Noregs vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 591 Majorstua 31 Oslo Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 9 Internett: www.nve.no Hydrologisk månadsoversikt
Innhald 1. DATAPRSNTASJONAR... 1 VASSFØRING I OKTOBR OG I KVARTALT AUG. OKT. 28...1 NDBØR OG TMPRATUR I OKTOBR 28...2 TILSTANDSOVRSIKT FOR VASSFØRING OKTOBR OG I KVARTALT AUG. OKT. 28...3 STASJONSKART VASSFØRING, NDBØR OG TMPRATUR...4 VASSFØRING VD UTVALT MÅLSTASJONAR...5 VASSMAGASIN VK 46...14 GRUNNVATN I OKTOBR 28...15 TILSTANDSOVRSIKT FOR GRUNNVATN I OKTOBR 28...16 STASJONSKART - GRUNNVANN...17 GRUNNVATN VD UTVALD MÅLSTASJONAR...18 STASJONSKART MARKVANN...29 TILSTANDSOVRSIKT FOR MARKVATN VD UTVALT MÅLSTASJONAR...3 2. AKTULT... 36 KVA BTYR GRUNN- OG MARKVASSFORHOLD FOR TILSIG OG KRAFTSITUASJON?...36 NRGIDAGAN 28...37 LÅGAR NORSK KRAFTPRODUKSJON OG KSPORT...39 3. TMA... 4 NVS ARBID MD SKRD...4 TOTALAVLØPT FRÅ NORSK VASSDRAG...46 TMAARTIKLAR I HYDROLOGISK MÅNADSOVRSIKT I 28...49 FORKLARING OG TILLGGSOPPLYSNINGAR TIL TABLLAR, KART OG DIAGRAM... 5 VASSFØRING, TMPRATUR OG NDBØR...5 GRUNNVATN...5 STASJONSOPPLYSNINGAR FOR GRUNNVATNSTASJONAN...51 STASJONSOPPLYSNINGAR FOR MARKVATNSTASJONAN...51 STASJONSOPPLYSNINGAR FOR VASSFØRINGSSTASJONAN...52 ABONNMNTSSKJMA HYDROLOGISK MÅNADSOVRSIKT...53
Vassføring 1. Datapresentasjonar Vassføring i oktober og i kvartalet aug. okt. 28 I oktober har vassføringa for det meste vore normal på Austlandet og det meste av Sørlandet. Sørvestlandet og Vestlandet med Sunnmøre har hatt stor vassføring og i delar av landsdelen var det flaum i samband med mykje nedbør i seinare halvdel av månaden. På resten av Nordvestlandet og i store delar av Trøndelag var vassføringa stort sett normal, medan Nordland hadde ei vassføring godt over det normale. Troms og Finnmark har stort sett hatt normal vassføring i månaden. I kvartalet august-oktober var vassføringa større enn normalt i områder rundt Oslofjorden og på Sørlandet, og mindre enn normalt på Nordvestlandet, i Trøndelag og i Troms. Resten av landet har hatt omtrent normal vassføring.. Stasjonsnamn Vassdrag/lokalt namn Månadsmiddelvassf. Middelvassf. kvartalet Referanseperiode Areal okt 28 aug - okt 28 km 2 m³/s % av norm. 1) m³/s % av norm. 2) Hedmark, Oppland, Buskerud, Akershus, Vestfold: 1 Sjodalsvatn Glommavassdr./Gudbrandsdalslågen, Sjoa 1967-1996 474 15,1 97 22,7 95 2 Atnasjø Glommavassdraget/Atna 1967-1996 465 9,88 96 11,9 99 3 Fura Glommavassdraget (Mjøsa)/Fura 1971-1996 39,9 1,34 12 1,1 15 4 Femundsenden Trysilelva 1967-1996 1769 16,7 75 18,7 73 5 Nybergsund Trysilelva 1967-1995 441 76,5 116 66,9 98 6 Magnor Vrangselva 1967-1996 354 6,3 91 4,16 97 7 Sæternbekken Sandvikselva/Øverlandselva 1972-1995 6,32,21 174,185 189 8 ggedal Drammensvassdraget/Simoa 1972-1996 34 5,45 75 6,66 13 9 Fiskum Drammensvassdraget/Fiskumelva 1977-1996 49,9,964 93,828 121 1 tna Drammensvassdr.(Randsfjorden)/tna 1967-1996 557 7,3 77 9,22 115 11 Jondalselv Numedalslågen/Jondalselva 1967-1995 126 3,45 94 3,13 11 12 Skorge Numedalslågen/Skorgelva 1982-1996 59,1 2,27 114 1,7 123 Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland: 13 Grosettjern Skiensvassdraget/Måna 1967-1996 6,51,113 86,937 97 14 Gjerstad Gjerstadvassdraget 1981-1996 235 5,1 49 5,73 8 15 Austenå Tovdalsvassdraget 1967-1996 286 13,8 12 9,76 11 16 Flaksvatn Tovdalsvassdraget 1967-1995 1794 73,7 87 66,1 114 17 Søgne Søgneelva 1975-1984 192 14,2 11 1,3 139 18 Møska Lygna/ Møska 1979-1996 119 18,1 172 9,7 144 19 Gjedlakleiv Bjerkreimsvassdraget 1967-1996 639 18 152 55,7 112 2 Haugland Hååna 1967-1996 135 19,7 191 9,8 117 Hordaland, Sogn & Fjordane, Møre & Romsdal: 21 Stordalsvatn tnevassdraget 1967-1996 127 31, 156 14,6 92 22 Hølen Kinso 1967-1996 229 19,9 152 12,9 91 23 Røykenes Oselva 1967-1996 5 13,9 192 6,39 11 24 Bulken Vossovassdraget 1967-1996 112 153 171 76,7 99 25 Brekke bru Flåmselvi 1967-1996 265 25,3 135 19,3 85 26 Sula Lærdalsvassdraget 1968-1996 28,7,963 127 1,6 12 27 Nautsundvatn Guddalsvassdraget 1967-1996 22 44,1 159 17,5 86 28 Viksvatn Gaularvassdraget 1967-1996 55 83,4 15 47,9 87 29 Teita bru Breimselva 1971-1995 218 23,5 139 18,7 81 3 Øye Bygdaelva 1967-1996 138 13, 131 8,17 77 31 Horgheim Rauma 1967-1996 1142 18, 66 24,7 75 32 Vistdal Visa 1976-1992 66,2 3,61 94 3,2 77 33 Farstad Farstadelva 1967-1996 23,7 1,95 118 1,19 91 Trøndelag: 34 Risefoss Driva 1967-1996 738 7,63 83 13,7 95 35 ggafoss Gaula 1967-1996 653 16,2 18 11,1 76 36 Gaulfoss Gaula 1967-1996 385 62,3 88 45,9 65 37 Høggås bru Stjørdalsvassdraget/Forra 1967-1996 491 25,6 17 14,2 71 38 Grunnfoss Verdalsvassdraget 1967-1996 898 43,4 96 2,3 59 39 Veravatn Verdalsvassdraget/Helgåa 1969-1996 176 1,9 122 4,85 73 4 Øyungen Årgårdsvassdraget 1967-1996 238 22,2 129 8,98 8 1 Hydrologisk månadsoversikt
Vassføring Nordland, T roms, Finnmark: 41 Fustvatn Fusta 1967-1996 52 8,4 176 5,7 129 42 Nervoll Vefsna/Susendalselva 1969-1993 65 4, 159 25,6 9 43 Vassvatn Kjerringåga 1967-1994 16,1 4,6 142 1,75 72 44 Skarsvatn Lakselva 1967-1996 144 8,83 144 4,29 1 45 Junkerdalselv Saltdalsvassdraget/Junkerdalselva 1967-1995 422 14, 141 11,5 81 46 Strandå lv i Strandvassbotn 1967-1995 23 3,44 151 1,6 91 47 Mørsvik bru Mørsvikelva 1986-1995 31,3 3,4 144 1,94 113 48 Øvstevatn Håvikelva 1981-1996 28,8 1,5 1,998 71 49 Øvrevatn Salangselva 1967-1996 524 18,6 94 16,5 69 5 Malangfoss Målselvvassdraget 1967-1992 3118 56,1 81 5,3 58 54 Karpelva Karpelva 1967-1995 124 3,24 153 2,3 112 Stasjonar der det generelt er isoppstuvingsproblem vinterstid er ikkje presentert i tabellen. - Grunna observasjonsbrot eller andre feil manglar data. 1) Middelvassføring i % av gjennomsnittet for månaden i løpet av referanseperioden. 2) Middelvassføring i % av gjennomsnittet for kvartalet i løpet av referanseperioden. For stasjonar der isoppstuvingsproblem kan forekomme, er kvartalsstatistikk der månadene med isoppstuvingsproblem utelata. Stasjonskart finst på side 4. Ved dei andre stasjonane som er vist på stasjonskartet kan det være is i elvelaupet. Dette gir ikkje representativ vassføring. Nemnde data blir korrigert ved ei seinare anledning. Ytterlegare data er ikkje ferdig kvalitetskontrollerte. Diagram for utvalte stasjonar finst på side 5 og flg. Opplysningar om stasjonsnr. i NVs database, vassdragsnr., isoppstuvingsproblem og fylke finst bakerst i månadsoversikten. Nedbør og temperatur i oktober 28 Stasjonsnr./namn Østlandet Høgde Nedbør Temperatur m o.h. mm % av normal 2) C avvik frå normalt 3) 113 Prestebakke 157 224,2 198 7,4,8 187 Oslo - Blindern 94 13,3 155 6,8,5 71 Rena - Haugedalen 24 99,8 125 4 1,1 1661 Fokstugu 972 45,2 116,4 -,5 2342 Fagernes 365 67,3 118 4,2,7 Telemark og Agder 3162 Møsstrand 977 81,1 85 1,3 -,5 3389 Vågsli 822 2 -,5 3656 Nelaug 161 124 76 6,7, 4167 Konsmo - Høyland 263 364,9 168 6,4 -,1 Vestlandet 4456 Sola 7 255,6 173 9,4,6 554 Bergen - Florida 12 494,5 182 8 -,6 5412 Lærdal - Moldo 24 587 Sandane 51 292,3 186 6,5 -,4 6455 Tingvoll - Hanem 69 12,1 76 6,3, Trøndelag og Nordland 6886 Trondheim Voll 127 69,4 69 6,5 1 726 Namdalseid - Vengstad 12 187,7 125 5,1,6 788 Varntresk 46 172,4 192 3,3,8 8229 Bodø VI 11 18,9 123 6,9 1,6 Troms og Finnmark 8935 Bardufoss 76 4,6 53 1,8,9 9314 Alta lufthavn 3 26 67 2,4,8 937 Kautoikeino 37 33,7 12-1,4,6 9855 Vardø Radio 14 58,6 11 3,8 1,4 - Data er ikkje tilgjengelege. 2) Nedbør i % av gjennomsnittet for månaden 3) Avvik frå normaltemperatur for månaden Kjelde: Meteorologiske institutt Klimatologisk månadsoversikt (www.met.no) 2 Hydrologisk månadsoversikt
