To år i dric: NYTT HOVEDKONTOR SPAREBANK 1 SMN Rasmus Z. Høseggen, Ph.D. Førsteamanuensis II, NTNU / Seniorrådgiver, Evotek
EvoTek AS EvoTek AS ble etablert 1. april 2004 Rådgivingsfirma som Flbyr komplehe tjenester innen Energirådgivning Miljørådgivning / BREEAM (AP) Byggherrerådgiving (teknisk byggherreombud) Tverrfaglig teknisk rådgivning Vi er i dag 10 ansahe og holder Fl på Lysaker Sjekk www.evotek.no
EvoTek AS Kjell PeHer Småge EnergikulFvator og daglig leder Espen Schaug Styreformann Stein Undhjem Seniorrådgiver Peder Økseter Seniorrådgiver Øyvind Sandstad Seniorrådgiver Rasmus Z. Høseggen Seniorrådgiver Tom Erik Sundsbø Seniorrådgiver Martha Cecilie Nerberg Nilsen Rådgiver
Skryt 1 Energispareprisen 2011 NyH hovedkontor for Sparebank1 SMN Byggherreombud: EvoTek AS Energibruk 2011: Totalt 147 kwh/m 2 per år Kontorene 66 kwh/m 2 per år
Skryt 2 Årets bygg 2010 Lambertseter senter - OBOS Forretningsbygg Byggherreombud: EvoTek AS Norges mest energieffekfve kjøpesenter < 83 kwh/m 2 for fellesanlegg
Fasade og plan Glasspalter Ref: Agraff Arkitekter
Klimaskjerm Fasjelt: Bygningsdel U- verdi (W/m 2 K) Kommentar Vegg Blokk A- F (300 mm mineralull) 0,15 Vegg auditorium (350 mm mineralull) 0,12 Tak Blokk A- F (450 mm kompakhak) 0,09 snih for hele takflaten Gulv og tak auditorium mot fri (400 mm min.ull) 0,10 Glassfelt: Bygningsdel U- verdi (W/m 2 K) g- verdi (- ) Vinduer (3- lags, argon, trekarm) 1,00 0,45 Vinduer mot bankplass (3- lags, argon, trekarm) 1,00 0,33 Vinduer forretninger (3- lags, argon, alukarm) 0,95 0,45 VerFkale glassfasader spalt (3- lags, argon, alukarm) 1,20 0,46 Glasstak spalter (3- lags, krypton, alukarm) 0,73 0,47 TeHhetsprøving ujørt av 3.parts i henhold Fl NS- EN 13829. Testene viste at bygget har et lekkasjetall på 0,9 lukskiker per Fme v/ Pa 50. Alle lokalene har eksponert betong i himling.
Tekniske anlegg VenFlasjon Behovsstyrt i alle rom (CO 2 /temp/flstedeværelse) Belysning Behovsstyrt i alle rom (dagslys/flstedeværelse) Oppvarming Vannbåren varme via en blanding av høy- og lavtemperatur radiatorer Kjøling Kun små kom.rom. og Vinmonopolet har lokal mekanisk kjøling VenFlasjonskjøling besørges av lukkjølte isvannsmaskiner
SniH av bygget SniH Ref: Agraff Arkitekter
VenFlasjonsprinsippet Avkast Uteluft Teknisk rom Filter Avkast ut røykluker når det ikke er behov for gjenvinning Til gjenvinning ved behov - + - + Roterende varmegjenvinner Varme- og kjølebatteri Trykksatt installasjonsgulv Overstrømning til atrium T Luftmengder styrt etter temperatur i oppholdssonen (dagtid) og betongtemperatur (nattkjøling) Eksponert betong Spjeld for luftmengderegulering i hver sone Fortregningsdiffusorer i gulvet
Fungerer det som forutsah?
