Dokument Tittel: Konsesjonssøknad utplassering av Tidevannsanlegg Rystraumen Prosjekt navn : FLUMILL PILOT ANLEGG Oppsummering; Søknad om midlertidig konsesjon for utplassering av Pilotanlegg og Pilotpark for uttesting og produksjon av Tidevannskraft i Rystraumen i Troms. Søknaden omfatter utplassering av 1 Pilotanlegg samt 3-5 anlegg som Pilot Park med maks effekt på 5MW. Disse anleggene vil også omfatte landanlegg og tilkopling til nett. 01 19.10.11 For konsesjonsbehandling JIB KTP Rev. Dato Beskrivelse Skrevet av Sjekket av DOKUMENT NUMMER : 3210-FLU-NVE-01
Side : 2 of 32 1 SELSKAPSINFORMASJON :... 3 2 DEFINISJONER... 3 3 SAMMENDRAG... 3 4 INNLEDNING... 3 4.1 BAKGRUNN FOR SØKNADEN... 4 4.2 FORMÅL OG INNHOLD... 5 4.3 PRESENTASJON AV SØKER... 5 4.4 MULIGE SAMARBEIDSPARTNERE... 6 5 SØKNAD... 6 5.1 SØKNAD ETTER ENERGILOVEN... 6 5.2 GRUNNEIERE... 7 5.3 KONSEKVENSUTREDNING... 7 5.4 FORHOLD TIL ANDRE OFFENTLIGE OG PRIVATE PLANER... 7 6 PROSJEKTPLANER - PROSESSER... 8 6.1 PROSJEKTPLANER... 8 6.2 HØRINGER, SAMRÅDSMØTER... 8 7 LOKALISERING... 9 7.1 KRITERIER FOR VALG AV OMRÅDER... 9 7.2 MULIGE OMRÅDER I NORGE... 10 7.3 VALG AV RYSTRAUMEN... 11 7.4 BESKR IVELSE AV UTPLASSERINGSOMRÅDE... 12 8 ENERGIRESSURSER... 14 8.1 STRØMNINGSHASTIGHET / MÅLINGER FORETATT I RYSTRAUMEN... 14 8.2 ESTIMERT ENERGIUTTAK PILOTANLEGG... 15 8.3 ESTIMERT ENERGIUTTAK TIDEVANNSPARK:... 15 8.4 FLUMILL BEREGNINGSMODELLER... 16 9 UTBYGGINGSPLANER... 18 9.1 HOVEDDATA FLUMILL ANLEGG... 18 9.2 BESKRIVELSE AV PILOTANLEGGET... 18 9.3 ELEKTRISKE INSTALLASJONER... 19 9.4 KONTROLLSYSTEMER... 22 9.5 FUNDAMENTERING... 22 9.6 BESKRIVELSE AV PILOT PARK... 24 9.7 INFRASTUKTUR VEIER OG NETT... 25 9.8 DESIGNKRITERIER... 26 9.9 SAMMENSTILLING I TROMS... 26 9.10 MARINE OPERASJONER / INSTALLASJON... 27 10 DRIFT OPPFØLGING... 28 10.1 DRIFT AV PILOT/ DRIFTSENTRAL... 28 10.2 TEST AV PILOTANLEGG... 28 10.3 TEST AV PILOTPARK... 29 11 FJERNING... 29 12 KOSTNADER... 29 13 MILJØMESSIGE FORHOLD... 30 13.1 VISUELLE VIRKNINGER... 30 13.2 FRILUFTSLIV... 30 13.3 FORURENSNING OG AVFALL... 30 13.4 STØY... 30 13.5 VIRKNINGER PÅ VANNSTRØMSFORHOLD... 30 13.6 VIRKNINGER PÅ FISK OG SJØDYR... 31 13.7 VIRKNINGER PÅ FUGL... 31 13.8 VIRKNINGER PÅ REINDRIFT... 31 13.9 VIRKNINGER PÅ AKTIVITETER PÅ HAVFLATEN SKIPSFART... 31 13.10 FORHOLD PÅ HAVBUNNEN... 31 13.11 FORHOLD PÅ LAND... 31 13.12 KULTURMINNER... 31 13.13 MERKING AV ANLEGGET... 31 13.14 KONKURRENDE NÆRINGSINTERESSER HERUNDER FISKERIINTERESSER... 32 14 BERØRTE EIENDOMMER OG RETTIGHETSHAVERE... 32
Side : 3 of 32 1 SELSKAPSINFORMASJON : Flumill AS Org. No.: 984417594 MVA Adresse: Pusnes AS 4812 Kongshavn Telefon: + 47 400 02 450 WEB: www.flumill.no Kontaktperson: Jon Inge Brattekås Tittel: Teknisk Direktør E-Post: jib@flumill.no Mob. Tel.: + 47 907 61 442 2 DEFINISJONER Helix Skrueformet turbin som genererer rotasjon på systemet Tidevannsanlegg Komplett innretning for produksjon av elektrisk energi som består av 2 Flumill Helixer/ 1 stk. toppfinne, to generatorer og fundament. etc. Pilot Park Min. 3 Tidevannsanlegg med tilhørende interne elektrisk anlegg som fungerer som en samlet produksjonsenhet. Pilotanlegg. Det første tidevannsanlegget for uttesting. 3 SAMMENDRAG Myndighetene har en uttalt politikk som ønsker å fremme utbygging og utvikling av ny fornybar energi i Norge. Flumill har en teknologi som vi mener kan ha et stort potensial for å utnytte tidevannsstrømmer i de områder dette er tilgjengelig. Flumill AS søker med dette om konsesjon i henhold til energiloven av 29. juni 1990 3-1 for å bygge og drive et pilotanlegg for tidevannskraft i Rystraumen i Tromsø kommune med total installert effekt 0,5 MW for første pilot, og deretter en Pilot Park med maks effekt inntil 5 MW basert på 3-5 system. Vi har lagt til grunn at konsesjonen skal ha en gyldighet på 