Analyse av grossistmarkedene for overføringskapasitet

Vedlegg 1 Analyse av grossistmarkedene for overføringskapasitet Revidert og oppdatert 3. mai 2007

Innholdsfortegnelse Oppsummering og konklusjon... 4 1 Bakgrunn og rettslige rammer for markedsanalysene... 6 1.1 Bakgrunn... 7 1.2 Rettslige rammer for markedsanalysene... 7 1.3 Generelt om markedsavgrensing... 9 1.3.1 Produktmarkedet... 9 1.3.2 Det geografiske markedet... 9 1.3.3 Kriterier for identifisering av avvikende relevante produktmarkeder... 10 2 Innledning til analysene av grossistmarkedene for overføringskapasitet... 10 3 Avgrensning av de relevante produktmarkeder... 12 3.1 Oversikt over de forhåndsdefinerte produktmarkedene i Anbefalingen... 12 3.2 Beskrivelse av det norske markedet for overføringskapasitet... 12 3.2.1 Overblikk og historikk... 12 3.3 Vurdering av skillet mellom sluttbruker- og grossistmarkeder... 15 3.4 Vurdering av avgrensningen mellom marked 13 og 14... 16 3.5 Vurdering av eventuelt skille mellom korte og lange samband i marked 14... 21 3.6 Vurdering av om mørk fiber og optisk kanal inngår i markedene for overføringskapasitet 22 3.7 Avgrensning av marked 13 mot markedene 11 og 12... 24 3.7.1 Avgrensning av marked 13 mot marked 11... 24 3.7.2 Avgrensning av marked 13 mot marked 12... 25 3.8 Avgrensning mellom markedene for overføringskapasitet (marked 7, 13 og 14) og grossistmarkedet for overføringstjenester for kringkasting (marked 18)... 26 3.8.1 Kontribusjonsnett marked 18 eller overføringskapasitetsmarkedene?... 26 3.8.2 Matenett marked 18 eller overføringskapasitetsmarkedene?... 27 3.8.3 Transportnett - marked 18 eller overføringskapasitetsmarkedene?... 28 3.8.4 Aksessnett marked 18 eller overføringskapasitetsmarkedene?... 29 3.8.5 Konklusjon... 29 3.9 Oppsummering - Avgrensning av de relevante produktmarkeder... 29 I Marked 13 - grossistmarkedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s... 31 4 Beskrivelse av det relevante produktmarkedet... 32 5 Avgrensning av det relevante geografiske markedet... 33 6 Analyse av markedet... 34 6.1 Markedsandeler og lønnsomhet... 34 6.1.1 Omsetning og markedsandeler... 34 6.1.2 Lønnsomhet... 35 6.2 Etableringshindringer... 36 6.2.1 Kontroll over infrastruktur som er vanskelig dupliserbar... 36 6.2.2 Ugjenkallelige investeringer... 37 6.2.3 Stordrifts- og samproduksjonsfordeler... 38 6.2.4 Tilgang til finansielle ressurser... 39 6.2.5 Tilgang til distribusjons- og salgskanaler... 39

6.2.6 Veksthindre... 40 6.2.7 Regulatoriske etableringshindre... 40 6.3 Potensiell konkurranse og innovasjon... 42 6.4 Tilbyderadferd... 42 6.4.1 Koblingssalg/produktdifferensiering... 42 6.4.2 Overføring av sterk markedsstilling til tilgrensende markeder... 43 6.4.3 Prisutviklingen... 44 6.5 Forhold på etterspørselssiden... 45 6.5.1 Markedsmakt/forhandlingsstyrke på etterspørselssiden... 45 6.5.2 Kundenes valgmuligheter og eventuelle byttekostnader/ innelåsningseffekter... 45 6.5.3 Kundenes tilgang til informasjon... 46 7 Vurdering av sterk markedsstilling og utpeking av tilbyder(e) med sterk markedsstilling. 47 II. Marked 14 - grossistmarkedet for overføringskapasitet over 8 Mbit/s... 49 8 Beskrivelse av det relevante produktmarkedet... 50 9 Avgrensning av det relevante geografiske markedet... 51 10 Analyse av markedet... 52 10.1 Markedsandeler og lønnsomhet... 52 10.1.1 Omsetning og markedsandeler... 52 10.1.2 Lønnsomhet... 54 10.2 Etableringshindringer... 54 10.2.1 Kontroll over infrastruktur som er vanskelig dupliserbar... 55 10.2.2 Ugjenkallelige investeringer... 56 10.2.3 Stordrifts- og samproduksjonsfordeler... 57 10.2.4 Tilgang til finansielle ressurser... 58 10.2.5 Tilgang til distribusjons- og salgskanaler... 58 10.2.6 Veksthindre... 58 10.2.7 Regulatoriske etableringshindre... 59 10.3 Potensiell konkurranse og innovasjon... 60 10.4 Tilbyderadferd... 61 10.4.1 Koblingssalg/produktdifferensiering... 61 10.4.2 Overføring av sterk markedsstilling til tilgrensende markeder... 61 10.4.3 Prisutviklingen... 62 10.5 Forhold på etterspørselssiden... 63 10.5.1 Markedsmakt/forhandlingsstyrke på etterspørselssiden... 63 10.5.2 Kundenes valgmuligheter og eventuelle byttekostnader/ innelåsningseffekter... 63 10.5.3 Kundenes tilgang til informasjon... 64 11 Vurdering av sterk markedsstilling og utpeking av tilbyder(e) med sterk markedsstilling. 64 11.1 Generelt om sterk markedsstilling... 64 11.2 Vurdering av enkel dominans... 65 11.3 Vurdering av kollektiv dominans... 66 11.4 Konklusjon... 67 Vedlegg 1. Ordliste... 68 3

Oppsummering og konklusjon Dette er en oppdatert versjon av markedsanalysene som Post- og teletilsynet (PT) foretok av de to grossistmarkedene for overføringskapasitet (marked 13 og 14) høsten 2005. Markedsanalysene vil bli lagt til grunn ved anvendelsen av sektorspesifikke virkemidler i de markedene hvor det er utpekt tilbyder(e) med sterk markedsstilling. Av praktiske årsaker har PT funnet det hensiktsmessig å samordne analysene av de to relevante grossistmarkedene i ett dokument, hvor de første tre kapitler er felles for begge analysene. Kapittel 1 inneholder en beskrivelse av bakgrunn og rettslige rammer for analysene. I kapittel 2 gis en kort introduksjon til grossistmarkedene for overføringskapasitet, mens de relevante markedene avgrenses i kapittel 3. Avgrensing av de relevante markedene tar som utgangspunkt Anbefalingens forhåndsdefinerte grossistmarkeder for overføringskapasitet. Ut fra vurderinger blant annet knyttet til konkurransesituasjonen og andre forhold spesifikke for det norske markedet for overføringskapasitet, kommer PT frem til at de to relevante grossistmarkedene for overføringskapasitet i Norge skal defineres som følger: 13. Overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s 14. Overføringskapasitet over 8 Mbit/s I kapitlene 4 7 presenteres analysen av marked 13, overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s i grossistleddet. I markedsanalysen gis først en beskrivelse av det aktuelle produktmarkedet, og deretter foretas en geografisk markedsavgrensning. PT har konkludert med at markedet bør avgrenses på nasjonalt nivå. Telenor har for 2005 en markedsandel på ca. 85 %, målt etter omsetning, mens ingen av de andre tilbyderne i marked 13 har over 10 %. I henhold til Retningslinjene pkt. 76 gir dette en klar indikasjon på at Telenor har sterk markedsstilling i dette markedet. Videre vises det til at det eksisterer store etableringshindringer i markedet. Etter PTs oppfatning er særlig Telenors kontroll over det landsdekkende aksessnett en etableringshindrende faktor. Markedsanalysen konkluderer med at Telenor ASA har sterk markedsstilling i markedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s (marked 13). I kapitlene 8-11 presenteres analysen av marked 14, overføringskapasitet over 8 Mbit/s i grossistleddet. I markedsanalysen gis først en beskrivelse av det aktuelle produktmarkedet, og deretter foretas en geografisk markedsavgrensning. PT har konkludert med at markedet bør avgrenses på nasjonalt nivå. Telenor har for 2005 en markedsandel på ca 65 %, målt etter omsetning. I henhold til Retningslinjene pkt. 76 gir dette en klar indikasjon på at Telenor har sterk markedsstilling i dette markedet. Videre vises det til at det eksisterer forskjellige former for etableringshindringer i markedet. Disse er først og fremst relatert til innslag av ugjenkallelige investeringer og de etablerte aktørers muligheter til å dra nytte av stordrifts- og samdriftsfordeler. 4

Markedsanalysen konkluderer med at Telenor ASA har sterk markedsstilling i markedet for overføringskapasitet over 8 Mbit/s (marked 14). 5

1 Bakgrunn og rettslige rammer for markedsanalysene 1. Dette dokumentet inneholder de markedsanalysene som Post- og teletilsynet (PT) har foretatt på det som er vurdert å være de relevante grossistmarkeder for overføringskapasitet i henhold til gjeldende regelverk for elektronisk kommunikasjon. Det foretas en avgrensning av både produktmarkeder og de geografiske markedene, samt analyser av de relevante markeder. Markedsanalysene vil bli lagt til grunn ved anvendelse av sektorspesifikke virkemidler i de ulike markedene der det utpekes aktør(er) med sterk markedsstilling. 2. Foreløpige analyser av markedene ble sendt på nasjonal høring 21. desember 2005 sammen med varsel om vedtak. Høringsfristen var 6. februar 2006. PT mottok høringssvar fra BaneTele AS, Konkurransetilsynet, TDC Song AS, Telenor ASA og Tele2 AS. Høringsrunden ga motstridende innspill fra Telenor, BaneTele, TDC Song og Tele2 med hensyn til avgrensningen mellom grossistmarkedet for overføringskapasitet aksess (marked 13) og grossistmarkedet for overføringskapasitet transport (marked 14). PT fant det hensiktsmessig å følge opp noen av kommentarene i form av en avgrenset høring, publisert 14. mars 2006 med høringsfrist 3. april. På bakgrunn av høringssvar ble varsel om endringer i markedsavgrensning og særskilte forpliktelser i marked 13 og 14 sendt ut 22. juni 2006. PT mottok høringssvar fra Telenor og BaneTele på dette varselet. Høringssvarene er tilgjengelig på PTs hjemmesider på internett, www.npt.no. 3. Høringssvarene er oppsummert i et eget dokument, jf. vedlegg 2. Dokumentet inneholder både sammendrag av høringssvarene og PTs vurdering av de ulike innspillene. Dersom behandlingen av høringssvarene har medført endringer eller tillegg i markedsanalysen, vil det fremkomme under PTs vurderinger i høringsresultatet hvordan disse har blitt innarbeidet i den endelige analysen. Tall og figurer som er basert på statistikk som PT har innhentet fra markedsaktørene, er oppdatert slik at den senere tids utvikling kommer med. Markedsanalysen har videre blitt noe justert etter ESAs tilbakemelding på PTs EØS-konsultasjon, jf. vedlegg 3. 4. PT har lagt til grunn de markedene som er definert av EFTA Surveillance Authority (ESA) som relevante for sektorspesifikk regulering. På bakgrunn av ESAs vurderinger har PT ikke funnet grunn til allerede nå å foreta ny vurdering av om de forhåndsdefinerte markedene bør reguleres ved hjelp av alminnelig konkurranserett i stedet for sektorspesifikk regulering. 5. Markedene og analysene av dem er imidlertid ikke fastlagt en gang for alle, men vil være gjenstand for jevnlige revurderinger. I markeder med hyppige og omfattende endringer vil slike revurderinger naturlig måtte gjennomføres innen rimelig tid. Markedsanalysene er derfor begrenset fremadskuende, jf. Retningslinjene pkt. 20. Se nærmere om Retningslinjene nedenfor under pkt. 1.2 Rettslige rammer for markedsanalysen. Denne analysen har en tidshorisont på 2-3 år. 6

1.1 Bakgrunn 6. I mars 2002 vedtok Den Europeiske Union (EU) fire nye direktiver som skal utgjøre det regulatoriske rammeverket for elektroniske kommunikasjonsnettverk og elektroniske kommunikasjonstjenester i tiden fremover. I tillegg ble et femte direktiv vedtatt i oktober 2002. Direktivene, som er EØS-relevante, trådte i kraft med virkning for Norge fra 1. november 2004 da de ble inntatt i EØS-avtalen og gjort gjeldende for EØS-området. De fem direktivene er Rammedirektivet - Directive 2002/21/EC on a common regulatory framework for electronic communications networks and services; Tilgangsdirektivet - Directive 2002/19/EC on access to, and interconnection of, electronic communications networks and associated facilities; Autorisasjonsdirektivet - Directive 2002/20/EC on the authorisation of electronic communications networks and services; USO-direktivet - Directive 2002/22/EC on universal service and users' rights relating to electronic communications networks and services og Personverndirektivet - Directive 2002/58/EC concerning the processing of personal data and the protection of privacy in the electronic communications sector. 7. Det nye regulatoriske rammeverket skal legge grunnlag for harmonisering av reguleringen i EU/EØS-området, begrense etableringshindringer og tilrettelegge for bærekraftig konkurranse til det beste for brukerne. 8. Som det er redegjort for i dokumentet Metode for markedsanalyse 1 (metodedokumentet), kan arbeidet med markedsanalysene naturlig deles inn i tre faser: 1. Definere relevante markeder, gjennom å definere relevante produktmarkeder og avgrense geografiske markeder. 2. Foreta markedsanalyser av hvert av de relevante markedene, med sikte på å avdekke hvorvidt noen tilbydere har sterk markedsstilling, i hvert av de relevante markedene. 3. Ilegge forpliktelser på de tilbydere som er utpekt til å ha sterk markedsstilling. 9. Dette dokumentet inneholder PTs vurderinger i fasene 1) og 2), og danner grunnlag for vedtak der PT ilegger forpliktelser på den eller de tilbydere som er vurdert å ha sterk markedsstilling i det aktuelle markedet. 1.2 Rettslige rammer for markedsanalysene 10. Med bakgrunn i blant annet EUs fem direktiver som nevnt over, har Stortinget vedtatt lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven) 2, som trådte i kraft 25. juli 2003. Ekomlovens definisjon av sterk markedsstilling lyder etter 3-1 slik: 1 Metode for markedsanalyse, 24. mars 2004 med oppdateringer 6. januar 2005, utarbeidet av PT 2 Ekomloven er tilgjengelig på http://www.lovdata.no/all/hl-20030704-083.html 7

En tilbyder har sterk markedsstilling når tilbyder alene eller sammen med andre har økonomisk styrke i et relevant marked som gjør at tilbyder i stor grad kan opptre uavhengig av konkurrenter, kunder og forbrukere. Sterk markedsstilling i ett marked kan føre til at en tilbyder har sterk markedsstilling i et tilgrensende marked. 11. Vilkåret sterk markedsstilling er i ekomloven lagt nært opp til den konkurranserettslige standarden dominerende stilling ( dominance ). Det følger av Norges forpliktelser under EØS-avtalen at utpekingen av tilbydere med sterk markedsstilling skal skje i samsvar med de retningslinjer og anbefalinger som er utarbeidet av ESA under nytt rammedirektiv for elektroniske kommunikasjonstjenester Retningslinjer for markedsanalyser og bedømming av sterk markedsstilling (heretter omtalt som Retningslinjene ) 3 Anbefaling om relevante markeder (heretter omtalt som Anbefalingen ) 4 12. ESAs Retningslinjer og Anbefaling har samme rettslige status for EØS-landene som Kommisjonens dokumenter har for EU-landene. Dokumentene er lagt til grunn for arbeidet med markedsanalyser og ileggelse av sektorspesifikke forpliktelser. 13. I følge Retningslinjene skal det ligge en markedsanalyse til grunn for vurderingen av relevante markeder og av sterk markedsstilling, og vurderingen skal forankres i konkurranserettslig metode. Retningslinjene og Anbefalingen vil derfor, sammen med ekomlovens bestemmelser, særlig 3-1 til 3-3, danne de rettslige rammene for markedsanalysen. Retningslinjene er imidlertid ikke uttømmende, og PT har derfor i metodedokumentet utdypet kriteriene for markedsanalysen på enkelte punkter. I den grad Retningslinjene og Anbefalingen blir endret, vil PT løpende oppdatere det nevnte dokumentet. Det er det til enhver tid oppdaterte metodedokumentet som danner utgangspunkt for de markedsanalyser PT foretar. 14. I henhold til ekomloven skal ex-ante regulering av tilbydere med sterk markedsstilling kun benyttes der dette er nødvendig for å oppnå bærekraftig konkurranse i det aktuelle eller tilstøtende markedet. I det norske markedet kan regulatoriske forpliktelser bare ilegges aktører med sterk markedsstilling i de markedene ESA eller PT har avgjort at sektorspesifikk regulering er nødvendig. I hvert av disse relevante markedene må PT vurdere hvorvidt det eksisterer bærekraftig konkurranse. Bærekraftig konkurranse i denne sammenheng betyr at det ikke er noen aktør i det relevante markedet som alene eller sammen med andre har sterk markedsstilling. Se mer om dette under Generelt om markedsavgrensning, pkt. 1.3. 15. Metode for markedsanalyse utarbeidet av PT er ikke rettslig bindende, men gir uttrykk for PTs forståelse av de retningslinjer som PT er forpliktet til å følge. Markedsanalysene skal derfor foretas i samsvar med de synspunkter og vurderinger som kommer til uttrykk i metodedokumentet. Dersom det skulle vise seg å være uoverensstemmelser mellom metodedokumentet og Retningslinjene eller Anbefalingen, vil metodedokumentet vike. 3 EFTA Surveillance Authority Guidelines 14 July 2004 4 EFTA Surveillance Authority Recommendation 14 July 2004 med Explanatory Memorandum (EU dokument utarbeidet i tilknytning til Kommisjonens Anbefaling). 8

16. Metode for markedsanalyse legger heller ingen føringer på Konkurransetilsynets vurderinger etter konkurranseloven. Selv om PTs vurderinger etter metodedokumentet i stor grad vil bygge på konkurranserettslig metode og dermed vil ligge nært opp til alminnelig konkurranserett, vil PTs vurderinger være motivert av behovet for generell ex-ante regulering, mens konkurransemyndighetenes vurderinger som hovedregel er ex-post i forbindelse med konkrete saker. Konkurransetilsynets og PTs vurderinger etter de to regelverkene vil derfor kunne være avvikende selv innenfor samme eller overlappende markeder. 1.3 Generelt om markedsavgrensing 17. Som angitt ovenfor, må PT i forbindelse med markedsanalysene vurdere om de forhåndsdefinerte markedene passer for norske forhold. Det skal gis en beskrivelse/avgrensning av produktmarkedet og foretas en avgrensning av det geografiske markedet. Deretter må det vurderes om forholdene i markedet er av en slik beskaffenhet at det er behov for sektorspesifikk regulering. 1.3.1 Produktmarkedet 18. Et relevant produktmarked utgjøres av produkter eller tjenester (begrepene nyttes om hverandre i det følgende uten meningsforskjell) som er tilstrekkelig substituerbare. Utgangspunktet for definisjonen av et relevant produktmarked er en vurdering av substituerbarhet på etterspørselssiden. Substituerbarhet kan imidlertid også foreligge på tilbudssiden og vil da kunne være relevant i avgrensningen av det relevante markedet. 5 19. Substituerbarhet på etterspørselssiden foreligger når to eller flere produkter i markedet, etter brukerens oppfatning, er innbyrdes ombyttelige eller substituerbare ut fra egenskaper, pris og bruksområde. 20. Substituerbarhet på tilbudssiden foreligger når tilbydere av andre (ikkesubstituerbare) produkter, som svar på en marginal prisendring på kort sikt, kan endre sin produksjon eller distribusjon og tilby substituerbare produkter uten å pådra seg betydelige tilleggskostnader eller vesentlig risiko. 1.3.2 Det geografiske markedet 21. Etter at de relevante produktmarkedene er fastlagt, foretas en geografisk avgrensning av markedet. De ytre geografiske grensene for det relevante produktmarkedet vil som hovedregel utgjøres av nettets utstrekning og det stedlige virkeområdet (jurisdiksjon) for den rettslige reguleringen av markedet. Hvorvidt det skal foretas en nærmere geografisk avgrensning av markedet, vil bero på en vurdering av substituerbarheten av de aktuelle produkter og tjenester på tilbuds- og etterspørselssiden, ved en varig, marginal, men signifikant, prisøkning som beskrevet ovenfor. 22. Det relevante geografiske marked er det området hvor de aktuelle produkter og tjenester tilbys på tilstrekkelig like eller homogene konkurransemessige betingelser. 5 Se Retningslinjene pkt. 40 og Explanatory Memorandum til Anbefalingen pkt. 3.1. I Konkurransetilsynets praksis utskytes som hovedregel vurderingen av tilbudssidesubstitusjon til vurderingen av potensiell konkurranse under markedsmaktvurderingen. 9

Ved vurdering av substituerbarhet på etterspørselssiden bør man ta i betraktning preferanser og geografisk kjøpemønster, dersom slik informasjon er tilgjengelig. Med dette utgangspunktet kan markedene avgrenses regionalt innenfor landegrensene, nasjonalt eller transnasjonalt. PT kan bare definere regionale eller nasjonale markeder. 23. Vurdering av det relevante geografiske markedet vil være noe forskjellig alt ettersom vurderingen skjer ex-post eller ex-ante. En avgrensning av geografiske markeder ex-ante må nødvendigvis ha et videre utgangspunkt og en mer generell tilnærming enn man har ved en avgrensning ex-post. En ex-post avgrensning baserer seg på en konkret hendelse som man kan kartlegge virkningenes utstrekning av, mens den fremadskuende vurderingen må basere seg på helt andre forhold. Dette vil derfor også prege omfanget av vurderingen av det aktuelle geografiske markedet. 24. I henhold til ekomloven 1-3 jf. forskrift av 4. juli 2003 nr. 882 gjelder ekomloven for Svalbard, Jan Mayen, bilandene og Antarktis. For Svalbards vedkommende er det imidlertid gjort unntak for kap. 3 (sterk markedsstilling), kap. 4 (tilgang) og 9-3 (konsultasjonsprosedyre). Elektronisk kommunikasjon på Jan Mayen, bilandene og Antarktis antas imidlertid å ha svært liten betydning for de markedsanalyser PT gjennomfører i henhold til ekomloven. 1.3.3 Kriterier for identifisering av avvikende relevante produktmarkeder 25. Det kan bli aktuelt å definere markeder som avviker fra de markedene som er forhåndsdefinert i Anbefalingen. I så tilfelle skal konsultasjonsprosedyren i ekomloven 9-3 følges. Når det relevante produktmarkedet er definert, skal følgende tilleggskriterier, i henhold til Anbefalingens Explanatory Memorandum pkt. 3.3, foreligge for at markedet skal kvalifisere til sektorspesifikk ex-ante regulering på det elektroniske kommunikasjonsområdet 1. Det foreligger strukturelle eller regulatoriske etableringshindre i det relevante produktmarkedet. 2. Markedet har egenskaper som gjør at det ikke i tilstrekkelig grad beveger seg mot bærekraftig konkurranse 6. 3. Alminnelig konkurranserett er ikke tilstrekkelig til å ivareta hensynene bak den sektorspesifikke reguleringen. 2 Innledning til analysene av grossistmarkedene for overføringskapasitet 26. Overføringskapasitet er i ekomloven 1-5 nr 6 definert som elektronisk kommunikasjonstjeneste i form av fast etablert kapasitet for signaltransport som 6 Anbefalingen benytter her begrepet effective competition, som best kan oversettes med virksom konkurranse. Retningslinjene definerer dette til å være et marked hvor aktører med sterk markedsstilling er fraværende, jf. punkt 19. Dette kan ikke tolkes antitetisk, dvs slik at tilstedeværelse av en aktør med sterk markedsstilling er til hinder for at markedet beveger seg mot virksom konkurranse. I Ot.prp. nr. 58 (2002-2003) s. 99 heter det Dersom ingen av tilbyderne har sterk markedsstilling så antas det å være bærekraftig konkurranse i markedet. Begrepene har ikke nøyaktig samme meningsinnhold, men PT mener likevel at begrepene vil være sammenfallende for dette formålet. 10

innsatsfaktor for produksjon av tjeneste eller som transport mellom ulike geografiske adresser for sluttbrukere. 27. Begrepet overføringskapasitet tilsvarer begrepene dedicated capacity og leased lines som er brukt i Anbefalingen. Overføringskapasitet er en fellesbetegnelse på faste dedikerte forbindelser. Dette innebærer at en garantert båndbredde er tilgjengelig til enhver tid, uavhengig av andre brukere. Overføringskapasitet er også toveis symmetrisk og gjør det mulig å sende og motta samtidig, med samme båndbredde. For de fleste praktiske formål tilsvarer begrepet det som i bransjen gjerne kalles leide linjer og som i Telenors produktportefølje kalles leide samband. 28. For overføringskapasitet er det i Anbefalingen definert to relevante grossistmarkeder: Overføringskapasitet for aksess (marked 13) og overføringskapasitet for transport (marked 14). Av praktiske grunner har vi funnet det hensiktsmessig å samordne analysene av disse to markedene i ett dokument. 29. Grossistmarkedene for overføringskapasitet grenser mot andre forhåndsdefinerte grossistmarkeder. Dette gjelder spesielt markedene 11, 12 og 18. Avgrensning mot disse markedene er særskilt omtalt i analysen. 30. Tilbud om overføringskapasitet kan realiseres med forskjellige teknologier og på ulike overføringsmedier, som for eksempel fiberoptiske kabler, parkabel (kobber), radiolinje mv. Overføringskapasitet omfatter analoge og digitale leide samband, optisk kanal og mørk fiber 7. 31. Etterspørselen etter overføringskapasitet kommer både fra sluttbrukere og tilbydere av elektronisk kommunikasjon. Generelt kan overføringskapasitet benyttes til overføring av alle typer signaler, enten dette er tale, annen lyd (som musikk), tekst, bilder, video, kringkasting av lyd og bilde, data i og mellom bedrifter osv. Sluttbrukere som etterspør overføringskapasitet er bedrifter, organisasjoner og offentlige institusjoner. Disse benytter overføringskapasitet eksempelvis til å lage bedriftsinterne nett og til å knytte seg til internett. Tilbydere av elektronisk kommunikasjon (dvs. grossistkunder i marked 13 og 14) etterspør overføringskapasitet for å bruke dette som en innsatsfaktor i sitt tilbud av ulike elektroniske kommunikasjonstjenester i sluttbrukermarkedet eller i grossistmarkedet. 32. I Anbefalingen pkt. 10 legger ESA til grunn at identifisering og definisjon av relevante markeder skal ta utgangspunkt i en beskrivelse av sluttbrukermarkedene over tid. Når markedene som omfatter tilbud til og etterspørsel fra sluttbrukere er identifisert, vil disse danne bakgrunn for identifisering av grossistmarkedene, som er markeder for etterspørsel etter og tilbud av produkter som tredjeparter benytter i sine tilbud i sluttbrukermarkedene. Dette innebærer at også ved analysering av grossistmarkedene har PT sett hen til de tilhørende sluttbrukermarkedene. 33. Dokumentets videre struktur er som følger: I kapittel 3 foretas en avgrensning av produktmarkedene i lys av nasjonale forhold og med utgangspunktet i Anbefalingens inndeling. I kapitlene 4-7 gjennomføres analysen av marked 13 og i kapitlene 8-11 gjennomføres analysen av marked 14. 7 Dette drøftes nærmere i kapittel 3.6. 11

