Evaluering av Advokatforeningens disiplinærordning Utredning fra Evalueringsutvalget

Evaluering av Advokatforeningens disiplinærordning Utredning fra Evalueringsutvalget Avgitt til Advokatforeningens Hovedstyre 20. mai 2005

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNSTILLINGENS HOVEDINNHOLD 1 1.1 ORGANISERING OG OPPNEVNING AV DISIPLINÆRUTVALGET 1 1.2 SEKRETARIATSFUNKSJONEN 2 1.3 RESSURSBRUK OG GODTGJØRING 2 1.4 RETTSLIG KLAGEINTERESSE 3 1.5 FORHOLDET TIL REKLAMASJONSNEMNDA FOR EIENDOMSMEGLINGSTJENESTER 3 1.6 AVVISNING AV KLAGE 3 1.7 SAKSBEHANDLINGSREGLER 3 1.8 GJENTAGELSE 4 1.9 REAKSJONSFORMER 4 1.10 KLAGER PÅ ADVOKATFULLMEKTIG 4 1.11 KLAGE PÅ ADVOKAT I ADVOKATSELSKAP 5 1.12 KOLLEGIALE KLAGER 6 1.13 SAKSOMKOSTNINGER OG KLAGEGEBYR 6 1.14 ANSVAR FOR BESLUTNINGER 7 1.15 HOVEDSTYRETS INITIATIVRETT 7 1.16 DISIPLINÆRORDNINGEN I DE ØVRIGE NORDISKE LAND 8 2 UTVALGETS OPPNEVNELSE OG MANDAT 8 3 BAKGRUNNEN FOR NEDSETTELSEN AV UTVALGET 9 4 GJELDENDE ORDNING 10 4.1 DISIPLINÆR- OG TILSYNSORGANER 10 4.2 HISTORIKK 11 4.3 DE REGIONALE DISIPLINÆRUTVALGENE ORGANISERING 11 4.4 DE REGIONALE DISIPLINÆRUTVALGENE - SAMMENSETNING, OPPNEVNING, FUNKSJONSTID 12 4.4.1 SAMMENSETNING OG OPPNEVNING 12 I

4.4.2 FUNKSJONSTID 13 4.5 BEHANDLINGEN AV DISIPLINÆRSAKER I DISIPLINÆRUTVALGENE 13 4.5.1 MOTTAKELSE AV KLAGEN 13 4.5.2 SAKSFORBEREDELSEN 13 4.5.3 KLAGESAKEN BEHANDLES 14 4.5.3.1 Behandling av disiplinærutvalgslederen alene - forliksmekling 14 4.5.3.2 Behandling av disiplinærutvalget - tre av utvalgets medlemmer 15 4.6 UTVALGSLEDERENS ANSVAR OG OPPGAVER 15 4.6.1 GENERELT 15 4.6.2 SPESIELT - LEDEREN FOR DISIPLINÆRUTVALGET FOR OSLO KRETS 15 4.7 SANKSJONER - FASTSETTELSE AV RIMELIG SALÆR INNBERETNING TIL HOVEDSTYRET - EKSKLUSJON 16 4.7.1 ERSTATTE SAKSOMKOSTNINGER 17 4.8 OFFENTLIGHET 17 4.9 FORHOLDET MELLOM ADVOKATFORENINGENS DISIPLINÆRUTVALG OG DISIPLINÆRNEMNDEN 18 5 STATISTIKK 18 6 DISIPLINÆRORDNINGEN I NOEN ANDRE EUROPEISKE LAND 20 6.1 INNLEDNING SAMMENFATNING 20 6.2 SVERIGE 22 6.2.1 INNLEDNING - DISCIPLINNÄMND 22 6.2.2 OPPNEVNING, SAMMENSETNING OG FUNKSJONSTID 22 6.2.3 BEHANDLINGEN AV DISIPLINÆRSAKER 23 6.2.4 SANKSJONER 24 6.2.5 OVERPRØVING 24 6.3 FINLAND 25 6.3.1 INNLEDNING - TILLSYNSNÄMNDEN 25 6.3.2 OPPNEVNING, SAMMENSETNING OG FUNKSJONSTID 25 6.3.3 BEHANDLINGEN AV DISIPLINÆRSAKER 26 6.3.4 SANKSJONER 27 6.3.5 OVERPRØVING 27 6.4 DANMARK 28 6.4.1 INNLEDNING KRETSSTYRENE OG ADVOKATNÆVNET 28 6.4.2 OPPNEVNING, SAMMENSETNING OG FUNKSJONSTID 28 II

6.4.2.1 Innledning 28 6.4.2.2 Kretsstyrene 28 6.4.2.3 Advokatnævnet 29 6.4.3 BEHANDLINGEN AV DISIPLINÆRSAKER 29 6.4.3.1 Innledning 29 6.4.3.2 Salærklager 30 6.4.3.3 Adferdssaker 30 6.4.4 SANKSJONER 31 6.4.5 RETTSLIG OVERPRØVING 31 6.5 ENGLAND - CONSUMER COMPLAINTS SERVICE 32 7 ANDRE SELVDØMMEORDNINGER I NORGE 33 7.1 INNLEDNING 33 7.2 NORGES FONDSMEGLERFORBUND 33 7.2.1 INNLEDNING - ETISK RÅD OG KLAGERÅDET 33 7.2.2 OPPNEVNING, SAMMENSETNING OG FUNKSJONSTID 33 7.2.3 BEHANDLING AV DISIPLINÆRSAKER 34 7.2.3.1 Klagerådet 34 7.2.3.2 Etisk Råd 34 7.2.3.3 Generelt om behandlingen i Klagerådet og i Etisk Råd 35 7.2.4 SANKSJONER 35 7.2.5 OFFENTLIGHET 35 7.2.6 FORHOLDET TIL DOMSTOLSBEHANDLING 36 7.2.7 FORHOLDET TIL KREDITTILSYNET 36 7.3 REKLAMASJONSNEMNDA FOR EIENDOMSMEGLINGSTJENESTER 36 7.3.1 INNLEDNING 36 7.3.2 ORGANISASJON, SAMMENSETNING OG FUNKSJONSTID 36 7.3.3 BEHANDLING AV KLAGER 37 7.3.4 SANKSJONER 37 8 INNVENDINGER MOT GJELDENDE ORDNING 37 8.1 INNLEDNING 37 8.2 NØYTRALITET 38 8.3 SAKSBEHANDLING 38 8.3.1 KLAGEFRIST 38 III

