Årsrapport 2011 for Glitne
Innhold 1 Feltets status... 5 1.1 Generelt... 5 1.2 Produksjon av olje/gass... 6 1.3 Gjeldende utslippstillatelser... 8 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik... 8 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon... 9 1.6 Status for nullutslippsarbeidet... 10 1.7 Brønnstatus... 11 2 Boring... 11 3 Utslipp av oljeholdig vann... 12 3.1 Utslippsstrømmer og vannbehandling... 12 3.2 Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann... 14 3.3 Utslipp av olje... 14 3.4 Utslipp av løste komponenter i produsert vann... 16 3.4.1 Metoder og laboratorier... 16 3.4.2 Resultater fra miljøanalyser i 2011... 17 3.5 Utslipp av tungmetaller... 22 3.6 Utslipp av radioaktive komponenter i produsert vann... 24 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 25 4.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier... 25 4.2 Forbruk og utslipp av AFFF (Brannskum)... 29 5 Evaluering av kjemikalier... 30 5.1 Samlet utslipp fordelt på miljøegenskaper... 31 5.2 Bore- og brønnkjemikalier... 33 5.3 Produksjonskjemikalier... 33 5.4 Injeksjonskjemikalier... 34 5.5 Rørledningskjemikalier... 35 5.6 Gassbehandlingskjemikalier... 35 5.7 Hjelpekjemikalier... 36 3
5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen... 37 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder... 37 5.10 Kjemikalier for reservoarstyring... 37 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser... 38 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser... 38 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter... 38 7 Utslipp til luft... 39 7.1 Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser... 39 7.2 Utslipp ved lagring og lasting av olje... 41 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering... 42 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer... 42 8 Akutt forurensning... 43 8.1 Akutt oljeforurensning... 44 8.2 Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier... 44 8.3 Akutt forurensning til luft... 45 9 Avfall... 46 9.1 Farlig avfall... 46 9.2 Næringsavfall... 48 10 Vedlegg... 50 4
1 Feltets status 1.1 Generelt Glitne er et oljefelt. Feltet ligger i Sleipnerområdet, ca. 40 km nord-nordvest for Sleipnerfeltet, nær grensen til britisk sokkel. Reservoaret består av tertiær sandstein i Heimdalformasjonen. Hydrokarboner utvinnes uten trykkstøtte. Rettighetshavere i Glitnefeltet: PL048B Statoil ASA (Operatør) 58,9 % Total E&P Norge AS 21,8 % Det norske oljeselskap ASA 10,0 % Faroe Petroleum 9,3 % Denne rapporten dekker utslipp til luft og sjø, samt håndtering av avfall for Glitnefeltet i rapporteringsåret. Feltet er bygget ut med syv enkeltstående brønner, seks oljeprodusenter og én vann/gassinjektor, koblet opp til det fullintegrerte produksjonsskipet Petrojarl I gjennom fleksible stigerør. Oljen eksporteres ved hjelp av skytteltankere, mens assosiert gass som ikke brukes til brenngass og fakkel, reinjiseres i Utsiraformasjonen. Produsert vann har fram til juni 2009 vært reinjisert, men slippes nå til sjø som følge av at feltet er i haleproduksjon og det produseres for lite gass til å drifte injeksjonspumpene. PUD for Glitnefeltet ble godkjent av Stortinget 03.10.2000. Utslippstillatelse for produksjon ble gitt 05.07.2001, og produksjonen startet 29.08.2001. Feltet har vært planlagt nedstengt en rekke ganger. I 2011 ble det vedtatt at det skal bores en by brønn ny forventet levetid er september 2014. 5
1.2 Produksjon av olje/gass Tabell 1.1 gir status for forbruk av gass/diesel og injeksjon av gass/sjøvann for Glitnefeltet. Tabell 1.2 gir status for produksjonen på Glitne. Data i begge tabellene gis av OD, basert på Statoils produksjonsrapportering og rapportering av forbruk av brensel belagt med CO2-avgift. Tabell 1.1 Status for forbruk (EW tabell 1.0a) Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 422 000 0 231 966 90 515 0 Februar 248 000 0 227 891 244 783 0 Mars 504 000 0 476 111 358 241 0 April 331 000 0 296 711 552 333 0 Mai 175 000 0 291 119 582 884 0 Juni 116 000 0 465 866 522 378 2 844 000 Juli 190 000 0 495 287 459 726 0 August 301 000 0 172 774 45 742 0 September 493 000 0 243 363 407 483 0 Oktober 455 000 0 298 171 481 306 0 November 248 000 0 321 577 457 422 0 Desember 236 000 0 278 230 322 104 4 230 000 3 719 000 0 3 799 066 4 524 917 7 074 000 6
Tabell 1.2 Status for produksjon (EW tabell 1.0b) Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 12 137 12 137 0 0 744 000 0 100 470 0 Februar 11 908 11 908 0 0 712 000 0 127 103 0 Mars 22 470 22 470 0 0 1 335 000 0 245 872 0 April 20 401 20 401 0 0 1 173 000 0 223 373 0 Mai 18 441 18 441 0 0 1 049 000 0 193 367 0 Juni 18 529 18 529 0 0 1 104 000 0 209 798 0 Juli 18 486 18 486 0 0 1 145 000 0 210 568 0 August 7 995 7 995 0 0 519 000 0 73 206 0 September 18 893 18 893 0 0 1 150 000 0 253 575 0 Oktober 19 159 19 191 0 0 1 235 000 0 268 820 0 November 16 007 16 015 0 0 1 018 000 0 226 816 0 Desember 13 464 13 464 0 0 838 000 0 169 592 0 197 890 197 930 0 0 12 022 000 0 * Brutto olje er definert som eksportert olje fra plattformene, uten vann ** Netto olje er definert som salgbar olje *** Brutto gass er definert som total gass produsert fra brønnene **** Netto gass er definert som salgbar gass 2 302 560 0 Figur 1.1 gir en historisk oversikt over produksjon av olje og gass fra feltet startet produksjonen i 2001. Tallene til og med 2011 er produksjonstall, mens det for 2012-2014 er oppgitt prognose. Data for prognoser er hentet fra revidert nasjonalbudsjett (RNB 2012, Ressursklasse 0-2) som operatørene leverer til Oljedirektoratet hvert år. 7