3 Avgrensning av de relevante produktmarkeder 3.1 Oversikt over de forhåndsdefinerte produktmarkedene i Anbefalingen 34. I Anbefalingen 8 er det gjort et generelt skille mellom sluttbrukermarkeder og grossistmarkeder. For overføringskapasitet definerer Anbefalingen to relevante grossistmarkeder: 13. Overføringskapasitet for aksess 14. Overføringskapasitet for transport 35. I følge Anbefalingen vil avgrensningen mellom aksessdelen og transportdelen være avhengig av nettopologien i hvert enkelt land og skal derfor bestemmes av de respektive lands reguleringsmyndighet. 9 36. PT vil, som redegjort for i kapittel 1, i utgangspunktet legge Anbefalingen til grunn for markedsanalysene som skal gjennomføres, men vil samtidig vurdere om nasjonale forhold tilsier at det er nødvendig å avvike fra noen av de forhåndsdefinerte relevante markedene. 37. På denne bakgrunn har PT foretatt en vurdering av ulike sider ved de to forhåndsdefinerte produktmarkedene for overføringskapasitet på grossistnivå. 3.2 Beskrivelse av det norske markedet for overføringskapasitet 3.2.1 Overblikk og historikk 38. Markedet for leide samband ble liberalisert i to omganger. Fra 1. november 1996 ble det tillatt å bruke eksisterende alternativ infrastruktur (som for eksempel kabel-tv-nett) til konkurransetjenester. Fra 1. januar 1998 ble de resterende delene av telemarkedet liberalisert, noe som innebar en full liberalisering av markedet for leide samband. 39. Ettersom det allerede fantes etablert alternativ infrastruktur, mistet Telenor relativt raskt markedsandeler etter liberaliseringen. I følge PTs offisielle statistikk for det norske telemarkedet hadde Telenor en markedsandel i markedet 10 for leide samband på 84 % i 1999. Denne hadde ved utgangen av desember 2005 sunket til 61 %. Tiden etter liberalisering har vært preget av en vridning i etterspørselen, både fra analoge samband til digitale samband og fra digitale lavkapasitetssamband til digitale samband med høyere kapasiteter. 40. I motsetning til mange av de andre relevante markedene for elektronisk kommunikasjon, så preges ikke dette markedet av teknisk innovasjon i noen særlig 8 EFTA Surveillance Authority Recommendation 14 July 2004. Tilgjengelig via PT sin hjemmeside under menyvalg SMP. 9 Explanatory memorandum til Anbefalingen side 28. 10 Det vil si både grossistmarked og sluttbrukermarked, men eksklusiv konsernintern omsetning hos Telenor. 12

utstrekning. Markedet preges heller ikke av noen særlig kundetilstrømning og må av denne grunn anses som modent. 41. Tiden etter liberalisering har vært preget av fallende priser i sluttbrukermarkedet for overføringskapasitet, spesielt på høyhastighets digitale samband. Prisene på de sambandene som har inngått i minimumstilbudet (opp til og med 2 Mbit/s) har ikke gått ned i tilsvarende grad. Et annet utviklingstrekk er at prisene på lengre samband relativt sett har gått ned mer enn prisene på kortere samband. I juni 2002 foretok Telenor en prisendring som innebar at priselementene knyttet til aksess og transport forsvant fra prislistene for leide digitale samband. 42. PT har dessverre ingen komplett oversikt over utviklingen i pris for leide samband tilbake i tid, men har mottatt noe informasjon fra Telenor om dette. Figur 1, som baserer seg på tall fra Telenor, viser prisutviklingen for 2 Mbit/s samband 11 med lengde 2, 50 og 200 km. Etter det Telenor opplyser, ble det i perioden 1994-2002 gjennomført to endringer i prisstruktur: 1. juni 1996 (kun for samband lengre enn 3 km) og 1. juni 2002. 43. Figuren viser månedsleie for et 2 Mbit/s samband på hhv. 2 km, 50 km og 200 km. Alle prisberegningene er i nominelle kroner (det er ikke tatt hensyn til endring i kroneverdi). Dette innebærer at de reelle prisreduksjonene er noe større enn figuren viser. Prisutvikling 2 Mbit/s 70 000,00 60 000,00 50 000,00 2 Mbit/s 2km 2 Mbit/s 50 km 2 Mbit/s 200 km Mnd leie (KR) 40 000,00 30 000,00 20 000,00 10 000,00 0,00 01.03.94 01.03.95 01.06.96 01.01.97 01.07.97 01.08.98 01.05.99 01.01.00 01.08.00 01.06.02 Figur 1: Prisutvikling på 2 Mbit/s samband (Kilde: Telenor) Prisrevisjoner 44. De største aktørene på tilbudssiden i sluttbrukermarkedet for overføringskapasitet er Telenor og BaneTele. I tillegg er det en rekke mindre aktører med geografisk begrensede tilbud. Aktørene baserer seg på egen eller leid infrastruktur. Aktører som tilbyr overføringskapasitet i sluttbrukermarkedet er derfor ofte viktige aktører på etterspørselssiden i tilhørende grossistmarkeder. 11 Prisnedgangen for 2 Mbit/s samband er ikke nødvendigvis representativ for prisutviklingen innen minimumstilbudet generelt. 13

45. Overføringskapasitet i sluttbrukermarkedet kjøpes av bedrifter, institusjoner eller offentlige etater for å etablere kommunikasjon mellom to eller flere geografisk atskilte punkter. Eksempler på store kunder i dette markedet er store bedrifter som ønsker å knytte sammen geografisk atskilte lokasjoner for bedriftsinterne telefoniog/eller datanett. Andre viktige kunder er offentlige institusjoner som kommuneadministrasjoner og statsinstitusjoner. 46. Grossistmarkedene for overføringskapasitet er, som det tilsvarende sluttbrukermarkedet, relativt modne markeder. Telenor er den klart største aktøren på tilbudssiden i disse markedene gjennom sitt eierskap til landsomfattende aksessog transportnett. 47. Telenors nett består i hovedsak av fiberkabler i hovedtraséene og kobber i aksessnettet. De siste årene har kobberaksessene flere steder i landet blitt stadig kortere som følge av økt fiberutbygging. I henhold til informasjon fra Telenor har selskapet i dag installert om lag xxxxxxx parkilometer fiberkabel (inklusiv fiber i aksesser til bedriftskunder), fordelt på en trasélengde på om lag xxxxxx kilometer. Når det gjelder kobberaksessnettet, består det av ca xxxxxxxxxx aksesser. Transmisjonssystemer for både kobber- og fiberkabler benyttes til leveranser av overføringskapasitet til interne og eksterne grossistkunder. 48. Telenors tjeneste- og nodestruktur er basert på at fibernettet benyttes som bærer av både SDH og WDM (bølgelengde) i tillegg til leveranser av mørk fiber. WDM benyttes som bærer av SDH-nettet i tillegg til salg av bølgelengde direkte, mens SDH-nettet igjen er bærer av DXX-nettet (digitale leide samband opp til og med n*2 Mbit/s) i tillegg til at det benyttes til å levere høyhastighets overføringskapasitet direkte. Antall nettelementer i Telenors nett er henholdsvis ca xxx for WDM (dvs. nettelementer som terminerer trafikk. I tillegg finnes det en del nettelementer som kun benyttes som forsterkere, uten trafikkterminering), ca xxxxx for SDH og ca xxxxx for DXX. 49. Den største utfordreren til Telenor på grossistnivå i markedet for overføringskapasitet er BaneTele. BaneTele har bl.a. fiberkabler langs jernbanenettet, samt fiber spunnet langs høyspentkabler (overtatt fra Enitel). BaneTeles fiberinfrastruktur knytter sammen de fleste byene i Norge, opp til xxxxxxx i nord, og dekker de største Telenor-sentralene i disse byene. Denne underliggende infrastrukturen har en trasélengde på om lag xxxxxx km. I tillegg har BaneTele nett i ca XX byer, som i hovedsak strekker seg ut til BaneTeles største bedriftskunder. BaneTeles infrastruktur dekker i liten grad Telenors mindre lokale og regionale sentraler, og BaneTele er således ikke tilbyder, men etterspørrer, av grossistsamband frem til disse sentralene. Dette betyr at BaneTele i mange tilfeller er avhengig av å kjøpe overføringskapasitet i Telenors nett for selv å kunne tilby ende-til-ende samband i sluttbrukermarkedet. 50. BaneTele benytter WDM- og SDH-utstyr for å tilby overføringskapasitet og har bygget et WDM-nett som dekker strekningene mellom de fleste byene i Norge. Oppå dette nettet er det bygget et SDH-nett for å dekke regionale og lokale kapasitetsbehov. SDH-nettet til BaneTele består av xxxxxxxxxxxxx nettelementer. 51. Det er kun i begrenset grad etablert alternativ fysisk infrastruktur av Telenors og BaneTeles utfordrere i markedene for overføringskapasitet. TDC Song tilbyr overføringskapasitet basert på eget fibernett i bedriftsmarkedet i flere av de største byene i Sør-Norge og har ca xxxx aksessamband basert på fiber. TDCSong tilbyr imidlertid ikke overføringskapasitet i grossistmarkedet, kun i sluttbrukermarkedet. I 14

tillegg finnes det noen aktører med geografisk avgrensede fibernett. Den største av disse er Lyse Tele og deres regionale partnere, som de siste årene har begynt å bygge ut fiberinfrastruktur for leveranse av Internett, telefoni og TV til privatmarkedet. Lyse Tele og partnerne har frem til nå til sammen etablert ca xxxxx fiberaksesser med tilhørende region- og transportnett. Denne infrastrukturen har imidlertid så langt ikke blitt benyttet for å tilby overføringskapasitet i særlig grad, verken i grossist- eller sluttbrukermarkedet. Den representerer imidlertid potensiell konkurranse i markedene for overføringskapasitet. 52. Telenors priser for overføringskapasitet er i utgangspunktet de samme i grossistmarkedene som i sluttbrukermarkedet. I praksis vil imidlertid mange kunder i grossistmarkedene oppnå lavere priser enn de fleste kunder i sluttbrukermarkedet, fordi de kjøper større volum som gir grunnlag for høyere rabatter. Telenors prisstruktur for leide samband er todelt, med ett priselement for sambandslengde og ett for hver tilknytning. Prisen på sambandslengdeelementet måles i luftlinje mellom sambandets termineringsadresser. Tilknytningsprisene avhenger av i hvilken kommune (tilknytningssone) sambandet terminerer. Minimum leietid for samband med hastigheter opp til og med 2 Mbit/s er i utgangspunktet 3 måneder. For samband med høyere hastigheter, samt mørk fiber, er minimum leietid i utgangspunktet ett år. Tilbud for kortere leieperioder kan gis på forespørsel. 53. Ingen av de øvrige tilbyderne av overføringskapasitet opererer med offentlig tilgjengelige prislister. 54. Kjøperne av overføringskapasitet på grossistnivå er aktører (tilbydere av offentlig elektroniske kommunikasjonsnett eller -tjenester) som bruker overføringskapasitet som en innsatsfaktor for å kunne tilby tjenester til sluttbrukere (eller til andre tilbydere). Eksempler på store kjøpere av overføringskapasitet på grossistnivå er mobilnettoperatører, tilbydere av faste telefoni- og datanett og tilbydere av overføringskapasitet. 3.3 Vurdering av skillet mellom sluttbruker- og grossistmarkeder 55. Skillet mellom sluttbrukermarked og grossistmarked gjelder for alle de forhåndsdefinerte markeder, dvs. alle markeder som er definert i Anbefalingen er enten et sluttbrukermarked eller et grossistmarked. Denne inndelingen anses som hensiktsmessig for analysene av de relevante markedene. 56. Med sluttbruker menes den som nyttiggjør seg tjenesten til eget bruk. Begrepet omfatter dermed ikke brukere som nytter tjenesten som innsatsfaktor i produksjon av elektroniske kommunikasjonstjenester som tilbys andre, jf. ekomloven 1-5 nr 13. 57. Tilsvarende vil som hovedregel det som her er benevnt som grossist tilsvare ekomlovens begrep tilbyder jf. ekomloven 1-5 nr 14. Begrepet tilbyder omfatter alle tilbydere som tilbyr tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller tjeneste. 58. PT definerer i denne analysen grossistkunder som tilbydere av elektronisk kommunikasjonsnett og/eller elektronisk kommunikasjonstjeneste, hvor kjøp av overføringskapasitet inngår som innsatsfaktor for produksjonen av slike nett og/eller tjenester. Øvrige kunder har PT definert som sluttbrukere. 15

59. Tilbydere av overføringskapasitet har, etter det PT erfarer, god oversikt over hvilke kunder som er grossistkunder og hvilke kunder som er sluttbrukere, bl.a. som følge av at tilbyderne gjerne benytter egne salgskanaler, avtaler og/eller prisplaner for grossistkunder. Dette betyr at skillet mellom sluttbruker og grossist vil være mulig å gjennomføre i praksis. 60. Det er verd å merke seg at én og samme juridiske enhet (for eksempel et aksjeselskap) kan opptre både som sluttbruker og som grossist, avhengig av hva den etterspurte overføringskapasitet brukes til. PT har ikke oversikt over hvilket omfang dette har eller i hvilken grad dette kan utgjøre et problem ved at det ikke er hensyntatt i de innrapporterte dataene. Det er imidlertid ikke noe som tilsier at omfanget av dette vil være så stort at det skaper usikkerhet mht. konklusjonene som trekkes på grunnlag av markedsdata. 61. PT har på bakgrunn av ovenstående konkludert med at skillet mellom sluttbruker og grossist, som foreslått i Anbefalingen, vil være hensiktsmessig også for analysen av de relevante grossistmarkedene for overføringskapasitet. 3.4 Vurdering av avgrensningen mellom marked 13 og 14 62. I Anbefalingens Explanatory Memorandum punkt 4.2.3 omtales overføringskapasitet som dedicated connections and capacity (leased lines), og det påpekes innledningsvis at det kan være en viss grad av substitusjon mellom leide samband og LLUB, samt mellom (lange) transportsamband og nasjonale samtaler (trafikk). Videre gis det uttrykk for følgende sentrale karakteristika: The key elements in the demand and supply for dedicated connections are bandwidth, distance and the location or locations to be served 63. På sluttbrukernivå henviser Anbefalingen til USO-direktivet som omtaler det såkalte minimumssettet av overføringskapasitet, og identifiserer dette som et relevant marked dersom ikke spesielle forhold tilsier noe annet. 64. Når det gjelder drøftelsen av relevante marked på grossistnivå, er Anbefalingen relativt knapp. PT finner det derfor hensiktsmessig å gjengi hele det aktuelle avsnittet: At the wholesale level, it is possible to distinguish separate markets, in particular between the terminating segments of a leased circuit (sometimes called local tails or local segments) and the trunk segments. What constitutes a terminating segment will depend on the network typology specific to particular Member States and will be decided upon by the relevant NRA. In addition while many trunk segments on major routes are likely to be effectively competitive in certain geographic areas in Member States, trunk segments may not support alternative suppliers. For this reason trunk segments are also identified. Additional market segmentation is possible between high and low capacity leased lines. 65. På denne bakgrunnen definerer Anbefalingen to relevante grossistmarkeder: Overføringskapasitet for aksess (marked 13) og overføringskapasitet for transport (marked 14). Samtidig gis det eksplisitt uttrykk for at avgrensningen skal ta hensyn til nasjonale forhold. PT er kjent med at tilsynsmyndigheter i ulike EØS-land har 16

hatt en noe ulik tilnærming i sine analyser av grossistmarkedene for overføringskapasitet. 66. Med utgangspunkt i Anbefalingen la PT opprinnelig til grunn et teoretisk skille mellom marked 13 og 14, hvor overføringskapasitet for aksess kunne defineres som forbindelsen mellom brukeren og det punkt (i nettet) hvor brukeren deler forbindelsen med andre, dvs. til det punktet hvor brukeren ikke lenger disponerer hele den fysiske forbindelsen alene. Ut fra en slik tilnærming kunne overføringskapasitet for transport defineres som forbindelsen fra det punkt (i nettet) hvor forbindelsen deles (multiplekses) til det punkt hvor brukeren igjen har tilgang til hele den fysiske forbindelsen alene. 67. Alle markedsaktørene som avga høringssvar til varsel om vedtak for disse markedene, hadde betydelige innvendinger mot PTs opprinnelige tilnærming til avgrensning mellom marked 13 og 14. PT valgte på denne bakgrunn å foreta en ny vurdering av hvordan skillet mellom marked 13 og 14 skal defineres. 68. Hovedinnvendingen fra markedsaktørene mot et teoretisk skille mellom aksess- og transportsamband var at en slik tilnærming ikke gir et tilstrekkelig entydig skille mellom de to grossistmarkedene for overføringskapasitet og derfor er egnet til å skape tvil om hvilke forpliktelser som gjelder for konkrete samband. Dette har sammenheng med at de produktene som faktisk tilbys og etterspørres i det norske grossistmarkedet for overføringskapasitet ikke lar seg kategorisere som enten aksessprodukter eller transportprodukter. Dette er noe som også gjenspeiler seg i prisstrukturen for overføringskapasitet. Telenors priser for et leid samband er avhengig av tre parametere: hastighet, sambandslengde (luftavstand) og en geografisk soneinndeling med fire nivå. Prisene er ikke avhengige av om sambandet er et aksessamband eller et transportsamband i fysisk forstand. 69. Et unntak fra ovennevnte er Telenors produkt Digital Aksess, som ble lansert etter pålegg fra PT i 2004. Etterspørselen etter Digital Aksess har imidlertid vært meget begrenset, og produktet benyttes i dag utelukkende av selskaper internt i Telenor. Telenor har opplyst til PT at årsaken til at dette produktet ikke har vært en kommersiell suksess antakelig er de ulempene et slikt nettnært produkt innebærer, først og fremst i forhold til endringer i nettstruktur. Erfaringene med produktet Digital Aksess indikerer med andre ord at et skille mellom aksess og transport basert på fysisk nettstruktur har betydelige svakheter ved seg. 70. En annen innvending fra markedsaktørene mot en teoretisk avgrensning mellom aksess- og transportsamband har vært at skillet mellom aksess og transport vil endres over tid fordi nettene for elektronisk kommunikasjon er i kontinuerlig endring og utvikling. Dette har tilsynelatende gjort det uhensiktsmessig for aktørene å operere med en produktmessig inndeling basert på et slikt skille. Eksempelvis flyttes punkt for transmisjonsutstyr og multipleksing i Telenors nett gradvis lengre ut i nettet (dvs. nærmere kunden), slik at gjennomsnittlig kabellengde i aksessnettet blir stadig kortere. Dermed vil et samband som kun består av et aksesselement på et gitt tidspunkt, kunne bestå av både et transportelement og et aksesselement på et senere tidspunkt. En nodebasert produktinndeling kan dermed bli problematisk dersom det ilegges ulike forpliktelser i de to grossistmarkedene for overføringskapasitet. Ulik prisregulering i marked 13 og 14 kan eksempelvis få som konsekvens at den regulerte prisen for et gitt samband må endres på grunn av endringer i Telenors nettstruktur. Alternativt må det aksepteres at grossistkunder som leier identiske samband betaler ulik pris som følge av at de bestilte sambandet 17

på ulikt tidspunkt, fordi skillet mellom aksess- og transportelementet er endret i mellomtiden. 71. Den eksisterende produktstrukturen i det norske grossistmarkedet for overføringskapasitet har gjort det mulig å utarbeide relativt enkle og transparente prislister, noe som synes å være en fordel for grossistkundene. I tillegg er det ressursbesparende for grossisttilbyderne, spesielt Telenor, som før 2002 var nødt til manuelt å definere nettpunktet (såkalte T-punkter) mellom aksess og transport for å kunne oppgi riktig pris. I motsetning til hva situasjonen synes å være i en del andre europeiske land, er altså ikke produktstrukturen i det norske markedet av en slik art at det er naturlig med en oppdeling mellom aksess og transport i tradisjonell forstand. PT kan heller ikke se at det er hensiktsmessig å tvinge gjennom et slikt regulatorisk skille dersom ikke spesielt tungveiende grunner tilsier at en slik endring er nødvendig. 72. På bakgrunn av markedsaktørenes betydelige innsigelser mot PTs opprinnelige avgrensning mellom marked 13 og 14, fant PT det hensiktsmessig å gjennomføre en avgrenset høring der alternative tilnærminger ble foreslått. I tråd med det første sitatet fra Anbefalingen som er gjengitt innledningsvis i dette kapitlet, var det i hovedsak hastighet og sambandslengde som av markedsaktørene ble nevnt som aktuelle avgrensningskriterier mellom marked 13 og 14. 73. I sitt høringssvar påpekte Telenor utfordringene knyttet til en teoretisk substitusjonsanalyse av grossistmarkedene for overføringskapasitet. Telenor viste til at en vurdering av substitusjonsforholdene på etterspørselssiden etter konkurranserettslig metode må basere seg på hvilke valgmuligheter kunden har for å løse sitt behov, og skrev blant annet: Dersom en aktør ønsker å levere en tjeneste til sluttkunder som fordrer et samband mellom punkt A og punkt B, er det kun tilbudet av kapasitet mellom disse punktene, evt. de tilgjengelige sett av delstrekk mellom punktene A og B hensyntatt de delstrekk grossistkunden selv besitter som imøtekommer det konkrete behovet. 74. På denne bakgrunn argumenterte Telenor for at en teoretisk analyse av substitusjonsforholdene på etterspørselssiden tilsier at det er et eget produktmarked for overføringskapasitet mellom enhver punktkombinasjon A og B. 75. Videre hevdet Telenor at en tilsvarende vurdering av substitusjonsforholdene på tilbudssiden gir samme resultat, og konkluderte som følger: Etter Telenors oppfatning viser dette at en ren teoretisk vurdering av substitusjonsforholdene både på tilbudssiden og etterspørselssiden må konkludere med at overføringskapasitet mellom to gitte punkter utgjør et marked, og at det er nettopp konkurransen eller tilgjengelige alternativer som utgjør markedet for overføringskapasitet mellom to gitte punkter. Samtidig vil det være vanskelig gjennomførbart å benytte en analyse av konkurransesituasjonen for samband mellom ethvert punktpar A og B som grunnlag for eventuell regulering, og man er derfor henvist til å nytte andre kriterier enn rene substitusjonsvurderinger. 76. I en situasjon hvor substitusjonsanalysen ikke gir noe entydig resultat, argumenterte Telenor for at man må finne en måte å gruppere samband som kjennetegnes av rimelig identiske konkurranseforhold. På dette grunnlag mente 18

