Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1.



Like dokumenter
Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak

NOTAT 30. september Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

Overvåking av gruvepåvirkede vassdrag fra Nordgruvefeltet i Røros

Prosedyre for prøvetakning av vann

RAPPORT LNR Årsovervåking av vannkvalitet ved Follasmolt avd. Follafoss: oktober 2002 oktober 2003

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2013 Snittverdier 2013

1. IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2017

Grunnlag for krav til resirkulering i norsk settefiskvann

VANNKVALITET FOR IVAR VANN 2014 Snittverdier 2014

ANALYSERAPPORT

Bruk av vannglass som korrosjonsinhibitor

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Oppsummering av grunnvannets fysikalsk-kjemiske kvalitet ved Sørlandet vannverk, Værøy.

RAPPORT LNR Årsovervåking av vannkvalitet ved Follasmolt avd. Follafoss: oktober 2002 oktober 2003

1. IVAR vannbehandlingsanlegg Langevatn, Snittverdier fra 2015

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

ANALYSERESULTATER. Fylkesmannen i Buskerud Postboks DRAMMEN. 15/ Vannforekomster,overvåkning Tatt ut: 25/05/15 Vesle Bumla 5303

Vassdragskalking i Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vest-Agder, Telemark og Hedmark.Datarapport Vannkjemi 2014

Grunnvann i løsmasser på Magerøya i Nordkapp kommune

Kritiske punkter i vannbehandlingsprosessen. Vannanalyser Online-målere og labutstyr

Overvåking av vannkvalitet i 4 sideelver til nedre deler av Ekso i 2014 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2043

Overvåking av vannkvalitet i Bergen etter vulkanutbrudd ved Eyafjellajøkul i Island 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1316

Modalselva i Hordaland;

ANALYSERAPPORT AR-15-MG Í%R5vÂÂHi9ZÎ EUNOKR

Overvåking av tidligere kalkede lokaliteter i Hordaland høsten 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2354

Miljøoppfølgingsprogram Utfylling av tunnelmasser i Olvikvatnet,

NIVls. Overvåking av råvannskvalitet ved Neptun Settefisk AS avd. Lokkar RAPPORT L.NR SPERRET. ti-

Undersøkelser av en gammel fylling. ved Ebbesvik. på Lillesotra. Fjell kommune

Overvåking Nedlagt gruvevirksomhet på statens mineraler. Siw-Christin Taftø

Modalselva i Hordaland

Avrenning fra avsluttede larvikittbrudd

Undersøkelser av alternative vannskilder i Bergen kommune, mars 2010 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1317

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Overvåking av gruvepåvirkede. vassdrag ved Folldal gruver. Årsrapport 2015 DIREKTORATET FOR MINERALFORVALTNING. Hasleveien Oslo

OVERVÅKNING AV DRIKKEVANN

RAPPORT L.NR Modalselva i Hordaland; vannkjemisk overvåking i 2009

ANALYSERAPPORT AR-17-MG Í%R5vÂÂ^*ÇaÎ EUNOKR

ANALYSERAPPORT

Modalselva i Hordaland;

Avrenning fra sure bergarter etter vegbygging Erfaringer fra Kaldvellfjorden

Forsuringssituasjonen i Agder, Norge og verden. Øyvind Garmo NIVA

Dosering av jern og CO2 -ett mol vannkjemi og litt erfaringer

Korrosjonskontroll og vannglass - erfaringer og praktiske råd ved oppstart og drift

ANALYSERAPPORT AR-18-MG Í%R5vÂÂi0?}Î EUNOKR

Lysevassdraget. 1 Innledning. 1.1 Områdebeskrivelse. 1.2 Kalkingsstrategi. Koordinator: Øyvind Kaste, NIVA. Figur 1.1. Lysevassdraget med nedbørfelt.

