Jugendstil og symbolisme i norsk grafikk. Jugendstil and Symbolism in the Graphic Art of Norway

Jugendstil og symbolisme i norsk grafikk Jugendstil and Symbolism in the Graphic Art of Norway

Innhold / Contents David Aasen Sandved: Innledning / Introduction 5 / 6 Marit Ingeborg Lange: Olaf Lange en norsk symbolist 9 Bakgrunn og utdannelse 10 Tyskland og fargeraderingene 20 I Norge og jubileumsutstillingen 1914 36 Separatutstilling hos Blomqvist i 1920 38 Sluttreplikk 43 The Symbolist Colour Etchings of Olaf Lange 44

4

5 Innledning Jugendstilsenteret viser i perioden 28. mai 28. august 2005: Jugendstil og symbolisme i norsk grafikk Fargeraderinger og malerier av Olaf Lange (1875 1965). Sammen med Edvard Munch og Gerhard Munthe var Olaf Lange Norges fremste billedkunstner som arbeidet i et formspråk nært beslektet med jugendstilen. Olaf Langes var utdannet i Paris og bodde mange år i Dachau ved München. Han ble også den av de norske kunstnerne som ga sterkest uttrykk for en kontinental jugendstil. Typiske tendenser i tiden var at kunstnerne arbeidet mot et mer estetisk, dekorativt uttrykk; mot en ny stil og en sammensmelting mellom kunst og kunstindustri. Selv om Olaf Lange er mest kjent for sin radérkunst, formgav han også tapet- og vevmønster, noe som for første gang vises offentlig på denne utstillingen. I Langes radérkunst ser man også at billedflaten er ornamentalt oppbygget, og ofte med et eksotisk og erotisk tilsnitt. Stoffligheten og den rike materialiteten, som foreksempel med bruken av gull, var også et typisk trekk i mye av kunsten rundt århundreskiftet. I Langes kunst finner man rekke kjente jugendstilmotiver. Sommerfugler, havfruer, sjøplanter og slanke, unge kvinnefigurer er kanskje de mest typiske fellestrekk. Herodias, Salammbô og Dronningen av Saba er alle motiver som gir et uttrykk for tidens dyrking av femme fatale - den aktive og forføreriske kvinne som benyttet sin erotiske tiltrekningskraft som middel. En annen kvinnetype forestilles i Tang. Her blir kvinnesjelen forestilt som skjær i sjøen, som et inaktivt, naturbundet og bølgende ustabilt vesen. Rent formmessig er bildene et svært godt uttrykk for den brytningstiden Olaf Lange levde i hans kunst befinner seg i spenningsfeltet mellom klassisk figurasjon og abstrakt flatemaleri mellom den gamle og den moderne verden, mellom Velázquez og Mondrian. I en norsk sammenheng står Olaf Langes kunst i en særstilling og hans bilder har fremdeles en sterk tiltrekningskraft. Likevel er hans kunst relativt ukjent, noe som er vanskelig å forstå. Lange har aldri fått en slik renessanse som Gustav Klimts kunst, som man kan si har noe av den samme sjarmen. Likevel har Olaf Lange, som en litt dunkel Selvportrett, 1906. Olje på lerret. 69,5 x 55,3 cm. kultfigur og som en malernes maler, fått en høy stjerne blant en rekke av dagens figurative kunstmalere. At Lange er mindre kjent kan ha sammenheng med at han hadde en svært begrenset produksjon og at hans kopperplater ble smeltet om under 1. verdenskrig. I sin samtid fikk han en rekke internasjonale priser, men i Norge forble han nok en fremmed blomst og han fikk heller aldri et virkelig gjennombrudd. Man skal heller ikke se bort fra det faktum at alle hans sentrale verk er laget i et beskjedent grafikk-format. Som kunsthistoriestudent fikk jeg eksempelvis kjennskap til Olaf Langes kunst ved at Tang ble projisert opp på et stort lysbildelerret. Det gjorde virkelig et sterkt inntrykk! Men jeg må nok også innrømme at jeg ble noe skuffet over at raderingen i virkeligheten bare var 44 x 49 cm. Olaf Lange selv var nok også klar over denne problemstillingen. Etter 1. verdenskrig arbeidet han spesielt med tempera-maleri og han overførte bl.a. et av sine hovedverk, Tang, fra radering til et stort tempera-maleri. Tausheten omkring Olaf Lange kan nok også ha sammenheng med at det aldri er skrevet en noen lengre, vitenskaplig avhandling om ham. Langes kunst er så å si aldri å finne på auksjonsmarkedet og hans bilder har heller aldri fått en bredere presentasjon i noe bokverk. Derfor er jeg svært glad for å kunne presentere hans sentrale verker i denne katalogen, sammen med en tekst forfattet av en av nestorene blant norske kunsthistorikere og landets fremste ekspert på kunstneren, Marit Ingeborg Lange. Denne katalogen inneholder fotografier av raderinger som i dag finnes i Rogaland Kunstmuseums samling. Olaf Langes kunstverk på vår utstillingen er derimot fra private samlinger. Jugendstilsenteret vil rette en stor takk til svært velvillige utlånere: Knut Uldal, Steffen Uldal, Bjarne Uldal, Bjørn Uldal, Johan Emil Lange og Eva Lange. Jeg vil også rette en spesiell takk til Marit Ingeborg Lange uten hennes samarbeidsvilje og positive innstilling ville det aldri blitt noe av verken utstilling eller katalog. Ålesund 29. april 2005 David Aasen Sandved Kunsthistoriker / Jugendstilsenteret Self-portrait, 1906. Oil on canvas. 69.5 x 55.3 cm.