8.3.2 AVVISNING AV KLAGE 38 8.3.3 SAKSBEHANDLINGSTID 39 8.4 ORGANISERING ENSARTET BEHANDLING 39 8.5 OFFENTLIGHET 40 9 ORGANISERING AV DISIPLINÆRUTVALG 40 9.1 REGIONAL ELLER SENTRAL BEHANDLING 40 9.2 DISIPLINÆRUTVALGENES ORGANISERING 42 9.3 SAMMENSETNING DELTAKELSE AV IKKE-ADVOKATER 43 9.4 OPPNEVNING 45 9.5 FUNKSJONSTID 45 9.6 HABILITET 46 10 SEKRETARIATSFUNKSJONEN 47 10.1 KRETSVIS ELLER SENTRAL BEHANDLING 47 10.2 OPPGAVER 48 10.2.1 INNLEDNING 48 10.2.2 REGISTRERING AV KLAGER 48 10.2.3 RÅDGIVNING 49 10.2.4 AVVISNING 49 10.2.5 UTFORMING AV BESLUTNING 49 10.2.6 OPPFØLGINGSOPPGAVER 50 10.2.7 UTFØRE OPPGAVER I MEDHOLD AV REGLER OM OFFENTLIGHET FOR DISIPLINÆRBESLUTNINGER 50 10.2.8 ETABLERE OG VEDLIKEHOLDE PRESEDENSARKIV 50 10.2.9 ØVRIGE OPPGAVER 50 10.3 ORGANISERING 51 11 RESSURSBRUK OG GODTGJØRING 51 11.1 FRIVILLIG ELLER BETALT ARBEID? 51 11.2 GJELDENDE SATSER FOR GODTGJØRING 51 11.3 FREMTIDIG GODTGJØRING EVALUERINGSUTVALGETS FORSLAG 52 11.3.1 ADVOKATMEDLEMMER 52 11.3.2 IKKE-ADVOKATMEDLEMMER 53 IV

11.4 KOSTNADER 53 11.4.1 DAGENS SYSTEM. 53 11.4.2 NY DISIPLINÆRORDNING 55 11.4.3 LOKALISERING 57 11.4.4 FINANSIERING AV EN SENTRAL SEKRETARIATSFUNKSJON 57 12 RETTSLIG KLAGEINTERESSE 57 12.1 GJELDENDE REGLER HOVEDREGELEN 57 12.2 BEHOVET FOR DISPENSASJONSADGANG 58 12.3 BØR EN ADVOKAT KUNNE BRINGE EGET FORHOLD INN FOR DISIPLINÆRUTVALGET? 59 12.4 FORHOLDET TIL DISIPLINÆRNEMNDEN 59 13 FORHOLDET TIL REKLAMASJONSNEMNDA FOR EIENDOMSMEGLINGSTJENESTER 60 14 SAKSBEHANDLINGEN 61 14.1 GENERELT 61 14.2 SÆRLIG OM KLAGEFRISTENE 61 14.2.1 KLAGEFRIST 61 14.2.2 VIDERE KLAGE 62 14.3 SÆRLIG OM GRUNNLAG FOR AVVISNING AV KLAGE 62 14.3.1 AVVISNING 62 14.3.2 REALITETSBEHANDLING 63 14.3.3 BESLUTNINGER FATTET AV UTVALGSLEDER ALENE 63 14.3.4 SÆRLIG OM SAKSBEHANDLINGSTIDEN 64 14.3.5 MUNTLIGE KLAGER 64 14.3.5.1 Innledning 64 14.3.5.2 Muntlige klager per telefon ved personlig oppmøte 65 14.3.5.3 Bistand ved muntlige klager fremsatt ved personlig oppmøte 65 14.3.6 KLAGENS OG BESLUTNINGENS SPRÅK 66 14.3.6.1 Innledning 66 14.3.6.2 Klagens språk 67 14.3.6.3 Beslutningens språk 68 14.3.7 TILBAKEKALL AV KLAGE 68 V

14.3.7.1 Innledning 68 14.3.7.2 Nærmere om tilbakekall 68 14.3.7.3 Når er beslutningen endelig? 69 14.3.7.4 Klagen tilbakekalles etter at endelig beslutning foreligger 70 14.3.8 GJENOPPTAKELSE 70 14.3.9 TAUSHETSPLIKT OG DISKRESJONSPLIKT 71 15 GJENTAGELSESTILFELLENE 72 15.1 INNLEDNING 72 15.2 DISIPLINÆRUTVALGENES MULIGHET TIL Å FÅ SEG FORELAGT OPPLYSNINGER OM TIDLIGERE DISIPLINÆRBESLUTNINGER 73 15.3 PERSONOPPLYSNINGSLOVENS KRAV TIL BEHANDLING AV PERSONOPPLYSNINGER 73 15.3.1 KRAV TIL HJEMMELSGRUNNLAG 73 15.3.2 OPPLYSNINGENES ART 75 15.3.3 OPPLYSNINGENES ALDER 75 15.3.4 FAST RUTINE - ORGANISERING AV INNHENTINGEN AV DE NØDVENDIGE OPPLYSNINGENE 75 15.3.5 VARSLING AV INNKLAGEDE - INFORMASJON 76 16 REAKSJONSFORMER 76 16.1 GJELDENDE BESTEMMELSER 76 16.2 SANKSJONER VED OVERTREDELSER 77 16.3 SÆRLIG OM SANKSJONER I FORM AV BØTER 78 16.4 ØVRIGE REAKSJONSFORMER 79 16.5 RAPPORTERING 80 16.5.1 RAPPORTERING TIL HOVEDSTYRET 80 16.5.2 RAPPORTERING TIL ANDRE 82 16.6 EKSKLUSJON 83 16.7 SALÆRSAKER 84 16.8 PROSESSUELLE BØTER 86 17 KLAGE PÅ ADVOKATFULLMEKTIG 86 17.1 INNLEDNING PROBLEMSTILLINGER 86 VI