Vassføring Tilstandsoversikt for vassføring oktober og i kvartalet aug. okt. 28 8 Månadsmiddelvassføring i % av det normale for oktober 8 64 12 > 16 % Månadsmiddelvassføring i % av det normale for kvartalet august oktober 28 12-16% 8-12% 4-8% < 4% 64 12 3 Hydrologisk månadsoversikt
Vassføring Stasjonskart vassføring, nedbør og temperatur 4 Hydrologisk månadsoversikt
Vassføring Vassføring ved utvalte målestasjonar Vassføring m 3 /s 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 2. Atnasjø Glommavassdraget/ Atna Feltareal: 465 km 2 Vassføring m 3 /s 16 14 12 1 8 6 4 2 4. Femundsenden Trysilelva Feltareal: 1769 km 2 Vassføring m 3 /s 12 1 8 6 4 2 6. Magnor Vrangselva Feltareal: 354 km 2 5 Hydrologisk månadsoversikt
Vassføring Vassføring m 3 /s 16 14 12 1 8 6 4 2 8. ggedal Drammensvassdraget/ Simoa Feltareal: 34 km 2 Vassføring m 3 /s 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 9. Fiskum Dramsvassdraget/ Fiskumelva Feltareal: 49,9 km 2 Vassføring m 3 /s 3 2 1 13. Grosettjern Skiensvassdraget/ Måna Feltareal: 6,51 km 2 6 Hydrologisk månadsoversikt
Vassføring Vassføring m 3 /s 18 16 14 12 1 8 6 4 2 14. Gjerstad Gjerstadvassdraget Feltareal: 235 km 2 Vassføring m 3 /s 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 16. Flaksvatn Tovdalsvassdraget Feltareal: 1794 km 2 Vassføring m 3 /s 18 16 14 12 1 8 6 4 2 17. Søgne Søgneelva Feltareal: 192 km 2 Omkring 57 % av middelflaum den 26. okt. 28 7 Hydrologisk månadsoversikt
Vassføring Vassføring m 3 /s 12 1 8 6 4 2 18. Møska Lygna/ Møska Feltareal: 119 km 2 Omkring 5-års gjentaksintervall den 26. okt. 28 Vassføring m 3 /s 6 5 4 3 2 1 19. Gjedlakleiv Bjerkreimsvassdraget Feltareal: 639 km 2 Omkring 5-års gjentaksintervall den 24. okt. 28 Vassføring m 3 /s 16 14 12 1 8 6 4 2 21. Stordalsvatn tnevassdraget Feltareal: 127 km 2 Omkring 5-års gjentaksintervall den 26. okt. 28 8 Hydrologisk månadsoversikt
Vassføring Vassføring m³/s 8 7 6 5 4 3 2 1 23. Røykenes Oselva Feltareal: 5 km² Omkring middelflaum den 24. okt. 28 Vassføring m 3 /s 6 5 4 3 2 1 24. Bulken Vossovassdraget Feltareal: 112 km 2 Omkring middelflaum den 26. okt. 28 Vassføring m 3 /s 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 25. Brekke bru Flåmselvi Feltareal: 265 km 2 Omkring 55 % av middelflaum den 12. okt. 28 9 Hydrologisk månadsoversikt
Vassføring Vassføring m 3 /s 4 35 3 25 2 15 1 5 27. Nautsundvatn Guddalsvassdraget Feltareal: 22 km 2 Omkring 75 % av middelflaum den 26. okt. 28 Vassføring m 3 /s 3 25 2 15 1 5 28. Viksvatn Gaularvassdraget Feltareal: 55 km 2 Omkring 9 % av middelflaum den 26. okt. 28 Vassføring m 3 /s 12 1 8 6 4 2 3. Øye Bygdaelva Feltareal: 138 km 2 Omkring 55 % av middelflaum den 12. okt. 28 1 Hydrologisk månadsoversikt
Vassføring Vassføring m 3 /s 12 1 8 6 4 2 33. Farstad Farstadelva Feltareal: 23,7 km 2 Vassføring m 3 /s 14 12 1 8 6 4 2 36. Gaulfoss Gaula Feltareal: 385 km 2 Vassføring m 3 /s 12 1 8 6 4 2 39. Veravatn Verdalsvassdraget/ Helgåa Feltareal: 176 km 2 Omkring 53 % av middelflaum den 13. okt. 28 11 Hydrologisk månadsoversikt
Vassføring Vassføring m 3 /s 25 2 15 1 5 4. Øyungen Årgårdsvassdraget Feltareal: 238 km 2 Omkring 53 % av middelflaum den 15. okt. 28 Vassføring m 3 /s 25 2 15 1 5 41. Fustvatn Fusta Feltareal: 52 km 2 Vassføring større enn 1- års gjentaksintervall den 15. okt. 28 12 Hydrologisk månadsoversikt
Vassføring Vassføring m 3 /s 4 35 3 25 2 15 1 5 43. Vassvatn Kjerringåga Feltareal: 16,1 km 2 Omkring 87 % av middelflaum den 14. okt. 28 Vassføring m 3 /s 25 2 15 1 5 49. Øvrevatn Salangselva Feltareal: 524 km 2 13 Hydrologisk månadsoversikt
Magasinstatistikk Vassmagasin veke 46 Ved utgangen av veke 46 var fyllingsgraden i norske magasin 82,4 prosent. Gjennom veka sank fyllingsgraden med,6 prosentpoeng mot 1,8 prosentpoeng veka tidlegare. NRGIINNHALD OG FYLLINGSGRAD I VASSM AGASIN VK 46 * VK 46 FORRIG VK NDRING OM RÅD Magasinkapasite t ne rgiinnhald Relativ fyllings grad Relativ fyllings grad Relativ fyllings grad GWh GWh % % % Område 1 34285 28691 83,7 83,4,3 Område 2 2184 1928 87,1 87,8 -,7 Område 3 25763 19786 76,8 78,5-1,7 Heile landet 81888 6755 82,4 83 -,6 * Tala gjeld ved utgangen av veka. Statistikken er utarbeida av Noregs vassdrags- og energidirektorat (NV) og blir publisert kvar veke. Statistikken skal omfatte magasin som til saman har 97,1 prosent av landets totale magasinkapasitet (84,3 TWh). I denne innsamlingsrunda er alle magasina med, og oversikta dekker derfor 97,1 prosent av landets totale magasinkapasitet. Inndelinga i områder er basert på ei gruppering av vassdrag. Område 1 omfattar Austlandet, Agderfylka og delar av Rogaland. Område 2 omfattar resten av Rogaland og mesteparten av Hordaland og Sogn og Fjordane. Område 3 omfattar Møre og Romsdal, Trøndelagsfylka og Nord-Noreg. Vassmagasina sine fyllingsgradar er også tilgjengeleg på NVs heimesider: www.nve.no. Spørsmål kan rettast til Per Tore Jensen Lund, tlf. 22 95 91 55, e-post: tjl@nve.no Fyllingsgrad for alle magasin i landet (1% = 84.3 TWh pr 1/1-24) Fyllingsgrad, % 1 Maksimum (199-2) Registrert 27 (199-2) Registrert 28 Minimum (199-2) 8 6 4 2 Kjelde for maks.-, min.- og medianverdiar (199-2): NV og Nord Pool. NV-MR, 19.11.28 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Veke 14 Hydrologisk månadsoversikt
Grunnvatn Grunnvatn i oktober 28 Grunnvasstand er normal for årstida i det meste av landet. Unntaka er delar av Finnmark, Nord- Trøndelag og sørlege delar av Vestlandet kor grunnvasstanden er noko høg, medan den er låg i delar av Møre og Romsdal, Nord-Troms og Telemark. Grunnvasstanden har generelt ein avtakande trend i heile landet.. Stasjonsnamn Vassdrag/lokalt namn Referanseperiode Høgde Vatnstand sammanlikna med Sno Tele (m.o.h.) normalt 1) (cm) (cm) Hedmark, Oppland, Buskerud, Akershus: 1 Hauerseter Glommavassdraget/ Vorma 1973-22 29 Middels 2 Kise Glommavassdraget/ Mjøsa 1979-22 26 Middels 3 Åstadalen Glommavassdraget/ 198-22 69 Lav 4 Osensjøen-Vika Glommavassdraget/ 1973-22 44 Middels 5 Osensjøen-Stenerseter Glommavassdraget/ 1973-22 63 Middels 6 Fura-Løten Glommavassdraget/Fura 1974-22 42 Middels 7 Dombås Glommavassdraget/ Gudbrandsdalslågen 1982-22 65 Lav 8 Vinstra-Øyangen Glommavassdraget/Vinstra 1978-22 124 Høy 9 Vinstra-spedalen Glommavassdraget/Vinstra 1976-22 741 Høy 1 Vinstra-Lykkjestølane Glommavassdraget/Vinstra 1978-22 14 Middels 11 Vinstra-Finnbølseter Glommavassdraget/Vinstra 1978-22 89 Høy 12 Settaldalen Glommavassdraget/ 1976-22 12 Middels 13 Haslemoen Glommavassdraget/ Glomma 1981-22 171 Middels 14 Magnor Mangenvassdraget/ Vrangselva 1978-22 137 Middels 15 Modum Drammensvassdraget/ Dramselva 198-22 12 Middels 16 Begna-Storruste Drammensvassdraget/ Begna 1973-22 328 Middels 18 Hol Drammensvassdraget/ Hallingdalselva 1986-22 494 Lav 19 Hardangervidda-Skurdevikåi Numedalslågen/ Skurdevikåi 1973-22 1198 Middels Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland: 21 Bø II Skiensvassdraget/ Bøelva 1979-22 152 Middels 22 Møsvatn-Groset I Skiensvassdraget/ Måna 1973-22 95 Middels 23 Møsvatn-Groset II Skiensvassdraget/ Måna 1973-22 96 Middels 24 Stigvassåna Arendalsvassdraget/ Stigvassåna 1973-22 145 Middels 25 Birkenes Tovdalsvassdraget/ Moelva 1978-22 8 Middels 26 vje Otravassdraget 1983-22 182 Middels 27 Lislefjøddåi Otravassdraget/ Lislefjøddåi 1973-22 19 Lav 28 Lindesnes Audna/ Kyst Mandal by 198-22 21 Middels 29 Jæren Figgjo/ Jæren 198-22 6 Lav Hordaland, Sogn & Fjordane, Møre & Romsdal: 3 Fana Bergen og omegn/ Fanaelva 1979-22 5 Lav 31 Førde-Moskog Jølstravassdraget/ Jølstra 198-22 5 Lav 33 Kårvatn Kyst Tingvollfj. Surnadalsfj./ Toåa 1982-22 221 Middels Trøndelag: 34 Aursunden-Abrahamsvoll Glommavassdraget/ Aursunden 1973-22 74 Middels 35 Overhalla Namsenvassdraget/ Namsen 1979-22 3 Lav Nordland, Troms, Finnmark: 36 Svenningdal Vefsnavassdraget/ Svenningdalselva 1986-22 122 Lav 37 Mo i Rana-Lappsætra Ranavassdraget/ Lilleåga 1973-22 548 Middels 39 Skjomen Skjomavassdraget/ lvegårdselva 1984-22 9 Middels 41 Øverbygd Målselvvassdraget/ Målselva 198-22 79 Middels 42 Kvænangen Kvænangvassdraget/ Njemenjaikojåkka 1979-22 19 Middels 43 Lakselv Lakselvvassdraget/ Brennelva 1983-22 34 Høy - Målingar er ikkje utført grunna tele eller is. * Nivået overskrider måleinstrumentet si begrensning. # Data føreligg ikkje ved redaksjonen si avslutning. 