø. Han ville sende redning. Jeg stilte meg opp for å se om det var noen båter i nærheten, men uten hell. Hver syvende bølge skylte over hele skjæret. Det var iskaldt. Jeg orket ikke stå å se etter båter lenger, og ropte til Gud om å sende hjelp snart. I mellomtiden hadde kona blitt engstelig siden jeg ikke hadde kommet hjem. Ved brygga fant de bilen, men ikke båten, så en svoger og to andre dro ut for å lete. De lette overalt. Tilslutt dro de ut mot Brægen, der jeg var, men sjøene var for store. En fisker med en 30-40 fots fiskebåt ble med ut for å lete opp mot Brægen på innsiden. Jeg hadde lagt meg i en sprekk. Der var det umulig å se meg. Jeg klarte jo ikke mer, og de fant meg ikke. Klokka var rundt 17. Jeg dro ut rundt 10. Det var nå minusgrader. En måtte ta på overlevingsdrakt og svømme inn med tau siden det var eneste måte å komme inn til Brægen på. De dro meg om bord i fiskebåten, og jeg ble kjørt til sykehuset. Både politi og ambulanse ventet meg inne ved brygga. På sykehuset sa legen at jeg ville få lungebetennelse, og bli alvorlig syk. De ville ha meg inne til overvåkning. Jeg maste meg hjem til kona og barna mot å ringe etter sykebil når symptomene inntrådte. Legen gav meg tre timer. Hjemme lå jeg lenge i badekaret mens jeg hakket tenner og skalv. Det tok tid før jeg sluttet å fryse, men jeg ble ikke syk. Jeg hostet ingenting. Heller ikke fikk jeg mareritt slik de sa jeg ville få. Et under Dette kom i aviser, i Se og Hør og på radio. Folk kjente meg igjen. Jeg snakket med mange om det som skjedde. Vi har mistet en sønn. Jeg tenkte mye på det da jeg lå der ute. Jeg så ikke at Gud kunne redde meg, men det gjorde han. Det har gitt meg tro på Gud på en slik måte at når han sier han er allmektig, at han vil sende engler for å verne om meg, så gjør han det. Gud er allmektig selv i de mest håpløse situasjoner, men det er et paradoks at sønnen vår ikke ble reddet. Mange mennesker og menigheter ba for ham. Jeg kan bare si at Guds veier er uransakelige. Min sønn er bevart hjemme hos Gud i himmelen. For ham er det ikke et tap. For de som ikke tror ville det vært totalt meningsløst. Vi som ser evigheten og har fått innblikk i det, slipper et farvel. Vi kan si: På gjensyn. Båten drev på skrå forbi skjæret, og den ville ikke treffe skjæret. Jeg bestemte meg for å svømme. Båten begynte å riste unormalt kraftig. Det så jeg som et tegn på at jeg skulle hoppe. De beste svømmerne i verden klarer å svømme 20-50 meter i slikt vann. Kanskje godt at jeg ikke visste om det da. Jeg klarte å svømme ti til femten svømmetak. Da var jeg utkjørt. Jeg hadde bare en seilervest. Med største anstrengelse klarte jeg fire-fem tak til. Så ble alt svart. Jeg vet ingenting Kapteinen forundret Kapteinen av fiskebåten forteller i ettertid til meg at en stemme sier: Snu båten! Kjør på utsiden av Brægen. Han nektet og ville ikke. Stemmen sa igjen: Snu båten! Kjør på utsiden. Han nektet igjen, men stemmen fortsatte å mase inne i ham til han ble lei. Han bestemte seg for å overbevise stemmen om at han tok feil. Jeg er ingen religiøs mann, fortalte fiskeren meg, men når vi kjørte på utsiden og vi så deg ligge der Han sa ikke mer. Han var bare sterkt forundret. Gud redder ikke nødvendigvis alle som er syke. Noen tar han hjem. Da gjør han jo noe som er bedre. Jeg har snakket mye om dette som hendte meg og vitnet. Jeg forteller det slik det var. At dette som skjedde med meg er veldig stort, og jeg takker Gud. Det har endret mitt perspektiv på livet. 2013 11
Ble Jesus født blant dyrene i en stall? Misforståelse: Jesus ble født blant dyrene i en fritt stå ende stall fordi det ikke var rom for Josef og Maria i vertshuset. For flere år siden så jeg et julespill i en lokal menighet. Hovedpersonen i stykket var en gjestgiver. Han måtte avvise Josef og Maria, som nettopp hadde kommet til Betlehem, fordi hotellet var fullbooket. Verten fant likevel plass til dem i en stall i nærheten. Historien ble spilt på en vidunderlig måte. 12 julehefte 2013 En slik skildring av natten Kristus ble født, er ganske vanlig. Men hvordan stemmer dette med Guds ord? Nøktern beskrivelse Det vi vet om Kristi fødsel er skrevet i Lukas evangelium andre kapittel: «Josef drog da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For det var ikke plass til dem i herberget (Luk 2,4-7). Det kan være en overraskelse for mange at Bibelen ikke gir oss noe særlig mer detaljer enn dette om Kristi fødsel. Det som videre er skrevet i Lukas 2 er hvordan englene kunngjør Kristi fødsel for hyrdene, og hyrdenes besøk for å se Jesus. I Matteus 1,24-25 står det bare at «Da Josef våknet av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og tok sin trolovede hjem til seg. Men han levde ikke sammen