20 år. Flumill er et patentert system utviklet for å utnytte energi fra tidevanns- og havstrømmer gjennom en skrueturbin (Helix). Flumill bygger på naturlig oppdrift, står vertikalt og leddet på havbunnen i et enkelt svivel punkt og flyter med tidevannet til en operasjonell vinkel. Flumill har en meget lav vekt i forhold til eksempelvis Kaplanbaserte systemer, hvilket gir enkel installasjon og lave installasjonskostnader. Flumill er miljøvennlig i den forstand at den ikke er synlig på overflaten, har full seilingsdybde og har lave omdreiningshastigheter slik at den ikke utgjør noen fare for livet i havet.
Side : 4 of 32 3.1 BAKGRUNN FOR SØKNADEN Det er et klart politisk mål i Europa og Norge at Fornybar Energi skal stå for en vesentlig del av kraftproduksjon. Innen EU er dette målet 20 % innen 2020. Norge har gjennom sin offshorevirksomhet utviklet et meget høyt teknologisk nivå innen alt som er relatert til hav og havbunnsinstallasjoner. Dette gjelder både design/beregninger, materialvalg installasjon, kunnskap om det marine miljøet og vedlikehold offshore. Flumill AS har basert seg på denne kunnskapen når vi utviklet FLUMILL systemet. Vår vedtatte Visjon er: Utvikle et robust, miljøvennlig og økonomisk lønnsomt system, som kan høste elektrisk kraft fra naturlige strømmer som havstrømmer, tidevannsstrømmer og elver Vi ønsker å utvikle et system som kan benyttes både i Norge og ikke minst i utlandet der potensialet er meget høyt. Det i første omgang å kunne utvikle, teste og utplassere dette i Norge anser vi som en stor fordel både for å bygge opp Norsk kompetanse og teknologi innenfor fremtidens klimakorrekte energiproduksjon., men også sikre framtidige leveranser av ny fornybar energi inn på det Norske kraftnettet. Flumill AS ønsker konsesjon for bygging og drift av et Pilotanlegg og en Pilotpark med maks effekt inntil 5 MW. Konsesjonens varighet som vi anser nødvendig for en fullstendig uttesting av alle systemer, ønsker vi til 20 år.
Side : 5 of 32 3.2 FORMÅL OG INNHOLD Energiloven med forskrifter stiller krav om konsesjon for elektriske anlegg med spenning over 1000 volt vekselstrøm. Dette dokumentet er utformet i henhold til kravene i energiloven med forskrifter. Dokumentet omfatter søknad om konsesjon for pilotanlegg for tidevannskraftverk med nødvendige anlegg for nettilknytning. Det planlagte tiltaket vil bare berøre Tromsø kommune. Dokumentet har følgende hovedinnhold: søknad formelle forhold og saksgang utbyggingslokaliteten energiressurser miljømessige forhold utbyggingsløsninger 3.3 PRESENTASJON AV SØKER Flumill AS ble stiftet 25.03.2002 av gründeren/oppfinneren Jan Inge Eielsen fra Stavanger. Selskapet arbeider med utvikling av teknologi for elektrisk energi basert på tidevann, havstrømmer og elvekraft. Selskapet eier konseptet med tilhørende rettigheter, patenter mv. I 2009 ble det innledet samarbeid med Sørkomp AS i Arendal om videreutvikling, kommersialisering og produksjon av konseptet. I 2010 ble det innledet et samarbeid med Energy Project Management Ltd i Skottland og på slutten av året gikk det børsnoterte selskapet Arendals Fossekompani ASA inn i selskapet. Flumill AS har et solid økonomisk fundament og er i dag eiet av: Arendals Fossekompani ASA 40, 0% Composites Energy Solutions AS (CES) 25, 8% Energy Project Management Ltd, Skottland (EPM) 17, 1% Flucon AS, gründer / oppfinner av Flumill 16,0% Andre 1,1% Styre: Styreleder: Øvrige styremedlemmer: Daglig leder: Karl Tore Pedersen (CES AS) Anthony Trayner (EPM) Ludvig Høvring (Flucon AS) Morten Henriksen (Arendals Fossekompani ASA) Sam Carsten Syvertsen (Arendals Fossekompani ASA) Anthony Trayner Selskapets hovedkontor er i Arendal. Det er i tillegg etablert et eget datterselskap i Skottland som har ansvaret for markedsføring og salg av Flumill i Storbritannia.
