1 MILJØREDEGJØRELSE 2014

1 MILJØREDEGJØRELSE 2014

2 INNLEDNING OG OPPSUMMERING 2014 har, for Orkla Confectionery & Snacks Norge, KiMs, vært et spennede år. Miljøsatsingen ved KiMs er basert på langsiktighet, systematikk og kontinuerlige forbedringer. Vår årlige Miljøredegjørelse utgis som en bekreftelse på vårt miljøarbeid og vårt ønske om full åpenhet rundt vår miljøbelastning. Du holder nå vår miljøredegjørelse nr. 19 i hånden. Vår virksomhet skal holde et forsvarlig helse-, miljø- og sikkerhetsnivå (HMS). Vår HMSpolicy gir rammene for vårt miljøarbeid. Vurdering av miljøaspekter og styring av ressurser mot våre årlige HMS-mål danner basis for den kontinuerlige forbedringen. Vi arbeider aktivt for å unngå personskader og for å øke tilstedeværelsen (redusere sykefraværet) i bedriften. I fht ytre miljø har vi i 2014 hatt stort fokus på forbruk av vann og energi, på tiltak for å redusere luktutslipp fra prosesslinjene og på tiltak for å redusere avfallsmengder. Alt avfall kildesorteres og andel avfall som gikk til gjenvinning var 99 % også i 2014. Det ble registrert to overutslipp av fettinnhold og en ukes overutslipp av KOF, suspendert stoff og fettinnhold fra vårt renseanlegg i henhold til påslippsavtale med Østre Toten kommune. Utslippene hadde ingen negativ effekt på kommunalt renseanlegg. Det er ikke registrert øvrige brudd på avtaler mht utslipp til vann, grunn eller luft. Fabrikken ble resertifisert i henhold til ISO 14001 i 2014 og er medlem i Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver, Grønt Punkt og RENAS. Neste miljøredegjørelse utgis i mai 2016. Paul Kregnes Direktør Vareforsyning BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN Produksjonen av potetchips og andre potetbaserte produkter startet opp på industriområdet i 1964 under navnet A/S Opplandchips. Fabrikken, som nå er en del av Orkla Confectionery & Snacks Norge, ligger på Skreia i Østre Toten kommune. Produksjonen omfatter potetchips, peanøtter, spesialnøtter og spesialsnacks. Produktene markedsføres under merkene KiMs, Polly og OLW. Ved utgangen av året var det ved fabrikken 75 fast ansatte, samt 2 lærlinger.

3 Anlegget hadde i 2014 5 produksjonslinjer: Linje for potetchips Linje for kettlechips Linje for peanøtter Linje for spesialnøtter. Linje for spesialsnacks Samtlige linjer følger i hovedsak de samme produksjonsprinsippene med fritering, krydring/ salting og pakking. For produksjon av nøttemikser har fabrikken eget mikseanlegg. All chips og spesialsnacks friteres i solsikkeolje. Nøtter ble fritert i palmeolje fram til desember og deretter friteres de i nøtteolje. Kettlechips linja ble midlertidig stoppet på høsten. Linja for spesialnøtter ble stoppet og demontert i september for å gi plass til ei ny linje. Som hjelpefunksjoner til produksjonen finnes lager for råvarer, emballasje og ferdigvarer, teknisk avdeling, laboratorium og administrasjon. Potetlageret ligger på Krabyskogen, ca.10 km fra fabrikken. POLICY FOR HELSE-MILJØ-SIKKERHET HMS - policy Vår visjon og målsetting er null skader på mennesker og miljø. I Orkla Confectionery & Snacks Norge er HMS et linjeansvar. Gjennom godt lederskap, opplæring og samarbeid skal vi utvikle en sterk og forbedringsorientert HMS-kultur som skaper gode holdninger og riktig adferd. All vår virksomhet skal utføres innen rammen av offentlige lover og forskrifter, konsesjoner og Orkla EHS standard. Vi skal ha et oppdatert HMS-styringssystem som gjenspeiler interne og eksterne krav. Alle områder i selskapet skal utarbeide mål og handlingsplaner i tråd med overordnede mål, strategier og adferdsverdier. Vi skal arbeide offensivt for å fremme god helse, forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og skader, og bidra til at medarbeidere med redusert funksjonsevne får god oppfølging og hjelp til rehabilitering. Vi skal risikovurdere virkningen våre aktiviteter, produkt og tjenester kan ha på det lokale og globale miljøet, og iverksette effektive og langsiktige løsninger. Alle medarbeidere, leverandører og besøkende skal gjøres kjent med våre HMS-krav og følge disse. Informasjon om HMS-forhold skal gis på en åpen og pålitelig måte, og vi skal ha en aktiv dialog med våre interessenter i saker som angår HMS. HMS-policyen skal signeres av adm. direktør og gjøres kjent i selskapet.