6 Introduction The Art Nouveau Centre of Norway is proud to display the exhibition Jugendstil and Symbolism in the Graphic Art of Norway colour etchings and paintings of Olaf Lange (1875 1965). The exhibition may be viewed between 28 May and 28 August 2005. Together with Edvard Munch and Gerhard Munthe, Olaf Lange was the foremost exponent of a visual art intimately related to Art Nouveau. Olaf Lange studied in Paris, and for many years he lived in Dachau near Munich. He became the Norwegian artist whose art most clearly expressed a continental style of Art Nouveau. A characteristic tendency in the art of the time was the urge to find a more aesthetic and decorative expression, seeking a new style that entailed a fusion of fine arts and industrial arts. Although Olaf Lange is best known for his etchings, he also designed wallpapers and textiles. Examples of his purely decorative work are for the first time displayed to the public in this exhibition. In his etchings we can clearly see Lange s ornamental organisation of the picture, often with an exotic and erotic touch. His texture and lush sense of material, evident for instance in his use of gold, was typical of much of the art produced at the turn of the 20th century. Many familiar Art Nouveau motifs appear in the art of Olaf Lange: butterflies, sea plants, mermaids and slender young women are perhaps the most prevalent. Herodias, Salammbô and The Queen of Sheba are subjects characteristic of this period s fascination of the femme fatale the seductive woman who actively uses her erotic attraction as a mean to reach a goal. His work Seaweed (Tang) shows another type of woman, a sinuous and ever-changing being who, although inactive and bound by nature, causes troubled waters. Formally, Olaf Lange s images are a fine expression of the transitional period in which he lived; his works exist in the tension between classical figurative painting and two-dimensional abstraction between the old and the modern world, between Velázquez and Mondrian, so to speak. In the context of Norwegian art history, Olaf Lange s work holds an exceptional position and still retains a powerful attraction to this day. Nevertheless his art is relatively unknown, a fact which is difficult to understand. His work has never experienced the renaissance that Gustav Klimt s enjoyed, an artist of similar charm. Instead Olaf Lange is somewhat of a vague cult figure, a painter s painter, who is highly regarded by a number of our contemporary figurative painters. Part of the explanation for his anonymity is that Olaf Lange had a very limited production, and that his copper plates were re-melted during World War I. While he lived, he received several international awards, but in Norway he stood apart and never really achieved a breakthrough. We must also take into consideration that all of his key works are of modest size. While an art history student, I myself became aware of Lange s work when a slide of Seaweed was projected onto the large classroom screen. It made an indelible impression on me! But I must confess my disappointment at later learning in the museum that it only measured 44 x 49 cm. Olaf Lange himself must have been aware of this dilemma. After World War I he worked primarily with tempera, and Seaweed was one of the important etchings he transferred to a large painting. The silence surrounding the art of Olaf Lange may in part be due to the lack of any major scholarly publication on the artist. And we almost never see his work in an auction catalogue, nor have his paintings or graphics received a broad presentation in book form. That is why I am very pleased, indeed, to be able to present his key works in our exhibition catalogue, together with an informative article written by one of Norway s most respected art historians, and our foremost expert on this artist, Marit Ingeborg Lange. This catalogue contains photographs of etchings that are now in the collection of the Rogaland County Museum of Art (Rogaland Kunstmuseum). The Olaf Lange etchings on display in our exhibition, however, are from private collections. The Art Nouveau Centre of Norway wishes to express its gratitude to Knut Uldal, Steffen Uldal, Bjarne Uldal, Bjørn Uldal, Johan Emil Lange and Eva Lange, for lending works from their private collections. I especially wish to thank Marit Ingeborg Lange; without her generous support and cooperation, this exhibition and publication would never have been realized. Ålesund, 29 April 2005 David Aasen Sandved Art historian, Art Nouveau Centre of Norway