Side : 6 of 32 3.4 MULIGE SAMARBEIDSPARTNERE Den viktigste samarbeidspartneren blir netteier, Troms Kraft, som vi har hatt innledende møter med. I tillegg har vi tett samarbeid med Universitetet i Agder, og ønsker også å utvide dette samarbeidet til relevante avdelinger av Universitet i Tromsø, eller andre norske universiteter og kompetansemiljøer regionalt og nasjonalt. 4 SØKNAD 4.1 SØKNAD ETTER ENERGILOVEN Flumill AS søker med dette om konsesjon i henhold til energiloven av 29. juni 1990 3-1 for å bygge og drive et pilotanlegg for tidevannskraft i Rystraumen i Tromsø kommune med total installert effekt 0,5 MW for første pilot, og deretter en Pilot Park med maks effekt inntil 5 MW, antatt 3-5 system. Vi har lagt til grunn at konsesjonen skal ha en gyldighet på 20 år. Søknaden omfatter en utbyggingsløsning innenfor et avgrenset område som er vil bli nærmere bestemt etter gjennomføring av målinger av havbunnsforhold og strømningsforhold. Pilotanlegget vil ha følgende hoved spesifikasjoner: Komponent /Tiltak Spesifikasjon Pilotanlegg 1 stk FLUMILL 4 Total installert effekt i anlegget Installert effekt i hver generator 0,5 MW 250 kw Antall generatorer i pilotanlegget 2 Transformator i landanlegget med koblingsanlegg Tilkobling til eksisterende 22 kv nett Pilotpark 3-5 anlegg FLUMILL 4 1 stk FLUMILL 6 1 stk FLUMILL 8 1 stk Transformator i landanlegg 4.1 KV/ 22kV Enkel T-tilkobling til eksisterende ledning 5 anlegg med redusert effekt 1 x 0,5 MW /3.8 KV 1 x 1,2 MW / 3.8 KV 1 x 2,1 MW / 3.8 KV 4,1 KV/ 132 KV
Side : 7 of 32 4.2 GRUNNEIERE Kraftproduserende enheter (FLUMILL ANLEGG) vil bli plassert på havbunnen på min. 40 m havdyp, og vil derfor ikke berøre private grunneiere. Landanlegg for strømbehandling vil kreve areal på land. Flumill vil umiddelbart starte forhandlinger med grunneiere for avtale om leie av områder for dette formål. Troms Kraft, som vår hovedsamarbeidspartner, vil også bli benyttet i dette arbeidet. 4.3 KONSEKVENSUTREDNING Flumill mener det ikke er behov for å utarbeide konsekvensutredning for utbyggingstiltaket i medhold av plan- og bygningslovens 33-2. Flumill tolker også signaler fra Norges vassdrags- og energidirektorat i denne retningen. 4.4 FORHOLD TIL ANDRE OFFENTLIGE OG PRIVATE PLANER Flumill er kjent med arbeidet med Marin Verneplan for Norge. Etter det en kjenner til har Rystraumen blitt vurdert som en del av denne plan, men omfattes i dag ikke av denne planen. Flumill er også kjent med at der foreligger en kystsoneplan for Tromsø kommune. Ut fra de opplysningene en sitter med, er tiltaket ikke i konflikt med nevnte planer. Flumill kjenner heller ikke til at den planlagte utbyggingen vil komme i konflikt med andre private eller offentlige planer eller verneinteresser for Rystraumen. Flumill vil også søke Kystverket om tillatelse til tiltaket iht. Havne- og Farvannsloven, samt søke Tromsø kommune iht. Plan og Bygningsloven.