17.1.1 HVA MENES MED ADVOKATFULLMEKTIG? 86 17.1.2 HVEM KAN KLAGES INN 87 17.1.3 PROBLEMSTILLINGER VED KLAGE PÅ ADVOKATFULLMEKTIG 87 17.1.4 SPESIELT OM KLAGER PÅ SALÆR 88 17.2 VURDERING PRINSIPALENS ANSVAR 88 17.2.1 PRINSIPALENS ANSVAR FOR SELVE HANDLINGEN ELLER UNNLATELSEN 88 17.2.2 PRINSIPALENS TILSYNSANSVAR 89 17.2.3 SÆRLIG OM SALÆRKLAGER 89 17.3 VURDERING FULLMEKTIGENS ANSVAR 90 17.4 PARTSRETTIGHETER I SAKER SOM GJELDER FULLMEKTIGER 90 17.4.1 RETT TIL Å AVGI UTTALELSE UNDER SAKSBEHANDLINGEN 90 17.4.2 RETT TIL Å KLAGE OVER BESLUTNING FRA DISIPLINÆRUTVALG 91 17.4.3 PRINSIPAL OG FULLMEKTIG HAR FORSKJELLIG TILKNYTNING TIL DNA 92 17.5 OFFENTLIGHET FOR DISIPLINÆRBESLUTNINGER SØKEKRITERIER 92 17.6 BEHOV FOR ENDRINGER I GJELDENDE REGELVERK 92 18 SPESIELT OM KLAGE PÅ ADVOKAT I ET ADVOKATSELSKAP 93 18.1 INNLEDNING PROBLEMSTILLINGER 93 18.2 FLERE ADVOKATER I FIRMAET HAR ARBEIDET MED OPPDRAGET HVOR DET KLAGES 94 18.3 VARSEL TIL INNKLAGEDES SELSKAP 96 18.4 ADVOKATSELSKAPETS ANSVAR FOR GOD ADVOKATSKIKK 96 19 KOLLEGIALE KLAGER MEGLING 98 19.1 GJELDENDE REGELVERK 98 19.2 PRAKSIS 99 19.3 EVALUERINGSUTVALGETS FORSLAG 99 20 SAKSOMKOSTNINGER OG KLAGEGEBYR 99 20.1 INNLEDNING 99 20.2 SAKSOMKOSTNINGER 100 20.2.1 GENERELT 100 20.2.2 SAKSOMKOSTNINGER FRA KLAGER 100 20.2.3 SAKSOMKOSTNINGER I KOLLEGIALE SAKER 101 VII

20.2.4 SAKSOMKOSTNINGER TIL ADVOKATFORENINGEN 101 20.3 KLAGEGEBYR 101 21 ANSVAR FOR BESLUTNINGER 102 21.1 INNLEDNING 102 21.2 ANSVAR FOR UTVALGSMEDLEMMENE 103 21.3 ANSVAR FOR FORENINGEN 103 21.4 FORSIKRINGSSPØRSMÅL 103 22 HOVEDSTYRETS INITIATIVRETT 104 22.1 INNLEDNING 104 22.2 VURDERING AV INITIATIVRETTEN 105 22.3 PRAKTISK GJENNOMFØRING 106 22.4 SÆRLIG OM TAUSHETSPLIKT 107 22.5 BETYDNINGEN AV UTMELDING AV ADVOKATFORENINGEN 107 VIII

1 Innstillingens hovedinnhold 1.1 Organisering og oppnevning av disiplinærutvalget Spørsmålet om organisering og sammensetning av Advokatforeningens disiplinærutvalg har stått sentralt i evalueringsutvalgets vurderinger. Evalueringsutvalget har vurdert å foreslå etablert ett sentralt disiplinærutvalg for hele landet. Hensynet til rettsenhet, likeartet behandling av sakene og ressursbruken tilsier en slik ordning. Evalueringsutvalget har på den annen side sett betydningen av en distriktsmessig spredning av disiplinærfunksjonen, med større tilknytning til de kretser av Advokatforeningen som de enkelte saker og deres parter tilhører. Et viktig moment i favør av distriktsvis lokalisering er også den mulighet som derved gis til å trekke medlemmer fra alle kretser med i disiplinærsaksarbeidet. Evalueringsutvalget er blitt stående ved at ordningen med regionale disiplinærutvalg bør beholdes. Antallet foreslås imidlertid redusert til fire. Ett alternativ er en løsning med fire utvalg fordelt på områdene Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Dersom det er et ønske at de regionale utvalg skal behandle cirka like mange saker, kunne man tenke seg to utvalg for østlandsområdet; ett for Oslo og ett for det øvrige Østland og videre ett for Vestlandet og ett for Trøndelag/Nord-Norge. De regionale disiplinærutvalg foreslås sammensatt av et passende antall faste underutvalg, hver med en leder og to medlemmer. En av underutvalgslederne oppnevnes også som leder av det regionale utvalg, og tillegges i denne egenskap visse funksjoner i h.h.t. nærmere instruks. Evalueringsutvalget er av den oppfatning at disiplinærutvalget gjennom sammensetningen fortsatt bør ha en sterk forankring i praktisk advokatvirksomhet, men åpner for at underutvalgene skal ha et medlem som er ikke-advokat. Det foreslås at disse medlemmer skal være jurister, og at de fortrinnsvis skal rekrutteres fra de juridiske læresteder. Det foreslås at advokatmedlemmene fortsatt oppnevnes av foreningens Hovedstyre, mens de medlemmer som ikke er advokater, oppnevnes av Justisdepartementet eller annet offentlig organ, etter forslag av Advokatforeningen. Evalueringsutvalget forutsetter at disiplinærsaksbehandlingen fortsatt hovedsakelig foregår skriftlig, men med behandling i møter når dette finnes nødvendig. 1

