ODDA KOMMUNE, HORDALAND FYLKE

HÅRA KRAFT SUS HÅRA KRAFTVERK I ODDA KOMMUNE, HORDALAND FYLKE Søknad om konsesjon November 2007

Håra Kraft AS Håra kraftverk - Konsesjonssøknad 2 Oktober 2007 Norges vassdrags og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO SØKNAD OM TILLATELSE TIL KRAFTUTBYGGING I HÅRAELVA I ODDA KOMMUNE Håra Kraft SUS planlegger å utnytte deler av fallet i Håraelva til kraftproduksjon og søker herved om følgende tillatelser: 1. Etter lov av 24. november 2000 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) om tillatelse til: Bygging av Håra kraftverk hovedsakelig i samsvar med framlagte planer, eventuelt med mindre endringer i den tekniske utførelsen. 2. Etter lov av 29. juni 1990, nr 50 (energiloven) om produksjon, omforming, omsetning og fordeling av energi om tillatelse til: Å installere en generator på 4,9 MW med nødvendige elektrisk anlegg. Å installere nødvendig koplingsanlegg for nett-tilknytning. Å etablere en 22 kv forbindelse fra kraftstasjonen og fram til eksisterende linje som passerer i nærheten av den planlagte kraftstasjonen. Odda Energi AS, som eier 50 % av Hardanger Kraft AS og som vil drifte og vedlikeholde anlegget, har områdekonsesjon i Odda. Det forutsettes derfor at konsesjon etter energiloven legges inn under Odda Energis områdekonsesjon. Håra Kraft er et selskap under stifting der Hardanger Kraft AS og grunneierne vil stå som eiere og tiltakshaver for utbygging og drift av Håra kraftverk. Det opplyses at det foreligger avtaler mellom Håra Kraft SUS og berørte grunneiere som dokumenterer bruksrett til grunn og leie av rettigheter som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Nødvendige opplysninger om tiltaket framgår av utredningen nedenfor. Med hilsen Håra Kraft SUS Ola Hårajuvet Styreleder

Håra Kraft AS Håra kraftverk - Konsesjonssøknad 3 Sammendrag Håra Kraft SUS legger med dette fram planer om utbygging av Håra kraftverk i Odda kommune i Hordaland og søknad om nødvendige konsesjoner og tillatelser for utbygging av kraftverket. Det er lagt fram en planløsning som går ut på å utnytte fallet i Håraelva mellom ca. kote 593,0 og kote 382,0. Undervannet blir Røldalsvatnet hvor høyeste regulerte vannstand, HRV, er kote 380,0. Nedbørfeltet til inntaket er 17,4 km 2 med et midlere avløp på 52,7 mill. m 3 pr. år. Installert ytelse er forutsatt å bli 4,9 MW og beregnet årlig middelproduksjon 16,8 GWh. Vurderinger i konsekvensrapporten som er utført konkluderer slik: Naturverdiar. Innafor undersøkingsområdet er det avgrensa eitt verdfullt naturmiljø. Tabell 1. Verdfulle naturmiljø. Lok. nr. Lok. namn Naturtype Verdi Omfang Verknad nr. 1 Håra Ferskvatn - våtmark Middels Middels neg. Liten/middels neg. Tabellen viser at dei påviste verdifulle naturmiljøa i utbyggingsområdet er få, og heller ikkje av dei mest verdifulle. Det er ikkje påvist raudlisteartar frå nokon artsgruppe i området, heller ikkje frå fugleriket. Tiltaket vil heller ikkje medføra reduksjon av arealet av inngrepsfri natur i områda kring Håra. Omfang og verknad. Tiltaket kan få noko negativt omfang for den registrerte lokaliteten (sjå tabell 1), men dette er litt avhengig av den nøyaktige plasseringa av røyrgata. Elles vil tiltaket medføra litt negative konsekvensar for fossekall. Også fuktkrevjande kryptogamar ved elva kan verta litt negativt påverka av tiltaket. Samla vert verknadene av det planlagde tiltaket vurdert å verta lite negativ for dei kartlagde naturverdiane. Hoveddata: Utbyggingskommune: Odda Vassdrag: Håraelva Nedbørfelt: 17,4 km 2 Middelavløp: 52,7 mill. m 3 pr. år Inntak kote: 593,0 Utløp kote: 382,0 Slukeevne: 2,9 m 3 /s Installert effekt: 4,9 MW Produksjon: 16,8 GWh pr. år Utbyggingskostnad: 39,6 mill. kr 2,36 kr/års kwh

Håra Kraft AS Håra kraftverk - Konsesjonssøknad 4 INNHOLD 1 INNLEDNING... 6 1.1 OM HÅRA KRAFT SUS... 6 1.2 BEGRUNNELSE FOR TILTAKET... 6 1.3 GEOGRAFISK PLASSERING AV TILTAKET... 6 1.4 DAGENS SITUASJON OG EKSISTERENDE INNGREP.... 6 2 BESKRIVELSE AV PROSJEKTET... 8 2.1 HOVEDDATA FOR KRAFTVERKET... 8 2.2 TEKNISK PLAN... 9 2.2.1 Sammendrag... 9 2.2.2 Hydrologi og tilsig... 9 2.2.3 Reguleringer og overføringer... 10 2.2.4 Inntaket... 11 2.2.5 Driftsvannvei/rørtrasé... 11 2.2.6 Kraftstasjon... 13 2.2.7 Veibygging... 13 2.2.8 Kraftlinjer... 13 2.2.9 Plassering/bruk av masser... 14 2.2.10 Kjøremønster og drift av kraftverket... 14 2.3 KOSTNADSOVERSLAG... 14 2.4 FRAMDRIFTSPLAN... 15 2.5 FORDELER VED TILTAKET... 15 2.6 AREALBRUK, EIENDOMSFORHOLD OG OFFENTLIGE PLANER... 16 2.6.1 Arealbruk... 16 2.6.2 Eiendomsforhold... 16 2.6.3 Samla Plan for vassdrag... 16 2.6.4 Verneplaner, kommuneplaner og andre offentlige planer... 16 2.7 ALTERNATIVE UTBYGGINGSLØSNINGER... 17 3 MILJØKONSEKVENSER... 18 3.1 HYDROLOGI... 18 3.2 VASSTEMPERATUR, ISFORHOLD OG LOKALKLIMA... 19 3.2.1 Dagens forhold... 19 3.2.2 Etter utbygging... 19 3.3 GRUNNVANN, FLOM OG EROSJON... 19 3.4 BIOLOGISK MANGFOLD - NATURTYPER OG VEGETASJON... 19 3.4.1 Dagens forhold... 19 3.4.2 Etter utbygging... 20 3.5 FISK OG FERSKVANNSBIOLOGI... 21 3.6 GEOLOGI OG LANDSKAP... 21 3.6.1 Dagens forhold... 21 3.6.2 Etter utbygging... 22 3.7 INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER (INON)... 22 3.8 KULTURMINNER... 22 3.9 LANDBRUK... 22 3.10 VANNKVALITET, VANNFORSYNINGS- OG RESIPIENTINTERESSER... 22 3.11 BRUKERINTERESSER (FRILUFTSLIV, JAKT, FISKE, REISELIV)... 23 3.12 SAMISKE INTERESSER... 23 3.13 SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER... 23 3.14 KONSEKVENSER AV KRAFTLINJER... 23 3.15 SAMLET VURDERING AV TILTAKETS KONSEKVENSER... 24

