Møteinnkalling Komite for oppvekst og kultur 13.06.2018 Melhus rådhus, Formannskapssalen 14:00-00:00 Forfall meldes til telefon 72 85 80 00 eller servicesenteret@melhus.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Før møtet blir det ekskursjon til Kimen kulturhus i Stjørdal. Avreise fra rådhuset kl. 09.00 Møtet starter med 2 orienteringer: - Orientering om ny Gimse skole. - Orientering om arbeidet med kulturplanen Saksliste PS 15/18 18/3538 Åpent Møte i Komite for oppvekst og kultur den 13.06.2018 PS 16/18 18/435 Åpent Godkjenning av Buan familiebarnehage - tidligere Brekkåsen familiebarnehage PS 17/18 18/3494 Åpent Temautredning Idretts- og friluftsanlegg ved Trondheimsfjorden fra Orkdal til Stjørdal PS 18/18 18/3404 Åpent Tertialrapport 1/2018 Melhus kommune, 06.06.2018 Einar Gimse-Syrstad møteleder Magnhild Nordbø møtesekretær
Sak 15/18 Møte i Komite for oppvekst og kultur den 13.06.2018 Arkivsaksnummer 18/3538 Saksansvarlig: Magnhild Nordbø Komite for oppvekst og kultur 13.06.2018 PS 15/18 Gjeldende innstilling: Delegerte vedtak refereres i nødvendig utstrekning. Rådmannens forslag til vedtak: Delegerte vedtak refereres i nødvendig utstrekning. Delegerte vedtak: DS 32/18 16/4545 NMB//SITH 27.04.2018 ******** ********** Enkeltvedtak - barnehage spesialpedagogisk hjelp - forlengelse av gjeldende vedtak ********** DS 33/18 17/740 NMB//SITH 30.04.2018 ******** ********** Enkeltvedtak - barnehage spesialpedagogisk hjelp - Vedtak om spesialpedagogisk hjelp ********** DS 34/18 17/738 NMB//SITH 30.04.2018 ******** ********** Enkeltvedtak - barnehage spesialpedagogisk hjelp - Vedtak om spesialpedagogisk hjelp ********** DS 35/18 18/3376 NMB//SITH 25.05.2018 ******** ********** Enkeltvedtak - barnehage nedsatt funksjonsevne - Vedtak om tilrettelagt tilbud ********** DS 37/18 17/4733 NMB//SITH 30.05.2018 ******** ********** Enkeltvedtak - barnehage spesialpedagogisk hjelp Vedtak om spesialpedagogisk hjelp **********
Sak 16/18 Godkjenning av Buan familiebarnehage - tidligere Brekkåsen familiebarnehage Arkivsaksnummer 18/435 Saksansvarlig: Marte Schrøder Komite for oppvekst og kultur 13.06.2018 PS 16/18 Gjeldende innstilling: Med hjemmel i Lov om barnehager 10 og 11 godkjennes Buan familiebarnehage for barnehageformål for barn fra 0-5 år fra 01.08.18. slik: Det tilbys hele og delte plasser for inntil 5 barn i alderen 0-5 år Barnehagen knyttes til Rosmælen skole og barnehage Barnehagen drives for eiers regning og risiko Godkjenningen forutsetter godkjenning etter annet lovverk Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i Lov om barnehager 10 og 11 godkjennes Buan familiebarnehage for barnehageformål for barn fra 0-5 år fra 01.08.18. slik: Det tilbys hele og delte plasser for inntil 5 barn i alderen 0-5 år Barnehagen knyttes til Rosmælen skole og barnehage Barnehagen drives for eiers regning og risiko Godkjenningen forutsetter godkjenning etter annet lovverk Bakgrunn for saken: Rådmannen mottok søknad om ny godkjenning etter lov om barnehager 18. januar 2018. Familien flytter til nytt hus sommeren 2018, og da flytter også familiebarnehagen til nye lokaler. Nye lokaler krever ny godkjenning. I forbindelse med flyttingen, bytter barnehagen navn fra Brekkåsen familiebarnehage til Buan familiebarnehage. Saksutredning: Om godkjenning En familiebarnehage skal godkjennes etter helsetjenester i kommunene / forskrift om miljørettet helsevern og lov om barnehager og lov om barnehager. Fordi familiebarnehagen bare skal gi tilbud til enkel gruppe (4-5 barn), kreves det ikke bruksendring etter plan- og bygningsloven. Denne saken behandler godkjenning etter lov om barnehager. Lov om barnehager 11 sier følgende om godkjenning av familiebarnehager: Godkjenning av familiebarnehager omfatter virksomhetens organisering og det enkelte hjems egnethet som lokale for familiebarnehagedrift. Egnethet skal vurderes i forhold til barnehagens formål- og innholdsparagrafer, barnehageloven 1, 1a og 2. Godkjenning av et enkeltstående hjem Forskrift om familiebarnehager 2 sier at familiebarnehagen skal være et fellesskap mellom minst to hjem, eller mellom minst ett hjem og en vanlig barnehage for å kunne få godkjenning. Buan familiebarnehage knyttes til Rosmælen skole og barnehage.