1.2 Sekretariatsfunksjonen Evalueringsutvalget foreslår at det etableres et sentralt sekretariat, som i det alt vesentlige utfører sekretariatsfunksjonene for samtlige regionale utvalg. Sekretariatet foreslås etablert i tilknytning til Advokatforeningens sekretariat, slik som sekretariatet for Disiplinærnemnden i dag, faglig uavhengig, men administrativt underlagt generalsekretæren. Evalueringsutvalget har vurdert etablering av et frittstående sekretariat, uten tilknytning til Advokatforeningens øvrige organer. Det vil særlig være behovet for å adskille sekretariatets behandling av den enkelte sak fra foreningens øvrige arbeid, som tilsier en slik adskillelse. For den del av sekretariatets personale, særlig juristene, som skal sette seg inn i saksdokumentene og utarbeide forslag til saksfremstilling og partenes anførsler, anses det imidlertid svært verdifullt med den kunnskap om advokater og advokatvirksomhet som kan erverves gjennom også å delta i andre oppgaver i Advokatforeningen. Evalueringsutvalget ser det også slik at det kan bli vanskelig å beholde kompetent juridisk arbeidskraft dersom oppgavene kun er tilknyttet arbeidet med disiplinærsaker. Viktige oppgaver for sekretariatet vil være å motta klager, besørge rask og korrekt saksforberedelse samt å utarbeide forslag til fremstilling av partenes anførsler, som sammen med sakens dokumenter, sendes behandlende underutvalg når saken er ferdig forberedt. Utvalget foreslår at det ikke legges opp til en ordning hvor sekretariatet utarbeider utkast til selve beslutningen. Det foreslås videre at sekretariatet, sammen med sakens dokumenter, skal sende utvalget et notat med henvisninger til relevant teori og praksis, samt utskrift av mulige tidligere disiplinæravgjørelser mot innklaget advokat. 1.3 Ressursbruk og godtgjøring Evalueringsutvalget har vurdert spørsmålet om det skal foreslås å gjeninnføre ordningen med frivillig og ubetalt deltakelse i disiplinærsaksarbeidet, men har av mange grunner forkastet dette. Utvalget fremmer forslag om å opprettholde det system og de satser i godtgjøringsordningen som i dag praktiseres, med noen endringer i satsene for regionutvalgslederne. Det foreslås at de satser som gjelder for advokatmedlemmer av utvalgene, også skal tilbys de medlemmer som ikke er advokater. Det vil særlig være kostnadene med driften av et sentralt sekretariat som vil bidra til den samlede kostnadsøkning forbundet med drift av disiplinærordningen. De årlige utgifter er beregnet til å utgjøre ca. 5,1 millioner kroner mot dagens utgifter ca. 3, 2 millioner kroner (forutsatt 500 behandlede saker). 2

1.4 Rettslig klageinteresse Evalueringsutvalget foreslår at det innføres en adgang for disiplinærutvalget til å dispensere fra vilkåret om at rettslig klageinteresse må foreligge, dersom særlige grunner tilsier behandling. 1.5 Forholdet til Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester har sitt grunnlag i avtale mellom - Norges Eiendomsmegleres forbund - Den norske Advokatforening - Eiendomsmeglerforetakenes forening, og - Forbrukerrådet Inntil avtalen trådte i kraft har det hersket uklarhet vedrørende spørsmålet om klager på advokatens opptreden i megleroppdrag skulle behandles i Advokatforeningens disiplinærorganer eller av den klageinstans man har hatt i Norges Eiendomsmeglerforbund. Evalueringsutvalget foreslår at alle klager som refererer seg til megleroppdrag og hvor lovpålagt blankett for oppdragsbekreftelse er anvendt, skal behandles av Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester. 1.6 Avvisning av klage Evalueringsutvalget foreslår at adgangen til å avvise en klage, opprettholdes når det ikke foreligger rettslig klageinteresse, når klagefristen er oversittet og dersom saken er innbrakt for domstolene. Evalueringsutvalget påpeker det uheldige i at en advokat, ved å bringe en sak for domstolene, i dag kan avskjære en pågående disiplinær- eller salærsaksbehandling, og avventer resultatet av Justisdepartementets behandling av denne problemstilling. Adgangen for disiplinærutvalget til å avvise en klage med den begrunnelse at saken reiser vanskelige bevis- eller rettsspørsmål foreslås opphevet. Slike saker bør realitetsbehandles, hvilket også innebærer en harmonisering av reglene med det som gjelder for Disiplinærnemnden. Underutvalgslederens kompetanse til i visse tilfelle å avvise klager alene opprettholdes, men slik at lederens avgjørelse i klager som er åpenbart grunnløse ikke skal gå ut på avvisning, men at klagen realitetsbehandles. 1.7 Saksbehandlingsregler Evalueringsutvalget har gjennomgått gjeldende saksbehandlingsregler og fremmer forslag om mer utfyllende regler, med tilføyelser, endringer og presiseringer, som dels representerer en kodifisering av gjeldende praksis. Evalueringsutvalget har særlig vurdert regler og praksis som refererer seg til - klagefrister, - avvisning (ref. pkt. 1.6) - saksbehandlingstiden - muntlige klager 3