1) Vassstand samanlikna med gjennomsnittet for månaden iinnan referanseperioden. Snø- og teledjupn er angitt for dei stasjonar der dette er målt den siste månaden. Store grunnvatnmagasin er utheva i tabellen. Stasjonskart finnast på side 17. Diagram for målestadene finnast på side 18 og flg. Opplysningar om stasjonsnr. i NVs database, vassdragsnr. og fylke finnast i tabell side 51. 15 Hydrologisk månadsoversikt
Grunnvatn Tilstandsoversikt for grunnvatn i oktober 28 Tilstandsoversikten for grunnvatn er basert på månadens siste observasjon på stasjonane. Kartet er basert på innkomne grunnvassdata, sjå tabell føregåande side. Store grunnvassmagasin er utelete ved generering av kartet. Høg grunnvasstand Middels grunnvasstand Låg grunnvasstand 16 Hydrologisk månadsoversikt
Grunnvatn Stasjonskart - grunnvatn Stasjonskart - grunnvann 41 42 43 44 39 3 29 32 31 28 19 22-23 27 26 25 18 24 33 12 7 1 8 11 9 17 21 16 15 3 4 2 6 1 13 14 34 5 35 36 37 38 MÅLSTASJONAR FOR GRUNNVATN + 1 Hauerseter 2 Kise 3 Åstadalen 4 Osensjøen Vika 5 Osensjøen Stenerseter 6 Fura Løten 7 Dombås 8 Vinstra Øyangen 9 Vinstra spedalen 1 Vinstra Lykkjestølane 11 Vinstra Finnbølseter 12 Settaldalen 13 Haslemoen 14 Magnor 15 Modum 16 Begna Storruste 17 Begna Tisleifjord 18 Hol 19 Hardangervidda Skurdevikåi 21 Bø II 22 Møsvatn Groset I 23 Møsvatn Groset II 24 Stigvassåna 25 Birkenes 26 vje 27 Lislefjøddåi 28 Lindesnes 29 Jæren 3 Fana 31 Førde Moskog 32 Nordfjordeid Leivdalsmoen 33 Kårvatn 34 Aursunden Abrahamsvoll 35 Overhalla 36 Svenningdal 37 Mo i Rana Lappsætra 38 Fauske 39 Skjomen 41 Øverbygd 42 Kvænangen 43 Lakselv 44 Karasjok 17 Hydrologisk månadsoversikt
Grunnvatn Grunnvatn ved utvalde målestasjonar -17-18 -19-2 -21-22 1. Hauerseter Glommavassdraget/ Vorma m o.h.: 29 Jordart: Breelvavsetning -3-4 -5-6 -7-8 -9 2. Kise Glommavassdraget/ Mjøsa m o.h.: 26 Bergart: Borebrønn i fjell -1-2 -3-4 3. Åstadalen Glommavassdraget m o.h.: 69 Jordart: Morene 18 Hydrologisk månadsoversikt
Grunnvatn 1-1 -2-3 4. Osensjøen-Vika Glommavassdraget m o.h.: 44 Jordart: lveavsetning -1-2 -3 5. Osensjøen- Stenerseter Glommavassdraget m o.h.: 63 Jordart: Morene 1-1 -2-3 6. Fura-Løten Glommavassdraget/ Fura m o.h.: 42 Jordart: Morene 19 Hydrologisk månadsoversikt
Grunnvatn, -,5-1, -1,5-2, 7. Dombås Glommavassdraget/ Gudbrandsdalslågen m o.h.: 65 Jordart: Breelvavsetning -1-2 -3-4 -5 8. Vinstra- Øyangen Glommavassdraget/ Vinstra m o.h.: 124 Jordart: Morene -1-2 -3-4 9. Vinstra- spedalen Glommavassdraget/ Vinstra m o.h.: 741 Jordart: Morene 2 Hydrologisk månadsoversikt
Grunnvatn -2-3 -4-5 1. Vinstra- Lykkjestølane Glommavassdraget/ Vinstra m o.h.: 14 Jordart: Morene -1-2 -3 11. Vinstra- Finnbølseter Glommavassdraget/ Vinstra m o.h.: 89 Jordart: Morene 1-1 -2-3 -4-5 12. Settaldalen Glommavassdraget m o.h.: 12 Jordart: Morene 21 Hydrologisk månadsoversikt
Grunnvatn -4-5 -6-7 -8 13. Haslemoen Glommavassdraget/ Glomma m o.h.: 171 Jordart: lveavsetning -3-4 -5-6 14. Magnor Mangenvassdraget/ Vrangselva m o.h.: 137 Jordart: lveavsetning -2-3 -4-5 -6 15. Modum Drammensvassdraget/ Dramselva m o.h.: 12 Jordart: lveavsetning 22 Hydrologisk månadsoversikt
Grunnvatn 1-1 -2-3 -4 16. Begna- Storruste Drammensvassdraget/ Begna m o.h.: 328 Jordart: Morene 1-1 -2-3 -4 18. Hol Drammensvassdraget/ Hallingdalselva m o.h.: 494 Jordart: Morene 1-1 -2-3 19. Hardangervidda- Skurdevikåi Numedalslågen/ Skudevikåi m o.h.: 1198 Jordart: Morene 23 Hydrologisk månadsoversikt
Grunnvatn -2-3 -4-5 -6-7 21. Bø II Skiensvassdraget/ Bøelva m o.h.: 152 Jordart: Breelvavsetning 1-1 -2 23. Møsvatn - Groset II Skiensvassdraget/ Måna m o.h.: 96 Jordart: Morene -1-2 -3-4 -5 24. Stigvassåna Arendalsvassdraget/ Stigvassåna m o.h.: 145 Jordart: Breelvavsetning 24 Hydrologisk månadsoversikt
Grunnvatn -1-2 -3-4 -5 25. Birkenes Tovdalsvassdraget/ Moelva m o.h.: 8 Jordart: Breelvavsetning -1-2 -3 26. vje Otravassdraget m o.h.: 182 Jordart: lveavsetning -1-2 -3-4 27. Lislefjøddåi Otravassdraget/ Lislefjøddåi m o.h.: 19 Jordart: Morene 25 Hydrologisk månadsoversikt
Grunnvatn -1-2 -3 29. Jæren Figgjo/ Jæren m o.h.: 6 Jordart: Vindavsetning -1-2 -3-4 31. Førde-Moskog Jølstravassdraget/ Jølstra m o.h.: 5 Jordart: lveavsetninger -1-2 -3 33. Kårvatn Kyst Tingvollfj.- Surnadalsfj./Toåa m o.h.: 221 Jordart: Morene 26 Hydrologisk månadsoversikt
Grunnvatn 1-1 -2 35. Overhalla Namsenvassdraget/ Namsen m o.h.: 3 Jordart: lveavsetning -1-2 -3-4 -5 39. Skjomen Skjomenvassdraget/ lvegårdselva m o.h.: 9 Jordart: lveavsetning -1-2 -3 41. Øverbygd Målselvvassdraget/ Målselva m o.h.: 8 Jordart: lveavsetning 27 Hydrologisk månadsoversikt
Grunnvatn -1-2 -3-4 42. Kvænangen Kvænangvassdraget/ Njemenjaikojåkka m o.h.: 19 Jordart: lveavsetning -1-2 -3-4 -5 43. Lakselv Lakselvvassdraget/ Brennelva m o.h.: 34 Jordart: lveavsetning 28 Hydrologisk månadsoversikt
Markvatn Stasjonskart markvann 29 Hydrologisk månadsoversikt
Markvatn Tilstandsoversikt for markvatn ved utvalte målestasjonar På markvatnstasjonane vert det tatt målingar knytta til jorda sitt vassinnhald og temperatur i den umetta sona i jorda. NV, Hydrologisk avdeling samlar inn data om markvatn frå 16 stasjonar; av desse vert 6 drivne i tilknyting til Bioforsk sine forskingsstasjonar (Svanhovd, Vågønes, Værnes, Kvithamar, Kise og Særheim), 1 av Institutt for plante- og miljøvitskap, Universitetet for Miljø- og Biovitskap UMB (Ås), og fleire i samarbeid med regulantar (Abrahamsvoll, Groset, Skurdevikåi, Lappsætra). Markvatnstasjonane dekker eit vidt spekter av jordartar og klima, sjå figur 1 og tabell 1. Her vert det presentert tilstandsoversikt ved utvalte målestasjonar. Markvatnsona regulerer fornyinga av grunnvatn og beskyttar grunnvatnressursar mot forureining. Dei prosessane som vert målt ved ein markvatnstasjon er danning av grunnvatn, infiltrasjon, evapotranspirasjon og frostdanning. i nærare skildring av måleutstyr, måleprosedyrar og kalibreringar for det nasjonale observasjonsnettet for markvatn, finst i NV rapport 6-22 (Colleuille & Gillebo, 22). Rapporten 2-27 (Colleuille & Stenseth, 27) presenterer status for drift av det nasjonale overvakingsnettet for grunnvatn og markvatn, og ei oppsummering av verksemda i 26. Rapporten inkluderer ei oversikt over aktive målestasjonar, målte parametrar, ressursbruk og oversikt over