Elbilladning Muligheter og utfordringer

Like dokumenter
Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet

Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet

Støy på nettet, årsaker og løsninger

Effektutfordringer med plusshus KSU-seminar 2016

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

Misnøye med leveringskvalitet samt klage på anleggsbidrag - NVEs vedtak

Norges vassdrags- og energidirektorat

Misnøye med leveringskvalitet fra Skagerak Nett AS - NVEs vedtak i saken

Smarte hus krever smarte nett

Spenningskvalitet scenario 2020

Det norske distribusjonsnett "State of the art"?

Bygging av nytt LS nett i dag REN retningslinjer. v/hans Brandtun, REN

Forskrift om leveringskvalitet krav og erfaringer

Forskrift om leveringskvalitet

Av Henrik Kirkeby og Helge Seljeseth, SINTEF Energi AS

Rapport. Utfordrende elektriske apparater. Eksempelsamling, definisjoner, minimum kortslutningsstrøm, forebygging og håndtering av UEA.

Klage på anleggsbidrag - TrønderEnergi Nett AS. NVEs vedtak i saken. «Navnl» «Navn2» «Adrl» «Adr2» «Post» «LAND»

Nye forbruksapparater og elbiler - Hvilke utfordringer skaper de for lavspenningsnettene?

Rapportnr: Antall sider: UTFØRT AV (navn/dato): SISTE REVISJON (navn/dato): 1 Stein W. Bergli Stein W. Bergli

Men selv om det totale årlige forbruket blir lavt er det uvisst om forbrukstoppene vil reduseres. Introduksjonen av effektkrevende elek-

SIMULERINGSSTUDIE AV SPENNINGSKVALITET I LAVSPENNINGSNETT MED PLUSSKUNDER. Av Bendik Nybakk Torsæter og Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS

Tekniske funksjonskrav for lavspent. tilknytning av pv-anlegg

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

TEKNISKE FUNKSJONSKRAV. Vedlegg 2

NVE`s fagdag om lavspenningsnett Hvordan sikrer vi at lavspenningsnettet bygges fremtidsrettet? Terje Hanssen Nelfo

Kvalitetsbegrepet de ulike parametere, definisjoner, symptomer/problemer og løsninger. Kjell Sand SINTEF Energiforskning

PLUSSKUNDEAVTALE. mellom. [Navn kunde] Tilknytningspunkt. [Måler ID] Lyse Elnett AS

Nett og infrastruktur Praktiske vurderinger v/ Hans Brandtun, REN

Gode og dårlige fremgangsmåter for problemløsning/kundehåndtering

Konsekvenser for sentralnettskunder av endringer i systemspenning og kortslutningsytelser i sentralnettet privat- eller offentligrettslig regulert?

NVEs vurdering i klage fra Gunnulf Melgaard på Uvdal Kraftforsynings tariffpraksis- vedtak

Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet - Hva kan gjøres i forhold til kunder som ikke overholder krav?

Problemer med strømforsyning og informasjon fra Hafslund Nett AS - NVEs vedtak i saken

Har norske lavspenningskunder for høye spenninger? Fra Teknisk Rapport på Spenningskvalitet i svake lavspenningsnett

Norges vassdrags- og energidirektorat

"VIRKELIG smarte" energimålere

UTFØRELSE AV STIKKLEDNINGER. Stikkord for innhold:

NYE METODER FOR PLANLEGGING AV SMARTGRIDS AV ANDREAS HAMMER, NTNU, JAN FOOSNÆS, NTE NETT AS, TROND TOFTEVAAG, NTNU

Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Ritaelva Kraftverk og Sveingard Kraftverk i Tromsø kommune.

Vern mot dårlig kvalitet

Agder Energi Smart Strøm (AMS) Per Gøran Bergerud, Prosjektleder Utrulling av AMS i Agder Energi Nett. EliSør november 2016

Tommy Skauen. Grønne bygg: Henger «elektro forskriftene» med?

Lokal energiutredning Østre Agder, 22/11-13

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater

Stikkord for innhold:

Lading for en elektrisk framtid!