4 KONSESJONER OG STYRINGSSYSTEM KiMs har Utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Oppland (delegert myndighet fra Miljøverndirektoratet) og Påslippsavtale for avløpsvann med Østre Toten kommune. Fabrikken er sertifisert iht. den internasjonale miljøstandarden ISO 14001. Vi har et kvalitetssystem som, i tillegg til miljø, omfatter helse og sikkerhet, mattrygghet (IK-Mat og HACCP) og administrative rutiner. De ulike systemene er integrert i og styres av kvalitetssystemet slik at prosedyrer og rutiner fanger opp relevante forhold som skal ivaretas. Systemene blir revidert regelmessig av bedriftens egne revisorer. Miljøkontrollør for ISO 14001, Det Norske Veritas, gjennomfører årlig revisjon. Revisjonen i 2014 var en periode 1revisjon. Neste hovedrevisjon er våren 2016. Bedriften har styringssystem og HMS-rutiner i tråd med gjeldende regelverk og Orkla HMSstandard. Et revisjonsverktøy er utviklet basert på Orklas HMS-standard. Figuren illustrerer strukturen i vårt miljøarbeid gjennom året. Faste medlemmer i miljømøtene er fabrikksjef, teknisk sjef, produksjonssjef, logistikksjef, kvalitetssjef og driftleder miljø/energi MILJØASPEKT OG MILJØPÅVIRKNINGER De viktigste miljøpåvirkningene: Miljøaspekt Miljøpåvirkning Forbruk Utslipp, avfall Råvarer Naturressurser Prosessavfall Emballasje Naturressurser Avfall restemballasje Energi: Elektrisitet Naturressurs Utslipp CO2 Energi: Fyringsolje Naturressurs Utslipp CO2, SO2, NOx Energi: Propan Naturressurs Utslipp CO2, NOx Vann: Drikkevann Naturressurs Prosessvann til avløp: Organiske og uorganiske stoffer Transport Energiressurser Utslipp CO2, støy, støv Produksjons- og renseprosesser Energiressurser Utslipp til luft: Stekegasser, fettpartikler, lukt, støy Utslipp til vann: Avløpsvann Utslipp til grunn: Jord, sand, stein

5 Illustrasjon av aktiviteter og miljøaspekt. Miljøpåvirkninger fra de ulike strømmene er nærmere beskrevet i de følgende avsnittene. RÅVARER OG EMBALLASJE Totalt råvare- og emballasjeforbruk i 2014 var 20.300 tonn. De største enkeltråvarene er poteter med et forbruk på 14.700 tonn (konsesjonsgrense 32.000 tonn), nøtter 3.400 tonn og pellets 700 tonn. Emballasjeforbruket (folie, kartong) var 1.500 tonn. I tillegg til dette ble det brukt vegetabilsk frityrolje og krydder. Foredling av poteter gir den klart største miljøpåvirkningen (energi- og vannforbruk, avløpsvann og prosessavfall). ENERGI Fabrikkens energiforbruk i 2014 var 17.400 MWh. Det ble i 2014 benyttet to typer energibærere: Elektrisitet (fastkraft, kjelkraft) og propan. Energibærernes andel av totalt energiforbruk pr. år.