- klagens og beslutningens språk - tilbakekall av klage - taushetsplikt og diskresjon - begjæringer om gjenopptakelse 1.8 Gjentagelse Kun i svært begrenset utstrekning har det hittil vært lagt vekt på at innklaget advokat fra før har fått en eller flere disiplinæravgjørelser mot seg. Etter at det er besluttet at avgjørelser i disiplinærorganene skal være offentlig tilgjengelige og avgjørelsenes tilgjengelighet dermed blir vesentlig bedret, foreslår evalueringsutvalget at disiplinærutvalget skal ha tilgang til slike tidligere avgjørelser, og at disse skal hensyntas når utvalgene fatter sine beslutninger. Avgjørelser som er eldre enn fem år skal ikke tas i betraktning. 1.9 Reaksjonsformer Evalueringsutvalget ser behovet for at disiplinærorganene har muligheter for å anvende strengere reaksjonsformer enn hva dagens regelverk tillater. Evalueringsutvalget har gjort seg kjent med de virkemidler disiplinærorganer i de øvrige nordiske land og i England har til disposisjon og konstaterer at man der både har og faktisk anvender mulighetene til å fastsette bøter av til dels betydelig størrelse. Evalueringsutvalget har drøftet behov og muligheter for at man også i Norge kan gi økonomiske sanksjoner, utover de begrensede rammer som foreligger for visse tilfelle. Det er enighet om at det ikke kan fremmes slikt forslag så lenge Disiplinærnemnden ikke har tilsvarende myndighet. Evalueringsutvalget fremmer en anbefaling til Advokatforeningen om å foreslå for Justisdepartementet å gi Disiplinærnemnden myndighet til å anvende bøtestraff. Det foreslås imidlertid at et slikt mulig initiativ utstår til man har sett virkningene av at avgjørelser i disiplinærsaker skal være offentlig tilgjengelige. 1.10 Klager på advokatfullmektig I henhold til gjeldende regelverk og etter Disiplinærnemndens og disiplinærutvalgenes praksis, kan en advokatfullmektig ikke innklages separat for disiplinærorganene. I de tilfellene hvor det er advokatfullmektigens adferd som er gjenstand for klage, blir dette gjort ved at partsforholdet angis til å være advokat (Prinsipal XX) ved advokatfullmektig (Fullmektig YY). Dersom det foreligger selvstendig grunnlag for klage på prinsipalen, herunder også for manglende tilsyn med fullmektigens arbeid, blir dette en selvstendig klagesak mot prinsipalen. Utvalget legger likeledes til grunn at det i klager over salærets størrelse, bare er prinsipalen som skal være part i klagesaken. I forbindelse med offentlighet for disiplinærbeslutninger er det gjort slik at det er prinsipalens navn som fremtrer i journalen, men det angis at det er ved fullmektig. Fullmektigens navn vil imidlertid også være registrert, og dersom noen ber om opplysninger om en bestemt advokatfullmektig, vil de beslutninger hvor vedkommende har vært angitt som advokatfullmektig, fremkomme. Det vil fremgå at vedkommende da 4

var fullmektig. Ved utgivelse av selve beslutningen i anonymisert form vil både prinsipalens og fullmektigens navn fremgå. Dersom vedkommende senere har fått bevilling og det blir spørsmål om disiplinærbeslutninger for vedkommende, vil både beslutninger mens vedkommende var fullmektig, og beslutninger mot vedkommende som selvstendig advokat, fremkomme. Evalueringsutvalget synes det er utilfredsstillende at det ikke er mulig å reise klagesak direkte mot en fullmektig. Utvalget er opptatt av at også fullmektiger får et bevisst forhold til de etiske regler. En endring her krever imidlertid lov- og/eller forskriftsendring, og ligger således utenfor utvalgets kompetanse. Utvalget foreslår derfor at gjeldende ordning opprettholdes, men at det bør vurderes om advokatfullmektigenes ansvar i forhold til Regler for god advokatskikk bør utredes nærmere med sikte på å foreslå lov- og forskriftsendringer. Utvalget foreslår imidlertid at det i behandlingsreglene inntas presiseringer for saker som gjelder fullmektiger når det gjelder hvem som skal avgi uttalelse og hvem som har klagerett over disiplinærutvalgets beslutning. Utvalget antar at dette kan gjøres som fortolkninger innenfor gjeldende regelverk. 1.11 Klage på advokat i advokatselskap Svært mange advokater arbeider i advokatselskaper, og utviklingen går både mot at oppdragene utføres i fellesskap av flere advokater, og at det er advokatselskapet som profileres utad mot klientene. Disse vil derfor i stadig større utstrekning oppfatte at det er advokatselskapet som utfører oppdraget. Evalueringsutvalget har også den oppfatning at det ikke alltid virker som et advokatselskap er klar over klagesaker mot enkeltadvokater i selskapet. Utvalget mener at det er viktig både for det enkelte selskap og for disiplinærordningen generelt, at klager mot advokater behandles seriøst fra den innklagede side, og både fra den enkelte innklagede advokat og fra selskapet som sådan. Evalueringsutvalget foreslår at det i behandlingsreglene inntas bestemmelser om varsel til advokatselskapet ved klage på en enkelt advokat i selskapet. Utvalget har vurdert om det bør gis pålegg til advokater og herunder advokatselskaper, om å utarbeide interne rutiner for behandling av disiplinærsaker. Utvalget har imidlertid kommet til at slikt pålegg er unødvendig dersom det innføres en varslingsregel. Evalueringsutvalget har også sett på advokatselskapets selvstendige ansvar for at Regler for god advokatskikk overholdes. Overfor klienter kan slikt ansvar være relevant i saker hvor oppdraget er fordelt på flere og hvor det er summen av behandlingen av oppdraget som angis å være brudd på de etiske regler, eller hvor klienten har den klare oppfatning at det er advokatselskapet som sådant som er ansvarlig for oppdraget. Selv om det i slike tilfeller nesten alltid vil finnes en advokat som er ansvarlig, kan det være et ønske om også å kunne pålegge selskapet et ansvar. Det forekommer også i visse tilfeller brudd på Regler for god advokatskikk som ikke kan henføres til et bestemt oppdrag og klient. Dette vil særlig kunne gjelde i kollegiale klager, for eksempel brudd på reglene om advokaters forhold til reklame og media. 5

