Maner til kamp mot NOx. Vil ha mer torsk ved Grønland Side 6. Gler seg til info-jobben. Sildeeventyr neste år Side 7

21. ÅRGANG NR. 5 OKTOBER/NOVEMBER 2006 Gler seg til info-jobben Side 5 Maner til kamp mot NOx (Foto: Rolf Vik) Sildeeventyr neste år Side 7 Uvisst om ny struktur blir klar til jul Side 9 Vil ha mer torsk ved Grønland Side 6 Styret i Fiskebåt fatter ikke hva de som styrer dette landet tenker på når de velger å pålegge en konkurranseutsatt fiskeflåte en ny avgift en såkalt NOx-avgift fra 1. januar neste år. Hva konsekvensene vil bli er det ingen som i dag klarer å fatte, men at den vil koste norske fiskere og i hovedsak havfiskeflåten nærmere en halv milliard kroner i 2007, synes nå klart. Ingen andre land gjør noe tilsvarende. Galskapen må stoppes, sier Fiskebåtformann Inge Halstensen som ber om full mobilisering på alle plan for å stoppe NOx-avgiften i fiskeflåten. Norske fiskere står i fare for å måtte blø for mer enn milliarden i avgifter neste år. Side 2 og 3

Avgiftene k Fiskebåtrederen er medlemsbladet til Fiskebåtredernes Forbund Ansvarlig redaktør: Oddbjørn Skarbøvik E-post: oddbjorn@fiskebat.no Tlf. 70 10 14 67 Mob. 915 11 130 I redaksjonen: Kåre Furnes Tlf. 57 84 80 40 E-post: fishinfo@start.no Grafisk design: Elisabeth Rundtom Tlf. 99 71 62 81 E-post: elisabeth.rundtom@adsl.no Grafisk produksjon: Fjordenes Tidende, Måløy tlf. 57 84 90 00 Trykk: E. Natvik Prenteverk Et helt spesielt år Det registreres en voksende kritikk mot den rød-grønne regjeringens kyst- og fiskeripolitikk. Eller rettere sagt mangelen på sådan. Nestorer i fiskerinæringen kan ikke minnes at avstanden mellom næringen og den fiskeripolitiske ledelse noen sinne har vært større. Det kan virke som at Helga Pedersen er mer opptatt av å lytte til noen få utvalgte, fjernt fra den moderne fiskerivirkelighet, enn hun er til å høre hva næringen selv har å si om sin egen og kystens framtid. Det har oppstått et vakuum i fiskeripolitikken som i beste fall har satt næringen et langt skritt tilbake i tid. Andre mener at Helga Pedersens reversering av utviklingen i fiskerinæringen vil få langt mer alvorlige og langvarige skadevirkninger. Det er synd at situasjonen er blitt slik i en tid da behovet er stort for et tett samspill mellom næring og politisk ledelse. Om ikke fiskeriledelsen selv evner å se det uheldige med denne situasjonen, hadde vi ventet at andre i samarbeidsregjeringen hadde våget å ta et oppgjør med en politisk utvikling som vi vet at mange i Stoltenbergfamilien er grunnleggende uenige i. En av de mest sviende kritikkene av Helga Pedersen kom nylig fra tidligere fiskeriminister Peter Angelsen som på en møte i Henningsvær sterkt appellerte til Helga Pedersen om å få fingeren ut og få fart på kysten igjen. SP-eren Angelsen hudflettet ifølge Lofotposten den sittende regjeringen, mens han samtidig skamroste den forrige fiskeristatsråden, Høyres Svein Ludvigsen. - Akkurat nå er regjeringen historisk. Det er nemlig historisk lite denne regjeringen får gjort, sa nestoren, som mente at den midlertidige strukturstoppen omgående måtte oppheves. Fiskeriene har utviklet seg, og bør i økende grad bli oppfattet som næringspolitikk, sa den fordums fighteren for distriktspolitikk. Angelsen påpekte ganske så korrekt - at dagens fiskere har andre krav til inntekt og fritid, slik det er i næringer som fiskeriene konkurrerer med. Lønnsomhet er derfor er et nøkkelord i fiskeridebatten. Havfiskeflåten har kanskje spesiell grunn til å være utilfredse med den fiskeripolitiske hverdagen det siste året. Det er ikke rare forståelsen denne delen av næringen er blitt møtt med i de rød-grønne regjeringskorridorene. Distansen mellom den politiske ledelse og havfiskeflåten er skremmende stor for tiden. Ødeleggende stor vil nok de fleste mene. Men om avstanden til den politiske ledelse er stor, så er samholdet mellom de ulike ledd i fiskerinæringen nå sterkere enn på lenge. Både i diskusjonen om struktur, distriktskvoter og NOx-avgift er det en samlet fiskerinæring som ber fiskeriministeren ta til fornuft og heller strekke ut en forsonende og hjelpende hand, i stedet for bare å egge til flere konfrontasjoner. Historien vil vise at de politiske eksperimentene som denne regjeringen har gitt seg i kast med ikke har vært framtidsrettede. Mens vi ser andre næringer fosse fram har Helga Pedersen klart å parkere norsk fiskerinæring.vi er redd for at det kan bli en dyr pris å betale for at en serie politiske eksperiment. Vi merker oss derfor en stadig skarpere og mer uforsonlig tone fra en fiskerinæring som skriker etter å slippe fri fra den rød-grønne tvangstrøya. Passe Det er ikke utslippene som kommer til å kvele norske fiskere og