Telenor at hastighet er det mest relevante kriterium for en inndeling av grossistmarkedene for overføringskapasitet. 77. PT deler Telenors oppfatning av at en substitusjonsanalyse basert på den faktiske markedssituasjonen i det norske grossistmarkedet for overføringskapasitet ikke nødvendigvis leder frem til en markedsavgrensning mellom tradisjonelle aksess- og transportsamband. PT tolker drøftelsen i Anbefalingen dit hen at utgangspunktet har vært å finne separate produktmarkeder hvor konkurranseforholdene og tilgjengelige alternativer er forholdsvis like innad i hvert marked, og at dette normalt er tilfellet for henholdsvis terminating segments og trunk segments av et leid samband. Henvisningen til nasjonale forhold, samt det faktum at Anbefalingen eksplisitt åpner for ytterligere markedssegmentering mellom høy- og lavhastighetssamband, antas imidlertid å være uttrykk for at ESA ikke utelukker at substitusjonsanalysen kan lede frem til noe ulike markedsavgrensninger. 78. PT deler markedsaktørenes oppfatning av at det er svært viktig å finne frem til et mest mulig entydig skille mellom marked 13 og 14, særlig ettersom regulering i disse to markedene kan bli forskjellig. En entydig avgrensning mellom de to grossistmarkedene for overføringskapasitet vil både gi markedsaktørene nødvendig forutberegnelighet med hensyn til hvilken regulering som gjelder for de eksisterende produktene i disse markedene, og forenkle PTs oppfølging av eventuelle forpliktelser som pålegges. 79. PT har på denne bakgrunn kommet til at det må legges en annen tilnærming til grunn for avgrensningen mellom marked 13 og 14 enn den PT opprinnelig varslet. 80. Høringsinstansene har pekt på hastighet og sambandslengde som de to mest aktuelle kriteriene for et entydig skille mellom marked 13 og 14. Som tidligere omtalt, nevnes disse to kriteriene som key elements i Anbefalingen, jf. det første sitatet som er gjengitt innledningsvis i dette kapitlet. PT har på denne bakgrunn vurdert disse to alternative avgrensningskriteriene. 81. Selv om markedsavgrensningen som lå til grunn for opprinnelig varsel om vedtak i grossistmarkedene for overføringskapasitet verken tok utgangspunkt i hastighet eller sambandslengde, ble hastighet benyttet som en indikator i vurderingen av markedsandeler i marked 13 og 14 i opprinnelig varsel om vedtak. Et skille basert på hastighet ble ansett å være nyttig tilleggsinformasjon, og basert på informasjon fra markedsaktørene, ble markedsandeler basert på hastighet lagt til grunn som en av flere indikatorer ved beregningen av markedsandeler. 82. PT er kjent med at det i økende grad etableres høyhastighets fiber- og radioaksessnett helt frem til sluttbrukerne. Tilsynet legger likevel til grunn at det alt vesentlige av aksessamband som omsettes i grossistmarkedet fortsatt er hastigheter som kan realiseres via kobberaksessnettet. Dette trekker i retning av at hastighet kan være et kriterium som vil gi en avgrensning mellom marked 13 og 14 som langt på vei samsvarer med et tradisjonelt skille mellom aksess- og transportsamband. De markedsdata PT har innhentet indikerer videre at konkurranseforholdene for samband som kan realiseres gjennom kobberaksessnettet er betydelig annerledes enn konkurranseforholdene for samband av høyere hastigheter (se for øvrig henholdsvis kapittel 6 og 10 nedenfor). 83. Når det gjelder sambandslengde som mulig kriterium for et skille mellom marked 13 og 14, er det etter PTs vurdering grunn til å anta at de fleste 19

aksessamband som omsettes i grossistmarkedet er korte samband. Dette skyldes bl.a. at Telenor de senere årene har etablert noder/aksesspunkter stadig nærmere sluttbrukerne. På den annen side legger PT til grunn at en andel av de kortere sambandene som omsettes i grossistmarkedet er samband som knytter sammen ulike aktørers nett, dvs. det som man tradisjonelt sett har omtalt som transportsamband. Dette innebærer at det ikke kan sies å være en entydig sammenheng mellom aksessamband og korte samband. 84. Videre er det slik PT vurderer det vanskeligere ut fra en substitusjonsanalyse eller vurdering av felles konkurranseintensitet å fastsette en bestemt sambandslengde som kriterium for skillet mellom marked 13 og 14 enn det vil være å fastsette en bestemt sambandshastighet. Dette skyldes at en substitusjonsvurdering på tilbudssiden tilsier et skille mellom hastigheter som kan realiseres via kobberkabler og hastigheter som krever annen underliggende infrastruktur. PT kan ikke se at det finnes et tilsvarende naturlig skille med hensyn til sambandslengde ut fra en substitusjonsanalyse. PT har på denne bakgrunn, etter en helhetsvurdering, kommet til at hastighet bør legges til grunn som hovedkriterium for avgrensningen mellom marked 13 og 14. 85. PT har vurdert hvilke hastigheter som skal inngå i henholdsvis marked 13 og 14. Telenor har i sitt høringssvar til avgrenset høring argumentert for at 8 Mbit/s, som produseres som n*2 Mbit/s og derfor naturlig kan klassifiseres sammen med 2 Mbit/s, defineres som høyeste hastighet i marked 13. Alle samband som kan produseres på kobber vil da inngå i dette markedet. I stedet for å fastsette et skille ved n*2 Mbit/s (hvor n for eksempel er lik 4 slik Telenor foreslår), finner PT det imidlertid mer hensiktsmessig å fastsette en entydig hastighetsgrense. All overføringskapasitet med hastigheter under denne hastighetsgrensen inngår da i marked 13, uavhengig av måten kapasiteten realiseres på. En slik avgrensning vil være lettere å forholde seg til og øke forutberegneligheten, spesielt for etterspørselssiden i markedet. 86. Tall som PT har innhentet fra Telenor viser at mindre enn 2 % av Telenors eksterne grossistomsetning av overføringskapasitet kommer fra hastighetsklasser mellom 2 Mbit/s og 34 Mbit/s. Det tilsier at det ikke er av stor konkurransemessig betydning hvilken hastighet mellom 2 Mbit/s og 34 Mbit/s som utgjør skillet mellom marked 13 og 14. Selv om PT ønsker å fastsette en teknologinøytral avgrensning mellom de to grossistmarkedene, tilsier en vurdering av konkurranseforholdene at det er naturlig å legge vekt på hvilke hastigheter som kan produseres over kobber når skillet mellom marked 13 og 14 skal defineres. Med utgangspunkt i Telenors høringsinnspill til ny avgrenset høring, har PT på denne bakgrunn kommet til at marked 13 bør avgrenses til grossistsamband med hastigheter opp t.o.m. 8 Mbit/s. Ettersom den teknologiske utviklingen har vist at det kan tilbys stadig høyere hastigheter via kobber, vil PT samtidig understreke at hastighetsgrensen som utgjør skillet mellom aksess og transport vil kunne revurderes på et senere tidspunkt. 87. På denne bakgrunn defineres marked 13 som all overføringskapasitet som omsettes i grossistmarkedet opp t.o.m. 8 Mbit/s. All annen overføringskapasitet i grossistmarkedet inngår i marked 14. PT anser ikke dette for å være i strid med ESAs anbefaling om relevante markeder. 20

3.5 Vurdering av eventuelt skille mellom korte og lange samband i marked 14 88. Tall som PT har innhentet fra Telenor og BaneTele indikerer at Telenors markedsandel for korte grossistsamband over 8 Mbit/s er signifikant høyere enn for lange grossistsamband over 8 Mbit/s, jf. kapittel 10.1. PT har på denne bakgrunn funnet grunn til å vurdere om det bør defineres to ulike relevante produktmarkeder for grossistsamband over 8 Mbit/s, med sambandslengde som kriterium for avgrensningen. 89. En vurdering av tilbudssidesubstitusjon mellom lange og korte grossistsamband over 8 Mbit/s tilsier at tilbydere som har etablert underliggende infrastruktur for å kunne tilby lange høyhastighetssamband på en gitt strekning også vil kunne tilby korte grossistsamband innenfor den samme strekningen. Det taler for at korte og lange grossistsamband over 8 Mbit/s tilhører samme relevante produktmarked. 90. Hovedårsaken til at Telenor har en større andel av de korte grossistsambandene over 8 Mbit/s enn tilsvarende lange samband antas å være at Telenor tilbyr korte samband i flere geografiske områder enn konkurrentene i marked 14. Dette har sammenheng med at Telenors underliggende infrastruktur er mer omfattende i mange byer og tettsteder enn konkurrentenes infrastruktur. PT legger til grunn at Telenors konkurrenter i marked 14 tilbyr både korte og lange høyhastighetssamband på de strekningene hvor de har underliggende infrastruktur. Tilsvarende vil det på strekninger hvor kun Telenor har etablert infrastruktur som muliggjør grossisttilbud av høyhastighetssamband ikke være konkurrerende tilbud av verken lange eller korte grossistsamband. 91. På denne bakgrunn vil det ut fra en vurdering av tilbudssidesubstitusjon være mer naturlig å vurdere ulike relevante geografiske markeder for grossistsamband over 8 Mbit/s, jf. kapittel 9, enn å definere ulike relevante produktmarkeder ut fra sambandslengde. 92. En tradisjonell substitusjonsvurdering på etterspørselssiden trekker i utgangspunktet i retning av at korte og lange samband i marked 14 er to atskilte relevante markeder ettersom behovet for et kort samband fra lokasjon A til lokasjon B ikke kan erstattes av et lengre samband fra lokasjon A til lokasjon C. Dersom en slik tradisjonell tilnærming legges til grunn i markedene for overføringskapasitet, vil imidlertid alle potensielle forbindelser mellom to konkrete lokasjoner måtte defineres som egne relevante markeder. Dette vil verken være i tråd med ESAs Anbefaling eller være en hensiktsmessig tilnærming ut fra hensynet til forutberegnelighet for markedsaktørene. 93. PT finner for øvrig grunn til å påpeke at den dynamiske utviklingen i utbyggingen av regionale fibernett i Norge representerer potensiell konkurranse i mange geografiske områder hvor det i dag kun er Telenor som tilbyr korte grossistsamband over 8 Mbit/s. Selv om disse regionale fibernettene, i henhold til tall PT har innhentet fra markedsaktørene, foreløpig kun i begrenset grad benyttes til å tilby grossistsamband, tilsier utviklingen i regional fiberutbygging at forskjellen i Telenors markedsandeler for henholdsvis korte og lange høyhastighetssamband i grossistmarkedet kan bli vesentlig endret de nærmeste årene. Etter PTs oppfatning betyr dette at man bør være varsom med å legge avgjørende vekt på eksisterende forskjell i markedsandel for Telenor mellom korte og lange samband i marked 14 i 21

vurderingen av om dette markedet bør splittes opp i ulike relevante produktmarkeder ut fra sambandslengde. 94. På denne bakgrunn har PT etter en helhetsvurdering kommer til at det ikke er grunnlag for å definere ulike relevante produktmarkeder for grossistsamband over 8 Mbit/s ut fra sambandslengde. 3.6 Vurdering av om mørk fiber og optisk kanal inngår i markedene for overføringskapasitet 95. Overføringskapasitet er i ekomloven 1-5 definert som: ( ) elektronisk kommunikasjonstjeneste i form av fast etablert kapasitet for signaltransport som innsatsfaktor for produksjon av tjeneste eller som transport mellom ulike geografiske adresser for sluttbrukere. Overføringskapasitet er altså i utgangspunktet begrenset til overføringstjeneste med fast etabler kapasitet. PT har på denne bakgrunn vurdert om mørk fiber og optisk kanal skal inkluderes i markedene for overføringskapasitet på grossistnivå. 96. Slik PT vurderer det, har det formodningen mot seg at lovgiver ved å definere overføringskapasitet på denne måten eksplisitt har ment å unnta mørk fiber og optisk kanal fra markedene for overføringskapasitet. Det vises i den forbindelse til forarbeidene (Ot.prp. nr 58 (2002-2003)) s. 58, hvor det om definisjonen av overføringskapasitet framgår følgende (vår understrekning): ( ) Kapasiteten er normalt oppad begrenset til en fastsatt overføringshastighet som inngår i avtale mellom bruker og tjenestetilbyder. 97. Hovedregelen vil følgelig være at overføringskapasitet har en fast avtalt kapasitet, men lovgiver åpner opp for unntak. 98. Videre viser PT til forarbeidene s. 107, merknadene til 4-12: Det finnes to hovedkategorier overføringskapasitet; strukturert og ustrukturert overføringskapasitet. Strukturert kapasitet innebærer at sambandet inneholder litt kapasitet reservert for utleier av overføringskapasiteten, brukt for interne administrative forhold, blant annet kontroll av at sambandet er operativt. Ved leie av ustrukturert kapasitet kan leietager disponere hele kapasiteten. Ustrukturert overføringskapasitet går ofte under betegnelsene mørk fiber og rå kobber. Rå kobber er for øvrig nært knyttet til tilgang til det faste aksessnettet. Bestemmelsen omfatter en plikt på tilbyder med sterk markedsstilling i relevante markeder til å tilby kombinasjoner av ulik strukturert og ustrukturert overføringskapasitet, idet omfang tilbyder faktisk har sterk markedsstilling på de involverte kategoriene overføringskapasitet og innenfor det relevante geografiske området. 12 99. PT har på denne bakgrunn kommet til at det er rettslig grunnlag for å inkludere mørk fiber og optisk kanal i marked 14, jf. markedsavgrensningen mellom marked 13 og 14 som er nærmere omtalt i kapittel 3.4 ovenfor. 12 Selv om betegnelsen ustrukturert kapasitet vanligvis ikke brukes om mørk fiber, gir forarbeidene en klar indikasjon på at lovgiver har hatt som intensjon at mørk fiber skal inngå i lovens definisjon av overføringskapasitet. 22

100. PT har i tillegg vurdert om markedssituasjonen, herunder graden av substituerbarhet mellom overføringskapasitet med høye faste hastigheter og mørk fiber, tilsier at mørk fiber og optisk kanal likevel ikke bør inkluderes i marked 14. 101. PT mener at en prisendring på overføringskapasitet med svært høy fast kapasitet i grossistmarkedet vil kunne påvirke etterspørselen etter mørk fiber og optisk kanal, og at det således er tilstrekkelig grad av substituerbarhet mellom for eksempel 10 Gbit/s og mørk fiber til at disse produktene kan sies å være en del av det samme relevante produktmarkedet. 102. PT har avholdt møter med enkeltaktører om bruk av mørk fiber og optisk kanal. I disse møtene har PT fått opplysninger som indikerer at mørk fiber og optisk kanal i grossistmarkedet i stor grad har samme bruksområde som tradisjonelle digitale leide samband. Dette gjelder for eksempel når bredbåndstilbydere skal knytte sammen egne nettnoder og utbygde DSLAM er i Telenors nett. I slike tilfeller vil både mørk fiber og tradisjonelle digitale samband kunne benyttes, og hva som velges er i stor grad et spørsmål om pris. Dette taler for at mørk fiber/optisk kanal og tradisjonelle digitale leide samband tilhører samme marked og er substituerbare på etterspørselssiden. 103. Etter PTs vurdering vil det også på tilbudssiden være substituerbarhet mellom tradisjonelle digitale leide samband og mørk fiber/optisk kanal. En tilbyder av høyhastighets digitale samband vil ofte ha ledige fiberpar på et aktuelt sambandsstrekk og kan dermed enkelt endre tilbudet fra digitale leide samband til mørk fiber. 104. PT har dessuten registrert at Telenor presenterer mørk fiber og digitale leide samband i felles pris- og produktbeskrivelser på sin hjemmeside og tydeligvis anser disse produktene for å være en del av samme produktfamilie. 13 105. Tall som PT har innhentet fra Telenor viser dessuten at Telenors største eksterne kunder på mørk fiber på grossistnivå er blant de største og viktigste konkurrentene til Telenor i bredbåndsmarkedet på sluttbrukernivå. Dette indikerer at tilgang til mørk fiber er viktig for konkurransen i de tilhørende sluttbrukermarkedene. I samme retning trekker en vurdering av størrelsen på omsetningen av mørk fiber i dagens marked. Telenors eksterne omsetning av mørk fiber var eksempelvis nesten ti ganger større enn selskapets eksterne omsetning av Gbit/s-kapasiteter i 2005. Salg av mørk fiber utgjorde første halvår 2006 i underkant 13 % av det totale eksterne salget av overføringskapasitet i Norge. Tilsvarende tall for første halvår 2005 var 6 %, mens det for første halvår 2004 var 5 %. Dette viser at bruken av mørk fiber i det norske markedet er utgjør en vesentlig andel og er økende. 106. På denne bakgrunn kan PT ikke se at det foreligger markedsmessige grunner som tilsier at mørk fiber og optisk kanal bør unntas fra marked 14. 107. PT har videre innhentet informasjon fra utvalgte sammenlignbare land om deres håndtering av mørk fiber i markedsanalysene for overføringskapasitet. Generelt synes det ikke å være tilfelle at nasjonal lovgivning i disse landene har vært til hinder for å inkludere mørk fiber. Flere land har likevel konkludert med at mørk fiber bør holdes utenfor definisjonen av overføringskapasitet i grossistmarkedet og heller tas med i vurderingen av potensiell konkurranse i markedsanalysen. 13 Se for eksempel dokumentet Digitale Leide Samband og Mørk Fiber priser og rabattordninger, finnes på www.jara.no 23

108. Oppsummert har PT, ut fra en helhetsvurdering, funnet det riktig å inkludere mørk fiber og optisk kanal i det relevante markedet. PT kan ikke se at dette er i strid med ekomloven og dens forarbeider. Videre har PT i denne sammenheng valgt å legge større vekt på markeds- og konkurransemessige forhold i Norge enn på vurderinger av mørk fiber i andre land. Markedsavgrensningen innebærer at all omsetning av optisk kanal og mørk fiber i grossistmarkedet vil inngå i marked 14 ettersom marked 13 i prinsippet begrenses til overføringskapasitet som er mulig å realisere via kobberkabler. 3.7 Avgrensning av marked 13 mot markedene 11 og 12 109. Tilbydere som ønsker å levere aksessprodukter til sluttbrukere, og som mangler eget aksessnett, står i prinsippet overfor et valg mellom å bygge eget aksessnett (for eksempel legge fiber helt frem til kunden) eller å kjøpe et av flere aksessprodukter i grossistmarkedet. Av aksessprodukter står valget i praksis mellom LLUB (leie av parkabler i det faste aksessnettet), bredbåndsaksess (bitstrømstilgang) eller leide samband (overføringskapasitet). Disse tre produktområdene innebærer forskjellig grad av videreforedling. Valg av grossistprodukt vil naturligvis være avhengig av hvilket sluttprodukt tilbyderen ønsker å tilby. I tillegg vil dette valget være avgjørende for hvilke andre investeringer tilbyderen må foreta for å kunne tilby et fullverdig sluttprodukt. LLUB kan sies å være en strippet utgave av bredbåndsaksess, hvor grossistkunden kun får tilgang til parkabelen mellom en abonnentsentral og sluttbrukeren. LLUB stiller derfor store krav til investeringer hos grossistkunden. Bredbåndsaksess innebærer at grossistkunden i tillegg til parkabelen får tilgang til xdsl-utstyr og i noen tilfeller transmisjon helt frem til en BAP (tilknytningspunkt for bredbåndsaksess). Tilbud om overføringskapasitet (dvs. et leid samband) gir i motsetning til bredbåndsaksess garantert båndbredde (i begge retninger) og som regel høyere grad av tjenestekvalitet. 110. PT har på bakgrunn av ovenstående vurdert avgrensningen mellom marked 13 (overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s) og henholdsvis marked 11 (Full og delt tilgang til det faste aksessnettet for levering av bredbånd- og telefontjenester (LLUB)) og marked 12 (Tilgang til levering av bredbåndstjenester, herunder bitstrømstilgang (bredbåndsaksess)). I denne sammenhengen har PT også vurdert om det vil være hensiktsmessig å slå sammen marked 13 med hele eller deler av markedene 11 og 12 til ett relevant marked. 3.7.1 Avgrensning av marked 13 mot marked 11 111. Sluttbrukere som ønsker tilknytning til internett kan i praksis velge mellom å bruke ISDN/analog telefoni (mest privatmarkedet), xdsl-produkter (privat-, og bedriftsmarked) eller overføringskapasitet, dvs. et leid samband (utelukkende bedriftsmarked). For bedriftskunder vil valget mellom leide samband og et xdslprodukt være et spørsmål om pris og funksjonalitet. Det er grunn til å tro at en liten, varig prisøkning på leide samband vil gjøre at enkelte sluttbrukere (bedriftsmarked) ønsker å knytte seg til internett ved hjelp at et xdsl-produkt fremfor ved hjelp av et leid samband. På sluttbrukernivå er det derfor grunn til å tro at leide samband og xdsl oppfattes som substitutter og dermed er i samme relevante marked. 112. Av ovenstående kan man avlede at det vil være en viss grad av substituerbarhet på etterspørselssiden også i grossistmarkedet mellom leide digitale samband og de 24

grossistprodukter som benyttes som innsatsfaktor for å tilby xdsl i sluttbrukermarkedet, nemlig bredbåndsaksess og LLUB. Det er imidlertid PTs oppfatning at andre forhold taler mot slik substituerbarhet i grossistmarkedet og dermed mot at overføringskapasitet for aksess på den ene siden og bredbåndsaksess og LLUB på den annen side, kan tilhøre samme relevante marked. 113. For tilbydere som leier overføringskapasitet vil det være betydelige investeringer forbundet med å gå over til å kjøpe LLUB dersom man ønsker å tilby et likeverdig aksessprodukt til sluttbrukerne. Valget mellom å kjøpe LLUB eller overføringskapasitet er først og fremst en beslutning som er avhengig av operatørenes forretningsmodeller og strategi, og i mindre grad et spørsmål om pris. Det er ikke sannsynlig at en liten varig prisøkning på leide digitale samband isolert sett ville føre til at særlig mange kunder ville gå over til LLUB. Det er heller ikke sannsynlig at en liten varig prisøkning på LLUB isolert sett ville føre til at kunder ville gå over til leide digitale samband. Kunder som kjøper LLUB vil i de fleste tilfeller allerede ha foretatt betydelige irreversible investeringer knyttet til sitt sluttbrukertilbud basert på LLUB-produktet. 114. LLUB er i utgangspunktet et tilgangsprodukt som Telenor er pålagt å levere. Slik PT har vurdert det, er det ikke sannsynlig at noen tilbyder av overføringskapasitet frivillig ville begynne å tilby et LLUB-produkt. Det er dessuten i praksis ingen andre tilbydere enn Telenor som har mulighet til å tilby et slikt produkt i noen særlig utstrekning, fordi ingen andre aktører er i nærheten av å ha et aksessnett med tilsvarende dekningsgrad som Telenor. Det er derfor i liten grad mulighet for tilbudssidesubstitusjon mellom LLUB og overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s. 115. PT har derfor konkludert med at det ikke er tilstrekkelige substitusjonsmuligheter verken på etterspørselssiden eller på tilbudssiden til at LLUB og overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s kan tilhøre samme relevante marked. 3.7.2 Avgrensning av marked 13 mot marked 12 116. På samme måte som overføringskapasitet, er bredbåndsaksess et produkt som brukes som innsatsfaktor i produksjonen av bredbåndstjenester til sluttbrukere. Overføringskapasitet brukes imidlertid også i stor grad av tilbydere til å bygge nett, for eksempel bruker mobiloperatørene først og fremst leide digitale samband og ikke bredbåndsaksess for å knytte sammen basestasjoner med sentraler. Videre leier aktører med eget transportnett (for eksempel BaneTele) leide samband i Telenors aksessnett for å tilby ende-til-ende samband i sluttbrukermarkedet. Det viktigste skillet mellom bredbåndsaksess og overføringskapasitet er at overføringskapasitet gir garantert båndbredde og som regel høyere grad av tjenestekvalitet enn bredbåndsaksess. Videre er bredbåndsaksess, i motsetning til overføringskapasitet, vanligvis en asymmetrisk forbindelse. Disse relativt store forskjellene mellom bredbåndsaksess og overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s tilsier etter PT sin oppfatning at kunder som kjøper det ene produktet i liten grad vil gå over til å etterspørre det andre produktet ved en liten, varig endring i forholdet mellom prisene på disse produktene. 117. Den relativt store forskjellen på bredbåndsaksess og overføringskapasitet tilsier dessuten at det heller ikke er sannsynlig at tilbydere av det ene produktet i særlig grad vil omstille sin produksjon og begynne å tilby det andre produktet ved en liten 25

varig endring i prisforholdet mellom de to produktene. Beslutningen om å tilby bredbåndsaksess og/eller overføringskapasitet er etter PT sin oppfatning i stor grad en beslutning som er bestemt av tilbyderens strategi og forretningsmodell. 118. PT har på grunnlag av ovenstående vurderinger konkludert med at det ikke er tilstrekkelige substitusjonsmuligheter verken på etterspørselssiden eller på tilbudssiden til at bredbåndsaksess og overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s kan tilhøre samme relevante marked. 3.8 Avgrensning mellom markedene for overføringskapasitet (marked 7, 13 og 14) og grossistmarkedet for overføringstjenester for kringkasting (marked 18) 119. Generelt kan overføringskapasitet benyttes til overføring av alle typer signaler, enten dette er tale, annen lyd (som musikk), tekst, bilder, video, kringkasting av lyd og bilde, data i og mellom bedrifter osv. Det forhåndsdefinerte grossistmarkedet for overføringstjenester for kringkasting (marked 18) grenser derfor mot markedene for overføringskapasitet på grossist- og sluttbrukernivå (marked 7, 13 og 14). 120. Tradisjonelle kringkastingssamband kan grovt sett deles i fire hovedtyper: kontribusjonsnett, matenett, transportnett og aksessnett. 14 Kontribusjon, mating og transport er alle tjenestetyper som i utgangspunktet kan, og i en viss grad i praksis, leveres i samme fysiske nett. 121. PT vil i det følgende foreta substituerbarhetsvurderinger for derigjennom å fastlegge hvilke markeder de ovennevnte hovedtypene kringkastingssamband hører inn under. 3.8.1 Kontribusjonsnett marked 18 eller overføringskapasitetsmarkedene? 122. Samband som benyttes til overføring av signaler mellom produksjonssteder (kontribusjon) er hovedsakelig toveis digitale samband. Telenor er den klart største leverandøren av slike samband i det norske markedet gjennom datterselskapet Norkring. 123. Norkrings kontribusjonsnett har stort sett vært forbeholdt kringkastingstjenester. Tradisjonelt har denne type samband vært analoge forbindelser via radiolinje. Denne type samband har tidligere ikke vært betraktet som overføringskapasitet i leide samband forstand. 124. For samband mellom produksjonsstedene har Norkring de seneste årene bygget et digitalt transportnett (DTN), med toveis forbindelser. Dette overføringsnettet er basert på SDH/ATM-teknologi. I dette nettet kan man skille mellom aksess og transport. Teknisk sett kan disse sambandene likestilles med andre typer overføringskapasitet. Tradisjonelt har imidlertid ikke slike overføringstjenester for kringkasting vært betraktet som standardprodukter levert av Telenor, fordi overføringskapasiteten i dette nettet har vært forbeholdt kringkasting. 125. Det finnes en rekke konkurrenter i markedene for overføringskapasitet. Også for transport av kringkastingsinnhold er det en rekke aktive tilbydere i tillegg til Norkring, herunder BaneTele, Bredbåndsalliansen m.fl. 14 Se PTs analyse av marked 18, tilgjengelig på www.npt.no, for en nærmere beskrivelse av de ulike typer kringkastingssamband. 26