Håra Kraft AS Håra kraftverk - Konsesjonssøknad 5 4 AVBØTENDE TILTAK... 25 4.1 MINSTEVASSFØRING... 25 4.2 BIOLOGISK MANGFOLD, NATURTYPER... 25 4.3 LANDSKAP OG FRILUFTSLIV... 25 4.4 ESTETISK UTFORMING AV ANLEGG... 25 4.5 START/STOPP I KRAFTSTASJONEN... 25 4.6 TERSKLER... 25

Håra Kraft AS Håra kraftverk - Konsesjonssøknad 6 1 INNLEDNING 1.1 Om Håra Kraft SUS Tiltakshaver for Håra kraftverk er Håra Kraft SUS som er et selskap under stifting og som har som formål å bygge og drive Håra kraftverk. Håra Kraft SUS eies av Hardanger Kraft AS og grunneierne. Hardanger Kraft eies av AS Tyssefaldene og Odda Energi AS med 50 % hver. Odda Energi AS er et energiselskap som eies av Odda kommune og driver med kraftomsetning og drift av strømnettet i kommunen. AS Tyssefaldene ble dannet i 1906 og eies i dag av DNN Industrier AS og Boliden Odda AS med 40 % hver, og Statkraft SF med 20 %. Selskapet driver produksjon, distribusjon, omsetning og overføring av kraft. Selskapet leier i dag Tysso II kraftverk fram til 2031 samt de hjemfalte Mågelianleggene fram til 2011. 1.2 Begrunnelse for tiltaket Utbygging av kraftverket vil gi ca. 16,8 GWh ny kraft pr. år. Av dette er ca. 3,7 GWh vinterkraft. (Perioden 01.10-30.04). Selv om prosjektet er relativt lite, vil likevel utbyggingen bli et verdifullt bidrag til å bedre kraftbalansen. Hovedbegrunnelsen for at Håra Kraft nå søker om konsesjon for denne utbyggingen er å utnytte den lokale ressursen som ligger i vannkraftpotensialet i elva. Utbyggingen vil også gi et positivt bidrag til å redusere underdekningen i landets kraftforsyning. Prosjektet er økonomisk gunstig. Det er små konflikter forbundet med utbyggingen slik det er beskrevet i konsekvensrapporten. Avbøtende tiltak antas å ville kunne redusere de konfliktene som er påpekt, for eksempel ved at utførelsen skjer på en skånsom måte hvor det blir tatt hensyn til flest mulige av de ulempene som er påpekt. Utbyggingen vil gi inntekter til eierne av kraftverket. For grunneierne til vassdraget vil dette kunne bidra til å opprettholde bosetting på brukene og erstatte eventuelt bortfall av andre inntekter. Det forventes at en del av oppgavene i forbindelse med anleggsvirksomheten ved bygging av kraftverket vil bli utført av lokale bedrifter. Noe av investeringen vil dermed også tilfalle Odda kommune gjennom ordinære skatteinntekter både i bygge- og driftsfasen. 1.3 Geografisk plassering av tiltaket Håraelva ligger i Røldal i Odda kommune i Hordaland og renner ut i Røldalsvatnet fra nordvest om lag 4 km sørvest for Røldal sentrum. Fra inntaket ved Rv 520 renner elva i mindre fosser og stryk ned mot Røldalsvatnet. Fallet er brattest nederst. Tiltaket berører en strekning på ca. 1200 m av Håraelva fra ca. kote 593 til ca. kote 380. Stasjonsområdet ligger ved Røldalsvatnet ca. 80 m fra Rv 520 om lag 300 m sørvest for Håraelvas utløp i Røldalsvatnet. Oversiktskart er vist på vedleggene 1-3. 1.4 Dagens situasjon og eksisterende inngrep. Det er ikke kjent at Håraelva har vært utnyttet til kraftproduksjon eller industriell virksomhet tidligere. Kverndrift og lignende har nokså sikkert vært drevet. Ellers er det aktuelle området sterkt påvirket blant annet av veibygging, blant annet i inntaks- og kraftstasjonsområdene og langs øvre del av rørgata, videre kraftlinjer og annen utbygging.

Håra Kraft AS Håra kraftverk - Konsesjonssøknad 7 Det er begrenset bosetting/hytter i umiddelbar nærhet av utbyggingsområdet, se vedlegg 2. Inntaket er tenkt plassert omtrent der RV 520 grener av fra E 134. Videre går rørgata et stykke ca. parallelt med RV 520, men området er ikke synlig fra veien grunnet terrengforhold og vegetasjon. I øverste del der rørgata er tenkt plassert, går det en 22 kv linje. Linja følger rørgata parallelt i ca. 850 m helt ned til en t-avgreining av en annen 22 kv linje. I dette punktet svinger linja vekk fra trasèen begge veier. I de siste 400 m av rørtrasèen er det et bratt fall og et utilgjengelig område før traséen krysser RV 13 ved Røldalsvatnet. For øvrig kan det nevnes at E 134 svinger seg et stykke nedover lia i noenlunde samme retning som rørtrasèen. Ca 150 m av trasèen er også plassert over E 134 (tunnel). Området er for øvrig lite synlig fra E 134. Kraftstasjonen vil ligge relativt sentralt nær riksvei. Adkomst til stasjonen blir via en avgrening fra riksvei 13 langs Røldalsvatnet. Stasjonen kobles til eksisterende 22 kv kraftlinje ca. 400 m unna. Håraelva faller i gjennomsnitt ca. 1:5,6 på utbyggingsstrekningen og går stort sett i skogsterreng, for det meste bjørk. Det er ingen høye fosser, men bratte stryk med mindre fosser innimellom.

Håra Kraft AS Håra kraftverk - Konsesjonssøknad 8 2 BESKRIVELSE AV PROSJEKTET 2.1 Hoveddata for kraftverket Tabell 2.1: Hoveddata Enhet Håra kraftverk DATA FOR TILSIG Nedbørfelt km 2 17,4 Middelvassføring (1961 90) m 3 /s 1,671 Alminnelig lavvassføring m 3 /s Det foregår vassføringsmålinger (NVE) i vassdraget. Tiltakshaver ønsker å komme tilbake til spørsmålet om alm. lavvassføring når noen flere resultater foreligger. Basert på skalering av alm. lavvassføring for vannmerke 50.1 Kinso som er benyttet for driftssimuleringer, er verdien 84 l/s DATA FOR KRAFTVERKET Midlere fallhøyde, brutto m 211,0 Midlere energiekvivalent kwh/m 3 0,472 Slukeevne, maks m 3 /s 2,90 Slukeevne, min, antatt m 3 /s 0,145 Installert effekt MW 4,9 Brukstid timer 3400 Magasinvolum mill. m 3 - HRV kote - LRV kote - Elvekote inntaksdam kote 593,0 Nedgravd rør, lengde m 1230 diameter m 1,10 Kotehøyde kraftstasjon kote 382,0 DATA FOR PRODUKSJON Produksjon, vinter (1/10 30/4) GWh 3,7 Produksjon, sommer (1/5 30/9) GWh 13,1 Produksjon, året GWh 16,8 DATA FOR ØKONOMI Byggekostnad mill. kr 39,6 Utbyggingspris kr /kwh 2,36

