Beregning av satser til private grunnskoler for 2015

Beregning av satser til private grunnskoler for 2015 Tilskuddsgrunnlaget på bakgrunn av KOSTRA Tilskudd til private grunnskoler beregnes med utgangspunkt i kostnadene i de kommunale grunnskolene, som rapporteres gjennom KOSTRA. Disse dataene ligger på hjemmesidene til Statistisk sentralbyrå: http://www.ssb.no/kostra SSB har laget KOSTRA-tall på 3 nivå. I forbindelse med utarbeidelse av satser til private grunnskoler har vi brukt følgende nivå: - nivå 3, som er grunnlagsdata lagt inn i en egen database, er tilgjengelig for egne sammenstillinger av tall. Regnskapstall fra nivå 3 som brukes ved beregning av satser til grunnskoler hentes slik: SSB.no/KOSTRA/ KOSTRA-databasen (faktaarkene) Tall for kommuner, Grunnlagsdata og detaljerte data for egne sammenstillinger velg en region og si ok velg tabell 05065 Detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet..(konsern) velg region, regnskapsomfang (kommunekonsern), funksjon, artgruppe og år som inngår i grunnlaget vis tabell tall på nivå 3 framkommer i tabellen tabellen kan overføres til Excel format og lagres. Tjenestetall fra nivå 3 som brukes ved beregning av satser til grunnskoler hentes slik: SSB.no/KOSTRA/ KOSTRA-databasen (faktaarkene) Tall for kommuner, Grunnlagsdata og detaljerte data for egne sammenstillinger Velg en region og si ok velg tabell 06806: D1. Konsern Grunnskole nivå 3 velg statistikkvariabel, Antall kommunale grunnskoler, velg region og år som inngår i grunnlaget vis tabell tall på nivå 3 framkommer i tabellen tabellen kan overføres til Excel format og lagres. Beregning av tilskuddssatser til private grunnskoler i Norge Modellen for beregning av knekkpunkt og ukorrigerte satser er basert på en regresjonsanalyse av gjennomsnittlig skolestørrelse og kostnader pr skole i alle kommunene i landet. Analysen beregner hvor knekkpunktet skal ligge (antall elever) og beregner størrelsen på den ukorrigerte satsen over og under dette knekkpunket som danner grunnlaget for den videre beregning av satsene. I grunnlaget for 2013 ligger knekkpunktet på 53 elever. En skole med 60 elever vil for de første 53 elevene få tilskudd etter en høy sats, og tilskudd etter en sats som er lavere for de 7 siste elevplassene. En skole med 250 elever vil på samme måte få tilskudd for de første 53 elevene etter en høy sats og for de 197 siste etter den laveste satsen. Beregning av satser for barne- og ungdomstrinnet. Elever på ungdomstrinnet har flere undervisningstimer enn elever på barnetrinnet. Kostnaden pr elev på ungdomstrinnet er derfor høyere enn på barnetrinnet. Trekk Det skal foretas trekk for øremerkede tilskudd etc i de tilfeller disse tilskuddene finansierer oppgaver som kun er i den offentlige skolen, eller det blir gitt tilsvarende øremerkede tilskudd til de private skolene i tillegg til satsene. 1

Lønns- og prisvekst Satsene for 2015 bygger på regnskapstall fra kommunene for 2013. Dette gjør at satsene som beregnes må korrigeres for forventet lønns- og prisvekst fra 2013 til 2014 og fra 2014 til 2015. Kostnadsgrunnlag Beregningsmodellen er basert på kostnadene Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler. Tallmaterialet er hentet fra KOSTRA og GSI. Eksemplet viser beregninger basert på tall for Halden kommune i 2013. Faktorer satsene bygger på: Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, konsern - funksjon 202 Minus Andre salgs- og leieinntekter funksjon 202 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler, konsern funksjon 222 Kilde i KOSTRA 05065: Detaljerte regnskapstall,drifsregnskapet. Kommunene, funksjonenene 100-399, konsern 05065: Detaljerte regnskapstall,drifsregnskapet. Kommunene, funksjonenene 100-399, konsern 05065: Detaljerte regnskapstall,drifsregnskapet. Kommunene, funksjonenene 100-399, konsern Tall i 1000 kroner 286 855 755 30 451 Minus Andre salgs- og leieinntekter funksjon 222 05065: Detaljerte regnskapstall,drifsregnskapet. Kommunene, funksjonenene 100-399, 20 konsern Minus Avskrivinger skolelokaler 05065: Detaljerte regnskapstall,drifsregnskapet. Kommunene, funksjonenene 100-399, 14 102 konsern Sum kostnader Halden kommune 302 429 Kostnader til spesialundervisning og opplæring for språklige minoriteter i private skoler dekkes av kommunene. Disse kostnadene blir derfor trukket ut av tilskuddsgrunnlaget. Uttrekket beregnes ved å finne hvor stor prosentandelen av den samlede undervisningen som går med til denne typen undervisning. 2