Energibehov Flviker svært lavt SFP- faktoren er funnet ved å analysere data fra SD- anlegget. Lavere SFP når det ikke er behov for gjenvinning og klimalukene er åpne Lukmengde (l/s) Effekt (kw) Avlest SFP (kw/m 3 /s) Lukestyring
Varmegjenvinner Virkningsgraden er funnet ved å analysere data fra SD- anlegget. Temperaturvirkningsgraden ligger over 85 % når det er balanse i systemet, fullt regulatorpådrag og ved full lukmengde Pådrag Temp.virkningsgrad (%) Lukmengde Flluk/ avtrekk (l/s) Utetemp ( C)
Hva med det termiske inneklimaet?
Svært varm dag: 9. juni 2011 Inntaks- temperatur
Kjølemaskinen bryter sammen Kjølegjenvinning Tilluks- temperatur Inntaks- temperatur
VenFlasjonslukmengde Tilluksmengde (l/s) Tilluks- temperatur Høy nahemperatur Inntaks- temperatur
Temperatur i kontorlandskap Luktemperatur plan 2-5
Reddet av betongen Max luktemp < 26 C Betongtemperatur plan 5
Hva med det energimerket?
Energimerking Ujordrende å energimerke bygget innenfor rammene av NS 3031 samfdig som alle de posifve egenskapene blir ivaretah Ingen gevinst for gjenvinning av kondensatorvarme Bygget forsynes med rernvarme, og kommer dårlig ut slik energimerkeordningen er i dag Andre konfliktområder: Overstrømning mellom soner Termisk masse i hulrom mellom installasjonsgulv og etasjeskille Felles spalt for bufkker og kontorer (ulik funksjon) VenFlasjonsytelsene vanskelig å implementere (lukestyring) FortregningsvenFlasjon
Energimerking - soneinndeling G- blokk vernet (p.t. ikke plikfg å energimerke) Blokk B- F 2.- 5. etasje: Kontorbygning Blokk B- F 1. etasje og Blokk A: Forretningsbygg Spaltene «Flhører» forretningene G A B C D E F
Energimerke - resultat Kontordel Forretningsdel Energikarakter ENERGIMERKE Energikarakter ENERGIMERKE A < 84 kwh/m² A A < 129 kwh/m² B < 126 kwh/m² B < 194 kwh/m² B C < 168 kwh/m² C < 258 kwh/m² D < 215 kwh/m² D < 309 kwh/m² E < 263 kwh/m² E < 360 kwh/m² F < 395 kwh/m² F < 540 kwh/m² G => 395 kwh/m² G => 540 kwh/m² >= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 % Andel fossil/el. oppvarming >= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 % Andel fossil/el. oppvarming Beregnet levert energi normalisert klima: 83 kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: 30.0 % Beregnet levert energi normalisert klima: 133 kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: 30.0 %
Hva med det virkelig energibruk?
Kvartalet første driksår 350 000 300 000 250 000 Total energibruk 01.02.2011-31.01.2012-6 - 4-2 0 2 (kwh) 200 000 150 000 100 000 50 000 4 6 8 (ºC) 10 12 14 16 18 0 Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Elektrisitet 180 532 198 141 182 862 209 341 209 732 220 010 232 222 223 839 213 700 229 446 226 812 228 649 Fjernvarme 85 940 70 460 29 820 19 250 12 400 9 340 11 440 14 490 28 010 36 240 77 070 103 820 Midl.mnd.temp - 2,5 1,1 7 9,7 13,3 14,8 14,4 11,7 7,2 5,1 0,4-1,9 20 Hovedmåler fjernvarme (kwh) Hovedmåler el (kwh) Totalt (kwh) Totalt (kwh/m 2 ) Årsmiddeltemp. 498 280 2 555 286 3 053 566 147 6,9 C