Håra Kraft AS Håra kraftverk - Konsesjonssøknad 9 Tabell 2.2: Oversikt: hoveddata for det elektriske anlegget GENERATOR Ytelse MVA 5,4 Spenning kv 6,6 TRANSFORMATOR Ytelse MVA 5,4 Omsetning kv/kv 6,6/22 KRAFTLINJER/KABEL Lengde m 400 Nominell spenning kv 22 2.2 Teknisk plan Prosjektbeskrivelsen nedenfor er basert på plantegningen på vedlegg 3. 2.2.1 Sammendrag Håraelva forutsettes utnyttet til kraftproduksjon ved bygging av et kraftverk med kraftstasjon ved Røldalsvatnet ca. 80 m fra riksvei 13 om lag 4 km sørvest for Røldal sentrum. Kraftverket vil utnytte avløpet fra et felt på ca. 17,4 km² av Håraelva i et ca. 211 m høyt bruttofall mellom inntaket på kote ca. 593,0 og kote ca. 382,0. Driftsvannveien til kraftverket vil bestå av rør som er forutsatt lagt i gravd og noe sprengt grøft. Terrenget faller i gjennomsnitt ca. 1:5,8. Adkomst til kraftstasjonen i forbindelse med byggingen og for transport av utstyr og materialer og senere permanent adkomst blir via en kort avgrening fra riksvei 13. Bygging av inntak og inntaksdam kan utføres med adkomst fra Rv 520 som passerer like ved inntaksområdet. Det tas forbehold om mindre justeringer i størrelsene for rørdiameter, installasjon og driftsvassføringer etter at leverings- og tilbudskontrakter er inngått. 2.2.2 Hydrologi og tilsig NVEs avrenningskart for normalperioden 1961-90 er benyttet som grunnlag for beregning av spesifikk avrenning fra feltene. Feltstørrelser og tilsig (1961-90) er vist i tabell 2.3. Generelt angir NVE at det må påregnes et avvik i dataene som avrenningskartet gir på ± 20 %. Det er nå montert og satt i drift en målestasjon nedstrøms inntaket for kraftstasjonen. NVE har stått for etableringen. Det legges til grunn at eventuelle krav om slipping av minstevassføring først blir fastsatt når lavvassføringen i vassdraget er dokumentert ut fra målingene ved denne stasjonen. Nedbørfeltet til det planlagte inntaket er 17,4 km 2. Nedbørfeltet er uten breer. Middelvassføringen for perioden 1961-90 er 1,67 m 3 /s. Ved innløpet i Røldalsvatnet har Håraelva et nedbørfelt på 18,0 km 2 med middelavløp 1,70 m 3 /s. Restfelt ved utløp i Røldalsvatnet etter den planlagte utbyggingen blir dermed 0,6 km 2 med middelavløp 0,03 m 3 /s. Varighetskurve for vassføring i Håraelva ved inntaket og vassføring før og etter utbygging er vist i vedlegg 5.1 og 5.2. Feltstørrelser og tilsig (1961-90) er vist i tabell 2.3.

Håra Kraft AS Håra kraftverk - Konsesjonssøknad 10 AS Saudefaldene har fått konsesjon på overføring av avløpet fra Reinsvatn, ca. 9,0 mill. m 3 pr. år til sine kraftverk i Sauda, men utførelse er ikke iverksatt på grunn av høye kostnader. Reinsvatnet inngår i dataene i tabellen nedenfor. Tabell 2.3: Nedbørfelt og avløp Felt Areal Avløp km 2 l/s/km 2 m 3 /s mill. m 3 /år Dagens situasjon Håraelva ved inntaket ca. kote 593 17,4 96 1,67 52,7 Rest til utløp i Røldalsvatnet 0,6 55 0,03 1,04 Sum 18,0 1,70 53,7 Situasjonen etter utbygging Håraelva like nedstrøms kraftverksinntaket inkl. flomoverløp og tapping av minstevassføring 0,48 15,1 Håraelva like oppstrøms innløpet i Røldalsvatnet inkl. flomoverløp og tapping av minstevassføring 0,51 16,1 Vassføringen i Håraelva varierer mye over året. Gjennomsnittlig månedsvassføring er beregnet som vist i tabell 2.4. Tabell 2.4. Håraelva, månedsmidler, m 3 /s Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des År 0,34 0,31 0,22 0,39 2,48 5,43 3,73 2,19 1,90 1,63 0,88 0,52 1,67 Alminnelig lavvassføring. NVE utfører for tiden måling av vassføring i vassdraget. Det er ønskelig å komme tilbake til spørsmålet om størrelsen på alminnelig lavvassføring når det foreligger flere resultater fra disse målingene. 2.2.3 Reguleringer og overføringer Ved kraftverksinntaket blir det bare en inntakskulp hvor vannstanden vil få en mindre variasjon. Det etableres ingen ordinære reguleringsmagasin i forbindelse med utbyggingen. Overføring Hagabekk Avløpet fra Hagabekk som renner ut i Håraelva ca. 100 m nedstrøms inntaket, jf. vedlegg 3, overføres til kraftverksinntaket via et bekkeinntak og et ca. 230 m langt nedgravt rør som vist. Inntaket utføres med en massiv betongterskel med høyde på 1,5-2 m, lengde 10-15 m og et frostsikkert rørinntak som kan avstenges ved hjelp av et bjelkestengsel. Overføring bekk Avløpet fra en mindre bekk fra sør, jf. vedlegg 3, overføres til inntaket via et ca. 50 m langt nedgravt rør på nedsiden av Rv 520. Det må bygges en kort terskel over bekken og et frostsikkert inntak for røroverføringen. Alternativt til dette legges et ca. 80 m langt nedgravd rør på oppsiden av Rv 520 fram til Håraelva ovenfor vegbru, se vedlegg 3. Også ved dette alternativet bygges en kort terskel over bekken med et frostsikkert inntak. Bakgrunnen for at dette alternativet taes med, er at det på oppsiden av vegen stort sett er løsmasser, mens det på nedsiden blir mye fjellsprenging. Det skal derfor sees nærmere på ved detaljprosjekteringen, hvilket alternativ som synes best.

Håra Kraft AS Håra kraftverk - Konsesjonssøknad 11 Produksjonsbidragene fra de to overføringene er henholdsvis ca. 2,0 og 0,6 GWh. 2.2.4 Inntaket Kraftverksinntaket er planlagt bygd i elva på nivå om lag kote 593 like nedstrøms krysset mellom Rv 520 og E134. Damstedet er derfor lett tilgjengelig og velegnet for en inntaksdam i 2-3 meters høyde og om lag 20 meters lengde. Det antas at det er fjell i hele damstedet. Dammen forutsettes bygd som en massiv betongdam med fritt overløp og tapperør i bunnen for tapping av minstevassføring. Kort nedenfor inntaksstedet faller elva bratt og fortsetter for det meste i utilgjengelige juv. Som i det meste av utbyggingsområdet for øvrig er terrenget rundt dammen og inntaket bevokst som vist på bildet nedenfor, for det meste med fattig blåbærbjørkeskog med innslag av røsslyngskog og grasdominert fattigskog. Anslagsvis 250 m 2 demmes ned rundt dammen. Det etableres en inntakskulp som er stor nok til å kunne kjøre turbinen på vannstandsstyring på en teknisk sikker måte, og for bygging av et frostfritt inntak. Inntaket bygges på høyre side og forsynes med varegrind. Det er foreløpig også lagt til grunn i kostnadsoverslaget at det installeres luke med rørbruddsfunksjon. Under normal drift antas nivået i inntaksbassenget å pendle ca. 1 m. Overløpet vil bli utformet slik at de naturlige flommene ikke økes. Transporten til inntaket forutsettes å bli via riksvei 520 som passerer like ovenfor. Inntaksstedet Bilde 1. Oversikt fra inntaksstedet i Håraelva. Lenger nede går elva for det meste i et juv ned til Røldalsvatnet 2.2.5 Driftsvannvei/rørtrasé Fra inntaket ledes vannet inn i tilløpsrøret som legges i gravd og sprengt grøft ned til kraftstasjonen. Rørtraséen er vist på vedlegg 3. Traséen vil følge terrenget best mulig, men vil krysse et par bratte og vanskelige partier. Den vil ikke komme i konflikt med spesielle interesser.