Erfaringar med bruk av vannglass

Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning MO-Hålogaland

Oslo kommune Renovasjonsetaten

ANALYSERAPPORT AR-16-MG Í%R5vÂÂR%S8Î EUNOKR

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

NOTAT 12. november 2013

Undersøkelse av miljøgiftinnhold i ny sjøbunn ved Gimle og i blåskjell og blæretang ved Ranvik, Lystad og Thorøya i Sandefjord

Artec Pilot Forsøk 1 og 2

Anette Åkerstrøm (Ullensaker kommune) Helge Bjørn Pedersen (prosjektleder vannområde Hurdalsvassdraget/Vorma) Bjørn Otto Dønnum (Risa-utvalget)

Tilbodsskjema Vedlegg 2

Harstad VB Et annerledes Moldeprosessanlegg Av Jon Brandt, Asplan Viak

For testing av utlekkingsegenskaper for materialet er det utført en ristetest i henhold til EN og en kolonnetest i henhold til CEN/TS

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen

Giftighet og vannbehandling for å redusere kobbertoksisitet for laks

ANALYSERAPPORT AR-12-MM EUNOMO Ski kommune Driftssentralen Postboks Ski Attn: Tor Ulvmoen

ANALYSERAPPORT. Tor Bergan Prøvemerking: Ekornveien pst./speiderhytta Analysestartdato:

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-NIVA A/S

Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-NIVA A/S

Kort innføring i fosforets jordkjemi. Professor Tore Krogstad, Institutt for miljøvitenskap, NMBU

Tilbodsskjema Vedlegg 2

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Fakultet for naturvitenskap og teknologi. EKSAMEN I KJ 2050, GRUNNKURS I ANALYTISK KJEMI (7,5 sp) Fredag 21. desember 2012 kl

Datarapport kartlegging av brønner S2

INNOVATIV UTNYTTELSE AV ASKE FRA TREVIRKE FOR ØKT VERDISKAPNING OG BÆREKRAFTIG SKOGBRUK. Janka Dibdiakova

Årsrapport for utslipp eller påslipp av avløpsvann fra næring. Følgende dokumenter skal vedlegges årsrapporten:

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 212

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Mattilsynet. Vannkvalitet og dyrevelferd

Sekvensdosering av jernkloridsulfat. Thomas Eriksson Svartediket VBA

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon

ANALYSERAPPORT. Ingen

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

Varedeklarasjon for et aerobt hygienisert og stabilisert matavfall kompost

Referanse/prosjekt: Org.nr/fødselsnr (11 siffer): Faktura adr:

i^kapjõqb kñp OMMV 1

Overvåking av grunnvannsforurensning fra Revdalen kommunale avfallsfylling, Bø i Telemark

MELDAL KOMMUNE Komite for gruveforurensingssaker

Kjemisk overvåking av norske vassdrag -Elveserien 1991

Ingdalshagan/Tangvika vannverk NGU. Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig:

Rådgivende Biologer AS

Nr Fliskledte svømmeanlegg vannkvalitet og materialvalg. Av Arne Nesje og Stein W. Østerhus, SINTEF teknologi og samfunn.

Aurevann vannbehandlingsanlegg

Transkript:

Hovedkontor Gaustadalléen 21 0349 Oslo Telefon: 22 18 51 00 Telefax: 22 18 52 00 Bankgiro: 5010 05 91828 SWIFT: DNBANOKK Foretaksnr.: 855869942 www.niva.no niva@niva.no Strømsnes Akvakultur AS 5307 Ask Deres referanse Deres brev av Vår referanse J.nr. 2033/11 S.nr. O 48 Rekv.nr. Dato 19.12.2011 Vurdering av vannprøve fra Strømsnes Akvakultur Vedlagt følger en analyserapport som gjengir resultatene for vannprøvene tatt i perioden januar november 2011 ved Strømsnes Akvakultur AS. Prøvene ble sendt inn til NIVAs laboratorium i Oslo for analyse, hvor de ble analysert etter akkrediterte metoder. Vannkjemiske resultater er presentert i tabell 1. Rapporten vurderer resultatene ut i fra etablerte grenseverdier for enkeltparametere i vitenskapelig litteratur, og er sammenholdt med NIVAs database for råvann benyttet til akvakulturformål (VK databasen, som dekker over 80 % av alle vannkilder som benyttes p.t., se for eksempel Kristensen et al. 2009).