fiskebåtredere, men avgiftene på slike utslipp. Styret i Fiskebåt er ikke i tvil om at Stoltenberg-regjeringens statsbudsjett for 2007 vil redusere fiskeflåtens konkurransekraft betydelig. Først og fremst skyldes det den særnorske NOx-avgiften, men også utvidelsen av nettolønnsordningen for andre fartøygrupper, vil ramme fiskeflåten hardt. De som har stått fram og hevdet at statsbudsjettet betyr en styrking av fiskerinæringen kan umulig ha skjønt realitetene, mener styret i Fiskebåt som viser til at den nye NOx-avgiften alene vil koste flåten minst 400 millioner kroner ekstra neste år. Mye er fortsatt uklart om hvordan avgiften skal regnes ut og på hvilket grunnlag. Det Fiskebåtledelsen imidlertid vet er at alle medlemsfartøy i forbundet rammes av avgiften, i tillegg til mange større kystfartøy. Styret i Fiskebåt har siden mai fryktet at regjeringen ville innføre NOx-avgiften fra neste år. I forrige styremøte ble det derfor tatt til orde for å etablere et fond som alternativ til avgiften. Fondet vil være et samarbeid mellom alle berørte næringsorganisasjoner, og alle berørte bedrifter kan da velge om de ønsker å betale en avgift til statskassen, eller betale inn til fondet. Fondet skal i sin helhet benyttes til NOx-reduserende tiltak der dette er billigst å gjennomføre. Det vi vet er at tiltak i fiskeflåten og i kystfrakteflåten er langt billigere enn for eksempel på sokkelen. Fondet vil også kunne differensiere avgiften slik at fiskeflåten og fraktefartøy som går langs kysten kan få en lavere avgift, mens oljenæringa kan betale en høyere avgift. Fiskebåt-styret mente dette ville være en langt bedre løsning for å nå miljøforpliktelsene. Styret forutsatte at innbetalingene til fondet ville bli holdt på et akseptabelt nivå, samt at også myndighetene bidro med midler til fondet. Fiskebåt-styret mente også at med så mye uavklart knyttet til gjennom føringen av NOx avgiften, burde saken utsettes til 1. juli 2007. Men Stoltenberg-regjeringen har altså valgt å snu det døve øret til havfiskeflåtens og øvrige berørte næringsor- Side 2 NR. 5 OKTOBER/NOVEMBER 2006

veler norske fiskere rer trolig milliarden Avgiftene kveler fiskeflåten, hevder avdelingsleder Tor Are Vaskinn i Fiskebåtredernes Forbund (Foto: Leif Holand og Tony Hall) ganisasjoners innspill også denne gang. Regjeringen sier at den i utgangspunktet ønsker en NOx-avgift som omfatter alle utslippskilder, men at de av praktiske hensyn, i første omgang, har valgt å innføre avgiften bare på relativt store enheter. Ved å omfatte skip, fiskefartøy, luftfart og dieseldrevet jernbane med framdriftsmaskineri over 750 kw regner regjeringen med at avgiften vil omfatte om lag 55% av NOx-utslippene. Selv om den nye NOx-avgiften er «verstingen», er den bare et av mange sugerør som statskassen har inn i den norske fiskeflåten. Produktavgift, kontrollavgift og strukturavgift representerer hver for seg enorme årlige kostnader for fiskerne. Kontrollavgiften utgjør 21,5 millioner, strukturavgiften 5 millioner og produktavgiften nærmere 340 millioner kroner. I tillegg kommer salgslagsavgifter, eksportavgift, svovelavgift, FOU-avgift, avgift til mattilsynet og årlige gebyrer til radiokontroll og Sjøfartsdirektoratet. - Alle disse avgiftene må fiskeflåten betale, direkte eller indirekte, sier avdelingsleder Tor Are Vaskinn ved Tromsø-avdelingen til Fiskebåtredernes Forbund. Å tallfeste nøyaktig beløp er vanskelig, men de samlede avgiftene som fiskerne må ut med i all hovedsak til statskassen neste år, vil nok ligge rundt milliarden, frykter han. Selv om mange politikere, også innad i den rød-grønne regjeringen, er sterkt skeptiske til å pålegge fiskeflåten en slik drepende avgift, er det så langt ikke noe som tyder på at regjeringen har til hensikt å gjøre om sin NOx-beslutning. Det er imidlertid grunn til å merke seg at fylkeslagene til Senterpartiet både i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har gått sterkt i rette med sin egen regjering. De frykter NOx- avgiften vil ødelegge fiskerinæringen langs store deler av kysten. Ikke bare vil fiskeflåten bli rammet, men også fiskeindustrien og servicenæringene som kanskje vil måtte se at flåten drar utenlands for å lande sine fangster. På den måten unngår de den belastende avgiften som for enkelte vil beløpe seg til mange millioner kroner. Lars Peder Brekk, som er nestleder og leder i Næringskommiteen i Stortinget, uttaler dessuten følgende: «Jeg arbeider derfor fortsatt for at vi skal innføre næringas egen alternative ordning, der det foreslås innbetaling av NOxavgift til en egen fondsordning, med målrettet bruk av disse midlene der de gir størst effekt». Fiskebåtedernes Forbund har aktivisert seg på mange plan i håp om å overtale myndighetene til å utsette innføringen av NOx-avgiften. - Vi jobber nå inn mot hele det politisk spekter, fordi vi innser at det dessverre ikke nytter å gå til vår egen politiske ledelse med næringens problemer, sier Fiskebåt-direktør Audun Maråk. Det gjelder ikke bare i NOxsaken, men også flere andre store og viktige saker som opptar Fiskebåtredernes Forbund - og resten av norsk fiskerinæring både på land og sjø. NR. 5 OKTOBER/NOVEMBER 2006 Side 3