Håra Kraft AS Håra kraftverk - Konsesjonssøknad 12 Bilde 2. Parti fra rørgata sett oppover på den bratte delen Bilde 3. Parti fra rørgata sett nedover på den bratte delen Røret blir ca. 1230 m langt med diameter 1100 mm for den slukeevnen som er anbefalt, 2,9 m 3 /s. Utførelsen er GRP-rør. Røret legges i grøft i hele lengden og forlegges etter leverandørens anvisninger med et fundament av kult og omfylles et stykke opp på røret med godt drenerende masser. Som overfylling forutsettes benyttet stedlige masser harpet for større stein. For å sikre en god drenering, og for å hindre at vann følger rørgrøfta, dreneres grøfta ut til siden med jevne mellomrom. Røret legges mest mulig rettlinjet. Blir det nødvendig med retningsendringer, må røret forankres i betongklosser. Strøm- og signalkabel til inntaket vil bli lagt i rørgrøfta. Nærmere detaljering er ikke gjennomført på dette stadiet.

Håra Kraft AS Håra kraftverk - Konsesjonssøknad 13 2.2.6 Kraftstasjon Hoveddata for det elektriske anlegget er vist i tabell 2.2. Kraftstasjonen vil ligge sentralt ca. 80 m fra riksveien og vil bli plassert ved Røldalsvatnet med tilstrekkelig klaring til HRV på kote 380,0. Kraftstasjonen vil værte lite synlig fra riksveien. En kort avløpskanal fører vatnet ut i Røldalsvatnet. I kraftstasjonen installeres et 5-strålet, vertikalt Peltonaggregat med omdreiningstall 500 o/min. Aggregatet får en nominell effektytelse på 4,9 MW ved netto fallhøyde på ca. 202 m og maksimal slukeevne på 2,9 m 3 /s. Minste slukeevne vil ligge i området 0,145 m 3 /s. Generatoren får en ytelse på 5,4 MVA og spenning på 6,6 kv. Generatorspenningen transformeres opp til 22 kv via en trafo med samme ytelse som generatoren. Kraftstasjonsbygget vil dekke en grunnflate på ca. 80 m 2. Det er ikke bestemt om transformatoren skal plasseres inne i kraftstasjonsbygget eller utenfor. Bygget vil bli tilpasset eksisterende terreng. Kraftstasjonsfasader og plan slik utformingen antas å kunne bli, er vist i vedlegg 7. Endelig stasjonsarrangement tas standpunkt til senere. Fra kraftstasjonen etableres en enkel kanal for framføring av vannet ut i Røldalsvatnet. En 22 kv linje passerer ca. 400 m kraftstasjonen. Innmating av krafta skjer til denne linja. KRAFTSTASJONSPLASSERING Bilde 4. Kraftstasjonen bygges ved Røldalsvatnet godt skjermet fra riksveien ovenfor 2.2.7 Veibygging Riksvei 520 vil være adkomst til inntaket. Fra riksvei 13 langs Røldalsvatnet grenes av adkomstvei til kraftstasjonen, ca. 200 m i bratt terreng. Videre blir det nødvendig å bygge ny vei av enkel standard som mest mulig skal følge rørtraséen til inntaket, men med en del sløyfer. 2.2.8 Kraftlinjer Kapasiteten på linja fra tilkoblingspunktet til trafostasjonen er tilstrekkelig til å mate innpå effekten fra Håra kraftverk. Trafokapasiteten til sentralnettet i området er derimot ikke

Håra Kraft AS Håra kraftverk - Konsesjonssøknad 14 tilfredsstillende. Det er sendt konsesjonssøknad for en rekke andre småkraftverk som skal inn på samme innmatinspunkt som Håra kraftverk, slik at en oppgradering av trafokapasiteten vil bli nødvendig i fremtiden. Odda Energi har sammen med Statnett utarbeidet en oppgraderingsplan for trafokapasiteten i området, med sikte på å få elektrisk kraft fra alle planlagte småkraftprosjekter ut på sentralnettet. Fremdriftsplan for dette foreligger foreløpig ikke da konsesjoner ikke er gitt på det nåværende tidspunkt. I et møte mellom partene sa for øvrig Statnett seg villig til å øke trafokapasiteten så lenge det var samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dette ser pr i dag positivt ut. Når det gjelder kostnader for oppgraderingen er det vanskelig å si noe detaljert om dette, da en foreløpig ikke vet hvor mye totalt som evt. blir bygget ut. Likevel er det antydet en kostnad på ca. kr 1,6 mill. for Håra kraftverk, ved full realisering av småkraft i området. Hvert enkelt småkraftprosjekt i området må for øvrig betale sin del, sett opp mot installert effekt. 2.2.9 Plassering/bruk av masser Det blir ingen nevneverdige behov for massetak. Eventuelle overskuddsmasser vil bli plassert lokalt og tilpasset terrenget for øvrig. Lokalisering av steder som egner seg for plassering av små mengder med overskuddsmasser gjøres i detaljplanleggingen av prosjektet. Foreløpig er vist et sted i kraftstasjonsområdet, jf. vedlegg 3. 2.2.10 Kjøremønster og drift av kraftverket Kraftverket får ingen ordinære reguleringsmagasiner og vil bli kjørt etter tilsigsforholdene ved inntaket. Blir tilløpet mindre enn det turbinen kan utnytte, er det forutsatt at vannet må slippes forbi, eventuelt vil inntaksmagasinet kunne utnyttes til start/stopp-kjøring for å utnytte vannet. Ordinær effektkjøring, for eksempel med dag/natt variasjoner, er ikke aktuelt. 2.3 Kostnadsoverslag Totale kostnader for kraftverket med overføringslinjer pr. 4. kvartal 2006 er vist i tabell 2.5. Tabell 2.5: Kostnadsoverslag Håra kraftverk mill. kr Inntak/inntaksdam med luke 2,6 Driftsvannvei inkl. rør 11,4 Overføringer 3,1 Kraftstasjon. Bygg inkl. adkomst 4,4 Kraftstasjon. Maskin/elektro 12,1 22 kv kraftlinje/kabel 0,2 Oppgradering 22/300 kv transformator (del av totalkostn.) 1,6 Transportanlegg inkl. under de enkelte poster Anleggskraft, anslag 0,1 Boliger, verksteder, adm. bygg, lager, etc 0 Terskler, landskapspleie 0 Uforutsett inkludert Planlegging. Administrasjon. 2,2 Erstatninger, tiltak, erverv, etc 0,8 Finansieringskostnader og avrunding 1,1 Sum utbyggingskostnader 39,6