En annen situasjon er der hvor det er flere advokater i et selskap som over tid blir dømt for likeartede brudd på Regler for god advokatskikk, og hvor disiplinærmyndigheten har grunn til å tro at det er forhold i advokatselskapet som gir grunnlag for klagene. Slike forhold kan være økonomiske reguleringer i selskapsavtalen, lønnssystemet for ansatte advokater eller rutinene for avklaring av interessekonflikt. Regler for god advokatskikk retter seg i prinsippet mot den enkelte advokat. Ved påstand om brudd på reglene må det derfor identifiseres en advokat som ansvarlig. Evalueringsutvalget ser imidlertid at det kan være behov for å definere et advokatselskaps forhold til Regler for god advokatskikk. Utvalget anbefaler derfor at Advokatforeningen arbeider videre med en vurdering av om det bør innføres regler om ansvar etter de etiske regler for advokatselskapet som sådant. Det er da mange problemstillinger som må vurderes, herunder i hvilke situasjoner det skal kunne være slikt ansvar, om det skal være objektivt ansvar eller om subjektive forhold må være oppfylt, om ansvaret er selvstendig eller aksessorisk i forhold til ansvar hos enkeltadvokat, hvilket disiplinærorgan som skal behandle saken for selskaper hvor ikke alle advokater er medlemmer av Advokatforeningen, om disiplinærmyndigheten skal kunne ta opp en slik sak på eget initiativ, og selvfølgelig hvilke sanksjoner som skal kunne pålegges et advokatselskap. 1.12 Kollegiale klager Evalueringsutvalget har gjennomgått behandlingsreglene for kollegiale klager. Innføring av en bestemmelse om obligatorisk megling har vært drøftet, men man er blitt stående ved at mulighetene for å finne løsninger gjennom megling best avgjøres av partene og lederen av det disiplinærutvalg som behandler saken. Det foreslås ingen endringer i gjeldende behandlingsregler for kollegiale klager. 1.13 Saksomkostninger og klagegebyr Evalueringsutvalget har gjennomgått reglene om saksomkostninger. Det har i praksis vist seg at en ikke uvesentlig del av de klager som fremmes, er grunnløse og at en mulighet for i slike saker å kunne pålegge klager saksomkostninger, kunne ha en preventiv virkning. Evalueringsutvalget vil imidlertid ikke foreslå slike endringer. En adgang til å ilegge klager saksomkostninger vil svekke tillit og anseelse for disiplinærordningen, være uhensiktsmessig fordi en saksomkostningsbeslutning ikke vil gi tvangsgrunnlag og inndrivelsesmuligheter være i disharmoni med de saksomkostningsregler som gjelder for Disiplinærnemnden Evalueringsutvalget er av en annen oppfatning hva angår muligheten til å ilegge klagende advokat saksomkostninger i kollegiale saker, og foreslår derfor endring av reglene slik at det blir adgang til dette. Bestemmelsen om adgang til å ilegge en advokat omkostninger til Advokatforeningen, 6

foreslås opprettholdt. Evalueringsutvalget har endelig vurdert innføring av klagegebyr som i enkelte andre selvdømmeordninger, men finner de negative virkninger av en slik ordning så betydelige at forslag om dette ikke fremmes. 1.14 Ansvar for beslutninger Evalueringsutvalget har drøftet den risiko som foreligger for at disiplinærutvalgsmedlemmer og foreningen skal bli holdt ansvarlig for følgene av uriktige avgjørelser i disiplinærsaker. Med reglene om offentlig tilgjengelighet er mulighetene for skadelige konsekvenser av en fellende avgjørelse større enn tidligere. Evalueringsutvalget konstaterer at det i domstolspraksis finnes eksempler på at disiplinærutvalgsmedlemmer er holdt ansvarlige for økonomisk tap og at risiko for slikt ansvar i fremtiden er en realitet. Mulighetene for en ansvarsforsikringsdekning for så vel medlemmene som for foreningen er derfor utredet og anbefales etablert. Utvalget anser mulighetene for straffansvar for meget små. 1.15 Hovedstyrets initiativrett Evalueringsutvalget konstaterer at initiativretten frem til i dag har vært lite benyttet, men at den i dagens samfunn, med stor offentlig oppmerksomhet rettet mot advokatstanden og yrket, er et viktig virkemiddel i de særlige tilfelle. En bestemmelse som foreslått, om at disiplinærutvalget kan dispensere fra kravet til rettslig klageinteresse, vil langt på vei avhjelpe behovet for bruk av initiativretten. Evalueringsutvalget anbefaler at initiativretten forbeholdes - saker av prinsipiell karakter, - saker for svake grupper i samfunnet som ikke får tatt opp sine saker i disiplinærutvalget fordi de ikke selv er i stand til å klage og ikke har noen til å klage for seg, - saker av betydelig offentlig interesse, som vekker stor debatt, hvor ingen annen bringer saken inn for disiplinærmyndigheten og hvor det vil være uheldig om foreningen unnlater å engasjere seg. Evalueringsutvalget mener at initiativretten også i slike saker bør reserveres for de saker hvor det vil være uheldig for standens og yrkets anseelse om det ikke reageres. For at Hovedstyret ikke, eksempelvis i eksklusjonssaker, skal opptre både i påtale og dømmende funksjoner, foreslår evalueringsutvalget at initiativretten legges til generalsekretæren. Initiativretten foreslås vedtektsfestet, med nærmere regler om saksbehandlingen. 7