Skuffet over at Helga Pedersen velger en konfrontasjonslinje Fiskebåt er skuffet over Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Forholdet mellom den fiskeripolitiske ledelsen og en nær sagt samlet norsk fiskerinæring er stormfullt for tiden. Ikke minst er Fiskebåtredernes Forbund bekymret over kursen som fiskeriminister Helga Pedersen har valgt å styre etter. Blant annet gjelder det Fiskeri- og kystdepartementets beslutning om å gjennomføre prøveordningen med distriktskvoter som Fiskebåt er grunnleggende uenig i. I et brev til statsminister Jens Stoltenberg, Næringskomiteen på Stortinget og Fiskeri- og kystdepartementet hevder Fiskebåt at slike ordninger med statlig styring av fiskeleveranser og produksjon ikke hører hjemme i en moderne markedsøkonomi. Distriktskvoteordningen vil neppe gi flere arbeidsplasser i fiskerinæringen. Ordningen vil i stedet skape konflikter på flere plan, og innebære uheldige kvoteomfordelinger mellom fartøyer og regioner, og svekke lønnsomheten til fiskerinæringen totalt sett. Fiskebåtredernes er også svært skuffet over at Fiskeri- og kystdepartementet ikke fulgte rådet om å fjerne plikten til å levere fangstene ferskt. Kravet om at fisken skal leveres fersk vil ekskludere mange fartøyer fra å delta i ordningen, og diskriminere fartøyer som er utrustet for å fryse fangsten. Havfiskeflåten er urolig over at fiskeriminister Helga Pedersen velger en konfrontasjonslinje med fiskerinæringen på flere saksområder. Fiskerinæringen trenger konstruktivt samarbeid fra fiskeripolitiske myndigheter for å kunne møte dagens og morgendagens utfordringer, ikke minst når det gjelder miljøutfordringer og konkurransen i eksport- og arbeidsmarkedet. Det siste fiskerinæringen trenger er et fagdepartement som motarbeider en lønnsom utvikling i næringen, og som bidrar til å høyne konfliktnivået. Fiskebåt mener at flere forhold i distriktskvoteforskriften har et tvilsomt hjemmelsgrunnlag. Dette gjelder blant annet pålegget om å levere fisken fersk, at konvensjonelle fartøyer mellom 15 og 28 meter er inkludert i ordningen, og bruken av loddtrekning. Styret i Fiskebåt besluttet derfor å begjære midlertidig forføyning for namsretten for å få fastslått at departementet mangler hjemmel for deler av forskriften. Saken var oppe til behandling i Oslo Tingrett tirsdag 31. oktober. Dom i saken ventes å falle i løpet av uke 45. Fiskebåtoptimisme i struktursaken -Vi står fortsatt på vårt forslag i Myrvang-utvalget om at kjøpte kvoter skal være tidsubegrenset. Det er ikke riktig at rederi som strukturerer, skal straffes ved at tidsubegrensede kvoterettigheter blir gjort tidsbegrenset sier Fiskebåt-direktør Audun Maråk. Men enkelte redere er fristet av politikernes antydninger om tidsbegrensede kvoter på 30-40 år, sier administrerende direktør Audun Maråk i Fiskebåtredernes Forbund. Disse rederne er lokket av den skattemessige gunstige effekten av tidsbegrensede kvoter. Kjøpte kvoter som er tidsubegrenset, kan ikke avskrives i regnskapene til rederiene. Kvoter som er kjøpt tidsbegrenset kan avskrives. Dette vil gi rederiene en enorm skattekreditt.taperen blir staten, som får et mindre overskudd å skattlegge. - Vi ønsker stabile rammevilkår. Det er derfor ønskelig med en strukturløsning som et bredt politisk flertall kan godta. Vi ønsker ikke at det skal skapes usikkerhet om strukturpolitikken ved skiftende regjeringer, sier Maråk. Han ønsker en bredere politisk plattform for strukturpolitikken enn Soria Moria-erklæringen. Han føler seg sikker på at ordningene med kjøp og salg av fiskekvoter kommer til å fortsette i en eller annen form også i framtida. Bakgrunnen for hans optimisme er at forbundet mener å lese at politikerne som næringen - har modnet i synet på struktursaken. I 2003 stemte AP, SV og SP mot å innføre ordningene med kjøp og salg av fiskekvoter. Mye har skjedd siden da, ikke i minst i konkurransen om arbeidskraften. Maråk håper politikerne følger rådet fra LO, NHO, Fiskarlaget, Fiskebåt og Universitetsmiljøene. -Ingen kan lenger hevde at tidligere strukturpolitikk ikke har legitimitet. At Finansdepartementet langt på vei ser bort fra «flertallets» anbefalinger i Myrvangutvalget, synes Maråk er interessant. Side 4 NR. 5 OKTOBER/NOVEMBER 2006