Side : 8 of 32 5 PROSJEKTPLANER - PROSESSER 5.1 PROSJEKTPLANER Fullskala PILOT Rystraumen Start Slutt Kartlegging lokale forhold/konsesjon mv 10/11 01/12 Design/engineering/planlegging 11/11 03/12 Produksjon pilot 04/12 07/12 Installasjon/Infrastruktur 07/12 10/12 Uttestingsperiode /forsøksvirksomhet 10/12 10/13 Fullskala PILOTPARK Rystraumen Design/engineering/planlegging 07/12 03/13 Produksjon Pilot enheter 03/13 10/13 Installasjon/Infrastruktur 07/13 12/13 Uttestingsperiode /forsøksvirksomhet 01/14 12/18 5.2 HØRINGER, SAMRÅDSMØTER Flumill vil legge til rette for en god samrådsprosess lokalt og regionalt med alle berørte parter som eks. Kystverket, Fylkesmannen, Sametinget, Fiskeriinteresser, grunneiere og netteier.
Side : 9 of 32 6 LOKALISERING 6.1 KRITERIER FOR VALG AV OMRÅDER Ved valg av utplasseringssted for tidevannkraft vurderes flere egenskaper ved lokalitetene. De viktigste er: Strømforhold, stabil og relativt sterk strøm er den viktigste forutsetningen for etablering av et tidevannskraftverk Infrastruktur, nærhet til eksisterende veier og kraftledninger Verneområder, unngå etablering i områder vernet etter naturvernloven Kulturminner, unngå etablering i områder med kulturminner fredet etter kulturminneloven Jakt og friluftsliv, et tidevannskraftverk bør lokaliseres på en slik måte at mulige konflikter med friluftsinteresser ikke blir for store Konkurrerende næringsvirksomhet, unngå konflikt med fiskeriinteresser og skipstrafikk i størst mulig grad.
Side : 10 of 32 6.2 MULIGE OMRÅDER I NORGE Enova gjennomførte en mulighetsstudie i 2007 (SWECOGRØNER) som identifiserte 24 mulige områder. Ut fra denne identifiserte vi 4-5 mulige utbyggingsområder. Da vi i sommer fikk informasjon om at Rystraumen var tatt ut av Marin Verneplan, mener vi denne har de beste forutsetninger.
Side : 11 of 32 6.3 VALG AV RYSTRAUMEN Det ble innhentet en rapport 17-2003 fra Enova som hadde gjennomført undersøkelse av flere mulige områder for tidevannskraft, ref tabell i 6.2 over. Ut fra denne rapport, ble det tatt ut detaljerte målinger av Rystraumen som vist i kapittel 7.1. En kan her se at det ligger en meget stabil og god strøm på rett under 3 m/s over store deler av tverrsnittet i Rystraumen. Disse målinger er sjekket opp mot tidevannsdata for angjeldende dag, og en ligger her på ca. 84 % av maks. vannstand. Ut fra dette kan en kalkulere at maks. effekt denne dagen ligger i overkant av 3.3 m/s. Ved kontroll av maks. tidevann, vil en anta at en kan oppnå inntil 3.5 m/s i Rystraumen.
Side : 12 of 32 6.4 BESKR IVELSE AV UTPLASSERINGSOMRÅDE Rystraumen Rystraumen ligger mellom Kvaløya og Ryøya i Tromsø Kommune. Avstand til Tromsø er ca. 15 km i luftlinje, 30 minutter med bil.
Side : 13 of 32 Endelig plassering av Pilot og Pilotpark vil bli bestemt etter en initiell fase med utplassering av ADCP målere, kartlegging av havbunn og analyse av strømforholdene basert på disse målinger. Pilot av type FLUMILL 4, vil primært bli passert på havdyp på ca. 40 m, Flumill 6 på ca. 50 m og Flumill 8 på 60 m.
Side : 14 of 32 7 ENERGIRESSURSER 7.1 STRØMNINGSHASTIGHET / MÅLINGER FORETATT I RYSTRAUMEN Det ble sommeren 2003 foretatt ADCP målinger på oppdrag fra Statkraft. Resultater fra disse målinger er vist under. Det gjøres oppmerksom på at dette er øyeblikksmålinger, og ikke målinger over lengre tid som må gjennomføres for å kartlegge området mer i detalj.