FoU-prosjekt, publikasjonar, infospaltar, kurs der stasjonsnettet vart presentert, eller kor dataa frå nettet vart nytta i 26. Stasjonsnavn Jordartar Vegetasjonstype Høgde Oppretta Automatisert (avsetning) m o.h. Særheim Grusholdig sand Kortklipt gras 8 9.1989 2.1999 (Morene) Groset Sandig silt/siltig sand Fjellbjørkeskog 95 6.1989 7.1999 (Morene) Ås Lettleire ng 7 6.1992 1.1998 (Hav- og fjordavsetning) Kise Lettleire/sand Kortklipt gras 127 6.199 2.1999 (Morene) Abrahamsvoll Siltig sand Fjellbjørkeskog 75 7.1999 7.1999 (Morene) Værnes Siltig sand Kortklipt gras 1 7.1992 6.1999 (lveavsetning) Kvithamar Siltig mellomleire Kortklipt gras 4 7.199 6.2 (Hav- og fjordavsetning) Vågønes Skjellsand Kortklipt gras 3 7.199 5.1999 (Strandavsetning) Øverbygd lveavsetning Fjellbjørkeskog 85 8.24 8.24 Svanhovd Morene Kortklipt gras 3 7.25 7.25 Tabell 1. Informasjon om markvatnstasjonar som vert nytta i tilslutning til tilstandsoversikten for markvatn. Per i dag er alle stasjonane automatisert med dagleg fjernoverføring. Standardmålingar er resistansmålingar (ohm), jordtemperatur ( C) i ulike djup (tabell 2), og grunnvasstand (m). Fleire stasjonar er nå utstyrt med TDR-instrumentering for direkte måling av volumetrisk vassinnhald i jord. Registreringar vert tatt kvar time eller dagleg og overført til NV over telefon ein gong i døgnet. I tillegg vert det utført manuelle målingar (tensiometer, nøytronmeter, snødjup og teledjup) for kontroll og kalibrering av automatiske registreringar. 3 Hydrologisk månadsoversikt
Markvatn Temperaturmålingar Resistansmålingar Abrahamsvoll 15, 3, 45, 6, 9, 12, 15, 18, 21, 24 cm 5, 15, 3, 45, 6, 75, 9, 12 cm Kise 5, 15, 3, 45, 6, 9, 12 cm 15, 3, 45, 6, 75, 9, 12, 15 cm Ås 5, 15, 3, 45, 6, 75, 9, 12 cm 5, 15, 3, 45, 6, 75, 9 cm Særheim 5, 15, 3, 45, 6, 9, 12, 15 cm 5, 15, 3, 45, 6, 9, 12, 15 cm Groset 15, 3, 45, 6, 9, 12 cm 15, 3, 45, 6, 9, 12, 15 cm Værnes 5, 15, 3, 45, 6, 9, 15 cm 5, 15, 3, 45, 6, 75, 9, 15 cm Kvithamar 15, 3, 45, 6, 75, 9, 12 cm 5, 15, 3, 45, 6, 75, 9, 12 cm Vågønes Svanhovd 5, 15, 3, 45, 6, 9, 15 cm,15,3,45,6,75,9,15,12 cm 5, 15, 3, 45, 6, 75, 9, 15 cm 5,2,35,5,65,85,95 cm Tabell 2. Måledjupn ved ulike markvatnsstasjonar. Diagramma som vert presentert i Hydrologisk månadsoversikt gir ei oversikt over markvatnsituasjonen ved utvalte målestasjonar gjennom to viktige parametrar i avrenningssamanheng: Jorda si kapasitet for lagring av vatn og teledjup i jord. Med uttrykket jorda si kapasitet for lagring av vatn meiner ein den nedbørmengda som kan verta tilført før det eventuelt skjer ei avrenning til grunnvatn/drensgrøfter. Utgangspunktet for utrekningane er jorda sitt vassinnhald ved feltkapasitet. Feltkapasitet er definert som den vassmengda ein har i jorda 2-3 dagar etter at jorda har vore vassmetta, dvs når vasstransporten ut av jorda er tilnærma null. Jordas vassinnhald ved feltkapasitet er rekna ut ved hjelp av laboratoriemålingar på uforstyrra jordsylindrar og grunnvatnnivå på stasjonen. Jorda sitt vassinnhald som funksjon av tid er rekna ut som summen av vatn i den øvste meteren av jordprofilet. Utrekningane er gjort ut frå automatiske resistansmålingar (ohm) som gjennom kalibreringskurver vert relatert til vasspotensiale 1 (tension) og volumprosent vatn i jord. Jorda si lagerkapasitet er differensen mellom jordprofilet sitt vassinnhald ved feltkapasitet og utrekna vassinnhald i jorda ut frå målingar. Målingane av endring i vassinnhald og jorda si lagringskapasitet for vatn vert ikkje presentert om vinteren. Målingane av teledjup bygger på resistansmålingar i jord ved ulike djup og registreringar av jordtemperatur. Resistansmålingane i jorda gir eit uttrykk for jorda sitt innhald av flytande vatn. Frysing av vatn i jord vil vera ei uttørking, og ein får derfor klare utslag på resistansmålingane. Dette gjer det mogleg å overvaka den daglege utviklinga av frysing/tining i jorda gjennom vinteren. Dei stipla linjene gir eit estimat på maksimal-, minimal- og medianverdi av nedre teledjup observert på markvatnstasjonane i referanseperiodane. Figurane er oppdatert med data til og med 7. november 28. Kontaktperson: Hervé Colleuille, Hydrologisk avdeling, NV. Tlf. 22 95 94 39, -post: hec@nve.no 1 Jorda sitt vasspotensiale er eit mål på kor sterkt vatnet er bunde i jorda. 31 Hydrologisk månadsoversikt
Markvatn 32 Hydrologisk månadsoversikt
Markvatn 33 Hydrologisk månadsoversikt
Markvatn 34 Hydrologisk månadsoversikt
Markvatn 35 Hydrologisk månadsoversikt
Tema Aktuelt 2. Aktuelt Kva betyr grunn- og markvassforhold for tilsig og kraftsituasjon? Tekst: Hervé Colleuille, rik Holmqvist og Stein Beldring (Hydrologisk avdeling, NV), og Lars gil Hauge (Institutt for plante- og miljøvitskap, UMB). Til nynorsk v/hanne N. Solum in ny NV-rapport viser at tilsiget til kraftmagasin om våren kan bli mykje mindre enn forventa ut frå målte snømengder. I tillegg kan tilsiget om sommaren bli mindre enn nedbørmengdene skulle tilseie. Verknaden av oppfyllinga av eit uttørka markvasslager blir ofte undervurdert. Målet med rapporten er å drøfte betydinga av grunnvatn og markvatn for tilsig og kraftsituasjon. Første del av rapporten beskriv kort metodane som er nytta i dette arbeidet. Data skaffa gjennom det nasjonale overvakingsnettet for grunnvatn og markvatn er grunnlaget for all analyse og metodeutvikling. To ulike modellverktøy har vorte nytta i dette arbeidet: den konseptuelle og distribuerte HBV-modellen og den fysiske baserte vass- og energibalanse COUP-modellen. Hydrologisk avdeling er i ferd med å utvikle ein analyse og eit prognose-verktøy for å kunne følgje opp, analysere og prognosere markvatn og grunnvassforhold. Dette analyseverktøyet er skildra i rapporten. Metoden for å regne om vassbalanseparameteret markvassunderskot til energiinnhald er også presentert. I den fjerde delen av rapporten er innverknaden av markvatn og grunnvatn på tilsig og kraftsituasjon illustrert ved å analysere kraftsituasjonen i dei tørre åra 1995/96, 22/23 og 26. Rapporten viser nytteverdien av å kombinere resultat frå observasjonar med HBV og COUP-simuleringar for å analysere ekstreme hydrologiske forhold. COUP-simuleringar kan nyttast til å forbetre estimert forventa tilsig ved snøsmelting eller ut frå prognosert nedbørsmengde. Rapporten er utarbeida av senioringeniør Hervé Colleuille saman med senioringeniør rik Holmqvist, forskar Stein Beldring, (alle NV, Hydrologisk avdeling) og førsteamenuensis Lars gil Haugen (Institutt for plante- og miljøvitskap, UMB). Arbeidet er finansiert delvis gjennom NVs interne FoU midlar (nergiavdelinga sitt verktøyprosjekt) og det integrerte U-prosjektet Water and Global Change (WATCH). 36 Hydrologisk månadsoversikt