Gruppestørrelse og sammensetning Når det gjelder antall barn sier forskriften følgende i 4 Et hjem kan godkjennes for maksimalt fem barn over tre år som er tilstede samtidig. Et hjem som er egnet for det kan godkjennes for dobbel gruppe med maksimalt ti barn over tre år som er tilstede samtidig. Er flertallet av barna under 3 år, må antallet reduseres. ( ) Hjemmets egne barn under opplæringspliktig alder, som deltar i ordningen, teller med. I en familiebarnehagegruppe må minst halvparten av barna være andre enn hjemmets egne. Familiebarnehagen kan ha inntil 5 fulltidsplasser for barn i alderen 0 5 år. Gruppestørrelsen vil avhenge av antall barn over og under 3 år. Dersom flertallet av barna er under 3 år, kan familiebarnehagen maksimalt ha 4 barn som er tilstede samtidig. Bemanning / pedagogisk veiledning / ledelse Forskriften sier i 1: Assistentene i familiebarnehagen skal motta veiledning av en barnehagelærer. Forskriften sier i 5 at det skal gis pedagogisk veiledning til assistenten i det enkelte hjem i barnehagens åpningstid. Den pedagogiske veiledningen skal gis av utdannet barnehagelærer. Likeverdig med barnehagelærerutdanning er annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Videre sies i 6 at i en familiebarnehage kan det være maksimalt 30 barn prer barnehagelærer og at én assistent kan ha ansvaret for inntil fem barn der flertallet av barna er over tre år. Er flertallet under tre år, må antallet reduseres. Bemanningen må være forsvarlig i forhold til barnas alder og forutsetninger. Eieren vil kjøpe styrer- og veiledningsressurs. Veiledningen skal gis i barnehagens åpningstid. Hvert barn skal ha 3,33 % veilederressurs jfr. forskrift om familiebarnehager 6. Ressursen er den samme uavhengig av størrelsen på plasstilbudet. I tillegg kommer tid til styrerressurs. Denne må være på minimum 2 % stilling. Veiledningen må legge vekt på utvikling av kvalitet i samspillet barn - voksen og barn - barn. Her vil rådmannen presisere viktigheten av at søkerne må være åpen for å ta imot veiledning. Lov om barnehager 19 sier at ansatte må levere politiattest. Dette gjelder også for vikarer som brukes i barnehagen, samt andre voksne i hjemmet. Rådmannen har mottatt godkjent politiattest fra eier av familiebarnehagen, familiemedlemmer og styrer/veileder. Åpningstid Søker legger opp til en ukentlig åpningstid på 50 timer med en åpningstid fra kl 06:45 17:00 mandag til torsdag. Barnehagen holder stengt 4 uker på sommeren, jul- og nyttårsaften, hele romjulen og påskeuka. Det avholdes 5 planleggingsdager i året. Eierforhold og økonomi Eierformen er et enkeltmannsforetak. Eier er Karin Langland Reinsbakk. Familiebarnehagen som drives for eiers regning og risiko. Søker er selvstendig næringsdrivende, med de plikter som det innebærer. Overskuddet av driften vil være å betrakte som eiers bruttolønn. Driften er tenkt finansiert ved foreldrebetaling og kommunalt driftstilskudd. Vedtekter Lov om barnehager sier i 7 at barnehageeieren skal fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal inneholde bestemmelser om eierforhold, formål, opptakskriterier, antall medlemmer i samarbeidsutvalget, og barnehagens åpningstid. Vedtektsendringer skal sendes kommunen til orientering. Vedtektene inneholder de momenter som loven krever.
Foreldreråd og samarbeidsutvalg For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av foreldrene / de foresatte til alle barna, og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. (Lov og barnehager 4) Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget, blant annet: Fastsette årsplan for barnehagens pedagogiske virksomhet. Se til at barnehagen blir drevet innenfor rammen av lov om barnehager, barnehagens vedtekter og budsjett. Uttale seg om endringer av vedtektene. Legge fram forslag til budsjett overfor eieren, og legge fram årsregnskap. Tilsyn Jmfr. Lov om barnehager 8 er kommunen lokal barnehagemyndighet. Loven sier bl.a. følgende: Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk ( ) Kommunen har rett til innsyn i dokumenter og adgang til barnehagelokaler i den utstrekning dette anses nødvendig for å ivareta kommunens oppgaver. GODKJENNING AV HJEMMET Forskrift for familiebarnehager 3 sier bl.a. følgende om godkjenning av hjemmene: Ved godkjenning av det enkelte hjem og eventuelt baselokale skal det vurderes om hjemmet og lokalet egner seg for familiebarnehagedrift. I kunnskapsdepartementets merknader til forskriften fremheves det at Et av familiebarnehagens særlige kvalitetstrekk er dens hjemlige preg. Det er på denne bakgrunn stilt opp som en hovedregel at familiebarnehagedriften skal foregå i bebodde hjem. Med begrepet bebodde kan man imidlertid ikke kreve at familiebarnehagen drives bare i de rommene familien ellers bor. Driften av Buan familiebarnehage vil foregå på småbruket Buan i Kregnesvegen 290. Småbruket ligger i enden av en lang gårdsvei omringet av åker og skog. Tomta er flat og består av plen med bærbusker og frukttrær, og en stor platting/terrasse. Eiendommen består også av en låve og en stor parkeringsplass. Familiebarnehagen vil holde til i rom som familien også benytter i første etasje; inngangsparti, to stuer, kjøkken og vaskerom. I første etasje er det i tillegg en stue som det ikke er tenkt at barna skal benytte. Andre etasje vil ikke bli brukt av familiebarnehagen. Vurdering av hjemmet Inngangspartiet har plass til oppbevaring av barnas utstyr. Et WC ligger praktisk til i forbindelse med inngangspartiet. Herfra kommer du rett til den første stuen. Det er åpent mellom rommene og til høyre har du en stue som er tenkt brukt som lekerom for barna. Til venstre ligger et stort kjøkken med god plass til både spisebord og aktiviteter. Alle rom har rikelig med vinduer. Vaskerom med toalett og stellemuligheter ligger rett ved kjøkkenet. Her er det også rikelig med plass, og også utgangsdør slik at det er enkelt å ta inn barn som må stelles dersom de er ute. Det er vannbåren varme i alle rom. Hele etasjen fremstår som lys og innbydende. Rommene er svært godt utformet med tanke på bruk til familiebarnehage, fordi det er enkelt å holde oversikten i alle rom og mellom rommene. Hjemmet vurderes som godt egnet til barns aktiviteter og lek. Vaskerommet ligger nært stue og kjøkken, og har god plass til stell. Det er flere muligheter for å plassere barnas vogner ute når de sover. Det er mulighet for både aktiviteter og bespisning ved spisebordet. Kjøkkenet har god plass til å lage mat, det er også plass til at barna kan delta i matlagingen. Uteområdet består av en flat hage med gressplen og busker. Like utenfor tomten er det flere fine «turmål» som passer for små barn, med både blåbærlyng og granskog.
Rådmannens konklusjon: Rådmannen anbefaler ut i fra ovenstående vurdering av organisering og hjemmets egnethet at Buan familiebarnehage godkjennes for oppstart 01.08.18. Vedlegg: Søknad om godkjenning av Buan familiebarnehage i nye lokaler datert 11.01.18. Driftsplan Vedtekter Virksomhetsplan Tegninger Utkast til budsjett Bilder av uteområdet Årshjul Andre dokumenter som ikke er vedlagt saken: Lov om barnehager Forskrift om familiebarnehager
Sak 17/18 Temautredning Idretts- og friluftsanlegg ved Trondheimsfjorden fra Orkdal til Stjørdal Arkivsaksnummer 18/3494 Saksansvarlig: Jan Erik Landrø Komite for oppvekst og kultur 13.06.2018 PS 17/18 Gjeldende innstilling: Komite for oppvekst og kultur slutter seg til temautredningen Idrett og friluftsanlegg ved Trondheimsfjorden og vil anbefale at denne legges til grunn for videre arbeid innen temaområdet Rådmannens forslag til vedtak: Komite for oppvekst og kultur slutter seg til temautredningen Idrett og friluftsanlegg ved Trondheimsfjorden og vil anbefale at denne legges til grunn for videre arbeid innen temaområdet Bakgrunn for saken: Temautredning idretts- og friluftsanlegg ved Trondheimsfjorden fra Orkdal til Stjørdal med følgende dokumenter: 1. Utredningsdokumentet 2. Forslag til tiltak for videre arbeid i kommunene 3. Vedlegg: - Kartbeskrivelse eksisterende og planlagt kyststi - Kartserie - areal og anlegg for sjøbasert idrett og friluftsliv - Samlet oversikt innspill fra aktørene Temautredningen er ferdigstilt i henhold til planprogram og oppstartsmelding i Fylkesutvalget den 06.12.2016 i sak 331/16. Dokumentet gir en enkel statusoversikt over dagens fjordrelaterte arealer og anlegg for idrett og friluftsliv, peker på utfordringer og videre utrednings- og planbehov. Temautredning for idrett- og friluftsanlegg fra Orkdal til Stjørdal er et supplement til og oppfølging av strandsoneplan for Trondheimsregionen vedtatt i 2002 (Malvik, Trondheim, Melhus, Skaun). Temautredningens forankring i eksisterende vedtak og planer a. Trondheim kommune, plan for idrett og fysisk aktivitet (2015-2020): Ta initiativ til at fylkene og kommunene langs Trondheimsfjorden utarbeider en felles bruksplan for fjorden som legger til rett for større aktivitet og bruk av den enn i dag. b. Sør-Trøndelag fylkeskommune, regional planstrategi for Trøndelag (2016-2010): Trondheimsfjorden brukes av mange grupper til blant annet bading, fiske, dykking, vannsport, kultur, turisme og næringsaktivitet. I videre arbeid med regional planstrategi ber fylkestinget rådmannen sammen med aktuelle kommuner vurdere en helhetlig strategi for aktivitet på og langs Trondheimsfjorden. c. Teamutredningen er et prioritert tiltak i arbeidet med interkommunale idrettsanlegg i Trondheimsregionen d. Strandsoneplan for Trondheimsregionen (2002) e. Interkommunal arealplan (IKAP) Felles mål, strategier og retningslinjer for areal- og transportutvikling i Trondheimsregionen (IKAP-2 vedtatt 2015) f. Kommunale planer og føringer Saksutredning: Status idretts- og friluftsanlegg ved Trondheimsfjorden Arealene langs fjorden er attraktive områder for ferdsel og friluftsliv som rekreasjonsmulighet, og har også viktige naturverdier. 4 av 5 innbyggere i Sør-Trøndelag har den fjordnære regionen fra Orkdal i sør til Malvik i nord som bosted. Tilsvarende bor mer enn 50% av befolkningen i Stjørdal kommune i tettstedet Stjørdalshalsen ved fjorden. Stor befolkningsøkning fører til større utbyggingspress i strandsonen og behov for å sikre og tilrettelegge areal for allmennheten. Det er et stort uutnyttet potensiale for sikring og tilrettelegging av sjønære områder fra Orkdal til
Stjørdal. Muligheten for ferdsel, friluftsliv og idrett i strandsonen og fjorden er et velferdsgode som skal sikres i befolkningen, som et bidrag til livskvalitet, trivsel og bedre folkehelse. Aktivitet og arealer for friluftsliv Helsedirektoratets nyeste rapport om fysisk aktivitet, omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet i den voksne norske befolkning (2017) viser at befolkningen i økende grad prioriterer egenorganiserte aktiviteter og at friluftsaktiviteter er mest populære. Oppslutningen om friluftsaktiviteter er også økende. Strandsonen og fjorden er en viktig arena for rekreasjon, naturopplevelse og friluftsliv for allmennheten. Fotturer, bading, fiske, sykling og båtturer er stadig populære friluftslivsaktiviteter. Oppslutningen om båtturer har økt, og særlig gjelder dette ro- og padleturer. Trøndelag skiller seg lite ut fra landsgjennomsnittet. Det er noen flere som har vært på fisketur og noen færre som har badet i salt- eller ferskvann. Tilrettelegging for lavterskelaktivitet i nærmiljøet som fotturer, bading og mulighet for båtutsett er derfor viktige tiltak for økt tilgjengelighet i strandsonen. Det er 35 statlig sikrede friluftsområder i kommunene Orkdal, Skaun, Melhus, Trondheim, Malvik og Stjørdal. Av dette er 17 eller 49 % statlig sikrede friluftsområder i strandsonen. Dette viser at kommunene anser statlig sikring som et viktig virkemiddel for å sikre areal i strandsonen for allmennheten. Aktivitet og anlegg for vannsport Aktivitetsandelen innen vannsport i kommunene varierer fra 0,3% av befolkningen i Skaun og Orkdal til 0,9% i Trondheim. Trondheim er den eneste kommunen som ligger over snittet for Sør-Trøndelag på 0,7%. Trondheim ligger på landsgjennomsnittet for landet men under landsgjennomsnittet for store bykommuner på 1,5%. (Telemarksforskning, Norsk Idrettsindeks 2015). Totalt finnes det 374 vannsportanlegg registrert i anleggsregisteret i hele landet, 52 seilanlegg, 17 kajakkanlegg, 16 roanlegg, 24 vannsportanlegg og 265 båthus/brygger tilrettelagt for slik bruk. Oppstilling for kommunene langs Trondheimsfjorden nedenfor inkluderer anlegg som ikke er spillemiddelsøkt, innrapportert fra aktørene: Seilanlegg Kajakkanlegg Roanlegg Vannsportsanlegg Båthus/brygge Totalt Hele landet 52 17 16 24 265 374 Sør-Trøndelag 1 18 19 Trondheim 1 10 11 Orkdal 1 1 Skaun 1 1 Malvik 1 1 Melhus 1 1 Stjørdal 1 1 Mål og strategier Overordnet mål Trondheimsfjorden fra Orkdal til Stjørdal er godt tilrettelagt for et mangfold av idretts- og friluftsaktiviteter, samtidig som viktige naturhensyn og landskapskvaliteter ivaretas. Effektmål og indikatorer Overordnet mål underbygges av flere effektmål som til sammen uttrykker den ønskede framtidige situasjonen som skal oppnås ved å gjennomføre tiltak. Effektmålene er grunnlaget for anbefalte strategier. Effektmålene følges av et sett med indikatorer som i neste omgang kan benyttes for å vurdere kommunenes måloppnåelse. Indikatorene er dels rettet mot å beregne ulike nøkkeltall og å følge utviklingen på ulike parametere. Effektmål særlig rettet mot idrett og friluftsliv i tilknytning til fjorden og i strandsonen
Effektmålene rettet mot idrett og friluftsliv i tilknytning til fjorden og i strandsonen tar utgangpunkt i at det er behov for å sikre innbyggerne god tilgjengelighet til attraktive arealer og anlegg egnet for idrett og friluftsliv gjennom tilrettelegging. Effektmål Trondheimsfjorden og strandsonen fra Orkdal til Stjørdal skal tilrettelegges for et mangfold av idretts- og friluftsaktiviteter Indikatorer (eks.) Antall allment tilgjengelige plasser for lagring og utsetting av kajakk, robåter og seiljoller Antall allment tilgjengelige plasser for lagring og utsetting av småbåter Samlet lengde på opparbeidede nye og rehabiliterte kyststistrekninger Antall strender med miljøsertifisering Antall badeplasser med toalettfasiliteter Antall badeplasser med tilfredsstillende opplegg for avfallsminimering og avfallshåndtering Antall tilrettelagte fiskeplasser At det kartlegges og fjernes ulovlige stengsler i strandsonen som hindrer allmennhetens ferdsels- og oppholdsrett Antall utfartssteder i strandsonen med tilfredsstillende adkomst og skilting Effektmål særlig rettet mot idrett og friluftsliv, med tilhørende indikatorer Effektmål særlig rettet mot bærekraftig bruk av fjorden og strandsonen Effektmål rettet mot bærekraftig bruk av fjorden og strandsonen tar utgangspunkt i at viktige naturhensyn og landskapskvaliteter skal ivaretas i arealforvaltningen generelt og gjennom den tilrettelegging som skal skje for idrett og friluftsliv. I naturhensyn inngår hensyn til både naturtyper og arter av både dyr og planter, samt evt. restaurering av viktige naturkvaliteter som har gått tapt. Landskap defineres som i Landskapskonvensjonen: «Landskap betyr et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkning fra og samspill mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer». Effektmål Viktige naturhensyn og landskapskvaliteter skal ivaretas i arealforvaltningen generelt og gjennom den tilrettelegging som skal skje for idrett og friluftsliv Indikatorer (eks.) Antall og areal av kystnære naturtyper i Naturbase Forekomster og leveområder for arter av nasjonal forvaltningsinteresse i Naturbase, samt viktige/svært viktige områder i de kommunale viltkart Antall restaurerte naturområder Antall og areal av verneområder i strandsonen Fravær av støy Ivareta naturkvaliteter ved nye tilretteleggingstiltak for idrett og friluftsliv Tilrettelegging for miljøvennlige
transportløsninger og kollektivtransport Effektmål særlig rettet mot bærekraftig bruk av fjorden og strandsonen, med tilhørende indikatorer Effektmål særlig rettet mot kommunenes planarbeid Effektmål rettet mot kommunenes planarbeid tar utgangspunkt i at sikring og tilrettelegging av strandsonen og fjorden for idrett og friluftsliv er godt forankret i kommunenes overordnede planarbeid. Effektmål Sikring og tilrettelegging for friluftsliv og aktivitet på i strandsonen er forankret i kommunene og befolkningen Indikatorer (eks.) Antall og areal av friluftsområder i strandsonen som er kartlagt og verdsatt Antall og areal av friluftsområder i strandsonen som er regulert til formålet eller statlig sikret og tilrettelagt Eksisterende og planlagte kystnære stier og turveier er synliggjort og sikret i kommunenes planer Mål og strategier mot marin forsøpling er synliggjort i plandokumenter og budsjettvedtak Effektmål særlig rettet mot kommunens planarbeid, med tilhørende indikatorer Strategier for måloppnåelse En overordnet strategi for arealer og anlegg for friluftsliv og aktivitet på fjorden og i strandsonen består av flere elementer, og danner grunnlag for hvilke tiltak som bør prioriteres: Strategielementer Sikre arealer og sammenhengende strukturer gjennom regulering, bruksrettsavtaler og erverv Sikre attraktivitet og bruk gjennom god standard, økt robusthet og flerbruk (evne til å ta imot flere besøkende) Sikre spredning av aktivitet og kanalisering av ferdsel gjennom tilrettelegging, god tilgjengelighet og informasjonstiltak Sikre naturhensyn, landskapskvaliteter og kulturminner ved at tiltakenes konsekvenser for disse forholdene vurderes og hensyntas Strategielementer for idrett og friluftsliv på fjorden og i strandsonen Forslag til tiltak for videre arbeid i kommunene Basert på tiltaksstrategiene er det prioritert konkrete tiltak for videre arbeid i kommunene. Tiltakene er fordelt på innsatsområdene fjorden og strandsonen. Spillemiddelberettigede tiltak må innarbeides i kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv for å kunne søke om spillemidler jfr. Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (Kulturdept. 2017). For tiltak i statlig sikret friluftsområder er det et krav at det skal foreligge en gjeldende og godkjent forvaltningsplan (Miljødirektoratet 2017). Kommune Prosjektnavn Fase Merknad Skaun Tilrettelegging for sjøbasert friluftsaktivitet på Ølsholmskjæret Prosjektforslag Kajakk m.m. Trondheim Tilrettelegging for Prosjektforslag Kajakk, dykking, seiling
sjøbasert friluftsaktivitet på Østmarkneset Interkommunalt Regionalt sjøsportsenter Konseptvalg Kiting, seiling o.a sjøsport Trondheim Elvepadlingsanlegg (Leirfoss/Sluppen) Prosjektforslag Frigjør lagerplass på Skansen for havkajakker Alle kommuner Åpne småbåthavner (kajakkstativ og utsettingsramper/ utstikkere) Prosjektforslag Lagring og utsett av kajakk, seiljoller m.m. for allmennheten Alle kommuner Turruter til sjøs kajakk Prioriterte tiltak: fjorden Prosjektforslag Kanalisering av ferdsel Kommune Prosjektnavn Fase Merknad Alle kommuner Fritidsfiske Prosjektforslag Tilrettelegging for parkering, utsett av benker og bord m.m. Alle kommuner Informasjonstiltak utfartssteder Prosjektforslag Informasjonstiltak, skilting og tilrettelegging for parkering, m.m. Alle kommuner Sammenhengende kyststi fra Stjørdal til Orkdal Prosjektforslag Opparbeiding og utvidelse av eksisterende kyststi i tilknytning til befolkningssentre Alle kommuner Ulovlige stengsler i strandsonen Gjennomføring Kartlegging og ulovlighetsoppfølging Alle kommuner Badeplasser Prosjektforslag Sanitæranlegg og universell utforming Prioriterte tiltak: strandsonen Økonomiske konsekvenser for kommunen I arbeidet med temautredningen har det vært vektlagt at den kan brukes som et kunnskapsgrunnlag. Anbefalte mål, strategier og tiltak må forankres i kommunene og synliggjøres i plandokumenter og budsjettvedtak.
Prosess og medvirkning For utredningsarbeidet har det vært nedsatt en egen arbeidsgruppe som har bistått i arbeidet gjennom dialog om utfordringer, mål og tiltaksstrategier. Som en del av utredningsarbeidet er det sendt ut spørreskjema til 60 fjordrelaterte idrett og friluftsaktører i de 6 kommunene. Det er mottatt 23 svar. Det er tillegg avholdt dialogmøter med et utvalg store aktører. Tallmateriell, svar og innspill fra aktørene og kommuner er grunnlag for statusbeskrivelse og forslag til tiltak for videre arbeid i kommunene. For å kvalitetssikre arbeidet er dokumentet i tillegg sendt til forhøring hos aktører og kommuner før endelig ferdigstillelse. Konsekvenser for folkehelse: Det kan ha til dels store positive konsekvenser for folkehelsen hvis Melhus kommune slutter seg til utredningen og legger den til grunn for videre arbeid med planer knyttet til Trondheimsfjorden. Konsekvenser for klima og miljø: Ingen direkte konsekvenser. Rådmannens vurdering og konklusjon: Komite for oppvekst og kultur slutter seg til temautredningen Idrett og friluftsanlegg ved Trondheimsfjorden og vil anbefale at denne legges til grunn for videre arbeid innen temaområdet Vedlegg: Temautredning idretts- og friluftsanlegg ved Trondheimsfjorden Andre dokumenter som ikke er vedlagt saken:
Sak 18/18 Tertialrapport 1/2018 Arkivsaksnummer 18/3404 Saksansvarlig: Katrine Lereggen Formannskapet 05.06.2018 PS 63/18 Komite for helse og omsorg 06.06.2018 PS 19/18 Komite for oppvekst og kultur 13.06.2018 PS 18/18 Komite for teknikk og miljø 14.06.2018 PS / Kommunestyret 19.06.2018 PS / Gjeldende innstilling: 1. Kommunestyret tar tertialrapporten for 1. tertial til orientering. 2. Kommunestyret tar vedtakskontrollen for 1. tertial til orientering. 3. Kommunestyret vedtar følgende endringer i nettorammene for 2018: Nettorammen på rammeområde 3 økes med kr. 2.500.000,- Nettorammen på rammeområde 9 reduseres med 2.500.000,- 4. Kommunestyret vedtar å sette av utbytte fra TrønderEnergi as på 19.427.103,74 kroner til felles disposisjonsfond. 5. Kommunestyret vedtar å avslutte investeringsprosjektene under i tråd med følgende tabell: 6. Kommunestyret vedtar å bevilge midler til følgende nye investeringsprosjekter med tilhørende finansiering og levetid:
7. Kommunestyret vedtar å endre investeringsbudsjettet for 2018 i tråd med vedlegg 3 til denne sak. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar tertialrapporten for 1. tertial til orientering. 2. Kommunestyret tar vedtakskontrollen for 1. tertial til orientering. 3. Kommunestyret vedtar følgende endringer i nettorammene for 2018: Nettorammen på rammeområde 3 økes med kr. 2.500.000,- Nettorammen på rammeområde 9 reduseres med 2.500.000,- 4. Kommunestyret vedtar å sette av utbytte fra TrønderEnergi as på 19.427.103,74 kroner til felles disposisjonsfond. 5. Kommunestyret vedtar å avslutte investeringsprosjektene under i tråd med følgende tabell: 6. Kommunestyret vedtar å bevilge midler til følgende nye investeringsprosjekter med tilhørende finansiering og levetid: 7. Kommunestyret vedtar å endre investeringsbudsjettet for 2018 i tråd med vedlegg 3 til denne sak. Saksutredning: Driftsøkonomien for 2018 er under kontroll, med de utfordringer som omtalt i tertialrapporten innen området Helse og velferd. Det foreslås ingen endringer i tertialrapport 1/18, rådmannen ønsker å ta en nærmere gjennomgang og analyse av mulige tiltak før neste tertialrapport. Imidlertid tilføres Hjemmetjenesten 2,5 mill. kroner til ressurskrevende brukere, dette tas ved at rammeområde 9 reduseres tilsvarende.
Utbytte fra TrønderEnergi AS med grunnlag i regnskapsresultatet i selskapet for 2017 til eierne ble på 143 857 mill. kroner. Dette gir et utbytte til Melhus kommune på 19,4 mill. kroner. Rådmannen har ikke budsjettert med utbytte fra selskapet i 2018, slik at hele utbyttet er å anse som en merinntekt i forhold til opprinnelig budsjettet. Det foreslås at utbytte fra TrønderEnergi avsettes til felles disposisjonsfond, slik at vi har en buffer til å håndtere uforutsette hendelser som vi erfaringsmessig vet vil oppstå i løpet av et budsjettår. Vedtatt budsjett for 2018 bygger på KS`prognosemodell etter saldert statsbudsjett for 2018. Prognosemodellen bygger på et estimat for befolkningsmengden i Melhus kommune pr. 01.01.18 samt for skatteinngangen i 2018. Samlet sett ble skatteinngangen for landet kommuner nedjustert i RNB for 2018. Skattereduksjonen ble "kompensert" ved at forventet lønnsvekst er nedjustert fra 3 % til 2,8 %. Imidlertid er det i RNB forventet økte energipriser. Samlet sett gir disse endringene en netto inntektsøkning på 0,6 mill. i forhold til budsjetterte frie inntekter. Rådmannen har gjennomført en pris- og designkonkurranse på bygging av 5-avdelings barnehage i tilknytning til Eid skole og barnehage, og 6-avdelings barnehage på nyervervet tomt nord