7 Spiddet på sommerfugler. Fargeradering, prøvetrykk. 28 x 37,3 cm. Women Impaled on Butterflies. Colour etching, artist s proof. 28 x 37.3 cm.

8 Mytologisk scene med stjerner og blomster. Akvarell. Signert nede til høyre: Olaf Lange 94. 35 x 48 cm. Mytological scene with stars and flowers. Watercolour. Signed lower right: Olaf Lange 94. 35 x 48 cm.

9 Marit Ingeborg Lange OLAF LANGE EN NORSK SYMBOLIST Olaf Lange er alt som faller utenfor norsk kunsthistorie. På en tid da sunnhetsbegrepet tok tak i norsk kunstkritikk og Matisse-elevene etterhvert overtok hegemoniet i den norske kunstverden, ble Langes dekadente og symbolistiske fargeraderinger allerede i sin samtid betraktet som gammeldagse og uaktuelle. Men idag er interessen for europeisk symbolisme og dekadansen som fenomen, stadig økende. Det arrangeres nå symbolist-utstillinger verden over. Et godt eksempel er den nye oppmerksomheten som blir viet den tyske symbolisten Max Klingers (1857 1920) kunst. Etter sin død i 1920 ble han også øyeblikkelig erklært kunstnerisk død. Han har nå gjenoppstått, og det samme er iferd med å skje med Olaf Lange. Når hans stilling i norsk grafikks historie er blitt så beskjeden som den er, skyldes det flere forhold. Hans intellektuelle og forfinede kunst vant liten gjenklang her hjemme, fordi den ble ansett som påvirket av tysk ånd og tysk kunst. Vi kan vel vanskelig forestille oss Langes sensuelle kvinneskikkelser iført Telemarks-bunad. En forbindelse med tysk kunst passet dårlig i en tid hvor den norske kunst nokså ensidig orienterte seg mot Paris. Selv Edvard Munch måtte forsvare seg mot å bli satt i forbindelse med tysk, symbolistisk kunst skjønt den ikke fullt ut kan forståes uten et slikt perspektiv. Mens Langes kunst vant lite gehør i Norge, var det ute i Europa i tiden rundt og etter første verdenskrig en viss interesse for hans teknisk raffinerte raderinger. Men det er også gjennom disse raderingene Olaf Lange forsvarer sin plass i norsk kunsthistorie. De er få i tallet bare ni i alt og de ble alle til før første verdenskrig i årene ca. 1904 1912. De tilhører altså en kort periode i kunstnerens lange liv. Det skjedde mye i kunsten i tiden rundt århundreskiftet og frem til første verdenskrig. Fin-de-siècles raffinerte kunst ble avløst av modernistiske eksperimenter som ekspresjonismen, fauvismen og kubismen uten at dette påvirket Lange det grann.