6 Elektrisk kjelkraft og propan benyttes alternativt for produksjon av damp. Periodisk valg er basert på økonomiske vurderinger. Under like forhold brukes kjelkraft. Ved produksjon av spesialsnacks og spesialnøtter brukes elektrisk fastkraft. Propan benyttes også ved produksjon av peanøtter og kettlechips. Forbruk av energi er særlig knyttet til friteringsprosesser (oppvarming av olje). I tillegg brukes energi til oppvarming av vann og lokaler og til drift av teknisk infrastruktur (kompressorer, motorer, vifter, pumper). Energiforbruket er sterkt påvirket av produktmiksen. Forbruk er høyest ved produksjon av chips og lavest ved produksjon av nøtter. Energiforbruket ble redusert med 233 MWh fra 2013 til 2014, mens produksjonsvolumet økte med 392 tonn. Dette er en meget god utvikling da bedriften også hadde en økning i produksjon chips på 428 tonn. For å redusere mengden energi som går til lys har det blitt byttet til ledlys på potetlageret på Kraby. Dette er også utført i stor grad i fabrikken på Skreia. Det er også satt inn lysstyring. Energi i avtrekksluften fra chipspipa gjenvinnes og benyttes til oppvarming av lokaler og til oppvarming av vann og frityrolje på chipslinja. Løsningen er videreutviklet også i 2014. Dette ga det gode resultatet at vi gjenvant 3140 mill. KWh,ca 18 % av totalt energiforbruk i 2014. Energiforbruket beregnet som MWh pr tonn ferdigvare i perioden 2007-2013. Økning fra 2010 til 2013 skyldes endring i produktmiks VANN, RENSING OG UTSLIPP AV PROSESSVANN I produksjonsprosessene brukes vann primært til vasking og skrelling av poteter, blanchering av potetskiver, og til rengjøring av produksjonsutstyr og lokaler. Det totale vannforbruket i 2014 var 50.354 m 3 tilsvarende 2,68 m 3 pr tonn råvare. Forbruk av vann påvirkes av produksjonsvolumer, produktmiks og råvarekvalitet på potetene. Vann resirkuleres ved vask, skrelling og transport av poteter. Vekst- og høstesesongen 2014 ga god potetkvalitet men vi har økt mengde vann noe til vasking av potetene for å fjerne mer jord. Et vannforbruk på nivå 2,68 m3 pr. tonn råvare oppfattes i dag som tilfredsstillende med den produktmiksen vi har.

7 Totalt vannforbruk pr år (m3) har i 2014 hatt en liten økning, og var på 50.354 m3. Vannforbruket pr tonn bearbeidet råvare er ca 2,68 m3/tonn. Vannforbruket ved produksjon av chips har fortsatt en god utvikling og var i 2014 ca 7,65 m3 pr tonn chips. Alt prosess- og vaskevann renses i internt renseanlegg før påslipp til kommunalt renseanlegg. Den interne rensingen omfatter mekanisk rensing, utskilling av stivelse, grovsedimentering og til slutt biologisk rensing i to anaerobe reaktorer. Det oljeholdige (frityrolje) vannet og kondensat passerer gjennom oljeutskillere før vannet føres til reaktorene. I 2014 ble det tatt ut ca 44 tonn frityrolje som ble levert til godkjente mottakere. Dette uttaket av olje har bidratt til at renseanlegget har gått meget stabilt med økt kapasitet og forbedrede renseresultater. Biologisk rensing av avløpsvannet skjer i to anaerobe reaktorer etter at vannet først har vært gjennom mekanisk rensing Avløpsmengden i 2014 var 44.400 m3 mot 44.000 m3 i 2013. Utslipps- og påslippsavtalene setter grenser for innhold av fosfor (totalt P), organiske stoffer (KOF, BOF), suspendert stoff (SS) og fett. Analyser av innhold gjøres i eget og/eller i eksternt, akkreditert laboratorium. Våren 2014 var det to tilfeller (avvik) med høyere mengder fettinnhold. En uke på forsommeren var det tre dager og samme uka høyere verdier av KOF, en av SS og en med

