Fagplan i Engelsk 2 modulbasert, 30 studiepoeng



Like dokumenter
Engelsk 2 modulbasert (Engelsk i ungdomsskolen 1)

Studiepoeng: 30 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (asak 13/08) med senere justeringer av dekan våren 2009

Engelsk 1 modul 1 (Engelsk i grunnskolen 1)

Studiepoeng: 15 Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 9. desember 2008 (asak 25/08)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret 10. mai 2005 (asak 23/05)

Fag: TEGNSPRÅK 1. Studieplanens inndeling: 1. Innledning. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning

Emnekode. Emnenavn. Faglig nivå. Omfang. Innledning. Vektingsreduksjoner. Undervisningssemester

Studiepoeng: 60 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08)

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Studieplan 2016/2017

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008.

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

Studieplan 2016/2017

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05)

Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning. AVDELINGSSTYRET

Studiepoeng: 30 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 8. juni 2006 (sak A21/06)

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE

Studieplan 2016/2017

1KHD11PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk

MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER. Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 17. juni 2003 (sak A30/03), med senere justeringer av dekan våren 2006

Studieplan for ENGELSK 1 ( trinn) med vekt på trinn

Studieplan 2017/2018

Studiepoeng: 60 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 18. juni 2002 (sak A50/02) med senere justeringer av dekan våren 2003 og august 2004.

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.

Studieplan 2016/2017

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP

Emne: Engelsk 1 (1-7) Kode: 4EN1 1-7 Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10)

Studieplan 2017/2018

Fagplanens inndeling:

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret 16. juni 2008 (sak A13/08)

EMNEKODE: 4EN EMNENAVN Engelsk /English FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå. OMFANG Emnets omfang er på 30 studiepoeng

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2017/2018

Etablering av nytt studium og studieplan i Veiledning i tolking

Emne: Engelsk 1 (5-10) Kode: 4EN Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10)

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2017/2018

1FSD21PH og 1FSD21PD Fagdidaktikk i fremmedspråk

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2016/2017

ÅRSSTUDIUM I BARNE- OG UNGDOMSARBEID

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning DØVES HISTORIE I VELFERDSSTATENS UTVIKLING

NORSKDIDAKTIKK To-årig profesjonsmasterprogram

Studieplan 2019/2020

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Emne: Kunst og håndverk 1 (1-7) Kode: Studiepoeng: 30 stp Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10)

Studieplan 2015/2016

HØGSKOLEN I TROMSØ. MUSIKK OG DRAMA I BARNEHAGEN Music and Drama in kindergarten. Gjeldende fra høsten studiepoeng

EMNEKODE: 4EN EMNENAVN Engelsk 2 1-7/English FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå. OMFANG Emnets omfang er 30 studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

Studieplan 2017/2018

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2009/2010

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving klasse.

1KHD21PD Fagdidaktikk i kunst og håndverk

1NAD21PH og 1NAD21PD Fagdidaktikk i naturfag

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2015/2016

Emneplan Småbarnspedagogikk

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2018/2019

MATEMATIKK FOR UNGDOMSTRINNET Del 1

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Studiet i forming omfatter fire hovedemner. De fire hovedemnene kan igjen være inndelt i flere del emner.

FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse.

Studieplan 2012/2013

Mat og helse 1 med vekt på flerkulturelt arbeid

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2011/2012

Delemne 10 stp, 2. klasse med vekt på trinn

Visuell kommunikasjon kunst og håndverk (KHVIS)

Naturfag med miljølære

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Studieplan 2014/2015

1HSD21PH Yrkesdidaktikk i helse- og sosialfag

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato:

lærerutdanning og kunst- og kulturfag Søknadsfrist

Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010

Transkript:

1 Til: AVDELINGSSTYRET Fra: DEKAN Saksframlegg ved: Wenche Salomonsen King Dato: 160908 A 19/08 Vedlegg: Fagplan i Engelsk 2 modulbasert, 30 studiepoeng Forslag til fagplan i Engelsk 2 modulbasert, 30 studiepoeng Innledning Fagplanen er en modulisering av allerede vedtatte fagplan i Engelsk 2, 30 studiepoeng og vil innholdsmessig i all hovedsak samsvare med fagplanen i Engelsk 2. Den største forskjellen ligger i at de delene i fagplanen som omhandler praksis og aksjonslæring er skilt ut i en egen modul. Bakgrunnen for moduliseringen av fagplanen i Engelsk 2 er at avdelingen mener det er et stort behov for videreutdanning i engelsk og en modulisert versjon av fagplanen vil være mer attraktiv for lærere som skal ta utdanning i tillegg til full jobb. Ny kompetanseforskrift for grunnskolen, krever blant annet at du må ha minimum 60 studiepoeng fordypning i norsk, engelsk eller matematikk for å undervise på ungdomstrinnet. I tillegg er det mange lærere i grunnskolen som underviser i engelsk uten at de innehar den formelle kompetansen i faget. Det er også mange som underviser i engelsk på små- og mellomtrinnet som ønsker å bygge på sin kompetanse til også å kunne undervise på ungdomstrinnet. Studiet skal lyses ut og er 100 % oppdragsfinansiert. Forslag til vedtak: Avdelingsstyret vedtar fagplan i Engelsk 2 modulbasert, 30 studiepoeng (4 moduler á 7,5 studiepoeng) med de endringer det ble enighet om på møtet.

2 HiST Avdeling for lærerutdanning og tegnspråk Fag: Engelsk 2 modulbasert (Engelsk i ungdomsskolen 1) Kode: EN230MOD Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 25. september 2008 (sak A19/08) Fagplanens inndeling: 1. Innledning 2. Innhold 3 Organisering og arbeidsformer 4. Vurderingsordning 5. Pensum, kunnskapskilder og hjelpemiddel til eksamen 1. Innledning Målgruppen for modulbaserte studier i Engelsk 2 er lærere som allerede har 30 studiepoeng i engelsk, enten Engelsk 1 fra en høgskole eller tilsvarende utdanning, og som ønsker videreutdanning i engelsk. Modulene har en faglig og didaktisk profil som er rettet mot undervisning av engelsk i ungdomsskolen og kan følgelig sammen med tidligere studier i engelsk samlet kvalifisere for å undervise engelsk i ungdomsskolen. Fagplanen deles i tre målområder: Faglig og fagdidaktisk kunnskap Å være lærer i engelsk Samhandling og refleksjon Det første området omhandler i hovedsak det faglige innholdet i studiet med både spesifikt faglige og fagdidaktiske emner. Det andre omhandler yrkesutøvelsen som engelsklærer ved at faglig kunnskap og innsikt omsettes i praksis i undervisningssituasjoner. Det tredje målområdet er knyttet til studentens egen utvikling og bevissthet om denne, både i form av egen refleksjon og evne til samarbeid med andre studenter, lærere og elever. Disse tre målområdene behandles gjennom studiet av følgende 4 moduler: Modul 1: Language and didactics 2 Modul 2: Text competence: literature and didactics 2 Modul 3: Text competence: background and didactics 2 Modul 4: Action learning and practice project 2 Hver modul er på 7,5 studiepoeng 2. Innhold De fire modulene vil dekke hele fagområdet. Studiet av de enkelte modulene representerer både en fordypning, spesialisering og utviding av tidligere engelsksstudier hvor målet er en økning av faglig og fagdidaktisk kunnskap.

3 Følgende hovedemner inngår i studiet: Muntlig og skriftlig ferdighetstrening Fagdidaktikk og metodikk Fonetikk og intonasjon Grammatikk og tekstlingvistikk Litteratur Samfunnsstudier For alle modulene gjelder følgende: Muntlig og skriftlig ferdighetstrening Øving av personlig språkferdighet står sentralt. All undervisning foregår på engelsk som et ledd i slik trening. Det forventes at studentene bruker engelsk også seg imellom innen arbeidsgruppene som blir etablert og i kommunikasjon på It s learning. Skriftlig framstilling blir utviklet gjennom forskjellige typer arbeid og skriveoppgaver. Tekstskaping er obligatorisk arbeid som samles i studentens mappe. Tekstskrivingen rettes mot faglige temaer og problemstillinger innen litteratur, samfunnsstudier, fagdidaktisk/metodisk refleksjon og anvendelse av fagstoff. En slik innretting har som mål å ytterligere øke studentenes faglige kompetanse. I alt tekstarbeid er bruk av IKT- verktøy viktige hjelpemidler og redskap. Fagdidaktikk og metodikk Arbeidet er didaktisk rettet inn mot undervisning i hele grunnskolen, men med hovedfokus på de høyere klassetrinn. Fordypningen innen det teoretiske stoffet skjer primært innen didaktiske og generelt metodiske emner som: Fokuserer på gjeldende læreplan Utvikling og oppbygging av lærebøker og andre læremidler Tar for seg karakteristiske trekk ved fremmedspråksundervisning på ungdomstrinnet Fremmedspråkets didaktikk med vekt på teoretiske og praktiske sider av en kommunikativ metodikk. Modul 1: Language and didactics 2 Denne modulen tar for seg følgende deler: Fonetikk og intonasjon Studiet gir en fordyping og utvidelse i forhold til studier i Engelsk 1: de teoretiske aspekter av fagområdet fonetikk og intonasjon får et noe større fokus enn i Engelsk 1. I dette studiet vektlegges sosiolingvistiske aspekter ved aksenter med fokus på holdninger til engelsk. Gjennom videre øving i lydskrift og intonasjonsmarkering befester studentene både tidligere innlært og nytt stoff. Gjennom studiearbeidet videreutvikler studentene den personlige muntlige språkferdigheten gjennom bevisst anvendelse av tilegnet språkkunnskap. Den enkelte student pålegges et vesentlig ansvar for egenøving og arbeid med obligatoriske oppgavesett.