(Foto: Fridgeir Walderhaug) Den nye infosjefen: - Gler meg til å tale havfiskeflåten si sak Som nytilsett informasjonsleiar i Fiskebåt gler eg meg til nye oppgåver og mange utfordringar i ei spennande næring. Ei hovudutfordring blir å syte for at fiskeripolitikk generelt og synspunkta til Fiskebåt spesielt får den plass i media og den politiske debatten som næringa fortener. Næringa har etter mi meining verken den politiske prestisje eller den mediedekning ho burde ha, blant anna ut frå talet på arbeidsplassar og eksportverdi. Det at flåten produserer sunn og rein mat i ei tid når marknaden er svært opptatt av matvarehygiene og sunt kosthald burde gi oss gode kort på handa i mange samanhengar. Når det buttar imot er det viktig å ha i mente at vi har ein god bodskap å selje, blant anna: Innhausting av naturressurssar Største eksportnæring utanom oljeindustrien Gode skatteinntekter til kommunar utanom dei store pressområda Sunn mat til folket 5500 arbeidsplassar i havfiskeflåten Ringverknader i lokalsamfunna Fornuftig forvalting av ressursane Akkurat no ser det ut til å bli ein brennheit politisk haust for Fiskebåt, der utfallet i store spørsmål som struktursaka og Nox-avgifta er u- visst. Dessutan blir det ei hektisk tid med viktige kvoteforhandlingar framover. Eg ser fram til å delta i arbeidet med å gjere Fiskebåt-synspunkta kjent i desse og andre viktige saker. Personleg blir det nok ei svært bratt læringskurve for meg i vekene som kjem. Sjølv om eg har vakse opp på Sunnmørskysten og budd med utsikt til fleire mottaksanlegg i nesten heile livet er det mykje eg ikkje kan om fiskerinæringa. Eg er audmjuk i forhold til dette, men har alt opplevd den enorme kunnskapsmengda eg kan trekkje på hos kollegene her i Fiskebåtredernes Forbund og hos medlemmene. Dei første vekene vil eg prioritere arbeidet med nettsidene, fordi dei er ei viktig informasjonskjelde både for medlemmene, for andre aktørar innan fiskeri og for dei som tar avgjerdene i fiskerpolitiske spørsmål. Sidan sidene har lege brakk dei siste månadene er det no viktig å få tilbake «gamle» brukarar og seinare utvikle nettstaden for å rekruttere nye brukarar. Når eg er varmare i stolen kjem nok tida til å sjå på strategiske spørsmål: Kva grep kan gjerast for å sikre at Fiskebåt-synspunkta når betre fram i opinionen og i dei politiske miljøa? Og kva kan gjerast for å utvikle omdømmet til Fiskebåt og havfiskeflåten? I mellomtida ønskjer eg alle lykke til i arbeidet med å sikre næringa gode og rettferdige vilkår! Oddbjørn Skarbøvik NR. 5 OKTOBER/NOVEMBER 2006 Side 5

- Offshore lokker med ufine metoder Det er ikke bare fiskeflåten som tappes for fagfolk av et offshoremarked i nærmest fri dressur. Tradisjonsrike rederier som Leif Høegh og Bergesen mister også folk. Seniormedarbeidere lokkes til offshore med dobbelt lønn og mye bedre pensjon. - Ufine metoder, tordner ledelsen i Leif Høegh rederi overfor Aftenposten.Vi ser absolutt med økt bekymring på ufine konkurransemetoder om kvalifiserte mannskaper. Vi oppdager at andre prøver å stjele mannskapene våre, sier direktør i Leif Høegh & Co, Olaf Sollie. - Selv medarbeidere som mangler noen år til pensjonsalder får tilbud om dobbelt lønn og høyere pensjon. Det er også snakk om høye overgangssummer for å gå til andre selskaper. Folk vasser ganske enkelt i tilbud sier toppsjef Jan Håkon Pettersen i Bergesen Worldwide Gas til Aftenposten. - Det er stor etterspørsel etter sjøfolk både til sjøs og på land. Årsaken er den store aktiviteten på offshore og riggfronten, sier direktør Arvid Gusland i Norges Rederiforbund. Rederiforbundet og Maritimt Forum har nå startet en rekrutteringskampanje for å skaffe nok kompetente sjøfolk. Viktig med kartleggingstokt etter lodde Selv om loddebestanden i Barentshavet er i fin vekst, regner styret i Fiskebåt ikke med at det blir åpnet for fiske neste år heller. ICES går mot åpning neste år, selv om bestandsgrunnlaget nærmer seg et nivå som gjør et begrenset loddefiske tilrådelig igjen. Derimot ber styret om at det blir gitt tillatelse til et kartleggingsfiske kommende vinter etter noenlunde samme opplegg som i 2005. Resultatene fra dette fisket var positive, og bør nå utvides til også å omfatte russisk sone. Dette avhenger av at det blir etablert et godt samarbeidsklima med russiske myndigheter i forbindelse med avtaleforhandlingene i den norsk-russiske fiskerikommisjonen. Følg med havfiskeflåten på Voksende interesse for norsk torskefiske ved Grønland I år er det bare linebåter som har fått fiske av den norske torskekvoten ved Grønland. (Foto:Vidar G. Furnes) Tiden da torsk kun var å betrakte som «papirfisk» i de årlige kvoteforhandlingene med