Olje (Mill Sm3) Gass (Mill Sm3) Årsrapport 2011 for Glitne 2,50 120 2,00 100 Produksjon av olje 1,50 1,00 0,50 80 60 40 20 Prognose oljeproduksjon Produksjon av gass Prognose gassproduksjon 0,00 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 0 Figur 1.4 Historisk produksjon av olje og gass fra feltet samt prognoser for kommende år. 1.3 Gjeldende utslippstillatelser Gjeldende utslippstillatelser for Glitne er listet i Tabell 1.3. Tabell 1.3 Gjeldende utslippstillatelser på Glitne Utslippstillatelse Dato Klifs referanse Tillatelse etter forurensningsloven endret tillatelse 14.02.2012 2011/638 20 448.1 Tillatelse til kvotepliktig utslipp Glitne endret tillatelse for 30.01.2012 NO-2007/1038 Glitnefeltet Tillatelse til bruk av rensekjemikalie under revisjonsstans uke 34 22.08.2011 2011/638 8 448.1 Tillatelse til bruk av diesel til reparasjon og lekkasjetesting 12.07.2011 2011/638 448.1 Tillatelse til planlagte utslipp Arbeid på brønn A7 på Glitne 28.11.2011 2011/638 448.1 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser/avvik Det var ett avvik fra rammetillatelsen i 2011. I desember ble det benyttet 600 m 3 diesel ved nedstengning av brønnen A7. Denne bruken er ikke dekket av utslippstillatelsen, og ved en feil ble det ikke søkt om på forhånd. Dette førte til et 8
merforbruk av ca. 5 kg svart stoff. Det har ikke gått noe til utslipp til sjø. Klif ble orientert om forholdet i telefonsamtale 13.2.2012. 1.5 Kjemikalier prioritert for substitusjon Høsten 2011 ble all bruk av vokshemmer (rød) og avleiringshemmer (gul) stanset. Videre ble den røde spylervæsken substituert med gult alternativ i slutten av rapporteringsåret. Tabell 1.5 gir en oversikt over kjemikalier som videre er prioritert for substitusjon. Tabell 1.5 Kjemikalier som er prioritert for substitusjon Kjemikalie for substitusjon (handelsnavn) Produksjonskjemikalier KI-350 Hjelpekjemikalier Castrol BioStat 100 Status substitusjon KI-350 er et gult kjemikalie, men utslipp innvirker i stor grad på EIF, samt at den bidrar til forhøyet OiV. Storskalatest av ny korrosjonshemmer pågår med gode resultater. Denne ble i 2009 tatt i bruk i stedet for det mer miljøskadelige Castrol Alpha SP 100. Det er per i dag ikke planer om videre substitusjon. Nytt kjemikalie Frist for (handelsnavn) substitusjon KI-3105 31.03.2012 Skiftes ikke ut. I 2006 faset Statoil ut alt brannskum av typen PFOS, men har også planer om substitusjon av det skummet som benyttes i dag. I samarbeid med leverandør er det formulert et testprodukt med bedre miljøegenskaper enn dagens AFFF (Aqueous film forming foam). Det er planlagt en fullskala test offshore i 2012, og eventuell innfasing av produktet vil avhenge av pågående tekniske kvalifiseringstester, OSPAR-tester og utfallet av fullskala offshoretest. Parallelt med substitusjonsarbeidet er det igangsatt informasjonskampanjer om AFFF-brannskum der formålet er å redusere bruk og utslipp av skum og målgruppen er personell som opererer slukkesystemene i anleggene. 9
1.6 Status for nullutslippsarbeidet Glitne er nå i en driftssituasjon hvor man slipper alt produsert vann til sjø som følge av nedadgående gassproduksjon og mangel på gass til å drive injeksjonspumpene for produsert vann. Det har også vist seg at injeksjonsbrønnen er gått tett. Som en følge av dette, har EIF (Environmental Impact Factor) økt fra 7 i 2008 til 98 i 2010. Bruk av korrosjonshemmer er en faktor som i stor grad påvirker EIF på Glitne (Figur 1.4). Fra og med januar 2012 er det tatt i bruk en ny korrosjonshemmer - det forventes at denne vil gi en reduksjon av EIF. Tabell 1.6 viser historisk oversikt over EIF på Glitne. Figur 1.4: Kakediagram som viser hvordan ulike parametre virker på den beregnede EIF-faktoren for Glitne i 2010. Tabell 1.6 Historisk utvikling av EIF på Glitne 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 EIF 1 - - 3-2 13 79 98 10
1.7 Brønnstatus Tabell 1.7 gir en oversikt over brønnstatus pr 31.12.11. Tabell 1.7 Brønnstatus 2011 antall brønner i aktivitet Innretning Gassprodusent Oljeprodusent Vann/gassinjektor Gassinjektor Glitne - 6 1 - Injeksjonsbrønnen B-1 kan ikke benyttes som vanninjektor i reservoaret (Heimdal), men den fungerer som gassinjektor i Utsira. Petrojarl I er en båt uten mulighet for å gjøre brønnintervensjoner. En evt. intervensjon må gjøres fra fartøy/rigg, men kostnaden vil da bli svært høy. Med Glitne sin marginale produksjon og korte gjenstående levetid er det ikke økonomi til å gjøre intervensjon. Det er heller ikke nok gass tilgjengelig til fuel for vanninjeksjonen. 2 Boring Det er ikke boret brønner på feltet i løpet av 2011. EW tabell nr 2.1, 2.2, 2.3 og 2.4 er derfor ikke aktuelle. 11
3 Utslipp av oljeholdig vann Akutte utslipp er rapportert i kapittel 8. Disse er derfor ikke inkludert i kapittel 3. 3.1 Utslippsstrømmer og vannbehandling Hovedkildene til oljeholdig vann fra Glitne er: Produsert vann fra 1. og 2. trinnsseparator og coalescer Drenert vann fra åpent og lukket system Glitne fikk i september 2009 endret sin utslippstillatelse som følge av at feltet er i haleproduksjon og derav ikke produserer nok gass til å drifte injeksjonspumpene, ref kap 1.1. Alt produsert vann og slop er sluppet til sjø i 2011. Produsert vann fra testseparator, 1. og 2. trinnsseparator og coalescer renses i hydrosykloner før det samles opp i avgassingstank. Fra avgassingstank kan produsert vann slippes til sjø eller ledes til sloptank. Vann fra sloptank blir renset i en sentrifuge der oljen går til cargotanker og vannet til sjø. Figur 3.1 viser en prinsippskisse av renseanlegget for oljeholdig vann på Petrojarl I. 12
