Stortinget v/forsvarskomiteen Vår ref: 242/2009/NVIO/VF Tidl ref: OT.prp. nr. 67 (2008-2009) OT.prp. nr. 67 (2008-2009) om endringer i forsvarspersonelloven høringsuttalelse fra Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner Innledning Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner NVIO (tidligere FNVLF) viser til OT.prp. nr. 67 (2008-2009), og til våre merknader datert 8. September 2008 til Forsvarsdepartementets høringsnotat av 14. juli 2008. Operasjoner i utlandet Deltakere i militære operasjoner i utlandet arbeider under forhold der arbeidsmiljøloven ikke gjelder og der arbeidsmiljølovens krav som regel ikke kan oppfylles. Selv om det legges stor vekt på å forebygge skader og sykdom både gjennom trening, opplæring og planlegging, og ved bruk av aktive og passive beskyttelsestiltak, tilsier tjenestens art at personellet i perioder er utsatt for stor risiko for skader og sykdommer. Dette henger sammen med den generelle situasjonen i operasjonsområdet, med dårlig hygiene, lite kjente, smittsomme sykdommer, parasitter, miner og blindgjengere, farlige veier og trafikk, ødelagte bygninger osv. I tillegg er det alltid en risiko for at enkeltpersoner eller grupper aktivt går inn for å påføre skade gjennom blant annet steinkasting, direkte og indirekte beskytning, bruk av kontrollerte sprengladninger og selvmordsbombere. Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner NVIO er Norges største og eneste virkelig landsomfattende organisasjon for veteraner fra internasjonale operasjoner, med ca 7 700 medlemmer fordelt på 54 lokalforeninger i alle landets fylker og på Svalbard. Forbundet ble stiftet i 1960 som Norske militære FN-observatørers landsforening i 1960, og skiftet navn til FNveteranenes landsforbund i 1988. For å tydeliggjøre at vi er et forbund for veteraner fra alle typer internasjonale operasjoner, skiftet forbundet navn til Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner fra 1. Januar 2009. Hovedinntrykk Odelstingsproposisjon nr 67 (2008-2009) representerer et langt skritt fremover for å ivareta veteranene og deres pårørende på en bedre måte. NVIO vil særlig fremheve følgende: www.nvio.no Post: Postboks 1635 Vika, 0119 Oslo Kontor: Bygning 22, Akershus Festning Telefon 23 09 35 49 E-post: post@nvio.no Bankgiro 7058 31 07302 Org.nr. 971 245 433 The Norwegian Veterans Association for International Operations
2 Formålsparagrafen, som understreker at Forsvaret (som arbeidsgiver) har et særlig ansvar for personell i internasjonale operasjoner og deres pårørende før, under og etter tjenesten (våre uthevinger) Lovfesting av prinsippet om at personell som har deltatt i internasjonale operasjoner har rett til oppfølging fra Forsvaret en viss tid etter tjenesten Innføring av objektivt erstatningsansvar ved skade eller sykdom oppstått som følge av tjeneste i en internasjonal operasjon At Forsvarsdepartementet legger opp til at det blir innført en særskilt kompensasjonsordning som skal sikre erstatning til de som har fått psykiske skader som følge av deltagelse i internasjonale operasjoner, før loven trer i kraft. Etter NVIOs mening går ikke forslaget langt nok, og det er med skuffelse vi konstaterer at selv om de er omtalt en rekke steder i proposisjonsteksten, er ingen av de forslagene vi la frem i våre merknader til høringsnotatet kommet med i utkastet til lovtekst. Det er også gjort noen endringer i lovteksten som etter vår mening vil svekke veteranenes rettigheter i forhold til teksten i høringsnotatet, ved at: Det er innført et behovskrav i 12 a Erstatning for de som er skadet før lovendringene trer i kraft er tatt ut av 12 b Retten til å velge mellom å få erstatningen som et engangsbeløp eller i form av løpende ytelser, er tatt ut av 12 b. Forbedringsområder I de følgende punkter vil NVIO påpeke områder der vi mener det er nødvendig med forbedringer i forhold til forslagene i OT.prp. nr. 67 