Side : 15 of 32 7.2 ESTIMERT ENERGIUTTAK PILOTANLEGG Flumill har utviklet et system som basert på reelle tidevannskurver beregner optimal generatorstørrelse og årlig kraftproduksjon. For Pilotanlegget vil vi benytte FLUMILL 4 systemet, som har 4 m diameter turbin/helix. Denne vil bli designet for en maksimal kraftproduksjon på 0,5 MW med 2 generatorer, og gi en årlig teoretisk produksjon på ca. 0,5 GWH. Da denne vil bli benyttet til mye testing, vil en ikke i de første 2 årene kunne påregne så mye produksjon pga uregelmessig drift. 7.3 ESTIMERT ENERGIUTTAK TIDEVANNSPARK: Basert på våre beregningsmodeller, ser vi for oss følgende energiproduksjon i Pilotparken når denne kommer i regulær drift ved 3 systemer. System Antall MW GWH Total Flumill 4 1 0,5 MW 0,5 GWH Flumill 6 1 1,2 MW 1,0 GWH Flumill 8 1 2,1 MW 3,3 GWH
Side : 16 of 32 7.4 FLUMILL BEREGNINGSMODELLER Det er i beregningsmodellene vist under benyttet Flumill 8 systemet. Basert på målinger og data tilgjengelig for Rystraumen har vi utarbeidet følgende Flow Curve: Dette gir følgende effektkurve: Dette gir følgende årlig produksjon i forhold til valg av generatorstørrelse:
Side : 17 of 32 Ut fra dette vil en sannsynligvis velge 2 stk. 1 MW generatorer.
Side : 18 of 32 8 UTBYGGINGSPLANER 8.1 HOVEDDATA FLUMILL ANLEGG Beskrivelse Antall Størrelse (BxH) Vekt Max effekt ved 3.3 m/s PILOT ANLEGG: FLUMILL 4 1 9x25 m 80 T 0,5 MW PILOTPARK FLUMILL 6 1 13,5x39m 120 T 1,2 MW FLUMILL 8 1 18x48 m 160 T 2,1 MW 8.2 BESKRIVELSE AV PILOTANLEGGET Flumill er et patentert system utviklet for å utnytte energi fra tidevanns- og havstrømmer gjennom en skrueturbin (Helix). Flumill bygger på et naturlig oppdrift system som står vertikalt og leddet på havbunnen i et enkelt svivel punkt og flyter med tidevannet til en operasjonell vinkel på mellom 25 og 60 grader. Det første pilotanlegget vil være et Flumill 4 system som består av to motsatt roterende helixer med en diameter på 4 meter og lengde på 16 meter. I tillegg kommer fundament, generatorer og styrefinne på toppen slik at total lengde blir ca. 25m. Helixene er laget av GRP (glassfiberarmert plast), har ingen bevegelige deler, og den ytre kanten av helixen beveger aldri seg raskere enn hastigheten på vannet som passerer.
Side : 19 of 32 Flumill festes til et fundament som igjen festes til havbunnen i tidevannsstrømmen. I motsetning til en propellbasert mølle (Kaplan type) vil Flumill som følge av sin lave hastighet og at den arbeider med vannstrømmen utsettes for lang mindre belastninger og dermed stille langt mindre krav til blant annet fundamentering. Vektmessig vil Flumill være betydelig lettere enn en Kaplan mølle med samme effekt. Beregninger tyder på at 90 % av Flumill konstruksjonen (masse) vil bidra til energiproduksjon. For andre løsninger er tilsvarende ca. 10 %. Dette gjør Flumill svært kostnadseffektivt, ikke minst i forhold knyttet til fundamentering, installasjon og vedlikehold. I og med at Flumill har en rotasjonshastighet tilsvarende strømmens egen hastighet skaper Flumill langt mindre turbulente strømmer enn propellbaserte møller og gir dermed også mulighet for plassering av inntil 3 ganger så mange møller i et gitt område. På grunn av den lave rotasjonshastigheten vil Flumill representere tilnærmet null fare for livet eller ferdsel i havet samtidig som installasjonene krever svært små inngrep i naturen 8.3 ELEKTRISKE INSTALLASJONER Generatorene som er planlagt brukt er av typen Permanent Magnetisert Synkron Maskin (PMSM). Leverandøren SmartMotor AS har tidligere levert denne type generatorer i over ti år til forskjellige applikasjoner. Teknologien klassifiseres som kjent og fordelaktig for variabel hastighets kraftgenerering. SmartMotor AS har levert generatoren, brytere, styring og omformeranlegget til verdens største tidevannsinstallasjon i 2009. Alle convertere, transformatorer etc. vil bli plassert i et landanlegg som kan vil være ferdige utrustede kontainere.
