Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Tromsø kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: monica.johansen@tromso.kommune.no Innsendt av: Monica Johansen Innsenders e-post: monica.johansen@tromso.kommune.no Innsendt dato: 8/19/2015 Hvilken kommune? (f.eks. X kommune): Tromsø kommune Kommune (Offentlig) Stilling: Controller Jeg bekrefter at uttalelsen er sendt inn på vegne av hele kommunen.
Høring finansiering av private barnehager 2.4. Spørsmål: Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Velg ett alternativ Nasjonal sats med lokal justering Tromsø kommune ønsker nasjonal sats med lokal justering. Forslaget til ny modell vil innebære en forenkling både for kommunene og barnehagene. For kommunene vil dette medføre mindre administrasjon knyttet til beregning av tilskudd og klagebehandling, og for de private barnehagene vil beregningen være mer forståelig og lettere å kontrollere. Tromsø kommune mener at lokaldemokratiet fortsatt vil bli ivaretatt gjennom at man kan korrigere for lokal bemanningsfaktor. Personalkostnadene utgjør den største andelen av kostnadene i barnehagesektoren, og dermed kan man påvirke tilskuddssatsen gjennom lokal bemanningsnorm. 3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter? Tromsø kommune ønsker primært at de private barnehagene kompenseres i henhold til den enkeltes barnehages virkelige pensjonsutgift, med en øvre grense som tilsvarer den enkelte kommunes. