BAMBUSPRINSESSEN Det var en gang en gammel mann som bodde i skogen nær Kyoto 1 sammen med kona si. De var fattige og barnløse, og hver dag gikk mannen ut i skogen for å kutte bambus. Av bambusen lagde han kurver og hatter som han solgte i byen. Folk kalte ham bambuskutteren. En kveld han var på vei hjem, så han et blekt lys inne mellom de fjærlette bladene i bambusskogen. Selv om han hadde levd og arbeidet i skogen hele sitt liv, hadde han aldri sett noe liknende. Han fant fram til den lysende bambusen og åpnet stilken forsiktig. Der inne satt ei bitte lita jente! Hun var bare tre tommer lang. For et forunderlig barn, tenkte den gamle mannen og løftet henne forsiktig opp og bar henne hjem i hånda si. Se hva jeg har funnet! ropte han til kona og viste henne den vesle jenta. Det må være gudene selv som har sendt henne til oss! Den gamle mannen og kona hans tok til seg barnet og elsket henne som om hun var deres egen datter. De kalte henne Kaguya-hime, for det betyr Lysende prinsesse. Og etter den dagen fant den gamle mannen en liten gullklump i hver eneste bambusstilk han kuttet. Han ble rik og bygde et stort hus til familien sin. Akkurat som bambusen vokser fra en liten stikling til et høyt tre på få måneder, så vokste Kaguya-hime fra menneskespire til ungjente før foreldrene fikk sukk for seg. Den gamle mannen så etter henne når hun løp bortover med en vimpel i hånda, og når hun fulgte etter øyestikkere fra blomst til blomst. Hjertet hans svulmet av glede. Men det var ikke så mange andre enn den gamle mannen og kona hans som fikk se Kaguya-hime. Bambuskutteren holdt henne hjemme i det store huset i skogen. Likevel spredte ryktet om den forunderlige Bambusprinsessen seg i hele Japan. Rike unge adelsmenn begynte å tråkke ned stien til huset i bambusskogen. De kikket mellom trærne for å få et glimt av den lysende ungjenta. Døra forble stengt, og de fleste ga opp etter hvert og dro hjem. Men fem prinser fortsatte å komme, ja, de ville gifte seg med henne, alle sammen! Hver dag møtte de fram, uten hensyn til vær og vind. 1 Storby i Japan
Kaguya-hime ønsket å bli hos foreldrene så lenge de levde, men hun sa til faren at han skulle be frierne inn: Da blir det lettere for oss å velge, mente hun. Motvillig gikk faren med på å invitere prinsene hjem. Hvis en av dem kan gi meg gaven jeg ber om, da skal jeg gifte meg med ham," sa Kaguya-hime. Hun visste at ingen av dem ville klare å løse oppgaven hun ville gi dem. Den første prinsen skulle reise til India og hente steinskålen til Buddha. Han kom snart tilbake med en skål han hadde funnet like i nærheten. Den var av stein, men den lyste jo ikke som Buddhas hellige skål, og Kaguya-hime gjennomskuet bedraget hans. Fra den andre prinsen ønsket hun seg den gylne asaleaen som vokser på det flytende fjellet Horai. Prinsen var rik, og bestemte seg for å bestille et forgylt rosetre hos gullsmeden, slik at han slapp å legge ut på den lange reisen selv. Han ga henne det gylne treet, og det var så utsøkt at hun trodde han hadde klart oppgaven. Nå må jeg gifte meg likevel, tenkte hun. Men så kom gullsmeden og ba om betaling, og da skjønte hun at heller ikke denne prinsen var til å stole på. Den tredje prinsen skulle dra til Kina og skaffe henne en kjole laget av pelsen til ildrotta. Prinsen ga noen kjøpmenn en sekk med penger, og de kom tilbake fra Kina med en kjole av fint skinn. Kjolen er vakker, den, sa Kaguya-hime. Pelsen til ildrotta kan ikke brenne opp, så la oss teste gaven. hun kastet kjolen på bålet, og snart var den aske. Sint og skamfull gikk den unge prinsen sin vei. Den