Tema Aktuelt nergidagane 28 Tekst: Mirjam Jackson, seksjon bre og miljøhydrologi (HB) Til nynorsk v/hanne N. Solum Nok ein gong var representantar frå kraftindustri og myndigheiter samla til Noregs nergidagar på Holmenkollen Park Hotell. Årets hovudtalarar var NVs øvste sjef, Olje- og energiminister Terje Riis- Johansen, sjef i U-Kommisjonens seksjon for Regulatory Policy and Promotion of Renewable nergy, Hans van Steen og senioranalytikar i det Internasjonale energibyrået (IA), Dolf Gielen. tter at Agnar Aas ynskja alle velkomen overtok dagens konferansier, Peter Nome leiinga. Han opna med å trekke linjer frå dagens tema for nergidagene til sin eigen TV-serie frå 8-talet om svekking av ozonlaget. I serien såg ein inn i ei framtid kor jordkloden mangla det beskyttande ozonlaget. Alle var bekymra for svekkinga av ozonlaget og mange meinte at problemet var heilt umogleg å løyse utan store endringar i industrien og nært samarbeid mellom landa. Men, med innsatsen frå industrien og dei fleste land, let problemet seg løyse. Bekymringa for ozonlaget er no over, men i staden har vi fått klimakrisa. Spørsmålet er om vi kan løyse klimakrisa på same måte som vi løyste problemet med svekkinga av ozonlaget? Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen opna nergidagane Riis-Johansen snakka om Noregs forhold til uropa og uropas forhold til Noreg. Han kom også inn på viktigheita av fornybar energi, men han kunne ikkje garantere at Noreg ville implementere Us fornybardirektiv. Han nemnde og at han hadde vore med NV sin seksjon for Hydrometri (HH) på tur i Drammenselva føregåande veke. Han lyste opp då han fortalde om det kanskje den turen er høgdepunktet av karrieren hans så langt? Neste foredragshaldar var Hans van Steen. Han diskuterte tema som olje- og gassimport (uropa importerer halvparten av sitt forbruk), klimaendringar og teknologisk nyskaping. Han gjekk gjennom måla for fornybar energi for kvart land og korleis desse vart berekna. I staden for at alle land skal nå 37 Hydrologisk månadsoversikt
Tema Aktuelt same prosent fornybar energi, skal alle land bli betre. Dei landa som har best råd (høgst) BNP skal gjere ein endå større innsats. I det siste foredraget presenterte Dolf Gielen resultat frå IA-rapporten nergy Technology Perspectives. Rapporten inneheld anbefalingar om korleis verda skal møte klimaendringstrusselen og den vart overlevert til G8-landa i samanheng med deira møte sist sommar. I rapporten vert det presentert ulike teknologiske scenario for korleis ein kan nå ulike mål om utsleppskutt innan 25. Gielen hadde eit hovudbodskap - store kutt i utslepp er teknologisk mogleg; ein global energiteknologisk revolusjon trengst og han må kome NO. Kostnadane relaterte til ulike teknologiendringar vart også vist. Kvar av foredragshaldarane fekk gåva si ein opptrekkbar radio ei nyttig gåve og ein enkel måte å vise kor lett det er å spare straum. Frå venstre: Debattleiar Petter Nome, Petter Heyerdahl frå Universitetet for miljø- og biovitskap (UMB), Steinar Bysveen frå nergibedriftenes landsforening (BL) og vassdrags- og energidirektør Agnar Aas. Formiddagen vart avslutta med ein debatt mellom Agnar Aas, Steinar Bysveen frå nergibedriftenes landsforening (BL) og Petter Heyerdahl frå Universitetet for miljø- og biovitskap (UMB). Petter Nome påpeika at Noreg ikkje har kultur for å spare energi. Paneldeltakarane var einige om at meir kan gjerast, men at straumsparing aleine ikkje er nok. Heyerdahl minna publikum om at kvar av oss må redusere vårt eige forbruk, og vi må i mindre grad transportere energien over store avstandar. Utbygging av fornybar energi må også til, og det er her industrien kan kome med det største bidraget, ifølgje Steinar Bysveen. Han fastslo også at sjølv om utfordringa er stor, er det ingen land som er betre rusta enn Noreg til å møte den. Hovudsamtaleemnet i lunsjen var kva sesjon folk skulle vere med på om ettermiddagen. Det var satt opp sju parallelle sesjonar med ulike tema som mellom anna Us energi- og klimamål verknad for 38 Hydrologisk månadsoversikt
Tema Aktuelt Noreg, Store kraftforbrukarar og Naturen som kraftforsyninga sin største terrorist, her måtte ein prioritere nøye. Om kvelden var det festmiddag med innleiande aperitiff. NVs Sverre Sivertsen gjorde ein strålande jobb som toastmaster (og sangar!) under middagen. Musikalsk underhaldning vart framført av nokre kjente ansikt i hydrologisk avdeling; Bård Grønbech og Thomas Skaugen, saman med den tidlegare NV-tilsette rik ndre. Musikkens høge kvalitet førte til fleire positive kommentarar frå bordet vårt. Utover kvelden tala nokre av gjestane og dei kom med både hyggelege kommentarar og ein del kritikk av NV. BLs Steinar Bysveen overrekte NV ei verktøykasse som mellom anna inneheldt Plumbo til å løyse opp tilstoppingar i NVs konsesjonsbehandling. Men dette var tatt imot med godt humør av NV-folket, kanskje med hjelp av mykje god mat og rause drikker. Fredag formiddag var det seks parallelle sesjonar med tema som mellom anna Fornybar energi, Klima- og miljøkonsekvensar av energibruk og Us 3. energipakke og Noregs utfordringar. Det verka som at alle deltakarar var godt nøgd med årets energidagar. Presentasjonane kan ein laste ned på NV sine nettsider. Lågare norsk kraftproduksjon og eksport Den norske kraftproduksjonen fall 7 prosent frå veke 45 til 46. Forbruket fall og, men ikkje like mye som produksjonen. Den norske kraftproduksjonen fall 7 prosent frå veke 45 til 46. Forbruket fall og, men ikkje like mye som produksjonen. Den norske nettoeksporten av elektrisk kraft var 92 GWh i veke 46. Det er165 GWh mindre enn i veka før, og det lågaste nivået sia veka før NorNed-kabelen til Nederland vart sett i kommersiell drift. Bortsett frå i Sør-Noreg fall prisane i alle elspotområda på den nordiske kraftbørsen frå veke 45 til 46. Dermed minka forskjellen mellom dei norske kraftprisane for tredje veke på rad. I veke 46 var snittprisen i Sør-Noreg 448 kr/mwh, medan den var høvesvis 461 og 457 kr/mwh i Midt- og Nord- Noreg. Frå og med inneverande veke slås Midt- og Nord-Noreg saman til eitt prisområde på den nordiske kraftbørsen. 39 Hydrologisk månadsoversikt
Tema Tema 3. Tema NVs arbeid med skred Informasjon frå Noregs vassdrags- og energidirektorat Frå 1. januar 29 skal NV ha ansvar for statlege forvaltingsoppgåver innan førebygging av skredulykker. Dette inneber å yte hjelp til kommunar og samfunnet elles med kompetanse og ressursar til kartlegging, arealplanoppfølging, sikring, overvaking, varsling og beredskap. At NV får eit utvida skredansvar endrar ikkje på kommunar sitt ansvar for å ta omsyn til sikkerheit mot skred i arealplanlegging og handsaming av byggjesaker, eller tiltakshavarar sitt ansvar for sikker utbygging. NV vil samarbeide nært med eksisterande fagmiljø for å oppnå målet om tryggare lokalsamfunn og auka samfunnssikkerheit. Jord- og steinskred i Signadalen, Troms. Foto: Knut Stalsberg, NGU Bakgrunn Konsekvensar av framtidige klimaendringar og risiko knytta til ustabile fiellparti har auka merksemda rundt samfunnssikkerheit knytta til skred. Regjeringa foreslo i St. meld. nr. 22 (27-28) om samfunnssikkerheit at statlege forvaltingsoppgåver innan skredførebygging skal takast hand om av 4 Hydrologisk månadsoversikt
Tema Tema NV. Forslaget er grunngjeve med behov for meir heilskapleg, effektiv og styrka innsats. i samling av staten sin innsats vil og gjere det enklare for kommunane å søkje hjelp til skredførebygging. Mål Målet med det statlege engasjementet er å skape tryggare lokalsamfunn og auka samfunnssikkerheit ved å redusere risikoen ved skredulykker. Kunnskapen om skredfarlege område skal bli betre og meir tilgjengeleg. Dette vil betre grunnlaget for å ta omsyn til skredfare ved arealplanlegging, utbygging, prioritering av sikringstiltak og beredskapsarbeid. Fem tiltak for auka sikkerheit NV vil redusere risikoen knytta til skred gjennom følgjande tiltak: 1. Kartleggje og informere om fareområde NV skal vidareføre det statlege programmet for skredkartlegging, som i hovudsak er ei oversiktskartlegging. Noregs geologiske undersøking (NGU) vil ha ei sentral rolle i gjennomføring av kartleggingsarbeidet og NV vil i samarbeid med NGU utarbeide ein nasjonal kartleggingsplan. NV kan yte hjelp til kommunar med fare- og risikokartlegging og detaljerte undersøkingar i utvalde område med høg risiko. NV vil bidra til å utarbeide kartleggingsmetodikk som kommunar og tiltakshavarar sjølve kan nytte for å gjennomføre detaljkartlegging av område som ikkje vert kartlagt i statleg regi. Informasjon om skredfare og risiko er ein viktig del av det førebyggjande arbeidet. NV vil leggje vekt på god kommunikasjon med skredutsette kommunar og arbeide aktivt for å auke medvitet til innbyggjarane i utsette område. 2. Rettleie og følgje opp arealplanlegging og arealdisponering 41 Hydrologisk månadsoversikt