8 høyere mengder fettinnhold i ukeblandeprøver enn tillatte grenseverdier i påslippsavtalen med Østre Toten kommune. Utslippene hadde ingen negativ effekt på kommunalt renseanlegg. For øvrige uker var alle resultatene godt innenfor grensene. AVFALL PROSESSAVFALL Det ble totalt levert 2.700 tonn avfall i 2014 mot 2.610 tonn 2013. Andelen av avfallet levert til gjenvinning var ca 99 %. Rutinene for kildesortering og avfallshåndtering fungerer meget godt. Alt avfall leveres til godkjente mottakere. Avfallsmengder (tonn/år) av viktige avfallsfraksjoner FARLIG AVFALL Denne type avfall er primært fra våre laboratorier og teknisk avdeling. Avfallsmengdene i 2014 var på et normalt nivå. En økning i div. farlig avfall skyldes at fyringsoljetanken ble tømt og rengjort. Dette avfallet, 7.400 kg ble levert som farlig avfall. Farlig avfall blir lagret på egnet sted på bedriftens område før levering til godkjent mottaker. Typer og mengder blir registrert i hht offentlige krav.

9 UTSLIPP TIL LUFT Frityrkoking gir utslipp av stekegasser og fettpartikler fra våre avtrekkspiper. Utslippene kan gi luktplager i nærmiljøet. Tiltak for å redusere lukt har blitt gjennomført de siste årene og vi har nådd et bra nivå som er akseptert av våre naboer. Utslipp av CO2 er kalkulert til ca 2.960 tonn i 2014 (se figur), hvorav forbruket av elektrisk kraft bidro med ca 28 %. Utslipp av SO2 og NOx er beregnet til hhv 0 og 1,64 tonn. Utslipp av SO2 og NOx ble i 2014 positivt påvirket av at lett fyringsolje ikke var i bruk. Kalkulerte mengder CO2- utslipp (tonn/år). I beregningen er lagt inn faktor også ved bruk av elektrisk kraft. INDUSTRIVERN OG BEREDSKAP Bedriften har eget industrivern i risikoklasse 2. Industrivernet har regelmessige øvelser, hvor også eksterne aktører er involvert. For å eliminere eller redusere skade på mennesker, miljø og økonomiske interesser i tilfelle ulykker eller alvorlige hendelser, har bedriften etablert egen beredskapsplan. INTERNKONTROLL HMS Bedriften har etablert internkontrollsystem for helse, miljø og sikkerhet (IK-HMS). Det gjennomføres ukentlige vernerunder i bedriften og sikkerhetssamtaler med de ansatte. Bedriften har arbeidsmiljøutvalg, IA-utvalg, verneombud og bedriftshelsetjeneste.

10 MILJØMÅL 2015 REDUSERE ENERGIFORBRUK CHIPSLINJE Energimengden til produksjon av chips har vært beregnet. I 2014 har vi hatt energimålere på damp. Målet i 2015 er å redusere energiforbruket på chips med 3 % i fht resultatene i 2014 gjennom driftsoptimalisering og ENØK-tiltak. Det skal gjøres en ny energikartlegging i 2015. REDUSERE MENGDER PRODUKTAVFALL Målet er endret til å redusere mengde produktavfall på grunn av at store deler av avfallsmengden er vanskelig å påvirke da sommer og innhøstingsforhold virker inn på råvarene. Høyere kvalitetskrav gjør at avfallsmengden kan øke noe på chips. Målet i 2015 er at mengde produktavfall ikke skal overstige 1,65 % pr. kg ferdigvare. REDUSERE FORBRUK AV VANN Målet i 2015 er å opprettholde vannforbruk lavere enn 2,5 m3 pr. tonn forbrukt råvare og å opprettholde forbruket pr tonn produsert chips til 8,25 m3. REDUSERE FORURENSNING I AVLØPSVANN Overordnet: Ingen brudd på påslippsavtalen med Østre Toten Kommune. Forurensninger av KOF, Suspendert stoff (SS), fosfor (P) og fett (frityroljerester) i avløpsvannet skal holdes på nivå med eller lavere enn resultatene som ble oppnådd i 2014. For nærmere informasjon vennligst kontakt: Teknisk sjef Jens Helge Sandberg.