for å ivareta veteranenes interesser på en tilfredsstillende måte, og for å oppfylle Statens ansvar for det personellet som bidrar til å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser ved å delta i internasjonale operasjoner. Generelt vil vi bemerke at selv om det er riktig og nødvendig at det fokuseres på psykiske skader, må det være personellets totale helse som skal ivaretas, slik at alle som får nedsatt livskvalitet eller ervervsevne som følge av deltagelse i internasjonale operasjoner, får den sikkerheten økonomisk og sosialt som de har behov for. I denne høringsuttalelsen ønsker vi å konsentrere oss om forslagene om endringer i selve lovteksten og om den foreslåtte erstatningsordningen for de som er skadet før lovendringene trer i kraft. 12 a Rett til oppfølging I 12 a foreslås det at personellet får en behovsprøvet rett til psykiatrisk og psykologisk oppfølging fra Forsvaret i ett år etter endt tjeneste. Dette kan oppfattes
3 som en svekkelse av rettighetene i forhold til forskrift av 10. Desember 2004 nr 1643 om tjenestegjøring i internasjonale operasjoner (intopsforskriften) 31, der Forsvaret har en ikke tidsavgrenset plikt til medisinsk oppfølging av personellet. Etter vår mening må hovedfokus for Forsvarets oppfølgingsplikt for det første være forebyggende, for å hindre at veteraner med problemer, blir syke veteraner. Dersom det stilles et krav om et erkjent behov for å utløse oppfølgingsplikten, blir det forebyggende elementet sterkt svekket. Vi ønsker derfor at ordene ved behov, som kom inn etter høringsrunden, tas ut. For det andre er det etter NVIOs mening ikke riktig å avgrense oppfølgingsansvaret til psykiatrisk og psykologisk oppfølging. Det er vel dokumentert at det også kan oppstå senskader i form av fysiske sykdomstilstander, enten som følgeskader av psykiske belastninger, eller som følge av fysiske påvirkninger i operasjonsområdet. Jeg viser i den forbindelse til det initiativet Forsvarsministeren har tatt for å få kartlagt utbredelsen av det såkalte Gulfkrigssyndromet, som har rammet mange av de norske soldatene som deltok i Gulfkrigen og operasjonene i Irak og Kuwait i 1991-94, og som britiske og amerikanske undersøkelser har dokumentert har rammet opptil 30 % av de som deltok i disse operasjonene. I OT.prp nr. 67 pkt 5.4 begrunner FD avgrensningen i forslaget med Forsvarets behandlingskapasitet. Oppfølging kan imidlertid også bestå i å rettlede personellet slik at de får hjelp til å finne frem til rette behandlende instans i det sivile helsevesen. I tråd med dette anbefaler vi følgende endringer i 12 a første ledd: Ordene ved behov strykes Ordene psykiatrisk og psykologisk strykes og erstattes med helsemessig Ordene i ett år etter endt tjeneste strykes, alternativt at det innføres en sikkerhetsventil der personellet får rett til oppfølging i ett år fra de søker hjelp på grunn av problemer som følge av deltagelse i internasjonale operasjoner, uansett når i livet dette måtte skje. 12 b Lovfestet objektivt ansvar NVIO slutter seg helhjertet til innføringen av lovfestet objektivt erstatningsansvar i 12 b, men beklager at bestemmelsen ikke får tilbakevirkende kraft, slik det var foreslått i høringsnotatet. Det blir derfor viktig at den særskilte kompensasjonsordningen blir utformet på en tilfredsstillende måte. I pkt 7.2.1 er det presisert at det objektive erstatningsansvaret er knyttet til at skaden eller sykdommen oppstår som følge av at skadelidte tjenestegjør i en internasjonal operasjon. Denne bestemmelsen må gis en vid fortolkning, slik at også personell som utfører tjenesteoppdrag i operasjonsområdet blir omfattet, selv om de ikke inngår i den aktuelle styrken. NVIO slutter seg til departementets ønske i pkt 7.4.3 om at erstatningen skal kunne gis i rater ( løpende ytelser ) dersom skadelidte ønsker det. Dette betyr at kravet om særlige grunner i skadeserstatningslovens 3-9 må fravikes.
