Lokalitetsklassifisering Kattholmen

Lokalitetsklassifisering Kattholmen etter NS9415:2009 Eksponering: Bølge anlegg (Hs): 1.4 m Bølge flåte (Hs): 1.3 m Strøm (Vc): 60 cms -1 Dato: 14.08.2012 Foto: M.Halse

Tittel Lokalitetsklassifisering av Kattholmen Oppdragsgiver Selskap Adresse Kontaktperson Epost \ tfl Lokalitet Måsøval Fiskeoppdrett AS 7266 Kverva Harry Osvald Hansen h2o@masoval.no 91711805 Kattholmen Kristiansund kommune, Møre og Romsdal Lokalitetsnummer 12872 Posisjon (midt i anlegget) Posisjon (flåte) 63 o 03.414 Nord, 7 o 41.594 Øst 63 o 03.309 Nord, 7 o 41.873 Øst Oppdragsansvarlig Selskap Organisasjon nr. 963 554 052 Adresse Rapport ansvarlig Siholmen 7260 SISTRANDA Jenny-Lisa Reed jenny.lisa@havbrukstjenesten.no 90 88 34 23 Godkjent av Arild Kjerstad arild@havbrukstjenesten.no 90 94 20 55 Rapportnr. 2012092 1

Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 3 2. Områdebeskrivelse... 3 2.1 Kart... 3 2.2 Bunnforhold... 6 3. Resultater... 7 3.1 - Strøm... 7 3.1.1 Strøm 5 meter... 8 3.1.2 Strøm 15 meter... 9 3.1.3 - Strømkomponenter... 10 3.1.4 - Diskusjon av strømmålere... 12 3.1.5 - Plassering av strømmålere... 12 3.1.6 - Konklusjon strøm... 12 3.2 Bølger... 13 3.2.1 - Vindbølger... 14 3.2.2 - Havbølger... 15 3.2.3 - Kombinertbølger... 16 3.2.4 - Bølgekomponenter... 17 3.2.5 - Bølgeberegninger bekreftelse... 19 3.2.6 - Diskusjon bølger... 19 3.2.7 - Konklusjon bølger... 19 3.3 - Tidevannsnivå... 20 3.4 Is... 20 3.4.1 - Iskomponenter... 20 3.5 Bunnundersøkelse... 22 3.5.1 Bunntopografi... 22 3.5.2 Sedimenttype... 22 3.6 - Anleggplassering og ankerfeste... 22 3.7 Konklusjon... 23 4. Referanser... 25 5. Vedlegg: Dokumentasjon og utstyr... 27 5.1 - Strømmåling... 27 5.2 - Kart... 29 5.3 - Vinddata... 29 5.4 - Bølgedata... 30 5.5 - Tidevannsnivå... 30 5.6 Is... 30 5.7 Bunnundersøkelse... 31 5.7.1 - Bunntopografi... 31 5.7.2 Sedimenttype... 31 5.8 Dataredigering, datakvalitet og kvalitetskontroll... 32 2

1. Bakgrunn NYTEK forskriften krever at alle akvakulturanlegg skal ha en lokalitetsklassifisering. Rapporten skal danne grunnlag for beregning av miljølaster på et anlegg. rapporten er en lokalitetsklassifisering i henhold til NS 9415:2009. Denne 2. Områdebeskrivelse Lokaliteten ligger ytterst i Bremsfjorden. Anlegget befinner seg i Kristiansund kommune, Møre og Romsdal. 2.1 Kart Kart over området uthentet fra Olex (Olex, 2002). Kart 2.1.1. Oversiktskart over området rundt lokaliteten. Anlegg er vist i senter av bilde (markert med rødt kryss). Målestokken er vist på kartet. 3

Kart 2.1.2. Fortøyning av anlegget og bunntopografi. Målestokken er vist på kartet. Burstørrelse på 75x75 meter. Punkt for bølgeberegningen på anlegget. Punkt for bølgeberegningen på flåte. Hjørneposisjoner anlegg NV NØ Nord Øst Nord Øst 63 03.414 07 41.594 63 03.378 07 41.849 SV SØ Nord Øst Nord Øst 63 03.298 07 41.513 63 03.262 07 41.769 Tabellen 2.1.1. Hjørneposisjoner for anlegget 4

Kart 2.1.3. Dokumentasjon på opploddinga av bunntopografi. Hver gul prikk er en målt dybde. Kart 2.1.4. 3D kart av bunntopografi. 5

2.2 Bunnforhold Bunntopografien bør sjekkes opp mot fare for gnag i de ulike linene (Havbrukstjenesten MOM-rapport, 2008). Bunnfester og ankerliner bør kontrolleres med ROV etter at anlegget er utlagt. Retning Bunntype Dybde (m) Nord Fjellbunn 15 Øst Fjellbunn 11-25 Sør Fjellbunn, hard bunn, sand/sil på dypest. 10-237 Vest Sand/ silt 230 Anlegg Sand, hard bunn 42-181 Tabellen 2.2.1. Viser bunntype og vanndybde under anlegget. Kart 2.2.1. Sediment hardhet. Topografiske bunndata der fargene gjengir relativ hardhet. Blå angir bløte sedimenter og rødt angir hardere sedimenter, se skala i kartets nedre venstre hjørne. 6

3. Resultater 3.1 - Strøm Strømmålingen er gjennomført med instrument SD 6000 på lokaliteten, se kart 3.1.1. Strømmåleren er satt ut på tom lokalitet og har i hele måleperioden registrert strømhastighet, tid, retning og temperatur. I henhold til NS9415:2009, og på grunn av praktiske omtanke, ble målerperioden satt til en måned og multiplikasjonsfaktorene brukt for å bestemme dimensjonerende strømhastighet med spesifisert returperiode (tabellene 3.1.2 og 3.1.3). Målerne er avlest av, rådata befinner seg i deres arkiv. File name Måleperiode Antall døgn Intervall Antall målinger Måler 5 m dyp Kattholmen 5m Måsøval0112 10.12.11-09.01.12 30 10 MIN 4300 Måler 15 m dyp Kattholmen måsøval0511.sd6 14.04.11-12.05.11 28 10 MIN 4033 Tabell 3.1.1. Bakgrunnsdata for strømmålingen (Havbrukstjenesten Strøm-rapport, 2012). Kart 3.1.1. Plassering av strømmålere i anlegget. 7