Håra Kraft AS Håra kraftverk - Konsesjonssøknad 15 2.4 Framdriftsplan En foreløpig framdriftsplan ser slik ut: Tabell 2.6: Framdriftsplan Konsesjonssøknad sendes inn November 2007 Konsesjon gis Oktober 2008 Byggestart April 2009 Driftstart Mars 2010 2.5 Fordeler ved tiltaket Kraftproduksjon Kraftverket er beregnet å ville gi en midlere produksjon som vist i tabell 2.7. Produksjonen er beregnet ved hjelp av driftssimuleringer for perioden 1974-2003. Norconsult's simuleringsmodell TOMAG er benyttet. Modellen simulerer driften av kraftverket detaljert med ett døgn som tidsoppløsning. Variasjonen i det uregulerte tilsiget til inntaket beskrives ved hjelp av vannmerkene 50.1 Hølen i Kinso og 36.9 Middal i Valldalselva som gis like stor vekt. Simuleringen starter 1. januar det første året og går fortløpende gjennom alle dager i alle år. For hver dag registreres tilløpet til inntak og magasiner. Først tappes eventuelt spesifisert minstevassføring forbi, deretter bestemmes turbinvassføringen ut fra den strategien som er valgt for magasindisponeringen. Er det overløp, registreres dette. Hvis tilgjengelig vann for turbinen er mindre enn en spesifisert verdi, kan dette registreres som tap dersom man ikke kan regne med å "skvalpekjøre". For den aktuelle turbinvassføringen beregnes falltap i vannvei og inntak, og virkningsgrad kan hentes fra en innlest virkningsgradstabell. Deretter kan produksjonen beregnes ut fra beregnet netto fallhøyde og tilgjengelig vannmengde. Det er utført simuleringer med ulike slukeevner for kraftverket. Endelig valg er bestemt på bakgrunn av marginale effektkostnader og kriterier for verdi for innvunnet kraft ved slukeevneendring. Tabell 2.7. Oversikt midlere produksjon Håra kraftverk Produksjon, GWh Midlere vinterproduksjon (01.10-30.04) 3,7 Midlere sommerproduksjon (01.05-30.09) 13,1 Midlere års produksjon 16,8 Andre fordeler Kraftproduksjonen i Håra kraftverk vil være et bidrag til å bedre den negative energibalansen i Norge og vil også være et bidrag for å redusere behovet for bygging av regionale kraftledninger. I tillegg til bidrag til nasjonal kraftoppdekning gir kraftverket inntekter til eieren, Håra Kraft AS, grunneierne, og skatter til kommunen og staten.

Håra Kraft AS Håra kraftverk - Konsesjonssøknad 16 2.6 Arealbruk, eiendomsforhold og offentlige planer 2.6.1 Arealbruk I inntaksområdet antas bygging av inntaksdam og etablering av inntaksbasseng og inntak å ville berøre et areal på ca. 2 da. I traséen for tilløpsrøret kan det generelt regnes med et ca. 10-15 meter bredt ryddebelte der skogen må fjernes. Rørtraséen er totalt på ca. 1230 meter. Kraftstasjonsområdet med vei vil legge beslag på et areal på ca. 3 da. Tabell 2.8 viser en oversikt over arealbruken. Tabell 2.8: Oversikt arealbruk Område Areal, dekar Inntak/inntaksbasseng med dam: 2 Trasé for tilløpsrør: 17 Kraftstasjonsområde med atkomstvei: 3 Sum: 22 Røret vil bli nedgravd og overdekket. Arealet inklusive veien langs grøfta kan derfor tilbakeføres til tidligere bruk. Eventuelle overskuddsmasser blir plassert i terrenget og tilpasset omgivelsene. 2.6.2 Eiendomsforhold Grunneierne på utbyggingsstrekningen er: Gnr./bnr.: 30/16 Olav Oddvar Hårajuvet 30/13 og 30/21 Trygve Turtveit 30/29 Lilli Ekkjestøl 30/86 Ola Sivert Hårajuvet 30/81 Robert Pettersen 30/5 Nils Ove Botnen 30/1 Johan Opistov 30/113 Alfred Velde 30/31 Martinius Seim 30/185 Håradalen Utvikling AS 2.6.3 Samla Plan for vassdrag Prosjektet er ikke behandlet i Samla Plan for vassdrag (SP). Grensen for behandling i Samla Plan er nå hevet til 10 MW. Kraftverket kommer derfor ikke inn under bestemmelsene for slik behandling. 2.6.4 Verneplaner, kommuneplaner og andre offentlige planer Dette prosjektet berører ingen områder som er vernet etter Naturvernloven. Prosjektet inngår heller ikke i Samla Plan for vassdrag fra tidligere og har ikke vært vurdert i forbindelse med Verneplan for vassdrag. Området har status som LNF-område i kommuneplanens arealdel. For øvrig framgår av kommuneplanen at det ikke finnes kommunale planer som berører utbyggingsområdet. Det må her nevnes at det er planlagt et hyttefelt i øvre del av rørtrasèen. Hyttefeltet er foreløpig

Håra Kraft AS Håra kraftverk - Konsesjonssøknad 17 ikke detaljprosjektert, og siden det er noen av tiltakshaverene til Håra Kraft AS som også er grunneiere i dette området, bør det ikke være noe problem å tilpasse prosjektene til hverandre. Det må også nevnes at et område i tilknytning til utbyggingsplanene nylig er godkjent for hjortejakt. Inntaket og størstedelen av rørgatetrasèen ligger utenfor jaktområdet. De nederste ca. 300 m av rørgata, samt området hvor kraftstasjon er tenkt plassert, ligger innenfor. Kart for eksakt jaktområde er utarbeidet av Odda kommune. Grunneierene som står bak jaktløyvet, er for øvrig noen av de samme som tiltakshaverene til Håra Kraft AS. 2.7 Alternative utbyggingsløsninger Det må påregnes justeringer under detaljplanleggingen, blant annet når det gjelder rørtraséen. Alternativer som kan tenkes, er en annen fallutnyttelse, enten inntak lengre ned og/eller kraftstasjonsplassering høyere opp. Slike alternativ vil svekke lønnsomheten ved prosjektet og er ikke ønskelig fra utbyggers eller grunneiernes side.

Håra Kraft AS Håra kraftverk - Konsesjonssøknad 18 3 MILJØKONSEKVENSER Det er utarbeidet en egen miljørapport for prosjektet. Rapporten legges ved konsesjonssøknaden, vedlegg 6. Der hvor beskrivelsen nedenfor bygger på rapporten, er det gjort henvisninger til rapporten med sitater og gjengitt konklusjoner. Omtalen for øvrig er basert på lokalkunnskap om området. 3.1 Hydrologi Kurver over vassføring i Håraelva like før kraftstasjonsutløpet før og etter utbygging er vist i vedlegg 5.2. Middeltilløpet i Håraelva tilsvarer 79 % av årsavløpet i 2000 som hadde en våt sommer, 130 % av årsavløpet i 1977 som hadde en tørr sommer og 109 % av årsavløpet i 1982 hvor sommeravløpet var gjennomsnittlig for observasjonsperioden for vannmerket som er benyttet i de hydrologiske beregningene. Nedbørfeltet til Håraelva ved utløpet i Røldalsvatnet er 18,0 km 2 med en vassføring på 1,7 m 3 /s. Restfeltet mellom inntaket og kraftstasjonen bidrar med en vassføring på 0,03 m 3 /s. I tillegg vil det renne vann forbi inntaket når tilløpet er større enn kraftstasjonens slukeevne og mindre enn minste nyttbare vassføring. Spørsmålet om slipping av minstevassføring er ønskelig å komme tilbake til når det foreligger resultater fra målingene som viser hvilke lavvassføringer elva fører. Alternativt er det ønskelig eventuelt å bygge noen mindre terskler. Flomoverløpet vil fordele seg ujevnt og utgjør ca. 0,42 m 3 /s i gjennomsnitt. Driftssimuleringer med kraftverket i drift har gitt følgende resultater: I middel for 31-års perioden 1974-2004 passerer ca. 0,48 m 3 /s inntaket i Håraelva og renner til elva, tilsvarende ca. 29 % av dagens middelvassføring i Håraelva på dette stedet. Resten utnyttes i kraftstasjonen. Rett før utløpet i Røldalsvatnet vil restvassføringen inklusive flomoverløp og minsteslipping fra inntaket utgjøre 0,51 m 3 /s eller ca. 30 % av vassføringen i dag. 5-persentilen for vassføring ved inntaket om sommeren (01.05-30.09) basert på skalering av verdien for vannmerke Hølen er 407 l/s og om vinteren (01.10-30.04) 72 l/s i gjennomsnitt. Disse verdiene vil man også komme tilbake til når flere målinger foreligger. Spesielt synes sommerverdien å være høy (24 % av middelvassdøeingen). Redusert produksjon ved å slippe minstevassføring på for eksempel 100 l/s om sommeren, som tilsvarer ca. 6 % av middelvassføringen, vil være ca. 0,36 GWh. Redusert produksjon ved å slippe denne vassføringen hele året utgjør 0,94 GWh pr. år. Redusert produksjon ved å slippe 5-persentil om sommeren vil være 1,52 GWh. Redusert produksjon ved å slippe alminnelig lavvannføring som er lik 0,084 m 3 /s om vinteren utgjør 0,64 GWh. Antall døgn med tilløp større enn maksimal slukeevne, 2,9 m 3 /s, og mindre enn antatt minste slukeevne, 0,14 m 3 /s, fordeler seg slik: År Antall døgn i året > q max Antall døgn i året < q min 2000, våt sommer 113 0 1982, middels våt sommer 72 49 1977, tørr sommer 35 122