10 Bakgrunn og utdannelse Olaf Helliesen Lange ble født i Stavanger i 1875, og døde der i 1965. Han var sønn av lege Emil Lange (1821 1904) og Marie Helliesen (1840 1916). Han var eneste barn i legens annet ekteskap, og vokste opp i et trygt hjem hvor vi lett kan forestille oss at den ikke helt unge moren viet sin sønn megen oppmerksomhet. Emil Lange var fetter av Christiane Lange Kielland, mor til malerinnen Kitty L. Kielland og forfatteren Alexander L. Kielland. Han var dessuten familiens lege, og en nær omgangsvenn, spesielt i musikalske sammenhenger. Tekstilkunstneren Frida Helliesen Hansen var Olafs kusine. Vi tar vel ikke for meget i når vi kan si at Olaf Lange vokste opp i trygge og stimulerende omgivelser. Etter avlagt latinartium i 1895 ved Kongsgård skole i Stavanger, studerte han ved Universitetet i Kristiania i to år, og avla den såkalte Andeneksamen. Hans interesser gikk imidlertid ikke i akademisk retning, og høsten 1897 dro han til Paris for å utdanne seg som billedkunstner. Her ble han elev ved Akadémie Julian under Toni Robert-Fleury (1837 1911) og Jules Lefebvre (1836 1912), begge kjente Salon-kunstnere i den konservative retning. Men Lange hadde allerede før han dro til Paris beskjeftiget seg med både male- og tegnekunst. En tegning datert 1893, viser Piken og Døden. Vandrende i skogen blir den unge kvinnen grepet fast av Døden, i knokkelmannens skikkelse. Dette er et typisk motiv fra 1890-årene som viser at den unge Lange har fulgt godt med i internasjonal kunstlitteratur. Noen få bevarte akvareller med mytologiske motiver skriver seg også fra denne tidlige tiden, men det er uklart til hvilke formål og når disse ble laget. Imidlertid er to av dem datert til 1893 og 1894. Et maleri som viser et kveldslandskap med en kvinne ved en grind, er datert 1895. Også det har 1890-årenes elegiske stemning over seg. En viktig forutsetning for at Lange så tidlig ble oppmuntret i sine første forsøk innen billedkunsten, finner vi i hans omgang med slektningene, Kitty L. Kielland og Frida Hansen. I 1897 malte han sammen med Kielland på Vik på Jæren, og han debuterte på Høstutstillingen allerede i 1898 med Sommernatt på Jæren, som motivmessig lå svært nær Kiellands malerier. Frida Hansens dekorative og ornamentale stil en uttalt tendens i tiden skulle også få innflytelse på Langes kunst. Langes interesse for den moderne, dekorative design gjorde at han deltok i noen utlyste konkurranser. I 1901 fikk han 3. premie for et tapetutkast til Vallø tapetfabrikk, hvor Frida Hansen vant 1. premie. Han fikk 1. premie i en frimerkekonkurranse i 1906 for 3-øresmerke med flyvende måker, som imidlertid ikke ble utført. På Høstutstillingen i 1901, viste han tre malerier med titlene Fattigpige, Landskab og Gammel park. Foto av maleriet Dr. Lange, Olaf Langes far. Photo of Dr. Lange, a painting of Olaf Lange s father.

11 Piken og Døden. Blyanttegning. Signert nede til venstre: O.L 93. 11 x 14,5 cm. Young Woman and Death. Pencil drawing. Signed lower left: O.L 93. 11 x 14.5 cm.

12 Mytologisk scene med stjernestøvspinnerske. Akvarell. Signert oppe til høyre: Olaf Lange 93.. 14,5 x 25 cm. Mythological scene with the Spinner of Stardust. Watercolour. Signed upper right: Olaf Lange 93.. 14.5 x 25 cm.

13 Kvinne ved grind. Olje på lerret. Signert nede til høyre: O.L 95. 37 x 51 cm. Woman at a Gate. Oil on canvas. Signed lower right: O.L 95. 37 x 51 cm.