3.1.1 Strøm 5 meter Største fart registrert er 32.4 cm -1. Se figur 3.1.1 for de kontinuerlige målingene. Figur 3.1.2 og tabell 3.1.2 gir informasjon om strømstyrken i de ulike himmelretningene. Figur 3.1.1. Viser de kontinuerlige målingene av strømhastighet i måleperioden. Figur 3.1.2. Strømrosen viser høyeste målte strømhastighet i ulike retninger. Strømretning Strømretning Strømhastighet Returperiode Mot Grader Maks (cms -1 ) 10 år (cms -1 ) 50 år (cms -1 ) 345 o -0 o 24.4 40 45 Nord 0 o -15 o 29.4 49 54 15 o -30 o 32.4 53 60 30 o -45 o 25.8 43 48 Nordøst 45 o -60 o 17.4 29 32 60 o -75 o 12.0 20 22 75 o -90 o 8.6 14 16 Øst 90 o -105 o 8.0 13 15 105 o -120 o 9.6 16 18 120 o -135 o 9.4 16 17 Sørøst 135 o -150 o 10.4 17 19 150 o -165 o 9.2 15 17 165 o -180 o 8.4 14 16 Sør 180 o -195 o 5.0 8 9 195 o -210 o 3.6 6 7 210 o -225 o 5.2 9 10 Sørvest 225 o -240 o 5.2 9 10 240 o -255 o 5.4 9 10 255 o -270 o 9.0 15 17 Vest 270 o -285 o 9.8 16 18 285 o -300 o 15.4 25 28 300 o -315 o 16.8 28 31 Nordvest 315 o -330 o 18.4 30 34 330 o -345 o 15.0 25 28 Tabell 3.1.2. Oppsummering av maks målinger av strømhastighet i måleperioden, verdi for returperiode på 10 år (x1.65) og verdier for returperiode på 50 år (x1.85) i ulike retninger. 8

3.1.2 Strøm 15 meter Største fart registrert er 25.6 cms -1. Se figur 3.1.3 for de kontinuerlige målingene. Figur 3.1.4 og tabell 3.1.3 gir informasjon om strømstyrken i de ulike himmelretningene. Figur 3.1.3. Viser de kontinuerlige målingene av strømhastighet i måleperioden. Figur 3.1.4. Strømrosen viser høyeste målte strømhastighet i ulike retninger. Strømretning Strømretning Strømhastighet Returperiode Mot Grader Maks (cms -1 ) 10 år (cms -1 ) 50 år (cms -1 ) 345 o -0 o 24.6 41 46 Nord 0 o -15 o 23.8 39 44 15 o -30 o 25.6 42 47 30 o -45 o 15.2 25 28 Nordøst 45 o -60 o 11.8 19 22 60 o -75 o 10.4 17 19 75 o -90 o 10.6 17 20 Øst 90 o -105 o 12.4 20 23 105 o -120 o 11.8 19 22 120 o -135 o 15.2 25 28 Sørøst 135 o -150 o 15.8 26 29 150 o -165 o 17.8 29 33 165 o -180 o 13.4 22 25 Sør 180 o -195 o 8.6 14 16 195 o -210 o 5.8 10 11 210 o -225 o 3.8 6 7 Sørvest 225 o -240 o 6.0 10 11 240 o -255 o 6.4 11 12 255 o -270 o 11.2 18 21 Vest 270 o -285 o 15.2 25 28 285 o -300 o 19.4 32 36 300 o -315 o 19.0 31 35 Nordvest 315 o -330 o 18.6 31 34 330 o -345 o 18.4 30 34 Tabell 3.1.3. Oppsummering av maks målinger av strømhastighet i måleperioden, verdi for returperiode på 10 år (x1.65) og verdier for returperiode på 50 år (x1.85) i ulike retninger. 9

3.1.3 - Strømkomponenter Strømbildet på en lokalitet er komplisert og kan ha veldig store seasongvariasjoner avhengig av de komponenter som bidra til strøm, inkludert tidevannsstrømmen, vindhastighet og retning, utbrudd fra kyststrømmen, vårflom og ismelting. Tidevannsstrøm Målingen er gjennomført i 30 dager for 5m dyp og 28 dager for 15m dyp, storsjøan for 5m dyp 25.12.11 og 09.01.12, storsjøan for 15m dyp 19.04.11 og 07.05.11 (figur 3.1.5). Tidevannsstrøm er vurdert som den største strømkomponent på 5m og 15m dyp med hovedretning N-NØ (Havbrukstjenesten Strøm-rapport, 2012). Figur 3.1.5. Måleperiode opp mot Storsjøan og Småsjøan (Norvald Kjerstad, Ålesund University College). 10

Vindgenerert strøm Vindgenerert strøm er en overflatestrøm som ikke virker veldig langt ned i vanndypet. Figur 3.1.6 viser de bidrag av vindgenerert strøm og tidevannsstrøm med dybde. Med økende dyp avtar vindgenerert strøm sterk. Figur 3.1.6. Strømforhold med dybde (Vannstand.no). Vindindusert strømhastighet på overflaten kan regnes ut opp i 2-3% av vindhastigheten men innflytelse til strøm er i stor grad kontrollert av omringende topografien (Howe et al., 2010, SINTEF, 2005). Langvarig inn-fjord vinder kan føre til oppstuving av vann som vil fosse tilbake (ut-fjord) når vind løyer. Oppstuving er vurdert å ikke bli aktuelt for denne lokaliteten fordi lokaliteten er ikke plassert i en fjord. Vindhastighet og retning fra nærmest værstasjon, Kristiansund Lufthavn, gjennom strømmåleperioden, er visst i figurene 3.1.7 og 3.1.8. Høyeste vindhastighet var fra SSV-V. Fremherskende vind retning var fra SV-V og NØ-Ø under måleperioden. Hovedstrømretning på 5m var mot N- NØ. Vind er vurdert å ha påvirket strøm i liten grad under måleperioden. Figur 3.1.7. Vindhastighet og retning under strømmåleperioden. Figur 3.1.8. Vindrosen under strømmåleperioden. 11