Stikkord for innhold: 1. INNLEDNING MÅLSETNING DEFINISJONER ANSVAR OG MYNDIGHET... 3

Lokal energiutredning Setesdal regionråd, 20/11-13

Forstudie. Nettundersøkelse: Tilknytning av Tverrdalselva småkraftverk i Storfjord kommune, søkt av BEKK OG STRØM AS Troms Kraft Nett AS

REN blad 4021 LS Nett Måling. Krav til overvåkning av nettstasjon ved bruk av AMS 1. Sammendrag

Forstudie. Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av Simavika Kraftverk i Tromsø kommune.

Dilemmaer rundt lokal og sentral energiproduksjon

Lavere nettleie neste år. Nytt fra Skagerak. Slik får du elektronisk faktura side 6 Få penger tilbake ved strømbrudd side 5. Januar 2014.

PUBLIKASJONSNR.: VEILEDER FOR UTFORDRENDE ELEKTRISKE APPARATER

STRØMFORSYNINGSSYSTEMER...

Regionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS

Elbil og annen elektrifisering av transport

Leveringskvalitet: utfordringer for og med småkraftverk

Hege Sveaas Fadum Senioringeniør, Nettseksjonen epost: tlf: Norges vassdrags- og energidirektorat. Pst 2.

PRISER. for. Nettleie. Fra

NETTLEIE OG LEVERINGSVILKÅR. Gjeldende fra

Brukermøte spenningskvalitet

Nettutvikling og nettinvesteringer. Kommunalt eiermøte , Konserndirektør Erik Boysen

Håndtering av spenningsproblem i praksis

NOTAT Rafossen Kraftverk

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 GENERELT... 1

Strømsituasjonen kommende vinter

RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV ANLEGGSBIDRAG OG BUNNFRADRAG. Stikkord for innhold:

Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS

NEF Teknisk Møte Av Helge Seljeseth, Henning Taxt, Henrik Kirkeby, SINTEF Energi AS

Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett DeVID

Overordnet strømforsyning til Fornebu

Klage på tariffering av uttak til eiendommen Harastølen - enkeltvedtak

Håndtering av spenningsproblem i praksis

MONTE CARLO SIMULERINGER FOR BEREGNING AV LASTFLYT I NETT MED STOKASTISK VARIASJON AV LAST OG PRODUKSJON

Bruk av AMS til å følge opp regelverk om spenningskvalitet

Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet

Melding om installasjonsarbeid

Hva gjør vi i Skagerak!

LS Distribusjonsnett - Måling - Krav til målepunkt i lavspentinstallasjoner

RENblad nummer: 342 Versjon: 1.2 Tittel: Tilknytning og nettleieavtale - innmating ls nett - vedlegg 2 Selskap: STANGE ENERGI NETT AS

Misnøye med distribusjonsnettet og saksbehandlingen fra Eidsiva Nett AS - NVEs vedtak i saken

kurs i nettsystemer, jording, galvanisk skille, potensialutjevning Eirik Selvik Formann NK64

P Q A A S. Kort presentasjon av PQA. Henrik Kirkeby

FEIL- OG AVBRUDDSSTATISTIKK I LAVSPENTNETT

FoL og KUNDENS opplevelse

BRUK AV FORDELINGSTRANSFORMATOR MED AUTOMA- TISK TRINNKOBLER

NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM. Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA

Nettleien endres Side 2. Nytt fra Skagerak. Januar Alle strømkunder skal registreres med fødselsnummer Side 4

Lading av elektriske biler

Transkript:

Elbilladning Muligheter og utfordringer Seminar ELiSØR 29. og 30.10.2015 Rolf Erlend Grundt, AEN

Innholdsplan 1. Agder Energi Nett tall 2. Effektkrevende apparater 3. Hva er svake nett 4. Elbilladning 5. AEN krav-råd 6. Morgendagen

Min bakgrunn Utdannet sivilingeniør elkraft Jobber i Agder Energi Nett (AEN) Fagansvar dimensjoneringskriterier Fagansvar spenningskvalitet AMS og bruk for nettnytte Elbilladning veiledning og råd

Samfunnsoppgave: levere produktet spenning og kapasitet for effektforbruk Til 30 kommuner på Agder

Ledningsnett i km 3 nettnivå Type Linjer Kabler Sum Lavspent 8 189 5 368 13 557 Høyspent 4 029 1 613 5 642 Regionalnett 1 178 38 1 216 Sum 13 396 7 019 20 415