14

15 Høsten 1897 dro Lange altså til Paris, og begynte, som nevnt, sin utdannelse som billedkunstner ved Académie Julian. Mange skandinaviske kunstnere søkte seg til undervisningen i akttegning på Académie Julian. Kitty L. Kielland hadde gått der i 1879, og kan nok ha formidlet kontakten til sin unge slektning. estetiske dekadense. Han utga som sitt hovedverk en 17 binds romansyklus med tittelen La décadence latine, hvorved han forstaar den katolske Kirkes Forfald, og som indeholder en uhyggelig pervers Blanding af opstyltet Klerikalisme og frivol Erotomani, Astrologi og Esoterisme. 2 Spesielt Lefebvre ble av betydning for Langes eget kunstsyn og utvikling. Han representerte den konservative retningen som førte tradisjonen fra det andre keiserdømmet videre, hvor den vakre kvinnekroppen var et yndet tema. Léonce Bénédite, konservator ved Luxembourgmuseet i Paris, som selv representerte et konservativt kunstsyn, omtaler ham og hans betydning slik: J. Lefebvre intog för övrigt snart en plats jämte Henner, Canabel, Delaunay og Baudry gjenom sina enstaka figurer eller grupper af nakna kvinnor, och bidrog genom sina aktstudier, fulländade och nobla i teckningen, til bevarandet af denna för franska skolan särskildt kära genre. 1 Undervisningen ved Académie Julian var lagt opp etter et tradisjonelt mønster, hvor akttegning var selve fundamentet. I de fire årene Lange oppholdt seg ved akademiet lærte han seg å beherske fremstillingen av den nakne menneskekroppen spesielt den kvinnelige som ble helt vesentlig for hans senere kunstneriske uttrykk. På denne tiden var kunstoppfatningen i ferd med å endre seg radikalt, og de nye retningene, skjønt så forskjellige de enn var, hadde en uttalt anti-akademisk holdning. Men Lange valgte selv en akademisk forankring. Det ble et skjebnesvangert valg, for tiden løp fort fra ham og hans idealer. Men ennå var det litt tid. I Paris var det særlig symbolistmiljøet, og spesielt slik det artet seg i kretsen rundt Rose + Croix og dens leder Joséphin [Sar] Péladan, som skulle få avgjørende betydning for Langes egen kunstneriske profil. Sar Péladan anså seg som etterkommer av de babylonske konger, derfor tok han navnet Sar, og kledde seg i østerlandske klær. Som stormester i denne Rosenkors-orden arrangerte han kunstutstillinger og teateroppsetninger i mystisk stil, og holdt foredrag blant annet om den Kvinneakt (med ansikt). Blyanttegning. 44 x 63 cm. Female Nude (with face). Pencil drawing. 44 x 63 cm. Kvinneakt (uten ansikt). Blyanttegning. 44 x 61 cm. Female Nude (without face). Pencil drawing. 44 x 61 cm.

16 Utkast til dekorativt mønster med praktakeleie. Akvarell. Signert nede til venstre: Olaf L. 95. 39 x 53 cm. Design for a decorative pattern with Aquilegia (columbines). Watercolour. Signed lower left: Olaf L. 95. 39 x 53 cm.

17 Utkast til dekorativt mønster med påfugler og japansk iris. Akvarell. 20 x 28,5 cm. Design for a decorative pattern of peacocks and Japanese irises. Watercolour. 20 x 28.5 cm.

18 Hunger (Peruvianske mumier). Radering. 14 x 11,5 cm. Hunger (Peruvian Mummies). Etching. 14 x 11.5 cm. Varieté. Radering. 40 x 36 cm. Varieté. Etching. 40 x 36 cm.