Hvor går energien? Energiblokk Varme (kwh) Strøm (kwh) Totalt (kwh) Hovedmålere 498 280 2 555 286 3 053 566 Datasentral i -206 210 1 051 200 844 990 Blokk A/G 250 637 312 432 563 069 Blokk B-F 121 002 554 249 675 251 Varmt tappevann ii 109 200 0 109 200 Snøsmelting 125 866 0 125 866 Ventilasjonsvarme U1/U2 26 635 0 26 635 Umålt 71 150 iii 637 405 iv 708 555 i Beregnet ut fra gjenvinning til lavtemperatur varmekurs, som gir stabile temperaturer på 120 kw ii Beregnet ut fra fjernvarmeforbruk når det ikke er oppvarmingsbehov i bygget ~ 2100 kwh/uke iii Radiatorkurs i U1/U2. iv Reservekraft, 2x kjølemaskiner, takvarme Blokk G, utendørs belysning, strøm i U1/U2, usikkert anslag prosesskjøling/datasentral
Blokk C Plan 1-5 Energipost Hele Blokk C (kwh/m 2 ) Arealvektet kontor/forretning TEK 10 (kwh/m 2 ) Romoppvarming 6,4 32 Ventilasjonsvarme 3,9 26 Varmt forbruksvann 5,3 i 6 Vifter, pumper og vent.kjøling 7,1 33 ii Teknisk utstyr og belysning 60,3 iii 61 Romkjøling 4,2 iv 0 Totalt 87,2 157 i ii Beregnet ut fra målt fjernevarmeuttak når det ikke er oppvarmingsbehov og arealfordelt på BRA. Beregnet med årsvirkningsgrad på 2,0 for ventilasjonskjøling iii Medregnet reservekraft = 10,0 kwh/m 2 for kontordel (målte verdier fra Blokk E) iv Forbruk målt på isvann. Energibruk (el) beregnet med anslått årsvirkningsgrad på 2,0.
Blokk C - Kontordel Energipost Kontordel Blokk C (kwh/m 2 ) Kontorbygg TEK 10 (kwh/m 2 ) Romoppvarming 4,9 34 Ventilasjonsvarme 3,9 22 Varmt forbruksvann 5,3 i 5 Vifter, pumper og vent.kjøling 7,1 29 ii Teknisk utstyr og belysning 44,7 iii 59 Romkjøling 0 0 Totalt 65,9 144 i ii Beregnet ut fra fjernvarmeforbruk når det ikke er oppvarmingsbehov i bygget. Beregnet med årsvirkningsgrad på 2,0 for ventilasjonskjøling iii Medregnet reservekraft = 10,0 kwh/m 2 for kontordel (målte verdier fra Blokk E)
Til sammenligning 550 500 450 400 kwh/m 2 350 300 250 200 150 100 50 0 Kvartalet 2007 SniH kontorbygg Norge Totalt for Kvartalet TEK '10 for kontorbygg Blokk C - kontordel Hva med de "andre"?
Suksesskriterier Ambisiøs byggherre Våget å ta noen skrih inn i ukjent terreng Presset på med hårete mål og tah i bruk utradisjonelle metoder for å nå det Entrepriseform samspillsentreprise Byggherre, prosjekteringsgruppe og entreprenør var delvis samlokalisert for å finne løsninger i fellesskap Oppfølging av «en som holder i trådene» gjennom hele prosjektet Kjenner prinsippene og kan rope varsku om en løsning strider mot konseptet Oppfølging under igangkjøringen, innkjøring og gjennom første driksår Et SD- anlegg med gode loggefunksjoner for feilfinning og opfmal drik Godt bestykket med målere og et godt energioppfølgingsystem Organisering av arbeidsplassen clean desk gir automafsk lav grunnlast
Potensielle fallgruver Prosjekterende må forstå konseptet LavtrykksvenFlasjon Ujordrende dynamikk Dårlig bestykket SD- anlegg Må kunne følge opp driken og se alle reguleringsparametere Gode loggefunksjoner i SD- anlegget for feilfinning og - reyng Driksoppfølging Bygget seher høye krav Fl driksteknikkere (vaktmesteren er død) Brukeren er mer avgjørende enn noen gang
Takk for oppmerksomheten!