med henne før hun hadde født sin sønn; og han gav ham navnet Jesus». Gransker Skriften La oss se på skriftavsnittet i detalj og drøfte om den moderne gjen for tellingen av Jesu fødsel stemmer overens med Skriften. For det første: Bibelen sier med sikkert at Jesus ble født i Betlehem. Men det står ingenting om at Josef og Maria kom til byen akkurat idet hun skulle føde. Faktisk er dette lite sannsynlig da det er tvilsomt at de to ville legge i vei på den strabasiøse 12 mil lange reisen fra Nasaret til Betlehem, helt i sluttfasen av Marias graviditet. Dessuten indikerer Lukas 2,6 at de var i Betlehem en stund før Jesus ble født: «mens de var der, kom tiden da hun skulle føde». Gjesterom eller herberge For det andre: Bibelen har ingen omtale av en vert som sa at vertshuset var fullt for natten. Bakgrunnen for dette er at de fleste oversetterne har valgt å oversette det greske ordet καταλυμα (kataluma) med ordet «herberge». Dette kan gi moderne lesere feil inntrykk. Jesus brukte det samme greske ordet i Lukas 22,11 da han omtalte «gjesterommet» hvor han og disiplene skulle spise det siste måltidet kvelden før han ble korsfestet. Her er kataluma oversatt med «en sal ovenpå». Dette kan kanskje høres fremmed ut for dem som kjenner den tradisjonelle fortellingen om julehendelsen. Det finnes i det greske språket et annet ord for hotell eller herberge. Det bruker Lukas der han skriver om den barmhjertige samaritan som tok den overfalte mann til «herberget» (pandocheion, πανδοχειον) og betalte «verten» (pandochei, πανδοχει) for å ta seg av mannen (Luk 10,34-35). Siden Lukas var kjent med det riktige ordet for et vertshus, hvorfor brukte han ikke det i beretningen om Jesu fødsel? Det sannsynlige svaret er at Josef og Maria ikke forsøkte å ta inn på et vertshus. Bibelen sier at det ikke var rom for dem i «kataluma», som kanskje bedre kunne oversettes som «gjesterommet». Trangt om plassen Vi må huske at Josef og Maria reiste til Josefs slekt i Betlehem på grunn av folketellingen. Ettersom folketellingen ble proklamert i hele Romerriket, var det nok mange jødiske familier som hadde behov for å reise til Betlehem på akkurat denne tiden. De ville naturligvis ta inn hos slektninger i byen. Josef og Maria bodde sannsynligvis med Josefs slektninger i Betlehem. Men på grunn av den store tilstrømningen av folk, ville huset ha vært overfylt og kataluma, gjesterommet i andre etasje, var fullt. Følgelig ville Josef og Maria bli henvist til den nedre delen av huset. Det er vanskelig å tro at gravide Maria ville blitt avvist av slektninger i et samfunn som i stor grad verdsatte familiære bånd. Dyr og mennesker Arkeologer har hatt utgravinger i hjem fra fjellbygdene i Judea fra det første århundret. De oppdaget at den øverste etasjen på bolighusene fungerte som soverom, mens bakkenivået ble brukt til stue og spiserom. Familiens dyr som trengte beskyttelse, ville bli tatt inn om natten for å skjerme dem mot kulde og tyveri. Dette kan høres rart ut for mange av oss, siden vi ikke ville drømme om å ta vårt kveg inn i huset om natten. Likevel var det helt vanlig også her til lands for noen hundre år siden, og det praktiseres den dag i dag i andre deler av verden at dyr og mennesker bor i samme hus. Vi finner bibelsk støtte for det med å holde dyr i huset i beretning om Jefta (Dommerne 11). Der sa han at han ville ofre den første som kom ut av huset sitt, da han kom tilbake fra et krigstokt. Antakelig forventet han at et dyr skulle komme ut. Dyr er ofte vare på lyd og lukt og raske til å sjekke, når noen kommer. Lite visste Jefta at hans kjære datter var den første som kom løpende ut for å hilse ham velkommen, før noen av dyrene sprang ham i møte. Det er krybben som gir oss koplingen til dyr. Maria fødte sannsynligvis Jesus i den nedre delen av et overfylt hus der noen av dyrene var tatt inn for natten. Maria svøpte Jesus i lintøy-kluter og la ham i en krybbe (et fôrings trau). Naturligvis bør vi ikke fokusere så sterkt på mindre detaljer i denne beretningen, slik at vi mister det viktigste av syne: Jesus Kristus, Guds eneste sønn, ble Adams etterkommer slik at han kunne ta på seg korset og dø i vårt sted. Nå kan etterkommere av Adam bli frelst fra en evig adskillelse fra sin skaper. Gud ga sin sønn til denne verden som den største gave som noensinne kunne bli gitt. La oss feire denne sannheten og fortelle verden om Guds fantastiske kjærlighet. Kilde: answersingenesis.org 2013 13