I modellen beregnes kostnaden til spesialundervisning ved at den prosentvise andelen undervisning til disse formålene multipliseres med korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole - funksjon 202 i KOSTRA. Datakilde er KOSTRA og GSI, der følgende grunnlagsdata hentes for Halden kommune: Faktorer satsene bygger på: Kilde i KOSTRA/ GSI Antall årstimer Årstimer spesialundervisning Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - nivå 3 (K) 32 704 Årstimer særskilt norskopplæring Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - nivå 3 (K) 7867 Årstimer morsmålopplæring Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - nivå 3 (K) 0 Årstimer tospråklig fagopplæring Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - nivå 3 (K) 8 414 Sum Halden 48 985 Årstimer til undervisning. Dette tallet hentes fra GSI, velg følgende på 1. Linje med knapper: grunnskole, 2012-13, komm. og interkomm. ordinære gr. skoler og komm.sentralt. Velg følgende fra 2. linje med knaper: rapport velg annet, årstimer til satsberegning, velg nivå hele landet og kommuner 2012-13, visning 194 735 For å komme fram til korrigerte brutto driftsutgifter til ordinær grunnskole for Halden kommune, må kostnader til spesialundervisning og undervisning for språklige minoriteter trekkes fra: Andelen av disse kostnadene beregnes slik: 48 985 * 100 / 194 735 = 25,15469741 Kostnadene utgjør: 286 855 kr * 25,15469741 / 100 = 72 157,50725345 kr (tall i tusen kroner) Korrigerte brutto driftsutgifter til ordinær grunnskole for Halden kommune beregnes ut fra dataene i tabellene foran og blir da slik: [(286 855 755 + 30 451 20-14 102) 72 157,50725345] kr = 230 271,4927 kr (tall i tusen) 3

Trekk for øremerket tilskudd til økt lærertetthet Fra høsten 2013 fikk noen kommuner utbetalt tilskudd til økt lærertetthet etter gitte kriterier i henhold til retningslinjene for tilskuddsordningen. Tilskudd gis til offentlige skoler, private skoler er ikke omfattet av denne ordningen. Utbetalt tilskudd trekkes derfor fra tilskuddsgrunnlaget i de kommunene som har fått slik tilskudd, før en kjører regresjonsanalyser for å finne knekkpunkt. Liste over utbetalt tilskudd ligger ved som vedlegg. Korrigert tilskuddsgrunnlag for Halden kommune blir slik: 230 271,4927 2 360 = 227 911, 4927 Beregning av knekkpunkt Knekkpunktet for differensiering av satsene beregnes ved hjelp av regresjonsanalyse av gjennomsnittlig skolestørrelse og kostnad pr skole i alle landets kommuner. I denne regresjonsanalysen er sum kvadrerte avvik mellom estimerte tall (tildelinger) og de gitte data (kostnader) minimert. Gjennomsnittlig skolestørrelse beregnes slik: Antall elever i kommunale grunnskoler /antall skoler i kommunen = Gjennomsnittlig skolestørrelse. Eksempel, Halden kommune: Antall elever i denne kommunen 3 528 Antall skoler i denne kommunen 13 Gjennomsnittlig skolestørrelse 3 528 elever / 13 skoler = 271 elever pr skole Kostnad pr skole Tilskuddsgrunnlag 227 911 / 13 skoler = 17 532 Denne beregningen gjøres for alle kommunene og danner grunnlaget for regresjonsanalysen. Kommuner som ikke har rapportert kostnader holdes utenfor analysen. Utdanningsdirektoratet har brukt statistikkprogramvaren SPSS til å utføre analysen. Analysen viste følgende knekkpunkt basert på grunnlaget fra KOSTRA-tallene i 2013: Antall elever Ukorrigert sats Til og med 53 134,20389720 Fra 53 58,11548120 For å korrigere for ulike kostnader på barnetrinnet og ungdomstrinnet, skal kostnaden pr elev korrigeres for kostnadsandel i henholdsvis barnetrinnet og ungdomstrinnet. 4