2 Resultater og vurdering 1. Surhetsgrad og bufferevne ph varierte mellom 6,26 6,8 i perioden januar november 2011, og lå innen for det optimale for laksefisk (figur 1 og 2). Bufferkapasiteten i vannprøven, basert på alkalitet (figur 3 og 4), hardhet og ANC (tabell 1) var god. En god bufferkapasitet gjør vannets ph mer stabil ved flom og store nedbørsmengder. Det samme gjelder under intensiv produksjon da ph fallet i kar vil bli mindre pga fiskens produksjon av CO2 når bufferkapasiteten er god. Figur 1: Percentilplott av ph-verdier fra VK databasen (grafen), og ph ved Strømsnes Akvakultur (rødt område) varierte mellom 6.26 og 6,8 i perioden januar november 2011 ph 8,0 7,5 7,0 ph 6,5 6,0 5,5 Figur 2: ph over tid ved Strømsnes Akvakultur i perioden januar november 2011. Blå horisontal linje viser gjennomsnittlig ph i norske råvann benyttet til akvakulturformål.

3 Figur 3: Percentilplott av alkalitetsverdier fra VK databasen (graf). Alkaliteten ved Strømsnes Akvakultur (rødt område) varierte mellom 0.08 0,14 mmol/l i perioden januar november 2011. Alkalitet 0,25 mmol/l 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 Figur 4: Alkaliteten ved Strømsnes Akvakultur over tid. Blå horisontal linje viser gjennomsnittlig alkalitet i norske råvann benyttet til akvakulturformål. Vannet ved Strømsnes Akvakultur hadde en middels høy kalsiumkonsentrasjon (Ca), sammenlignet med VK-databasen (figur 5 og 6), med unntak av den 25. oktober som viste en høy Ca-konsentrasjon (3,69 ). En høy konsentrasjon av kalsium i vannet er fordelaktig med hensyn på giftigheten av metaller. Vi regner kalsiumverdier på >2-2.5 mg Ca/L som optimalt for laks.

4 Figur 5: Percentilplott av kalsium-verdier (Ca) fra VK databasen (graf), og Ca-konsentrasjonen ved Strømsnes Akvakultur (rød vertikal linje) varierte mellom 2,0 3,69 i perioden januar november 2011. Kalsium (Ca) 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 6: Kalsium (Ca) ved Strømsnes Akvakultur over tid. Blå horisontal linje viser gjennomsnittlig Ca-konsentrasjon i norske råvann benyttet til akvakultur. 2. Metaller Totalkonsentrasjonen av aluminium (Al) ved Strømsnes Akvakultur varierte mellom 66 120 (figur 7 og 8). Tatt vannets ph og Ca-konsentrasjon i betraktning er ikke denne Alkonsentrasjonen kritisk. Ut fra de ulike tilstandsformene til Al (figur 8 og tabell 1), forelå kun en liten del som labilt aluminium (den giftige formen av metallet). Den største andelen av Al forelå som kolloidalt Al, en lite giftig form av metallet. Dette betyr at Al mest sannsynlig er bundet til partikler og/eller organisk materiale. Jernkonsentrasjonen (Fe) ved lokaliteten varierte mellom 14 73,9 (figur 9 og 10). Den 24. mai var Fe-konsentrasjonen meget lav. Kobberkonsentrasjonen (Cu) var generelt lav og varierte mellom 2 og 62 (figur 11). Den 25. oktober var det en ekstremt høy konsentrasjon av Cu i vannet ved Strømsnes akvakultur. Naturlig