4 Grammatikk og tekstlingvistikk Studiet legger til rette for en utdypet og utvidet teoretiske innsikt i grammatikk og tekstlingvistikk. Det blir lagt vekt på forståelse og anvendelse av grammatiske begreper, - terminologi og bevissthet om språk, språkstruktur og tekststruktur. Analyse av setninger og setningsdeler inngår i studiet. I denne studieenheten går en også nærmere inn på sentrale emner innen tekstlingvistikk med vekt på kunnskap om tekstbygging og sjangerbevissthet. Selv om det teoretiske aspektet utvides, har arbeidet fortsatt et praktisk tilsnitt og siktemål. Modul 2: Text competence: literature and didactics 2 Litteratur Pensum i litteratur består av to deler, en felles del og en selvvalgt del. Tekstene hentes fra engelsktalende land med hovedvekt på Storbritannia, USA og Irland, og vil dekke de fleste sjangrer; romaner, skuespill, noveller og dikt. Tekstutvalget skal også inneholde ungdomstekster som kan egne seg for bruk på ungdomstrinnet. Litteraturdelen skal stimulere til fagdidaktisk refleksjon rundt bruk av autentiske tekster i skolen som kan appellere til både jenter og gutter. Litteratur har fortsatt som et hovedsiktemål å gi leseglede og styrke og videreutvikle studentenes språkferdighet og evne til refleksjon gjennom utstrakt lesing, drøfting, analyse og samtaler, samt muntlige og skriftlige framstillinger, hvor forholdet mellom tekst, lesing og leser er sentralt. Både kvinnelige og mannlige forfattere vil være representert. I dette studiet legges det vekt på analyse av komposisjon og andre litterære virkemidler. De fleste litterære tekster er fra det tjuende århundre, men det vil bli valgt en del tekster som illustrerer de viktigste litterære epoker. Videre blir tekstene satt inn i en kulturell og historisk ramme. Modul 3: Text competence: background and didactics 2 Samfunnsstudier får et vesentlig større omfang i Engelsk 2 enn i Engelsk 1. Studiet gir en grunnleggende forståelse for kultur og samfunnsforhold i Storbritannia og USA. I et videre internasjonalt perspektiv er lærestoff fra andre engelsktalende land relevant. Dette er spesielt aktuelt når en velger skjønnlitterære verk fra disse landene. Modulen gir en innføring i politiske og sosiale forhold, kulturelle særpreg, tradisjoner og årsakssammenhenger. Fagstoffet tar utgangspunkt i dagens forhold, men forståelse og innsikt krever både et historisk perspektiv og drøfting av dagsaktuelle tema. Databaser og Internett brukes til innhenting av aktuelt fagstoff. Det er en forutsetning at studentene holder seg generelt orientert gjennom media og leser engelskspråklige aviser og tidsskrifter som biblioteket abonnerer på samt elektroniske aviser. Modul 4: Action learning and practice project 2 Sentralt i denne modulen står aksjonslæring og dens potensiale, relevans og bruk i skolen. Aksjonslæring presenteres som metode, og studentene anvender denne framgangsmåten i praksisprosjektet i egen skole,