Figur 3.1 Skisse av renseanlegget for oljeholdig vann på Petrojarl I Drenasjevann ledes til sloptank, settles og pumpes derfra gjennom en sentrifuge som separerer olje og vann. Oljen går til cargotank, mens slopvann slippes til sjø via en OiV-måler. Figur 3.2 viser en prinsippskisse av renseanlegget for drenasjevann på Petrojarl I. Figur 3.2 Skisse av renseanlegget for drenasjevann på Petrojarl I 13
3.2 Analyse og prøvetaking av oljeholdig vann Det tas daglige prøver av oljeinnholdet i produsert vannet som analyseres ombord på Petrojarl I ved hjelp av Infracal. Analyseverdiene korrigeres deretter mot etablert korrelasjonskurve for å kunne rapportere oljeindeks direkte etter referansemetode (OSPAR 2005-15). To ganger pr. år sendes prøver av produsert vann til uavhengig laboratorium for analyse av aromatfordeling og tungmetallinnhold. Data fra disse prøvene benyttes ved beregning av årlige utslipp av aromater og tungmetaller. Årlig uavhengig kontroll av prøvetaking og analyse ble utført av lab i oktober 2011. Ved årlig kontroll skal en representant fra et uavhengig laboratorium gjennomgå prosedyrer, ta prøver og analysere for oljeinnhold parallelt med plattformpersonell, samt sende parallelle prøver til det uavhengige laboratoriet. Resultatet fra revisjonen viser at prøvetaking, prøveopparbeiding og analyse av olje i vann utføres tilfredsstillende på Glitne. Det ble gitt noen anmerkninger og anbefalinger som følges opp i Statoil synergi. 3.3 Utslipp av olje Tabell 3.1 gir en oversikt over utslipp av oljeholdig vann fra feltet i rapporteringsåret. Figur 3.3 viser utviklingen i produksjon, injeksjon og utslipp av produsert vann, mens Figur 3.4 viser tilhørende utslipp av olje. Tabell 3.1 Utslipp av olje og oljeholdig vann Vanntype Totalt vannvolum (m3) Midlere oljeinnhold (mg/l) Olje til sjø Injisert vann (m3) Vann til sjø (m3) Eksportert prod. vann (m3) Importert prod. vann (m3) Produsert 2 302 560 11.3 26.0 0 2 302 358 0 0 Fortregning 0.0 Drenasje 11 244 11.6 0.1 0 11 244 0 0 2 329 804 26.2 0 2 313 602 0 0 14
Olje m3 Årsrapport 2011 for Glitne 3 500 000 3 000 000 2 500 000 2 000 000 Total vannmengde Utslipp Injeksjon 1 500 000 1 000 000 500 000 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 3.3 Historisk utvikling for produsert vann fra Glitne 30 25 20 15 10 5 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 3.4 Historisk utvikling av total mengde olje fra produsert vann til sjø. Glitnes totale vannproduksjon har gått litt tilbake fra 2010 til 2011 (Figur 3.3) dette skyldes blant annet at det i 2011 har vært flere perioder med redusert produksjon. Det er likevel en økning i oljeutslipp til sjø (Figur 3.4) på grunn av høyere oljeinnholdet i produsert vannet i 2011 (11,3 mg/l) sammenlignet med 2010 (8,44 mg/l). Økningen skyldes primært at man stadig har måttet øke bruk av korrosjonshemmer på grunn av økt korrosjon i anlegget. Korrosjonshemmeren har en såpelignende effekt og drar med seg olje over i produsert vannet. Det pågår nå storskalatest av ny korrosjonshemmer med gode resultater. 15
3.4 Utslipp av løste komponenter i produsert vann For beregning av utslipp av løste organiske komponenter i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter årlig analyse av produsert vann. Konsentrasjonsfaktorene for løste organiske komponenter er gitt i tabell 10.7.2 10.7.5. Figur 3.5 viser historiske trender for ulike typer organiske forbindelser. Figur 3.6 viser fordelingen av organiske forbindelser i produsert vann fra Glitne i 2011. 3.4.1 Metoder og laboratorier oratorier og metoder som inngår i miljøanalysene utført i 2011 er listet i Tabell 3.2. Tabell 3.2 Oversikt over metoder og laboratorier benyttet for miljøanalyser 2011 Komponent Metode Komponent / tekninkk Metode oratorie Nr. Alkylfenoler 1 Alkylfenoler i vann On house (Metode: Utviklet av Battelle-Sintef) Battelle Battelle-SINTEF report Produced Water Phenol Analysis: Method Development and Round Robin Study Alkylfenoler 2 Alkylfenoler i vann GC/MS 2285 Intern metode M-038 AS PAH 4 PAH/NPD i vann, GC/MS Intern metode M-036 AS Olje i vann 5 Olje i vann, (C7-C40), GC/FID Mod. NS-EN ISO 9377-2 / OSPAR AS 2005-15 BTEX, 7 BTEX, organiske syrer i avløps- Intern metode M-047 AS org.syrer og sjøvann. HS/GC/MS Metanol 7 BTEX, organiske syrer i avløps- Intern metode M-047 AS og sjøvann. HS/GC/MS Metansyre 11 Metansyre i vann, IC Intern metode K-160 AS Kvikksølv 14 Kvikksølv i vann, EPA 200.7/200.8 ALS Scandinavia atomfluorescens Elementer 15 Elementer i vann, ICP/MS EPA 200.7/200.8 ALS Scandinavia 16
3.4.2 Resultater fra miljøanalyser i 2011 Tabell 3.4-3.13 gir en oversikt over utslipp av organiske forbindelser fra feltet i rapporteringsåret. En detaljert oversikt over konsentrasjoner for 2010 finnes i Tabell 10.7.1 til 10.7.5. Tabell 3.4 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) (EW Tabell nr 3.2.1) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Olje i vann Olje i vann (Installasjon) 23 829 Tabell 3.5 Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) (EW Tabell nr 3.2.2) Gruppe Stoff Utslipp (kg) BTEX Benzen 4 758 Toluen 737 Etylbenzen 311 Xylen 1 209 7 015 17
Tabell 3.6 Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) (EW Tabell nr 3.2.3) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) PAH Naftalen 205.00 C1-naftalen 311.00 C2-naftalen 227.00 C3-naftalen 263.00 Fenantren 14.00 Antrasen* 0.18 C1-Fenantren 30.30 C2-Fenantren 46.80 C3-Fenantren 15.80 Dibenzotiofen 11.90 C1-dibenzotiofen 18.60 C2-dibenzotiofen 29.50 C3-dibenzotiofen 0.99 Acenaftylen* 1.14 Acenaften* 2.13 Fluoren* 8.98 Fluoranten* 0.60 Pyren* 0.41 Krysen* 0.50 Benzo(a)antrasen* 0.15 Benzo(a)pyren* 0.06 Benzo(g,h,i)perylen* 0.19 Benzo(b)fluoranten* 0.18 Benzo(k)fluoranten* 0.01 Indeno(1,2,3-c,d)pyren* 0.03 Dibenz(a,h)antrasen* 0.04 1 188.00 18