Grønland, er forbi. Den norske torskekvoten ved Grønland, som i år var på 625 tonn, var overfisket med om lag 100 tonn da fisket ble stengt midt i oktober. Også i fjor ble koten på 600 tonn fullt utnyttet. Utviklingen viser at det i første rekke er blåkveite, uer, torsk og i noe mindre grad kvitkveite som er av interesse i Grønlandsavtalen, noe styret i Fiskebåt ber de norske forhandlerne merke seg foran høstens forhandlinger om neste års kvoter. På grunn av mye ungfisk i torskebestanden ved Grønland, har det kun vært tillatt å fiske torsk med line. Torskefisket fremstår som attraktivt både for line og trål, og i tillegg til norske linebåter har også EU-trålere fisket en god del torsk ved Grønland i år.torsk bør derfor prioriteres høyere i høstens forhandlinger enn hva tilfellet har vært tidligere, samtidig som torskekvoten må kunne fiskes både med line og trål. Linefisket etter blåkveite ved Øst- Grønland har vært heller dårlig i år, og det gjenstår omlag 200 tonn av kvoten. Bare ett linefartøy fisker nå ved Grønland. Problemene har i år, som tidligere, vært store mengder spermhval som beiter langs etter lina. Et fartøy har fisket med garn, noe som ga et bedre resultat. Linefisket etter kvitkveite drives av de samme fartøyene som fisker blåkveite og torsk. Også dette fisket har vært moderat i år. Gruppekvoten er relativt stor og det står igjen mye kvitkveite ved Øst-Grønland. Kvotene ved Vest-Grønland er papirfisk. Trålflåtens fiske etter blåkveite ved Vest-Grønland er fullt utnyttet, men på grunn av middels kvoteutnyttelse fra et par fartøy måtte det en svært aktiv refordelingspraksis til for å sikre at totalkvotene ved Vest-Grønland ble tatt.ved Øst-Grønland er trålfisket mer problematisk. Slik ble det også i år, både på grunn av vanskelige isforhold og fordi enkelte av trålerne ikke fikk klaff. På høsten er det liten interesse for å fiske ved Øst-Grønland noe som fører til at verken lineflåten eller trålflåtens blåkveitekvoter ser ut til å bli maksimalt utnyttet i år. Årets uerkvote i grønlandsk sone er tilnærmet oppfisket når det gjelder bunntrål. De pelagiske uerkvotene som er tildelt gjennom Grønlands- og EU-avtalen, skulle fiskes i grønlandsk sone, men ble tatt internasjonalt. I tillegg er det fisket på en mindre restkvote i grønlandsk sone med ett fartøy. Side 6 NR. 5 OKTOBER/NOVEMBER 2006

Sildeklondyke neste år Det internasjonale råd for havforsking (ICES) tilrår ein kvote på 1,28 millionar tonn norsk vårgytande sild i 2007. Også loddebestanden er i vekst, men den positive bestandsutviklinga gir likevel ikkje grunnlag for eit fiske neste år, meiner havforskarane. Norsk vårgytande sild Norsk vårgytande sild er ein av dei største fiskebestandane i verda, med ein gytebestand på om lag 10,3 millionar tonn. ICES si vurdering er at bestanden har full reproduksjonskapasitet, og at den vert hausta berekraftig. Den sterke 2002-årsklassen dominerer no gytebestanden saman med 1998- og 1999-årsklassane, i tillegg er 2004-årsklassen sterk. I 1999 vedtok EU, Noreg, Russland, Island og Færøyane ein forvaltingsplan for NVG-silda, men dei siste åra har desse landa ikkje vorte samde om ein totalkvote. ICES meiner forvaltingsplanen er i tråd med føre-varprinsippet og tilrår at sildebestanden vert forvalta i tråd med den. Det tilseier ein fangst i 2007 på 1,28 millionar tonn. Eit uttak på dette nivået vil gi ein gytebestand på i overkant av 10 millionar tonn i åra som kjem. Venta fangst i 2006 er 967 000 tonn. Makrell Det vert hausta for mykje makrell i Nordaust-Atlanteren og dermed er ikkje uttaket berekraftig, meiner havforskarane. Offisiell statistikk viser ein fangst på 458 000 tonn i 2005, men ICES meiner at det er teke ut minst 543 000 tonn. Dette talet er brukt i vurderinga av bestanden, sjølv om berekningar viser at det er svært sannsynleg at uttaket ligg minst 60 % høgare. Forvaltingsregelen som EU og Noreg er einige om for den nordaustatlantiske makrellen gir ein totalfangst i 2007 mellom 390 000 og 509 000 tonn. Eit uttak på dette nivået vil gi ein litt større gytebestand i 2008 enn i 2006. ICES tilrår at kvoten partane vert samde om, må dekkje alle områda der det vert fiska nordaustatlantisk makrell. Nordsjømakrellen er framleis på eit lågt nivå, og derfor tilrår ICES særskilde tiltak for å byggje opp att denne delen av bestanden. Totalkvoten i 2006 er 444 000 tonn. Lodde Reproduksjonsevna til loddebestanden i Barentshavet er framleis redusert. I september 2006 vart den modnande delen av bestanden målt til om lag 435 000 tonn. Sjølv utan eit fiske, viser utrekningar at ca. 190 000 tonn vil vere att av denne bestandsdelen når gytinga tek til i april 2007. I den vedtekne forvaltingsplanen for