for Flå skole og barnehage. Det ble først gjennomført en utlysning av en prekvalifiseringskonkurranse der det ble valgt tre entreprenører som nå har levert hver sine tilbud på bygging av barnehagene. I evalueringen av tilbudene ble to av tre tilbydere avvist med bakgrunn i vesentlig mangel i tilbudt løsning. Denne mangelen er som følge av at løsningene ikke tilfredsstiller kravene til leke- og oppholdsareal for det antallet barn byggene skal dimensjoneres for. Det er mottatt klager på avvisningene fra begge entreprenørene som ble avvist. Videre har rådmannen satt opp nye budsjetter med bakgrunn i det tilbudet som ikke ble avvist, og det viser seg at kostnaden er vesentlig større enn opprinnelig budsjettert og som er vedtatt i gjeldende økonomiplan. Det er bevilget 32 mill. kroner eks. mva til Eid og 33,2 mill. kroner eks. mva på Flå, dersom prosjektene gjennomføres vil det bli behov for en tilleggsbevilgning på henholdsvis 7,8 mill. og 17,3 mill. Årlig driftsmessig virkning på renter og avdrag ligger i størrelsesorden 1,13 mill. Med ovenstående som bakgrunn beslutter rådmannen å gjennomføre konkurransen på nytt. Dette for å spesifisere grunnlaget vedrørende leke- og oppholdsareal hvert av byggene skal dimensjoneres for, samt at det er nødvendig og vurdere kravspesifikasjonen med tanke på prisreduserende tiltak. Med prisreduserende tiltak ses det på kravet til bruk av massivtre og kravet til passivhusstandard. Entreprenørene vil i denne sammenhengen bli utfordret på å finne løsningene som reduserer kostnaden, men samtidig oppfyller miljømålsettingen om minst mulig CO2-fotavtrykk i prosjektet. Med bakgrunn i nevnte utfordringer vil dette medføre utsatt byggestart og senere ferdigstillelse en planlagt, dette vil rådmannen komme tilbake til så snart det er mulig. Med bakgrunn i siste barnehageopptak er rådmannen kjent med at det vil være tilstrekkelig kapasitet fra høsten 2019. Investeringer: Tabellen under viser prosjekter som er ferdigstilt og som kan avsluttes:
På ovenfor nevnte investeringsprosjekter er arbeidene avsluttet og det viser et totalt mindreforbruk i forhold til vedtatte kostnadsrammer på kr 2.303.930,-. Mindre forbruket overføres til ubenyttede lånemidler. Prosjekt 2399 Høyeggen skole, vannskade- forsikringssak Forsikringssak er ferdig og utbetaling av forsikringsoppgjør er mottatt. Prosjektet er finansiert med påløpt merverdigavgiftskompensasjon, forsikringsoppgjør og bruk ev disposisjonsfond for egenandeler i forsikringssaker. Prosjekt 6236 Sanering APS Prosjektet Søreggen APS er avsluttet. Prosjektet var et fellesprosjekt for rehabilitering av flere avløpspumpestasjoner. Kråkdalen APS, Ler APS og Søreggen APS er rehabilitert i dette prosjektet. Framover skal rehabilitering av APS få separate prosjektnummer. Ubenyttede midler overføres til ubrukte lånemidler. Investeringer som belaster driften i Melhus kommune nye bevilgninger Prosjekt 2411 Forsikringssak Litjsten 1 Det oppstod en vannlekkasje i en av leilighetene der det må rives gulv og innervegger i store deler av leiligheten og det må demonteres noe gulv og kjøkkeninnredning i naboleiligheten. Skaden er meldt inn som en forsikringssak. Antatt kostnad kr. 750 000,-eks mva. Prosjekt 2414 Gimse skole - varmepumpe Gimse barneskole, ungdomsskole og C-bygg med basseng har felles oppvarming basert på en varmepumpe som grunnlast. Varmepumpen er havarert og det er ikke vurdert som hensiktsmessig å reparere denne. For å erstatte varmepumpen skal det installeres 3 nye mindre varmepumpeenheter, dette for å øke driftssikkerheten samt for å redusere energikostnadene. Eksisterende varmesentral er plassert i Gimse skole og ved rivning av denne skal varmepumpeenheten benyttes videre i en ny varmesentral for Gimse ungdomsskole og C-bygg. Beregnet kostnad kr 1.350.000,- inklusiv mva. Prosjekt 2415 - Nye grunnvannsbrønner ved Buen Den etablerte grunnvannsbrønnen ved Buen har vist seg og ikke å være effektiv nok og pumpen har i den siste tiden ikke vært operativ. Grunnen til dette er at foringsrøret i brønnen sakser i en skjøt og at det kommer sand og grus inn i brønnen, det medfører at pumpa stopper. Dette har ført til at strømforbruket ved Buen er unødvendig høyt da all energi går via strømnettet. Det er innhentet tilbud på etablering av ny forsyningsbrønn og returbrønn. Kostnadene i forbindelse med denne investeringen er stipulert til kr. 500 000,- eks mva. Det forventes at investeringen vil være lønnsom i løpet av 4 år. Arbeidet med nye brønner planlegges startet opp i sommer og de nye brønnene dimensjoneres slik at de kan benyttes av flere utbyggere i sentrum, bl.a. utvidelsen av Melhustorget og boligbyggingen i kvartalet Rådhusvegen Per Bortens veg. Dette er en del av utredninger som pågår i ORMEL-prosjektet, samt at det er søkt om nye forskningsmidler med tanke på og utrede et grunnlag for utbygging av et fellesanlegg for en bedre utnyttelse av grunnvannsressursen totalt sett i Melhus sentrum. Prosjekt 6822 Lykkjvegen a) Tilleggsbevilgning kr 1 125 000,- inkl. mva. b) Det er tidligere bevilget kr 375 000,- inkl. mva. i K-sak 78/17, Tertialrapport 2/2017, kr 1 000 000,- inkl. mva. i K-sak 58/17, Tertialrapport 1/2017 og kr 1 200 000,- inkl. mva. i K-sak 71/16, Tertialrapport 1/2016. c) Etter gjennomføring av store deler av prosjektet ser en at den totale kostnaden med gjennomføringen vil komme på ca. kr 9 500 000,- inkl. mva. d) Anleggsarbeidet hadde oppstart i september 2017. Investeringer som belaster selvkostområdet i Melhus kommune Vannforsyning