Tabell 3.7 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum NPD) (EW Tabell nr 3.2.4) NPD Utslipp (kg) 1 173 Tabell 3.8 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum 16 EPA-PAH (med stjerne)) (EW Tabell nr 3.2.5) 16 EPD-PAH (med stjerne) Utslipp (kg) Rapporteringsår 14.6 2011 Tabell 3.9 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) (EW Tabell nr 3.2.6) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Fenoler Fenol 33.4 C1-Alkylfenoler 240.0 C2-Alkylfenoler 384.0 C3-Alkylfenoler 108.0 C4-Alkylfenoler 39.1 C5-Alkylfenoler 8.7 C6-Alkylfenoler 1.4 C7-Alkylfenoler 0.8 C8-Alkylfenoler 1.4 C9-Alkylfenoler 1.4 818.0 Tabell 3.10 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C1-C3) (EW Tabell nr 3.2.7) Alkylfenoler C1-C3 Utslipp (kg) 732 19
Tabell 3.11 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C4-C5) (EW Tabell nr 3.2.8) Alkylfenoler C4-C5 Utslipp (kg) 47.8506820032547 Tabell 3.12 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Sum Alkylfenoler C6-C9) (EW Tabell nr 3.2.9) Alkylfenoler C6-C9 Utslipp (kg) 5.04 Tabell 3.13 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) (EW Tabell nr 3.2.10) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Organiske syrer Maursyre 2 302 Eddiksyre 26 093 Propionsyre 4 605 Butansyre 2 302 Pentansyre 2 302 Naftensyrer 2 302 39 908 20
kg Årsrapport 2011 for Glitne 100000 10000 1000 100 10 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 1 BTEX PAH Fenol Alkylfenol C1- C9 Organiske syrer Figur 3.5 Utviklingen i utslipp av organiske forbindelser med produsert vann på Glitne (merk logaritmisk skala på y- aksen). Organiske syrer BTEX 81,6 % 14,3 % PAH 2,4 % Fenol 0,07 % Alkylfenol C1-C9 1,6 % Figur 3.6 Fordelingen av organiske forbindelser i produsert vann fra Glitne i 2011 21
3.5 Utslipp av tungmetaller Tabell 3.14 gir en oversikt over utslipp av tungmetaller fra feltet i rapporteringsåret. For beregning av utslipp av tungmetaller i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer. Disse etableres etter halvårlige analyser av produsert vannet. Konsentrasjonsfaktorene for tungmetaller er gitt i Tabell 10.7.6. Figur 3.7 viser historiske trender for de ulike metallene. Figur 3.8 viser fordelingen av tungmetaller i produsert vann fra Glitne i 2011. Tabell 3.14 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) (EW tabell 3.2.11) Gruppe Forbindelse Utslipp (kg) Andre Arsen 3.17 Bly 4.30 Kadmium 0.43 Kobber 3.45 Krom 3.58 Kvikksølv 0.05 Nikkel 4.72 Zink 31.10 Barium 233 306.00 Jern 22 103.00 22
kg Årsrapport 2011 for Glitne 1000000 100000 10000 1000 100 10 1 0,1 0,01 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 0,001 Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Barium Jern Figur 3.7 Utviklingen i utslipp av tungmetaller fra produsert vann på Glitne (merk logaritmisk skala på y-aksen). Arsen 6 % Bly 8 % Kadmium 1 % Kobber 7 % Krom 7 % Sink 62 % Nikkel 9 % Kvikksølv 0,1 % Figur 3.8 Fordelingen av tungmetaller i produsert vann fra Glitne i 2011 (barium og jern er ikke inkludert). 23
3.6 Utslipp av radioaktive komponenter i produsert vann Tabell 3.15 viser radioaktivt utslipp med produsert vann i rapporteringsåret. Analysene er utført hos IFE. For beregning av radioaktivt utslipp i produsert vann benyttes konsentrasjonsfaktorer (se Tabell 10.7.7 for disse). Tabell 3.15 Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) (EW Tabell nr 3.2.12) Gruppe Forbindelse Radioaktivt utslipp (bq) Radioaktivitet 226Ra 16 300 714 760 228Ra 18 011 634 520 210Pb 720 181 170 228Th 0 24
4 Bruk og utslipp av kjemikalier Kjemikalier benyttet innenfor de ulike bruksområdene er registrert i Statoils miljøregnskap. Data herfra, sammen med opplysninger fra HOCNF, er benyttet til å beregne utslipp. Brannskum (AFFF) og kjemikalier til behandling av drikkevann omfattes ikke av oversikten over forbruk og utslipp av kjemikalie i tabellene i kapittel 4, 5 og 6, samt vedlegg. For brannskum er det laget en egen oversikt se kap. 4.2. 4.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier Tabell 4.1 gir en samlet oversikt over kjemikalier forbrukt og sluppet ut i 2011 (se Tabell 10.5.1-10.5.9 for massebalanse innen hvert bruksområde). Det samlede forbruket av kjemikalier fra feltet er høyere i 2011 sammenlignet med 2010 (Figur 4.1). Dette skyldes at forbruk av diesel til brønn var nesten tre ganger så høyt i rapporteringsåret (Figur 4.2). Årsaken til dette er både økt frekvens for ventiltesting på grunn av endret myndighetskrav, samt ekstra forbruk ved nedstengning av brønn i desember. Dersom man ser bort fra diesel, er samlet kjemikalieforbruk noe redusert i 2011 sammenlignet med 2010. Samlet utslipp av kjemikalier er også redusert i 2011. For produksjonskjemikalier er det redusert forbruk og utslipp i 2011 sammenlignet med 2010 (Figur 4.3). Dette skyldes primært at bruk av avleiringshemmer ble stanset i september 2011. Det har ikke vært forbruk av injeksjonskjemikalier i rapporteringsåret (Figur 4.4). Forbruket og utslipp av gassbehandlingskjemikalier (metanol) er litt lavere i 2011 sammenlignet med 2010 som følge av mindre brenngass (Figur 4.5). Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier er omtrent uforandret fra 2010 til 2011 (Figur 4.6). 25
Tonn Årsrapport 2011 for Glitne Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Utslipp Injisert A Bore og brønnkjemikalier 1 372 0 0 B Produksjonskjemikalier 84 65 0 C D Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier E Gassbehandlingskjemikalier 500 500 0 F Hjelpekjemikalier 12 8 0 G H K Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring 1 968 573 0 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 Forbruk Utslipp 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 4.1 Historisk utvikling for samlet forbruk og utslipp av kjemikalier 26