fjerde prinsen sendte hun av gårde for å hente den femfargede juvelen som sitter i nakketaggen til dragen i den store sjøen. Prinsen var en modig ung mann og prøvde virkelig å finne dragen. Han seilte og han gikk og han spurte seg fram, men ingen hadde sett dragen, og ingen kunne lede ham på vei. En natt ble han overfalt av tordenvær og kom bare så vidt fra det med livet i behold. Han ble liggende syk og kom aldri tilbake til Kaguya-hime. Fra den femte prinsen ville hun ha kauriskjell 2 fra et svalereir. Han klatret opp til alle svalereir han kunne finne, og endelig en dag mente han at han hadde funnet skjellet. Men det han holdt i knyttneven sin da han klatret ned fra reiret, 22 Skjell som har vært betalingsmiddel over store deler av verden
var ikke annet enn en gammel fuglelort! Derfor fikk heller ikke han Kaguyahime til brud. Nå hadde ryktet om bambusprinsessen nådd fram til keiseren. Han reiste selv inn i skogen og besøkte den gamle mannen og kona hans, og ble så betatt av Kaguya-hime at han ville gifte seg med henne og ta henne med til palasset sitt med en gang. Men da hun fortalte ham at hun var fra et annet land, skjønte han at hun måtte avslå tilbudet. Bambusprinsessen ble hos den gamle mannen og kona hans. Men hver gang det var fullmåne, gråt hun. Hun visste at en slik måneskinnsnatt måtte hun ta avskjed med de gamle, og da ville hun aldri kunne komme tilbake. Den gamle mannen spurte henne hva som var galt, men hun svarte ikke. Ikke før tidlig på høsten, midt i august, fortalte Kaguya-hime endelig de gamle hvorfor hun gråt. Jeg ble ikke født her på jorda, sa hun. Jeg kommer fra månene og har fått lov til å være her hos dere noen måneder, men nå må jeg hjem igjen. Ved neste fullmåne kommer månefeene for å hente meg. Dere skal ha takk for tiden jeg har hatt her sammen med dere! I sin nød sendte den gamle mannen brev til keiseren, og keiseren sendte samuraiene 3 sine ut til huset i bambusskogen. Da augustmånen ble synlig på himmelen, var huset omringet av krigere. Soldatene spente buene sine og skulle til å skyte mot månen, men månefeene blendet dem så de ikke klarte å sikte. Og både krigerne og den gamle mannen og kona hans sto hjelpeløse og så månefeene komme. Kaguya-hime fortalte de gamle enda en gang hvor høyt hun elsket dem, men nå var tiden hennes på jorda ute. Hun skrev et avskjedsbrev til keiseren og sendte også en krukke med livets vann med til ham. Så tok hun av seg kjolen og ga den til foreldrene som et minne, og månefeene la en fjærkappe rundt skuldrene hennes. I det samme glemte hun alt om livet på jorda. Bambusprinsessen fulgte månefeene hjem og etterlot de gamle i tårer. De sørget dypt, og det varte ikke lenge før de syknet bort. Keiseren fikk brevet og krukken fra Kaguya-hime. I brevet sto det at hvis han ville skrive til henne, kunne han brenne brevet sitt på toppen av det fjellet som 3 Japansk kriger
løfter seg helt inn i himmelen. Da ville ordene hans kanskje rekke fram til henne. Siden den gang har en tynn, hvit røykstrime steget opp fra Fuji. Men krukken med livets vann tømte han ut, for keiseren ønsket ikke å leve evig når han ikke kunne dele livet med bambusprinsessen. Gjenfortalt av Kristin Lyhmann. Dette eventyret er knyttet til den japanske månefesten om høsten, da japanerne minnes sine døde slektninger. Fargede papirlykter blir tent på gravene, og noen steder sendes lanterner nedover elva for å følge forfedrenes ånd til den andre verdenen. Eventyret er hentet fra EVENTYR FRA JORDENS HJERTE, red. prinsesse Märtha Louise, Kirsti Birkeland, Kristin Lyhmann. Bazar Tales AS, Oslo 2007.
K