loddebestanden er partane samde om at det skal vere meir enn 95 % sannsynleg at den modnande delen av bestanden er over 200 000 tonn. Derfor tilrår ICES at det ikkje bør fiskast lodde i Barentshavet i 2007. ICES tilrår heller ikkje fiske på loddebestanden ved Island, Aust-Grønland og Jan Mayen no. Før det kan bli tilrådd eit fiske, må det leggjast fram ny informasjon om storleiken på bestanden, og det må dokumenterast at gytebestanden er på minst 400 000 tonn i mars 2007. Grunnen til dette er at alt tyder på svært dårleg rekruttering til denne bestanden dei siste åra. Kolmule Kolmulebestanden har god reproduksjonsevne, men den vert ikkje hausta berekraftig. Gytebestanden er truleg over føre-var-nivå, og rekrutteringa har vore svært god dei siste ti åra.toktresultat tyder derimot på ein svak 2005-årsklasse. Årleg fangst har vore over 2 millionar tonn sidan 2003, noko som er mykje høgare enn det bestanden tåler. ICES har evaluert forvaltingsplanen som Noreg, EU, Island og Færøyane vedtok i desember 2005 og funne at den ikkje er i tråd med føre-var-prinsippet. Mellom anna konkluderer ICES med at det er høg risiko for at bestanden fell under kritisk nivå ved lav rekruttering. Kolmulefisket føregår berre på nokre få årsklassar. Gytebestanden minkar og er venta å minke enno meir dersom den vedtekne forvaltingsplanen vert følgd. ICES tilrår at totalfangsten av kolmule i 2007 vert mindre enn 980 000 tonn slik at haustinga kjem under føre-var-nivå. Berekna fangst i 2006 er 2,1 millionar tonn. NR. 5 OKTOBER/NOVEMBER 2006 Side 7

ShipMed - medisinsk sikkerhet ombord ShipMed er et konsept bestående av flere tjenester innenfor skipsmedisin og gir større sikkerhet for sjøfolk ved sykdom og skader ombord. Konseptet består idag av følgende moduler; ShipMed Logistics Vedlikeholdssystem for medisiner og utstyr, og veileder ved sykdom og skade ombord ShipMed Link Kommunikasjon mellom skip og land og utveksling av medisinske data, EKG, bilder og tekst ShipMed Conferance Telemedisinsk løsning med bruk av videokonferanseutstyr i konsultasjon med lege og spesialister på land ShipMed Hospital Spesifikasjon for innredning av medisinske fasiliteter på skip i henhold til regelverk. Komplett løsning for sykelugar og hospital ihht. flagg og klasse m/samsvarerklæring ShipMed Medi 3 Marine - Sundgata 12-6003 Aalesund - Tlf 70 11 70 80 - Faks 70 10 70 02 - marine@medi3.no - www.medi3.no/marine SLIPPKAPASITET 4000 tonn 100 x 20 m HALLDIMENSJON Lengde 80 m Bredde 50 m Høyde 30 m DOKKAPASITET Lengde 148 m Bredde 25/30 m Dybde 9 m KAIKAPASITET Total kailengde 300 m Dybde hovedkai 8 m Dybde i hop 7 m KRANDEKNING 2 tårnkraner ved dokk/slipp Traverskran i hall SWL 50 t Norges mest spesialiserte og komplette reparasjons- og ombyggingsverksted. Vi setter store ressurser inn på å opprettholde et kvalitetsmessig og effektivt verft med høy ekspertise. Verftet har en stabil og engasjert stab med lang og allsidig erfaring. Anlegget er bygget med tanke på fleksibilitet og rasjonalitet, og har verksteder og lager nær beliggende til kaier, dokk, slipp og hall. 6710 Raudeberg Tlf. 57 85 40 00 Fax 57 85 40 01 www.baatbygg.no Side 8 NR. 5 OKTOBER/NOVEMBER 2006

Strukturordningen neppe på plass til jul Fiskeridepartementets tidligere uttalte mål om å ha en ny strukturpolitikk på plass innen årsskiftet henger i en tynn tråd. Til Fiskeribladet sier fiskeriminister Helga Pedersen at hun ikke regner med å ha strukturordninger på plass før hun går ut i svangerskapspermisjon 15. november. - Kanskje vi er et godt stykke på vei til før jul, men vi har ikke satt noen deadline på det, uttaler fiskeriministeren til avisen. Dermed går det slik Fiskebåt har fryktet. Et av de viktigste verktøyene for å få til en lønnsom og framtidsrettet fiskeflåte, blir neppe tilgjengelig igjen fra kommende årsskiftet, slik det tidligere har vært gitt klare signaler om. - Vi er i rute med jobben, men må få tid til å snakke med de som har meninger i denne saken, sier Helga Pedersen. Hun tror departementet skal være et godt stykke på veg med dette før jul, men kan ikke garantere at selve systemet er på plass før jul. Fiskeriministeren fastslår at noen av synspunktene som er kommet inn må man bruke tid på. Ikke minst må de juridiske konsekvensene dette vil få sjekkes, sier hun. Trålere blir oljefartøy Tre kjente navn i den norske fiskeflåten hiver trålen på land og bygger om til olje. Reketrålerne «Tenor» og «Bjørkhaug» samt «Kongsfjord» bygges nå om til oljeleiting og skal inn i stallen til Sigurd Rekkedal sitt selskap Marine Management. Båtene skal drive seismisk skyting og være hjelpefartøy for et større seismikkfartøy i Mexicogulfen. (Foto: Eksportutvalget for fisk, Eilif Leren) Færre