Tema Tema NV skal bidra til at omsynet til skredfare blir tilstrekkeleg vurdert i kommunalt planarbeid. Dette inneber å utvikle retningslinjer for korleis ein skal ta omsyn til skredfare i regional og lokal planlegging og gje råd og uttale til kommunane i planprosessen. NV skal leggje vekt på å gje innspel tidleg i planfasen for å sikre at skredfare blir utgreia i tilstrekkeleg grad. 3. Planleggje og gjennomføre sikringstiltak mot skred NV skal forvalte staten sine midlar til sikringstiltak av eksisterande busetnad, og prioritere mellom tiltak og område for sikring. NV kan gje tilskott til eller bidra med planlegging og gjennomføring av tiltak. Kommunar og utbyggjarar har ansvar or nødvendig sikring av ny busetnad. Statlege eigarar av infrastruktur har jølve ansvar for å sikre både eksisterande og nye anlegg. Dette gjeld Statens vegvesen, Jernbaneverket m.fl. 4. Overvake og varsle skredfare NV vil utgreie metodar og omfang for varsling og overvaking. Siktemålet er å byggje opp eit overvakings- og varslingssystem for å varsle auka sannsynlegheit for skred på regionalt nivå, tilsvarande NV sine flaumvarsel. Overvaking på lokalt nivå vil fortsett vere lokale myndigheiter sitt ansvar, men for utvalde område med fare for store fiellskred og høg risiko vil NV kunne bidra med kompetanse og ressursar. 5. Gje skredfagleg hjelp i beredskaps- og krisesituasjonar NV kan yte hjelp til lokalt og regionalt beredskapsansvarlege med skredfagleg kompetanse i beredskapsplanlegging, delta i beredskapsøvingar og gje råd under kriser. Skred Skred er ofte knytt til område med steile fjell og bratte dalsider der det kan gå jord,- fjell.- og snøskred. Mange av dei store skredulykkene har likevel skjedd i relativt flate leirområde i Trøndelag og på Austlandet, der det har gått omfattande kvikkleireskred. Skred kan og føre til flodbølgjer når skredmassane treff ein innsjø eller ein fjord. Skred har opp gjennom tidene ført til fleire katastrofehendingar som snøskred i Vassdalen og i Odda, fjellskred og flodbølgjer i Loen og Tafjord og kvikkleireskred i Rissa og Verdal. I løpet av dei siste 15 åra har omlag 2 menneske mista livet i skredulykker i Noreg. Statistisk kan vi vente 2-3 store fjellskredulykker, 2-3 store leirskredulykker og 3-4 store snøskredulykker i løpet av dei neste 1 åra. 42 Hydrologisk månadsoversikt
Tema Tema I det skredførebyggjande arbeidet blir skred klassifisert som: snøskred fjellskred lausmasseskred Faktiske skredhendingar er ofte ein kombinasjon av desse typane. Snøskred, alpint landskap. Foto: Bjørn Lytskjold, NV Oppbygging over tid Det utvida ansvaret til NV inneber behov for oppbygging og utvikling av kompetanse, rutinar og system for forvaltingsområdet over tid. Utviklingsoppgåver i oppstarten vil vere å: Utarbeide nasjonal kartleggingsplan Utvikle kartleggingsmetodikk for skredtypar der dette er mangelfullt Utvikle rettleiarar for skredfarekartlegging på ulike detaljeringsnivå 43 Hydrologisk månadsoversikt
Tema Tema Utvikle retningslinjer for korleis ein skal ta omsyn til skredfare i regional og lokal arealplanlegging Samanstille informasjon om kjente høgrisikoområde for ulike typar skred, og starte sikringsarbeid for utvalde område Utgreie metodar og omfang for varsling og overvaking Kartlegging Kartlegging av skredfare vil vere grunnleggjande for alt førebyggjande arbeid. Det vil skje på tre nivå: 1. Aktsemdkart: viser område der det må synast aktsemd i forhold til skredfare. Dette er normalt oversiktskart i relativt liten målestokk. Karta vil vere grunnlag for å avgjere i kva område det bør gjennomførast meir detaljert kartlegging av faresoner. Karta vil vere landsdekkande. 2. Faresonekart: viser skredfarlege område der faregraden er gitt ved sannsynlegheit (1/1 år, 1/333 år 1/1 år, eller ved høg, middels og låg fareklasse). Karta kan brukast direkte for å avgjere byggjesaker og ved arealplanlegging. Karta blir produserte for utvalde område. 3. Risikokart: viser risiko i skredfarlege område, der risiko er estimert ut frå sannsynlegheit og konsekvens. Karta kan brukast ved arealplanlegging, men er særleg viktige for prioritering av sikringstiltak (fysisk sikring og overvaking). Karta blir produserte for utvalde område. Kven har ansvar for handtering av skredrisiko? Kommunar: har ansvar for å setje i verk førebyggjande tiltak for å sikre seg mot skredulykker. Kommunar har og ei viktig rolle i handtering av akutte situasjonar og kriser. NV: skal bidra med kompetanse og ressursar til kartlegging, arealplanoppfølging, sikring, overvaking, varsling og beredskap. Politiet: har ansvar for å setje i verk og leie redningsinnsats der menneskeliv eller helse er trua, samt å avgrense fare/skade ved skredhendingar der liv ikkje er trua, inntil anna myndigheit kan ta over dette ansvaret. Andre statlege etatar: skal gje råd og hjelp innafor sitt ansvarsområde. Geofaglege ekspertmiljø: kan bistå med faglege vurderingar på oppdrag frå kommunar, politi og andre. Forsikringsselskap: har ansvar for evt. taksering og erstatning ved skredskadar oppstått på brann-/kaskoforsikra objekt. For objekt som ikkje kan forsikrast, kan ein søkje Statens naturskadefond om erstatning. 44 Hydrologisk månadsoversikt
Tema Tema Det pågår eit arbeid med å kartleggje og risikoklassifisere ustabile fjellparti. itt område som allereie er under overvaking er Åkneset i Sunnylvsfjorden på Sunnmøre. Foto: Hallvard Berg, NV Aktuelle linkar Noregs vassdrags- og energidirektorat: www.nve.no Noregs geologiske undersøking: www.ngu.no Statens naturskadefond: www.slf.dep.no Norsk Naturskadepool: www.naturskade.no Norges geotekniske institutt: www.ngi.no Statens vegvesen: www.vegvesen.no Jernbaneverket: www.jernbaneverket.no Meteorologiske institutt: www.met.no www.skrednett.no www.snoskred.no www.senorge.no www.meteoalarm.eu 45 Hydrologisk månadsoversikt