Side : 20 of 32 Turbin Permanent magnet Generator 0,7 MW, 3.8 kv G Effektbrytere Container Mellomspennigs Omformerer (4,1 kv) Lavspenningstavle 400V Step down transformatorer Mellomspenningstavle (22kV) Harmonsk filter Tilknytningspunkt nett Figur viser Elektrisk anlegg for Flumill 4, Pilot anlegg For å få tilgang til komponenter som normalt har krav til vedlikehold har man i Flumill konseptet basert seg på en løsning der så mye som mulig av den elektriske installasjonen legges på land. Alt utstyr i landinstallasjonen er tenkt plassert i en spesial kontainer som er spesielt designet for plassering i saltholdige omgivelser. Denne type løsning er benyttet for en rekke offshore vind prosjekter med positive erfaringer. I pilotanlegget vil man benytte en installert effekt på 0,5 MW. Mellom generatoren og omformeren er det installert to brytere for å sikre kabel mot eventuelle feil i systemet. Anlegget er utstyrt med en fullomformer løsning som muliggjør
Side : 21 of 32 kraftgenerering på variabelt turtall. Dette er en vanlig konfigurasjon innen dagens vindkraft anlegg. Fullomformerløsningen garanterer at anlegget vil oppfylle normale krav til tilkobling av fornybar kraft ihht fault ride through kapabilitet. Reaktiv effekt kan styres fra omformere innen gitte grenser. Spenningen transformeres fra mellomspenning opp til 22 kv for tilknytning av nett. Anlegget er utstyrt med bryter mot omformeren og 22kV samleskinne og bryter mellom samleskinne og nett. Anlegget er planlagt med ett harmonisk filter for å oppfylle lokale krav til kvalitet med hensyn til ThD. En lavspenttavle er planlagt for mating av annen utrustning i kontaineren. Denne tavlen mates via egen avgang og bryter fra 22 kv samleskinne via en transformator 22kV/400 V. I park løsningen legger man opp til ett fleksibelt arrangement med 22kV (alternativt 132 KV) samleskinne som felles matepunkt for turbinene. Ett eksempel er gitt i figuren under der man har installert 3 Flumill systemer. Hvert system har to generatorer som er tilknyttet samleskinnen via hver sin omformer. Denne konfigurasjonen gir maksimalt antall frihetsgrader for testing av turbinene. Figur viser Typisk parkløsning med 3 Flumill system
Side : 22 of 32 8.4 KONTROLLSYSTEMER Det vil bli utviklet et Scada system for kontroll av Flumill systemene. For Pilotanlegget vil det i tillegg bli installert sensorer for måling av Tidevannsstrøm Vinkel på Flumill system Krefter/spenninger Temperatur i vann Moment/omdreininger Alle disse data vil bli tilgjengelig til kontrollrom og på nettbasert overvåking av systemet. 8.5 FUNDAMENTERING Fundamenter består en stålstruktur som festes til havbunnen ved hjelp av forborede peler eller en monopile. Valg av metode vil avhenge av sjøbunnsforhold. Fundament festes til havbunnen før installasjon av selve Flumill systemet. Kabling av anlegget vil også bli utført mot denne strukturen, og undervanns connectorsystemer vil ble klargjort før installasjon av turbinene. På Flumill systemet er det en Pivot ramme som har pinner/guider/låser som er tilpasset fundamentet. Ved installasjon vil en flyte ut systemet ved hjelp av et relativt lite fartøy og senke det ned på fundamentets guide pinner. Låsing vil skje fjernstyrt/ved hjelp av ROV fartøy.
Side : 23 of 32 Pivot Ramme Etter installasjonen vil en med ROV kople sammen elektrisk kabel ved hjelp av undervanns connectorer (Wet Mate System).
Side : 24 of 32 8.6 BESKRIVELSE AV PILOT PARK Pilotparken er planlagt utbygget med 3 systemer: Flumill 4 (Pilotanlegget) på ca.40 m havdyp Flumill 6 på ca. 50 m havdyp Flumill 8 på ca. 60 m havdyp Alle installasjoner vil gi min. 11 m fribord til LAT. For informasjon om disse systemer, se 9.1. Skisse av mulig konfigurasjon av Pilotpark med Flumill 4, 6 og 8 av illustrasjonsmessige hensyn er det vist 5 systemer som er maksimalt ihht søknaden) Kabling vil bli foretatt etter installasjon av fundament, men før installasjon av Flumill anleggene. Det vil i prosjektperioden bli vurdert om det skal kables en til en, dvs en kabel pr system, eller om en gjennom Diodesystem skal kople flere system sammen før ilandføring.
Side : 25 of 32 8.7 INFRASTUKTUR VEIER OG NETT Sjøanlegget vil bli løftet ut fra nærmeste tilgjengelige kai og fløtet ut til installasjonsområdet. Det kreves derfor ikke spesielle veier. Det er godt med veier i området som kan være aktuelle for landanlegg, og en antar at en kan nyttiggjøre seg disse i stor grad. NETT: Det er en 22 KV linje relativt nær mulig område for landanlegg, og en 132 KV linje noe lengre vekk. For Pilot og Pilotpark vil vi foreslå en tilkopling til 22 KV linje, men vil sammen med netteier vurdere tilknytning til 132 KV linje for Pilotpark. I begge tilfeller vil en ha behov for en lokal tilførselslinje i form av luftspenn. Skisse som viser trasé for 22 KV linje, med alternative påkoplingspunkter.