5 bakgrunnsnivå av Cu i rene vann er 2. Cu er et essensielt metall, men kan være svært giftig ved lave konsentrasjoner. Metallet forstyrrer bl.a. fiskens utskillelse av ammonium. Cu er et metall som kan svinge raskt i konsentrasjon, og det kan derfor være vanskelig å «fange» Cu-episoder. Mangan (Mn) hadde også generelt lave konsentrasjoner (tabell1), men den 25. oktober var det en ekstremt høy konsentrasjon (725 ) av dette metallet. Giftigheten av dette metallet minner om giftigheten av jern (Fe), hvor det er hovedsakelig oksideringen av metallet fra toverdig form til treverdig (Mn2+ Mn3+) som er mest giftig for fisk siden metallet kan felle ut på gjelleoverflaten. Figur 7: Percentilplott av aluminium-verdier (Al) fra VK databasen (graf), og Al-konsentrasjonen ved Strømsnes Akvakultur (rødt område) varierte mellom 64-120 i perioden januar november 2011. Aluminium (Al) 140 120 80 60 40 20 Aluminium (Al) total Al - kollodialt * Al - reaktivt Al - ikke labilt Al - labilt * 0 Figur 8: Aluminium (Al) og de ulike tilstandsformene av metallet ved Strømsnes Akvakultur over tid. Blå horisontal linje viser gjennomsnittlig total-konsentrasjon av Al i norske råvann benyttet til akvakulturformål.

6 Figur 9: Percentilplott av jern-verdier (Fe) fra VK databasen (graf), og Fe-konsentrasjonen ved Strømsnes Akvakultur (rødt område) varierte mellom 14 92,7 i perioden januar - november 2011. Jern (Fe) 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Figur 10: Jern (Fe) over tid ved Strømsnes Akvakultur. Blå horisontal linje viser gjennomsnittlig Fe-konsentrasjon i norske råvann benyttet til akvakulturformål.

7 Kobber (Cu) 70 60 50 40 30 20 10 0 Figur 11: Kobber (Cu) over tid ved Strømsnes Akvakultur. Rød horisontal linje viser naturlig bakgrunnsnivå for Cu i rene vann (2). 3. Organisk materiale Totalt organisk karbon (TOC) ved Strømsnes Akvakultur var noe høyere enn gjennomsnittlig TOC i norske råvann benyttet akvakulturformål (figur 12 og 13) i perioden januar november 2011. Organisk materiale i vann kan binde til seg metaller, slik at de ikke foreligger på en giftig form. En eventuell flom, ph-endring eller tilsetting av sjøvann kan mobilisere metaller som er organisk bundet, slik at metallene endrer tilstandsform til fri ionisk form (giftig form). Figur 12: Percentilplott av Totalt organisk karbon (TOC) fra VK databasen (graf), og TOC ved Strømsnes Akvakultur (rød område) varierte mellom 2,6 4,2 i perioden januar november 2011.

8 Totalt organisk karbon (TOC) 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Figur 13: Totalt organisk karbon (TOC) over tid ved Strømsnes Akvakultur. Blå horisontal linje viser gjennomsnittlig TOC i norske råvann benytet til akavakulturformål. 4. Partikler Turbiditeten (partikkelinnhold) ved Strømsnes Akvakultur varierte mellom 0,34 0,94 FNU (figur 14 og tabell 1). Basert på VK databasen har NIVA kommet frem til en kategorisering hvor en turbiditet under 0,5 FNU betegnes som god (A), 0,5-1,0 middels (B) og verdier over 1,0 FNU regnes som dårlig (C). Med utgangspunkt i dette ligger vannet ved Strømsnes Akvakultur i kategori A og B. FNU Turbiditet 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Figur 14: Turbiditet varierte mellom 0,34 0,94 FNU ved Strømsnes Akvakultur i perioden januar november 2011. Blå horisontal linje viser gjennomsnittlig turbiditet i norske råvann benyttet til akvakultur formål. 5. Konklusjon