Tema Tema Totalavløpet frå norske vassdrag Tekst: Lars-van Pettersson, Hydrologisk avdeling, NV Til nynorsk v/hanne N. Solum I NV-rapport 3-24 er det årlege totalavløpet frå norske vassdrag i perioden 1961-22 berekna. Med norske vassdrag meinast vassdrag som har utløp til havet frå norsk territorium, i tillegg til vassdrag med delar av nedbørfeltet i Noreg, men som har utløp til havet i Sverige eller Finland. Dette vert berekna som summen av årsavløpet ved omlag 18 avløpsstasjonar, kor tre ligg i Sverige, og det anslege årsavløpet frå dei områda som ikkje vert dekka av desse stasjonane. Anslaget for dei umålte områda baserar seg på observasjonar frå representative avløpsstasjonar for å beskrive dei årlege avløpsvariasjonane, og på simulerte verdiar for å bestemme avløpet sitt langtidsmiddel (Avrenningskart for Noreg 1961-199). Totalavløpet er berekna for heile landet og for kvar landsdel. Vassutvekslinga over landegrensa er også berekna. No er berekninga vidareført ved at totalavløpet er berekna t.o.m. år 27. Oppdateringa har ført til nokre mindre korreksjonar av tidlegare berekna verdiar. Dette skuldast at det ved enkelte avløpsstasjonar er berekna ny vassføringskurve som beskriv forholdet mellom observert vasstand og vassføring i elva, eller ved at vassføringsdata på anna måte er korrigerte. Det er også gjort nokre mindre korreksjonar på nedbørfelta sine areal. Dei norske vassdraga sine nedbørfelt har eit totalt areal på 354 531 km 2, kor 324 297 km 2 utgjer Noregs landareal. Dei andre areala, rundt 3 km 2, som bidreg med vatn til norske vassdrag, ligg i nabolanda våre Sverige, Finland og Russland. Av dei norske vassdraga sine areal drenerar 339 358 km 2 til den norske kysten, medan rundt 15 km 2 har avløp over landegrensa til Sverige, og nokre særs små areal også til Finland. Dei avløpsstasjonane som vert nytta i denne berekninga dekkjer i seinare år nesten 59 prosent av vassdraga sine samanlagte areal. Dekingsgraden varierar frå over 9 prosent på Austlandet til under 2 prosent i den nordlege delen av Nordland. Det totale avløpet frå norske vassdrag var i gjennomsnitt i referanseperioden 1971-2 389.4 km 3 /år. Dette tilsvarar ei middelvassføring på 12 341 m 3 /s, ei avrenning på 1 98 mm/år og eit spesifikt avløp på 34.8 l/s km 2. Figur 1 syner totalavløpet kvart år i perioden 1961-27 i km 3 og med eit glidande 1-årsmiddel, som er markert ved siste år i 1-årsperioden. Totalavløp fra Norge 6 5 4 km 3 3 2 1 1965 197 1975 198 1985 199 1995 2 25 46 Hydrologisk månadsoversikt
Tema Tema Figur 1. Årleg totalavløp frå norske vassdrag i km 3, og med eit glidande gjennomsnitt for siste 1 år. Figur 2 visaer det prosentuelle avviket i totalavløpet kvart år i perioden 1961-27 i forhold til gjennomsnittet i perioden 1971-2. 3 2 1 % -1-2 -3 1965 197 1975 198 1985 199 1995 2 25 Figur 2. Avvik i årleg totalavløp frå norske vassdrag i forhold til gjennomsnittet i perioden 1971-2. Tabell 1 gjev ein oversikt over avløpet til norskekysten frå kvar landsdel i åra 2-27, gjeve som prosent av gjennomsnittet i referanseperioden 1971-2. Tabell 1. Årleg totalavløp frå kvar landsdel i prosent av gjennomsnittet i perioden 1971-2. Austlandet Sørlandet Vestlandet Trøndelag Nordland, Finnmark Troms Areal, km 2 83 531 23 511 6 658 33 358 64 2 74 1 Gjennomsnitt 47.5 29.8 125.4 4.2 95. 39.5 1971-2, km 3 /år Gjennomsnitt 569 1268 268 124 148 532 1971-2, mm/år 2 149.7 152.6 113.2 13.4 111.6 133.2 21 117.4 98.5 86. 92.4 91.4 14.6 22 98.1 87.6 85.9 77.5 97.6 1.3 23 88.2 87.9 93.7 89.2 13.2 95. 24 98.3 12.6 1.4 95.9 98. 91.6 25 95.5 93.9 126.8 11.5 123.8 122.9 26 11.8 113.4 89.7 87.2 94.4 89.6 27 111.9 12.8 128.2 11.8 113. 111.9 Som figurane viser var åra 2, 25 og 27 særs våte på landsbasis. År 2 var det nest våtaste i heile perioden frå 1961, medan år 25 var det fjerde våtaste og år 27 det sjuande våtaste. Størst totalavløp var det i 1989. I 27 hadde heile landet avløp over gjennomsnittet, og spesielt vått var det på Vestlandet. 47 Hydrologisk månadsoversikt
Tema Tema I tabellane 2 og 3 er vassutvekslinga over landegrensa presentert, dels som gjennomsnitt i referanseperioden 1971-2, dels i kvart av dei siste åtte åra. I tabell 2 er vatn generert innanfor Noregs grenser vist i kolonna Nedbør - fordamping. Kolonna Tilløp over landegrensa visar vatn som kjem frå nabolanda, med fordeling som vist i tabell 3. Sjølv om den store Pasvikelva kjem inn i Noreg frå Russland, reknast vatnet å kome frå Finland kor størsteparten av elva sitt nedbørfelt ligg. Summen av vatn generert i Noreg og tilløpet frå nabolanda utgjer Noregs fornybare ferskvatnressursar. Tabell 2 viser også at i gjennomsnitt er tilløpet frå nabolanda våre noko større enn avløpet tilbake, dvs. vi importerar noko meir ferskvatn enn vi eksporterar, sjølv om det i det siste har vore flest år med eksport. Stort sett alt vatn som renn ut av landet over landegrensa går til Sverige, som vist i tabell 3. Tabell 2. Oversikt over Noregs ferskvatnressursar. km 3 Nedbør - fordamping Tilløp over landegrensa Fornybare ferskvatnressursar Avløp til norskekysten Avløp over landegrensa Middel 1971-2 377.3 12.2 389.4 377.4 12. 2 457.2 16.5 473.7 458.8 14.9 21 358.3 12.3 37.6 358.2 12.4 22 344.5 1.6 355.1 343.9 11.2 23 358.2 9.5 367.7 357. 1.6 24 371.3 1.8 382.1 371. 11.1 25 441.2 15.4 456.7 443. 13.7 26 359.2 11. 37.2 358.9 11.2 27 435.9 13.3 449.2 437. 12.2 Tabell 3. Tilløp og avløp over landegrensa. km 3 Tilløp frå Sverige Tilløp frå Finland Tilløp frå Russland Avløp til Sverige Avløp til Finland Middel 1971-2 3.4 7.8 1. 11.9.2 2 4.6 1.6 1.3 14.6.2 21 3.5 7.7 1.1 12.2.2 22 3.2 6.6.9 11.1.2 23 3.2 5.4 1. 1.5.1 24 3.3 6.6.9 1.9.1 25 4. 1.2 1.2 13.5.2 26 3.3 6.8.9 11.1.1 27 3.5 8.7 1.1 12..2 Referansar: Beldring, S., Roald, L.A., Voksø, A., 22: Avrenningskart for Norge. Årsmiddelverdier for avrenning 1961-199. NV-Dokument nr. 2-22. NV, 22: Avrenningskart for Norge 1961-199. Pettersson, L.-., 24: Totalavløpet fra Norges vassdrag 1961-22. NV-Rapport nr. 3-24. 48 Hydrologisk månadsoversikt
Tema Tema Temaartiklar i Hydrologisk månadsoversikt i 28 Januar Parametrisering av markvannsmodeller: hensikten og nytteverdien Hervé Colleuille, NV Juli Hydrology in the Arctic Climate Mirjam Jackson, NV August FoU-programmet Miljøbasert vassføring - fase II John Brittain, NV September Hydraulisk forhold i Åraksfjorden modellering for fjerning av krypsiv (vassplanta Juncus supinus) Péter Borsanyi og Kari S. Reistad, NV Oktober NVs arbeid med skred Informasjon frå Noregs vassdrags- og energidirektorat Totalavløpet frå norske vassdrag Lars-van Pettersson, NV 49 Hydrologisk månadsoversikt
Tema Forklaring og tilleggsopplysningar Forklaring og tilleggsopplysningar til tabellar, kart og diagram Vassføring, temperatur og nedbør Tabell side1: Tabellen viser vassføringsstasjonane sitt nummer på stasjonskart, Stasjonsnamn i NVs dataarkiv, vassdragsnamn, referanseperioden, nedbørfeltet sitt areal i km 2, gjennomsnittlig vassføring for siste månad i m 3 /s, siste månads middelvassføring i % av gjennomsnittet for månaden i referanseperioden, middelvassføring for dei tre siste månadene og middelvassføring for dei siste tre månadene i % av det normale i same periode. Referanseperioden er 1967 1996, eller tidsrommet med eksisterande data innanfor denne perioden. Tabell side 2: Kartet side 3: Kartet side 4: Diagram side 5 og flg.: Tabellen viser klimastasjonane sitt nummer på stasjonskart, stasjonsnummer og namn i Det norske meteorologiske institutts arkiv, høgde over havet, nedbør siste månad i mm og i % av gjennomsnittet for månaden i løpet av referanseperioden, gjennomsnittstemperatur siste månad og temperaturavvik frå normalen for aktuell månad. Referanseperioden for nedbør og temperatur er 1961 199 (normalperioden). Månadens middelvassføring i % av det som er normalt for månaden i referanseperioden. Middelvassføring for dei tre siste månadene i % av det normale for same periode. Kartet viser eit utval av NVs fjernoverførte vassføringsstasjonar og Meteorologisk institutts meteorologiske stasjonar. Vassføring sidan september 22. Diagrammet viser årets kurve saman med