Håra Kraft AS Håra kraftverk - Konsesjonssøknad 19 3.2 Vasstemperatur, isforhold og lokalklima 3.2.1 Dagens forhold Vassdraget regnes å ligge i indre kyststrøk. Fra målestasjoner i området går det fram at gjennomsnittlig årsnedbør er på om lag 1600 mm (Røldal) med oktober som den mest nedbørsrike måneden og april som den klart tørreste. Det er antakelig noe mer nedbør i fjella vestover enn i Røldal. Gjennomsnittlig vintertemperatur i Røldal-distriktet er - 4,5º i januar og 13,5º i juli. Temperaturen i nedbørfeltet til Håraelva vil ligge lavere. Elva islegges på kulpene i kuldeperioder om vinteren, men går også mye åpen i milde perioder. 3.2.2 Etter utbygging Det er ikke foreslått minsteslipping om vinteren slik at det tidvis blir svært liten, eller så godt som ingen vassføring nedenfor inntaket et godt stykke nedover. Elva vil derfor kunne bunnfryse om vinteren. Bunnfrysing er det sannsynligvis også i dag når det er kaldt på etterjulsvinteren. På sommeren kan det bli høyere vasstemperaturer enn i dag på grunn av mindre vann og raskere oppvarming. Redusert vassføring på utbyggingsstrekningen kan endre lokalklimaet på enkeltlokaliteter langs elva, men sannsynligvis helt marginalt og neppe merkbart. Konsekvensene for vasstemperatur, isforhold og klima vurderes som neglisjerbare. 3.3 Grunnvann, flom og erosjon Håraelva renner bratt ned mot Røldalsvatnet i små fosser og stryk, brattest på den nederste delen. Fraføringen av vann forventes ikke å medføre merkbar endring av grunnvannstanden i området. Det tas ikke vann fra elva til drikkevann eller andre formål i den delen som blir berørt av utbyggingen. Volumet i inntakskulpen forventes ikke å kunne medføre noen flomdemping av betydning. Flommene på utbyggingsstrekningen vil bli redusert med den vassføringen som går gjennom kraftstasjonen. Store flommer vil bare bli dempet i mindre grad. Det er stabilt og grovt substrat i elva, men flytting av stein vil antakelig kunne opptre i store flomperioder. Det er ikke forventet at tiltaket skal medføre endrede erosjonsforhold i Håraelva. Konsekvensene for grunnvann, flom og erosjon forventes å bli ubetydelige. 3.4 Biologisk mangfold - naturtyper og vegetasjon Feltundersøkelse som grunnlag for rapport om biologisk mangfold, vedlegg 6 til søknaden, ble utført i juni 2006. 3.4.1 Dagens forhold Fra utredning, vedlegg 6, er hentet følgende om artsmangfold: Generelle trekk: Karplantefloraen er for det meste fattig på arter. Ingen sjeldne eller rødlistearter er påvist.

Håra Kraft AS Håra kraftverk - Konsesjonssøknad 20 Artene er tradisjonelle, det er mye åpen fjellbjørkeskog, og vegetasjonen er ganske sterkt beitepåvirket. Langs de øvre delene kan vegetasjonen karakteriseres som grasdominert fattigskog. Videre nedover mot Røldalsvatnet endrer ikke vegetasjonen seg i særlig grad. Fattig bjørkeskog dominerer også ved vatnet der kraftstasjonen er planlagt bygt, likevel med noen varmekjære arter. Langs den planlagte avgreningen fra riksvei 13 og ned til kraftstasjonen er det stort sett grunnlendte tørre berg med litt gammel kulturmark øverst i området ved riksveien. Kulturmarka er i sterk attgroing. Det meste av elvestrengen er mer eller mindre utilgjengelig i de nedre områdene. Krevende eller rødlistearter er ikkje observert. Lav- og mosefloraen. Konklusjonen om dette fra vedlegg 6 er slik: Soppfunga. Ein kan ganske trygt hevda at det ikkje er noko som indikerer at det kan finnast interessante miljø for mosar her, --------- Vi fann ingen signalartar på verdfulle lavsamfunn og ingen indikasjonar på at meir kravfulle artar og samfunn kunne finnast her -------- Det er ingenting som indikerer at det kan finnes interessante miljø for moser--- Ingen artar frå denne artsgruppa vart registrert ----Ingen artsgrupper av sopp verka å ha særleg potensiale for raudlisteartar. Dette gjeld så vel mykorrhizasopp som vedboande artar. Årsak: Kontinuitetsbrot i skogen eller eventuelt for ung skog grunna tidlegare husdyrbeiting eller sterkt veduttak, samt mangel på rike skogsmiljø generelt. Virvelløse dyr (invertebratar) Potensialet er vurdert som dårlig for funn av sjeldne og rødlistearter grunnet dårlig tilgang på høvelig substrat. Det samme gjelder for funn av rødlistearter fra ulike fluer og andre insekter. Fugl. Bare trivielle arter er påvist. Fossekall ble ikke observert ved inventeringen, men det påregnes at den kan finnes langs elva. Det er ikke påvist hekking av rødlista fugler i, eller i nærheten av influensområdet. Fisk. Vassdraget er sett på som fisketomt i utbyggingsområdet. Pattedyr. Det ser ut til å ha etablert seg hjort- og elgstammer i dalen, men artene er visstnok ikke observert på Håra. Rødlistearter Det er ikke påvist rødlistearter fra noen artsgruppe i tiltaksområdet eller i nærområdene. Potensialet er også vurdert å være ganske lavt. Naturtyper er beskrevet slik i utredning 6: Sjølv om ein del av utbyggingsområdet, særleg i øvste delen, er prega av lang tids husdyrbeite, så kan ein likevel ikkje hevda at det finst kulturlandskap i form av naturbeitemark der. Grovt kan ein vel hevda at undersøkingsområdet er dominert av boreal bjørkeskog, med ymse utformingar av fjellbjørkeskog øvst og stort sett ymse fattige lauvskogsutformingar også lenger nede. 3.4.2 Etter utbygging Fra vedlegg 6 siteres: Samla omfang for verdfull natur av denne utbygginga er lite. Etter det ein kan sjå så ligg truleg den største konflikten av tiltaket i dei negative konsekvensane det kan få for sjølve elva og den nedgangen i produksjon av botnfauna som ein må venta seg når vassføringa minkar vesentleg. Det er muleg at dette også vil ha litt negative