126. Ut ifra en vurdering av substitusjonsmulighetene på etterspørselssiden, vil overføringskapasitet (leide samband) og transport av kringkastingsinnhold i kontribusjonsnettet etter PTs oppfatning tilhøre samme marked. Leide samband og kontribusjonsnettet har i stor grad like anvendelsesområder. En kringkaster som etterspør kapasitet i kontribusjonsnettet kan like gjerne etterspørre tilsvarende kapasitet i form av leide samband. Samband for kontribusjon og leide samband er altså å anse som substitutter fra etterspørrernes side og tilhører derfor samme marked. 127. Denne konklusjonen underbygges ytterligere ved å se på tilbudssidesubstitusjon. Det er intet vesentlig teknisk eller tydelig fysisk skille mellom samband for kontribusjon og leide samband, selv om de historisk har blitt benyttet til ulike typer tjenester. Sambandene er således etter PTs oppfatning substituerbare. En tilbyder som kun tilbyr leide samband kan enkelt omstille sin produksjon til å tilby samband for kontribusjon, uten å pådra seg nevneverdige kostnader eller risiko. Ut fra vurdering av tilbudssidesubstitusjon tilhører derfor samband for kontribusjon og leide samband samme relevante marked. 128. Forutsatt at det er substitusjon mellom samband for kontribusjon og leide samband, må det vurderes hvilket marked for overføringskapasitet omsetningen skal henføres til. Kringkastingsselskapene nyttiggjør seg overføringstjenesten til eget bruk, som en bæretjeneste for sitt kringkastingsinnhold. Overføringskapasiteten benyttes ikke som en innsatsfaktor i produksjonen av en egen elektronisk kommunikasjonstjeneste ettersom kringkastingsinnhold ikke er en elektronisk kommunikasjonstjeneste i ekomlovens forstand, jf. ekomloven 1-5 nr. 4. 15 Kringkastingsselskapene selger ikke overføringstjenesten videre til andre, men benytter den for videreformidling av sitt kringkastingsinnhold. Kringkasterne må således selv være å regne som sluttbrukere ved kjøp av samband for kontribusjon. PT mener derfor at samband for kontribusjon som kjøpes for egen bruk av kringkastere er henførbar til marked 7, overføringskapasitet i sluttbrukermarkedet. Det er bare kapasiteter opp til og med 2 Mbit/s som vil inngå i markedet og kunne bli underlagt særskilt regulering. 129. Eventuelle samband for kontribusjon som ikke benyttes til eget bruk, men som benyttes som en innsatsfaktor i produksjonen av elektroniske kommunikasjonstjenester, faller inn under marked 13 eller 14, avhengig av hastighet. 3.8.2 Matenett marked 18 eller overføringskapasitetsmarkedene? 130. Samband for mating av signaler fra kringkaster til senderstasjon blir fortrinnsvis benyttet til enveis overføring, og slike samband benevnes gjerne som matenett. Matenett kan være basert på blant annet fiber og radiolinje og kan være både digitalt og analogt. 131. NRK benytter seg stort sett av kapasitet i analog radiolinje for mating av sine kringkastingssendinger, mens TV2 baserer seg på fiber. Flere lokal-tv-stasjoner benytter i stor grad digitalt transportnett (DTN) som forbindelse til mating av sendernett. Norkring er eneste tilbyder av matenett basert på radiolinje, mens det for fiber finnes en rekke tilbydere. Norkrings matenett har vært forbeholdt kringkastingstjeneste, og denne type samband har tidligere ikke vært betraktet som 15 Se også Ot.prp. nr. 58 (2002-2003) kapittel 16 s. 86. 27

overføringskapasitet i leide samband forstand. Det må antas at NRK vil gå over til å etterspørre mer digital overføringskapasitet til bruk for mating av kringkastingssignaler når det digitale bakkenettet bygges ut. Økt grad av digitalisering må dessuten forventes å øke substituerbarheten med andre digitale plattformer for overføringskapasitet. 132. Etterspørrere av matenett kan like gjerne etterspørre alminnelig overføringskapasitet. Det er ikke nødvendig med noen spesiell overføringsmåte av kringkasting i matenettet. En liten, men varig prisøkning av matenettkapasitet vil derfor kunne medføre at etterspørrere av matenettkapasitet i stedet vil etterspørre alminnelig overføringskapasitet. PT mener derfor det foreligger stor grad av substitusjon på etterspørselsiden 133. For matenett basert på fiber må det også antas å foreligge substitusjon på tilbudssiden. En rekke aktører tilbyr kapasitet for overføring av kringkastingssignaler fra kringkasterne og frem til sendernett/jordstasjon/hovedsentral i kabel-tv-nett. Det antas ikke å medføre store investeringer for aktører som tilbyr (enveis) kapasitet i fiberbasert matenett å i stedet tilby denne overføringskapasiteten for toveis transport. For tilbyder av matekapasitet via radiolinje kan imidlertid substitusjonsmuligheten være noe mindre. Det må i denne sammenheng påpekes at Norkring allerede har bygget et digitalt transportnett som brukes for blant annet mating av kringkastingssignaler. 134. Forutsatt at det er substitusjonsmuligheter mellom kapasitet i matenettet og overføringskapasitet, må det også vurderes hvilket overføringskapasitetsmarked omsetningen skal henføres til. Kringkastingsselskapene nyttiggjør seg tjenesten til eget bruk, og ikke som innsatsfaktor i produksjon av elektroniske kommunikasjonstjenester som tilbys andre ettersom kringkastingsinnhold ikke er en elektronisk kommunikasjonstjeneste i henhold til ekomloven. Kringkasterne opptrer dermed som sluttbrukere ved kjøp av kapasitet for mating av kringkastingssignaler. Av denne grunn vurderer PT det slik at kapasitet i matenettet som kjøpes for egen bruk av kringkastere er henførbar til marked 7, overføringskapasitet i sluttbrukermarkedet. Det er bare kapasiteter opp til og med 2 Mbit/s som vil inngå i markedet og kunne bli underlagt særskilt regulering. 135. Eventuell kapasitet i matenett som ikke benyttes til eget bruk, men som benyttes som en innsatsfaktor i produksjonen av elektroniske kommunikasjonstjenester, faller inn under marked 13 eller 14, avhengig av hastighet. 3.8.3 Transportnett - marked 18 eller overføringskapasitetsmarkedene? 136. For transportnettet, det vil si den delen av nettet som har grenseflate mot aksessnettet, vil substitusjonsvurderingene bli tilsvarende som for samband for matenettet, både på tilbuds- og etterspørselssiden, og det vises til vurderingene i ovenfor. 137. Etterspørselssiden for kjøp av kapasitet i transportnettene består av kringkastere (bakkenett og satellitt) og distributører (satellitt). I kabel-tv-nettene betaler ikke kringkasterne for transport. Det er heller ingen distributører som kjøper kapasitet i kabel-tv-nettene, da distributørene selv eier disse nettene. 138. PT legger til grunn at den kapasiteten kringkasterne kjøper for transport av sine sendinger benyttes til eget bruk, og at det derfor er å anse som ende-til-ende- 28

samband. Av denne grunn vurderer PT det slik at kapasitet i transportnett som kringkastere kjøper er henførbar til marked 7, overføringskapasitet i sluttbrukermarkedet. Tilsvarende gjelder for distributørers kjøp av transportkapasitet i satellitt. Det er bare kapasiteter opp til og med 2 Mbit/s som vil inngå i markedet og dermed kunne bli underlagt særskilt regulering. 139. Eventuell kapasitet i transportnett som ikke benyttes til eget bruk, men som benyttes som en innsatsfaktor i produksjonen av elektroniske kommunikasjonstjenester, faller inn under marked 13 eller 14, avhengig av hastighet. 3.8.4 Aksessnett marked 18 eller overføringskapasitetsmarkedene? 140. Aksessnettet (distribusjonsnettet) er den delen av nettet som går ut til sluttbrukerne. Distribusjon av kringkastingssignaler skjer per i dag i hovedsak over tre ulike plattformer (bakkenett, kabel og satellitt), og det er særlig aksessen ut til sluttbrukeren som utgjør forskjellen mellom disse plattformene. 141. Distribusjonsnettene er i stor grad enveis, og PT legger derfor til grunn at den aksesskapasitet som tilbys over disse tre plattformene ikke vil bli etterspurt av andre enn kringkastere og kringkastingsdistributører. Heller ikke sluttbrukere antas i stor grad å etterspørre andre tjenester over disse plattformene enn kringkasting. 142. På denne bakgrunn er det PTs oppfatning at overføringskapasitet i aksessnettene for kabel-tv, satellitt og bakkenettene må henføres til marked 18. 3.8.5 Konklusjon 143. Salg av overføringskapasitet i kontribusjonsnett, matenett og transportnett skal ikke inkluderes i marked 18, men henføres til marked 7, minimumstilbud av overføringskapasitet. Det er kapasiteter opp til og med 2 Mbit/s som vil inngå i markedet. 144. Eventuell overføringskapasitet i kontribusjonsnett, matenett og transportnett som ikke benyttes av kringkastere til eget bruk, men som benyttes som en innsatsfaktor i produksjonen av elektroniske komunikasjonstjenester, faller inn under marked 13 eller 14, avhengig av hastighet. 145. Kapasitet i aksessnettet i kabel-tv-nett, satellittnett og bakkenett inngår i marked 18. 3.9 Oppsummering - Avgrensning av de relevante produktmarkeder 146. På bakgrunn av vurderingene av ulike sider ved de to forhåndsdefinerte produktmarkedene for overføringskapasitet på grossistnivå ovenfor, har PT kommet til at det ikke er nødvendig å foreta andre avgrensninger av de relevante produktmarkedene enn de som følger av Anbefalingen. 147. Med utgangspunkt i Anbefalingen har PT kommet frem til at de relevante grossistmarkeder for overføringskapasitet som kan underlegges ex-ante regulering i Norge består av Overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s (marked 13) 29

Overføringskapasitet over 8 Mbit/s (marked 14) 148. All overføringskapasitet som omsettes i grossistmarkedet opp t.o.m. 8 Mbit/s inngår i marked 13. All annen overføringskapasitet i grossistmarkedet inngår i marked 14. Mørk fiber og optisk kanal inngår i marked 14. 149. Eventuell overføringskapasitet i kontribusjonsnett, matenett og transportnett som ikke benyttes av kringkastere til eget bruk, men som benyttes som en innsatsfaktor i produksjonen av elektroniske kommunikasjonstjenester, faller inn under marked 13 eller 14, avhengig av hastighet. 150. Som nevnt over anser PT at avgrensningen mellom marked 13 og marked 14 ikke er i strid med ESAs anbefaling om relevante markeder. PT vil videre i dette dokumentet og i selve vedtaket omtale marked 13 som grossistmarkedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s og marked 14 som grossistmarkedet for overføringskapasitet over 8 Mbit/s. 30

I Marked 13 - grossistmarkedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s

4 Beskrivelse av det relevante produktmarkedet 151. Dette produktmarkedet omfatter alt tilbud om overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s til grossistkunder, jf. kapittel 3.4 ovenfor. Med overføringskapasitet menes fast etablert kapasitet for signaltransport, jf. ekomloven 1-5 nr. 6. Med grossistkunder menes tilbydere av elektronisk kommunikasjonsnett og/eller elektronisk kommunikasjonstjeneste, hvor kjøp av overføringskapasitet inngår som innsatsfaktor for produksjonen av slike nett og/eller tjenester. 152. Markedet omfatter overføringskapasitet produsert på alle tilgjengelige teknologier og overføringsmedier. Totalmarkedet for samband opp til og med 8 Mbit/s besto pr. 31. desember 2005 av i overkant av 27 000 samband, inkludert Telenors konserninterne salg. 153. For øvrige avgrensninger av dette produktmarkedet vises det til kapittel 3. 154. Nedenfor følger en beskrivelse av utvalgte grossistprodukter fra Telenor og BaneTele som tilbys i markedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s. Digital Punkt til Punkt (Telenor): Digital forbindelse med dedikert båndbredde. Dette produktet leveres med flere ulike grensesnitt, og med kapasiteter fra 64 kbit/s til 10 Gbit/s. Kapasiteter opp til og med 8 Mbit/s vil sortere under marked 13 i henhold til den valgte markedsavgrensningen. Typiske bruksområder er: - Oppbygging av data- og telenett - Sammenknytning av datanett - Nettverksløsninger som kombinerer tale- og dataoverføring - Aksessamband til Internett Digital Ethernet (Telenor): Digital punkt til punkt forbindelse med dedikert båndbredde som leveres med Ethernet grensesnitt. Leveres med kapasiteter fra 64 kbit/s til 1 Gbit/s. Kapasiteter opp til og med 8 Mbit/s vil sortere under marked 13 i henhold til den valgte markedsavgrensningen. Typiske bruksområder: - Aksesser til IP-nett - Sammenknytning av lokale datanett (LAN) - Dataoverføring, f.eks. typisk tung trafikk som høyhastighets filoverføring Digital Aksess (Telenor): Fast og dedikert digital forbindelse mellom en sluttbrukeradresse og nærmeste aksesstermineringspunkt i Telenors nett hvor samlokalisering kan tilbys. Produktet leveres med flere ulike grensesnitt, og med kapasitetene 64 kbit/s, n*64 kbit/s og 2 Mbit/s. Typiske bruksområder: - Aksess til egen infrastruktur - Aksess til internett Samband for samtrafikk/emulert Samband for Samtrafikk (Telenor): Samband for samtrafikk er leid samband med fast og dedikert forbindelse 32

mellom Telenors Point of Interconnect (POI) og kundens eget tilknytningspunkt. Leveres med kapasiteter på 2 Mbit/s og er basert på ordinær SDH/PDH-teknologi. Emulert Samband for Samtrafikk er en fast forbindelse mellom to av Telenors samtrafikkområder. Leveres kun med kapasitet på 2 Mbit/s. Både ordinære og emulerte samtrafikksamband tilbys utelukkende til kunder som har inngått samtrafikkavtale med Telenor. Analog Telefontype Samband (Telenor): Analogt samband beregnet for overføring av tale- og mindre datamengder. Leid Linje (BaneTele): Tilsvarende produkt som Telenors Digital Punkt til Punkt, men med kapasiteter fra 64 kbit/s til 2,5 Gbit/s. Kapasiteter opp til og med 8 Mbit/s vil sortere under marked 13 i henhold til den valgte markedsavgrensningen. 5 Avgrensning av det relevante geografiske markedet 155. I henhold til Retningslinjene pkt. 57 kan det geografiske markedet defineres som det området hvor det aktuelle produktet tilbys på tilnærmet like og tilstrekkelig homogene konkurransemessige betingelser. Grad av substituerbarhet både på tilbuds- og etterspørselssiden kan trekkes inn i vurderingen av det geografiske markedet, og som en del av en slik substituerbarhetsvurdering på etterspørselssiden bør preferanser og geografisk kjøpemønster tas med i betraktningen. Det følger imidlertid av Retningslinjene pkt. 60 at geografiske markeder innen elektronisk kommunikasjon tradisjonelt sett har blitt definert med utgangspunkt i det aktuelle nettets utbredelse, samt det stedlige virkeområdet (jurisdiksjon) for den rettslige reguleringen av markedet. 156. I videre omtale av Norge som stedlig virkeområde henspeiles det, jf. det som er sagt om ekomlovens virkeområde under pkt. 1.3, til fastlands-norge/norsk landterritorium. 157. Basert på ovenstående kan et geografisk relevant marked defineres som det området hvor substitusjon finner sted. Dette vil si at en hypotetisk monopolist i et slikt område vil være i stand til å øke prisen over det nivået som er resultatet av virksom konkurranse. Det er liten tvil om at det med et slikt utgangspunkt i teorien ville være mulig å definere svært mange geografiske markeder i Norge. Faktisk kunne man med et slikt utgangspunkt definere hvert enkelt samband som et eget relevant marked. En kunde som etterspør et samband for eksempel til en bestemt adresse i Oslo kan ikke substituere et slikt samband med et samband til noen annen adresse. Det er imidlertid åpenbart at en slik tilnærming ville gi et svært uoversiktlig bilde og i praksis et svært uhensiktsmessig antall relevante markeder. 158. Informasjon som PT har innhentet fra markedsaktørene viser at Telenor møter relativt sett mindre konkurranse på overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s på grossistnivå enn på høyere hastigheter. Mens det er et visst innslag av konkurranse i noen av de største byene, er det lite eller ingen konkurranse i mindre sentrale strøk, jf. kapittel 3.2 ovenfor. PT har ikke funnet det mulig eller hensiktsmessig å definere ett eller flere klart avgrensede områder hvor konkurransen i dette markedet er ensartet og merkbart annerledes enn i resten av landet, fordi det selv innenfor de 33

delene av landet hvor det kan synes å være noe konkurranse (som for eksempel i noen av de største byene), vil være områder med manglende konkurranse. 159. Etter tidligere regelverk er Telenor forpliktet bl.a. til å tilby landsdekkende overføringskapasitet opp til og med 2 Mbit/s på alle steder med fast helårig bosetting eller næringsvirksomhet. Telenor har, blant annet som følge av leveringsplikt, bygget ut et landsomfattende aksessnett og er i praksis i stand til å tilby overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s over hele landet, jf. kapittel 3.2 ovenfor. 160. PT har basert på ovenstående vurdert det slik at den mest praktisk gjennomførbare løsningen vil være å definere ett nasjonalt marked for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s i grossistleddet, det vil si hele Norge. 161. Når det gjelder internasjonale samband, er det PT sin vurdering at den norske delen av internasjonale samband opp til og med 8 Mbit/s, dvs. fra grensen og til kundens norske adresse, er omfattet av det nasjonale markedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s. 6 Analyse av markedet 6.1 Markedsandeler og lønnsomhet 6.1.1 Omsetning og markedsandeler 16 162. Vurdering av markedsandeler er et naturlig utgangspunkt for analyser av sterk markedsstilling (dominans), jf. Retningslinjene pkt. 76. En tilbyders markedsandel bør ligge over 40 % før dette momentet trekker i retning av sterk markedsstilling. Dersom markedsandelen er over 50 %, skal det normalt mye til for at tilbyderen ikke anses å ha sterk markedsstilling. Tilbydere med mindre enn 25 % markedsandel anses som regel ikke å ha sterk markedsstilling. 163. Markedsandeler i dette markedet kan måles etter flere forskjellige kriterier, for eksempel etter omsetning, volum (antall samband) eller total kapasitet. PT har vurdert det slik at omsetning er det mest hensiktsmessige kriteriet, blant annet fordi verken volum eller total kapasitet tar hensyn til sambandenes lengde. Omsetning er også det kriteriet ESA anbefaler (Retningslinjene, pkt. 78). 164. Beregningsgrunnlaget for markedsandeler i dette markedet omfatter både konserneksternt og konserninternt 17 salg. PT har etter en helhetsvurdering kommet til at såkalte produksjonssamband for fasttelefoni ikke skal inngå i dette grossistmarkedet. 165. Telenor hadde ved utgangen av 2005 en markedsandel på om lag 85 % i dette markedet, jf. figur 2. BaneTele hadde en markedsandel på om lag 8 %, mens øvrige aktører hadde en markedsandel og på om lag 7 %. Dette gir en klar indikasjon på at 16 Jf. Retningslinjene pkt. 76 og 77. 17 Konserninternt salg gjelder kun Telenors interne leveranser av overføringskapasitet mellom egne selskaper. I prinsippet kunne det argumenteres for at også intern bruk av samband (i tillegg til internt salg) hos både Telenor og andre tilbydere i dette markedet vært inkludert i totalomsetningen, men ettersom ingen av aktørene opererer med omsetningstall for intern bruk, har dette ikke vært mulig å fremskaffe. Det er imidlertid etter PTs syn ingen grunn til å tro at inkludering av intern bruk av samband ville påvirket konklusjonene i denne analysen. 34

Telenor har sterk markedsstilling i markedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s på grossistnivå, jf. Retningslinjene pkt. 78. Marked 13 8 % 7 % BaneTele Øvrige Telenor 85 % Figur 2: Markedsandeler (omsetning) i grossistmarkedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s i 2005. (Kilde: Telestatistikken for 2005) 166. I forbindelse med Telestatistikken for 2004 innhentet PT tall for grossistomsetningen av overføringskapasitet fordelt etter hastighetsklasser. Før den tid ble grossist- og sluttbrukeromsetning rapportert samlet pr hastighetsklasse. En endring fra 82 % til 85 % i Telenors markedsandel for grossistsamband opp til og med 8 Mbit/s fra 2004 til 2005 indikerer at Telenors markedsandel i dette grossistmarkedet har vært relativt stabil de siste par årene. 167. Markedsandeler er imidlertid ikke alene tilstrekkelig for å avgjøre om en tilbyder har sterk markedsstilling, men må ses i sammenheng med de øvrige relevante vurderingskriteriene, jf. Retningslinjene pkt. 79. 6.1.2 Lønnsomhet 168. Dersom en aktør over tid opererer med en pris som er vesentlig høyere enn de underliggende kostnadene, og derigjennom oppnår høy lønnsomhet (sammenlignet med alternative investeringer), kan det være en indikator på sterk markedsstilling. 169. Det må imidlertid tas høyde for at høy lønnsomhet i en gitt tidsperiode kan skyldes andre faktorer enn markedsmakt, for eksempel effektivitetsgevinster, innovasjon eller regnskapsmessige avskrivninger som ikke nødvendigvis samsvarer med den faktiske verdireduksjonen i investert kapital. 170. Tilsvarende er lav lønnsomhet ikke nødvendigvis et argument mot at en aktør har sterk markedsstilling, men kan skyldes ineffektiv produksjon. 171. Etter det PT kjenner til, offentliggjør ingen av aktørene i dette markedet tall for lønnsomhet knyttet spesifikt til dette relevante markedet. Når det gjelder Telenor, rapporteres lønnsomhet per forretningsområde, og ikke per produkt, i finansregnskapet. Telenors produktregnskap (ONP-rapporten) gir tall for lønnsomhet for leide samband per hastighetsklasse på totalnivå, dvs. summen av sluttbruker- og grossistomsetning. 35