Utbrudd fra kyststrømmen Utbrudd fra kyststrømmen kan føre til en økning i strømhastighet (SINTEF, 2005). Kyststrømmen går nordover langs norske kysten og utbrudd fra kyststrømmen kan går inn i fjordene langs vestlandet. Kyststrømmen deler seg i to vest av Grip, på grunn av bunntopografi. Variable vindforhold vil føre til at strømmen varierer mye, men vannligvis ligger mellom 0.1 0.3 cms -1, nord av Stadt (Department of Energy, 1990; Breen, 1986). Om vinteren er det fremherskende sørvestlige vinder som fører til at kyststrømmen har en stekere komponent mot land på denne årstiden (Breen, 1986). Det kan ikke utelukke at strøm i denne måleperioden er påvirket av utbrudd fra kyststrømmen. Vårflom / issmelting Med stor ferskvannstilførsel fra is, snøsmelting eller nedbør kan strømhastigheten på en lokalitet øke kraftig. Dette skjer typisk mellom april og juni. Strømhastighet øker på overflaten med kraftig utstrømming som kan varierer mellom 0.1-4 cms -1 (Howe, 2010). For å dokumentere en slik påvirkning må det tas strømmålinger i en aktuell periode. Dette er noe aktuelt for Kattholmen på grunn av plassering inn en fjord hvor det er ferskvannstilførsel. 3.1.4 - Diskusjon av strømmålere Høyeste strøm og hovedstrømsretning på lokaliteten er mot N-NØ. Det stemmer med posisjon av anlegget som ligger mellom 2 øyer til vest og øst. Data er kvalitetssikret gjennom egne prosedyrer og feilmålinger er eliminert. 3.1.5 - Plassering av strømmålere Ut i fra topografi og bunntopografi er plasseringen vurdert god for å dokumentere strømforholdene i anlegget. Målerne er plassert i posisjon som sannsynligvis oppgir høyeste strømhastighet på lokalitet. 3.1.6 - Konklusjon strøm Etter NS 9415 har lokaliteten en 10-års og 50-års strøm 53 og 60 cms -1. 12

3.2 Bølger Ut fra Norsk Standard 9415, i henhold til krav på lokalitetsklassifisering, skal det beregnes maksimal opptredende signifikant bølgehøyde med returperiode på 10 og 50 år for 8 himmelretninger. Programmet SWAN (Booij et al., 1999) er benyttet for å beregne vindbølger på lokaliteten med dybdedata fra Statens kartverk Sjø (Kystkartverket, 2006) samt oppmålte data fra multi strålekkolodd tilkoblet Olex. For mer informasjon om vind og bølgedataene ser vedlegg 5.3 og 5.4. Bunnmodellene benyttet for å beregne bølger er vist i figur 3.2.1. Dybde (m) Dybde (m) Figur 3.2.1. Viser de inndelinger brukt i bølgeberegningen. Lokaliteten ( ). 13

3.2.1 - Vindbølger Vindforholdene på lokaliteten er bestemt i henhold til NS 3491-4. Tabellene 3.2.1 og 3.2.2: viser vindstyrke (ms -1 ), signifikant bølgehøyde (Hs), pikperiode (Tp) og bølgeretning (grader) for 10- og 50-års returperiode. Vind retning 10 år 50 år Bølger på lokaliteten Vind Hs Tp Retning Vind (ms -1 ) (m) (s) (ᵒ) (ms -1 ) Bølger på lokaliteten Hs Tp Retning (m) (s) (ᵒ) Nord 23 1.3 4.6 342 25 1.4 4.9 342 Nordøst 23 1.0 4.3 357 25 1.0 4.9 358 Øst 17 0.4 2.0 87 19 0.4 2.0 89 Sørøst 17 0.5 2.6 176 19 0.6 2.8 176 Sør 26 1.1 3.6 192 28 1.2 3.6 192 Sørvest 28 1.2 3.4 212 32 1.4 3.6 212 Vest 28 0.9 3.2 273 32 1.1 3.4 272 Nordvest 23 1.2 3.4 323 25 1.4 4.3 327 Tabell 3.2.1. 10- og 50-års returperiode vindbølger på lokaliteten. Vind retning 10 år 50 år Bølger på flåte Vind Hs Tp Retning Vind (ms -1 ) (m) (s) (ᵒ) (ms -1 ) Bølger på flåte Hs Tp (m) (s) Retning (ᵒ) Nord 23 0.7 2.8 324 25 0.8 3.0 325 Nordøst 23 0.5 2.2 26 25 0.6 2.2 27 Øst 17 0.3 1.8 71 19 0.4 2.0 72 Sørøst 17 0.3 2.8 182 19 0.4 3.0 183 Sør 26 0.8 3.2 213 28 0.8 3.4 213 Sørvest 28 1.0 3.2 233 32 1.2 3.4 233 Vest 28 1.1 3.2 265 32 1.3 3.4 265 Nordvest 23 0.9 3.0 297 25 0.9 3.0 297 Tabell 3.2.2. 10- og 50-års returperiode vindbølger på flåte. Høyeste vindbølger for lokaliteten er 1.4m fra retning 342, generert av vind fra nord, 1.4m fra retning 212, generert av vind fra sørvest og 1.4m fra retning 327, generert av vind fra nordvest. Høyeste vindbølger for flåte er 1.3m fra retning 265. De er generert av vind med retning fra vest. 14

Figur 3.2.2. Bølgehøyderosen viser 10- og 50-års vind generert signifikant bølgehøyde på lokaliteten. Svart pil viser retning av høyeste bølger på lokaliteten. Figur 3.2.3. Bølgehøyderosen viser 10- og 50-års vind generert signifikant bølgehøyde på flåte. Svart pil viser retning av høyeste bølger på flåte. 3.2.2 - Havbølger Området til lokaliteten er ikke helt beskyttet fra havbølger fra åpent hav (Figur 2.1.1). Det er forventet at dønninger skal påvirke lokaliteten i liten grad. Offshore bølgetilstand er beregnet fra Extreme Value Analysis av NCEP modeldata ved bestemte punkter langs Norskekysten. Tabellene 3.2.3 og 3.2.4: viser signifikant bølgehøyde (Hs), pikperiode (Tp) og bølgeretning (grader) for havbølger 10-års og 50-års returperiode. 10 år 50 år Offshore Offshore Bølger på lokaliteten Offshore Bølger på lokaliteten Retning Hs Tp Hs Tp Retning Hs Tp Hs Tp Retning (m) (s) (m) (s) (ᵒ) (m) (s) (m) (s) (ᵒ) Nord 12.6 12.6 0.2 9.5 348 13.9 13.2 0.2 10.1 348 Nordvest 14.0 13.3 0.2 10.9 346 15.5 14.0 0.2 11.4 346 Vest 13.5 13.0 0.1 10.1 346 14.9 13.7 0.1 11.2 346 Sørvest 12.8 12.7 0.0 - - 14.2 13.4 0.0 - - Tabell 3.2.3. 10-års og 50-års returperiode havbølger på lokalitet. 15