9 Vannet ved Strømsnes Akvakultur er godt egent til akvakulturformål. Det har en god ph og bufferkapasitet, generelt lave konsentrasjoner av metaller og en optimal konsentrasjon av kalsium (Ca). Jern (Fe) og aluminium (Al) er mest sannsynlig bundet til organisk materiale, slik at metallene foreligger på en lite giftig form. Ved flom, endring av ph eller tilsetting av sjøvann, kan Al mobiliseres og frigjøres slik at det foreligger på en giftig form. Den 25. oktober vises en endret vannkvalitet ved Strømsnes Akvakultur. Kalsiumkonsentrasjonen var høy, sammen med en økt bufferkapasitet. I tillegg var konsentrasjonene av metallene kobber (Cu) og mangan (Mn) svært høye. Det var også et høyt innhold av nitrat (NO3, 845 µg N/L) den 25. oktober. Grunnen til denne endringen kan være en episode med mye nedbør/flom, eller en endring i eventuell vannbehandling/fôr, eller at vannprøven har blitt tatt fra et lite representativt sted. For å kunne evaluere vannkvaliteten fullt ut med eventuelle vannbehandlingsalternativer må vi få en klarhet i hvordan og i hvilken forbindelse denne vannprøven har blitt tatt. NIVA takker for oppdraget, og ønsker lykke til i det videre arbeidet. Med vennlig hilsen Linda Skryseth Direkte linje: 97 95 87 10 E-Mail: linda.skryseth@niva.no

ph Ledningsevne Alkalitet Turbiditet Nitrogen (N) Nitrat (NO3) Totalt organisk karbon (TOC) Klor (Cl) Sulfat (SO4) Aluminium (Al) - total Al - kollodialt * Al - reaktivt Al - ikke labilt Al - labilt * Kalsium (Ca) Kobber (Cu) Jern (Fe) Kalium (K) Magnesium (Mg) Mangan (Mn) Natrium (Na) Hardhet * ANC * µekv/l mg C/L µg N/L µg N/L FNU mmol/l ms/m ph 6,41 6,08 0,084 0,5 6,51 6,9 0,094 0,48 410 230 3,5 12,8 3,19 58 42 37 5 2,22 50,2 0,64 0,9 5,2 7,41 9,25 79,5 9,2 120 66 54 48 6 2 73,9 3,5 31.01.2011 06.01.2011 6,3 6,03 0,08 0,34 365 240 3,2 12,7 3,2 110 70 40 32 8 2,08 47,4 0,6 0,88 5,9 6,85 8,82 47,4 16.03.2011 1,5 66 42 24 19 5 2,12 14 2,6 6,53 6,63 0,084 0,34 24.05.2011 7,5 77 55 22 18 4 2,01 6 33 3,3 6,8 6,09 0,1 0,65 28.06.2011 4 96 67 29 23 6 2,03 2 55,9 3,8 6,26 6,87 0,082 0,57 20.09.2011 160 4,2 10,6 3,01 110 78 32 30 2 2,24 57,4 0,58 0,79 14,6 6,08 8,85 82,8 6,65 5,36 0,097 0,53 30.09.2011 4 65 35 29 6 2,14 54,3 4,1 6,72 5,62 0,102 0,71 18.10.2011 845 3,5 11,2 3,87 64 46 18 11 7 3,69 62 92,7 0,63 1,18 725 6,13 14,1 107 6,5 6,86 0,144 0,94 25.10.2011 6,8 2 81,8 3,8 6,58 5,71 0,092 0,65 06.11.2011 4 53,9 6,69 5,7 0,09 0,58 09.11.2011 10 Tabell 1: Resultater fra vannprøver tatt ved Strømsnes Akvakultur AS i perioden januar - november 2011. Beregnede verdier er merket med *