største, median og minste observerte vassføring i løpet av referanseperioden. Data er ikkje ferdig kvalitetskontrollerte. Kort definisjon av faguttrykk som nyttast i kommentarar: Midlare flaum: Gjennomsnitt av høgste døgnmiddelvassføring for kvart enkelt år i referanseperioden. (Midlare flaum har gjentaksintervall på ca. 2-3 år.) Gjentaksintervall: Gjennomsnittlig tal på år mellom kvar gong ein viss vassføringsverdi vert overskriden. Grunnvatn Data er henta frå NVs eigne målestasjonar og frå Landsomfattande grunnvatn-nett som er eit samarbeidsprogram mellom NV og Noregs geologiske undersøking (NGU). Tabell side 15: Kartet side 16: Kartet side 17: Diagram side 18 og flg.: Tabellen viser grunnvatnsstasjonane sine nummer på stasjonskart, stasjonsnamn, høgde over havet, grunnvasstand, snø- og teledjupn. Verdiane høg, middel og låg refererer til observasjonar i måleperioden. Målingane for tele viser kor djupt ned i bakken telen når. Delen som tiner frå overflata om våren kjem ikkje fram her. Grunnvasstilstanden ved slutten av månaden samanlikna med middel for årstida. Kartet viser grunnvatnstasjonane som vert presentert. Grunnvasstand sidan september 27. Diagramma viser årets kurve saman med høgaste, midlare og lågaste observerte vasstand i løpet av måleperioden. Data er kvalitetskontrollerte. 5 Hydrologisk månadsoversikt
Tema Forklaring og tilleggsopplysningar Stasjonsopplysningar for grunnvatnstasjonane Nedanfor følgjer nødvendige opplysningar om grunnvatnstasjonane som vert presentert i Hydrologisk månadsoversikt, for vidare søk i NVs databasar, på NVs heimesider og på kart. Nr. Stasjonsnamn Stasjonsnr. i Vassdragsnr. Fylke NVs database 1 Hauerseter 2.713.3.513.1 2.DAA27 Akershus 2 Kise 2.714.1.513.1 2.DC75 Hedmark 3 Åstadalen 2.715.2.513.1 2.HC2 Hedmark 4 Osensjøen-Vika 2.716.5.513.1 2.JBB22 Hedmark 5 Osensjøen-Stenerseter 2.716.6.513.1 22.JBB1AB Hedmark 6 Fura-Løten 2.717.4.513.1 22.DC3BZ Hedmark 7 Dombås 2.718.2.513.1 2.DK Oppland 8 Vinstra-Øyangen 2.719.2.513.1 2.DFCB2 Oppland 9 Vinstra-spedalen 2.72.2.513.1 2.DFBGC Oppland 1 Vinstra-Lykkjestølane 2.721.1.513.1 2.DFG Oppland 11 Vinstra-Finnbølseter 2.722.1.513.1 2.DFBA2 Oppland 12 Settaldalen 2.723.1.513.1 2.MBC Hedmark 13 Haslemoen 2.724.9.513.1 2.H12 Hedmark 14 Magnor 313.12.7.513.1 313.3A Hedmark 15 Modum 12.343.12.513.1 12.CA1 Buskerud 16 Begna-Storruste 12.344.1.513.1 12.GB Oppland 17 Begna-Tisleifjord 12.345.1.513.1 12.JB5 Buskerud 18 Hol 12.368.1.513.1 12.CF6 Buskerud 19 Hardangervidda-Skurdevik 15.118.5.513.1 15.NDC Hordaland 21 Bø II 16.231.9.513.1 16.CA31 Telemark 22 Møsvatn-Groset I 16.232.1.513.1 16.H5 Telemark 23 Møsvatn-GrosetII 16.232.11.513.1 16.H5 Telemark 24 Stigvassåna 19.144.6.513.1 19.C5 Aust-Agder 25 Birkenes 2.34.4.513.1 2.2Z Aust-Agder 26 vje 21.8.1.513.1 21.B81 Aust-Agder 27 Lislefjøddåi 21.81.3.513.1 21.K5Z Aust-Agder 28 Lindesnes 23.17.1.513.1 23.22 Aust-Agder 29 Jæren 28.14.2.513.1 28.42 Rogaland 3 Fana 56.3.2.513.1 56.2A Hordaland 31 Førde-Moskog 84.25.3.513.1 84.1 Sogn & Fjordane 32 Nordfjordeid 89.3.1.513.1 89.A Sogn & Fjordane 33 Kårvatn 111.14.1.513.1 111.B Møre & Romsdal 34 Aursunden-Abrahamsvoll 2.725.1.513.2 2.S2 Sør-Trøndelag 35 Overhalla 139.41.3.513.1 139.A81 Nord-Trøndelag 36 Svenningdal 151.37.2.513.1 151.CB Nordland 37 Mo i Rana-Lappsætra 156.63.3.513.1 156.DC Nordland 38 Fauske 166.17.2.513.1 166.3Z Nordland 39 Skjomen 173.28.1.513.1 173.A Nordland 41 Øverbygd 196.47.2.513.1 196.CA Troms 42 Kvænangen 29.9.2.513.1 29.52 Troms 43 Lakselv 224.5.1.513.1 224.2A Finnmark 44 Karasjok 234.26.1.513.1 234.H12 Finnmark Stasjonsopplysningar for markvatnstasjonane Nedanfor følgjer nødvendige opplysningar om markvatnstasjonane som vert presentert i Hydrologisk månadsoversikt, for vidare søk i NVs databasar, på NVs heimesider og på kart. Nr Stasjonsnamn Stasjonsnr. i Vassdragsnr. Fylke NVs database 1 Nordmoen 2.713.9 2.DAB2 Akershus 2 Abrahamsvoll 2.725.1 2.S2 Sør Trøndelag 3 Kise 2.727. 2.DC75 Hedmark 4 Ås 5.7. 5.3B Akershus 5 Særheim 28.13. 28.B Rogaland 6 Groset 16.233. 16.H5 Telemark 7 Værnes 124.33. 124.A21 Nord Trøndelag 8 Kvithamar 124.34. 124.22 Nord Trøndelag 9 Vågønes 165.9. 165.2 Nordland 51 Hydrologisk månadsoversikt
Tema Forklaring og tilleggsopplysningar Stasjonsopplysningar for vassføringsstasjonane På NVs internettsider ligg fleire opplysningar om nedbørfelt og innsjøar. Nedanfor følgjer nødvendige opplysningar om vassføringsstasjonane som vert presentert i Hydrologisk månadsoversikt, for vidare søk i NVs databasar, på NVs heimesider og på kart. Nr. Stasjonsnr. i Vassdragsnr. Isoppstuvings- Fylke Stasjonsnamn NVs database problem 1) 1 Sjodalsvatn 2.13 2.DGF3 Oppland 2 Atnasjø 2.32 2.L Hedmark 3 Fura 2.323 2.DC3BZ X Hedmark 4 Femundsenden 311.4 311.J82 Hedmark 5 Nybergsund 311.9 311.B41 X Hedmark 6 Magnor 313.1 313.3A Hedmark 7 Sæternbekken 8.6 8.A1Z X Akershus 8 ggedal 12.178 12.BC22 Buskerud 9 Fiskum 12.193 12.AB3Z X Buskerud 1 tna 12.7 12.F51 X Oppland 11 Jondalselv 15.21 15.DZ X Buskerud 12 Skorge 15.74 15.ACZ X Vestfold 13 Grosettjern 16.66 16.H5 Telemark 14 Gjerstad 18.1 18.31 Aust-Agder 15 Austenå 2.2 2. X Aust-Agder 16 Flaksvatn 2.3 2.A8 X Aust-Agder 17 Søgne 22.22 22.1A11 X Vest-Agder 18 Møska 24.8 24.AB Vest-Agder 19 Gjedlakleiv 27.25 27.A22 X Rogaland 2 Haugland 28.7 28.3A X Rogaland 21 Stordalsvatn 41.1 41.B Hordaland 22 Hølen 5.1 5.1B X Hordaland 23 Røykenes 55.4 55.7C Hordaland 24 Bulken 62.5 62.21 Hordaland 25 Brekke bru 72.5 72.2A Sogn & Fjordane 26 Sula 73.27 73.F X Oppland 27 Nautsundvatn 82.4 82.B X Sogn & Fjordane 28 Viksvatn 83.2 83.C1 Sogn & Fjordane 29 Teita bru 87.3 87. X Sogn & Fjordane 3 Øye 98.4 98.6A X Møre & Romsdal 31 Horgheim 13.4 13.A12 X Møre & Romsdal 32 Vistdal 14.23 14.2B X Møre & Romsdal 33 Farstad 17.3 17.63A Møre & Romsdal 34 Risefoss 19.9 19.F3 X Sør-Trøndelag 35 ggafoss 122.11 122.F X Sør-Trøndelag 36 Gaulfoss 122.9 122.B3 Sør-Trøndelag 37 Høggås bru 124.2 124.AB X Nord-Trøndelag 38 Grunnfoss 127.6 127.B2 X Nord-Trøndelag 39 Veravatn 127.11 127.D3 Nord-Trøndelag 4 Øyungen 138.1 138.BA11 Nord-Trøndelag 41 Fustvatn 152.4 152.B2 Nordland 42 Nervoll 151.15 151.H1 X Nordland 43 Vassvatn 157.3 157.6Z Nordland 44 Skarsvatn 162.3 162.7A Nordland 45 Junkerdalselv 163.5 163.CA1 X Nordland 46 Strandå 165.6 165.8Z X Nordland 47 Mørsvik bru 168.2 168.5Z Nordland 48 Øvstevatn 174.3 174.1D X Nordland 49 Øvrevatn 191.2 191.A5 Troms 5 Malangfoss 196.35 196.B11 X Troms 51 Manndalen bru 26.3 26.1A X Troms 52 Polmak 234.18 234.B6 X Finnmark 53 Bergeby 241.1 241.A X Finnmark 54 Karpelva 247.3 247.3Z X Finnmark 1) X angjev at det kan vere isoppstuvingsproblem ved stasjonen i løpet av vintermånadene. 52 Hydrologisk månadsoversikt
Abonnementsskjema Hydrologisk månadsoversikt Årsabonnement kr. 3,- eks mva. Skjema for: Tidlegare adresse: Ny adresse: Fakturaadresse: (om ny abonnent) v. kommentar: Nytt abonnement Adresseendring Send skjema til: NV Hydrologisk avdeling Seksjon vassbalanse Postboks 591 Majorstuen 31 Oslo v. firma:.. Namn:.. Gate:. Postnr./stad:.. Telefon: Telefaks: -post:. v. Firma:.. Namn:.. Gate:.. Postnr./stad:.. Telefon: Telefaks: -post:. v. Firma:.. Namn:.. Gate:.. Postnr./stad:.. Telefon: Telefaks: -post:. Tal eksemplarer:....
Noregs vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 591 Majorstua 31 Oslo Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 9 Internett: www.nve.no