Beregning av forholdet mellom barnetrinn og ungdomstrinn Elever på ungdomstrinnet har flere undervisningstimer enn elever på barnetrinnet. Dette gjør at kostnaden pr elev på ungdomstrinnet er høyere enn for barnetrinnet. KOSTRA skiller ikke mellom utgifter på barnetrinnet og ungdomstrinnet. Forskjellen i kostnadene beregnes derfor med bakgrunn i forholdet mellom elever og lærere på henholdsvis barne- og ungdomstrinnet. Nødvendig beregningsteknisk dokumentasjon er: Faktorer satsene bygger på: Kilde i KOSTRA Antall elever Antall elever 1. 7. årstrinn Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - nivå 3 (K) 413 515 Antall elever 8. 10. årstrinn Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - nivå 3 (K) 182 319 Antall elever i kommunale grunnskoler Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - nivå 3 (K) 595 834 Lærertimer barnetrinn Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - nivå 3 (K) 23 159 527 Lærertimer ungdomstrinn Tabell: 06806: D1. Konsern - Grunnskole - nivå 3 (K) 11 015 926 Andel lærere på barnetrinnet kontra ungdomstrinnet: (Lærertimer barnetrinnet 23 159 527) / (elever barnetrinnet 413 515) = 56,00649795 (Lærertimer ungdomstrinnet 11 015 926) / (elever ungdomstrinnet 182 319) = 60,42116291 Andel lærere barnetrinnet kontra ungdomstrinnet 56,00649795 / 60,42116291 = 0,926935121 DVS.: LÆRERTETTHETEN ER CA 7,3 % LAVERE PÅ BARNETRINNET ENN PÅ UNGDOMSTRINNET. Andel barnetrinnet Elever i grunnskolen / [elevtall på barnetrinnet + (elevtall ungdomstrinnet / andel lærere på barnetrinnet kontra ungdomstrinnet)] = Andel barnetrinnet 595 834 /[413 515 + (182 319 /0,926935121)] = 0,97644867 Andel ungdomstrinnet Elever i grunnskolen / [elevtall på ungdomstrinnet + (elevtall barnetrinnet * andel lærere på barnetrinnet kontra ungdomstrinnet)] = Andel ungdomstrinn 595 834 /[182 319 + (413 515 * 0,926935121)] = 1,05341641 Kontroll av beregningen: [(413 515 * 0,97644867)+ (182 319 * 1,05341641)]/ 595 834= 1,0 På bakgrunn av flere lærertimer i ungdomsskolen enn i barneskolen, fordeles de ukorrigerte satsene mellom barne- og ungdomstinn slik: Eksempel for de 53 første elevene Ukorrigert sats for barnetrinnet (BT): kr 134,20389720 * 0,97644867 = kr 131,0432 5

Ukorrigert sats for ungdomstrinnet (UT): kr 134,20389720 * 1,05341641 = kr 141,3726 Fordelingen mellom barne- og ungdomstrinn på de ulike intervallene blir slik: Grense Ukorrigert sats Grunnlag for beregning av tilskuddssats BT Grunnlag for beregning av tilskuddssats UT 53 134,2038 131,0432 141,3725 Fra og med 54 58,1155 56,7468 61,2198 Korrigering for 100 % avgift til Statens Pensjonskasse (SPK) I følge Privatskolelova, 6-1 skal private grunnskoler få innarbeidd 100 % av gjennomsnittlige utgifter til pensjonsinnskudd i offentlige skoler i tilskuddsgrunnlaget sitt. Driftstilskuddet blir utbetalt med 85 %, pensjonstillegget må derfor justeres opp slik at tilskuddet til SPK blir dekt fullt ut ved utbetaling av 85 % av tilskuddet. Vi må derfor øke satsene slik at når en beregner 85 % av tilskuddsgrunnlaget, inneholder statstilskuddet 100 % SPK-avgift. Denne korrigeringen beregnes slik: Følgende regnskapstall fra KOSTRA ligger til grunn for beregningen: Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole Lønnsutgifter til grunnskole, Tabell 06806:D1. Konsern Grunnskole nivå 3 (K) Lønnsutgifter er inkludert arbeidsgivers andel av SPK-avgift og arbeidsgiveravgift og må derfor korrigeres for dette. Lønnsandelen av korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler beregnes slik: - Lønnsutgifter til grunnskoler eksklusive arbeidsgivers andel av SPK-avgift og arbeidsgiveravgift divideres med korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole. 35 632 688/ 49 445 739= 72,0642 % Omregningsfaktoren for 100 % SPK blir slik: 0,85X = 100 X= 117,65 Økning i satsen for de 53 første elevene på grunn av 100 % SPK beregnes slik: Lønnsandel av sats 131,0432* 72,0642 % = 94,4353 Andel SPK 94,4353 * 11,31 % = 10,6806 Omregna tillegg for 100 % SPK 10,6806* 1,1765 = 12,5658 Økning i sats pga 100 % SPK 1,8851 Ny ukorrigert sats for de 53 første elevene blir da slik: 6