172. Tall fra produktregnskapet til Telenor for digitale leide samband opp til og med 2 Mbit/s viser en avkastning på bundet kapital på 30 % i 2005. Tilsvarende tall for 2004 var 21 %. Rapporteringen omfatter omsetning på sluttbruker- og grossistnivå samlet og tyder på at Telenor har relativt høy lønnsomhet for leide samband opp til og med 2 Mbit/s generelt. I tillegg har Telenor i vedlegg til ONP-rapporten oppgitt spesifiserte tall fordelt på sluttbruker- og grossistsalg. Disse tallene viser høy lønnsomhet også for grossistvirksomheten isolert sett. Lønnsomhetstallene for grossistvirksomheten er imidlertid beheftet med noe større usikkerhet enn tallene for lønnsomhet på sluttbruker- og grossistnivå samlet, og disse tallene har ikke vært gjenstand for revisjon. 173. Produktene som inngår i dette relevante markedet er etablerte produkter som har vært markedsført i lang tid og må derfor anses å være i en moden fase av produktlivssyklusen. Slike produkter vil ofte vise en relativt sett bedre lønnsomhet enn produkter som er i en tidligere fase. 174. I et regulert marked har en dominerende aktør færre muligheter til å overprise. Imidlertid er det mulig at måten kostnadsorienteringsprinsippet har blitt praktisert på har gjort at Telenor i praksis kunne hatt en mulighet til å ha høy lønnsomhet på enkelte områder av markedet for overføringskapasitet og lavere lønnsomhet på andre. Selv om ovennevnte avkastningstall fra Telenors produktregnskap ikke kan legges direkte til grunn for en lønnsomhetsvurdering i dette markedet ettersom avkastningstallene gjelder for sluttbruker- og grossistomsetningen samlet sett, gir det en indikasjon på at Telenor har relativt god lønnsomhet på overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s i grossistmarkedet. Sett i sammenheng med Telenors betydelige markedsandel i dette markedet, anser PT at lønnsomhet er et forhold som trekker i retning av at Telenor har sterk markedsstilling i dette markedet. 6.2 Etableringshindringer 18 175. Potensiell konkurranse fra nye aktører vil normalt påvirke en dominerende aktørs adferd i markedet, herunder prissettingen. Ulike former for etableringshindringer kan imidlertid svekke eller fjerne grunnlaget for potensiell konkurranse. Nedenfor er mulige etableringshindringer relatert til dette relevante markedet drøftet. 19 6.2.1 Kontroll over infrastruktur som er vanskelig dupliserbar 20 176. Dersom en aktør kontrollerer infrastruktur som er vanskelig å duplisere, og denne infrastrukturen representerer en viktig innsatsfaktor i det relevante markedet, vil dette kunne utgjøre en vesentlig etableringsbarriere for potensielle konkurrenter. 177. Uten å ta stilling til om den aktuelle infrastrukturen i dette markedet kan ses på som en essential facility i konkurranserettslig forstand, har PT vurdert om kontroll over infrastruktur som er vanskelig dupliserbar kan betraktes som en etableringsbarriere i dette relevante markedet. 18 Jf. Retningslinjene pkt. 81. 19 Etableringshindringer er omtalt blant annet i Retningslinjene pkt. 81: In fact, the absence of barriers to entry deters, in principle, independent anti-competitive behaviour by an undertaking with a significant market share. 20 Kriteriet tilsvarer control of infrastructure not easily duplicated i Retningslinjene pkt. 79. 36

178. I mange tilfeller vil samband som tilbys i dette markedet omfatte minst én kundeaksess. Et aksessnett vil derfor som oftest være en forutsetning for å kunne levere de samband som etterspørres i dette markedet. Aktører som ønsker å tilby et leid samband opp til og med 8 Mbit/s i grossistmarkedet har i praksis valget mellom å basere seg på operatøraksess hos Telenor (LLUB) (eventuelt mørk fiber) eller å bygge sitt eget aksessnett. Det er altså ikke slik at potensielle aktører nødvendigvis må etablere et eget fullstendig fysisk nett for å kunne konkurrere med Telenor. 179. Aktører som velger å basere seg på operatøraksess må (på samme måte som Telenor) investere i linjeutstyr for å være i stand til å tilby overføringskapasitet. Dette er i stor grad standard hyllevare og dermed (i teknisk forstand) ikke vanskelig dupliserbar. 180. Teknisk sett er det antakelig også fullt mulig å etablere en fysisk infrastruktur parallelt med Telenors kabelinfrastruktur for aksess, med tanke på å tilby overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s. Det er med andre ord ikke slik at Telenor har kontroll over infrastruktur som ikke lar seg duplisere i teknisk forstand. I praksis vil imidlertid etablering av et fullverdig alternativ til Telenors aksessnett være såpass ressurs- og tidkrevende at det er grunn til å anta at Telenors aksessnett er vanskelig dupliserbart, om enn ikke umulig. Nye aksessteknologier kan endre på dette bildet, jf. vurdering av potensiell konkurranse i avsnitt 6.3. Telenors kontroll over det landsdekkende aksessnettet anses likevel å utgjøre en vesentlig etableringshindring i dette relevante markedet de nærmeste årene, noe som befester Telenors posisjon i dette relevante markedet. 6.2.2 Ugjenkallelige investeringer 181. Ugjenkallelige investeringer ( sunk costs ) er investeringer som skyldes en irreversibel beslutning, dvs. at en tilbyder ikke kan forvente å få tilbake investeringen når denne først er gjort, for eksempel gjennom salg av investeringsobjektet, dersom tilbyderen ønsker å gå ut av markedet. Ugjenkallelige investeringer innebærer at en potensiell nykommer står overfor høyere beslutningsrelevante kostnader enn den eller de allerede etablerte aktøren(e). Denne kostnadsforskjellen utgjør en etableringshindring for den potensielle nykommeren. 182. Dersom det kreves store ugjenkallelige investeringer i et marked, kan den etablerte aktøren ha et incitament til å foreta mer omfattende investeringer enn denne ellers ville ha gjort. Dette kan gi et signal overfor potensielle nykommere at det ikke vil være lønnsomt å forsøke å etablere seg i markedet. Ugjenkallelige investeringer kan derfor gi opphav til strategisk atferd hos de etablerte aktørene som ytterligere forsterker etableringshindringen. 183. Telenor er som eneste aktør eier av et fullstendig landsomfattende aksessnett som er bygget opp over svært mange år. Som nevnt ovenfor er et aksessnett som oftest en forutsetning for å kunne levere de samband som etterspørres i dette markedet. Det er liten tvil om at det ville være svært ressurs- og kostnadskrevende for en potensiell konkurrent å skulle etablere et konkurrerende aksessnett i stor målestokk. Det er videre liten tvil om at en slik investering i stor grad ville måtte betraktes som irreversibel og dermed representere en etableringshindring som beskrevet ovenfor. For å konkurrere med Telenor eller andre etablerte aktører på overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s, behøver den potensielle nykommeren strengt tatt ikke etablere et eget fysisk nett all den tid Telenor er pålagt å tilby tilgang til det faste aksessnettet, dvs. LLUB. Likevel ville en slik potensiell 37

nykommer måtte investere i utstyr for å være i stand til å tilby overføringskapasitet. Slike investeringer ville også i stor grad måtte være å anse som irreversible, fordi det etter det PT kjenner til, i liten grad finnes et annenhåndsmarked for slikt utstyr. Telenors plikt til å gi tilgang til det faste aksessnettet (LLUB) vil dermed redusere størrelsen på de irreversible investeringene. 184. Det er videre verd å merke seg at en nykommer står fritt til å velge en nyere og mer kostnadseffektiv teknologi enn Telenors kobberbaserte aksessnett 21, samt foreta sine investeringer i områder der muligheten for lønnsomhet er størst. Dette er en fordel som potensielle nykommere har i forhold til Telenor og som dermed kan sies å redusere noe av den asymmetrien de står overfor i forhold til Telenor. 185. Immaterielle investeringer kan også være ugjenkallelige og representere en etableringshindring. Investeringer i merkevarebygging (for eksempel gjennom reklame og annen markedsføring) er et eksempel på slike investeringer. Et annet eksempel er kostnader knyttet til forskning og utvikling (FoU). 186. Slik PT ser det, vil kostnader knyttet til reklame og merkevarebygging i grossistmarkedene for overføringskapasitet i liten grad representere en etableringshindring. Dette skyldes at kundene i grossistmarkedet i stor grad er konkurrenter til Telenor, og erfaring viser at disse i utgangspunktet har preferanser for å velge en annen leverandør enn Telenor hvis mulig. En potensiell konkurrent i grossistmarkedene for overføringskapasitet vil derfor antakelig i langt mindre grad enn tilfellet vil være i sluttbrukermarkedet måtte regne med å bruke ressurser på reklame og markedsføring. 187. Når det gjelder kostnader knyttet til FoU, er det PTs syn at utvikling av nye tjenester innen dette relevante markedet i liten grad utgjør noen etableringshindring, fordi produktene i dette markedet i stor grad er standardiserte og relativt homogene. 188. Etter en samlet vurdering av ovenstående momenter, legger PT til grunn at ugjenkallelige investeringer utgjør en vesentlig etableringshindring i dette relevante markedet, og at det spesielt er kostnader knyttet til bygging av aksessnett som utgjør etableringshindringen i denne sammenhengen. 6.2.3 Stordrifts 22 - og samproduksjonsfordeler 23 189. Stordriftsfordeler foreligger når en økning i produksjonen medfører fallende gjennomsnittlig enhetskostnad. Dette er karakteristisk for produksjon basert på teknologi med relativt høye faste kostnader og lave variable kostnader. 190. Samproduksjonsfordeler er reduksjon i gjennomsnittlig enhetskostnad når mer enn én tjeneste produseres ved hjelp av felles produksjonsmidler, for eksempel felles infrastruktur eller felles administrative systemer. 191. Stordrifts- og samproduksjonsfordeler kan både virke som en etableringsbarriere i forhold til nye, potensielle aktører og som et konkurransefortrinn i forhold til etablerte konkurrenter i markedet. 192. Det er utvilsomt knyttet vesentlige stordriftsfordeler til etablering av tilbud av overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s, spesielt i aksessnett. I et jordbundet 21 Se avsnitt 6.3 om potensiell konkurranse og innovasjon 22 Kriteriet tilsvarer economies of scale i Retningslinjene pkt. 79. 23 Kriteriet tilsvarer economies of scope i Retningslinjene pkt. 79. 38

aksessnett vil man for eksempel kunne utnytte fremføringsveier på en langt bedre måte dersom mange sluttbrukere knyttes til nettet i et gitt geografisk område. 193. Telenor har til nå hatt leveringsplikt i hele landet og har dermed et landsdekkende tilbud av overføringskapasitet opp og til og med 2 Mbit/s samband. PT legger til grunn av Telenor har vesentlige stordriftsfordeler i dette relevante markedet som følge av sitt landsdekkende tilbud. Ingen av de potensielle nykommere i dette markedet antas å kunne få tilstrekkelig kritisk masse til å nyte godt av stordriftsfordeler på tilsvarende måte. 194. Det legges videre til grunn at Telenor, som følge av sin brede produktportefølje, har større samproduksjonsfordeler enn sine konkurrenter. Det er eksempelvis grunn til å tro at Telenor har visse samproduksjonsgevinster knyttet til tilbud om landsomfattende telefonitjeneste og landsomfattende tilbud av leide samband. 195. Basert på ovenstående legger PT til grunn at stordrifts- og samproduksjonsfordeler utgjør en vesentlig etableringshindring i dette relevante markedet. 6.2.4 Tilgang til finansielle ressurser 24 196. Tilgang til finansielle ressurser er viktig for en aktørs mulighet til å etablere seg i et marked. Dette er av særlig betydning i markeder som krever store initielle investeringer (høye etableringskostnader). Forskjeller mellom aktører med tanke på tilgang til finansielle ressurser vil kunne utgjøre en etableringsbarriere. I tillegg vil det, alt annet like, forventes at en aktør med markedsmakt og god finansiell stilling i mindre grad vil bli utsatt for konkurranse enn en aktør med markedsmakt uten god tilgang til finansielle ressurser. En aktør med god tilgang til finansielle ressurser vil være bedre i stand til å forsvare sine markedsandeler dersom nye konkurrenter etablerer seg i markedet enn en aktør med markedsmakt uten god tilgang til finansielle ressurser. 197. Det vil være meget kapitalkrevende å etablere et fullverdig alternativ til Telenors fysiske infrastruktur for etablering av et landsdekkende tilbud om overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s. Det er imidlertid på generell basis neppe grunnlag for å hevde at Telenor har bedre tilgang til finansielle ressurser enn potensielle konkurrenter. Telenor har en bedre finansiell stilling enn de fleste eksisterende konkurrenter i det relevante markedet. På den annen side finnes det kapitalsterke potensielle utfordrere til Telenor. 198. På denne bakgrunn mener PT at tilgang til finansielle ressurser for tiden ikke utgjør noen etableringshindring i markedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s. 6.2.5 Tilgang til distribusjons- og salgskanaler 25 199. I markeder hvor de etablerte aktørene har et velutbygd distribusjons- og salgsnett vil dette kunne fungere som en etableringsbarriere for potensielle nye aktører. Dette gjelder særlig i markeder hvor det er store kostnader forbundet med etablering av distribusjons- og salgskanaler, eller hvor de etablerte aktørene har 24 Kriteriet tilsvarer easy or privileged access to capital markets/financial resources i Retningslinjene pkt. 79. 25 Kriteriet tilsvarer a highly developed distribution and sales network i Retningslinjene pkt. 79. 39

inngått eksklusivitetsavtaler med de største/viktigste distribusjonskanalene i markedet. 200. PT har vurdert det slik at manglende tilgang til distribusjons- og salgskanaler først og fremst vil være et problem i markeder hvor etterspørselssiden består av husholdninger (privatmarked), hvor det i enkelte tilfeller kan være vanskelig å få tilgang til viktige salgskanaler som for eksempel store landsomfattende butikkjeder. Kundene i dette relevante markedet består av aktører som selv er tilbydere av elektroniske nett- og tjenester. Slike aktører har ventelig god oversikt over markedet og vil foreta valg ut fra sin kjennskap til dette. Det er derfor, etter PTs oppfatning, lite trolig at potensielle nykommere i dette relevante markedet ikke etablerer seg fordi de anser det som vanskelig å opprette salgskanaler. 201. Det er på bakgrunn av ovenstående PTs konklusjon at tilgang til distribusjonsog salgskanaler ikke utgjør noen etableringshindring i dette relevante markedet. 6.2.6 Veksthindre 26 202. Et marked med stort vekstpotensial er som regel mer attraktivt for potensielle nye aktører enn markeder hvor antall solgte enheter og/eller antall kunder har stagnert eller er på vei nedover (såkalte modne markeder). Aktører som vurderer å gå inn i modne markeder må i stor grad basere seg på å kapre kunder fra de etablerte aktørene. Dersom det eksisterer veksthinder i et marked, kan det derfor ses på som en mulig etableringsbarriere. 203. Markedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s kan ses på som et modent marked, hvor antall samband eller omsetning ikke kan forventes å vokse i noen særlig grad de nærmeste årene. Grunnen til dette er først og fremst fremveksten av DSL-baserte produkter. Dette innebærer at eventuelle nye tilbydere i dette markedet i stor grad må basere seg på å kapre kunder fra eksisterende tilbydere, noe som totalt sett gjør det vanskeligere for nye tilbydere å etablere seg i markedet. 204. Basert på ovenstående legger PT til grunn at veksthindre utgjør en viss etableringshindring i dette relevante markedet. 6.2.7 Regulatoriske etableringshindre 205. Regulatoriske etableringshindre eksisterer når markedsadgangen begrenses av regulatoriske forhold, for eksempel offentlige tillatelser, ressursbegrensninger eller begrensninger av hensyn til helse, miljø eller sikkerhet (direkte regulatoriske begrensninger). Videre kan ulike former for prisregulering også ha etableringshindrende virkninger, jf. Anbefalingens fortale pkt. 15. 206. Usikkerhet knyttet til fremtidig regulering kan fungere som en etableringshindring fordi usikkerhet i seg selv kan gi lavere forventet lønnsomhet ved etablering og kan dermed føre til at potensielle utfordrere enten lar være eller utsetter å etablere seg. Dette momentet vil naturlig nok være spesielt viktig i en periode med nytt regelverk. Regulatorisk usikkerhet kan imidlertid reduseres ved at tilsynsmyndigheten på en tydelig måte informerer markedsaktørene om hvordan regelverket vil bli praktisert og samtidig er konsistent i den faktiske gjennomføringen av dette. 26 Kriteriet tilsvarer barriers to expansion i Retningslinjene pkt. 79. 40

207. Den viktigste regulatoriske etableringshindringen i dette markedet, nemlig Telenors enerett til å tilby overføringskapasitet, ble fjernet som en del av liberaliseringen av telemarkedet. 208. Telenor er som eneste aktør pålagt leveringsplikt for et minimumstilbud av leide samband. Dette betyr at Telenor har måttet etablere en landsomfattende infrastruktur for tilbud av overføringskapasitet. Vissheten om at Telenor har en landsomfattende infrastruktur og i prinsippet er i stand til å levere overføringskapasitet i henhold til det spesifiserte minimumstilbudet til i praksis alle adresser i hele landet, kan i seg selv representere en etableringshindring for potensielle nykommere i dette markedet. Årsaken til dette er at Telenors leveringsplikt kan virke som et signal til resten av markedet og til potensielle aktører - om at Telenor uansett vil være i markedet. Telenor kan pga. forpliktelsen ikke bare la kommersielle hensyn styre mht. beslutning om å være etablert i et bestemt område. Dette betyr at en potensiell nykommer kunne tenkes å la være å etablere seg i et område på grunn av leveringsplikten til Telenor. 209. Prisregulering, eller forventninger om fremtidig prisregulering, kan fungere som en etableringshindring innen markeder for elektronisk kommunikasjon generelt, herunder dette relevante markedet. Videre kan prisregulering, eller forventninger om fremtidig prisregulering, påvirke atferden til aktører som allerede er i markedet. 210. Dersom det er slik at en potensiell ny aktør innen markedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s anser det som en mulighet å bli underlagt prisregulering, for eksempel ved at denne aktøren av reguleringsmyndigheten blir utpekt til å ha sterk markedsstilling innen dette markedet (eller innen et begrenset geografisk område), vil dette påvirke forventet fremtidig inntjening og vil dermed virke potensielt etableringshindrende. En slik forventning om, eller frykt for, å bli underlagt forpliktelser som tilbyder med sterk markedsstilling, kan påvirke i hvilken grad eksisterende aktører planlegger å ekspandere i markedet. PT antar imidlertid at det er få potensielle nye aktører i dette markedet som tillegger dette momentet særlig vekt. Dette skyldes blant annet at det skal mye til for en ny tilbyder å få status som tilbyder med sterk markedsstilling i et marked som dette, med høye etableringshindringer grunnet vanskelig dupliserbar infrastruktur. 211. Forventninger om prisregulering på den dominerende tilbyderen kan også virke etableringshindrende ved at potensielle nykommere anser den regulerte prisen for å være eller kunne bli så lav at det ikke lar seg gjøre å konkurrere i markedet. I dette relevante markedet kan forventning om streng regulering av Telenors priser gjøre at konkurrenter vegrer seg for å etablere seg i det hele tatt eller i enkelte deler av markedet. 212. Annen type regulering (enn prisregulering) vil også kunne ha betydning for mulighetene for etablering i det relevante markedet. Forpliktelser om samlokalisering og tilgang til nett eller nettelementer i andre markeder vil kunne virke positivt på etableringsmulighetene i dette relevante markedet. Eksempelvis vil forpliktelsen om tilgang til Telenors parkabelnett (dvs. LLUB) kunne oppmuntre potensielle konkurrenter til å etablere seg. 213. Basert på ovenstående legger PT til grunn at usikkerhet om fremtidig regulering kan utgjøre en viss etableringshindring i markedet. 41

6.3 Potensiell konkurranse og innovasjon 214. I markeder med høy innovasjonsgrad vil muligheten til å utøve markedsmakt som regel være mer begrenset enn i markeder med liten innovasjon. Teknologisk utvikling kan dermed ha betydning for den potensielle konkurransen i markedet. Innovasjon som følge av teknologisk utvikling kan derfor være med på å svekke en aktørs stilling i markedet i forhold til potensielle konkurrenter. 215. Det er grunn til å tro at innovasjon som følge av teknologisk utvikling og produktutvikling kan bidra til å svekke Telenors stilling i dette relevante markedet. Eksempelvis vil nye produkter basert på xdsl-teknologi i tiden fremover fortsatt være en potensiell konkurrent til digitale leide samband for tilknytning til internett og realisering av VPN-løsninger. Det samme gjelder utviklingen av produkter basert på radioløsninger, for eksempel WLAN eller trådløse radiosamband. 216. Imidlertid er det én grunnleggende og viktig innsatsfaktor som antakelig ikke vil være gjenstand for særlig grad av innovasjon, nemlig aktivitet knyttet til etablering av den fysiske infrastrukturen som for eksempel bygging av fremføringsveier. Bygging av alternative fysiske nett vil, med unntak av radioløsninger, i overskuelig fremtid innebære fysisk nedgraving av fiber og rør, bygging av kabelgater, etc. 217. På grunnlag av ovenstående legger PT til grunn at innovasjon og teknologisk utvikling kun i begrenset grad vil bidra til potensiell konkurranse i dette relevante markedet. 6.4 Tilbyderadferd 6.4.1 Koblingssalg/produktdifferensiering 27 218. Høy grad av produktdifferensiering, eller heterogene produkter, vil kunne skape kundelojalitet og gjøre det vanskelig for konkurrenter å komme inn på markedet, i motsetning til hvis produktene er mer homogene. Sterke varemerker vil kunne ha en tilsvarende effekt. 219. Telenor har et landsomfattende tilbud av overføringskapasitet i de fleste varianter av grensesnitt, forskjellige hastighetsklasser, multiaksess, osv. Dette betyr at Telenor har bredere produktspekter enn konkurrenter og potensielle konkurrenter, og har mulighet til å fremstå som totalleverandør i grossistmarkedene for overføringskapasitet, på samme måte som i markedet for overføringskapasitet til sluttbrukere. Dette kan etter tilsynets oppfatning til en viss grad bidra til å styrke Telenors markedsmakt i dette relevante markedet. 220. Koblingssalg er én variant av produktdifferensiering. En aktør med markedsmakt i et relevant marked kan koble (knytte sammen) tjenester eller produkter i dette markedet med tjenester eller produkter i et annet marked, slik at aktøren kan tilby en pakke av tjenester/produkter som skiller seg ut fra konkurrentenes tilbud, og som konkurrentene i begrenset grad har mulighet til å kopiere. På denne måten kan kobling av tjenester/produkter bidra til at markedsmakt i et marked skaper konkurransefordeler i et annet marked. Slike konkurransefordeler 27 Kriteriet tilsvarer kriteriet product/services diversification (e.g. bundled products or services) i Retningslinjene pkt. 79. 42

vil kunne være relevante for vurderingen av sterk markedsstilling i sistnevnte marked. 221. Et eksempel på produktkobling som omfatter grossistsamband opp til og med 8 Mbit/s er Telenors tilbud om emulerte samtrafikksamband, som kun selges til grossistkunder som har inngått samtrafikkavtale. Etter det PT kjenner til, skjer det i liten grad annen produktkobling mellom Telenors tilbud om overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s og produkter i andre markeder som bidrar til å styrke Telenors markedsstilling i dette markedet. 222. På bakgrunn av ovenstående har PT konkludert med at koblingssalg i liten grad bidrar til å styrke Telenors markedsstilling i dette relevante markedet. 6.4.2 Overføring av sterk markedsstilling til tilgrensende markeder 28 223. Sterk markedsstilling i et marked kan være med å styrke en tilbyders markedsstilling i et tilgrensende marked. Slik overføring av markedsmakt kan skje vertikalt, dvs. mellom et grossistmarked og et sluttbrukermarked, eller horisontalt, dvs. mellom ulike produktmarkeder på samme nivå i verdikjeden. 6.4.2.1 Vertikal integrasjon 29 224. En vertikalt integrert tilbyder kjennetegnes av at tilbyderens virksomhet omfatter flere ledd i den aktuelle verdikjeden. Typisk vil en vertikalt integrert tilbyder både være tilstede i infrastrukturmarkeder ( oppstrømsmarkeder ) og sluttbrukermarkeder ( nedstrømsmarkeder ). Gjennom en sterk posisjon i oppstrømsmarkedet kan vertikalt integrerte tilbydere forsøke å holde konkurrenter i nedstrømsmarkedet ute fra dette markedet, for eksempel gjennom prissettingen av produkter i oppstrømsmarkedet eller ved ikke å tilby produkter i oppstrømsmarkedet til konkurrerende tilbydere i nedstrømsmarkedet i det hele tatt. På denne måten kan en vertikalt integrert tilbyder med en sterk posisjon i oppstrømsmarkedet styrke sin stilling i nedstrømsmarkedet. 225. Telenor er vertikalt integrert innen markedene for overføringskapasitet. Selskapet eier både et stort landsomfattende transportnett og et aksessnett til i praksis alle faste adresser i hele landet, som danner grunnlaget for et grossisttilbud. I tillegg har selskapet en tjenesteleverandørdel som leverer kommunikasjonsløsninger til blant annet bedriftsmarkedet, hvor overføringskapasitet er en del av et bredt produktspekter. 226. Generelt sett kan vertikal integrasjon på mange måter virke effektiviserende ved at den integrerte tilbyderen internaliserer flere ledd i verdikjeden i samme selskap eller konsern og dermed kan realisere ulike effektivitetsgevinster, som for eksempel bedre utnyttelse av støttesystemer, bedre koordinert planlegging av produksjon og lavere transaksjonskostnader. 227. Et vertikalt integrert selskap vil som nevnt over ha mulighet til å stenge konkurrenter ute i sluttbrukermarkedet dersom selskapet har en sterk posisjon i grossistmarkedet. Siden det relevante markedet som analyseres her er et grossistmarked, vil det at Telenor er vertikalt integrert imidlertid i seg selv ikke kunne bidra til å styrke Telenors stilling i dette relevante markedet. 28 Jf. Retningslinjene pkt 84. 29 Kriteriet tilsvarer kriteriet vertical integration i Retningslinjene pkt. 79. 43