10 år 50 år Offshore Offshore Bølger på flåte Offshore Bølger på flåte Retning Hs Tp Hs Tp Retning Hs Tp Hs Tp Retning (m) (s) (m) (s) (ᵒ) (m) (s) (m) (s) (ᵒ) Nord 12.6 12.6 0.1 8.4 321 13.9 13.2 0.1 8.4 320 Nordvest 14.0 13.3 0.0 - - 15.5 14.0 0.0 - - Vest 13.5 13.0 0.0 - - 14.9 13.7 0.0 - - Sørvest 12.8 12.7 0.0 - - 14.2 13.4 0.0 - - Tabell 3.2.4. 10-års og 50-års returperiode havbølger på flåte. Havbølger fra nord, med høyde 0.2m, forplanter seg inn til lokaliteten med retning 346-348ᵒ. Havbølger fra nord, med høyde 0.1m, forplanter seg inn til flåte med retning 320ᵒ. 3.2.3 - Kombinertbølger Tabellene 3.2.5 og 3.2.6: viser signifikant bølgehøyde (Hs), pikperiode (Tp) og bølgeretning (grader) for kombinertbølger 10-års og 50-års returperiode. Vind (10 år / 50 år) Offshore bølger (10 år / 50 år) Bølger på lokaliteten (10 år / 50 år) Retning (ms -1 ) Retning Hs (m) Tp (s) Hs (m) Tp (s) Retning Nord 23 / 25 Nord 12.6 / 13.9 12.6 / 13.2 1.3 / 1.4 4.6 / 4.9 342 / 342 Nordøst 23 / 25 Nord 12.6 / 13.9 12.6 / 13.2 1.0 / 1.0 4.3 / 4.6 358 / 359 Nordvest 23 / 25 Nord 12.6 / 13.9 12.6 / 13.2 1.2 / 1.3 4.3 / 4.6 326 / 326 Tabell 3.2.5. 10-års og 50-års returperiode kombinertbølger på lokalitet. Vind (10 år / 50 år) Offshore bølger (10 år / 50 år) Bølger på flåte (10 år / 50 år) Retning (ms -1 ) Retning Hs (m) Tp (s) Hs (m) Tp (s) Retning Nord 23 / 25 Nord 12.6 / 13.9 12.6 / 13.2 0.7 / 0.8 2.8 / 3.0 324 / 325 Nordøst 23 / 25 Nord 12.6 / 13.9 12.6 / 13.2 0.5 / 0.6 2.2 / 2.2 26 / 29 Nordvest 23 / 25 Nord 12.6 / 13.9 12.6 / 13.2 0.8 / 0.9 2.8 / 3.0 296 / 296 Tabell 3.2.6. 10-års og 50-års returperiode kombinertbølger på flåte. Havbølger og vindbølger bygges ikke opp bølgehøyden på lokaliteten og flåte. 16

Hs (m) Figur 3.2.3. Vindbølgespredning mot lokaliteten ( ), 50-års bølger med vind fra nord. 3.2.4 - Bølgekomponenter Vindbølger Vinden overfører energi til vannflaten i den retning den blåser og også over en betydelig vinkelåpening til den vindretningen (Saville Jr., 1945). Bølgers utvikling pga vind er begrenset av lokale topografi, bunntopografi og vind varighet (Smith, 1991). Det er nesten umulig å bruker strøklengde, med høy fortrolighet, å beregner bølgehøyde og periode langs norske ksyten pga de mange holmer, øyer og grunne områder. Derfor er SWAN model brukt for å beregne bølgehøyde og periode og strøklenge som en bekreftelse av resultaene, når mulig. På lokaliteten, er vindgenerertbølger vurdert som hovedbølgekomponent. Havbølger Havbølger er lange bølgelengde bølger (ca. 10-20s), som kommer inn til kysten (SINTEF, 2005). Lokaliteten er ikke helt beskyttet fra åpent hav og havbølger er vurdert relevant i liten grad der. Havdønninger fra N forplanter seg inn til lokaliteten med høyde 0.2m. 17

Kombinertbølger Endringer i bølgespektrumet kan skje hvor havbølger og vindbølger treffes og kan føre til høyere eller forminsket bølger. Lokaliteten er ikke helt beskyttet fra åpent hav og havbølger forplanter seg inn til lokaliteten og flåte. Men vindbølger og havbølger, bygges ikke opp høyere bølger på lokaliteten eller flåte enn bølgehøyden fra bare vind påvirkning. Kombinertbølger er vurdert ikke relevant på lokaliteten og flåte. Skipsgenerertebølger, bølgertog og bølgerefleksjon Båter kan generere bølger som kan i noen tilfelle overskride vindgererertbølger men bølgehøyde avta eksponential med avstand fra seillinje og skipsgenerertebølgehøyde er også avhengig av slags skip og skiphastighet (Dam et al. 2005, Hoffmann et al., 2008). Hofmann et al. (2008) oppgitt noen eksemplar på skipsgenerertebølger: ferge som skaffe bølger med høyde 0.04-0.15m og periode ca. 3.7sek og passasjerskip som skaffe bølger med høyde 0.1-0.5m og periode ca. 2.9sek. For skipsgenerertbølger å påvirker lokaliteten og fører til høyere bølger en de dimensjonerende vindbølger, må bølger skaffes samtidig som vindbølger påvirker lokaliteten og bølgeretning må bli sann at vind- og skipsgenerertbølger bygges opp. Lokaliteten er vurdert å bli lite påvirket av skipsgenerertbølger i forhold til hvor store vindgenererte bølger som kan oppstå. Lokaliteten er vurdert å bli litt utsatt for bølgertog pga plassering og innflytelse av havbølger der. Anlegget ligger ikke i nærheten av bratt fjellvegg og er vurdert å ikke bli påvirket av bølgerefleksjon. Bølge-strøminteraksjon Bølge-strøminteraksjon er viktig når bølger treffer strøm i modsatt retning. Bølger kan teoretisk bygges opp pga redusert hastighet og føre til høyere bølger på en lokalitet enn når bølger og strøm er i samme retning. Hovedstrømsretning på lokaliteten er mot N-NØ. Høyeste bølger kommer fra NV-N og SV. Når de to går i samme retning vil bølgehøyden på lokaliteten ikke bli påvirket. Strøm i motsatt retning kan påvirke bølgehøyden på lokaliteten, dvs bølger fra SV og strøm mot SV eller bølger fra N og strøm mot N. Bølgestrøminteraksjon er vurdert relevant på lokaliteten. 18