Side : 26 of 32 8.8 DESIGNKRITERIER Beskrivelse Max/Min Valgt Kommentar Verdi designverdi Strømhastighet 2,0 3.5 4 m/s m/s Bølger 0-5 m 5 m Da Flumill systemet står min. 11 m under havflaten, regner en ikke med at bølger vil ha betydning for design og beregning av Flumill systemet. Vind Ikke relevant pga nedsenket anlegg Nedbør Ikke relevant pga nedsenket anlegg Temperatur i sjøvann +4/+15 +4 Egenvekt Sjøvann 1020-1030 1025 Sertifisering Forankring/Bunnforhold Det vil bli foretatt en gjennomgang av 3dje part (DnV el. Tilsv.) på strukturelle, sikkerhetsmessige og miljømessige forhold. Må undersøkes nærmere. 8.9 SAMMENSTILLING I TROMS Komponenter vil bli sendt mer eller mindre sammensatt til kaianlegg i Tromsområdet. Det vil der bli foretatt den endelige sammenstilling og uttesting før anlegget løftes på sjøen for utflyting til installasjonsområdet.
Side : 27 of 32 8.10 MARINE OPERASJONER / INSTALLASJON Installasjon av systemet vil foregå som følger: 1. Installasjon av fundament. Dette sikres med forborede peler eller en stor senterpele (monopile). 2. Montasje av kabler 3. Løfte ut Flumill system (se bilder), flyte ut og senke ned på fundament ved hjel av mindre installasjonsfartøy. 4. Kople sammen undervannskoplinger.
Side : 28 of 32 9 DRIFT OPPFØLGING 9.1 DRIFT AV PILOT/ DRIFTSENTRAL I forbindelse med landanlegget, vil det bli etablert et styrings og overvåkingssystem. Dette vil primært bli fjernovervåket i samarbeid mellom netteier og Flumill. Det vil bli gjennomført planlagte og regelmessige inspeksjoner av anlegget, både mhp landanlegg og med ROV inspeksjon av undervannsanlegg. I tillegg vil det bli montert overvåkingsutstyr for å måle krefter/spenning, tidevannsstrøm, temperatur samt kameraovervåking av undervannsanlegg. 9.2 TEST AV PILOTANLEGG Hensikten med Pilot Anlegget er å utvikle og teste: Installasjon Fundament Kraftproduksjon Kabling Generatorløsning Connectorer våte og tørre Convertersystemer AC/DC DC/AC Kontrollsystemer Kvalitet på kraft mot nettilknytning Styrke/Utmatting av konstruksjon Begroning/Korrosjon Kunnskap om tidevannsstrømmer
Side : 29 of 32 9.3 TEST AV PILOTPARK Hensikten med Pilot Park er å utvikle og teste: Kraftproduksjon Kabling Generatorløsning Connectorer våte og tørre Convertersystemer AC/DC DC/AC Diodesystemer Kontrollsystemer Kvalitet på kraft mot nettilknytning Samhandling mellom flere systemer påvirkning mellom systemer Høste erfaring med vedlikehold og installasjon 10 FJERNING Ved avslutning av Pilotperioden, kan anlegget med fundamenter fjernes og havbunnen tilbakeføres til tilnærmet opprinnelig tilstand. 11 KOSTNADER Pilotanlegget forventes å produsere i underkant av 0,5 GWh i løpet av testperioden (1. driftsår). Dette må således anses som et rent utviklingsprosjekt finansiert gjennom øremerkede private og offentlige midler. Nødvendig finansiering for denne første fasen forventes å være på plass innen utgangen av 2011. Ved utvidelse til Pilotpark forventes årlig produksjon å kunne økes til ca. 5 GWh for 3 systemer. Prosjektet har en kostnadsramme på ca. 150 mill for Pilotanlegget, og ca. 300 mill for Pilotpark (avhengig av antall systemer i Pilotparken). Det søkes tett samarbeid med Innovasjon Norge og Enova i forbindelse med finansiering av Pilotanlegg og Pilotpark.