Tonn Tonn Årsrapport 2011 for Glitne Bore- og brønnkjemikalier (diesel til brønn) 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Forbruk 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 4.2 Forbruk av bore- og brønnkjemikalier (diesel til brønn) Produksjonskjemikalier 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Forbruk Utslipp 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 4.3 Historisk utvikling for forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier 27
Tonn Tonn Årsrapport 2011 for Glitne Injeksjonskjemikalier 60 50 Forbruk 40 30 20 10 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 4.4 Forbruk av injeksjonskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier 700 600 500 400 300 200 100 0 Forbruk Utslipp 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 4.5 Forbruk av gassbehandlingskjemikalier 28
Tonn Årsrapport 2011 for Glitne Hjelpekjemikalier 30 25 20 Forbruk Utslipp 15 10 5 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 4.6 Forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier 4.2 Forbruk og utslipp av AFFF (Brannskum) Fra og med 2011 har Klif bedt om at bruk og utslipp av brannskum inkluderes i innrapporteringen. Siden EW foreløpig ikke er tilrettelagt for dette, er bruk og utslipp av brannskum på Glitne oppsummert i Tabell 4.2 og 4.3. Tabell 4.2 Forbruk og utslipp av brannskum på Glitne i 2011 Bruksområde Handelsnavn Forbruk Utslipp Brannskum Arctic Foam 203 AFFF 3% 0,513 0,513 Tabell 4.3 Utslipp av brannskum på Glitne i 2011 fordelt etter miljøfareklasse. Grønn Gul Rød Svart Sum Brannskum 0,409 0,101 0,0001 0,003 0,513 29
5 Evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet Nems. I Nems-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMSegenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid for enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. 30
5.1 Samlet utslipp fordelt på miljøegenskaper Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier fordelt på miljøegenskaper er oppgitt i Tabell 5.1. Historisk utslippstrend for kjemikaliene kategorisert etter farge er vist i Figur 5.1. Det er en reduksjon av utslipp av grønne kjemikalier fra 2010 til 2011. Dette skyldes reduksjon av både metanol og avleiringshemmer (se også kap 4). Sistnevnte faktor bidrar også til en reduksjon i utslipp av gule kjemikalier. Det er en reduksjon i utslipp av røde kjemikalier siden thrusteroljen Castrol Alpha SP 100 ble helt utfaset i løpet av 2010 i 2011 er det kun Castrol BioStat 100 som er brukt og sluppet ut. Dette medfører også en liten nedgang i utslipp av svarte kjemikalier. Figur 5.2 gir en oversikt over sammensetningen av det samlede utslippet av kjemikalier fra Glitnefeltet i 2011 i forhold til fargekategorier. Tabell 5.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier (EW Tabell nr 5.1) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 38.70 37.800 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 502.00 501.000 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 0.04 0.003 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart 0.02 0.001 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 0.11 0.001 Andre Kjemikalier 100 Gul 1 428.00 34.200 1 968.00 573.000 31
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Tonn Tonn 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Tonn Tonn Årsrapport 2011 for Glitne 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 60 50 40 30 20 10 0 2,5 2 1,5 1 0,5 0 0,07 0,06 0,05 0,04 0,03 0,02 0,01 0 Figur 5.1 Utslippstrender for kjemikaliene kategorisert etter farge. Gule 6 % Røde 0,0002 % Svarte 0,001 % Grønne 94 % Figur 5.2 Sammensetningen av det samlede utslippet av kjemikalier i 2011 i forhold til fargekategorier. 32
5.2 Bore- og brønnkjemikalier Tabell 5.2 viser forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier fordelt på miljøegenskaper og fargekategori. Et lite forbruk av svarte kjemikalier skyldes forbruk av diesel i brønn. Dieselen følger eksportstrømmen og går ikke til utslipp. Tabell 5.2 Bore- og brønnkjemikalier (EW Tabell nr 5.2) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann Kjemikalier på PLONOR listen Hormonforstyrrende stoffer 200 Grønn 201 Grønn 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 0.01 0 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 1 372.00 0 1 372.00 0 5.3 Produksjonskjemikalier Tabell 5.3 viser forbruk og utslipp av produksjonskjemikalier fordelt på miljøegenskaper og fargekategori. I 2011 gikk 77 % av produksjonskjemikaliene til utslipp, og Figur 5.3 viser hvordan disse fordelte seg etter fargekategori. Den lille andelen rødt stoff stammer fra bruk av vokshemmer. 33
Tabell 5.3 Produksjonskjemikalier (EW Tabell nr 5.3) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 32.90 32.9000000 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 0.97 0.9670000 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 0.09 0.0000010 Andre Kjemikalier 100 Gul 50.10 30.9000000 84.00 64.7000000 Gule 48 % Røde 0,000002 % Grønne 52 % Figur 5.3 Sammensetning av utslipp av produksjonskjemikalier i forhold til fargekategori. 5.4 Injeksjonskjemikalier Det har ikke vært benyttet injeksjonskjemikalier på Glitne i 2010. EW Tabell nr 5.4 er derfor ikke aktuell 34
5.5 Rørledningskjemikalier Det benyttes ikke rørledningskjemikalier på Glitne. EW Tabell nr 5.5 er derfor ikke aktuell 5.6 Gassbehandlingskjemikalier Tabell 5.6 viser forbruk og utslipp av gassbehandlingskjemikalier (metanol) fordelt på miljøegenskaper og fargekategori. Etter at vanninjeksjonen er opphørt, går all metanol til utslipp. Kjemikaliet er 100 % grønt. Tabell 5.6 Gassbehandlingskjemikalier (EW Tabell nr 5.6) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 500 500 Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 2 Svart 3 Svart 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier 6 Rød 7 Rød 8 Rød 100 Gul 500 500 35
