DEN ORTODOKSE KYRKJA Kap. 2 s. 44-45 «Ortodoks»: frå gresk, tyder å halde seg til den rette trua og læra. Halde seg til den rette lovprisinga og tilbedinga av Gud. - Ortodokse kristne meiner at dei har teke vare på både læra og gudstenesteforma til dei kristne i oldtida Gresk-ortodoks - 98% av befolkninga i Hellas medlemmer I austlege delen av Europa: - mange som høyrer til ein nasjon sjølvsagt at dei høyrer til den ortodokse kyrkja i landet - Russland, Romania, Bulgaria, Serbia *Kyrkjene i kvart einskilt land sjølvstendige, litt ulike tradisjonar, ergo «greskortodokse kristne», «russisk-ortodokse kristne», serbisk-ortodokse kristne ME SEIER DEI ORTODOKSE KYRKJENE, ofte kalla AUSTKYRKJA Vest-Europa og Aust-Europa: utvikla seg ulikt heilt frå Romarriket si tid - dersom befolkninga vart kristna av utsendingar frå Roma i mellomalderen Vest-Europa - dersom befolkninga vart kristna av utsendingar frå Konstantinopel (i dag: Istanbul) i mellomalderen Aust-Europa **Den romersk-katolske verda og den gresk-ortodokse verda Endelege splittinga mellom vestkyrkja og austkyrkja: 1054 s. 46 I dag: ca 240 millionar menneske - i alle verdsdelar stor utvandring frå Aust-Europa og Midtausten på 1900- talet - over 6 millionar i USA - Sverige: flest medlemmer i Norden (ca. 100 000) - Noreg: ca 5000 I Oslo: Hellige Nikolai menighet «Patriarkat»: her: område som blir leidd av ein patriark «mannleg overhoved i familien». I den ortodokse kyrkja: ein ærverdig og myndig leiar for dei truande «Diakon»: tyder «tenar». Er medhjelparane til prestane i den ortodokse kyrkja.
Den ortodokse kyrkja -Ingen felles leiing, ingen pave Fire gamle patriarkat som stammar frå oldtida: - Konstantinopel, Jerusalem, Antiokia, Alexandria (sjå s. 45) No: andre sjølvstendige kyrkjer kome til, som den russiske og den serbiske - fleire av dei har eigne patriarkat I kvart område: biskopane som leier verksemda, under dei står prestane og diakonane - berre menn - gifte menn kan bli prestar, men kan ikkje gifte seg etter at han er innvigd til prest Biskopane: valde mellom dei ugifte prestane Klosterstellet ei viktig rolle i kyrkjesamfunnet store kloster, mange munkar, nokre nonnekloster - ikkje delt inn i ordenar, alle klostera følgjer dei same reglane s. 47 «inkarnasjon»: frå latin. Det at ein guddom kjem til syne i form av eit menneske eller eit dyr. I kristendommen: at Gud vart menneske Dei ortodokse kristne: den same trua på Gud som andre kristne, byggjer på Bibelen og dei gamle kristne truvedkjenningane. «mysterium»: uforklarleg gåte, noko hemmeleg «fastetid: her: ein periode då ein unngår å ete visse typar mat. Den ortodokse kyrkja legg stor vek på religiøse fastetider (advent, tida før påske). Skal helset la vere å ete kjøt, fisk, egg, mjølkeprodukt.** også den katolske kyrkja har føresegner om faste** «ikon»: her: heilagt bilete i den ortodokse kyrkja Den ortodokse kyrkja legg særleg stor vekt på: 1. Gud vart menneske for at mennesket skulle bli guddommeleg - Gud vart eit menneske av kjøt og blod då Jesus kom til verda: inkarnasjon - Jesus levde som menneske mellom menneska, dvs at det guddommelege sameinte seg fullstendig med verda - menneska kan bli ein del av den guddommelege og evige verda, blir fullstendig sameinte med Gud - ****For dei truande: Dette er eit heilagt mysterium som tanken ikkje kan forstå, men dei kan oppleve mysteriet i den ortodokse gudstenesta der kan dei kome nærare Gud