6.4.2.2 Horisontal integrasjon 228. En tilbyder er horisontalt integrert når tilbyderen gjennom eierskap har kontroll over ulike parallelle infrastrukturer som kan benyttes for å levere konkurrerende produkter til sluttbrukeren. I dette tilfellet kan tilbyderen styrke sin markedsmakt i et marked ved å forhindre konkurranse fra alternativ infrastruktur som denne har kontroll over. 229. Telenor er i tillegg til å eie og drive det tradisjonelle telenettet en betydelig aktør innen alternative elektroniske kommunikasjonsnett, herunder kabel-tv-nett, andre kringkastningsnett og trådløse aksessnett (for eksempel WLAN). Det er grunn til å tro at spesielt Telenors eierskap til kabel-tv-nett (gjennom Canal Digital Norge AS) og et fremtidig digitalt bakkenett for kringkasting (gjennom Norkring AS) kan bidra til å svekke konkurransen fra alternative infrastrukturer i dette relevante markedet, og dermed til en viss grad bidra til å styrke Telenors markedsstilling i markedene for overføringskapasitet, herunder markedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s på grossistnivå. 6.4.3 Prisutviklingen 230. Utviklingen i priser over tid kan si noe om graden av konkurranse, eventuelt graden av potensiell konkurranse, og kan derigjennom gi en indikasjon på om en tilbyder har markedsmakt. 231. PT har ikke oversikt over de siste års prisutvikling for samband opp t.o.m. 8 Mbit/s på grossistnivå isolert. På totalnivå har imidlertid prisene for overføringskapasitet vist en fallende tendens i løpet av de siste 5 årene. 232. PT mottok klager fra henholdsvis BaneTele AS (BaneTele), TDC Norge AS (TDC Norge), Tele2 AS (Tele 2) og NetCom AS (NetCom) etter at Telenor innførte ny prisstruktur for leide samband sommeren 2002. Telenor gikk da bort fra skillet mellom aksess- og transportelementer i prisstrukturen. Felles for klagene var at de hevdet at innføring av ny prisstruktur medførte at Telenors konkurrenter i grossistmarkedet fikk økte priser på aksessdelen av overføringskapasitet, mens prisene på de presumptivt mer konkurranseutsatte transportsambandene hadde sunket. 233. Telenors priser for overføringskapasitet har på totalnivå vært underlagt krav om kostnadsorientering samt et pristak fastsatt av Samferdselsdepartementet. Dette gjør det mindre interessant å se på prisutvikling som en indikator på konkurranse og markedsmakt. 234. Oppsummert har PT ikke tilstrekkelig informasjon om prisutviklingen i dette relevante markedet til å kunne konkludere med at prisutviklingen i markedet indikerer at Telenor har sterk markedsstilling. Videre er det PTs oppfatning at siden prisene har vært regulert, er prisutvikling i seg selv mindre egnet som indikator for markedsmakt. 44

6.5 Forhold på etterspørselssiden 6.5.1 Markedsmakt/forhandlingsstyrke på etterspørselssiden 30 235. Tilstedeværelse av kunder med forhandlingsstyrke kan begrense en tilbyders mulighet til å opptre uavhengig i markedet. Slik markedsmakt på etterspørselssiden kan skyldes en kundes størrelse, innkjøpsvolum eller at kunden har noe å tilby, for eksempel bedre markedsadgang til andre markeder. 236. Kundene i grossistmarkedet er selv tilbydere av elektroniske nett og/eller tjenester. Flere av disse kundene kjøper betydelige volum, og generelt sett er etterspørselsiden i grossistmarkedene for overføringskapasitet mer konsentrert enn tilfellet er i det tilsvarende sluttbrukermarkedet. Etter det PT kjenner til, er det imidlertid ingen enkeltkunde eller gruppe av enkeltkunder i dette markedet som kjøper tilstrekkelig store volum til at kunden eller gruppen av kunder samlet kan oppnå forhandlingsstyrke på en måte som vil dempe en eventuell sterk markedsstilling på tilbudssiden. Videre er det ingen enkeltkunde eller gruppe av enkeltkunder i markedet som kan tilby markedsadgang i andre markeder på en måte som kan redusere markedsmakt på tilbudssiden i dette relevante markedet. Det er imidlertid ikke utenkelig at en potensiell nykommer kan tilby markedsadgang utenfor Norge og dermed ha en viss forhandlingsstyrke overfor Telenor i markedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s i Norge. 237. På bakgrunn av ovenstående har PT konkludert med at det er lite sannsynlig at forhandlingsstyrke på etterspørselssiden i dette markedet i nevneverdig grad vil kunne redusere en eventuell sterk markedsstilling for Telenor. 6.5.2 Kundenes valgmuligheter og eventuelle byttekostnader/ innelåsningseffekter 238. Begrensninger eller kostnader knyttet til sluttbrukernes bytte av tilbyder øker muligheten for en tilbyder med markedsmakt til å opptre uavhengig i markedet. Slike begrensninger kan være av praktisk, teknisk eller økonomisk art, eller kan skyldes at sluttbrukerne har større tillit til eksisterende og veletablerte aktører, fremfor nye aktører, og ikke vil ta risikoen som et bytte kan innebære. 239. I prislistene for Telenors tilbud om kjøp av digitale leide samband 31 reguleres priser, bindingstider og rabatter for overføringskapasitet. Minimum leietid for samband med hastigheter t.o.m. 2 Mbit/s er 3 måneder. For samband høyere enn 2 Mbit/s er minimum leietid 1 år. Oppsigelsestiden for samband med hastigheter t.o.m. 2 Mbit/s er 1 måned. For kapasiteter over 2 Mbit/s er oppsigelsestiden 3 måneder. Dersom overføringskapasiteten blir sagt opp innen minimum leietid er utløpt, vil det faktureres et beløp tilsvarende resterende del av minimum leietid. 240. Prislistene inneholder også rabatter knyttet til bindingstid for kjøp av overføringskapasitet, såkalt Kontraktstidsrabatt, som er betinget av 2, 3 eller 5 års avtalt bindingstid for hvert enkelt samband. Kontraktstidsrabatten øker i forhold til hvor lang tid (2 år gir 5 % rabatt, 3 år gir 10 % rabatt eller 5 år som gir 15 % rabatt) kjøperen binder seg til å leie overføringskapasitet. Det må betales kompensasjon til Telenor ved kontraktsbrudd. Som brudd på kontrakt regnes oppsigelse av abonnement og alle abonnementsmessige endringer, med unntak av flytting av et 30 Kriteriet tilsvarer kriteriet absence of or low countervailing buying power i retningslinjene pkt. 79. 31 Se Telenors prisliste på web http:// www.jara.no 45

endepunkt, forutsatt at kunden dekker Telenors kostnader utover standard flyttepris, eller hastighetsendringer. Ved kontraktslengde på 2 år er kompensasjon til Telenor halvparten av resterende leiebeløp. Ved kontraktslengde på 3 eller 5 år er kompensasjonen 1/3 av resterende leiebeløp. 241. Ved årlig kjøp av overføringskapasitet for minimum 5 millioner kroner (før kontraktstidsrabatter), kan man dessuten oppnå såkalte volumrabatter. For intervallet 5 til 10 millioner kroner per år oppnås 5 % rabatt. Rabattene fastsettes i trappetrinnsmodell. Maksimal volumrabatt er 16 % for kjøp over 60 millioner kroner per år. Rabatter beregnes bare av løpende leie. 242. Det som er sagt ovenfor gjelder i henhold til Telenors Standardavtale 32. Kunder med årlig kjøp per år over 1 million kroner kan alternativt velge rabattstrukturene i Telenors Forhandleravtale 33. Forhandlerrabatt i denne avtalen trer inn i stedet for Standardavtalens volumrabatter. Forhandlerrabattene er 4 % på årlig kjøp mellom 1 og 2 millioner kroner, økende i trappetrinn til 5 % i intervallet mellom 2 og 5 millioner kroner og 7 % i intervallet 5-10 millioner kroner. Maksimalrabatt oppnås på 10 % for årlig kjøp over 10 millioner kroner. 243. Det siste rabattalternativet for kjøp av overføringskapasitet er under Telenors Kapasitetsavtale. For å kvalifisere for kjøp av kapasitet under Kapasitetsavtalen, må man kjøpe kapasitet for minimum 15 millioner kroner per år (beregnet før kontraktsrabatt). Rabatten vil da være 15 % for intervallet opp til 15 millioner, 19 % for intervallet 15-20 millioner, 21 % i intervallet 20-40 millioner, 25 % i intervallet mellom 40 og 60 millioner og 26 % for kjøp over 60 millioner per 12 måneders periode. En forutsetning for å oppnå slik kontraktsrabatt er at kunden i hver 12 måneders periode kjøper tjenester fra Telenor for et beløp som tilsvarer minimum 80 % av kundens kjøp av rabatterte tjenester foregående 12 måneders periode så lenge avtalen løper (også i oppsigelsesperioden). Ved kontraktsinngåelse beregnes det såkalte Omsetningskravet ut fra kundens kjøp av rabatterte tjenester i de siste 12 månedene. Dersom kunden kjøper rabatterte tjenester fra Telenor for mindre enn Omsetningskravet, er kunden pålagt å betale Telenor kompensasjon på 30 % av differansen mellom faktisk kjøp og omsetningskravet for den aktuelle 12 måneders periode. 244. Bindingstidene og rabattstrukturene kombinert med relativt høye priser for å etablere slike samband, innebærer at det finnes en viss innelåsningseffekt som kan hindre konkurransen, siden alternativ etablering til annen tilbyder etter at man har etablert samband fra Telenor må være vesentlig mye billigere for at det skal lønne seg for kundene å bytte. 245. PT har på bakgrunn av ovenstående vurdert det slik at Telenors bindingstider og rabattordinger for overføringskapasitet kan ha en viss innelåsende effekt og kan dermed bidra til å befeste en eventuell sterk markedsstilling for Telenor i dette markedet. 6.5.3 Kundenes tilgang til informasjon 246. For at kunder skal kunne foreta effektive valg mellom tilbydere i et marked, må de ha tilgang til informasjon som gjør det mulig å sammenligne de ulike 32 http://www.jara.no 33 http://www.jara.no 46

tilbudene. Kompliserte prisstrukturer og ulike bonus- og rabattordninger kan begrense mulighetene for effektive sluttbrukervalg og kan bidra til å styrke en allerede dominerende aktørs stilling i markedet. 247. Siden Telenor har vært underlagt krav om å utarbeide offentlige prislister for tilbud om overføringskapasitet, jf. offentlignettforskriften 3-5, har det historisk ikke vært noe problem for kunder å få tilgang til informasjon. 248. PT anser det ikke som sannsynlig at kunder i markedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s mangler informasjon om priser og tilbud i en slik grad at det kan bidra til å styrke Telenors stilling i markedet. 7 Vurdering av sterk markedsstilling og utpeking av tilbyder(e) med sterk markedsstilling 249. Vurderingen av sterk markedsstilling bygger på Retningslinjene kapittel 3.1, og er basert på de ulike kriteriene som er drøftet i markedsanalysen i kapittel 6 ovenfor. I henhold til Retningslinjene pkt. 76 har PT, med utgangspunkt i eksisterende markedsforhold, lagt en fremadskuende markedsanalyse til grunn for vurderingen av sterk markedsstilling. 250. Av ekomloven 3-1, jf. Rammedirektivet artikkel 14 (2), fremgår det at: En tilbyder har sterk markedsstilling når tilbyderen alene eller sammen med andre har økonomisk styrke i et relevant marked som gjør at tilbyder i stor grad kan opptre uavhengig av konkurrenter, kunder og forbrukere. 251. Dette er et viktig utgangspunkt for vurderingen av om en tilbyder har sterk markedsstilling. Det samme er presiseringen i Retningslinjene pkt. 74 om at det i exante vurderinger av markedsmakt særlig må vurderes om en tilbyders styrke i markedet gjør det mulig å gjennomføre prisøkninger uten at dette medfører en signifikant salgs-/omsetningsreduksjon for denne tilbyderen. 252. PT vil for ordens skyld presisere at det er sterk markedsstilling som er det relevante vurderingstemaet, og ikke konkurranseskadelig misbruk av sterk markedsstilling. For vurderingen av om en tilbyder har sterk markedsstilling er det derfor ikke avgjørende om eventuell markedsmakt/dominans faktisk misbrukes eller ikke. Dette betyr imidlertid ikke at en tilbyders adferd i markedet er irrelevant for vurderingen av sterk markedsstilling. Selv om strukturelle momenter tillegges størst vekt i vurderingen, vil adferd som bidrar til å skape eller opprettholde konkurransefordeler for en tilbyder som i utgangspunktet har en dominerende posisjon i markedet, kunne innebære en styrking av denne tilbyderens markedsstilling. 253. I dette relevante markedet har Telenor en markedsandel på om lag 85 %, målt etter omsetning. Samtidig har ingen av Telenors konkurrenter en markedsandel på over 8 %. I henhold til Retningslinjene pkt. 76 gir dette en klar indikasjon på at Telenor har sterk markedsstilling i dette markedet. 254. Det eksisterer ulike former for etableringshindringer i dette markedet. Etter PTs oppfatning er særlig Telenors kontroll over et landsdekkende aksessnett, samt betydelig innslag av ugjenkallelige investeringer, stordrifts- og 47

samproduksjonsfordeler, momenter som bidrar til å styrke en konklusjon om sterk markedsstilling for Telenor. 255. Selv om den teknologiske utviklingen og utvikling av nye produkter på sikt kan medføre endringer i konkurransesituasjonen, er det PTs vurdering at slik utvikling på det nåværende tidspunkt kun i begrenset grad tyder på at det vil bli vesentlige endringer i konkurransesituasjonen i dette markedet. 256. Basert på drøftelsene om tilbyderadferd og forhold på etterspørselssiden ovenfor, har PT konkludert med at disse kriteriene samlet sett ikke gir grunnlag for å påvirke en eventuell konklusjon om sterk markedsstilling for Telenor. 257. Etter en samlet vurdering har PT kommet til at Telenor ASA har sterk markedsstilling (enkel dominans) i grossistmarkedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s. 48

II. Marked 14 - grossistmarkedet for overføringskapasitet over 8 Mbit/s 49

8 Beskrivelse av det relevante produktmarkedet 258. Dette produktmarkedet omfatter alt tilbud om overføringskapasitet over 8 Mbit/s til grossistkunder, jf. kapittel 3.4 ovenfor. Mørk fiber og optisk kanal er inkludert i markedet, jf. kapittel 3.6 ovenfor. Med overføringskapasitet menes fast etablert kapasitet for signaltransport, jf. ekomloven 1-5 nr. 6. Med grossistkunder menes tilbydere av elektronisk kommunikasjonsnett og/eller elektronisk kommunikasjonstjeneste, hvor kjøp av overføringskapasitet inngår som innsatsfaktor for produksjonen av slike nett og/eller tjenester. 259. Markedet omfatter overføringskapasitet produsert på alle tilgjengelige teknologier og overføringsmedier. Totalmarkedet for samband over 8 Mbit/s besto pr. 31. desember 2005 av i overkant av 3000 samband, inkludert Telenors konserninterne salg. 260. For øvrige avgrensninger av dette relevante produktmarkedet vises det til kapittel 3. 261. Nedenfor følger en beskrivelse av utvalgte grossistprodukter fra Telenor og BaneTele som tilbys i markedet for overføringskapasitet over 8 Mbit/s: Digital Punkt til Punkt (Telenor): Digital forbindelse med dedikert båndbredde. Dette produktet leveres med flere ulike grensesnitt, og med kapasiteter fra 64 kbit/s til 10 Gbit/s. Kapasiteter over 8 Mbit/s vil sortere under dette relevante grossistmarkedet i henhold til den valgte markedsavgrensningen. Typiske bruksområder er: - Oppbygging av data- og telenett - Sammenknytning av datanett - Nettverksløsninger som kombinerer tale- og dataoverføring - Aksessamband til Internett Digital Ethernet (Telenor): Digital punkt til punkt forbindelse med dedikert båndbredde som leveres med Ethernet grensesnitt. Dette produktet leveres med kapasiteter fra 64 kbit/s til 1 Gbit/s. Kapasiteter over 8 Mbit/s vil sortere under dette relevante grossistmarkedet i henhold til den valgte markedsavgrensningen.typiske bruksområder: - Aksesser til IP-nett - Sammenknytning av lokale datanett (LAN) - Dataoverføring, f.eks. typisk tung trafikk som høyhastighets filoverføring Optisk kanal (Telenor): Leid optisk kanal i et WDM-system (bølgelengdemultipleksing) på en fiberforbindelse uten kopling gjennom Telenors transmisjonssystemer. Leveres mellom Telenors største sentralpunkter, og avhengig av produktklasse kan hvilken som helst transportprotokoll for overføring benyttes innenfor produktets kapasitetsområde (140 Mbit/s til 2,5 Gbit/s). Typiske bruksområder: - Sammenkobling av interne nett der kundens eget nettverksutstyr står for overføring og overvåking 50

- Dataoverføring der transportprotokollene ikke inngår i det tradisjonelle transmisjonshierarkiet Mørk Fiber (Telenor): Fiberoptisk forbindelse mellom to punkter uten noen form for tjeneste eller kopling gjennom Telenors optiske transmisjonssystemer. Grossistkunden må selv eie utstyret i hver ende av kabelen, og står fritt til å velge transportprotokoll og overføringshastighet. Typiske bruksområder: - Dedikert samband for tilknytning av kunder til bredbåndsnett - Sammenkobling av interne nett der kundens eget nettverksutstyr står for overføring og overvåking - Dataoverføring der transportprotokollene ikke inngår i det tradisjonelle transmisjonshierarkiet Leid Linje (BaneTele): Tilsvarende produkt som Telenors Digital Punkt til Punkt, men med kapasiteter fra 64 kbit/s til 2,5 Gbit/s. Kapasiteter over 8 Mbit/s vil sortere under dette relevante grossistmarkedet i henhold til den valgte markedsavgrensningen. Ethernet Transport SDH (BaneTele): Fast dedikert forbindelse med Ethernet grensesnitt. Kapasiteter fra 50 Mbit/s til 1 Gbit/s. Sammenlignbart med Telenors produkt Digital Ethernet. Bølgelengde (BaneTele): Tilsvarende Telenors produkt Optisk kanal, men med kapasitetsalternativene 2,5 Gbit/s og 10 Gbit/s. Mørk fiber (BaneTele): Tilsvarende Telenors produkt Mørk fiber. 9 Avgrensning av det relevante geografiske markedet 262. I henhold til Retningslinjene pkt. 57 kan det geografiske markedet defineres som det området hvor det aktuelle produktet tilbys på tilnærmet like og tilstrekkelig homogene konkurransemessige betingelser. Grad av substituerbarhet både på tilbuds- og etterspørselssiden kan trekkes inn i vurderingen av det geografiske markedet, og som en del av en slik substituerbarhetsvurdering på etterspørselssiden bør preferanser og geografisk kjøpemønster tas med i betraktningen. Det følger imidlertid av Retningslinjene pkt. 60 at geografiske markeder innen elektronisk kommunikasjon tradisjonelt sett har blitt definert med utgangspunkt i det aktuelle nettets utbredelse, samt det stedlige virkeområdet (jurisdiksjon) for den rettslige reguleringen av markedet. 263. I videre omtale av Norge som stedlig virkeområde henspeiles det, jf. det som er sagt om ekomlovens virkeområde under pkt. 1.3, til fastlands-norge/norsk landterritorium. 264. Basert på ovenstående kan et geografisk relevant marked defineres som det området hvor substitusjon finner sted. Dette vil si at en hypotetisk monopolist i et slikt område vil være i stand til å øke prisen over det nivået som er resultatet av virksom konkurranse. Det er liten tvil om at det med et slikt utgangspunkt i teorien ville være mulig å definere svært mange geografiske markeder i Norge. Faktisk 51

kunne man med et slikt utgangspunkt definere hver enkelt fysisk forbindelse som et eget relevant marked. En kunde som etterspør et samband for eksempel mellom Oslo og Bergen kan ikke substituere et slikt samband med et samband mellom Oslo og Stavanger. Det er imidlertid åpenbart at en slik tilnærming ville gi et svært uoversiktlig bilde og i praksis et svært uhensiktsmessig antall relevante markeder. 265. Grossistmarkedet for overføringskapasitet over 8 Mbit/s er mer konkurranseutsatt enn tilfellet er med grossistmarkedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s. Informasjon som PT har innhentet fra markedsaktørene viser at det er relativt stor grad av konkurranse på leveranse av høyhastighetssamband i og mellom flere av de største byene i landet. I andre deler av landet er det imidlertid mer begrenset konkurranse også i dette markedet. Dette gjelder særlig for korte samband. PT har imidlertid ikke funnet det mulig eller hensiktsmessig å definere ett eller flere klart avgrensede geografiske områder hvor konkurransen er ensartet og merkbart annerledes enn i resten av landet. Dette skyldes bl.a. den dynamiske utviklingen i utbyggingen av regionale fibernett i Norge som må anses å representere potensiell konkurranse i mange geografiske områder hvor det i dag kun er Telenor som tilbyr grossistsamband over 8 Mbit/s. 266. PT har derfor vurdert det slik at den mest praktisk gjennomførbare løsningen vil være å definere ett nasjonalt marked for overføringskapasitet over 8 Mbit/s i grossistleddet, det vil si hele Norge. 267. Når det gjelder internasjonale samband, er det PT sin vurdering at den norske delen av internasjonale samband over 8 Mbit/s, dvs. fra grensen og til kundens norske adresse, er omfattet av det nasjonale markedet for overføringskapasitet over 8 Mbit/s. 10 Analyse av markedet 10.1 Markedsandeler og lønnsomhet 10.1.1 Omsetning og markedsandeler 34 268. Vurdering av markedsandeler er et naturlig utgangspunkt for analyser av sterk markedsstilling (dominans), jf. Retningslinjene pkt. 76. En tilbyders markedsandel bør ligge over 40 % før dette momentet trekker i retning av sterk markedsstilling. Dersom markedsandelen er over 50 %, skal det normalt mye til for at tilbyderen ikke anses å ha sterk markedsstilling. Tilbydere med mindre enn 25 % markedsandel anses som regel ikke å ha sterk markedsstilling. 269. Markedsandeler i dette markedet kan måles etter flere forskjellige kriterier, for eksempel etter omsetning, volum (antall samband) eller total kapasitet. PT har vurdert det slik at omsetning er det mest hensiktsmessige kriteriet, blant annet fordi verken volum eller total kapasitet tar hensyn til sambandenes lengde. Omsetning er også det kriteriet ESA anbefaler (Retningslinjene, pkt. 78). 270. Beregningsgrunnlaget for markedsandeler i dette markedet omfatter både konserneksternt og konserninternt 35 salg. PT har etter en helhetsvurdering kommet 34 Jf. Retningslinjene pkt. 76 og 77. 52