Håra Kraft AS Håra kraftverk - Konsesjonssøknad 21 konsekvensar for mattilgangen for fisk i Røldalsvatnet, då ein reknar med at ein god del av produksjonen i elva vert ført med vatnet ned i Røldalsvatnet. Problemstillinga er likevel lite utgreidd og vil her ikkje verta teke omsyn til i dei vidare vurderingane. Det er også truleg at tilhøva for fossekall vert noko negativt påverka. Ved ei eventuell utbygging vil både mattilgang og hekketilhøve verta noko dårlegare. Omfang: lite negativt. Omfang av tiltaket Stort neg. Middels neg. Lite / ikkje noko Middels pos. Stort pos. ----------------------- ------------------------- ------------------------ -------------------------- Tiltaket vil gje få og relativt små negative verdiendringar av påviste verdfulle miljø. Miljøet ved elva vil få noko reduserte naturverdiar og sidan det ikkje er påvist særskilde verdiar ved elva og fossane, så er det helst for fossekall at dei negative verknadane vert målbare. Også den negative verknaden tiltaket kan få for dei lokalt verdfulle myrpyttane må reknast med. Konsekvensverknad: Liten negativ Verknad av tiltaket Sv.st.neg. St.neg. Midd.neg. Lite / intet Midd.pos. St.pos. Sv.St.pos. ---------------- --------------- ---------------- ----------------- ---------------- --------------- 3.5 Fisk og ferskvannsbiologi Kunnskap om vassdragets status vedrørende en mulig fiskebestand er basert på bio/mangfoldrapporten, vedlegg 6, som igjen baserer opplysningene på personlige meddelelser fra lokalbefolkning og grunneiere. Den berørte elvestrekningen er ut fra disse opplysningene ikke gyte- eller oppvekstområde for anadrom fisk. Heller ikke stedegen ørret finnes. Vassdraget er derfor sett på som fisketomt i utbyggingsområdet. Bunnfaunaen i vassdraget vil få dårligere levekår etter en utbygging. Det antydes i bio/mangfoldrapporten at dette muligens kan få små negative konsekvenser for mattilgangen for fisk i Røldalsvatnet. 3.6 Geologi og landskap 3.6.1 Dagens forhold Geologi. Røldal tilhører det såkalla Kvitenutkomplekset, antakelig fra prekambrisk alder. Lite differensiert gneis og lyse kvartsfeltspatbergarter dominerer, dessutan finnes litt kvartsitt og fyllitt. Med unntak av fyllitten er dette for det meste bergarter som bare gir grunnlag for en nøysom og fattig flora. Landskap. Håraelva har sitt utspring i fjellene nord og vest for Røldalsvatnet med sideelver fra begge sider av dalen. Nedbørfeltet er konsentrert rundt Håradalen, mest på vestsiden. Mot nord går grensen for nedbørfeltet rett nord og øst for Elversvatnet på om lag 1300 m o.h. Mye

Håra Kraft AS Håra kraftverk - Konsesjonssøknad 22 av nedbørfeltet forøvrig ligger fra 1100 til 1300 m o.h. uten høye topper, noe som medfører snøsmelting ganske lenge utover sommeren. Av større vann i feltet kan nevnes Reinsvatnet (kt. 1104), 0,3 km 2, og Steinstjørna (kt. 1142), 0,2 km 2. Nedbørfeltet er brefritt. I utbyggingsområdet renner Håraelva bratt i sørøstlig retning ned mot Røldalsvatnet i små fosser og stryk, og er i det vesentlige sørlig eksponert. Bortsett fra helt øverst i inntaksområdet ved RV 520 og E 134 og et lite stykke nedover, og ved veibrua like før utløpet i Røldalsvatnet samt ved selve utløpet i Røldalsvatnet, er elva så og si ikke synlig fra veiene. Fra Røldalsvatnet antas at elva er synlig på noen partier. 3.6.2 Etter utbygging Den viktigste innvirkningen for landskapet er ofte den reduserte vassføringen i elva. Dette gjør seg spesielt gjeldende i den øvre delen der reduksjonen er størst. Konsekvensene er lokale og består foruten av redusert vassføring dels også av de tekniske inngrepene som blir påført området. Etter hvert vil restfeltet sammen med bidraget fra den vassføringen som blir sluppet fra inntaket om sommeren bedre disse forholdene. Rørgata planlegges nedgravd, og landskapssår vil kunne leges etter anleggsslutt med hjelp av enkle tiltak. Smal arbeidsbredde, tilbakeføring av avdekningsmasser og eventuell tilsåing og tilplanting vil være blant disse tiltakene. Inntaksdam og inntak vil bli et estetisk fremmedelement. Inntaksområdet får imidlertid adkomst direkte fra riksvei 520 uten ny veibygging. Fra riksvei 13 bygges ca. 200 m ny vei til kraftstasjonen. Konsekvensene av en utbygging forventes å bli små for geologi og landskap. 3.7 Inngrepsfrie naturområder (INON) Bygging av kraftverk i Håraelva som omsøkt vil ikke medføre reduksjon i eksisterende soner for inngrepsfrie naturområder. I vedlegg 4 er det vist kart over inngrepsfrie naturområder i utbyggingsområdet med tiltaket tegnet inn. 3.8 Kulturminner Det finnes ingen registrerte kulturminner i tiltaksområdet. Bortsett fra kverndrift og ferdsel knyttet til gards- og stølsdrift og lignende er det heller ikke kjent at det har foregått virksomhet i vassdraget som skulle tilsi spesielle funn. Vurderingen er gjort på grunnlag av uttalelser fra lokale kilder. Samiske kulturminner finnes ikke. 3.9 Landbruk Prosjektet vil ikke ha konsekvenser for landbruk. Rørgatetraséen vil imidlertid kreve at det må hogges noe skog. 3.10 Vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser Vannkvaliteten i Håraelva er etter all sannsynlighet god. Det er klart vann i elva og det er ikke registrert biologiske eller kjemiske belastninger av betydning. Elva blir ikke utnyttet til vannforsyning på utbyggingsstrekningen, heller ikke til vatningsformål av betydning.

Håra Kraft AS Håra kraftverk - Konsesjonssøknad 23 3.11 Brukerinteresser (friluftsliv, jakt, fiske, reiseliv) Utbyggingsområdet har i det vesentlige lokal og regional verdi. Håraelva danner på store deler av utbyggingsområdet et dypt juv som er mer eller mindre utilgjengelig. Bare øverst og nederst kan man komme inn til elva. Elva er fisketom i dette området. Området er ellers svært lite benyttet som tur- og jaktområde. Bortsett fra to hytter som ligger ca. 150-200 m fra rørtraséen som ikke vil være synlig fra hyttene. Hyttebebyggelsen i området for øvrig ligger øst for E134 i større avstand fra anleggsområdet. Utbyggingen forventes ikke å få direkte konsekvenser for brukerinteresser annet enn i selve anleggsfasen og i den grad de reduserte landskapsverdiene som beskrevet og det visuelle inntrykket av inngrepene også reduserer naturopplevelsene. Det vil erfaringsmessig kunne oppstå noe støy fra kraftstasjoner under visse driftsforhold, spesielt fra utløpet fra kraftstasjoner med peltonturbiner, jfr. kapittel 4.3. Slik stasjonen nå er foreslått plassert, er det anslagsvis 400 m til bebyggelsen på Håra. I tillegg til avstanden er terrenget der kraftstasjonen er plassert og terrenget mellom stasjonen og bebyggelsen slik at det ikke forventes at eventuell støy vil bli til sjenanse. 3.12 Samiske interesser Utbyggingen vil ikke berøre samiske interesser. 3.13 Samfunnsmessige virkninger Håra kraftverk planlegges bygget av Håra Kraft som er under stifting og som har inngått avtale med grunneierne om leie av fallrettigheter og nødvendige grunn for å kunne gjennomføre tiltaket. Utbyggingen vil gi utbygger og grunneiere langsiktige inntekter. I anleggsperioden vil det bli behov for å leie inn entreprenører, og det må forventes at en del av dette arbeidet vil bli utført av lokale. Noe av investeringen vil dermed også tilfalle Odda kommune gjennom ordinære skatteinntekter. Det blir ikke aktuelt å betale grunnrenteskatt eller naturressursskatt på anlegget fordi installasjonen er lavere enn nedre grense for slik skatt. 3.14 Konsekvenser av kraftlinjer Rørgata vil krysse eksisterende 24 kv linje. Kraftstasjonen vil ligge nær denne linja og vil bli tilknyttet ved hjelp av nedgravd høgspentkabel. Konsekvensene vurderes derfor som ubetydelige.