jobber med fisk Sjømatprisen til Lerøy Lerøy Seafood Group fikk Sjømatprisen 2006 for deres bidrag til en positiv og kreativ utvikling av sjømatprodukter. Bakgrunnen for den årlige prisen er at Eksportutvalget for Fisk og Norsk Sjømatsenter ønsker å hedre en person, firma eller organisasjon som tør å tenke nytt og annerledes i forhold til sjømat. Lerøy Seafood Group fikk prisen for sin ukuelige innovasjonsevne og -vilje over hele sjømatspekteret og over lang tid. Lerøy har utviklet et bredt sortiment av forbrukerpakkede produkter, basert på tradisjonelle, norske fiskeprodukter og med både hverdagsmiddagen og de finere anledninger representert. Sysselsettinga i hvitfiskindustrien i Norge er redusert med hele 45 prosent de siste ti årene. Og verst har det gått ut over industrien i nord. - Finnmark er hardest rammet av nedgangen, forteller forsker Bjørn Inge Bendiksen ved Fiskeriforskning, som har utført undersøkelsen for Fiskeri- og kystdepartementet. Tallene for vårt nordligste fylke viser nemlig at antallet som jobber med hvitfisk, eller fiskeslag som torsk, hyse og sei, er redusert med hele 60 prosent - fra rundt 2200 i 1995 til under 900 sysselsatte i 2005. Bendiksen forklarer at en av årsakene til at Finnmark har blitt så hardt rammet er at filetindustrien tradisjonelt har bidratt med mange arbeidsplasser i fylket. Men denne delen av næringa har i lang tid slitt med dårlig lønnsomhet. - Dermed har bedriftene enten vært nødt til å legge ned eller å effektivisere produksjonen og redusere antallet sysselsatte for å henge med i konkurransen. Men Finnmark er ikke den eneste delen av landet som er hardt rammet. Som nummer to på denne lista følger Troms med sine 52 prosent færre sysselsatte de siste ti årene. Også Sogn og Fjordane har opplevd bortimot halvering av antallet som jobber i produksjon av hvitfisk. Men i deler av hvitfiskindustrien er det optimisme og vekst. Råstoffet som leveres av fiskeflåten blir nå i økende grad brukt til andre produkter enn filet. Mye går etter hvert til produksjon av klippfisk og tørrfisk. - Dette er produkter som har hatt høyere lønnsomhet og som krever mindre arbeidsinnsats og færre ansatte enn filet av fersk fisk, forklarer Bendiksen videre. Følg med havfiskeflåten daglig på NR. 5 OKTOBER/NOVEMBER 2006 Side 9

Et stort område for forretninger Velger du Nordea som din bedrifts finansielle partner, oppnår du tilgang til et stort omfattende nettverk i Norden og Østersjøområdet. Våre eksperter vil hjelpe deg med dine bedriftsplaner og vil dele all sin kunnskap med deg. Vi kjenner de lokale markedene, praksisen og reglene i landene, fordi vi er der - hver dag. Det nordiske området er ikke der, men her. www.nordea.no Side 10 NR. 5 OKTOBER/NOVEMBER 2006

I Nord-Hålogaland budde det ei fager kvende. Ho vart kalla Helga den fagre. Ho var ung og kunnig, og var mykje omtykt hjå allmugen som budde lengst i nord. Ho hadde site langt framme på tinget deira, og vann merksemd hjå trælhovdingen Stolte- Jens i Vika. Då Stolte-Jens fekk setje seg i hovdingstolen etter Mykletingsvalet 2005 år etter Kvite-Krist, sende han bod etter Helga. Jens meinte at dei veidemennene som levde av å fanga fisk, måtte ha einkvan til å halde i styreåra si, og spurde Helga om ho var viljug til det. Det var ho, men ho meinte at styreåra var litt for tung til at ho kunne klara det åleine. Vidar Ulrikson frå Sunnfjord vart spurd om han kunne hjelpe henne. Det ville han, for Vidar var ein trugen og hjelpesam mann som kjende veidemennene godt frå før. Helga måtte ha eit kart å styre etter. Det fekk ho. Det var eit runebrev som vart kalla Soria-Moria- brevet, og som synte vegen som langskipet skulle fara. Ikkje alle var samde i dette. Veidemennene var mange, og dei fleste meinte at anten måtte hærfanget aukast, eller så måtte det bli færre av dei som det skulle delast på. Helga riste på hovudet. Ho heldt Soria-Moria brevet i handa, og det sa klårt og tydeleg at veidemennene SKULLE vera mange, og at det skulle lysa or fleire jordholer langs strendene. Helga likte ikkje at veidemennene skifte sylv seg i mellom for å kunne veide meir hærfang enn dei elles ville ha gjort. I Tromsfylket budde det ein mann som heitte Trygve. Han selde fisk for veidemennene. Når han ikkje gjorde det, var han styrar for eit laug som sparka ei svineblære seg i mellom om sundagane.trygve var ein kunnig mann, og Helga spurde han om han kunne sitja i høgsetet hjå nokre skrivarar som skulle finna ut korleis det Øystein Sandøy er en kjent og kjær spaltist i fiskeripressen. Den munnrappe linefiskeren og hobbyskribenten fører en penn som mange misunner ham både i moderne og mer historisk språkdrakt. Dagens bidrag i Fiskebåtrederen