2. Kristus har gjeve menneska siger over døden - Den ortodokse kyrkja understrekar at grunnlaget for vona om evig liv er Jesu oppstode («oppstodetrua si kyrkje») - I Noreg: jula den store familiehøgtida - ortodokse kristne: påska - påskenattsgudtenesta høgdepunktet i året: livet vinn over døden -Stor familiefest/folkefest første påskedag, festmat - dei har faste i 7 veker - korg med mat for at presten skal velsigne maten - påskelammet: minner om at Guds lam, Jesus Kristus, gjekk i døden for menneska si skule 3. Helgenane kan hjelpe dei truande - felles med den katolske kyrkja: helgenane spelar ei viktig rolle - den ortodokse: særleg oppteken av at kyrkja omfattar ikkje berre dei truande som lever i dag. **Den himmelske kyrkjelyden** - alle helgenane, alle himmelske skapningar: usynleg til stades i gudstenesta. ****kyrkjelyden mint på det gjennom alle IKONA, måla bilete av apostlar og andre helgenar, englar, jomfru Maria, Kristus**** - ber til helgenane: dei kan hjelp med små og store problem, verne dei mot vonde makter - Ikonar: i kyrkjene, i heimane, i bilar og bussar, på kontor, i butikkar - på faste dagar: prosesjonar, prestane bere eit ikon gjennom gatene -mange trur at ikona har helbreiande kraft s. 49 Jomfru Maria i særstilling (felles med katolikkane), særleg hjå kvinner - «himmeldronning», «gudeføderske» - fleire av dei store ikona av jomfru Maria: kjende for å kunne utføre mirakel s. 50 «liturgi»: ordning for gudstenesta, handlingane i den kristne gudstenesta Gudstenesta eit møte mellom himmel og jord «liturgien» - eit møte med den himmelske verda, heilt annleis enn verda og mykje vakrare - lagt stor vekt på å tale til alle sansar: vakre bilete, gull og sølv, røykjelse, levande lys, ei spesiell form for song utan musikkinstrument - det går for seg verdig og seiiiiiiiiinnnnnnnttttttt. - varer gjerne 2-3 timar Kykjerommet: gir uttrykk for at gudstenesta er møtet mellom himmel og jord **sjå bilete s. 50**
Sakramenta: dei same 7 som den katolske kyrkja - dåp og nattverd viktigaste for dei ortodokse Dåp - døypefonten: står i forhallen i ortodoks kyrkje teikn på at dåpen er inngangen til det kristne fellesskapet - duppar barnet tre gonger heilt under vatnet - rett etterpå: barnet konfirmert i form av salving på åanna **Konfirmasjon: ei åndeleg styrking av barnet, det får no same retten som vaksne til å ta imot nattverden **nattverd: det heilage måltid høgdepunktet i den ortodokse liturgien, slike det og er i den katolske messe** s. 51 Dei heilage bileta I den ortodokse kyrkja: dei heilage bileta veldig viktig for folk flest: - ber ved ikona, ærar dei med tende lys, røykjelse, kyss - somme ikon: kjende for å gjere mirakel, folk hengjer små sølvplater som takk for hjelpa - i heimen: mange har eit eige hjørne med ikon Kvifor bileta så sentrale? -tilbake til kjernen i den ortodokse trua: då Gud vart menneske, vart det guddommelege fullstendig sameint med verda - ergo kan Guds kraft strøyme gjennom bilete av heilage personar - eit ikon: fylt av guddommeleg energi, eit viktig middel til sjølv å få del i det himmelske fullkomne Ikon: må alltid innviast i ei kyrkje før ein tek det i bruk ****I Bibelen (1. Mos 1,27) mennesket er skapt i Guds bilete. Me er skapt til å vere Guds ikon**** - levemåten vår skal spegle den guddommelege kjærleiken - alle ikona i kyrkjene og i heimane skal minne dei truande om dette idealet **ingen ikon på veggene i den lågaste delen av kyrkjerommet der står dei levande menneska, som ikkje må gløyme oppdraget sitt om å vere Guds ikon i ferda** «anonym»: det at ein ikkje gjev opp namnet sitt, eller at namnet er ukjent
Ikon: strenge reglar for korleis dei skulle målast munkane utvikla kunsten - oftast ingen djupneverknad - gjerne mykje symbolikk i dei - skal vise ei heilage verkelegheit - kroppsstillingane, andletstrekka, fargebruken skal framheve det opphøgde - kunstnarane ofte anonyme dei såg det slik at dei var berre tilfeldige reiskapar for det guddommelege som kom til syne gjennom bileta. Sjå s. 54-55, samandrag.