Grense Ukorrigert sats Grunnlag for beregning av tilskuddsats BT Til og med 53 131,0432 131,0432 Økt SPK 1,8851 132,9283 Endringen i ukorrigerte satser for det andre intervallet beregnes på samme måte og blir slik: Barnetrinn Ungdomstrinn Ukorrigert sats 53 elever 131 043 141 373 Lønnsandel sats (72,0642 %) 94 435 101 879 Andel SPK 10 681 11 523 Omregna tillegg for 100 % SPK 12 566 13 556 Økning i sats pga. 100 % SPK 1 885 2 034 Korrigert sats til og med 53 elever - 100 % SPK 132 928 143 406 Ukorrigert sats fra og med 54 elever 56 747 61 220 Lønnsandel sats (72,0642 %) 40 894 44 118 Andel SPK 4 625 4 990 Omregna tillegg for 100 % SPK 5 441 5 870 Økning i sats pga. 100 % SPK 816 881 Korrigert sats fra og med 54 elever - 100 % SPK 57 563 62 100 Korrigering for frukt og grønt, lønns- og prisvekst, endringer i SPK-avgift og timetallsutvidelse på ungdomstrinn Satsene for 2015 bygger på regnskapstall for 2013 fra kommunene. Grunnlaget inneholder kostnader til frukt og grønt i 2013. Private skoler får et øremerket tilskudd til frukt og grønt, som må trekkes ut av grunnlaget. Tilskudd til frukt og grønt er avviklet fra høsten 2014. Satsene for 2015 er basert på kostnader for 2013, trekket gjennomføres derfor til kostnadne er ute av grunnlaget. Trekket kun gjennomført for ungdomstrinnet. Trekk i satsen på bakgrunn av tilskudd til frukt og grønt, er beregnet slik: tilskudd til frukt og grønt som ble gitt pr dag * antall dager i skoleåret 4,74 * 190 = kr 900,60 pr elev I tillegg korrigeres satsene med forventet lønns- og prisvekst på 3,5 % fra 2013 til 2014 og 3,3 % fra 2014 til 2015. Videre korrigeres satsene med endring i SPK-avgiften fra 2013 til 2015 med 2,24 %, vektet med en lønnsandel på 72,0642 %. Eksempel på korrigering av satsen til de 53 første elevene på ungdomstrinn: 7

Sats for 53 første elevene på ungdomstrinnet justert for 100% SPK: 143 406,313 Minus Tilskudd til frukt og grønt pr elev: 900,600 Minus Korrigert sats 2013 nivå 142 505,713 Forventet lønns- og prisvekst 2013 2014 (3,5%) 4 987,700 = Korrigert sats 2014 nivå 147 493,413 Forventet lønns- og prisvekst 2014 2015 (3,3%) 4 867,283 = Korrigert sats 2015 nivå 152 360,696 Endring i arbeidsgivers andel SPK-avgift fra 2012 til 2014 263,514 = Korrigert sats 2015 nivå justert for endring SPK-avgift 152 624,210 Økt timetall høsten 2013 0,95% 1 448,240 = Korrigert sats 2015 154 072,450 Økt timetall høsten 2014 0,85% 1 302,172 = Korrigert sats 2015 155 374,621 Avrundet sats 2015 155 400 Disse beregningene gjøres for alle intervallene både på barnetrinn og ungdomstrinn. Vi får da følgende satser for 2015: Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Til og med 53 elever Fra og med 54 elever Barnetrinn 142 400 61 700 Ungdomstrinn 155 400 66 700 Beregning av satser til private grunnskoler i utlandet Satsene til grunnskoler i utlandet er basert på satsene til grunnskoler i Norge, men skolene i utlandet er ikke omfattet av momskompensasjonsordningen. Satsene blir derfor justert opp med en korreksjonsfaktor for moms. For å beregne momskorreksjonsfaktoren trenger vi følgende tall fra KOSTRA: 8