19

20 Tyskland og fargeraderingene I 1901 flyttet Lange over til München, og i 1903 slo han seg ned i Dachau, 18 km nord-vest for München. Den lille idylliske middelalderbyen forbindes idag utelukkende med nazistenes grusomme konsentrasjonsleir utenfor byen. Men på Langes tid var det en aktiv kunsterkoloni her, dominert av landskapsmalerne Arthur Langhammer, Ludwig Dill og Adolf Hölzel. Motivene de valgte lå gjerne i grenselandet mellom det idylliske og det realistiske, utført i en malerisk, ofte lett abstraherende stil. Dette blir også karakteristisk for Langes malerier, men i de første årene i Tyskland var det arbeidet med fargeraderingene som opptok kunstneren. Vi vet ikke hvor Lange lærte radérkunsten, ei heller hvor raderingene ble trykket. Prosessen er meget arbeids- og tidskrevende selv har han uttalt at det tok ham et år å lage Ropet ( Revolusjon ). Ingen av trykkene er datert på arket, så vi må datere dem etter når de første gang ble utstilt. De to sort-hvite etsningene Hunger ( Peruvianske mumier ) og Varieté ( Cabaret ) kan han allerede ha utført i Paris, men dette vet vi foreløpig ikke. Det er først på Høstutstillingen i 1905 han trer frem med fire fargeraderinger, Herodias, Spiddet på sommerfugler, Havfrue og Salammbô. I tillegg ble det utstilt to eksempler på reproduksjonsgrafikk etter Velázquez Hoffnarren (utsnitt). Vi må regne med at disse raderingene var blitt til i årene 1901 1904. Dette var noe helt nytt for det norske publikum, som tross alt hadde vendt seg til Munchs erotisk-symbolistiske motivverden. Lange befinner seg i den samme verden, men formspråket er et helt annet. Mens Munch raskt antydet kroppens hovedformer, er Lange opptatt av å gi en korrekt og detaljert anatomisk fremstilling, med vekt på kroppens volum og en dekorativ linjeføring. Den sterke interessen for disponeringen av flaten er iøynefallende, og det legges stor vekt på trykkets dekorative virkning. Stilistisk sett må forutsetningen søkes i sydtysk Jugendstil, som smeltes sammen med inntrykk og lærdom fra tiden i Paris. I den plastiske oppfatningen av enkeltfiguren kommer slektskapet med Max Klinger (1857 1920) og Franz von Stuck (1863 1928) klart til syne. Motivkretsen viser en forkjærlighet for litterære temaer. Lange var en belest mann, og motivene kan være mytologiske såvel som bibelske, eller hentet fra klassiske verk eller fra tidens symbolistiske, franske litteratur. Forbildene til de klassisk-erotiske kvinneskikkelsene Herodias og Salammbô har han hentet fra Gustave Flauberts (1821 1880) bøker. 3 Herodias var Herodes Antipas niese og hustru. Herodes hadde skilt seg fra sin første hustru for å gifte seg med sin vakre niese. Døperen Johannes hadde holdt en straffetale mot Herodes hvor han beskyldes for blodskam og hor. Den hevngjerrige Herodias fikk sin datter Salome til å danse for den kvinneglade Herodes under et festmåltid, og hennes eggende dans behaget kongen. Hun fikk ønske seg hva hun ville til takk, og ved kvinnelist fikk Herodias datteren til å be om døperen Johannes hode på et fat noe hun som kjent fikk. Det er ikke Salomes dans som her fremstilles, men et nærbilde av den sensuelle og lidenskapelige Herodias, skuende ut mot venstre, som om hun overvåker dansen. Raderingen er delikat utført med grønt som den dominerende farge, med innslag av bladgull i drakten. Etter Velázquez Hoffnarren ( Dvergen Francisco Lezcano ). Radering. 14 x 9 cm. After Velázquez The Dwarf Francisco Lezcano ( El Niño de Vallecas ). Etching. 14 x 9 cm. Herodias. Fargeradering. 19 x 17 cm. Herodias. Colour etching. 19 x 17 cm.

21

14 22

15 23 Fortellingen om prestinnen Salammbô er hentet fra Karthagos historie. Hun var datter av hærføreren Hamilkar Barkas (ca. 270 229 f.kr.), og søster til den store hærføreren Hannibal. Hendelsen er lagt til tiden etter den første puniske krig (264 241), og den danske litteraturhistorikeren Per Nykrog setter oss inn i stemningen: En av de vakreste scenene i Salammbô, Flauberts store historiske roman fra det gamle Karthago, er møtet mellom leiesoldaten Mâtho og den skjønne patrisierdatteren Salammbô, gudinnen Tanits prestinne. Etter oppdrag fra sin yppersteprest går Salammbô ved nattetid til Mâthos telt for å prøve å få tilbake Tanits hellige kåpe, som Mâtho hadde røvet. Hun får den og gir til gjengjeld sin jomfruelighet til barbaren, som var besatt av begjær. 4 Langes skildring av Salammbô som hengivent danser med slangen må betraktes som en sammenfatning av det dramatiske hendelsesforløpet. Mot et vakkert ornamentert teppe danser den nakne Salammbô med slangen under den stjerneklare natthimlen. Kunstnerens interesse for den dekorative virkning kommer spesielt godt til syne i dette bildet, hvor bruken av ornamenter utgjør en vesentlig del av både billedvirkningen og forståelsen av innholdet. Det er bevart en vakker akvarell med samme motiv, som må betraktes som et ledd i prosessen til den endelige komposisjon. Hvor mye bakgrunnskunnskap skal man egentlig ha for å forstå Langes kunst? Da kan vi rolig lene oss til hva kritikeren Jappe Nilssen skrev i sin anmeldelse av Olaf Langes utstilling hos Blomqvist i Oslo i 1920: Hans motiver er hovedsakelig allegorier og symbolske fremstillinger av et eller annet, som øiensynlig ligger for høit for mig; ihvertfall skjønner jeg ikke stort av dem... Men som kunstverk, som malerier og raderinger er de gode, og her kan jeg følge med. Salammbô. Fargeradering. 27 x 25 cm. Salammbô. Colour etching. 27 x 25 cm. Salammbô. Akvarell. 14 x 15,5 cm. Salammbô. Watercolour. 14 x 15.5 cm.