1.16 Disiplinærordningen i de øvrige nordiske land Evalueringsutvalget har innhentet opplysninger om disiplinærordningene i Sverige, Finland og Danmark bl.a. med henblikk på mulig tilpasning av den norske disiplinærordning til disse. Ordningene i våre naboland er imidlertid ved lov tilknyttet de nasjonale advokatforeninger, som også er tillagt lovbestemt tilsyn med advokatene. Videre er medlemskap i foreningene obligatorisk, i den forstand at disiplinær- og tilsynsordningene omfatter alle som vil drive virksomhet som advokat. Denne vesentlige forskjell fra den norske ordning innebærer at harmonisering av ordningene kun i begrenset utstrekning er hensiktsmessig og mulig, forutsatt at hovedtrekkene i dagens ordning opprettholdes. 2 Utvalgets oppnevnelse og mandat Tidlig i 2004 vedtok Hovedstyret i Advokatforeningen at det skulle nedsettes et utvalg for å evaluere Advokatforeningens disiplinærordning. Det ble vedtatt at utvalgets medlemmer og mandat skulle fastsettes av Advokatforeningens Arbeidsutvalg. Det første møtet til det såkalte evalueringsutvalget fant sted 26. august 2004. Utvalget har deretter avholdt møter jevnlig utover høsten, vinteren og våren. Evalueringsutvalget er blitt ledet av Odd Wisløff, medlem av Advokatforeningens hovedstyre. Som medlemmer av evalueringsutvalget ble oppnevnt: Ernst G. Hansen, tidligere medlem av Advokatforeningens hovedstyre, Jeppe Normann, leder av disiplinærutvalget for Oslo krets, Knut Glad, lagdommer, leder av Disiplinærnemnden frem til 31. desember 2004, Trond Dolva, pensjonert høyesterettsdommer, Gunnar Bodahl-Johansen, fagmedarbeider, Institutt for Journalistikk, Elisabeth Wille, rådgiver, Advokatforeningen. Margrethe Ellingsen, rådgiver, Advokatforeningen, har fungert som sekretær for utvalget. I evalueringsutvalgets mandat ble utvalget bedt om å fremlegge for Advokatforeningens representantskap eventuelle forslag til endringer i Regler for Advokatforeningens regionale disiplinærutvalgs organisasjon og virksomhet herunder behandlingsregler for disiplinærsaker og salærsaker og eventuelle forslag til endringer i Advokatforeningens vedtekter. Det ble i mandatet uttalt at utvalget særlig burde vurdere følgende forhold: Organisering av disiplinærordningen, herunder kretsvis eller sentral behandling av klager. Innslag av ikke-advokater i disiplinærordningen. Klagefristens lengde. 8

Saksbehandlingen og særlig saksbehandlingstiden. Ressursbruk og godtgjøring for arbeid i disiplinærutvalgene. Hovedstyrets initiativrett overfor disiplinærutvalgene. Reaksjonsformer ved brudd på god advokatskikk. Med henvisning til mandatets ordlyd og uttrykket "særlig burde vurdere" anser ikke evalueringsutvalget oppregningen av de forhold utvalget i mandatet blir bedt om å vurdere, for uttømmende. Evalueringsutvalget har også funnet andre problemstillinger som man fant det riktig å se nærmere på. Problemstillingene inngår i utredningen og av de forslag som fremmes. Det ble i mandatet til evalueringsutvalget uttalt at utvalgets evaluering ikke skal gjelde forholdet til offentlige tilsynsmyndigheter. Frem til 1. januar 1997 var klageinstansen, Disiplinærnemnda, del av Advokatforeningen og selvdømmeordningen. Med lov om endringer i domstolloven m.m. (disiplinær- og tilsynsordninger for advokater) av 01. september 1995 nr. 60, ble det opprettet en ny offentlig instans. Denne instansen, Disiplinærnemnden, er klageinstans for beslutninger avsagt av Advokatforeningens disiplinærutvalg. Disiplinærnemnden er administrativt underlagt Justisdepartementet. Advokatforeningen og Tilsynsrådet for advokatvirksomhet har sammen utarbeidet en skisse med forslag til fremtidig organisering av tilsyns- og disiplinærordningen for advokater. Forslaget, som inneholder endringer i forhold til den gjeldende ordning, ble oversendt Justisdepartementet 8. juli 2004. Justisdepartementet har uttalt at forslaget vil bli behandlet i forbindelse med NOU 2002:18 Rett til rett. Evalueringsutvalgets utredning er en evaluering av foreningens disiplinærordning og inneholder ingen evaluering av Disiplinærnemndens organisering og funksjon. Utvalget har imidlertid funnet behov for å se noe nærmere på forholdet mellom disiplinærutvalgene og Disiplinærnemnden. Dette blir behandlet under de enkelte kapitler i utredningen der dette er relevant. 3 Bakgrunnen for nedsettelsen av utvalget Ved utøvelsen av virksomhet må advokater etterleve regler og normer for yrkesopptreden som aksepteres i samfunnet. Dette er grunnleggende for tilliten til advokatene og deres omdømme. En forutsetning for å oppnå slik tillit er at advokatene er underlagt en disiplinærordning som ivaretar rettsstatens krav om en fri og uavhengig advokatstand. Herunder er det viktig å iaktta hensiktsmessige og anerkjente prinsipper for forsvarlig saksbehandling. Behandlingen av klager på advokater, eller det etiske tilsyn med utøvelsen av advokatvirksomhet, er en sak som av Advokatforeningen tillegges den største betydning. Gjennom hele sin eksistens har Advokatforeningen vært opptatt av å kunne utøve et sterkt etisk tilsyn overfor sine medlemmer. 9