3.2.5 - Bølgeberegninger bekreftelse Vindbølgeresultatene fra SWAN blir kontrollert av bølgehøyden beregnet ut fra ligninger i Norsk Standard, fra ACES programmet (Butler et al., 2006) og fra den Manual Wave Forecasting Diagram (Gröen and Dorrestein, 1976) oppgitt i Guide to Wave Analysis and Forecasting (World Meteorological Organization, 1998). Disse beregner bølgehøyde og periode ut i fra strøklengde, vindhastighet, og bunntopografi. Resultatene bli sammenlignet med resultatene fra SWAN modellen. 3.2.6 - Diskusjon bølger Den høyeste beregnede signifikante bølgehøyden er på 1.4m på anlegget. Denne sjøtilstanden oppstår når vind blåser fra NV-N og SV. Laveste bølge er på 0.4m når vinden blåser fra Ø. De høyeste bølger fra NV N og SV er pga lengste strøklengde i de retninger. Den høyeste beregnede signifikante bølgehøyden er på 1.3m på flåte. Denne sjøtilstanden oppstår når vind blåser fra V. Laveste bølge er på 0.4m når vinden blåser fra Ø og SØ. De høyeste bølger fra V er pga lengste strøklengde i denne retning. Usikkerheten i bølgeberegningen er estimert til å ligge på rundt 20%. beregninger er tatt hensyn til i verdier oppgitt i rapporten. Usikkerheten i 3.2.7 - Konklusjon bølger Den utregnede signifikante bølgehøyden for 10- og 50-års bølger, på anlegget, er henholdsvis 1.2-1.3 meter og 1.4 meter fra retning 327-342 og 212 når vinden blåser fra nordvest, nord eller sørvest. Den utregnede signifikante vindbølgehøyden for 10- og 50-års bølger, på flåte, er henholdsvis 1.1 meter og 1.3 meter fra retning 265 når vinden blåser fra vest. 19

3.3 - Tidevannsnivå Opplysninger fra nærmeste målestasjon til lokaliteten med justering for avstand fra anlegget: Høydekorreksjon for anlegget Målestasjon (cm) Anlegg (cm) Høydekorreksjonsfaktor (1.0) Høyest observerte vannstand 1993 325 325 Gjentakningsintervall 20 år - høy 313 313 Middel spring høyvann 196 196 Middelvann 128 128 Gjentakingsintervall 20 år - lav -30-30 Lavest observerte vannstand - 1980-37 -37 Tabell 3.3.1. Målestasjonen Kristiansund, Kristiansund kommune. 3.4 Is Det er viktig å unngå så store mengder is på både stål og plastanlegg at oppdriften blir utilstrekkelig og at deler av anlegget kommer under vann (SINTEF, 2006). Med tap av oppdrift kan anlegget utsettes for store krefter på grunn av tvungne deformasjoner, selv om is vil smelte og forsvinne med senking av anlegget. Isingsraten er sterkt avhengig av en kombinasjon av lufttemperatur, vindhastighet, sjøvannstemperatur og mengde vann i lufta (SINTEF, 2006). Lav saltholdighet i vann kan også forsterke effekten av ispåslag på anlegget. Kombinasjon av sterk vind og lave temperaturer er ikke spesielt vanlig og for deler av landet vil en slik kombinasjon ikke være sannsynlig. 3.4.1 - Iskomponenter Nedising Erfaringer fra oppdretterne tilsier at en kan få problem med nedising av anlegget pga sjøsprøyt når det er kaldt vær (luftemperatur < frysepunkt av sjøvann (avhengig av salinitet), vindhastighet >10ms -1 og sjøvannstemperatur <8 C; ISO 19906). Det er i månedene januar, februar og mars når det er kaldt i sjøen at problemet kan oppstå. ISO 19906 deler heftighet av isakkumulering i tre kategorier: treg, rask og veldig rask (vedlegg 5.6). Guest et al. (2005) oppgir en metode for å beregne isingsrisiko og isvekst per time, basert på luftemperatur, sjøtemperatur og vindstyrke. De fem katagorier for isingsrisikoen er null, liten, middels, stor og ekstrem (ser tabellen i vedlegg 5.6). Sjøtilstand og vind på isingstidspunktet bestemmer mengde akkumulert sjøsprøytis. 20

Ved bruk av IcingCalculator 1.0 (Albrecht, 2010) er det beregnet ut akkumulert sjøsprøytis for noen risikoperioder på anlegget. Vindhastighet og luftemperatur er tatt fra Norsk Meteorologisk Institutt Kristiansund Lufthavn værstasjon, 2004 2012. Sjøtemperatur er tatt fra målte verdier i de passende perioder, når tilgjengelig. Rimelige verdier for sjøtemperatur fra januar mars er mellom 4 6 C (Haakstad et al., 1994). Måned Vindhastighet (ms -1 ) Sjøtemperatur ( C) Luftemperatur gjennomsnitt Luftemperatur min ( C) Ising per time (mmt -1 ) ( C) (vind ms -1 ) Januar 21.0 4-6 1.9-10.8 (3.6) 0 2.79 Februar 21.0 4-6 1.2-14.3 (1.7) 0 1.52 Mars 21.0 4-6 3.1-9.2 (0.7) 0 Tabell 3.4.1. Risiko av is akkumulering ved lokalitet. Figur 3.4.1. Vindrosen for januar, februar, mars, 2004 2012 på Kristiansund Lufthavn værstasjon. Ifølge ISO 19906 (tabell 5.6.1 og tabell 5.6.2) kan isakkumulering på anlegget bli treg eller liten. Det er viktig å merke seg at dette kun vil forekomme i nevnte risikotilfeller, og at påslag av store bølger vil føre til smelting av akkumulert is. Drivis og innfrysing Ferskvannstilførsel fra land er kilden for drivis inn i fjorder og de nordlige deler av Norge er mest utsatt for drivisfare. Det er ingen store kilde til ferskvann like ved lokaliteten. Det var vurdert ingen isflak drivende i området rund lokaliteten. Det vil ikke legge seg is på vannet ved anlegget. 21