5 et praksisprosjekt som munner ut i en semesteroppgave over et selvvalgt tema innenfor kommunikativ språklæring. Tema velges i samarbeid med faglærer. 3. Organisering og arbeidsformer Studiet går som deltidsstudium, hvor en modul undervises og avsluttes pr semester, noe som innebærer at man oppnår 30 studiepoeng i engelsk etter fire semesters studie. Studiet er delvis nettbasert og delvis samlingsbasert. For hver modul vil det være 2-3 samlinger som strekker seg over 2-3 dager. All undervisning og samtale foregår på engelsk i samlet klasse eller grupper. Den nettbaserte læringsplattformen It s Learning brukes i stor utstrekning i forbindelse med undervisning, tekstskriving, kommunikasjon mellom lærere og studenter og studenter i mellom. It s Learning brukes også til respons på tekstutkast studentene i mellom. All kommunikasjon på It s Learning foregår på engelsk. Det forutsettes at studentene tilegner seg lærestoff gjennom selvstudium utenom de organiserte samlingene, og at studentene gjør aktiv bruk av nettstedet. Det forutsettes aktiv deltakelse fra studentene og at studentene har tilgang til PC og internett. Forskjellige lærings- og undervisningsformer blir brukt på samlingene, herunder lærerstyrt og studentstyrt klasse- og gruppeundervisning med øving, samtale, diskusjon, samt individuelt arbeid, i tillegg vil et nettbasert diskusjonsforum inngå som en sentral del. Forelesninger har relativt liten plass. Studiet gir erfaring med arbeidsformer som benyttes i ungdomsskolen blant annet engelsk som klasseromsspråk, prosessorienterte skrivemetoder og mappevurdering, dramateknikker, gruppearbeid, prosjektpreget og tverrfaglig arbeid og pedagogisk IKT. Ferdighets- og kunnskapsaspektet innen språklæren blir trent gjennom aktivitets- og oppgavetyper av forskjellig karakter: Fonemisk transkripsjon og intonasjonsmarkering, kortsvaroppgaver, feilrettingsoppgaver, kommentaroppgaver og tekstanalyser. I tillegg til varierte studentaktive arbeidsformer møter studentene også et spekter av læremidler som omfatter ulike trykte tekster (litterære verk, fagbøker, oppslagsverk, tidsskrifter, aviser), lyd, video, elektroniske tekster og pedagogiske IKT verktøy. Semesterplanene presiserer sentrale tema som vil bli behandlet på den enkelte samlingen og som gir grunnlaget for oppgaver og aktiviteter. 4. Vurderingsordning Obligatorisk oppmøte Det er obligatorisk oppmøte til samlinger i EN230MOD. 20 % udokumentert fravær aksepteres, fravær utover dette må dokumenteres ved framvising av legeattest. Udokumentert og dokumentert fravær kan ikke overskride 50 %. Studenten mister retten til å ta eksamen hvis fravær utover 20 % ikke dokumenteres. Arbeidskrav Aktiv tilstedeværelse på samlingene Deltakelse i diskusjonsforum på It s Learning (antall obligatoriske innlegg angis i semesterplanen) Ytterligere presisering av obligatoriske oppgaver, aktiviteter og andre arbeidskrav, samt innleveringsfrister gis i semesterplanen for hver enkelt modul.

6 Obligatoriske arbeidskrav vurderes med vurderingsuttrykkene godkjent/ikke godkjent, og teller ikke ved fastsettelse av endelig karakter. Endelig karakter blir ikke gitt før obligatoriske arbeidskrav er godkjent. Avsluttende vurdering Modul 1: Languague and didactics 2 Del 1 Underveisvurdering: Eksamensmappe bestående av følgende deler: To finpussede tekster fra mappen av obligatoriske aktiviteter Ett refleksjonsnotat Semesterplanen gir ytterligere presisering av kravene til denne mappa. Individuell muntlig eksamen Modul 2: Text competence: literature and didactics 2 Del 1 Underveisvurdering: Praktisk eksamen som eksempelvis kan innebære gruppepresentasjon eller gjennomføring av en undervisningssekvens. 4 timers skriftlig eksamen Modul 3: Text competence: background and didactics 2 Del 1 Underveisvurdering: Eksamensmappe bestående av følgende deler: To finpussede tekster fra mappen av obligatoriske aktiviteter Ett refleksjonsnotat Semesterplanen gir ytterligere presisering av kravene til denne mappa. Individuell muntlig eksamen Modul 4: Action learning and practice project 2 Del 1 Semesteroppgave

7 Individuell muntlig eksamen Semesterplanen gir ytterligere presisering av kravene til semesteroppgaven. 5. Pensum, kunnskapskilder og hjelpemidler til eksamen Pensumlistene produseres av biblioteket og finnes på følgende adresse http://hist.no/content.ap?contentid=8836&contextid=920 på avdelingens hjemmesider. Pensumlistene redigeres av biblioteket. Spørsmål rettes til faglig ansvarlig.