Side : 30 of 32 12 MILJØMESSIGE FORHOLD Tiltaket omfattes ikke av bestemmelser om konsekvensutredninger etter Plan- og bygningsloven. Siden dette er et pilotanlegg er det også vanskelig å forutsi mulige konsekvenser av tiltaket. Flumill har dog ervervet noe kunnskap gjennom testinstallasjonen ved EMEC og innspill fra en rekke ulike fagmiljøer. Informasjon om miljømessige forhold i denne søknaden må anses som foreløpige. I tiden fremover vil erfaringer fra prosjektering, utplassering og drift av anlegget bidra til å identifisere virkninger og effekter av anlegget. Flest mulig av disse forholdene vil bli forsøkt kartlagt og dokumentert i forbindelse med pilotanlegget. 12.1 VISUELLE VIRKNINGER Siden installasjonen i sin helhet er plassert på havbunnen er det kun tilhørende landanlegg som vil være synlig i terrenget. 12.2 FRILUFTSLIV Området antas å være noe benyttet i dag til bl.a. friluftsliv og fiske. Tiltaket vil bli plassert så langt fra land at det ikke vil oppstå konflikt med fiske fra land. Det vil måtte nedlegges forbud mot dykking i et sikkerhetsområde rundt pilotanlegget. Grunnet skilting og merking forventes heller ikke problemer knyttet til ankring eller fiske fra fartøy. 12.3 FORURENSNING OG AVFALL 12.4 STØY Installasjonene på havbunnen er lukkede vanntette konstruksjoner og inneholder kun ubetydelige mengder med smøre- og hydraulikkolje. Fare for utslipp av olje eller vann som måtte trenge og bli forurenset er derfor liten.. Pilotanlegget vil bli overflatebehandlet i overensstemmelse med vanlig praksis for skip, dog ikke med kobberbaserte løsninger. Eventuell avskalling av bunnstoff fra konstruksjonene forventes ført ut av sundet med den sterke strømmen. Anlegget vil ikke medføre noen form for støy under drift. 12.5 VIRKNINGER PÅ VANNSTRØMSFORHOLD Som følge av at Flumill helix roterer tilsvarende hastigheten på strømmen skaper disse svært begrensede turbulente bevegelser i vannet og har dermed liten innflytelse på de lokale strømforholdene.
Side : 31 of 32 12.6 VIRKNINGER PÅ FISK OG SJØDYR På grunn av den lave rotasjonshastigheten vil Flumill representere tilnærmet null fare for livet i havet. 12.7 VIRKNINGER PÅ FUGL Ovennevnte gjelder også fugl i den utstrekning disse beveger seg på det dypet turbinene er installert. 12.8 VIRKNINGER PÅ REINDRIFT Plasseringen dypt på havbunnen betyr at anlegget ikke har innvirkning på eventuell reindrift i området. 12.9 VIRKNINGER PÅ AKTIVITETER PÅ HAVFLATEN SKIPSFART Anlegget vil også være plassert (minimum 11m fribord) slik at det ikke representerer fare for skipsfart i området. I tillegg vil anlegget være merket. 12.10 FORHOLD PÅ HAVBUNNEN Turbinene er montert på et fundament som er fast forankret til havbunnen. Dette vil ikke påvirke forholdene på havbunnen utover nødvendig justering av bunnen for plassering/feste av fundamentene. 12.11 FORHOLD PÅ LAND Det skal ikke bygges nye veier og kaier etc. i forbindelse med tiltaket. Elektrisk kraft vil bli ført i land gjennom sjøkabel og tilkoblet til det eksisterende kraftnettet på land. Fra sjøkanten og frem til eksisterende kraftledninger vil det legges luftlinjer eller landkabel i bakken. Trafo, convertere og kontrollsystem vil bli plassert på land. 12.12 KULTURMINNER Man er ikke kjent med kulturminner i området, men dette vil bli undersøkt nærmere og hensyntatt ved plassering av landanlegg. 12.13 MERKING AV ANLEGGET Pilotanlegget vil bli merket i samråd med og i henhold til Kystverkets krav. Området vil også bli merket med skilt med advarsel om høyspenning livsfare, dykking forbudt og ankring forbudt. Tiltaket vil også bli rapportert til ansvarlig kartmyndighet for avmerking på aktuelle kart.
Side : 32 of 32 12.14 KONKURRENDE NÆRINGSINTERESSER HERUNDER FISKERIINTERESSER Vi har vært i telefonisk kontakt med Fiskeridirektoratets Tromsø kontor. Ved Seksjonssjef Ernst Bolle Det ble gitt informasjon fra Fiskeridirektoratet at det ikke er kommersielle fiskeriinteresser i Rystraumen, og at de derfor neppe ville ha innsigelser mot denne type tidevannskraftanlegg. 13 BERØRTE EIENDOMMER OG RETTIGHETSHAVERE Det er en rekke mindre eiendommer langs kystlinjen. Når det er klarlagt hvor landanlegget bør ligge i forhold til kraftlinjer og påkoplingspunkter, vil Flumill så snart som mulig avholde et informasjonsmøte med grunneiere, og deretter forhandle direkte med de berørte.