24 I det dystre Spiddet på sommerfugler ser vi kvinner liggende korsfestet på sommerfuglvinger. Sommerfuglen, med sitt vakkert flagrende, men korte livsløp, er et symbol på ungdommens og livets flyktighet og forgjengelighet. Her er han på linje med tidens pessimistiske kvinnesyn, som han delte med Edvard Munch, August Strindberg og filosofen Friedrich Nietzsche. Kvinnen var ikke bare en deilig skapning, men et kjønnsbevisst rovdyr som både tiltrakk og frastøtte. Havfrue har et humoristisk tilsnitt. Velfrisert sitter havfruen på en sten som om det skulle være i en komfortabel stol i hennes egen borgerlige salong, og byr seg frem for noen fisker som stimer forbi. Vi kan vel trygt si at kvinnekjønnet her blir fremstilt som et temmelig vulgært vesen, der hun sitter i akvariet til beskuelse for vellystige forbipasserende. Spiddet på sommerfugler. Fargeradering. 27,5 x 37 cm. Women Impaled on Butterflies. Colour etching. 27.5 x 37 cm. Havfrue. Fargeradering. 23,8 x 23,5 cm. Mermaid. Colour etching. 23.8 x 23.5 cm.

26 På Høstutstillingen i 1906 viste han to nye raderinger, Urvasi og Dronningen av Saba. De sensuelle kvinneskikkelsene er sett mot en dyp, blå nattlig bakgrunn med en utstrakt bruk av bladgull i ornamenter og stjernehimmel. Kvinneskikkelsene er hentet fra Det gamle Testamentet og klassisk indisk diktning. Dronningen av Saba blir med pomp og prakt båret av sine tjenere til et nattlig møte med kong Salomo i Jerusalem. Mon tro om ikke Lange nok en gang har hentet sin inspirasjon fra Flaubert. I Den hellige Antonius fristelser (1874) maner djevelen frem for den fromme eremitten de syv dødssynder, hvor også dronningen av Saba dukker opp og lover ham vellyst og luksus. Urvasi, en himmelsk nymfe, viser seg naken på en sky i natthimmelen for den unge kongen, Pururavas, som hun hadde et erotisk forhold til. Forbindelsen mellom den jordiske kongen og den vakre, himmelske nymfen førte til vanskeligheter men det endte godt! Urvasi er en skikkelse fra et skuespill av den legendariske indiske dikteren Kalidasa, som antagelig levet på 400-tallet e.kr. 5 Kalidasas mest berømte diktverk er Sakuntala, som man regner er bevart i sin opprinnelige form. Kalidasas diktverk ble oversatt til europeiske språk på 1800-tallet, og Sakuntala vakte begeistring hos en dikter som Goethe og mange flere med ham. Det var stor interesse for den klassiske, indiske diktningen i Europa utover 1800-årene, og Olaf Lange var ikke den eneste som lot seg inspirere av de erotisk ladede eventyrene fra fjern fortid. For eksempel laget den tyske symbolisten Max Klinger i 1870-årene elegante tegninger, inspirert av Sakuntala. I Urvasi og Dronningen av Saba har Lange øket formatet noe i forhold til de tidligere raderingene. Mot sin mørke bakgrunn og med den dekorative bruk av bladgull, fremstår de som smykkeskrin med et hemmelighetsfullt innhold.