Anmerkninger Anlegget må utarbeide beredskapsplan med tiltak ved ising av anlegget. 3.5 Bunnundersøkelse 3.5.1 Bunntopografi Se kart 2.1.2 og 2.1.3. Områdets bunntopografi er oppmålt med multistråle ekkolodd. 3.5.2 Sedimenttype Bunnundersøkelse er utført med MOM-undersøkselse på lokaliteten. Grabber av bunn er tatt og sedimenttype er vurdert (tabell 2.1.1). Dette sier ingenting om sedimentets dybde da grabben ikke går dypere enn maks 10cm ned i sedimentet. Sediment hardhet er plottet i Olex fra oppmålte bunndata (kart 2.2.1). 3.6 - Anleggplassering og ankerfeste Se kart 2.1.2. Plassert for å få best mulig feste. 22

3.7 Konklusjon Anlegget har beregnet største 10- og 50-års strøm og bølger som er vist i tabellene 3.7.1 og 3.7.2. Returperiode 10 år N NØ Ø SØ S SV V NV 5m cms -1 49 53 14 17 14 9 16 30 Strøm Retning ᵒ mot 0-15 15-30 75-90 135-150 165-180 240-255 270-285 315-330 15m cms -1 41 42 20 29 22 11 25 32 Retning ᵒ mot 345-0 15-30 90-105 150-165 165-180 240-255 270-285 285-300 Vindbølger - anlegg Vindbølger - flåte Havbølger - anlegg Havbølger - flåte Kombinert - anlegg H m 1.3 1.0 0.4 0.5 1.1 1.2 0.9 1.2 Tp s 4.6 4.3 2.0 2.6 3.6 3.4 3.2 3.4 Retning ᵒ fra 342 357 87 176 192 212 273 323 H m 0.7 0.5 0.3 0.3 0.8 1.0 1.1 0.9 Tp s 2.8 2.2 1.8 2.8 3.2 3.2 3.2 3.0 Retning ᵒ fra 324 26 71 182 213 233 265 297 H m 0.2 0.0 0.1 0.2 Tp s 9.5-10.1 10.9 Retning ᵒ fra 348-346 346 H m 0.1 0.0 0.0 0.0 Tp s 8.4 - - - Retning ᵒ fra 321 - - - H m 1.3 1.0 1.2 Tp s 4.6 4.3 4.3 Retning ᵒ fra 342 358 326 H m 0.7 0.5 0.8 Kombinert Tp s 2.8 2.2 2.8 - flåte Retning ᵒ fra 324 26 296 Tabell 3.7.1. 10-års strøm og bølger. 23

Returperiode 50 år N NØ Ø SØ S SV V NV 5m cms -1 54 60 16 19 16 10 18 34 Strøm Retning ᵒ mot 0-15 15-30 75-90 135-150 165-180 240-255 270-285 315-330 15m cms -1 46 47 23 33 25 12 28 36 Retning ᵒ mot 345-0 15-30 90-105 150-165 165-180 240-255 270-285 285-300 Vindbølger - anlegg Vindbølger - flåte Havbølger - anlegg Havbølger - flåte Kombinert - anlegg H m 1.4 1.0 0.4 0.6 1.2 1.4 1.1 1.4 Tp s 4.9 4.9 2.0 2.8 3.6 3.6 3.4 4.3 Retning ᵒ fra 342 358 89 176 192 212 272 327 H m 0.8 0.6 0.4 0.4 0.8 1.2 1.3 0.9 Tp s 3.0 2.2 2.0 3.0 3.4 3.4 3.4 3.0 Retning ᵒ fra 325 27 72 183 213 233 265 297 H m 0.2 0.0 0.1 0.2 Tp s 10.1-11.2 11.4 Retning ᵒ fra 348-346 346 H m 0.1 0.0 0.0 0.0 Tp s 8.4 - - - Retning ᵒ fra 321 - - - H m 1.4 1.0 1.3 Tp s 4.9 4.6 4.6 Retning ᵒ fra 342 359 326 H m 0.8 0.6 0.9 Kombinert Tp s 3.0 2.2 3.0 - flåte Retning ᵒ fra 325 29 296 Tabell 3.7.2. 50-års strøm og bølger. 24

4. Referanser 1. Albrecht, J.A. (2010). IcingCalculator 1.0. National Weather Service. 2. Booij, N., R.C. Ris og L.H. Holthuijsen (1999). A third-generation wave model for coastal regions, Part I, Model description and validation, J.Geoph.Research, 104, C4, 7649-7666. 3. Breen, O. (1986). Oseanografi. Gyldendal Norsk Forlag. 4. Brukerveiledning. SD6000. 5. Butler H.L., Sommerfeld, B., og J. Mason (2006) Coastal Engineering Design and Analysis System, Version 4.0, computer software, Veri-Tech, Inc., Summit, MS. 6. Dam, K.T., Tanimoto, K., Nguyen, B.T. og Y. Akagawa (2006). Numerical study of propagation of ship waves on a sloping coast. Ocean Engineering, 33, 350-364. 7. Department of Energy (1990). Offshore Installations: Guidance on design, construction and certification. Fourth edition, London: HMSO. 8. Guest et al. (2005). Vessel icing. Mariners Weather Log 49-3. National Weather Service. 9. Haakstad, M., Kögeler, J.W. og S. Dahle (1994). Studies of sea surface temperatures in selected northern Norwegian fjords using Landsat TM data. Polar Research 13, 95 103. 10. Havbrukstjenesten (2008). MOM-rapport, Kattholmen MOM0508. 11. Havbrukstjenesten (2012). Strøm-rapport, Kattholmen strøm0112. 12. Hofmann, H., Lorke, A. og F. Peeters (2008). The relative importance of wind and ship waves in the littoral zone of a large lake. Limnology Oceanography, 53(1), 368-380. 13. Howe, J.A., W.E.N. Austin, M. Forwick og M. Paetzel (eds) (2010). Fjord Systems and Archives. Geological Society, London, Special Publications, 344. 14. ISO 19906: 2010(E). Petroleum and natural gas industries Arctic offshore structures. 15. Kystkartverket (2006). Dybdegrunnlag fra Statens karteverk Sjø. 25