5.7 Hjelpekjemikalier Tabell 5.7 viser forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier fordelt på miljøegenskaper og fargekategori. I 2011 gikk 67 % av hjelpekjemikaliene til utslipp, og Figur 5.4 viser hvordan disse fordelte seg etter fargekategori. Svarte og røde komponenter kommer fra thrusteroljen Castrol BioStat 100. Utslipp av kjemikaliet skyldes et lite overtrykk i systemet, som skal forhindre at sjøvann trenger inn og skader thrusterne. Det er estimert at 10 % av forbruket slippes til sjø. Tabell 5.7 Hjelpekjemikalier (EW Tabell nr 5.7) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 5.80 4.920 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 0.84 0.074 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart 0.03 0.003 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart 0.02 0.001 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 0.01 0.001 Andre Kjemikalier 100 Gul 5.72 3.320 12.40 8.320 36
Gule 40 % Røde 0,01 % Svarte 0,05 % Grønne 60 % Figur 5.4 Sammensetningen av utslipp av hjelpekjemikalier i forhold til fargekategorier. 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Det benyttes ikke eksportstrømskjemikalier på Glitne. EW Tabell nr 5.8 er derfor ikke aktuell 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Det benyttes ikke kjemikalier fra andre produksjonssteder på Glitne. EW Tabell nr 5.9 er derfor ikke aktuell 5.10 Kjemikalier for reservoarstyring Det benyttes ikke kjemikalier for reservorarstyring på Glitne. EW Tabell nr 5.10 er derfor ikke aktuell 37
6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir opplysninger om kjemikalier som inneholder forbindelser som ihht. miljøegenskapene faller under betegnelsen svarte eller røde kjemikalier (se kategori 1-8 i tabell 5.1). 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser ihht. kategori 1-8 i tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i EW på stoffnivå. Siden informasjonen er unntatt offentlighet, er tabellen ikke vedlagt rapporten. Tabell 6.1 Miljøfarlige forbindelser i produkter (EW Tabell nr 6.1) Ikke inkludert i rapporten - se EW. 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetning i produkter EW tabell 6.2 og 6.3 er ikke aktuelle for Glitne i rapporteringsåret. 38
7 Utslipp til luft 7.1 Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser Kilder til utslipp til luft fra forbrenningsprosesser er turbiner (gass eller diesel), motorer (gass eller diesel) og fakkel. Tabell 7.1a gir en oversikt over utslipp til luft fra forbrenningsprosesser. Figur 7.1 viser historisk utvikling i forbruk av brenngass, diesel og fakkelgass. Brenngassforbruket er redusert fra 2010 til 2011 som følge av mindre tilgjengelig brenngass generelt. Dette har medført økt dieselforbruk. Mengde fakkelgass er omtrent uforandret. Figur 7.2 viser historisk utvikling av CO2- og NOx-utslipp. Utslippet av CO2 i 2011 er omtrent uforandret i forhold til 2010, mens NOxutslippet har økt. Dette skyldes det økte dieselforbruket. Tabell 7.1a Utslipp til luft fra forbrenningsprosesser på permanent plasserte innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) Utslipp CO2 Utslipp NOx Utslipp nmvoc Utslipp CH4 Utslipp SOx Utslipp PCB Utslipp PAH Utslipp dioksiner Utslipp til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel 0 3 817 830 14 241 5 0.229 0.92 0.00 0 0 0 0 0 Kjel Turbin 205 0 650 5 0.006 0.00 0.20 0 0 0 0 0 Ovn Motor 5 768 0 18 284 404 28.800 0.00 5.76 0 0 0 0 0 Brønntest Andre kilder 0 4 524 915 10 155 15 1.090 4.12 0.00 0 0 0 0 0 5 973 8 342 745 43 330 429 30.200 5.03 5.97 *) Utslippet som står oppført her er samlet utslipp fra brenngassforbrukerne turbin, motor og kjel. I forbindelse med klimakvoterapporteringen har Glitne et unntak fra klimakvoteforskriften når det gjelder beregning av CO2-utslipp. Beregningsmodellen inkluderer kun samlet gassvolum og skiller ikke mellom turbin, motor og kjel - dette er grunnen til at brenngassdataene kun presenteres som "fakkel" og "andre kilder" i tabellen. Estimert fordeling mellom forbrukerne i 2011 er: Turbin: 3,2 %; Motor: 83,8 %; Kjel: 13 %. 39
Gass (Sm3) Diesel Årsrapport 2011 for Glitne Tabell 7.2 Oversikt over utslippsfaktorer benyttet ved beregning av utslipp til luft Kilde CO2 utslippsfaktor Fakkel 0,00373 tonn/sm 3 Turbin gass 0,0022 tonn/sm 3 Motor gass 0,0022 tonn/sm 3 Turbin - diesel 3,17 tonn/tonn Motor - diesel 3,17 tonn/tonn NOx utslippsfaktor 3 0,0000014 tonn/sm 3 0,000013 tonn/sm 3 0,0000085 tonn/sm 0,025 tonn/tonn 0,07 tonn/tonn nmvoc utslippsfaktor CH 4 utslippsfaktor SOx utslippsfaktor 0,00000006 0,00000024 0,0000000027 tonn/sm 3 tonn/sm 3 tonn/ppm H 2S/Sm 3 0,00000024 0,00000091 0,0000000027 tonn/sm 3 tonn/sm 3 tonn/ppm H 2S/Sm 3 0,00000024 0,00000091 0,0000000027 tonn/sm 3 tonn/sm 3 tonn/ppm H 2S/Sm 3 0,00003 tonn/tonn 0,005 tonn/tonn 0,000999 tonn/tonn 0,000999 tonn/tonn 30 000 000 25 000 000 20 000 000 Fakkel Brenngass Diesel 40 000 35 000 30 000 25 000 15 000 000 10 000 000 5 000 000 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Figur 7.1 Historisk utvikling i forbruk av fakkelgass, brenngass og diesel på Glitne. 40