hører unektelig til i den siste kategorien, selv om temaet et hentet fra dagens harde virkelighet Helga den fagre og skrivarane hennar kunne lysa or flest mogeleg jordholer.trygve svara ja til dette, og han og skrivarane tala lenge, men ikkje alltid like vel. Dei vart fort usamde, for ikkje alle skrivarane meinte at jorda var rund. Fleire trudde at dersom ein reiste for langt til havs, ville ein falla utfor kanten, og at det difor var best for alle at alt hærfanget vart veida nær land. Ein måtte stella seg slik at det ikkje var naudsynt å segla langt av garde, og slik kunne ein og få slutt på at pengebuene ga sylv til dei som ville ha meir av hærfanget. Dei som meinte dette vart kalla firarflokken. Det var Bente frå Åsjord, Wenche Pedersdotter, Hilde Johnsdotter frå Raudåsen og Geir frå Kautokeino. Dei andre i flokken brukte mykje tid på å fortelje dei at jorda var rund, og at ein ikkje trong vera redd for å segle utfor kanten, men det ville dei ikkje høyre på. Dei ville heller dele hærfanget annleis enn det veidemennene var blitt samde om, og vart arge då dei fekk bod frå Helga at det fekk dei ikkje gjera. Langt framme i same flokken sat og Jan Skjervaskrivar frå Nidaros og Audun frå Geiranger. Dei riste mykje på hovudet, og sa at no måtte veidemennene få ro til å gjera det dei skulle. Det ville verta vanskeleg å fanga fisk når styrarane heile tida rita nye kart som ein skulle segle etter. Langskipa ville berre verte liggjande for ver og vind når dei som heldt i styreåra ikkje kunne einast om kva veg ein skulle fara. Dei meinte at dersom veidemennene fekk hente hærfanget heim i fred og ro; og dei som sende det vidare til Gardarike og andre land fekk godt med sylv for det, så ville det både bli lys i fleire jordholer, og lyset ville vera sterkt og godt. Hvis ikkje, så ville mennene om bord i langskipa berre finna seg noko anna å gjera. Mange ville då heller byrje som trælar hos dei som pumpa tjøre og illelukt opp or havbotnen. Det fekk dei attpå sylv av Stolte-Jens for å gjera. Sogeskrivaren veit ikkje korleis dette vil ende. Måtte Odin og Tor gjera det slik at Helga den fagre gjev øyre til veidemennene og lauga deira, fyrst og fremst veidemannfelaget og langskipseigarlauget. Stolte-Jens fekk mykje hogg avdi han ikkje lydde nøye nok til trælfelaget og hovdinglauget då han skulle finna sylv til dei som vart sjuke og veike av tunge dagar i trældomen. Skalden Øystein Ormstunge vonar at han ikkje gjer same feilen ein gong til: Løn for strev gjev lys i hole, livet letnast langs med landet. Midgardsormen ligg på lur, lause lovnader gjer børa tung å lyfte, ryggen lutest. Sist og best vil Loke le. Måtte vike for militærøvelse Det er ikke bare i russisk sone i Barentshavet at norske fiskere fra tid til annen blir overrasket av militærøvelser. 12. september ble to av Fiskebåt sine medlemsfartøy beordret til å forlate fiskefeltet ved Myken/Træna i forbindelse med en sjømilitær skyteøvelse. Båtene lå i svært godt fiskeri, da de måtte forlate feltet på grunn av en øvelse som de ikke på forhånd var kjent med.. Det skal ha blitt opplyst at øvelsen var varslet til fiskeriorganisasjoner, men Fiskebåtredernes Forbund kan ikke se å ha mottatt noe slikt varsel. Det skal også være opplyst at varsling ble gjort i lokale aviser. Dette mener Fiskebåt ikke er tilstrekkelig fordi den havgående fiskeflåten, og deler av kystflåten, opererer langs hele norskekysten, og ikke er i posisjon til å lese aviser for å orientere seg om eventuelle øvelser. Fiskebåtredernes Forbund viser til at mangelfulle varslinger av sjømilitære øvelser over en årrekke har vært et betydelig problem for utøvelsen av norsk fiske i russisk sone.vi har derfor en rekke ganger tatt opp denne problemstillingen med ulike offentlige instanser. Forbundet legger til grunn at vi i Norge skal ha et bedre varslingssystem enn det vi opplever i russisk sone, ikke minst handler dette om at det må varsles på et så tidlig tidspunkt som mulig, slik at fartøyene kan planlegge sin fiskeriaktivitet deretter. Fiskebåt er også opptatt av at varslene er så tilgjengelig som mulig, og at øvelser planlegges og gjennomføres på en måte som skaper minst mulig forstyrrelser for den økonomiske aktiviteten. Fiskebåtredernes Forbund har i et brev til Sjøforsvaret orientert om at forbundet har et godt kommunikasjonssystem ut mot organisasjonens medlemsfartøyer. Organisasjonen stiller seg til disposisjon for å bidra med formidling av tidlige varsler om sjømilitære øvelser utover de «normale» kanaler som slike øvelser bør varsles gjennom. NR. 5 OKTOBER/NOVEMBER 2006 Side 11

B- blad Returadresse: FISKEBÅTREDERNES FORBUND Postboks 67 Sentrum 6001 Ålesund Side 12 NR. 5 OKTOBER/NOVEMBER 2006