27 Dronningen av Saba. Fargeradering. 31,5 x 41 cm. The Queen of Sheba. Colour etching. 31.5 x 41 cm.

29 Urvasi. Fargeradering. 66,5 x 95,5 cm. Urvashi. Colour etching. 66.5 x 95.5 cm.

30 Olaf Langes selvportrett er signert 1906, altså på den tid han arbeidet med sine fargeraderinger. Lyset kommer inn fra siden, og legger halve ansiktet i skygge. Kunstneren fremstår som en arrogant, selvbevisst ung mann. I bakgrunnen ser vi et japansk tresnitt, og Lange var, som de fleste av tidens symbolister, opptatt av japansk kunst. Her fant de et forbilde for bruk av forfinede, dekorative detaljer. Men et særtrekk ved Langes kunst er at han forenet de dekorative elementene med en plastisk, nærmest skulptural oppfatning av enkeltfiguren. Maleren og kritikeren Karl Konow ga en slående karakteristikk av Olaf Lange i en anmeldelse i Morgenposten i 1920: Som privat personlighed er hr. Lange en steil, tilknappet, aristokratisk intelligens, skjønhedsdyrker og beundrer af de gode baade i den moderne og gamle kunst. Han foragter kritik og hader den moderne reklame og humbug. Han vil sikkert foragte mig naar han læser dette. Hele kritikken er gjengitt på s. 40. I de neste årene arbeidet Lange videre med de nye fargeraderingene Tang, Ropet og Martyr. De lar seg ikke nøyaktig datere, men ble til i årene frem til ca. 1912. De tre siste raderingene er de mest ambisiøse i hans produksjon, både ved sin størrelse og komplekse komposisjon. Tang er vel hans mest kjente og oftest reproduserte radering. Vi befinner oss i en tid i europeisk kunst hvor kvinnen med forkjærlighet fremstilles i dyreham. Vi finner henne som tiger, sfinx, slange, fisk eller rovfugl, forførende men farlig. Olaf Lange fremstilte henne imidlertid ikke utelukkende som en destruktiv kraft, men også som martyr eller offer for sine drifter. I Tang kan vi ane denne dobbeltheten, der de fastgrodde tangkvinnene synes bundet til sin egen sensualitet. Uten å kunne komme av flekken, kan de bare vaie i strømmen. Men vakre som de er, får de skip til å gå til bunns. Kvinnen blir ikke her først og fremst fremstilt som en aggressiv forførerske, men som et vegeterende seksualobjekt. Hun får bokstavelig talt ikke hodet over vannet. Bildets slående virkning ligger nettopp i kontrasten mellom den påfallende realistiske fremstillingen av kvinnekroppene, og deres plassering i en symbolsk underverden. Olav Lange overførte motivet fra et av sine hovedverk, Tang, fra radering til temperamaleri. Fotografiet er fra utstillingen på Blomqvist, september 1920. Maleriets eier er i dag ukjent. Olav Lange painted Seaweed in tempera based on his major etching of the same title. Photographed at his exhibition at Blomqvist Gallery, Oslo, September 1920. Today the owner is unknown.

31 Tang. Fargeradering. 44 x 49 cm. Seaweed. Colour etching. 44 x 49 cm.

32

33 I Martyr er budskapet tydeligere. Den kvinnelige helgenen Julia bringes til korset av kraftige, brutalt utseende menn. Her behandler Lange et motiv som den populære tyske maleren Gabriel Max (1840 1915) tidligere hadde tatt opp. Men den symbolistiske oppfatningen av motivet, den strenge komposisjon og den delikate, dekorative behandlingen av billedrommet, er typisk for Lange. Ropet eller Revolusjon som det også ble kalt, er det største og mest figurrike av Langes raderinger. I motsetning til hans tidligere bilder, har Ropet et politisk innhold. Lange har fortalt at han tenkte på den russiske revolusjonen i 1905 Den blodige søndag 22. januar hvor folkemassene, ledet av presten Georgij Gapon, gikk mot Vinterpalasset i St. Petersburg. Folkemengden, samlet under broen som er i ferd med å bryte sammen, ser opp mot de røde faner og den gyldne himmelen hvor en krigs- eller seiersgudinne kommer til syne. Lange var en aristokratisk og antiautoritær person, slik at vi ikke kan legge noe spesielt partipolitisk syn inn i bildet. I mange år var Lange også korrespondent fra Tyskland for norske og svenske aviser, og han forstod meget tidlig hva Hitlers politikk ville føre til. I så måte hadde han en klar anti-nazistisk holdning. Men han likte hverken bolsjeviker eller amerikanere Olaf Lange mottok flere internasjonale priser for sine fargeraderinger, hvor nok æresmedaljen i Panama-Pacific international exposition i San Francisco 1915, henger høyest. Edvard Munch vant her gullmedaljen. Martyr. Fargeradering. 70,5 x 76,5 cm. Martyr. Colour etching. 70.5 x 76.5 cm.