til at såkalte produksjonssamband for fasttelefoni ikke skal inngå i dette grossistmarkedet. 271. Telenor hadde ved utgangen av 2005 en markedsandel på om lag 66 % i dette markedet, jf. figur 3. BaneTele hadde en markedsandel på om lag 29 %. Alle de øvrige tilbyderne i dette markedet sto hver for mindre enn 2 %. Dette gir en indikasjon på at Telenor har sterk markedsstilling i markedet for overføringskapasitet over 8 Mbit/s på grossistnivå, jf. Retningslinjene pkt. 78. Marked 14 29 % 66 % 5 % BaneTele Øvrige Telenor Figur 3: Markedsandeler (omsetning) i grossistmarkedet for overføringskapasitet i 2005 over 8 Mbit/s. (Kilde: Telestatistikken for 2005) 272. I forbindelse med Telestatistikken for 2004 innhentet PT tall for grossistomsetningen av overføringskapasitet fordelt etter hastighetsklasser. Før den tid ble grossist- og sluttbrukeromsetning rapportert samlet pr hastighetsklasse. En endring fra 56 % til 66 % i Telenors markedsandel for grossistsamband over 8 Mbit/s fra 2004 til 2005 indikerer at Telenor har styrket sin posisjon i dette grossistmarkedet de siste par årene. 273. Konkurransesituasjonen i grossistmarkedet for overføringskapasitet over 8 Mbit/s er videre noe ulik for korte og lange samband. Tall som PT har innhentet fra Telenor og BaneTele, viser eksempelvis at Telenors andel av slike samband under 10 km er om lag 84 %, mens den tilsvarende andelen over 10 km er om lag 60 % 36. Dette indikerer at det spesielt er på de lange sambandene at dette markedet har utviklet seg mot konkurranse. På den annen side tilsier ikke Telenors 35 Konserninternt salg gjelder kun Telenors interne leveranser av overføringskapasitet mellom egne selskaper. I prinsippet kunne det vært argumentert for at også intern bruk av samband (i tillegg til internt salg) hos både Telenor og andre tilbydere i dette markedet vært inkludert i totalomsetningen, men ettersom ingen av aktørene opererer med omsetningstall for intern bruk, har dette ikke vært mulig å fremskaffe. Det er imidlertid etter PTs syn ingen grunn til å tro at inkludering av intern bruk av samband ville påvirket konklusjonene i denne analysen. 36 Disse tallene sier noe om Telenors relative andeler i forhold til BaneTele, og er ikke Telenors markedsandeler i totalmarkedet. Ettersom Telenor og BaneTele til sammen representerer om lag 95 % av tilbudssiden i marked 14, gir disse tallene likevel en klar indikasjon på at Telenors markedsandel for korte samband i dette markedet er signifikant høyere enn for tilsvarende lange samband. 53

markedsandeler at selskapet ikke har sterk markedsstilling også for de lange sambandene. 274. Markedsandeler er imidlertid ikke alene tilstrekkelig for å avgjøre om en tilbyder har sterk markedsstilling, men må ses i sammenheng med de øvrige relevante vurderingskriteriene, jf. Retningslinjene pkt. 79. 10.1.2 Lønnsomhet 275. Dersom en aktør over tid opererer med en pris som er vesentlig høyere enn de underliggende kostnadene, og derigjennom oppnår høy lønnsomhet (sammenlignet med alternative investeringer), kan det være en indikator på sterk markedsstilling. 276. Det må imidlertid tas høyde for at høy lønnsomhet i en gitt tidsperiode kan skyldes andre faktorer enn markedsmakt, for eksempel effektivitetsgevinster, innovasjon eller regnskapsmessige avskrivninger som ikke nødvendigvis samsvarer med den faktiske verdireduksjonen i investert kapital. 277. Tilsvarende er lav lønnsomhet ikke nødvendigvis et argument mot at en aktør har sterk markedsstilling, men kan skyldes ineffektiv produksjon. 278. Etter det PT kjenner til, offentliggjør ingen av aktørene i dette markedet tall for lønnsomhet knyttet spesifikt til dette relevante markedet. Når det gjelder Telenor, rapporteres lønnsomhet per forretningsområde, og ikke per produkt, i finansregnskapet. Telenors produktregnskap (ONP-rapporten) gir tall for lønnsomhet for leide samband per hastighetsklasse på totalnivå, dvs. summen av sluttbruker- og grossistomsetning. 279. Tall fra produktregnskapet til Telenor for leide samband over 2 Mbit/s viser en avkastning på bundet kapital på 7,7 % i 2005. Tilsvarende tall for 2004 var 7,1 %. 280. Tallene i produktregnskapet for 2005 viser at Telenor har lav avkastning for overføringskapasitet over 2 Mbit/s, mens avkastningen er relativt høy for hastighetsklassene under 2 Mbit/s. Dette kan skyldes at konkurransen er mer effektiv for samband over 2 Mbit/s. Forskjellen i avkastning kan imidlertid også være et resultat av kryssubsidiering mellom lavhastighets- og høyhastighetssamband, noe som i så fall kan ha potensielle konkurransebegrensende virkninger. Måten kostnadsorienteringsprinsippet har blitt praktisert på de senere årene har gjort at Telenor i praksis kunne hatt mulighet til å ha høy lønnsomhet på enkelte områder av markedet for overføringskapasitet og lavere lønnsomhet på andre. Det er på denne bakgrunn vanskelig å trekke entydige konklusjoner med hensyn til sterk markedsstilling ut fra avkastingstallene i Telenors produktregnskap for overføringskapasitet over 2 Mbit/s. 10.2 Etableringshindringer 37 281. Potensiell konkurranse fra nye aktører vil normalt påvirke en dominerende aktørs adferd i markedet, herunder prissettingen. Ulike former for etableringshindringer kan imidlertid svekke eller fjerne grunnlaget for potensiell 37 Jf. Retningslinjene pkt. 81. 54

konkurranse. Nedenfor er mulige etableringshindringer relatert til dette relevante markedet drøftet. 38 10.2.1 Kontroll over infrastruktur som er vanskelig dupliserbar 39 282. Dersom en aktør kontrollerer infrastruktur som er vanskelig å duplisere, og denne infrastrukturen representerer en viktig innsatsfaktor i det relevante markedet, vil dette kunne utgjøre en vesentlig etableringsbarriere for potensielle konkurrenter. 283. Uten å ta stilling til om den aktuelle infrastrukturen i dette markedet kan ses på som en essential facility i konkurranserettslig forstand, har PT vurdert om kontroll over infrastruktur som er vanskelig dupliserbar kan betraktes som en etableringsbarriere i dette relevante markedet. 284. Samband som tilbys i dette markedet produseres i hovedsak over fiberoptiske kabler. Et fiberbasert nett vil derfor som oftest være en forutsetning for å kunne levere de samband som etterspørres i dette markedet. Aktører som ønsker å tilby overføringskapasitet over 8 Mbit/s i grossistmarkedet kan basere seg på leie av mørk fiber, optisk kanal eller leide samband med svært høy hastighet fra eier av fiberbaserte nett (for eksempel Telenor eller BaneTele). Alternativt kan slike aktører leie plass i eksisterende fremføringsveier av Telenor, dvs. plass i rør og kabelgater. Det er altså ikke slik at potensielle aktører nødvendigvis må etablere et eget fullstendig fysisk nett med egne fremføringsveier for å kunne konkurrere med Telenor i dette markedet. 285. Aktører som velger å basere seg på mørk fiber, optisk kanal eller høyhastighetssamband, må (på samme måte som Telenor) investere i linjeutstyr og/eller multiplekserutstyr for å være i stand til å tilby overføringskapasitet. Dette er i stor grad standard hyllevare og dermed (i teknisk forstand) ikke vanskelig dupliserbart. 286. De mulighetene som er nevnt ovenfor kan imidlertid sies i stor grad å være tilgangsformer som er å anse som resultat av regulering. Gitt fravær av regulering er det etter PTs oppfatning tvilsomt om en potensiell tilbyder for eksempel ville få tilgang til mørk fiber eller samlokalisering hos Telenor. 287. Imidlertid har det vist seg mulig å etablere en fysisk infrastruktur parallelt med Telenors fysiske infrastruktur for transport, basert på alternativ eksisterende infrastruktur. BaneTeles etablering av et transportnett som dekker de fleste større byer i landet er et eksempel på dette. BaneTele har imidlertid i stor grad basert seg på eksisterende alternativ infrastruktur mht. fremføringsveier (dvs. kraftlinjer og jernbane). Det ville være langt mer ressurs- og tidkrevende å skulle bygge et konkurrerende transportnett basert på helt nye fremføringsveier (dvs. grave 40 ). Teknisk sett er imidlertid selv dette fullt mulig og vil være mindre ressurs- og tidkrevende enn å bygge et alternativt aksessnett fra bunnen av. 288. Muligheten for å tilby overføringskapasitet over 8 Mbit/s basert på alternativ eksisterende infrastruktur er noe mer begrenset for korte samband enn for lange 38 Etableringshindringer er omtalt blant annet i Retningslinjene pkt. 81: In fact, the absence of barriers to entry deters, in principle, independent anti-competitive behaviour by an undertaking with a significant market share. 39 Kriteriet tilsvarer control of infrastructure not easily duplicated i Retningslinjene pkt. 79. 40 I den grad en ny tilbyder får tilgang til frekvensressurser vil bygging av radiolinjesystemer også være en mulighet. 55

samband. Det skyldes bl.a. at tilgjengeligheten på alternativ eksisterende infrastruktur er større for lange samband enn for korte samband. Eksempelvis finnes det alternative fremføringsveier i form av kraftlinjer eller jernbanelinjer mellom de fleste byer og tettsteder, mens det mellom to konkrete lokasjoner innen en by ikke nødvendigvis vil være alternative eksisterende føringsveier som kan benyttes til tilbud om overføringskapasitet. 289. På bakgrunn av ovenstående har PT konkludert at kontroll over infrastruktur som er vanskelig dupliserbar fortsatt utgjør en viss etableringshindring i marked 14, særlig for korte samband. 10.2.2 Ugjenkallelige investeringer 290. Ugjenkallelige investeringer ( sunk costs ) er investeringer som skyldes en irreversibel beslutning, dvs. at en tilbyder ikke kan forvente å få tilbake investeringen når denne først er gjort, for eksempel gjennom salg av investeringsobjektet, dersom tilbyderen ønsker å gå ut av markedet. Ugjenkallelige faste kostnader innebærer at en potensiell nykommer står overfor høyere beslutningsrelevante kostnader enn den eller de allerede etablerte aktøren(e). Denne kostnadsforskjellen utgjør et etableringshinder for den potensielle nykommeren. 291. Dersom det kreves store ugjenkallelige investeringer i et marked, kan den etablerte aktøren ha et incitament til å foreta mer omfattende investeringer enn denne ellers ville ha gjort. Dette kan gi et signal overfor potensielle nykommere at det ikke vil være lønnsomt å forsøke å etablere seg i markedet. Ugjenkallelige investeringer kan derfor gi opphav til strategisk atferd hos de etablerte aktørene som ytterligere forsterker etableringshindringen. 292. Som nevnt ovenfor er et fiberbasert nett som oftest en forutsetning for å kunne levere de samband som etterspørres i dette markedet. Det er liten tvil om at det vil være forbundet med betydelig irreversible investeringer å skulle etablere et landsomfattende fiberbasert nett (dvs. bygge fremføringsveier, legge fiberkabler, investere i og installere transmisjonsutstyr) og basert på dette tilby overføringskapasitet over 8 Mbit/s. Imidlertid er det, som påpekt tidligere i analysen, mulig å etablere et konkurrerende tilbud basert på ulike tilgangsformer som er resultat av regulering. Eksempelvis kan en potensiell nykommer i markedet basere seg på mørk fiber eller tilgang til plass i fremføringsveier (samlokalisering). I fravær av regulering vil en potensiell nykommer likevel enten måtte basere seg på eksisterende alternative fremføringsveier og nettelementer (som BaneTele har gjort), eller bygge selv. I den grad det er mulig å basere seg på eksisterende infrastruktur, vil dette gjøre nykommeren i mindre grad avhengig av å foreta ugjenkallelige investeringer, og etableringshindringen kan som følge av dette reduseres.. 293. Immaterielle investeringer kan også være ugjenkallelige og representere en etableringshindring. Investeringer i merkevarebygging (for eksempel gjennom reklame og annen markedsføring) er et eksempel på slike immaterielle investeringer. Et annet eksempel er kostnader knyttet til forskning og utvikling (FoU). 294. Slik PT ser det, vil investeringer i merkevarebygging i grossistmarkedene for overføringskapasitet i liten grad representere en etableringshindring. Dette skyldes at kundene i grossistmarkedet i stor grad er konkurrenter til Telenor, og erfaring viser at disse i utgangspunktet har preferanser for å velge en annen leverandør enn Telenor hvis mulig. En potensiell konkurrent i grossistmarkedene for overføringskapasitet vil derfor antakelig måtte regne med å bruke ressurser på 56

reklame og markedsføring i langt mindre grad enn tilfellet vil være i sluttbrukermarkedet. 295. Når det gjelder kostnader knyttet til FoU, er det PTs syn at utvikling av nye tjenester innen dette relevante markedet i liten grad utgjør noen etableringshindring, fordi produktene i dette markedet i stor grad er standardiserte og relativt homogene. 296. Etter en samlet vurdering av ovenstående momenter, legger PT til grunn at ugjenkallelige investeringer knyttet til etablering av infrastruktur utgjør en vesentlig etableringshindring i markedet for overføringskapasitet over 8 Mbit/s, dog ikke like stor som overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s. 10.2.3 Stordrifts 41 - og samproduksjonsfordeler 42 297. Stordriftsfordeler foreligger når en økning i produksjonen medfører fallende gjennomsnittlig enhetskostnad. Dette er karakteristisk for produksjon basert på teknologi med relativt høye faste kostnader og lave variable kostnader. 298. Samproduksjonsfordeler er reduksjon i gjennomsnittlig enhetskostnad når mer enn én tjeneste produseres ved hjelp av felles produksjonsmidler, for eksempel felles infrastruktur eller felles administrative systemer. 299. Stordrifts- og samproduksjonsfordeler kan både virke som en etableringsbarriere i forhold til nye, potensielle aktører og som et konkurransefortrinn i forhold til etablerte konkurrenter i markedet. 300. Det er utvilsomt knyttet vesentlige stordriftsfordeler til etablering av tilbud av høyhastighets overføringskapasitet. Her er stordriftsfordelene bl.a. knyttet opp mot at enhetskostnad er sterkt fallende jo høyere kapasitet tilbyderen har i sitt stamnett. Kostnad per 2 Mbit/s vil for eksempel være lavere i et 2,5 Gbit/s system enn i et 32 Mbit/s system. 301. Telenor har til nå hatt leveringsplikt for tilbud om overføringskapasitet opp til og med 2 Mbit/s samband i hele landet og har dermed et landsdekkende tilbud for disse hastighetsklassene. Leveringsplikten fører også til at det bør være lettere for Telenor å levere samband med høyere hastigheter enn 2 Mbit/s siden selskapet har en tilstedeværelse. Ingen av de potensielle nykommere i dette markedet antas å kunne få tilstrekkelig kritisk masse til å nyte godt av stordriftsfordeler på tilsvarende måte. 302. Det legges videre til grunn at Telenor, som følge av sin brede produktportefølje, har større samproduksjonsfordeler enn sine konkurrenter. Det er eksempelvis grunn til å tro at Telenor har visse samproduksjonsgevinster knyttet til tilbud om landsomfattende telefonitjeneste og landsomfattende tilbud av overføringskapasitet. 303. Basert på ovenstående legger PT til grunn at stordrifts- og samproduksjonsfordeler utgjør en ikke ubetydelig etableringshindring i dette relevante markedet. 41 Kriteriet tilsvarer economies of scale i Retningslinjene pkt. 79. 42 Kriteriet tilsvarer economies of scope i Retningslinjene pkt. 79. 57

10.2.4 Tilgang til finansielle ressurser 43 304. Tilgang til finansielle ressurser er viktig for en aktørs mulighet til å etablere seg i et marked. Dette er av særlig betydning i markeder som krever store initielle investeringer (høye etableringskostnader). Forskjeller mellom aktører med tanke på tilgang til finansielle ressurser vil kunne utgjøre en etableringsbarriere. I tillegg vil det, alt annet like, forventes at en aktør med markedsmakt og god finansiell stilling i mindre grad vil bli utsatt for konkurranse enn en aktør med markedsmakt uten god tilgang til finansielle ressurser. En aktør med god tilgang til finansielle ressurser vil være bedre i stand til å forsvare sine markedsandeler dersom nye konkurrenter etablerer seg i markedet enn en aktør med markedsmakt uten god tilgang til finansielle ressurser. 305. Det vil være relativt høye etableringskostnader forbundet med å etablere et konkurransedyktig alternativ til Telenors tilbud om overføringskapasitet over 8 Mbit/s. Telenor har en bedre finansiell stilling enn de fleste eksisterende konkurrenter i det relevante markedet. På den annen side finnes det kapitalsterke potensielle utfordrere til Telenor. Det er neppe grunnlag for å hevde at Telenor har bedre tilgang til finansielle ressurser enn potensielle konkurrenter. 306. På denne bakgrunn mener PT at tilgang til finansielle ressurser for tiden ikke utgjør noen etableringshindring i dette relevante markedet. 10.2.5 Tilgang til distribusjons- og salgskanaler 44 307. I markeder hvor de etablerte aktørene har et velutbygd distribusjons- og salgsnett vil dette kunne fungere som en etableringsbarriere for potensielle nye aktører. Dette gjelder særlig i markeder hvor det er store kostnader forbundet med etablering av distribusjons- og salgskanaler, eller hvor de etablerte aktørene har inngått eksklusivitetsavtaler med de største/viktigste distribusjonskanalene i markedet. 308. PT har vurdert det slik at manglende tilgang til distribusjons- og salgskanaler først og fremst vil være et problem i markeder hvor etterspørselssiden består av husholdninger (privatmarked), hvor det i enkelte tilfeller kan være vanskelig å få tilgang til viktige salgskanaler som for eksempel store landsomfattende butikkjeder. Kundene i det markedet som analyseres her består av aktører som selv er tilbydere av elektroniske nett- og tjenester. Slike aktører har som oftest god oversikt over markedet og vil foreta valg ut fra sin kjennskap til dette. Det er derfor, etter PTs oppfatning, lite trolig at potensielle nykommere i dette relevante markedet ikke etablerer seg fordi de anser det som vanskelig å opprette salgskanaler. 309. Det er på bakgrunn av ovenstående PTs konklusjon at tilgang til distribusjonsog salgskanaler ikke utgjør noen etableringshindring i dette relevante markedet. 10.2.6 Veksthindre 45 310. Et marked med stort vekstpotensial er som regel mer attraktivt for potensielle nye aktører enn markeder hvor antall solgte enheter og/eller antall kunder har 43 Kriteriet tilsvarer easy or privileged access to capital markets/financial resources i Retningslinjene pkt. 79. 44 Kriteriet tilsvarer a highly developed distribution and sales network i Retningslinjene pkt. 79. 45 Kriteriet tilsvarer barriers to expansion i Retningslinjene pkt. 79. 58

stagnert eller er på vei nedover (såkalte modne markeder). Aktører som vurderer å gå inn i modne markeder må i stor grad basere seg på å kapre kunder fra de etablerte aktørene. Dersom det eksisterer veksthinder i et marked, kan det derfor ses på som en mulig etableringsbarriere. 311. Markedet for overføringskapasitet over 8 Mbit/s kan ses på som et relativt modent marked, men hvor det likevel kan forventes en viss volum- og kapasitetsvekst. Blant annet er det grunn til å tro at veksten av bredbåndstjenester vil drive opp etterspørselen etter høyhastighets transportsamband. Det er imidlertid lite som taler for at markedets totale omsetning vil øke vesentlig i årene som kommer. Dette betyr at potensielle nykommere i stor grad må basere seg på å kapre kunder og omsetning fra de eksisterende aktører, noe som etter PTs oppfatning vil utgjøre en viss etableringshindring i dette relevante markedet. 312. Basert på ovenstående legger PT til grunn at veksthindre utgjør en viss etableringshindring i dette relevante markedet. 10.2.7 Regulatoriske etableringshindre 313. Regulatoriske etableringshindre eksisterer når markedsadgangen begrenses av regulatoriske forhold, for eksempel offentlige tillatelser, ressursbegrensninger eller begrensninger av hensyn til helse, miljø eller sikkerhet (direkte regulatoriske begrensninger). Videre kan ulike former for prisregulering også ha etableringshindrende virkninger, jf. Anbefalingens fortale pkt. 15. 314. Usikkerhet knyttet til fremtidig regulering kan fungere som en etableringshindring fordi usikkerhet i seg selv kan gi lavere forventet lønnsomhet ved etablering og kan dermed føre til at potensielle utfordrere enten lar være eller utsetter å etablere seg. Dette momentet vil naturlig nok være spesielt viktig i en periode med nytt regelverk. Regulatorisk usikkerhet kan imidlertid reduseres ved at tilsynsmyndigheten på en tydelig måte informerer markedsaktørene om hvordan regelverket vil bli praktisert og samtidig er konsistent i sin gjennomføring av dette. 315. Den viktigste regulatoriske etableringshindringen i dette markedet, nemlig Telenors enerett til å tilby overføringskapasitet, ble fjernet som en del av liberaliseringen av telemarkedet. 316. Prisregulering, eller forventninger om fremtidig prisregulering, kan fungere som en etableringshindring innen markeder for elektronisk kommunikasjon generelt, herunder dette relevante markedet. Videre kan prisregulering, eller forventninger om fremtidig prisregulering, påvirke atferden til aktører som allerede er i markedet. 317. Dersom det er slik at en potensiell ny aktør innen markedet for overføringskapasitet over 8 Mbit/s anser det som en mulighet å bli underlagt prisregulering, for eksempel ved at denne aktøren av reguleringsmyndigheten blir utpekt til å ha sterk markedsstilling innen dette markedet (eller innen et begrenset geografisk område), vil dette påvirke forventet fremtidig inntjening og vil dermed virke etableringshindrende. En slik forventning om, eller frykt for, å bli underlagt forpliktelser som tilbyder med sterk markedsstilling, kan også påvirke i hvilken grad eksisterende aktører ønsker eller planlegger å ekspandere i markedet. 318. Forventninger om prisregulering på den dominerende tilbyderen kan også virke etableringshindrende ved at potensielle aktører anser den regulerte prisen for å være eller kunne bli så lav at det ikke lar seg gjøre å konkurrere i markedet. I dette relevante markedet kan usikkerhet knyttet til eventuell fremtidig prisregulering av 59

Telenor gjøre at konkurrenter vegrer seg for å etablere seg i det hele tatt eller i enkelte deler av markedet. 319. Forventninger om fremtidig regulering i et annet relevant marked kan fremme etablering i gjeldende marked, ved at potensielle nye aktører forventer at de(n) eksisterende dominerende aktøren(e) i det andre markedet vil (for)bli pålagt forpliktelser som gjør det lettere for den nye aktøren å etablere seg i gjeldende marked. For eksempel vil eventuelle forventninger om streng prisregulering i markedet for overføringskapasitet opp til og med 8 Mbit/s antakelig gjøre det mer attraktivt å etablere seg i det tilsvarende markedet over 8 Mbit/s. 320. Annen type regulering (enn prisregulering) vil også kunne ha betydning for mulighetene for etablering i det relevante markedet. Forpliktelser om samlokalisering og tilgang til nett eller nettelementer i andre markeder vil kunne virke positivt på etableringsmulighetene i dette relevante markedet. Eksempelvis vil en eventuell forpliktelse på Telenor om å gi tilgang til egne kabelfremføringsveier antakelig bedre mulighetene for potensielle nykommere. 321. Basert på ovenstående legger PT til grunn at usikkerhet om fremtidig regulering kan utgjøre en viss etableringshindring i markedet. 10.3 Potensiell konkurranse og innovasjon 322. I markeder med høy innovasjonsgrad vil muligheten til å utøve markedsmakt som regel være mer begrenset enn i markeder med liten innovasjon. Teknologisk utvikling kan dermed ha betydning for den potensielle konkurransen i markedet. Innovasjon som følge av teknologisk utvikling kan derfor være med på å svekke en aktørs stilling i markedet i forhold til potensielle konkurrenter. 323. Det er grunn til å tro at innovasjon som følge av teknologisk utvikling og produktutvikling til en viss grad kan bidra til å svekke Telenors stilling i dette markedet. Generelt kan man si at nye og/eller andre bærertjenester for digital transmisjon enn de som digitale leide samband i dag baserer seg på, i tiden fremover vil utgjøre potensiell eller reell konkurranse i dette relevante markedet. Eksempler på dette er samband basert på ATM eller IP-teknologi, som kan gjøre de tradisjonelle dedikerte sambandene mindre konkurransedyktige. 324. Imidlertid er det én grunnleggende og viktig innsatsfaktor som antakelig ikke vil være gjenstand for særlig grad av innovasjon, nemlig aktivitet knyttet til etablering av den fysiske infrastrukturen som for eksempel bygging av fremføringsveier. Bygging av alternative fysiske nett vil, med unntak av radioløsninger, i overskuelig fremtid innebære fysisk nedgraving av fiber og rør, bygging av kabelgater, etc. 46 325. På grunnlag av ovenstående legger PT til grunn at innovasjon og teknologisk utvikling kun i begrenset grad vil bidra til å bidra til potensiell konkurranse i dette relevante markedet. 46 Siden det finnes teknikker for blåsing av fiber inn i eksisterende rør, vil et regulatorisk inngrep som å pålegge dominerende aktør å gi tilgang til kabelfremføringsveier (for eksempel eksisterende rør), naturligvis gjøre behovet for graving mindre. 60