Tonn CO2 Tonn NOx Årsrapport 2011 for Glitne 120 000 500 100 000 450 400 80 000 60 000 40 000 350 300 250 200 150 CO2 Nox 20 000 100 50 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 0 Figur 7.2 Historisk utvikling i utslipp av CO2 og NOx fra Glitne. Glitne har ikke lavnox-turbin, EW-tabell 7.1aa er derfor ikke aktuell. Det har ikke vært utslipp til luft fra flyttbare innretninger i rapporteringsåret, EW-tabell 7.1b og 7.1bb er derfor ikke aktuelle. 7.2 Utslipp ved lagring og lasting av olje Tabell 7.3 gir en oversikt over utslipp ved lagring og lasting av olje. Det er ikke installert gjenvinningsanlegg for VOC på Petrojarl 1. Glitne deltar i VOC Industrisamarbeidet for å redusere utslippene av nmvoc. Utslipp av CH4/nmVOC fra lagring og lasting er i henhold til data fra Industrisamarbeidet. Tabell 7.3 Fysiske karakteristika for olje/kondensat og utslippsmengder (EW Tabell nr 7.2) PETROJARL 1 Type Totalt volum (Sm3) Utslippsfaktor CH4 (kg/sm3) Utslippsfaktor nmvoc (kg/sm3) Utslipp CH4 Utslipp nmvoc Teoretisk utslippsfaktor for nmvoc uten tiltak (kg/sm3) Teoretisk nmvoc utslipp uten gjenvinningstiltak Teoretisk nmvoc utslippsreduksjon uten gjennvinningstiltak (%) Lagring 181 256 0.0450 1.10 8.16 199 1.10 199 0.0 Lasting 181 256 0.0541 1.01 9.81 183 1.29 234 21.5 18.00 383 41
7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Tabell 7.4 gir en oversikt over diffuse utslipp til luft. Diffuse utslipp beregnes i henhold til OLFs retningslinjer, som tar utgangspunkt i prosess- og brønnrelaterte forhold. Utslippene er relatert til mengden gass produsert totalt. Tabell 7.4 Diffuse utslipp og kaldventilering (EW Tabell nr 7.3) Innretning nmvoc Utslipp CH4 Utslipp PETROJARL 1 0.596 0.778 0.596 0.778 7.4 Bruk og utslipp av gassporstoffer Det har ikke vært benyttet gassporstoffer på Glitne i rapporteringsåret. EW tabell nr 7.4 er derfor ikke aktuell. 42
8 Akutt forurensning Det har vært totalt tre uhellsutslipp til sjø på Glitne i 2011 (Tabell 8.1). Figur 8.1 viser historisk utvikling for antall hendelser (utslipp til sjø) og volum til utslipp. I forhold til 2010, var det like mange uhellsutslipp til sjø, mens totalt volum var større. Tabell 8.1 Kort beskrivelse av rapporteringspliktige akutte utslipp Dato Synergi nr Type utslipp og mengde 16.3.2011 1214452 Utslipp av metanol 1600 liter 28.3.2011 1216546 Hydraulikkolje 4 liter Årsak Defekte ventiler Lekkasje i fittings på hydraulikkrør. Tiltak Utskifting av ventiler Rutine for sjekk av fittings og test av hydraulikksystem før det kjøres i gang. 29.11.2011 1269084 Råolje til sjø 9 liter Under oppstart av vannvasking av lastetank ble det spylt overbord vann inneholdende olje. Lage tilpasset plugg til overløp. Sjekke andre plugger om bord. Mer aktiv bruk av arbeidsbeskrivelser under disse operasjonene. Endre system med slange over bord til å bli et lukket system. 43
m3 Antall Årsrapport 2011 for Glitne Kjemikalier Olje 2,5 Volum akutte utslipp (m3) Kjemikalier Olje 4 Antall akutte utslipp 2,0 1,5 1,0 0,5 3 2 1 0,0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 8.1 Akutte utslipp (volum/antall) av oljer, borevæsker og kjemikalier på Glitne i perioden 2001 til 2011. 8.1 Akutt oljeforurensning Det har vært to akutte oljeutslipp i 2011 (Tabell 8.2). Se Tabell 8.1 for nærmere beskrivelse av hendelsene. Tabell 8.2 Oversikt over akutt oljeforurensning i løpet av rapporteringsåret (EW tabell nr 8.1) Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Andre oljer 1 1 0.00400 0.00400 Råolje 1 1 0.00900 0.00900 2 0 0 2 0.01300 0 0 0.01300 8.2 Akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier Det har vært ett uhellsutslipp i 2011 (Tabell 8.3 og 8.4). Se Tabell 8.1 for nærmere beskrivelse av hendelsen. 44
Tabell 8.3 Oversikt over akutt forurensning av kjemikalier og borevæske i løpet av rapporteringsåret (EW tabell nr 8.2) Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Kjemikalier 1 1 1.60 1.60 0 0 1 1 0 0 1.60 1.60 Tabell 8.4 Akutt forurensning av kjemikalier og borevæsker fordelt etter deres miljøegenskaper (EW tabell nr 8.3) Utslipp Kategori Klifs fargekategori Mengde sluppet ut Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 1.26 8.3 Akutt forurensning til luft Det har ikke vært uhellsutslipp av denne typen i rapporteringsåret. EW tabell 8.4 er derfor ikke aktuell. 45
9 Avfall Alt næringsavfall og farlig avfall er håndtert av avfallskontraktøren SAR. Avfallskontraktør sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontrakten. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktør lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til OLFs anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktør benyttes også som rådgiver i tilrettelegging av avfallssystemer ute på installasjonen. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdisponering skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. 9.1 Farlig avfall Tabell 9.1 gir en oversikt over mengden farlig avfall i rapporteringsåret. Volumet økte litt fra 2010 til 2011 (Figur 9.1). Dette skyldes hovedsakelig økt bruk av blåsesand i forbindelse med revisjonsstans. Det var to sorteringsavvik i 2011 (Tabell 9.2). Tabell 9.1 Farlig avfall (EW Tabell nr 9.1) Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Annet Avfall fra pigging 130899 7022 2.010 Blybatteri (Backup-strøm) 160601 7092 0.034 Bokser med rester, tomme upressede bokser 160504 7055 0.088 CLEANING AGENT 70104 7152 0.129 Drivstoff og fyringsolje 130701 7023 0.600 Drivstoffrester (Diesel/helifuel) 130703 7023 0.800 Fast malingsavfall, uherdet 80111 7051 0.100 Frostvæsker som inneholder farlige stoffer 160114 7042 0.025 Hydraulikk- og motorolje som spillolje 130899 7012 0.023 46