1) Prosjekt 6037 Vannledning Lykkjvegen a) Tilleggsbevilgning kr 900 000,-. b) Det er tidligere bevilget kr 800 000,- i K-sak 78/17, Tertialrapport 2/2017, kr 600 000,- i K-sak 118/16, Økonomi- og handlingsplan 2017-2020 og kr 600 000,- i K-sak 71/16, Tertialrapport 1/2016. c) Etter gjennomføring av store deler av prosjektet ser en at den totale kostnaden med gjennomføringen vil komme på ca. kr 9 500 000,-. d) Anleggsarbeidet hadde oppstart i september 2017. Avløp Prosjekt 6252 Jaktøya APS a) Tilleggsbevilgning kr 1 000 000,-. b) Det er tidligere bevilget kr 500 000 i K-sak 109/15, Økonomi- og handlingsplan 2016-2019 og kr 3 000 000,- i K-sak 100/17, Økonomi- og handlingsplan 2018-2021. c) Totalentreprenør ble kontrahert med tilbud på ca. kr 3 000 000 tidlig 2018 og prosjektet er i byggefasen med forventet ferdigstilling sommeren 2018. d) Den totale prosjektkostnaden blir større en først kalkulert grunnet mer prosjektering, endringer og fremføring av strøm. Prosjekt 6261 Avløpssanering Lykkjvegen a) Tilleggsbevilgning kr 800 000,-. b) Det er tidligere bevilget kr 800 000,- i K-sak 78/17, Tertialrapport 2/2017, kr 500 000,- i K-sak 118/16, Økonomi- og handlingsplan 2017-2020 og kr 1 500 000,- i K-sak 71/16, Tertialrapport 1/2016. c) Etter gjennomføring av store deler av prosjektet ser en at den totale kostnaden med gjennomføringen vil komme på ca. kr 9 500 000,-. d) Anleggsarbeidet hadde oppstart i september 2017. Utskifting av felleskummer, Hovinåsen prosjekt 6272 e) Bevilgning kr 1 000 000,-. f) Bevilgningen er planlagt benyttet til utskifting av flere felleskummer til egne kummer for spillvann og overvann. Prosjektet ønskes gjennomført i 2018. g) Det er i flere år registrert store mengder fremmedvann til Rønningen APS. Dette pumpes videre og skaper store driftsproblemer og kostnader med drift av både pumpestasjonen og renseanlegget på Hovin (overløp og slamflukt til Gaula). h) Målet med prosjektet er å redusere mengden fremmedvann til pumpestasjon og renseanlegg på Hovin. i) Det er gjort undersøkelser og observasjoner i den aktuelle avløpssonen det ønskes en utbedring i. Felleskummer med både spillvann og overvann som har åpent renneløp, antas å være en av de største bidragsyterne til mengden fremmedvann og problemene nevnt ovenfor. Det er i tillegg flere kummer hvor vannledning er plassert i samme kum som spillvann og overvann, dette er en uheldig løsning da det blir en økt risiko for drikkevannskvaliteten. j) Avskrivningstid: 40 år. Avløpsplan Gresjmovegen, Korsvegen prosjekt 6273 a) Bevilgning kr 400 000.-. b) Med bakgrunn i behandling av interpellasjonssak sak 2/17 (ESA 17/5097) i komite teknikk og miljø, den 23.11.2017, fremmes sak om bevilgning til utredning av en mulig felles avløpsløsning fra Gresjmovegen / Bennavegen til Korsvegen. c) Bevilgning benyttes til en forstudie for å avklare om det er riktig å velge en offentlig løsning eller en privat løsning til spillvannet i området. Alternativer som er foreslått er enten tilknytning til offentlig avløpsnett, kommunalt lokalt avløpsanlegg eller et privat avløpsanlegg med offentlig overtakelse og drift.
d) Avskrivningstid: 40 år. Konsekvenser for folkehelse: Ingen. Konsekvenser for klima og miljø: Ingen. Vedlegg: 1.Tertialrapport 1/2018 2.Vedtakskontroll 1. tertial 2018 3.Endringer i investeringsbudsjettet for 2018 4.Oversikt fond Behandling i Formannskapet 05.06.2018 PS 63/18 Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret tar tertialrapporten for 1. tertial til orientering. 2. Kommunestyret tar vedtakskontrollen for 1. tertial til orientering. 3. Kommunestyret vedtar følgende endringer i nettorammene for 2018: Nettorammen på rammeområde 3 økes med kr. 2.500.000,- Nettorammen på rammeområde 9 reduseres med 2.500.000,- 4. Kommunestyret vedtar å sette av utbytte fra TrønderEnergi as på 19.427.103,74 kroner til felles disposisjonsfond. 5. Kommunestyret vedtar å avslutte investeringsprosjektene under i tråd med følgende tabell: 6. Kommunestyret vedtar å bevilge midler til følgende nye investeringsprosjekter med tilhørende finansiering og levetid:
7. Kommunestyret vedtar å endre investeringsbudsjettet for 2018 i tråd med vedlegg 3 til denne sak.