4 Skader eller sykdommer som følge av deltagelse i internasjonale operasjoner vil i noen tilfeller først føre til reduksjon eller tap av ervervsevne mange år etter avsluttet tjeneste. Foreldelsesfristen i yrkesskadeforsikringslovens 15 bør derfor falle bort for denne typen skader/sykdommer, alternativt bør det fastsettes i forskrift at foreldelsesfristen løper fra det tidspunkt skadelidte blir erklært helt eller delvis arbeidsufør som følge av skaden/sykdommen. Øvrige paragrafer NVIO slutter seg til forslaget i 12 c om å lovfeste billighetserstatningen for psykiske belastningsskader. NVIO har heller ingen innvendinger mot innføringen av 19 tredje ledd, så fremt den særskilte kompensasjonsordningen for skader/sykdommer som følge av tjeneste forut for lovendringenes ikrafttredelse blir tilstrekkelig omfattende. Særskilt kompensasjonsordning I OT.prp. nr. 67 kap 8 tar FD til orde for å innføre en særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner fra og med 1978. NVIO er enig i at det er nødvendig å fokusere spesielt på personer med psykiske belastningsskader for å rette opp de skjevhetene som har oppstått for denne gruppen tidligere. Vi kan imidlertid ikke akseptere at det skapes nye urettferdigheter ved at ordningen ikke også omfatter fysiske skader og sykdommer, og ved at den ikke omfatter deltakere i operasjoner før 1978 (blant annet i Korea, Gaza og Congo). Det er i dag en rekke personer med fysiske skader som faller utenfor en anstendig erstatningsordning, selv om de får yrkesskadefordelene i h t folketrygdloven 13-8, enten fordi diagnosen ikke er anerkjent i yrkessykdomslisten (f eks Gulfkrigssyndrom, jf den tidligere nevnte undersøkelsen som fmin har tatt initiativet til) eller fordi den ikke blir godkjent som yrkesskade under yrkeskadeforsikringsloven pga arbeidsulykkesbegrepet i ftrl 13-3, slik at skadelidte må gå til rettssak mot Statens pensjonskasse for å få erstatning. I denne forbindelse viser jeg til en dom i Oslo tingrett den 27. april 2009, der Statens pensjonskasse blir pålagt å utbetale erstatning til en offiser som ble skadet under en øvelse i Afghanistan. Satt på spissen: Hvis det er en påregnelig risiko for å miste livet, som det kan være i internasjonale operasjoner, hvor er da grensen for å få en skade godkjent som yrkesskade? I pkt 10.3.4 går departementet inn for at kompensasjonsordningen skal settes til maksimalt 35 G ved 100 % ervervsmessig uførhet. NVIO reiser tvil om dette er mulig, i lys av protokollen av 16. mai 2000, som setter en grense på 65 G for skader etter denne dato. Det synes også urimelig at man skal ha ulike kompensasjonsordninger når meningen er å rette opp en gammel urett. NVIO mener derfor at maksimal kompensasjon for 100 % ervervsmessig uførhet må settes til 65 G, uansett når skaden måtte ha oppstått.
5 Departementet foreslår at ordningen tidsbegrenses til de som har tjenestegjort fra og med 1978. NVIO er enig i vurderingen av at de aller fleste skadetilfellene som ikke er dekket, er fra denne perioden. Norsk personell deltok imidlertid i krevende operasjoner før den tid, blant annet i Korea, Egypt (Sinai/Gaza) og Congo, og det vil være rimelig og et viktig symbol på anerkjennelse dersom også disse operasjonene inkluderes. Konklusjon NVIO anbefaler at Stortinget endrer 12 a til å omfatte en ikke behovsprøvet, helsemessig oppfølging, enten uten tidsbegrensning (jf intopsforskriften) eller med en sikkerhetsventil at Stortinget i sine merknader til 12 b påpeker at forskriftene må skrives slik at begrepet tjenestegjøring gis en vid fortolkning, at erstatningen kan utbetales helt eller delvis i rater dersom skadelidte ønsker det, og at foreldelsesfristen for å søke erstatning regnes fra det tidspunkt skadelidte blir erklært helt eller delvis arbeidsufør at Stortinget i sine merknader til den særskilte kompensasjonsordningen påpeker at den må utvides til å gjelde både fysiske og psykiske skader, med en maksimal ramme på 65 G, uten tidsbegrensning. Vidar Falck (ef) Generalsekretær