Lavspentnetter på Agder

Forsyner 188 000 kunder 8 100 fordelingstransformatorer

Kundene fordelt på nettype 120 000 kunder tilknyttet TT-nett 46 000 tilknyttet IT-nett, Kristiansand, Arendal, Flekkefjord 22 100 tilknyttet TN-nett, stort sett alle nye boligfelt fra 1990-tallet

Utvikling siste 5 årene - lavspent Effektkrevende apparater høye strømtopper Apparatene styres elektronisk av og på - ofte Produksjon: Solceller, småkraftverk, vindmøller Elbilladning Smarte apparater

Hva er effektkrevende apparater Induksjonstopp Varmepumpe vann til vann eller luft Høytrykksspyler Gjennomstrømmingsvannvarmer Elbil ladning Apparater 1-fase over 16 A og mindre som går ofte av og på

Effektforbruk døgn husholdning Med elbilladning og induksjonstopp

Normallading bil i svakt nett Kilde: Sintef energi

Hva betyr det for nettet? Spenningen kan falle mer enn 3 % ved av- og påslag Mer variasjon i lysstyrken I svake nett kan spenningen komme oftere under 207 V Kapasiteten til nettet må dobles for å unngå dette og brudd i spenningskvaliteten?

Spenningskvalitet hva sier FoL? 1. Langsomme spenningsvariasjoner +/- 10 % av 230 eller 400 V, hhv 207 og 360 V 2. Spenningsusymmetri Ikke større enn 2 % i snitt over 10 min 3. Spenningssprang Ikke over 3 %, 6,9 V, maks 24 ganger i døgnet 4. Dipp Kortvarig under 207 eller 360 V, maks 24 ganger i døgnet 5. Flimmer Fenomener som merkes av kunden. De 3 siste er verdier ut fra synlighet for øyet, ikke skader eller funksjonssvikt på utstyr

Generelle bestemmelser i FoL 2.1 Utbedring De som omfattes av denne forskriften skal, dersom deres anlegg er skyld i at bestemmelsene i denne forskriften ikke kan overholdes, utbedre forholdet uten ugrunnet opphold. Utbedringsplikten gjelder ikke for nettkunder, dersom grenseverdiene kun overskrides i eget tilknytningspunkt, og tilknyttet nettselskap ikke opplever problemer som følge av dette.

Utbedringsplikten kan være Fordele skjeve laster mellom fasene Installere 3-fase kontakter og utstyr (også 400 V) Installere mykstarter eller frekvensomformer til elmotor Bytte apparat til mindre strømtrekk Forsterke ledningsnett til tilknytningspunkt Forsterke fra tilknytningspunkt til forbruksapparat

Hva er nettstyrke Sterkt nett har lav impedans fra trafo til kunde og høy kortslutningsstrøm Ik2 Svakt nett har høy impedans til kunde og dermed lav kortslutningsstrøm

Hva kan gi svakt nett? Høy impedans (elektrisk motstand) fra trafo til kunde gir spenningsfall når strøm passerer Årsak høy impedans: Lange ledninger (linje og/eller kabel) til nettkunde Ledninger med lavt kvadrat Dårlige eller svekkede skjøter Lange strekk inne i installasjonen

Grenser for kortslutningsevne Beregnet ut fra IECs referanseimpedans ved 20 grader Apparater < 75 A og hovedsikring < 100 A: a) 400 V TN: I k2 >= 800 A b) 230 V IT og TT: I k2 >= 1172 A AEN krav i nye kretser til alle kunder. Nye kunder tilknyttet eksisterende nett har lavere verdi. (Forholdet Ik2min ved 80 grader / Ik2 ved 20 grader = 0,806)

Hvorfor blir effektkrevende apparater utfordring lavspentnett? Undersøkelse fra nettselskap i 2012: IEC norm sier nettstyrken, Ik2, bør være minst 1172 A i 230 V nett. Avstanden fra trafo til nettkunde kan være for lang! Kilde: Energi Norge og Sintef energi

Kravenes konsekvenser - elektrisk 1. Mer beregninger - krever kompetanse og tar mer tid 2. Stor økning på tiltak i eksisterende og nye nett: Større tverrsnitt Mer høyspentnett Flere nettstasjoner Flere lavspentkurser A. Får sterkere nett og toleranse for krevende apparater B. Færre spenningsklager og ryddejobber etter tiltak