Advokatforeningen er av den oppfatning at foreningens egen håndheving av reglene for god advokatskikk er viktig. En ordning hvor man blir vurdert av sine egne vil ha stor gjennomslagskraft overfor medlemmene. Ordningen gir også Advokatforeningen innflytelse over utviklingen av god advokatskikk gjennom det praktiske arbeidet i Advokatforeningens disiplinærutvalg. Den nåværende disiplinærordningen, som avløste tidligere ordninger, har vært i virksomhet siden 1997. Hovedstyret i Advokatforeningen har funnet det riktig å foreta en evaluering av hvorledes ordningen fungerer, og hvordan den best bør utformes sett i lys av den senere tids viktige vedtak av betydning for medlemmenes virksomhet som advokater. Advokatforeningen har vedtatt at beslutninger avsagt av foreningens disiplinærutvalg skal være offentlig tilgjengelige. Dette medfører at disiplinærordningen blir gjenstand for større offentlig oppmerksomhet. På møtet til Advokatforeningens representantskap 28. mai 2004 ble det videre vedtatt en foreløpig kompensasjonsordning for medlemmene av foreningens disiplinærutvalg. I den anledning ble det uttrykt ønske om at evalueringsutvalget skulle utrede spørsmålet om ressursbruk knyttet til disiplinærordningen. Representantskapet har videre vedtatt at medlemmene skal gi oppdragsbekreftelse for alle oppdrag. Pålegget trer i kraft 1. august 2005. 4 Gjeldende ordning 4.1 Disiplinær- og tilsynsorganer Disiplinærmyndighet overfor advokater utøves både av Advokatforeningen og den offentlige Disiplinærnemnden. I tillegg er Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og Advokatbevillingsnemnden tillagt kontrollmyndighet overfor alle advokater. Advokatforeningen har opprettet regionale disiplinærutvalg som håndhever de etiske regler, se nærmere om disse under pkt. 4.2 nedenfor. I tillegg er Advokatforeningens hovedstyre i visse tilfeller gitt avgjørelsesmyndighet i disiplinære forhold, se Advokatforeningens vedtekter (vedtektene) 5-4, 3. ledd nr. 11 og 9-1, 1. ledd. Det frittstående, offentlige organet Disiplinærnemnden er klageinstans for disiplinærutvalgenes beslutninger, se domstolloven (dl) 227. Disiplinærnemnden er videre første og eneste instans for behandling av klagesaker mot advokater som ikke er medlem av Advokatforeningen, med mindre de samtykker i at foreningens disiplinærutvalg behandler klagen som førsteinstans. (Antall advokater som ved årsskiftet 2004/05 ikke var medlem av Advokatforeningen var 314. Antall advokatfullmektiger var 338.) Denne valgfriheten for ikke-medlemmer gjør at også klager på advokater som ikke er medlem av Advokatforeningen kan bli underlagt en 10

to-instansbehandling. Mange ikke-medlemmer benytter denne adgangen. I 2004 behandlet Disiplinærnemnden 172 saker. 16 av sakene ble behandlet av Disiplinærnemnden som førsteinstans. I 2003 behandlet Disiplinærnemnden syv saker som førsteinstans av totalt 138 saker. Advokatforeningens regionale disiplinærutvalg og Disiplinærnemnden behandler klager over advokater som innklages for å ha opptrådt i strid med god advokatskikk eller for øvrig i strid med domstolloven eller annen lov, samt klager på advokater som skal ha krevd for høyt salær, se Regler for Advokatforeningens regionale disiplinærutvalgs organisasjon og virksomhet herunder behandlingsregler for disiplinærsaker og salærsaker 2, 1. ledd (heretter kalt behandlingsreglene/beh.) og dl 227 og Advokatforskriften 5-3. 4.2 Historikk Spørsmålet om etablering av en disiplinærordning var nært knyttet til det arbeid for opprettelse av en landsdekkende organisasjon for advokater, som pågikk fra slutten av 18-hundretallet. Det ble på denne tiden utarbeidet flere lovutkast om advokatyrket, til dels inspirert av eksempler fra utlandet med lovregulerte advokatsammenslutninger med disiplinærmyndighet over medlemmene. Arbeidet førte frem til dannelsen av Den norske Sagførerforening i 1908. Her finner man de første spor av etiske regler i formålsparagrafen, hvor det heter at foreningens formål bl.a. er "å søke de sedvanemessige regler for advokatvirksomheten fremmet i et korrekt spor." Advokatforeningen har i mange år håndhevet justis på grunnlag av hva som var ansett å være god advokatskikk. De første skrevne regler om god advokatskikk fikk foreningen først i 1946. Den nåværende organiseringen av disiplinærmyndighet trådte i kraft 1. januar 1997. Fram til 1997 gjaldt et to-sporet system: Advokatforeningen hadde for sine medlemmer en intern disiplinærordning - en foreningsbasert selvdømmeordning - med disiplinærutvalg og en disiplinærnemnd som klageinstans. Klager over advokater ble imidlertid også behandlet av Justisdepartementet. For klager over advokater som ikke var medlemmer av Advokatforeningen, var Justisdepartementet den eneste klageinstans. Klager på opptreden og salærberegning av advokater som var medlem av Advokatforeningen ble under den tidligere ordningen utelukkende behandlet av advokater, opprinnelig med kretsstyrene som førsteinstans, i så vel disiplinærutvalget som disiplinærnemnda. 4.3 De regionale disiplinærutvalgene organisering Organiseringen og virksomheten til Advokatforeningens regionale disiplinærutvalg er nærmere regulert i behandlingsreglene. Reglene er med hjemmel i vedtektene 3-3, 1. ledd, nr. 2 jf. 9-1, 5. ledd, 1. punktum vedtatt av Advokatforeningens representantskap. Advokatforeningen har for øvrig ingen instruksjonsmyndighet overfor disiplinærutvalgene generelt eller i enkeltsaker. Advokatforeningens syv regionale disiplinærutvalg behandler som førsteinstans klager på foreningens medlemmer, se vedtektene 9-1, 3. ledd og behandlingsreglene 1. 11