Håra Kraft AS Håra kraftverk - Konsesjonssøknad 24 3.15 Samlet vurdering av tiltakets konsekvenser Fra utredningen, vedlegg 6, gjengis fra sammenstillingen: Generell skildring av situasjon og eigenskapar/kvalitetar Håraelva er middels stort og heile veien eit raskt strøymande vassdrag i utbyggingsområdet. I det aktuelle utbyggingsområdet for dette tiltaket har elva tilførsel frå eit nedbørsfelt på 17,4 km² med ei årleg middelavrenning på 1670 l/s. Ein går ut frå at det hekkar fossekall i vassdraget. Røyrgatene vil m.a. gå nær ein lokalt verdfull lokalitet for augnestikkarar. I tillegg vil vassføringa i elva verta sterkt redusert. Datagrunnlag : Hovudsakleg eigne undersøkingar 20.07.2006. I tillegg deltok Karl Johan Grimstad ved inventeringa. Helge Flæte har vore representant for utbyggjarane og har kome med opplysningar av teknisk karakter. Elles har representantar for Hardanger kraft AS og grunneigar Trygve Turtveit kome med opplysningar om lokale tilhøve. Også bygdebok for Røldal har vore nytta for å framskaffa opplysningar om dette emnet. ii) Skildring og vurdering av moglege verknader og konfliktpotensiale Inntaket er planlagd som eit vanleg elveinntak med ein liten inntaksdam på ca 590 moh. Derifrå vert vatnet ført i røyr ned til det planlagde kraftverket ved Røldalsvatnet. Ein kort førebels vei er planlagd bygd fram til inntaket og ein jordkabel som skal leggjast i same grøfta som røyret med lengd på ca 350 m skal overføra den produserte krafta til eksisterande 22 V høgspentnett. Tiltaket fører til vesentleg reduksjon i vassføringa mellom inntaket og kraftverket. Dette vil m.a. medføra redusert produksjon av ymse invertebratar, noko som m.a. også medfører dårlegare tilhøve for fossekall. Nokre kryptogamar er avhengige av stabil luftråme gjennom det meste av året. Truleg vert desse artane litt skadelidande av ei utbygging. Røyrgatene fører til inngrep i marka, noko som kan væra negativt for ein lokalt verdfull lokalitet for augnestikkar. Omfang: Stort neg. Middels neg. Lite/ikkje noko Middels pos. Stort pos. ------------------------ ----------------------- ------------------------ ----------------------- i) Vurdering av verdi Liten Middels Stor -------------- -------------- Godt iii) Samla vurdering Liten neg. (-)

Håra Kraft AS Håra kraftverk - Konsesjonssøknad 25 4 AVBØTENDE TILTAK 4.1 Minstevassføring Fra vedlegg 6 siteres: Vi tilrår minstevassføring m.a. p.g.a. at mange insektslarvar har leveområdet sitt blant stein og grus i slike elver. Sjølv om insektslarvane i seg sjølv ikkje er særleg sjeldne, så skal dei tena som mat m.a. for fossekall. Vidare er det viktig at ein i det minste får eit minimum av fukt i miljøet langs elva. I søknaden er det foreslått at man avventer flere målinger av vassføring før det tas standpunkt til spørsmålet om minsteslipping, alternativt at det bygges terskler i stedet. 4.2 Biologisk mangfold, naturtyper Sitat fra vedlegg 6: For å betra hekkevilkåra for fossekall etter ei eventuell utbygging bør minst to spesialkassar for fossekall monterast på minst to stader ved elva, helst under overhengande berg eller eventuelt bruer. Slike hekkekassar er konstruert av Kjell Soot Mork og har vist seg å fungera godt som vern mot predatorar. Ein bør prøva å unngå å drenera ut dei lokalt verdfulle dammane som er oppvekstområde m.a. for augnestikkarlarvar. 4.3 Landskap og friluftsliv Forstyrret miljø (veier, grøfter og lignende) bør ikke tilsåes med fremmed plantemateriale, men helst med stedeget frø slik at det skjer en naturlig tilgroing. Eventuelle støyulemper vil bli redusert/eliminert basert på SFTs forskrifter ved at kraftstasjonen, spesielt ventialasjonsåpninger, og utløpet utformes riktig og med riktig materialvalg. Det finnes etter hvert en god del erfaring på dette området fra det store antall småkraftverk som har vært bygget de siste årene. 4.4 Estetisk utforming av anlegg Alle tekniske installasjoner tilpasses landskapet på en god måte. Dette vil redusere konsekvensene for landskapet. Rørtraséen vil bli fylt over med masser og planert, og vil etter hvert revegiteres. 4.5 Start/stopp i kraftstasjonen Kraftstasjonen vil startes og stoppes med myke overganger. 4.6 Terskler Nytten av terskelbygging må vurderes nærmere når utbyggingen starter.

Håra Kraft AS Håra kraftverk - Konsesjonssøknad 26 Vedlegg til søknaden Vedlegg 1: Håra kraftverk. Oversiktskart med regional plassering. Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Vedlegg 7: Vedlegg 8: Oversiktskart med nedbørfelt og planløsning Håra kraftverk. Planløsning med vannvei og kraftstasjon Kart over inngrepsfrie områder med inntegnet tiltak Varighetskurve og kurver over vassføring (hydrogram) Miljørapport Plan/Fasader av kraftstasjon med antatt utseende Bilder fra utbyggingsområdet

Vedlegg 1 Oversiktskart plassering i landsdelen Prosjektområde n:\500\5003794\dok\vedlegg for kon. håra\vedlegg 1.doc 14.12.2006

Tegningsnummer Vedlegg 2 Revisjon N:\500\37\5003794\dak\Energi\haara1.s04 - nol - 18.01.07-10:00:20 - Ref: haara1.s04 KRAFTSTASJON INNTAK NEDGRAVD R R NEDB RFELT 17,4 km / 52,7 mill 0 0.5 1 1.5 km Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS for den oppdragsgiver og i anledning det oppdrag som fremg r nedenfor. Innholdet i dokumentet er Norconsult AS eiendom. Dokumentet skal bare benyttes for det form l som oppdraget gjelder, og m ikke kopieres eller gjłres tilgjengelig i stłrre utstrekning enn form let tilsier. H RA KRAFT SUS H RA KRAFTVERK NEDB RFELT OVERSIKT Oppdragsnummer Tegningsnummer Revisjon Dato 5003794 Vedlegg 2 - Utarbeidet av Fagkontrollert av Godkjent av M lestokk (gjelder for A4 format) SOM VIST