Kostnader Kilde i KOSTRA Tall i 1000 kroner Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, konsern- funksjon 202. 1 Mva-kompensasjon påløpt i driftsregnskapet, grunnskole Korreksjonsfaktoren beregnes slik: Tabell: 05065: Kommune, detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) 49 445 739 Tabell: 05065: Kommune, detaljerte regnskapstall, driftsregnskapet funksjonsfordelt (K) 494 343 Mva-kompensasjon påløpt i driftsregnskapet, grunnskoler og spesialskoler dividert på Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler, konsern 494 343 / 49 445 739 = 1,0 % Satser til private grunnskoler i Norge korrigeres med en momskorreksjonsfaktor på 1,0 % og vi får følgende satser til private skoler i utlandet for 2015 (avrundet): Satser for tilskudd (i kroner pr elev) Til og med 53 elever Fra og med 54 elever Barnetrinn 143 800 62 300 Ungdomstrinn 156 900 67 400 Sist oppdatert 8. oktober 2014 1 Korrigerte brutto driftsutgifter omfatter: Kontoklasse 1 i kommuneregnskapet (driftsregnskapet), og dette nøkkeltallet utarbeides for funksjonene fra 100 899. I dette nøkkeltallet inngår verdiene fra følgende arter: Artene fra 010 til 290 + 429 (mva som gir rett til mva kompensasjon) + 590 (avskrivninger) 690 (fordelte utgifter) 710 (sykelønnsrefusjon) 729 (kompensasjon mva påløpt i investeringsregnskapet) 790 (internsalg) 9

Vedlegg: Tilskudd til økt lærertetthet i kommunene - 2013. Kommune Beløp Kommune Beløp 0101 Halden 2 360 0906 Arendal 2 098 0104 Moss 787 0926 Lillesand 1 049 0105 Sarpsborg 2 098 1001 Kristiansand 4 457 0106 Fredrikstad 1 835 1002 Mandal 1 835 0111 Hvaler 524 1003 Farsund 787 0124 Askim 787 1004 Flekkefjord 1 049 0125 Eidsberg 1 311 1014 Vennesla 1 311 0128 Rakkestad 1 049 1017 Songdalen 787 0136 Rygge 1 311 1102 Sandnes 3 671 0211 Vestby 787 1103 Stavanger 4 195 0213 Ski 1 311 1106 Haugesund 1 311 0217 Oppegård 524 1120 Klepp 1 311 0221 Aurskog-Høland 787 1121 Time 1 049 0226 Sørum 1 835 1124 Sola 524 0229 Enebakk 787 1149 Karmøy 1 049 0230 Lørenskog 2 098 1201 Bergen 2 884 0231 Skedsmo 1 049 1221 Stord 787 0235 Ullensaker 2 622 1243 Os (Hord.) 1 311 0236 Nes (Ak.) 1 311 1246 Fjell 1 311 0237 Eidsvoll 1 311 1247 Askøy 1 049 0238 Nannestad 1 311 1253 Osterøy 1 049 0301 Oslo kommune 15 207 1426 Luster 262 0402 Kongsvinger 524 1505 Kristiansund 2 622 0403 Hamar 1 049 1528 Sykkylven 1 049 0412 Ringsaker 524 1535 Vestnes 524 0417 Stange 787 1554 Averøy 787 0427 Elverum 1 835 1601 Trondheim 6 030 0428 Trysil 787 1638 Orkdal 787 0502 Gjøvik 1 049 1648 Midtre Gauldal 787 0528 Østre Toten 1 049 1657 Skaun 787 0538 Nordre Land 524 1663 Malvik 787 0602 Drammen 1 311 1702 Steinkjer 1 311 0605 Ringerike 1 049 1714 Stjørdal 2 098 0624 Øvre Eiker 1 573 1719 Levanger 1 573 0625 Nedre Eiker 2 098 1721 Verdal 1 311 0701 Horten 2 098 1738 Lierne 262 0702 Holmestrand (-1963) 1 049 1751 Nærøy 787 0704 Tønsberg 2 098 1804 Bodø 1 049 0706 Sandefjord 3 671 1820 Alstahaug 262 0709 Larvik 3 671 1824 Vefsn 1 311 0711 Svelvik 787 1826 Hattfjelldal 262 0716 Re 1 049 1828 Nesna 262 0719 Andebu 787 1833 Rana 524 0722 Nøtterøy 2 360 1870 Sortland 1 049 0805 Porsgrunn 2 098 1871 Andøy 524 0806 Skien 5 244 1902 Tromsø 3 146 0814 Bamble 787 1927 Tranøy 262 0817 Drangedal 524 1931 Lenvik 524 0834 Vinje 262 2004 Hammerfest 787 10