10.4 Tilbyderadferd 10.4.1 Koblingssalg/produktdifferensiering 47 326. Høy grad av produktdifferensiering, eller heterogene produkter, vil kunne skape kundelojalitet og gjøre det vanskelig for konkurrenter å komme inn på markedet, i motsetning til hvis produktene er mer homogene. Sterke varemerker vil kunne ha en tilsvarende effekt. 327. Telenor har et landsomfattende tilbud av overføringskapasitet i de fleste varianter av grensesnitt, forskjellige hastighetsklasser, osv. Dette betyr at Telenor har et bredere produktspekter enn konkurrenter og potensielle konkurrenter, og har mulighet til å fremstå som totalleverandør i grossistmarkedene for overføringskapasitet. Dette kan etter tilsynets oppfatning til en viss grad bidra til å styrke Telenors markedsmakt i dette relevante markedet. 328. Koblingssalg er én variant av produktdifferensiering. En aktør med markedsmakt i et relevant marked kan koble (knytte sammen) tjenester eller produkter i dette markedet med tjenester eller produkter i et annet marked, slik at aktøren kan tilby en pakke av tjenester/produkter som skiller seg ut fra konkurrentenes tilbud, og som konkurrentene i begrenset grad har mulighet til å kopiere. På denne måten kan kobling av tjenester/produkter bidra til at markedsmakt i et marked skaper konkurransefordeler i et annet marked. Slike konkurransefordeler vil kunne være relevante for vurderingen av sterk markedsstilling i sistnevnte marked. 329. Etter det PT er kjent med, skjer det i liten grad produktkobling mellom høyhastighetssamband og produkter i andre markeder som bidrar til å styrke Telenors markedsstilling i markedet for overføringskapasitet over 8 Mbit/s. 10.4.2 Overføring av sterk markedsstilling til tilgrensende markeder 48 330. Sterk markedsstilling i et marked kan være med å styrke en tilbyders markedsstilling i et tilgrensende marked. Slik overføring av markedsmakt kan skje vertikalt, dvs. mellom et grossistmarked og et sluttbrukermarked, eller horisontalt, dvs. mellom ulike produktmarkeder på samme nivå i verdikjeden. 10.4.2.1 Vertikal integrasjon 49 331. En vertikalt integrert tilbyder kjennetegnes av at tilbyderens virksomhet omfatter flere ledd i den aktuelle verdikjeden. Typisk vil en vertikalt integrert tilbyder både være tilstede i infrastrukturmarkeder ( oppstrømsmarkeder ) og sluttbrukermarkeder ( nedstrømsmarkeder ). Gjennom en sterk posisjon i oppstrømsmarkedet kan vertikalt integrerte tilbydere forsøke å holde konkurrenter i nedstrømsmarkedet ute fra dette markedet, for eksempel gjennom prissettingen av produkter i oppstrømsmarkedet eller ved ikke å tilby produkter i oppstrømsmarkedet til konkurrerende tilbydere i nedstrømsmarkedet i det hele tatt. På denne måten kan en vertikalt integrert tilbyder med en sterk posisjon i oppstrømsmarkedet styrke sin stilling i nedstrømsmarkedet. 47 Kriteriet tilsvarer kriteriet product/services diversification (e.g. bundled products or services) i Retningslinjene pkt. 79. 48 Jf. Retningslinjene pkt 84. 49 Kriteriet tilsvarer kriteriet vertical integration i Retningslinjene pkt. 79. 61

332. Telenor er vertikalt integrert innen markedene for overføringskapasitet. Selskapet eier både et stort landsomfattende transportnett og et aksessnett til i praksis alle faste adresser i hele landet, som danner grunnlaget for et grossisttilbud. I tillegg har selskapet en tjenesteleverandørdel som leverer kommunikasjonsløsninger til bedriftsmarkedet hvor overføringskapasitet er en del av et bredt produktspekter. 333. Generelt sett kan vertikal integrasjon på mange måter virke effektiviserende ved at den integrerte tilbyderen internaliserer flere ledd i verdikjeden i samme selskap eller konsern og dermed kan realisere ulike effektivitetsgevinster, som for eksempel bedre utnyttelse av støttesystemer, bedre koordinert planlegging av produksjon og lavere transaksjonskostnader. 334. Et vertikalt integrert selskap vil som nevnt over ha mulighet til å stenge konkurrenter ute fra sluttbrukermarkedet dersom selskapet har en sterk posisjon i grossistmarkedet. Siden det relevante markedet som analyseres her er et grossistmarked, vil det at Telenor er vertikalt integrert imidlertid i seg selv ikke kunne bidra til å styrke Telenors stilling i dette relevante markedet. 10.4.2.2 Horisontal integrasjon 335. En tilbyder er horisontalt integrert når tilbyderen gjennom eierskap har kontroll over ulike parallelle infrastrukturer som kan benyttes for å levere konkurrerende produkter til sluttbrukeren. I dette tilfellet kan tilbyderen styrke sin markedsmakt i et marked ved å forhindre konkurranse fra alternativ infrastruktur som denne har kontroll over. 336. Telenor er i tillegg til å eie og drive det tradisjonelle telenettet en betydelig aktør innen alternative elektroniske kommunikasjonsnett, herunder kabel-tv-nett, andre kringkastningsnett og trådløse aksessnett (for eksempel WLAN). Det er grunn til å tro at spesielt Telenors eierskap til kabel-tv-nett (gjennom Canal Digital Norge AS) og et fremtidig digitalt bakkenett for kringkasting (gjennom Norkring AS) kan bidra til å svekke konkurransen fra alternative infrastrukturer i dette relevante markedet, og dermed til en viss grad bidra til å styrke Telenors markedsstilling i markedene for overføringskapasitet, herunder markedet for overføringskapasitet over 8 Mbit/s. 10.4.3 Prisutviklingen 337. Utviklingen i priser over tid kan si noe om graden av konkurranse, eventuelt graden av potensiell konkurranse, og kan derigjennom gi en indikasjon på om en tilbyder har markedsmakt. 338. PT har ikke oversikt over de siste års prisutvikling for samband over 8 Mbit/s på grossistnivå isolert. På totalnivå har imidlertid prisene for overføringskapasitet vist en fallende tendens i løpet av de siste 5 årene. 339. PT mottok klager fra henholdsvis BaneTele AS (BaneTele), TDC Norge AS (TDC Norge), Tele2 AS (Tele 2) og NetCom AS (NetCom) etter at Telenor innførte ny prisstruktur for leide samband sommeren 2002. Telenor gikk da bort fra skillet mellom aksess- og transportelementer i prisstrukturen. Felles for klagene var at de hevdet at innføring av ny prisstruktur medførte at Telenors konkurrenter i grossistmarkedet fikk økte priser på aksessdelen av overføringskapasitet, mens prisene på de presumptivt mer konkurranseutsatte transportsambandene hadde sunket. 62

340. Fallende priser behøver selvsagt ikke bare være et resultat av konkurranse i markedet, men kan også skyldes teknologisk utvikling, for eksempel linjesystemer med stadig høyere kapasitet, som gir fallende enhetskostnader. 341. Telenors priser for overføringskapasitet har på totalnivå vært underlagt krav om kostnadsorientering, samt et pristak fastsatt av Samferdselsdepartementet. Dette gjør det mindre interessant å se på prisutvikling som en indikator på markedsmakt. 342. Oppsummert har PT ikke tilstrekkelig informasjon om prisutviklingen i dette relevante markedet til å kunne konkludere med at prisutviklingen i markedet indikerer at Telenor har sterk markedsstilling. Videre er det PTs oppfatning at siden prisene har vært gjenstand for regulering, er prisutvikling i seg selv mindre egnet som indikator for markedsmakt. 10.5 Forhold på etterspørselssiden 10.5.1 Markedsmakt/forhandlingsstyrke på etterspørselssiden 50 343. Tilstedeværelse av kunder med forhandlingsstyrke kan begrense en tilbyders mulighet til å opptre uavhengig i markedet. Slik markedsmakt på etterspørselssiden kan skyldes en kundes størrelse, innkjøpsvolum eller at kunden har noe å tilby, for eksempel bedre markedsadgang til andre markeder. 344. Kundene i grossistmarkedet er selv tilbydere av elektroniske nett og/eller tjenester. Flere av disse kundene kjøper betydelige volum, og generelt sett er etterspørselsiden i grossistmarkedene for overføringskapasitet mer konsentrert enn tilfellet er i det tilsvarende sluttbrukermarkedet. Etter det PT kjenner til, er det imidlertid ingen enkeltkunde eller gruppe av enkeltkunder i dette markedet som kjøper tilstrekkelig store volum til at kunden eller gruppen av kunder samlet kan oppnå forhandlingsstyrke på en måte som vil dempe en eventuell sterk markedsstilling på tilbudssiden. Videre er det ingen enkeltkunde eller gruppe av enkeltkunder i markedet som kan tilby markedsadgang i andre markeder på en måte som kan redusere markedsmakt på tilbudssiden i dette relevante markedet. Det er imidlertid ikke utenkelig at en potensiell nykommer kan tilby markedsadgang utenfor Norge og dermed ha en viss forhandlingsstyrke overfor Telenor i markedet for overføringskapasitet over 8 Mbit/s i Norge. 345. På bakgrunn av ovenstående har PT konkludert med at det er lite sannsynlig at forhandlingsstyrke på etterspørselssiden i dette markedet i nevneverdig grad vil kunne redusere en eventuell sterk markedsstilling for Telenor. 10.5.2 Kundenes valgmuligheter og eventuelle byttekostnader/ innelåsningseffekter 346. Begrensninger eller kostnader knyttet til sluttbrukernes bytte av tilbyder øker muligheten for en tilbyder med markedsmakt til å opptre uavhengig i markedet. Slike begrensninger kan være av praktisk, teknisk eller økonomisk art, eller kan skyldes at sluttbrukerne har større tillit til eksisterende og veletablerte aktører, fremfor nye aktører, og ikke vil ta risikoen som et bytte kan innebære. 347. Telenor tilbyr en rekke rabatter i sine ulike avtaler, jf. beskrivelse i kapittel 6.5.2. Flere av rabattene er knyttet til bindingstid. 50 Kriteriet tilsvarer kriteriet absence of or low countervailing buying power i Retningslinjene pkt. 79. 63

348. Bindingstidene og rabattstrukturene kombinert med relativt høye priser for å etablere slike samband, innebærer at det finnes en viss innelåsningseffekt som kan hindre konkurransen, siden alternativ etablering til annen tilbyder etter at man har etablert samband fra Telenor, må være vesentlig mye billigere for at det skal lønne seg for kundene å bytte. 349. PT har på bakgrunn av ovenstående vurdert det slik at Telenors bindingstider, byttekostnader og rabattordinger for overføringskapasitet kan ha en innelåsende effekt og kan dermed bidra til å befeste en eventuell sterk markedsstilling for Telenor i dette relevante markedet. 10.5.3 Kundenes tilgang til informasjon 350. For at kunder skal kunne foreta effektive valg mellom tilbydere i et marked, må de ha tilgang til informasjon som gjør det mulig å sammenligne de ulike tilbudene. Kompliserte prisstrukturer og ulike bonus- og rabattordninger kan begrense mulighetene for effektive sluttbrukervalg, og kan bidra til å styrke en allerede dominerende aktørs stilling i markedet. 351. Siden Telenor har vært underlagt krav om å utarbeide offentlige prislister for tilbud om overføringskapasitet, jf offentlignettforskriften 3-5, har det historisk ikke vært noe problem for kunder å få tilgang til informasjon. 352. PT anser det ikke som sannsynlig at kunder i markedet for overføringskapasitet over 8 Mbit/s mangler informasjon om priser og tilbud i en slik grad at det kan bidra til å styrke Telenors stilling i markedet. 11 Vurdering av sterk markedsstilling og utpeking av tilbyder(e) med sterk markedsstilling 11.1 Generelt om sterk markedsstilling 353. Vurderingen av sterk markedsstilling bygger på Retningslinjene kapittel 3.1, og er basert på de ulike kriteriene som er drøftet i markedsanalysen i kapittel 10 ovenfor. I henhold til Retningslinjene pkt. 76, har PT, med utgangspunkt i eksisterende markedsforhold, lagt en fremadskuende markedsanalyse til grunn for vurderingen av sterk markedsstilling. 354. Av ekomloven 3-1, jf. Rammedirektivet artikkel 14 (2), fremgår det at: En tilbyder har sterk markedsstilling når tilbyderen alene eller sammen med andre har økonomisk styrke i et relevant marked som gjør at tilbyder i stor grad kan opptre uavhengig av konkurrenter, kunder og forbrukere. 355. Dette er et viktig utgangspunkt for vurderingen av sterk markedsstilling. Det samme er presiseringen i Retningslinjene pkt. 74 om at det i ex-ante vurderinger av markedsmakt særlig må vurderes om en tilbyders styrke i markedet gjør det mulig å gjennomføre prisøkninger ved å begrense tilbudet uten at dette medfører en signifikant salgs-/omsetningsreduksjon for denne tilbyderen. 356. PT vil for ordens skyld presisere at det er sterk markedsstilling som er det relevante vurderingstemaet, og ikke konkurranseskadelig misbruk av sterk 64

markedsstilling. For vurderingen av om en tilbyder har sterk markedsstilling er det derfor ikke avgjørende om eventuell markedsmakt/dominans faktisk misbrukes eller ikke. Dette betyr imidlertid ikke at en tilbyders adferd i markedet er irrelevant for vurderingen av sterk markedsstilling. Selv om strukturelle momenter tillegges størst vekt i vurderingen, vil adferd som bidrar til å skape eller opprettholde konkurransefordeler for en tilbyder som i utgangspunktet har en dominerende posisjon i markedet, kunne innebære en styrking av denne tilbyderens markedsstilling. 357. Som det fremgår av lov- og direktivtekst kan en aktør ikke samtidig ha sterk markedsstilling både alene (enkel dominans) og sammen med andre (kollektiv dominans) i ett og samme marked. I de aller fleste tilfeller vil det være naturlig å først vurdere om det foreligger enkel dominans. Dette gjelder særlig der høye markedsandeler tilsier det. Dersom analysen viser at det ikke finnes noen aktør med markedsmakt alene, må det vurderes om det foreligger kollektiv dominans i markedet. I henhold til etablert rettspraksis fra European Court of Justice, vil svært høye markedsandeler, dvs. over 50 %, i seg selv være en indikasjon på dominerende posisjon, med mindre det foreligger helt særlige grunner til å avvike fra dette 51. Videre foreligger det en rettslig presumpsjon for at et foretak har sterk markedsstilling dersom det er høye markedsandeler og disse har vært stabile over tid 52. 11.2 Vurdering av enkel dominans 358. I dette relevante markedet har Telenor en markedsandel på om lag 66 %, målt etter omsetning. Telenors største konkurrent, BaneTele, har en markedsandel på om lag 29 %. 359. Telenors markedsandel i dette markedet gir, jf. Retningslinjene, etter PTs oppfatning en indikasjon på sterk markedsstilling. Det foreligger videre visse etableringshindringer i markedet. Etter PTs oppfatning er de ugjenkallelige investeringer en potensiell nykommer vil måtte foreta ved etablering, samt Telenors antatte muligheter til å dra nytte av stordrifts- og samproduksjonsfordeler, momenter som bidrar til å styrke en konklusjon om sterk markedsstilling for Telenor. 360. Selv om den teknologiske utviklingen og utvikling av nye produkter på sikt kan medføre endringer i konkurransesituasjonen, er det PTs vurdering at slik utvikling på det nåværende tidspunkt kun i begrenset grad tyder på at det vil bli vesentlige endringer i konkurransesituasjonen i dette markedet. 361. Basert på drøftelsene om tilbyderadferd og forhold på etterspørselssiden ovenfor, har PT konkludert med at disse kriteriene samlet sett ikke gir grunnlag for å påvirke en eventuell konklusjon om sterk markedsstilling for Telenor. 362. På bakgrunn av ovenstående vurderinger har PT kommet til at det foreligger en klar indikasjon på at Telenor ASA har sterk markedsstilling (enkel dominans) i grossistmarkedet for overføringskapasitet over 8 Mbit/s. 51 Se Retningslinjene pkt. 76 52 Se Retningslinjene pkt. 76 65

11.3 Vurdering av kollektiv dominans 363. Selv om PT over har funnet en klar indikasjon på at Telenor alene har sterk markedsstilling, vil PT likevel kort vurdere samlet hvorvidt det norske markedet for overføringskapasitet over 8 Mbit/s ville kunne sies å ha kollektiv dominans. Det kunne for eksempel stilles spørsmål ved om analysen ville gitt et annet resultat dersom kollektiv dominans hadde blitt vurdert før enkel dominans. 364. PT har i utgangspunktet ingen indikasjoner på at det foreligger kollektiv dominans i markedet. Årsaken til at PT likevel vurderer dette er at BaneTele og Telenor til sammen er svært dominerende i dette markedet. Til sammen ligger BaneTeles og Telenors markedsandeler, basert på 2005-data, på 95 % målt etter omsetning. 365. I tillegg vil PT peke på at det er betydelige skjevheter i markedsandeler mellom Telenor og BaneTele, samt at selskapene begge er tilbydere både i grossistmarkedet og i sluttbrukermarkedet for overføringskapasitet. Etter PTs oppfatning har Telenor og BaneTele trolig større incitament til å konkurrere mot hverandre på pris og posisjonere seg i markedet enn til stilltiende å samarbeide. 366. Fra EF-domstolens praksis 53 og Retningslinjene pkt. 98 kan det utledes tre forutsetninger som alle bør være tilstede for at to eller flere aktører sammen skal anses kollektivt dominerende i et marked med få aktører. 367. For det første må aktørene være i stand til å innhente informasjon og holde seg oppdatert om de andre aktørenes opptreden for å kunne gjennomføre et stilltiende samarbeid. Dersom markedet er tilstrekkelig gjennomsiktig (transparent), kan foretakene med tilstrekkelig grad av presisjon og hurtighet innrette seg etter en konkurrentenes adferd. De kan også holde oversikt med hvorvidt samarbeidspartene er lojale mot den felles adferden. 368. For det andre må det stilltiende samarbeidet kunne opprettholdes over tid. Dette vil blant annet sikres gjennom fyllestgjørende sanksjonsmekanismer (retaliatory mechanisms) mellom foretakene. Disse kan gjøre det ulønnsomt for enkeltaktører å bryte ut eller avvike fra en felles adferd. Hver enkelt vil være kjent med at brudd med samarbeidet kan medføre tilsvarende atferd fra de andre partene og således på lengre sikt være lite lønnsomt. 369. Til slutt må resultatene av et stilltiende samarbeid ikke kunne undergraves av konkurrenter eller kunder. I begrepet sterk markedsstilling, enten det er alene eller flere sammen, ligger det et krav om at man kan opptre uavhengig av konkurrenter og kunder. Ved spørsmål om kollektiv dominans vil det særlig være markedsmakten til konkurrenter og kunder utenfor det stilltiende samarbeidet som er relevant samt potensiell konkurranse. Høye etableringshindre og graden av makt på etterspørselsiden vil være sentralt i vurderingen av dette vilkåret. 370. Når det gjelder det første kriteriet, er det PTs oppfatning at grossistmarkedet for overføringskapasitet over 8 Mbit/s ikke er spesielt gjennomsiktig. Avtalene som inngås i markedet er i begrenset grad offentlige. Telenor har riktig nok et pålegg om standardavtaler, men de individuelt forhandlede avtaler er ikke offentlige, og Telenor benytter seg, etter det PT erfarer, i utstrakt grad av såkalte entrepriseoppdrag, dvs. avtaler som avviker fra standardvilkår. Videre er avtalene i markedet i 53 Case T-342/99: Airtours v Commission, især pkt. 62. 66

stor grad avtaler som inngås for en lengre periode, gjerne med varighet over flere år, noe som gjør det lite sannsynlig at foretakene hurtig kan innrette seg etter en felles strategi. 371. Når det gjelder mulighetene for sanksjonsmekanismer, har PT liten informasjon om dette, men har heller ingen grunn til å tro at de er til stede. Generelt sett vil langsiktigheten som preger de fleste av de kontrakter som inngås i dette markedet gjøre det vanskelig for den ene aktøren å straffe den andre, dersom denne bryter ut av samarbeidet. 372. Tilbudet i dette markedet er begrenset når en ser bort fra Telenor og BaneTele. PT vil allikevel peke på at det finnes flere regionale aktører som konkurrerer med Telenor og BaneTele. PTs oppfatning er at konkurransen fra disse aktører til en viss grad ville kunne undergrave et eventuelt stilltiende samarbeid mellom Telenor og BaneTele i marked 14. 373. Oppsummert er det PTs syn at de tre kriteriene for kollektiv dominans som kan utledes fra EF-domstolens praksis og Retningslinjene ikke er oppfylt i markedet for overføringskapasitet over 8 Mbit/s. 374. PT har på bakgrunn av vurderingene over, sett i sammenheng med føringene fra EF-retten og Retningslinjene, ikke kunnet finne konkrete holdepunkter for at det skulle pågå et stilltiende samarbeid mellom Telenor og BaneTele i grossistmarkedet for overføringskapasitet over 8 Mbit/s. 375. Forutsatt at Telenor ikke hadde hatt en dominerende stilling alene, har derfor PT konkludert med at det heller ikke ville ha pågått stilltiende samarbeid i markedet. Ingen aktører har samlet kollektiv dominans i grossistmarkedet for overføringskapasitet over 8 Mbit/s. 11.4 Konklusjon 376. På bakgrunn av ovenstående er det PTs vurdering at Telenor ASA alene har sterk markedsstilling i grossistmarkedet for overføringskapasitet over 8 Mbit/s (enkel dominans). 67

Vedlegg 1. Ordliste ADSL BAP Elektronisk kommunikasjon Elektronisk kommunikasjonsnett Elektronisk kommunikasjonstjeneste LLUB Overføringskapasitet Sluttbruker Tilbyder WLAN xdsl (Asymetric Digital Subscriber Line) er en transmisjonsmetode for bredbåndsoverføring på eksisterende telefonlinjer (kobberkabel) til abonnentene. En asymmetrisk datalinje har ulike overføringshastigheter for sending og mottak. Tilknytningspunkt for bredbånd (Broadband access point). Overføring av lyd, tekst, bilder eller andre data vha elektromagnetiske signaler i fritt rom eller kabel i et system for signaltransport. System for elektronisk kommunikasjon der radioutstyr, svitsjer, annet koplings- og dirigeringsutstyr, tilhørende utstyr eller funksjoner inngår. Tjeneste som helt eller i det vesentlige omfatter formidling av elektronisk kommunikasjon og som ytes mot vederlag. (Local Loop UnBundling) forekommer når tilbyder med sterk markedsstilling i det faste nettet blir pålagt å la konkurrentene leie de faste aksesslinjene fra abonnentsiden av endesentralen og frem til abonnenten. Elektronisk kommunikasjonstjeneste i form av fast etablert kapasitet for signaltransport som innsatsfaktor for produksjon av tjeneste eller som transport mellom ulike geografiske adresser for sluttbrukere. Enhver fysisk eller juridisk person som inngår avtale om tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller kommunikasjonstjeneste til eget bruk eller til utlån. Enhver fysisk eller juridisk person som tilbyr andre tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller tjeneste. Wireless Local Access Network (Trådløst lokalnett) gir trådløs tilgang til et nettverk fra en PC eller annet kommunikasjonsutstyr via et tilgangspunkt. Ofte basert på standarden 802.11. (DSL, Digital Subscriber Line) er et uttrykk for ulike standarder for bredbåndsoverføring på eksisterende telefonlinjer (kobberkabel) til abonnentene. Bokstaven x står for ulike varianter, bl.a. ADSL, SDSL og VDSL. 68