Gode tiltak hos kunde for å utnytte nettet bedre 1. I 400 V nett: 1. Monter 3-fase kontakt på husvegg, garasje, etc 2. Monter 3-fase kontakt på kjøkken, kjeller 3. Oppfordr kunde til å kjøpe 400 V utstyr (komfyr, vann/luft-, vann/vann varmepumpe, motorer, etc) 2. I 230 V nett: 1. Monter 3-fase kontakt på husvegg, garasje 2. Mykstarter eller frekvensomformer på motorer

Momenter for krav til ladning i svake nett 1. Ladning av elbil er last som kommer i tillegg til vanlig husholdning Gir dermed økt spenningsfall 2. Den kan komme samtidig med topplasten i boligen eller boligområde 3. Ergo må kortslutningsstrømmen være høyere for å overholde samme spenningskvalitet som uten ladning

AEN krav 230 V nett, elbilladning I k2 min Ladning Oppleves Tabell 5, des 2014 < 350 Maks 8 A 1-fase eller 13 A 3-fase 350-600 Maks 10 A 1-fase eller 16 A 3-fase 600-800 Maks 13 A 1-fase eller 20 A 3-fase 800-1172 Maks 16 A 1-fase eller 25 A 3-fase 1172-1557 Maks 20 A 1-fase eller 32 A 3-fase > 1557 A Maks 32 A 1-fase eller 32+ A 3-fase Merkes hos kunde. Bør regulere tidspunkt - natt. Mulig merkes hos nabo også. Skjev last? Kan merkes hos kunde. Bør regulere tidspunkt natt. Mulig hos nabo. Skjevlast kan oppstå. Ladestrøm over 10 A kan merkes og krever egen type kontakt og kurs. Nattladning vinter? Skjevlast kan oppstå. «Lett» sterkt nett. Apparater opp til 16 A Middels sterkt nett Sterkt nett

Skjev last og påvirkning spenning

AENs kriterier - generelt 1. Tabell 5 gir informasjon og budskap om muligheter for ulike typer hjemmeladning uten at spenningskvaliteten skal forringes nevneverdig en kald vinterdag. Til nytte for installatører, elbilselgere og internt i AEN 2. Samtidig må det også legges inn vurdering om kapasiteten for mer strømtrekk er mulig 3. I områder med utbygd 400 V nett er nettet stort sett sterkere, men må også sjekkes for Ik verdier og kapasitet

Krav til forhåndsmelding Når kjennskap om ladning av elbil ønsker AEN: 1. Forhåndsmelding når ladestrøm over 10 A 2. Da skal AEN gi svar på styrke og kapasitet og tabell 5 gir veiledning i muligheter på ladning Hvis veldig svakt nett er tilleggsråd: 1. Anbefal ladning skjer på natt, maks 8 A 2. Hvis over 8 A eller dagladning, 3-fase MODE 3 ladning

Ladning boligfelt/blokk Det kan muligens bli problem hvis halve boligfeltet har elbiler og de skal lade samtidig på ettermiddagen. Mange bekker blir til en stor å. 10 stk elbil på 16 A ladning samtidig kan tilsvare forbruk i ca 5 ekstra boliger i boligfeltet. Ledningsnettet til boligfeltet/blokk må etterberegnes om eksisterende trafo og ledningsnett blir for svakt/tynt og må forsterkes. Normalt medføre anleggsbidrag

Vanlig spørsmål 1. Skal lade elbilen hjemme? 2. Tåler nettet det? 3. Hvor stor strøm kan jeg lade med?

Svar til nettkunden/installatøren Beregningene viser I k2 min = 1004 A Ja, kan lade. Spenningen blir ikke «ødelagt» Hvis: Maks 16 A 1-fase eller 25 A 3-fase.

AMS inn i ny tid Smart måler Får kjennskap til kundens spenning og dens variasjon med effektbruket, over døgnet, over året Grunnlag for drift av nettet Spenningsklager Prosjektering Styring av effekttopper Tariffer

Display Lokal produksjon Smarte apparater Sikkerhets produkter El-bil og lokal magasinering Elnett produkter Smarthuskontroller Lokal magasinering Smart måler

«Den som har kontroll på effekten har kontroll på investeringene» Takk for oppmerksomheten!