16. NORSOK STANDARD N/003 (2007). Actions and action effects. Edition2. 17. Norvald Kjerstad. Tidal and Lunar Calendar. Ålesund University College. 18. NS 9415:2009. Flytende oppdrettsanlegg. Krav til utforming, dimensjonering, utførelse. Installasjon og drift. Norsk Standard 2009: 101s. 19. NS 3491-4 (2002). Prosjektering av konstruksjoner. Dimensjonerende laster, del 4: Vindlaster. Norsk Standard 2002: 106s. 20. Olex (2002). Olex, Brukerhåndbok utgave 4.1, 7/6-2002. www.olex.no 21. Saville, T. Jr. (1945). The effect of fetch width on wave generation. Beach Erosion Board. Army Corps of Engineers. Technical Memorandum no. 70. 22. Smith, J.M. (1991). Wind-wave generation on restricted fetches. US Army Corps of Engineers. AD-A237 420. 23. SINTEF (2005). Miljøkriterier på lokalitet. 24. SINTEF (2006). Islaster isvekst og forslag til tiltak. Rapportnr. SFH80 A064062. 25. Vannstand.no Strøm og navigasjon. www.vannstand.no. 26. World Meteorological Organisation (1998). Guide to Wave Analysis and Forecasting. Report Number: WMO-No. 702: 152s. 26

5. Vedlegg: Dokumentasjon og utstyr 5.1 - Strømmåling Strømmålinger utført av, Norge. Ansvarlig: Arild Kjerstad. Måler ID nr 1221 Måler ID nr 1548 Instrument Instrumenttype, modell Rotormåler SD 6000 Rotormåler SD 6000 Leverandør Sensordata AS Sensordata AS Måleprinsipp Fysisk registrering av strøm ved hjelp av rotormåling Fysisk registrering av strøm ved hjelp av rotormåling Utsetts opplysninger Dyp ved registrering 5 meter 15 meter Riggtype Rigg Rigg Posisjon strømmåling: 63 o 03.391 N, 08 o 41.596 Ø. Posisjonert vha GPS, dybde angitt vha ekkolodd / sjøkart 63 o 03.391 N, 08 o 41.596 Ø. Posisjonert vha GPS, dybde angitt vha ekkolodd / sjøkart Måleintervall 10 minutt 10 minutt Midlingsperiode En registrert måling er gjennomsnittet av 5 målinger Ett minutt registrering i et intervall på 10 min. (en hvert 2 minutt) i et 10 minutts intervall Tidsperiode registrering Dato Sjøsatt 09.12.11 14.04.11 Total Måleperiode 10.12.2011-09.01.2012 14.04.2011 12.05.2011 Filnavn Filnavn rådata Kattholmen Måsøval 5m0112.SD6 Kattholmen måsøval0511.sd6 Filnavn Strømrapport Kattholmen strøm0112 Kattholmen strøm0112 Databearbeiding Måleperiode for utskrift 11.12.11 09.01.12 14.04.11-12.05.11 Antall målinger i utskrift 4300 4033 Antall dager med målinger 30 28 i utskrift Er det feilmålinger som Nei Nei var tatt bort i måleperiode for utskrift Var anlegget i drift i Nei Nei 27

måleperioden? Datakvalitet God God Instrumentdata Kalibrering Utført hos Sensordata AS ved levering av instrumentet. Utført hos Sensordata AS ved levering av instrumentet. Strømhastighet, 0.5 cms -1 0.5 cms -1 nøyaktighet Kompass nøyaktighet ± 2 grader ± 2 grader Kompass justert for nei nei misvisning av Temperatur, nøyaktighet ± 5/100 C ± 5/100 C Instrumentlogg Loggført hos Havbrukstjenesten Loggført hos Havbrukstjenesten Diverse Dato for storsjøan 12 og 26 desember 19. april, 03. og 18. mai 28

5.2 - Kart Kartene er hentet fra Olex-maskinen. I datamaskinen er det lagt inn sjøkart av typen C-MAP. Midt på øverste linje på kartet er målestokken inntegnet et strek med angitt lengde. Hvilken avstand det er mellom dybdekoter står avmerket i tredje nederste linje på kartet. Hvilken orientering kartene har er vist med kompasspil oppe i venstre hjørne. 5.3 - Vinddata Ut fra Norsk Standard 9415 skal det bergenes vindhastighet med returperiode på 10 og 50 år i 8 himmelretninger. Vinddata er hentet fra Norsk Standard 3491-4. Prosjektering av konstruksjoner. Dimensjonerende laster. Del 4: Vindlaster. Vindhastighetene, som blir benyttet er gjennomsnittlig vindhastighet over 10 minutter, 10 m over havoverflaten med terrengkategori II. For kystnær områder, opprørt hav, åpne vidder og strandsoner uten trær og busker (terrengkategori I) er vinden 17% høyere. Hastigheten ble justert med oppgitt retningsfaktor fra standarden. V b = V REF C RET C ÅRS C HOH C SAN Der: V b = Basisvindhastighet V REF = Referansevindhastigheten, som angitt i Norsk Standard C RET = Retningsfaktoren som kan velges 1.0 for alle vindretninger. Eventuelle lavere verdier for enkelte sektorer er angitt i Norsk Standard C ÅRS = Årsfaktoren, som settes lik 1.0 C HOH = Nivåfaktoren, som settes lik 1.0 C SAN = Årlig annsynlighet faktor for overskridelse. Settes lik 1.0 for en returperiode på 50 år. Settes lik 0.9 for en returperiode på 10 år. For bestemmelse av bølgeforhold ved anlegget brukes stedsvindhastigheten, V S, dvs. vindhastighet over 10 min ved 10m høyde ved lokaliteten: V S (z) = C r (z) C t (z) V b 29

