Inntektsstatistikk for personer og familier 2002-2003

D 338 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Inntektsstatistikk for personer og familier 2002-2003 Income Statistics for Persons and Families 2002-2003 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger

Norges offisielle statistikk I denne serien publiseres hovedsakelig primærstatistikk, statistikk fra statistiske regnskapssystemer og resultater fra spesielle tellinger og undersøkelser. Serien har først og fremst referanse- og dokumentasjonsformål. Presentasjonen skjer vesentlig i form av tabeller, figurer og nødvendig informasjon om datamaterialet, innsamlingsog bearbeidingsmetoder, samt begreper og definisjoner. I tillegg gis det en kort oversikt over hovedresultatene. Serien omfatter også publikasjonene Statistisk årbok og Svalbardstatistikk. Official Statistics of Norway This series consists mainly of primary statistics, statistics from statistical accounting systems and results of special censuses and surveys. The series are intended to serve reference and documentation purposes. The presentation is basically in the form of tables, figures and necessary information about data, collection and processing methods, in addition to concepts and definitions. A short overview of the main results is also included. The series also includes the publications Statistical Yearbook of Norway and Svalbard Statistics. Statistisk sentralbyrå, november 2005 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN 82-537-6870-2 Trykt versjon ISBN 82-537-6871-0 Elektronisk versjon ISSN 1503-4666 Trykt versjon ISSN 1504-209X Elektronisk versjon http://www.ssb.no/nos_inntektpersoner Emnegruppe 05.01 Design: Enzo Finger Design Trykk: Statistisk sentralbyrå/69 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable. Oppgave mangler Data not available.. Oppgave mangler foreløpig Data not yet available... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Null Nil - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten Mindre enn 0,05 av den brukte enheten Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0,0 Foreløpig tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series Desimalskilletegn Decimal punctuation mark,(.)

Norges offisielle statistikk Inntektsstatistikk for personer og familier 2002-2003 Forord Inntektsstatistikk for personer og familier inneholder opplysninger om de fleste kontantinntekter som den norske befolkningen mottar. I tillegg til å vise totalbeløp for ulike typer inntekter, presenterer statistikken også gjennomsnittstall for ulike familietyper, hvordan inntektene er sammensatt og inntektsfordeling for 2002 og 2003. Statistikken er fremkommet ved å koble sammen inntektsopplysninger fra selvangivelsen med en rekke andre registre over inntekt. Det er derfor mulig å lage en omfattende inntektsstatistikk som dekker de fleste kontante inntekter som befolkningen mottar. Et av formålene med statistikken er å presentere inntektsmål som kan benyttes som levekårsindikator. Statistikken viser de økonomiske ressursene de ulike familietypene har til disposisjon til forbruk og sparing. Hovedresultatene fra inntektsstatistikk for personer og familier er tilgjengelig på Statistisk sentralbyrås websider på Internett under emne: Inntekt, formue og skatt (http://www.ssb.no/emner/05/01/). Publikasjonen er utarbeidet av førstekonsulentene Alice Steinkellner, Laila Therese Kleven og Siv Irene Pedersen i samarbeid med statistikkrådgiver Mads Ivar Kirkeberg. Ansvarlig seksjonssjef er Per Ove Smogeli, Seksjon for inntektsog lønnsstatistikk. Statistisk sentralbyrå, Oslo/Kongsvinger, 3. oktober 2005 Øystein Olsen Nils Håvard Lund 3

Inntektsstatistikk for personer og familier 2002-2003 Norges offisielle statistikk Preface Income statistics for persons and families contains information about most of the cash income received by the Norwegian population. In addition to show the total amounts of different types of income, the statistics also presents average amounts of income for different family types, income components and the distribution of income for the year 2002 and 2003. The income information is based on tax returns for the resident population of Norway and additional information on tax-free income from a number of public registers. The term income thus covers most cash income received by persons in Norway. One of the objectives of the statistics is to present an income parameter that can be used as an indicator of the level of living. The statistics shows the economic resources available for the different family types to spend on consumption and savings. The main results from the annual Income statistics for persons and families are available at Statistics Norway's website: Income, property and taxes (http://www.ssb.no/english/subjects/05/01/). The senior executive officers Alice Steinkellner, Laila Therese Kleven and Siv Irene Pedersen have prepared the publication in cooperation with statistical adviser Mads Ivar Kirkeberg. Responsible for this publication is Head of Division Per Ove Smogeli, Division for Income and Wage Statistics. Statistics Norway, Oslo/Kongsvinger, 3 October 2005 Øystein Olsen Nils Håvard Lund 4

Norges offisielle statistikk Inntektsstatistikk for personer og familier 2002-2003 Innhold Tabellregister...7 1. Hovedresultater og bruk av tabellene...11 1.1. Hovedresultater...11 1.2. Bruk av tabellene...11 2. Bakgrunn og formål...11 2.1. Formål og historie...11 2.2. Brukere og anvendelsesområder...11 3. Om produksjon av statistikken...12 3.1. Omfang...12 3.2. Datakilder...12 3.3. Utvalg...12 3.4. Datainnsamling...12 3.5. Oppgavebyrde...12 3.6. Kontroll og revisjon...12 3.7. Analyse...12 4. Begreper, kjennemerker og grupperinger...12 4.1. Definisjon av de viktigste begrepene...12 4.2. Definisjon av de viktigste kjennemerkene...14 4.3. Standard grupperinger...15 5. Feilkilder og usikkerhet...15 5.1. Innsamlings- og bearbeidingsfeil...15 5.2. Utvalgsfeil...16 5.3. Ikke-utvalgsfeil...16 6. Sammenliknbarhet og sammenheng...16 6.1. Sammenliknbarhet over tid og sted...16 6.2. Sammenheng med annen statistikk...16 7. Tilgjengelighet...16 7.1. Internettadresser...16 7.2. Språk...16 7.3. Publikasjoner...16 7.4. Lagring og anvendelser for grunnmaterialet...17 Tidligere utgitt på emneområdet...97 De sist utgitte publikasjonene i serien Norges offisielle statistikk...98 5

Inntektsstatistikk for personer og familier 2002-2003 Norges offisielle statistikk Contents List of tables... 8 1. Main results and use of tables... 17 1.1. Main results...17 1.2. Use of tables...17 2. Background and purpose... 18 2.1. Purpose and history...18 2.2. Users and applications...18 3. Statistics production... 18 3.2. Data sources...18 3.3. Sampling...18 3.4. Collection of data...18 3.5. Response burden...18 3.6. Control and revision...18 3.7. Analysis...18 4. Concepts, variables and classifications...18 4.1. Definition of the main concepts...18 4.2. Definition of the main variables...20 4.3. Standard classifications...21 5. Sources of error and uncertainty... 21 5.1. Collection and processing errors...21 5.2. Sampling errors...22 5.3. Non-sampling errors...22 6. Comparability and coherence... 22 6.1. Spatial comparability and comparability over time...22 6.2. Coherence...22 7. Availability... 22 7.1. Internet address...22 7.2. Language...22 7.3. Publications...22 7.4. Storing and use of basic material...22 Previously issued on the subjects... 97 Recent publications in the series Official Statistics of Norway... 98 6

Norges offisielle statistikk Inntektsstatistikk for personer og familier 2002-2003 Tabellregister 1. Inntektsregnskap for bosatte personer i løpende kroneverdi. 1997-2003. Millioner kroner...23 2. Inntektsregnskap for bosatte personer. Antall personer med beløp. 1997-2003...24 3. Inntektsregnskap for bosatte personer. Gjennomsnittsbeløp i løpende kroneverdi. 1997-2003. Kroner...25 4. Inntektsregnskap for bosatte personer. Gjennomsnitt for personer med beløp i løpende kroneverdi. 1997-2003. Kroner...26 5. Inntektsregnskap for familier, etter familietype og antall barn i familien. Gjennomsnitt. 2002. Kroner...27 6. Inntektsregnskap for familier, etter familietype og antall hjemmeboende barn. Gjennomsnitt. 2003. Kroner...28 7. Inntektsregnskap for enslige forsørgere med utvidet barnetrygd etter antall barn. Gjennomsnitt. 2002. Kroner...29 8. Inntektsregnskap for enslige forsørgere med utvidet barnetrygd etter antall barn. Gjennomsnitt. 2003. Kroner...30 9. Inntektsregnskap for ektepar uten hjemmeboende barn, etter hovedinntektstakerens alder. Gjennomsnitt. 2002. Kroner...31 10. Inntektsregnskap for ektepar uten hjemmeboende barn, etter hovedinntektstakerens alder. Gjennomsnitt. 2003. Kroner...32 11. Inntektsregnskap for par med hjemmeboende barn og samboerpar med felles barn, etter yngste barns alder. Gjennomsnitt. 2002. Kroner...33 12. Inntektsregnskap for par med hjemmeboende barn, etter yngste barns alder. Gjennomsnitt. 2003. Kroner...34 13. Inntektsregnskap for par med hjemmeboende barn og enslige forsørgere, etter yngste barns alder. Gjennomsnitt. 2002. Kroner...35 14. Inntektsregnskap for par med hjemmeboende barn og enslige forsørgere, etter yngste barns alder. Gjennomsnitt. 2003. Kroner...36 15 Inntektsregnskap for par med hjemmeboende barn etter yngste barns alder. Gjennomsnitt. 2002. Kroner...37 16. Inntektsregnskap for par med hjemmeboende barn etter yngste barns alder. Gjennomsnitt. 2003. Kroner...38 17. Inntektsregnskap for enslige forsørgere etter yngste barns alder. Gjennomsnitt. 2002. Kroner...39 18. Inntektsregnskap for enslige forsørgere etter yngste barns alder. Gjennomsnitt. 2003. Kroner...40 19. Inntektsregnskap for par med hjemmeboende barn og samboerpar med felles barn etter antall barn. Gjennomsnitt. 2002. Kroner...41 20. Inntektsregnskap for par med hjemmeboende barn etter antall barn. Gjennomsnitt. 2003. Kroner...42 21. Inntekt etter skatt for familier, etter antall barn i familien og fylke. Gjennomsnitt. Kroner. 2002...43 22. Inntekt etter skatt for familier, etter antall hjemmeboende barn og fylke. Gjennomsnitt. Kroner. 2003...43 23. Inntekt etter skatt for ektepar uten hjemmeboende barn etter fylke. Gjennomsnitt i 2003-kroner og indeks for faste priser. 1996-2003...44 24. Inntekt etter skatt for ektepar med hjemmeboende barn og samboerpar med felles barn etter fylke. Gjennomsnitt i 2003-kroner og indeks for faste priser. 1996-2003... 45 25. inntekt etter skatt for ektepar med barn og samboerpar med felles barn etter fylke. 2003-kroner og indeks for faste priser. 1993-2003...46 26. Antall og andel ektepar uten hjemmeboende barn etter intervaller for inntekt etter skatt og fylke. 2002...47 27. Antall og andel ektepar uten hjemmeboende barn etter intervaller for inntekt etter skatt og fylke. 2003...48 28. Antall og andel par med hjemmeboende barn etter intervaller for inntekt etter skatt og fylke. 2002...49 29. Antall og andel par med hjemmeboende barn etter intervaller for inntekt etter skatt og fylke. 2003...50 30. Antall og andel enslige forsørgere med utvidet barnetrygd etter intervaller for inntekt etter skatt og fylke. 2002. Kroner...51 31. Antall og andel enslige forsørgere med utvidet barnetrygd etter intervaller for inntekt etter skatt og fylke. 2003. Kroner...52 32. Inntekt etter skatt for barnefamilier. Inntekt etter skatt, gjennomsnitt og median, og antall familier, etter fylke. 2002...53 33. Inntekt etter skatt for barnefamilier. Inntekt etter skatt, gjennomsnitt og median, og antall familier, etter fylke. 2003...54 34. Inntektsregnskap for enslige forsørgere. Gjennomsnitt i 2003-kroner, prosent og antall med beløp. 2002 og 2003...55 35. Inntekt etter skatt for ektepar uten hjemmeboende barn. Kvartiler og antall familier, etter fylke. 2002...56 36. Inntekt etter skatt for ektepar uten hjemmeboende barn. Kvartiler og antall familier, etter fylke. 2003...56 37. Inntekt etter skatt for for par med hjemmeboende barn. Kvartiler og antall familier, etter fylke. 2002...57 38. Inntekt etter skatt for par med hjemmeboende barn. Kvartiler og antall familier, etter fylke. 2003...57 39. Inntekt etter skatt for enslige forørgere. Kvartiler og antall familier, etter fylke. 2002...58 7

Inntektsstatistikk for personer og familier 2002-2003 Norges offisielle statistikk 40. Inntekt etter skatt for enslige forsørgere. Kvartiler og antall familier, etter fylke. 2003...58 41. Hovedposter fra inntektsregnskapet. Bosatte folketrygdpensjonister 17 år og over, etter pensjonsstatus og kjønn. Med og uten minstepensjon. Gjennomsnitt i kroner. 2002...59 42. Hovedposter fra inntektsregnskapet. Bosatte folketrygdpensjonister 17 år og over, etter pensjonsstatus og kjønn. Med og uten minstepensjon. Gjennomsnitt i kroner. 2003... 61 43. Inntektsregnskap for innvandrerbefolkningen og resten av den bosatte befolkningen. Sum i millioner kroner og antall med beløp. 2002...63 44. Inntektsregnskap for innvandrerbefolkningen og resten av den bosatte befolkningen. Sum i millioner kroner og antall med beløp. 2003...64 45. Inntektsregnskap for bosatte 1. generasjonsinnvandrere, etter landbakgrunn. Antall med beløp og sum i millioner kroner. 2002...65 46. Inntektsregnskap for bosatte 1. generasjonsinnvandrere, etter landbakgrunn. Antall med beløp og sum i millioner kroner. 2003...66 47. Inntektsregnskap for personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre, etter landbakgrunn. Bosatte. Antall med beløp og sum i millioner kroner. 2002...67 48. Inntektsregnskap for bosatte personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre, etter landbakgrunn. Antall med beløp og sum i millioner kroner. 2003...68 49. Inntektsregnskap for innvandrerbefolkningen og resten av den bosatte befolkningen. Enslige forsørgere 25-55 år. Gjennomsnitt 2002. Kroner...69 50. Inntektsregnskap for innvandrerbefolkningen og resten av den bosatte befolkningen. Enslige forsørgere 25-55 år. Gjennomsnitt 2003. Kroner...70 51. Inntektsregnskap for innvandrerbefolkningen. Enslige forsørgere 25-55 år etter region. Gjennomsnitt. 2002...71 52. Inntektsregnskap for innvandrerbefolkningen. Enslige forsørgere 25-55 år etter region. Gjennomsnitt. 2003...72 53. Inntektsregnskap for innvandrerbefolkningen og resten av den bosatte befolkningen. Ektepar med og uten hjemmeboende barn og samboerpar med felles barn. Hovedinntektstaker 25-55 år. Gjennomsnitt. 2002. Kroner...73 54. Inntektsregnskap for innvandrerbefolkningen og resten av den bosatte befolkningen. Ektepar med og uten hjemmeboende barn og samboerpar med felles barn. Hovedinntektstaker 25-55 år. Gjennomsnitt. 2003. Kroner 74 55. Inntektsregnskap for innvandrerbefolkningen. Ektepar (med og utenhjemmeboende barn) og samboerpar med felles barn, hvor begge voksne er innvandrere, etter region. Hovedinntektstaker 25-55 år. Gjennomsnitt i kroner. 2002...75 56. Inntektsregnskap for innvandrerbefolkningen. Ektepar med og utenhjemmeboende barn og samboerpar med felles barn, hvor begge voksne er innvandrere, etter region. Hovedinntektstaker 25-55 år. Gjennomsnitt i kroner. 2003...76 57. Inntektsregnskap for innvandrerbefolkningen. Ektepar med og uten hjemmeboende barn og samboerpar med felles barn, hvor begge voksne er innvandrere, etter landbakgrunn. Hovedinntektstaker 25-55 år. Gjennomsnitt. 2002. Kroner...77 58. Inntektsregnskap for innvandrerbefolkningen. Ektepar med og uten hjemmeboende barn og samboerpar med felles barn, hvor begge voksne er innvandrere, etter landbakgrunn. Hovedinntektstaker 25-55 år. Gjennomsnitt. 2003. Kroner...78 59. Inntekt etter skatt for ulike familietyper. inntekt etter skatt og antall familier, etter kommune. 2002. Kroner...79 60. Inntekt etter skatt for ulike familietyper. inntekt etter skatt og antall familier, etter kommune. 2003. Kroner...87 61. Inntekt etter skatt for ulike familietyper. inntekt etter skatt og antall familier, etter bydeler i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. 2002. Kroner...95 62. Inntekt etter skatt for ulike familietyper. inntekt etter skatt og antall familier, etter bydeler i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. 2003. Kroner...96 8

Norges offisielle statistikk Inntektsstatistikk for personer og familier 2002-2003 List of tables 1. Income account for residents at current kroner. 1997-2003. NOK Million...23 2. Income account for residents. Number of persons with amount. 1997-2003...24 3. Income account for residents at current kroner. Average. NOK 1997-2003...25 4. Income account at current kroner for residents who have amount. Average per person. NOK. 1997-2003...26 5. Income account for families by family type and the number of children in the family. Average. NOK. 2002...27 6. Income account for families by family type and the number of children living at home. Average. NOK. 2003...28 7. Income account for single parents with family allowance for one more child than they actually have, by the number of children. Average. NOK. 2002...29 8. Income account for single parents with family allowance for one more child than they actually have, by the number of children. Average. NOK. 2003...30 9. Income account for married couples without children living at home, by the age of the main income earner. Average. NOK. 2002...31 10. Income account for married couples without children living at home, by the age of the main income earner. Average. NOK. 2003...32 11. Income accounts for couples with children living at home and cohabiting couples with common children, by the age of the youngest child. Average. NOK. 2002...33 12. Income accounts for couples with children living at home, by the age of the youngest child. Average. NOK. 2003...34 13. Income accounts for couples with children living at home and single parents, by the age of the youngest child. Average. NOK. 2002...35 14. Income accounts for couples with children living at home and single parents, by the age of the youngest child. Average. NOK. 2003...36 15. Income accounts for couples with children living at home, by the age of the youngest child. Average. NOK. 2002...37 16. Income accounts for couples with children living at home, by the age of the youngest child. Average. NOK. 2003...38 17. Income accounts for single parents, by the age of the youngest child. Average. NOK. 2002...39 18. Income accounts for single parents, by the age of the youngest child. Average. NOK. 2003...40 19. Income accounts for couples with children living at home and cohabiting couples with common children by the number of children. Average. NOK. 2002...41 20. Income accounts for couples with children living at home by the number of children. Average. NOK. 2003...42 21. After-tax income for families by the number of children in the family and county. Average. NOK. 2002...43 22. After-tax income for families by the number of children living at home and county. Average. NOK. 2003...43 23. After-tax income for married couples without children living at home by county. Average in 2003 prices and indices at constant prices. 1996-2003...44 24. After-tax income for married couples with children living at home and cohabiting couples with common children by county. Average in 2003 prices and indices at constant prices. 1996-2003...45 25. after-tax income for married couples with children and cohabiting couples with common children by county. 2003 prices and indices at constant prices. 1993-2003...46 26. The number and the percentage of married couples without children living at home by intervals of aftertax income and county. 2002...47 27. The number and the percentage of married couples without children living at home by intervals of after-tax income and county. 2003...48 28. The number and the percentage of couples with children living at home by intervals of after-tax income and county. 2002...49 29. The number and the percentage of couples with children living at home by intervals of after-tax income and county. 2003...50 30. The number and the percentage of single parents with family allowance for one more child than they actually have, by intervals of after-tax income and county. NOK. 2002...51 31. The number and the percentage of single parents with family allowance for one more child than they actually have, by intervals of after-tax income and county. NOK. 2003...52 32. After-tax income for families with children. Average and median after-tax income and the number of families, by county. 2002...53 33. After-tax income for families with children. Average and median after-tax income and the number of families, by county. 2003...54 9

Inntektsstatistikk for personer og familier 2002-2003 Norges offisielle statistikk 34. Income accounts for single parents. Average in 2003 prices, per cent and persons with amount, 2002 and 2003...55 35. After-tax income for couples without children living at home. Quartiles and the number of families, by county. 2002...56 36. After-tax income for couples without children living at home. Quartiles and the number of families, by county. 2003...56 37. After-tax income for couples with children living at home. Quartiles and the number of families, by county. 2002... 57 38. After-tax income for couples with children living at home. Quartiles and the number of families, by county 2003...57 39. After-tax income for single parents. Quartiles and the number of families, by county. 2002...58 40. After-tax income for single parents. Quartiles and the number of families, by county. 2003...58 41. Main entries from the income accounts for resident recipients of pensions from the National Insurance Scheme 17 years and above. Average. NOK. 2002...59 42. Main entries from the income accounts for resident recipients of pensions from the National Insurance Scheme 17 years and above. Average. NOK. 2003...61 43. Income accounts for the immigrant population and the rest of the resident population. NOK million and number of persons with amount. 2002...63 44. Income accounts for the immigrant population and the rest of the resident population. NOK million and the number of persons with amount. 2003... 64 45. Income accounts for first generation immigrants residing in Norway by land background. The number of persons with amount and NOK million. 2002... 65 46. Income accounts for first generation immigrants residing in Norway by land background. The number of persons with amounts and sum in NOK million. 2003...66 47. Income accounts for persons born in Norway with two foreign born parents, by land background. Residents. The number of persons with amount and NOK million. 2002...67 48. Income accounts for resident persons born in Norway, with two foreign born parents, by land background. The number of persons with amount and NOK million. 2003...68 49. Income accounts for immigrants and the rest of the resident population. Single parents 25-55 years. NOK average. 2002...69 50. Income accounts for immigrants and the rest of the resident population. Single parents 25-55 years. NOK average. 2003...70 51. Income accounts for immigrants. Single parents 25-55 years by region. NOK average. 2002...71 52. Income accounts for immigrants. Single parents 25-55 years by region.nok average. 2003...72 53. Income accounts for immigrants and the rest of the resident population. Married couples (with and without children living at home) and cohabiting couples with common children. Main income earner 25-55 years. Average. NOK. 2002...73 54. Income accounts for immigrants and the rest of the resident population. Married couples with and without children living at home and cohabiting couples with common children. Main income earner 25-55 years. Average. NOK. 2003...74 55. Income accounts for immigrants. Married couples with and without children living at home and cohabiting couples with common children where both adults are immigrants, by region. Main income earner 25-55 years. Average in kroner. 2002...75 56. Income accounts for immigrants. Married couples with and without children living at home and cohabiting couples with common children where both adults are immigrants, by region. Main income earner 25-55 years. Average in kroner. 2003...76 57. Income accounts for immigrants. Married couples with and without children living at home and cohabiting couples with common children where both adults are immigrants, by country of origin. Main income earner 25-55 years. Average. NOK. 2002...77 58. Income accounts for immigrants. Married couples with and without children living at home and cohabiting couples with common children where both adults are immigrants, by country of origin. Main income earner 25-55 years. Average. NOK. 2003...78 59. After-tax income for different family types. after-tax income and the number of families, by municipality. NOK. 2002...79 60. After-tax income for different family types. after-tax income and the number of families, by municipality. NOK. 2003...87 61. After-tax income for different family types. after-tax income and the number of families, by urban districts in Oslo, Bergen, Trondheim and Stavanger. NOK. 2002...95 62. After-tax income for different family types. after-tax income and the number of families, by urban districts in Oslo, Bergen, Trondheim and Stavanger. NOK. 2003...96 10

Norges offisielle statistikk Inntektsstatistikk for personer og familier 2002-2003 1. Hovedresultater og bruk av tabellene 1.1. Hovedresultater Summen av alle kontante inntekter som den norske befolkningen mottok, beløp seg til 980 milliarder kroner i 2003. Den samlede inntekten omfatter lønnsinntekt, nettoinntekt fra selvstendig næringsvirksomhet, kapitalinntekt og ulike pensjoner, trygder og stønader. Den desidert største inntektskilden er arbeidsinntekt (inkludert sykepenger) som utgjorde 678 milliarder kroner i 2003. Kapitalinntektene utgjorde til sammen 85 milliarder kroner. De viktigste kapitalinntektene var aksjeutbytte med 54,5 milliarder og renteinntekter med 19,8 milliarder kroner. Ulike pensjoner, trygder og stønader utgjorde 217 milliarder kroner i 2003. Av disse var 182 milliarder skattepliktige. Størst er pensjoner fra folketrygden med 131 milliarder kroner, fulgt av tjenestepensjoner med 36,2 milliarder og arbeidsledighetstrygd med 10,9 milliarder. Ulike skattefrie kontantstønader utgjorde 35 milliarder kroner i 2003. Halvparten av disse pengene er stønader rettet mot barnefamilier. Den største stønaden er barnetrygden på 14,5 milliarder kroner, mens kontantstøtten utgjorde drøyt 2,9 milliarder. I perioden 1997 til 2003 økte den samlede arbeidsinntekten til befolkningen med i underkant av 40 prosent (løpende kroner). Arbeidsinntekt som andel av den samlede inntekten til norske husholdninger, har i samme periode falt fra 72 til 69 prosent. Til sammenligning økte skattepliktige pensjoner og trygder med 55 prosent fra 1997 til 2003. Om lag hver femte krone norske husholdninger mottok i 2003 kom fra ulike pensjoner og trygder. Kapitalinntekter har økt i inntektsmessig betydning for norske husholdninger. Verdien av kapitalinntektene ble nesten fordoblet fra 1997 til 2003. Mye av økningen skyldes en voldsom vekst i utdelt aksjeutbytte. For husholdningene samlet utgjorde kapitalinntektene i underkant av 9 prosent i 2003. Det er store regionale forskjeller i familieinntektene. For par med barn finner vi de høyeste inntektene i Oslo med et gjennomsnittlig nivå på nesten over 600 000 kroner. Lavest inntektsnivå blant denne typen barnefamilier finner vi i Nord-Trøndelag, Hedmark og Oppland. Blant enslige forsørgere er det ikke like store regionale forskjeller i inntektsnivå, men også for denne gruppen er inntekten høyest i Oslo og Akershus. 1.2. Bruk av tabellene Opplysninger om skattepliktige inntekter (f.eks. lønn, nærings- og kapitalinntekter) er i denne statistikken hentet fra selvangivelsens materiale. Dette betyr at størrelsen på inntektene og skattene er bestemt av skatteligningens regler og ligningspraksis. En skal i den forbindelse være oppmerksom på at det vil være tilfeller av feilføringer som ikke vil ha betydning ved beskatningen, men som kan virke inn på størrelsen til enkeltposter i inntektsregnskapet. En slik feilføring gjelder næringsinntekter opptjent i en annen kommune enn der skattyter er bosatt (utenbygds næringsinntekter). I selvangivelsen blir slike inntekter ofte registrert i posten "andre inntekter" sammen med kapitalinntekter som for eksempel aksjeutbytte som ikke er utdelt etter kriteriene i aksjeloven, og ikke-betalte gjeldsrenter som det ble gitt fradrag for året før. I inntektsregnskapet inngår posten "andre inntekter" i kapitalinntekter, og det er ikke mulig å skille ut utenbygds næringsinntekter. På grunn av denne feilføringen vil inntektsstatistikken vise for høye beløp i kapitalinntekter og for lave tall for næringsinntekt. Denne feilføringen har imidlertid ingen betydning for samlet inntekt eller inntekt etter skatt. Beløpene er avrundet til nærmeste hundre kroner. 2. Bakgrunn og formål 2.1. Formål og historie Formålet med statistikken er å gi en helhetlig beskrivelse av inntektssammensetning og inntektsnivå for alle bosatte personer og for ulike familiegrupper. Statistikken presenterer ellers generell inntektsutvikling og inntektsfordeling blant ulike familiegrupper. Fra og med 1993 innførte ligningsetaten IT i behandlingen av de personlige selvangivelsene. Dette førte til at alle opplysninger fra selvangivelsen ble tilgjengelig i elektronisk form. Ved å koble sammen inntektsopplysninger fra selvangivelsen med en rekke andre registre ble det da mulig å lage en omfattende inntektsstatistikk som dekker de fleste kontante inntekter som befolkningen mottar. 2.2. Brukere og anvendelsesområder De viktigste brukerne av statistikken er Finansdepartementet, Sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet og forskningsmiljøene innen områdene økonomi, skatteforskning og levekår generelt. I tillegg er statistikken etterspurt av kommuner i forbindelse med planlegging, og av større bedrifter i markedsføringsøyemed og konsulentoppdrag. Dersom man ikke finner det materialet man søker i denne publikasjonen, kan det være aktuelt å ta direkte kontakt med Statistisk sentralbyrå for å få tilgang til ikke publisert materiale, eller bli veiledet til andre publikasjoner. Spesialanalyser basert på det samme materialet kan også være en mulighet. 11

Inntektsstatistikk for personer og familier 2002-2003 Norges offisielle statistikk 3. Om produksjon av statistikken 3.1. Omfang Alle bosatte personer i landet per 31.12 i inntektsåret. 3.2. Datakilder Inntektsopplysninger er fremkommet ved å koble ulike administrative og statistiske datakilder for hele befolkningen per. 31.12. i inntektsåret. Inntektsopplysninger og biografiske opplysninger er hentet inn fra følgende kilder: Selvangivelsesstatistikken (lønn, næringsinntekt, kapitalinntekter, pensjon med videre) Ligningsregisteret (skatter, nettoinntekt med videre.) Lønns- og trekkoppgaveregisteret (arbeidsledighetstrygd, diverse skattefrie overføringer) Rikstrygdeverket (barnetrygd, grunn- og hjelpestønad, kontantstøtte med videre) Sosialdepartementet (sosialhjelp) Statens lånekasse for utdanning (lån og stipend) Husbanken (bostøtte) Befolkningens høyeste utdanning (høyeste fullførte utdanning) Familiestatistikken (familietype) 3.3. Utvalg Fulltelling. 3.4. Datainnsamling Administrative registre. 3.5. Oppgavebyrde Ingen. 3.6. Kontroll og revisjon Det blir foretatt konsistenskontroller ved å sammenligne opplysninger fra ulike kilder (f.eks. selvangivelsesstatistikk, skattestatistikk, opplysninger fra Husbanken og Statens lånekasse for utdanning og data fra Rikstrygdeverket). 3.7. Analyse Personer og familier. 4. Begreper, kjennemerker og grupperinger 4.1. Definisjon av de viktigste begrepene Inntekt etter skatt er et sentralt begrep i inntektsstatistikken for personer og familier. Inntekt etter skatt er samlet inntekt, dvs. summen av yrkesinntekter, kapitalinntekter og overføringer, fratrukket utlignet skatt og negative overføringer. Inntektsregnskapet Inntektsregnskapet inneholder følgende hovedposter og underposter: Yrkesinntekt +Lønnsinntekt +Netto næringsinntekt +Kapitalinntekt +Brutto renteinntekt +Aksjeutbytte +Realisasjonsgevinster - Realisasjonstap +Andre kapitalinntekter +Overføringer +Skattepliktige overføringer +Pensjoner o.l. fra folketrygden +Tjenestepensjon m. m. +Arbeidsledighetstrygd +Mottatte bidrag m.m. +Skattefrie overføringer +Barnetrygd +Bostøtte +Stipend +Forsørgerfradrag +Sosialhjelp +Grunn- og hjelpestønad +Kontantstøtte +Engangsstønad ved fødsel +Andre overføringer =Samlet inntekt -Sum utlignet skatt og negative overføringer +Utlignet skatt +Negative overføringer =Inntekt etter skatt -Renteutgifter og boliginntekt +Renteutgifter - Boliginntekter =Inntekt etter skatt og renteutgift/boliginntekt Lønnsinntekt omfatter lønn, sykepenger, fødsels- og adopsjonspenger, honorarer og andre godtgjørelser (inkl. inntekt opptjent til sjøs). Naturalytelser som f.eks. verdi av fri bil, fri avis o.l. inngår også. Overskudd på utgiftsgodtgjørelse, annen arbeidsinntekt og skattepliktige sykepenger inngår. Lønnsinntekten omfatter også lønnsinntekten til barn under 13 år. Arbeidsledighetstrygd er skilt ut som egen 12

Norges offisielle statistikk Inntektsstatistikk for personer og familier 2002-2003 post under skattepliktige overføringer. Se for øvrig merknader til posten arbeidsledighetstrygd. Næringsinntekt omfatter inntekt av jord- og skogbruk, fiske og fangst, inntekt av annen næringsvirksomhet og skattepliktige sykepenger i næringsvirksomhet. Til fradrag kommer underskudd i næring og avskrivninger. Endringer i rutiner og regler for ligning av næringsdrivende gjør at næringsinntekten for 2003 ikke er sammenlignbar med tidligere år. Årsaken er mer nettoføringer. Blant annet er jordbruksfradraget fratrukket næringsinntekten før den er ført i selvangivelsen. Brutto renteinntekt omfatter renter av bankinnskudd i norske banker. Beløpet omfatter også renteinntekter på norske ihendehaverobligasjoner, panteobligasjoner og andre gjeldsbrev. Aksjeutbytte omfatter utbytte av aksjer i norske og utenlandske selskap, og i likestilte selskap (herunder andeler i aksjefond). Aksjeutbytte er i likhet med renteinntekter regnet brutto. Realisasjonsgevinster omfatter gevinst ved salg av bolig, tomt og annen fast eiendom og gevinst ved salg av norske og utenlandske aksjer. Realisasjonstap omfatter tap ved salg av bolig, tomt og annen fast eiendom og tap ved salg av norske og utenlandske aksjer. Andre kapitalinntekter omfatter nettoinntekt ved utleie av fast eiendom, avkastning på sparedelen av livsforsikring, inntekter fra utlandet (ikke aksjeutbytte, aksjegevinst og arbeidsinntekter fra utlandet) og posten andre inntekter på selvangivelsen. Pensjoner fra folketrygden omfatter skattepliktige trygdeytelser, alderspensjon, uførepensjon, pensjon til gjenlevende ektefelle, overgangsstønad, egen barnepensjon og attføringspenger. Barnepensjon til barn under 17 år inngår også. Tjenestepensjon m. m. omfatter pensjon og livrenter som har sammenheng med tidligere arbeids- eller tjenesteforhold. I tillegg omfatter posten utbetalinger fra egen pensjonsforsikring. Arbeidsledighetstrygd omfatter lønnsmottakeres og næringsdrivendes dagpenger under arbeidsledighet. Dagpenger for lønnsmottakere blir hentet inn fra Lønns- og trekkoppgaveregisteret, mens dagpenger for selvstendig næringsdrivende blir hentet fra selvangivelsen. Mottatte bidrag omfatter pliktig underholdsbidrag, livrenter utenfor arbeidsforhold, føderåd utenfor jord- og skogbruk mv. Barnepensjon til barn under 17 år blir lagt til pensjoner o.l. fra folketrygden. Når det gjelder barnebidrag, ble det innført nye regler fra og med 1. oktober 2003. Som en følge av dette, føres ikke lenger mottatte bidrag som skattepliktig inntekt. Tallet for 2003 inneholder derfor ikke mottatt bidrag for årets 3 siste måneder. Barnetrygd er en skattefri trygdeytelse som utbetales månedlig. Fra og med 1999 blir beløpet innhentet fra Rikstrygdeverket. Barnetrygden er i de fleste tilfeller beregnet og ført som inntekt for moren. Bostøtte utbetales til husholdninger med lave inntekter og høye boutgifter, f.eks. barnefamilier, eldre og uføre. Beløpet er ført som inntekt for søkeren. Til og med 1997 fantes det to ulike bostøtteordninger: Sosialdepartementets botilskuddsordning for pensjonister og Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning (KAD). I 1997 ble de to ordningene samordnet ved at botilskuddsordningen for pensjonister ble innlemmet i den ordinære bostøtteordningen fra KAD. I inntektsundersøkelsene før 1997 hadde en imidlertid bare opplysninger om den ene av de to ordningene, dvs. utbetalt bostøtte fra KAD sin bostøtteordning. Dette betyr at når de to ordningene ble samordnet i 1997, førte dette til at en i inntektsstatistikken fikk en økning i både antall mottakere av bostøtte og i utbetalt beløp som altså i stor grad må tilskrives denne regelendringen. Stipend omfatter utbetalinger av studiestipend fra Statens lånekasse for utdanning. Lån er ikke medregnet som inntekt. Forsørgerfradrag er en ordning som eksisterte til og med 2000. Dette fradraget ble trukket direkte fra på skattebeløpet, eller utbetalt som en overføring dersom vedkommende ikke var ilignet skatt. I inntektsregnskapet blir forsørgerfradraget betraktet som en overføring, dvs. ikke regnet med under fradrag i skatt. Sosialhjelp består av sosiale bidrag og sosiale lån. Grunn- og hjelpestønad utbetales av Rikstrygdeverket. Ytelsene skal dekke visse varige og nødvendige sykdomsutgifter som ikke dekkes av det offentlige på annen måte (grunnstønad), og utgifter for personer med behov for særskilt tilsyn eller pleie i huset (hjelpestønad). Engangsstønad ved fødsel er en ytelse som blir gitt til mødre som ikke har vært yrkesaktive før fødselen, og som dermed ikke har rett til fødselspenger. Inngår i inntektsbegrepet fra og med inntektsåret 1994. Fødselsengangsstønaden i 2003 var på kroner 33 584 som ytes for hvert barn. Engangsstønaden reduseres med sykepenger som er utbetalt etter fødselen. 13

Inntektsstatistikk for personer og familier 2002-2003 Norges offisielle statistikk Dersom det ytes fødselspenger til mor, utbetales engangsstønaden i den utstrekning stønaden overstiger utbetalte fødselspenger. Kontantstøtten for ettåringer ble innført i august 1998 og utvidet til også å gjelde toåringer fra og med 1. januar 1999. Fra og med 1999 utbetales kontantstøtten fra måneden etter at barnet er fylt 1 år og til og med den måneden barnet fyller 3 år. Vilkåret for å få kontantstøtte er at det ikke foreligger avtale om fulltids barnehageplass med statlig driftstilskudd. Det gis gradert kontantstøtte dersom avtalt oppholdstid i barnehage er under 33 timer per uke. Kontantstøtten ytes per barn uten inntekts- eller behovsprøving. Ordningen er skattefri. Andre overføringer består av stønad til barnetilsyn for enslige forsørgere, utdanningsstønad til enslige forsørgere, diverse skattefrie utbetalinger som inngår i kode 916 "Skattefrie utbetalinger" på Lønns- og trekkoppgaveregisteret, kursstønad til flyktninger (inngår i 2002) og yrkesskadeerstatning. Sum utlignet skatt omfatter sum skatter fratrukket sum fradrag i skatt. Sum skatter omfatter inntekts- og formuesskatt til kommune, fylke og staten og medlemsavgifter til folketrygden. Sum fradrag i skatt omfatter aksjesparing med skattefradrag (AMS) (opphevet fra og med 2000), omfatter nedsettelse etter 80-prosentregelen, fradrag for boligsparing for ungdom (BSU), Finnmarksfradrag, fradrag i skatt på etterbetalt pensjon, skattebegrensning etter 17 (liten skatteevne) i Skatteloven og godtgjørelsesfradrag. Negative overføringer består av premie og tilskudd til privat og offentlig pensjonsordning i arbeidsforhold og pliktig underholdsbidrag, føderådsytelser utenfor jord- og skogbruk. Nye regler for beregning av barnebidrag ble innført fra og med 1. oktober 2003. Betalt bidrag er fra denne dato ikke lenger fradragsberettiget på selvangivelsen. Dette kan føre til problemer med sammenlignbarheten med tidligere år. Inntekt etter skatt omfatter samlet inntekt minus sum utlignet skatt. Renteutgifter omfatter summen av fradragsberettigede gjeldsrenter ført på selvangivelsen, og del av boligselskapsutgift (tidligere "underskudd i borettslag"). Boliginntekter omfatter inntekt av prosentlignet boligeiendom, herunder egen bolig i borettslag, boligaksjeselskap eller boligsameie. Gjennomsnitt betyr det aritmetiske gjennomsnittet. en til en variabel, f.eks. inntekt etter skatt, er den midterste observasjonen når alle inntektene er sortert etter størrelse. Det er altså like mange personer under som over medianen. verdien blir mindre påvirket enn gjennomsnittsverdien av veldig høye og lave verdier i datamaterialet. Kvartiler angir en firedeling av et datamateriale som er sortert etter størrelsen på en variabel. For eksempel kan vi rangere personer eller familier etter størrelsen på deres inntekt etter skatt. Første kvartil utgjør da den fjerdedelen som har lavest inntekt etter skatt, den siste utgjør de 25 prosentene som har de høyeste inntektene etter skatt. 4.2. Definisjon av de viktigste kjennemerkene Familie Grunnlaget for familiestatistikken er Det sentrale folkeregister. Gruppering av personer til familier er foretatt ved hjelp av et familienummer som er knyttet til hver enkelt person. Familienumre blir holdt løpende à jour ved meldinger om vigsler, skilsmisser, dødsfall, flyttinger med videre. Kun barn som er registrert på samme adresse som foreldrene regnes med i denne familien. Hovedinntektstaker Familiens hovedinntektstaker er den som har fått registrert den høyeste samlede inntekten blant inntektstakerne i familien. I de tilfellene der det ikke finnes noen inntektstaker i familien, regnes familiens eldste person som hovedinntektstaker. Geografisk område Hvert enkelt individ er registrert med bostedskommune per 1. januar året etter inntektsåret. Siden familiestatistikken omfatter alle bosatte personer i landet, kan det publiseres tall for alle landets kommuner. Barn I noen tabeller blir barn definert uavhengig av alder såfremt de er bosatt sammen med foreldrene. I andre tabeller har vi bare tatt med de som er under 18 år. Dette gjelder tabeller hvor barna er inndelt i aldersintervaller. Da fremgår det av teksten hvilke aldersgrupper tabellen omfatter. Alder er satt lik alder i fylte år ved utgangen av året. Sivilstand er per 1. januar året etter inntektsåret. Innvandrerbefolkningen omfatter førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn og personer født i Norge med to utenlandsfødte foreldre. Førstegenerasjonsinnvandrere uten norsk bakgrunn er personer født i utlandet av to utenlands- 14

Norges offisielle statistikk Inntektsstatistikk for personer og familier 2002-2003 fødte foreldre. Førstegenerasjonsinnvandrere har altså på et tidspunkt innvandret til Norge. Personer født i Norge av to utenlandsfødte foreldre er personer som er født i Norge av to foreldre som er født i utlandet, og som i tillegg har fire besteforeldre som er født i utlandet. Landbakgrunn bestemmes ut fra eget, eventuelt mors eller dernest fars fødeland hvis det er utenlandsk, og ellers Norge. Folketrygdpensjonister er personer som i følge Rikstrygdeverket får utbetalt alders-, uføre eller etterlattepensjon fra folketrygden 31. desember i inntektsåret. Minstepensjonister er folketrygdpensjonister som mottar særtillegg og grunnpensjon. 4.3. Standard grupperinger Familiegrupper Adresseinformasjonen i folkeregistreringen er mangelfull for noen familietyper, for eksempel enslige og samboere uten felles barn. Derfor omfatter statistikken kun følgende familietyper: Ektepar uten barn Ektepar med barn Samboere med minst ett felles barn I tillegg publiseres tall for følgende familiegruppe basert på Rikstrygdeverkets kjennemerke over: Enslige forsørgere med utvidet barnetrygd Sosioøkonomisk status Sosioøkonomisk status består av to hovedgrupper: Yrkestilknyttede Ikke yrkestilknyttede En person er yrkestilknyttet dersom inntekt av næringsvirksomhet og lønnsinntekt til sammen er større enn folketrygdens minsteytelse til alders- og uførepensjonister. Minsteytelsen 1 i perioden var som følger : 1997-68 320 kroner 1998-77 360 kroner 1999-83 256 kroner 2000-86 756 kroner 2001-90 747 kroner 2002-95 460 kroner 2003-100 356 kroner Gruppen Yrkestilknyttede deles i selvstendig næringsdrivende og ansatte. Dersom næringsinntekten er stør- 1 Kilde : Skattedirektoratets Lignings ABC re enn lønnsinntekten, blir personen klassifisert som selvstendig næringsdrivende, i motsatt fall som ansatt. Vi har følgende sosioøkonomiske grupper i Inntektsstatistikken: Yrkestilknyttede - Selvstendig næringsdrivende Selvstendig næringsdrivende i jordbruk, skogbruk og fiske Selvstendig næringsdrivende i andre næringer. - Ansatte Ikke yrkestilknyttede - Pensjonister og trygdede - Andre ikke yrkestilknyttede Utdanning Her er påført koden for høyeste fullførte utdanning i tråd med standard for utdanningsgruppering. Landbakgrunn - verdensregioninndeling Norden Vest-Europa forøvrig unntatt Tyrkia Øst-Europa Nord-Amerika og Oceania Asia, Afrika, Mellom- og Sør-Amerika samt Tyrkia Fylker Kommuner 5. Feilkilder og usikkerhet 5.1. Innsamlings- og bearbeidingsfeil Inntektsstatistikk for personer og familier er en totaltelling, dvs. den omfatter samtlige bosatte personer i landet. En unngår dermed usikkerhet av typen utvalgsvarians, frafall og utvalgsskjevhet som utvalgsundersøkelser gjerne er beheftet med. Det kan likevel forekomme feil i registerstatistikken. Opplysningene i ligningsmaterialet kan inneholde feilutfylling ved innsending av selvangivelsen fra den enkelte skattyter. En rekke slike feil blir oppdaget og rettet av ligningskontorene. Feil som ikke har praktisk betydning for selve ligningen, blir ofte ikke rettet av ligningskontorene. Dette kan føre til skjevheter i materialet. Særlig vil små beløp som ligger under skattefrie grenser, lett bli stående selv om de ikke er riktig utfylt. Feil kan også oppstå i forbindelse med at inntektsbeløp blir registrert elektronisk. Denne registreringen skjer manuelt på ligningskontorene, men det finnes kontroller i datasystemet som avdekker de fleste inntastingsfeilene. 15

Inntektsstatistikk for personer og familier 2002-2003 Norges offisielle statistikk En del feil ved innsamling og bearbeiding av dataene er uunngåelig. Det kan være kodefeil, revisjonsfeil, feil i IT-behandlingen mm. Det er utført et omfattende arbeid for å minimalisere disse feilene, og vi anser disse feiltypene for å være relativt ubetydelige. Enslige forsørgere blir definert på bakgrunn av opplysninger hentet fra Rikstrygdeverket. Ifølge Rikstrygdeverket har enslige forsørgere som er alene om omsorgen for barn under 18 år, rett til utvidet barnetrygd, dvs. barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske antallet. Samboere med særkullsbarn (barn som bare den ene av samboerne er mor/far til) har ikke rett til å få utvidet barnetrygd dersom samboerne har levd sammen i et ekteskapslignende forhold i minst 12 av de siste 18 månedene. Det kan likevel forekomme at noen enslige forsørgere med utvidet barnetrygd lever sammen med en annen person i et ekteskapslignende forhold. Dette kan for eksempel skyldes at mottakerne av utvidet barnetrygd har gitt uriktige opplysninger til trygdekontoret, eller at en eventuell samboer ikke har bodd i husholdningen i 12 av de siste 18 månedene. Som del av konsistenskontrollen har det blitt oppdaget at om lag 1900 enslige forsørgere med utvidet barnetrygd også er klassifisert som tilhørende en av de tre familietypene som benyttes i den offisielle familiestatistikken. De fleste av disse var å finne i familietypen "samboere med felles barn". Dette kan igjen skyldes noen av de faktorene som er nevnt over. I slike tilfeller har en latt den offisielle familiestatistikken få forrang ved at disse personene har blitt fjernet fra klassifiseringen som enslig forsørger, og beholdt i familiestatistikken. Inntektsstatistikk for personer og familier består av flere ulike statistikkilder der noen publiseres som egne statistikker. Dette gjelder for eksempel selvangivelsesstatistikken og skattestatistikken. I forbindelse med publisering av disse statistikkene blir det gjennomført ulike konsistenskontroller for å avdekke eventuelle logiske brister. For selvangivelsesstatistikken blir det, for eksempel, kontrollert at delpostene stemmer med sumpostene. På grunn av at registeret har så stort omfang både når det gjelder antall observasjoner og beløpsfelt, er det likevel ikke praktisk mulig å gjennomføre alle konsistenskontrollene på individnivå. For flere av de oppgitte variablene er det også umulig å kontrollere mot andre statistikkilder. 5.2. Utvalgsfeil Ingen. Totaltelling av alle bosatte i Norge. 5.3. Ikke-utvalgsfeil Det kan oppstå feil i registreringen av inntekter i de grunnlagsdata vi mottar (f.eks. fra skattemyndighetene og trygdeetaten), som ikke fanges opp ved konsistenskontroller. Det er imidlertid ikke oppdaget systematiske feil ved de ulike inntektskomponentene. 6. Sammenliknbarhet og sammenheng 6.1. Sammenliknbarhet over tid og sted Inntektsstatistikken har gjennomgått flere endringer opp gjennom årene. Inntektsbegrepet har endret seg over tid som følge av endringer i skattesystemet og tilgang til nye inntektskomponenter fra registre. Likevel er inntektsårene 1993-2003 sammenlignbare. 6.2. Sammenheng med annen statistikk Inntektsbegrepene er tilnærmet identisk med Inntektsog formuesundersøkelsen for husholdninger (IF). IF er en utvalgsundersøkelse, i motsetning til Inntektsstatistikken for personer og familier som er en fulltelling, og kan i tillegg gi tall for husholdningsenheten. Utvalgsundersøkelser vil ha større usikkerhet når det gjelder å gi tall for små grupper eller mindre geografiske områder. Selvangivelsen er grunnlaget for all inntektsstatistikk for personer i Statistisk sentralbyrå. Selvangivelsesstatistikken inneholder opplysninger fra alle postene i selvangivelsen, og opplysningene innhentes for alle personer i landet. Statistikken ble først tilgjengelig for årgangen 1993. 7. Tilgjengelighet 7.1. Internettadresser http://www.ssb.no/emner/05/01/inntpf/ http://www.ssb.no/english/subjects/05/01/inntpf_en/ 7.2. Språk Bokmål (NOS, Norges offisielle statistikk) Bokmål (DS, Dagens statistikk på internett) Engelsk (DS) 7.3. Publikasjoner Økonomi og levekår for ulike grupper, 2004, Rapporter 2004/28, Statistisk sentralbyrå. Alice Steinkellner (2003): Inntektsstatistikk for personer og familier 1999-2001. Dokumentasjon av datagrunnlag og produksjonsprosess. Notater 2003/72. Kirkeberg, Epland, Hagesæther og Steinkellner (2003): Barnefamiliers inntektsutvikling 1990-2000, Rapporter 8/2003, Statistisk sentralbyrå. Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 2002. NOS D310. 16

Norges offisielle statistikk Inntektsstatistikk for personer og familier 2002-2003 Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 2001. NOS D248. Statistisk sentralbyrå (2003): Økt arbeidsinntekt - redusert folketrygd for enslige forsørgere, Dagens statistikk, frigitt 5. juni 2003, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå (2003): Inntektsstatistikk for personer og familier 1999-2000. NOS C749. Statistisk sentralbyrå (2003): Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 2000. NOS C750. Jon Epland og Gisle Frøiland (2002): Husholdningenes inntekter. En sammenligning av nasjonalregnskapet og inntektsundersøkelsens inntektsbegreper. Notater 2002/76. Statistisk sentralbyrå (2002): Lønn viktigste inntekt for enslige forsørgere, Dagens statistikk, frigitt 21. juni 2002, Statistisk sentralbyrå. Statistisk sentralbyrå (2002): Sjølvmeldingsstatistikk 2000. NOS C724. Statistisk sentralbyrå (2002): Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger 1997-1999. NOS C701. Statistisk sentralbyrå (2001): Inntektsstatistikk for personer og familier 1993-1998. NOS C649. Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg (2001): Dokumentasjon av inntektsstatistikken for personer og familier 1993-1998. Notater 2001/61. 7.4. Lagring og anvendelser for grunnmaterialet Rådatafiler med inntektsdata som har gått igjennom koplings- og estimeringsprogram blir lagret. Brukere som har behov for tall for andre tilgjengelige kjennemerker, kan bestille slike på oppdragsbasis ved å henvende seg direkte til Statistisk sentralbyrå. Av hensyn til datakvalitet og personvern vil ikke tall som baserer seg på få observasjoner bli publisert. Dersom du ønsker å bestille tabeller eller trenger ytterligere informasjon, kan du ta kontakt med : Seksjon for inntekts- og lønnsstatistikk Telefon : 62 88 52 42 Telefax : 62 88 54 83 1. Main results and use of tables 1.1. Main results The Norwegian population received NOK 980 billion in total cash income in 2003. Total cash income includes wages and salaries, net entrepreneurial income, property income and various pensions and social security benefits. The most important income source for Norwegian households is wages and salaries (including sickness benefit), which amounted to NOK 678 billion in 2003. Property income amounted to NOK 85 billion. The two most important sources of property income are dividend income (NOK 54.5 billion) and interest on bank deposits (NOK 19.8 billion). Various pensions, social security benefits and allowances totalled NOK 217 billion in 2003, of which NOK 182 billion was due to taxation. The largest taxable transfers were pensions from the National Insurance Scheme of NOK 131 billion, followed by service pensions of NOK 36.2 billion. Unemployment benefit amounted to NOK 10.9 billion. Various tax-free transfers amounted to NOK 35 billion in 2003. More than half of this was transfers aimed at families with children. The largest benefit is family allowance of NOK 14.5 billion whilst cash-for-care for families with small children amounted to NOK 2.9 billion. Total wages and salaries in Norway increased by 40 per cent (in current prices) from 1997 to 2003. Wages as a share of total household income dropped from 72 to 69 per cent in the same period. Pensions rose by 55 per cent from 1997 to 2003 and made up 20 per cent of total household income at the end of the period. Property income has become increasingly more important for Norwegian households and doubled in value from 1997 to 2003. Much of this large increase is due to a steep rise in dividend income. Property income made up nearly 9 per cent of total household income in 2003. Various tax-free transfers, such as family allowance, cash-for-care, social assistance and dwelling support, constituted a stable share of total household income at 3-4 per cent in the period 1997 to 2003. 1.2. Use of tables The main source of income data in this statistics is the Tax Return. As a consequence, the size of each income and tax component registered in the Tax return depends on the current tax law and the practice of the local tax office. One should therefore be aware of the fact that some income entries that will have no impact on the level of taxation may not be specified in the Tax 17

Inntektsstatistikk for personer og familier 2002-2003 Norges offisielle statistikk Return. One such income item is income from selfemployment earned outside the municipality of residence. If a person receives income from selfemployment in a different municipality from where he lives, this kind of income will not be registered as selfemployment income in the Tax Return, but as "other types of income" instead (along with a number of other unspecified income items). The income statistics will thus report too high figures for "other types of income", while understating self-employment income. However, for aggregated income components like total income or after-tax income, this practice will have no impact. This publication covers the years 1993 to 2003. 2. Background and purpose 2.1. Purpose and history The purpose of the statistics is to provide a comprehensive description of the composition and level of income for all residents of Norway and for the different groups of families. The statistics otherwise show general income trends and their distribution among different family groups. In 1993, the local tax offices began using IT to process personal tax returns. Consequently, all tax return data became available in electronic form. By linking the income data from the tax returns to a number of other registers it became possible to prepare comprehensive income statistics covering most of cash income received by the population. 2.2. Users and applications The main users of the statistics are the Ministry of Finance, the Ministry of Social Affairs, the Ministry of Children and Family Affairs and research institutes in fields like economics, taxation and living conditions. In addition, the statistics is demanded by local planners and by large companies for marketing purposes and consulting. It is possible to obtain statistics not included in this publication by contacting Statistics Norway. It is also possible to ask for special analyses based on the same material. 3. Statistics production 3.1. Population Residents in Norway the 31st December of the fiscal year. 3.2. Data sources Income data are obtained by linking different administrative registers and statistical data sources for the whole population as of 31st of December of the fiscal year. Income and biographical data are collected from the following sources: Tax return statistics (wages and salaries, income from self-employment, pensions etc.) Tax statistics for personal taxpayers (taxes, net income etc.) End-of-the-Year Certificate Register (unemployment benefit, various tax-free transfers) The National Insurance Service (family allowances, basic and additional amounts, cash benefit etc.) Ministry of Social Affairs (social assistance) State Educational Loan Fund (loans to students, scholarships) State Housing Bank (dwelling support) Education statistics (highest completed education etc.) Family statistics (family type etc.) 3.3. Sampling Census 3.4. Collection of data Administrative registers 3.5. Response burden None 3.6. Control and revision Consistency controls are undertaken by comparing information from various sources (e.g. tax returns statistics, tax statistics, the State Housing Bank, the State Educational Loan Fund, the National Insurance Service etc.). 3.7. Analysis Person and family 4. Concepts, variables and classifications 4.1. Definition of the main concepts After-tax income consists of the following components: Income from work + Property income + Transfers (E.g. child allowances, dwelling support, student grants, basic and additional amounts, social assistance etc.) - Total assessed taxes and negative transfers 18

Norges offisielle statistikk Inntektsstatistikk for personer og familier 2002-2003 Income account The income account comprise the following elements: Income from work + Wages and salaries + Net income from self-employment + Property income + Interest received + Share dividend received + Realised capital gains - Realised capital losses + Other capital income + Transfers + Taxable transfers + Social security benefits + Service pensions + Unemployment benefits + Alimonies etc. + Tax-free transfers + Child allowance + Dwelling support + Student grants + Parent's tax deductions + Social assistance + Basic and attendance benefits + Cash for care + Maternity grant + Other transfers = Total income - Assessed taxes and negative transfers = After-tax income - Interest payments and housing income = After-tax income and interest payments/housing income Wages and salaries Includes wages and salaries, sickness benefits, maternity and adoption grants, enumerations etc and benefits in kind. Surplus from expense allowances, other work income and taxable sickness benefits are also included. Wages and salaries earned by children younger than 13 years are included in wages and salaries. Unemployment benefit is a separate item within taxable transfers. Net income from self-employment Includes income from agriculture, forestry, fishing and hunting, income from other entrepreneurial activities and sickness benefits for self-employed. Deficits and depreciation are deducted. Net income from self-employment is not comparable with previous years due to increased net registering for self-employed. E.g. the agricultural deductions are deducted from net income from self-employment before it is registered in the tax return. Gross interest received Includes interests on deposits in Norwegian banks. The item also includes interest on Norwegian bearer bonds, other bonds. Share dividends received Includes share dividends received from Norwegian and foreign companies. Share dividends received is a gross amount. Realised capital gains Includes gains from sales of housing, sites and other real estate, in addition to gains from sales of Norwegian and foreign stocks. Realised capital losses Includes losses from sales of housing, sites and other real estate, in addition to losses from sales of Norwegian and foreign stocks. Other wealth income Includes net income from renting real estate, dividends on a life insurance savings part, income from abroad (not including share dividends received, gains on sales of stocks and work income). Pensions from the National Insurance Scheme Includes taxable pensions, old age pensions, disability benefits, benefits for surviving spouse or children etc. Service pensions etc. Includes pensions and annuities from rights related to previous work. It also includes payments from private pension insurance. Unemployment benefits Includes daily allowance for employed and selfemployed during unemployment. Received alimonies etc. Includes alimonies and annuities unrelated to employment. Pensions received by children younger than 17 years are added to pensions from the National Insurance Scheme. Due to new rules, child support is not registered as taxable income as of 1 October 2003. Child allowance Family allowance is a tax-exempt allowance paid by the National Insurance Scheme to families with children younger than 18 years. As of 1999, the data on this is collected from the National Insurance Scheme. Child allowance is usually registered as an income for the child's mother. 19

Inntektsstatistikk for personer og familier 2002-2003 Norges offisielle statistikk Dwelling support Dwelling support is paid to household with low income and high dwelling expenses. Dwelling support is registered as an income. Student grants Student grants comprise grants from Norwegian State Educational Loan Fund (NSELF). NSELF loans are not included. Social assistance Social assistance comprise of social allowances and social loans. Basic and attendance benefits Basic benefits cover certain necessary and lasting expenses due to illness not covered by other public benefits. Attendance benefits cover expenses for individuals with a special need for nursing at home. Maternity grant Received by mothers who have not been employed prior to giving birth, and are therefore not eligible to other maternity grants. It is included as income as of 1994. The amount for 2003 was NOK 33 584 per child. Cash for care Benefit given to parents of one-year old children as of 1 August 1998, extended to two-year old children 1 January 1999. To receive cash for care, the child cannot be enrolled full time in a state financed kindergarten. Cash for care is graded if the child is in a state financed kindergarten less than 33 hours a week. Cash for care is tax-free Assessed taxes Taxes after tax deductions. Total taxes Include municipal, county, and state income and wealth tax and membership contribution to the National Insurance Scheme. Total tax deductions Include Finnmark deduction, home investments savings for young people (BSU), tax reduction due to the 65/80 per cent rule, tax limitation according to paragraph 78/17, tax deduction for foreign services, tax deduction for received dividends and other. Negative transfers Consist of contributions to private and public pension schemes within employment and obligatory alimonies. According to new rules of 1 October 2003, paid alimonies are no longer subject to income deductions. These data are therefore not comparable with previous years. After-tax income Comprise total income less total assessed taxes. Average Arithmetic average. The median of a variable is the middle observation when the data set is sorted by size. There is as many persons below the median as it is above. The median value is less affected by extremes compared with the average. Quartiles Defines a data set diveded in four equal parts when the data set is sorted by a variable's size. 4.2. Definition of the main variables Family The basis for the family statistics is the central population register. A family number attached to each individual group the families. Notes of births, marriages, divorces, deaths, migration etc. update the family number. Only children with the same resident address as the parents are included in a family. Main income earner Main income earner is the person in the family with the highest total income. In case there is no income earner in the family, the oldest person is the main earner. Geographical area Every individual is registered with resident municipal per 1 January the year after the income year. Children Children are defined differently in different tables. Sometimes children are defined independent of age as long as they live with their parents. In tables by age intervals, children are only included if they are younger than 18 years. Age Age is defined as of 31st December of the fiscal year. Families are grouped by the age of the main income earner. Immigrant population The immigrant population consists of first-generation immigrants and persons born in Norway of two foreign-born parents. First-generation immigrants without Norwegian background: These are persons born abroad of two foreign-born parents. First-generation immigrants immigrated to Norway at some point. Persons born in Norway of two foreign-born parents are persons who are born in Norway of two parents born abroad, and in addition have four grandparents born abroad. 20