Løsemiddelbasert maling, uherdet 80111 7051 0.622 Lut, løsning 165076 7132 0.105 Lysstoffrør og sparepære, UV lampe 200121 7086 0.150 Maling med løsemiddel 80111 7051 1.560 Oljef.masse-uspesifisert 50199 7022 0.265 Oljefilter 160107 7024 0.500 Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) 150202 7022 4.530 Oljeholdig avfall 120112 7021 0.547 Oppladbare lithium 160605 7094 0.020 Oppladbare nikkel/kadmium 160602 7084 0.087 Org-løsem u/halog. Uspes 50199 7042 0.014 Org. avf. m/halogen-kjem.bland 165074 7151 0.007 Organisk avfall uten halogen 150202 7152 0.053 Organisk avfall uten halogen_ 165073 7152 0.169 Organiske syrer 50112 7134 0.012 Rengjøringsmidler 70601 7133 0.535 Rester av AFFF, slukkemidler m/halogen (klor, fluorid, bromid) 165077 7151 0.004 Rester av rengjøringsmidler 165076 7133 0.028 Rester av syrer uorg 165076 7131 0.028 Sand, overflaterester m/tungmetall (se grenseverdi i forskrift) 120116 7096 0.207 Slagg/blåsesand/kat-Uspes. 120116 7096 22.300 Småbatterier 160605 7093 0.030 Spillolje (Ikke refusjonsberettiget) 130208 7012 0.333 Spraybokser 160504 7055 0.139 36.100 47
Tonn Årsrapport 2011 for Glitne 10000 1000 100 10 1 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 9.1. Historisk utvikling for mengde farlig avfall i perioden 2001 til 2011 Tabell 9.2 Registrerte avvik på farlig avfall Glitne Dato Synergi nr Type avvik 03.05.2011 1226894 Feil deklarering og sammenblanding av farlig avfall 19.09.2011 1258332 Feil deklarering av farlig avfall. 9.2 Næringsavfall Tabell 9.2 gir en oversikt over mengden kildesortert vanlig avfall i rapporteringsåret. Den totale avfallsmengden er omtrent uforandret fra 2010 til 2011. Sorteringsgraden for næringsavfallet var på 88 %, litt lavere enn forrige års resultat på 94 %. Gjenvinningsgrad var 95 %. Det var ingen sorteringsavvik i 2011. 48
Tonn Årsrapport 2011 for Glitne Tabell 9.2 Kildesortert vanlig avfall (EW Tabell nr 9.2) Type Mengde Matbefengt avfall 16.7 Våtorganisk avfall 0.9 Papir 8.2 Papp (brunt papir) Treverk 9.1 Glass 1.2 Plast 3.1 EE-avfall 2.8 Restavfall 6.9 Metall 50.1 Blåsesand Sprengstoff Annet 8.2 107.0 10000 1000 100 10 1 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Figur 9.2. Historisk utvikling for mengde næringsavfall i perioden 2001 til 2011 49
10 Vedlegg Tabell 10.4.1 Månedsoversikt over oljeinnhold i produsert vann PETROJARL 1 Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) Utslipp til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar 100 471 0 100 459 12.9 1.30 Februar 127 103 0 127 092 13.4 1.70 Mars 245 872 0 245 846 14.3 3.52 April 223 373 0 223 353 12.9 2.88 Mai 193 367 0 193 351 8.6 1.66 Juni 209 798 0 209 780 7.9 1.66 Juli 210 568 0 210 550 10.0 2.11 August 73 206 0 73 198 8.4 0.61 September 253 575 0 253 553 9.8 2.49 Oktober 268 820 0 268 801 12.3 3.30 November 226 816 0 226 800 12.3 2.79 Desember 169 592 0 169 575 11.9 2.01 2 302 560 0 2 302 358 26.00 50
Tabell 10.4.2 Månedsoversikt over oljeinnhold i drenasjevann PETROJARL 1 Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) Utslipp til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar 175 0 175 14.0 0.0025 Februar 2 708 0 2 708 22.6 0.0612 Mars 255 0 255 10.9 0.0028 April 968 0 968 2.7 0.0026 Mai 526 0 526 5.1 0.0027 Juni 570 0 570 10.0 0.0057 Juli 1 745 0 1 745 8.8 0.0153 August 413 0 413 10.6 0.0044 September 2 599 0 2 599 9.7 0.0253 Oktober 940 0 940 5.4 0.0050 November 175 0 175 8.0 0.0014 Desember 170 0 170 10.9 0.0018 11 244 0 11 244 0.1310 51
Tabell 10.4.3 Månedsoversikt over oljeinnhold i fortrengningsvann PETROJARL 1 Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) Utslipp til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 0 0 0 0 Tabell 10.4.4 Månedsoversikt over oljeinnhold for jetting Månedsnavn Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Tabell 10.5.1 Massebalanse for bore- og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Utslipp Klifs fargekategori Statoil Marine Gassolje Avgiftsfri 37 Andre 1 372 0 0 Svart 1 372 0 0 52
Tabell 10.5.2 Massebalanse for produksjonskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent PETROJARL 1 Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Utslipp Klifs fargekategori EB-8756 15 Emulsjonsbryte 12.8 0 5.7 Gul KI-350 2 Korrosjonshemmer 30.0 0 21.6 Gul PI-7403 13 Voksinhibitor 3.3 0 0.8 Rød Scaletreat 852NW 3 Avleiringshemmer 37.9 0 36.7 Gul 84.0 0 64.7 Tabell 10.5.3 Massebalanse for injeksjonskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent PETROJARL 1 Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Utslipp Klifs fargekategori Tabell 10.5.4 Massebalanse for rørledningskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Utslipp Klifs fargekategori Tabell 10.5.5 Massebalanse for gassbehandlingskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent PETROJARL 1 Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Utslipp Klifs fargekategori Methanol 7 Hydrathemmer 500 0 500 Grønn 500 0 500 53
Tabell 10.5.6 Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent PETROJARL 1 Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Utslipp Klifs fargekategori Castrol BioStat 100 24 Smøremidler 2.500 0 0.25 Svart MB-5111 1 Biosid 1.880 0 1.88 Gul MEG 7 Hydrathemmer 0.055 0 0.06 Grønn Oceanic HW443R v2 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 1.750 0 0.00 Gul ØJ Kombi-Rens 27 Vaske- og rensemidler 0.100 0 0.00 Svart Spylervæske Konsentrert 37 Andre 0.005 0 0.00 Rød VK-Kaldavfetting 27 Vaske- og rensemidler 6.140 0 6.14 Gul 12.400 0 8.32 Tabell 10.5.7 Massebalanse for kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Utslipp Klifs fargekategori Tabell 10.5.8 Massebalanse for kjemikalier fra andre produksjonssteder etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Utslipp Klifs fargekategori Tabell 10.5.9 Massebalanse for reservoarstyring etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Utslipp Klifs fargekategori 54