Der: C r = Terrengruhetsfaktoren = 1.17 (med z=10 m) C t = Topografifaktoren, som settes lik 1.0 Stedsvindhastighet blir justert til strøkvindhastighet i henhold til lokalitetens strøkgeometri. Strøkvinden er middelverdi av vindhastighet ved 10m høyde over en periode tilsvardende strøkvarigheten. Strøkvarigheten er tiden bølger trenger for å bli generert over strøket. For strøklengde <16km kan stedsvindhastigheten bli justert med 0.9 (Butler et al. 2006). Programmet ACES (Butler et al. 2006), Wind Speed Adjustment and Wave Growth, er benyttet for å justere stedsvindhastighet til strøkvindhastighet for 8 retninger for 10- og 50-års på lokaliteten. ACES Programmet er utviklet av U.S. Army Corps of Engineers. Programmet ACES (Butler et al. 2006), Wind Speed Adjustment and Wave Growth beregner bølgevekst over åpen vann og begrenset strøklengde i dypt og grunt vann. Informasjon som brukes er vindhastighet, varighet og retning, lokalitetsbreddegrad, gjennomsnittsverdi strøklengde dybde og strøklengde (Butler et al. 2006). Metode som brukes er beskrevet i deres bruksanvisning. Vinddata under måleperioden er hentet fra Meteorologisk Institutt, fra nærmeste værstasjon. 5.4 - Bølgedata Vindbølger og havbølger på lokaliteten er beregnet fra vinddata og bølgetilstand offshore ved bruk av SWAN model. Programmet SWAN er utviklet av Delft Technical University og er brukt for å beregne utvikling og forplanting av bølger i kystområder. Siden målet er å beregne de høyeste bølger i 10 og 50 år, og der er ikke en tidsbegrensning på bølgevekst, det blir brukt 3 4 innkapslete grid er for å sikre at bølger vokser til en stabil tilstand i modellen og er bare begrenset av strøklengde og vindhastighet. Gridoppløsning øker fra ±1 x 1km offshore til ±10 x 10m ved lokalitet. 5.5 - Tidevannsnivå Data fra nærmeste permanente målestasjon for tidevann. Dataene er innhentet fra Statens kartverk, avd sjø. 5.6 Is Opplysningene er innhentet ved intervju av oppdrettere om erfaringer de har hatt med nedising av anlegg og vurdert opp mot topografi og geografi av området. Vind- og lufttemperturdata er hentet fra Meteorologisk Institutt, fra nærmeste værstasjon. 30

Is Akkumulering (ISO 19906) er delt i tre kategorier: Styrke (heftighet) Akkumulering (mmt -1 ) Luftemperatur ( C) Vindhastighet (ms -1 ) Treg <10 0 - -3 Alle <10 <-3 < 7 Rask 10-30 -3 - -8 7 15 Veldig rask >30 < -8 > 15 Tabell 5.6.1. Ising styrke fra ISO 19906. Guest et al. (2005) deler isingsrisikoen inn i fem kategorier: Isingsklass null liten middels stor ekstrem Isingsopphopning (cm/t) 0 < 0.7 0.7 2.0 2.0 4.0 > 4.0 Tabell 5.6.2. Ising klass og opphopning som guide til isingsrisikoen. 5.7 Bunnundersøkelse 5.7.1 - Bunntopografi Bunntopografi utført med multistråle ekkolodd tilkoblet Olex. Datasystemet Olex plotter dybde fra ekkoloddet inn i sjøkartet ved hjelp av posisjonssystemet. Oppløsningen på bunnen er innstilt på et rutenett på 23 x 23 cm. Mellom hvert loddskudd vil dataprogrammet beregne sannsynlig dybde. Jo kortere avstand det er mellom loddskuddene jo mer nøyaktig oppmåling får man av bunnen. Nøyaktigheten til posisjoneringsutstyret er ± 10 meter. Utstyret for bunntopografikartlegging er levert av Argon AS, Skippergata 11, Pb 5096, 7447 Trondheim. Olex datamateriell Versjon Olex 5.19 Kart C-Map GPS JRC JLR-20 3x12-kanals GPS mottager/gps-kompass Multistrålekkolodd Wassp multibeam sounder 160 khz, 1.2 kw. 120 gr. åpn.vinkel, 1.07 gr/stråle (112 målepunkt i åpningsvinkel). Nøyaktighet på kurslinje: <0.5 gr. max Datamaskin Dell, Latitude D500 Tabell 5.7.1. Bunnundersøkelse utstyret. 5.7.2 Sedimenttype Til opptak av sediment blir grabb benyttet - Van Veen Grabb, 250 cm 2. Grabb er levert av KC Danmark, Holmbladsvej 19, 8600 Silkeborg, Danmark. 31

5.8 Dataredigering, datakvalitet og kvalitetskontroll Bunnkartlegging og anleggstegning Dataprogrammet Olex brukes for å utføre bunnkartlegging. Olex. Anlegg kan tegnes inn i Strøm Strømmålerne var satt ut, tatt opp, avlest og data lagret av. Data er kvalitetssikret gjennom enge prosedyrer og feilmålinger er eliminert. Det var ingen oppdaget feilmålinger på strømdata. beregnet 10- og 50-års strøm ihht NS 9415. Når måleperioden er en måned og fordi flere komponenter bidrar til strøm som måles og at størrelsen av bidragene er årstidavhengig og uavhengige er det et krav om en minimumsverdi for strøm på 50cms -1 (SINTEF, 2005). En minimumsverdi kompensere for potensiale lave målinger og sikre på at resultatene er mer pålitelig. Når høyeste dimonsjenerende strøm er <50cms -1, blir verdien justert opp på 50cms -1 og andre verdiene justert opp med tilsvarende faktor. Bølger Bølger var beregnet ved bruk av SWAN model og resultatene var kontrollert ved bruk av strøklengde ligninger og ACES programmet. Modellering er bare så god som inndata som er brukt. Bunndata er meget viktig fordi bølger er kontrollert av bunntopografi. Opplosning av bunndata under anlegget er 23x23cm og er meget bra. Opplosning av bunndata fra Statens kartverk Sjø er lavere. Usikkerheten i beregninger ligger på ca. 20% Is Fare for nedising var beregnet med data fra den nærmeste værstasjon og rimmelige antagelse oppgitt i literaturen. Det er usikkerhet i beregninger og lokal erfaring er den mest troverdige kunnskapen om fare for påvirking av is på lokaliteten. Kvalitetskontroll har interne prosedyrer å kontrollere rapporten og rapporten blir godkjent av kontrollperson. 32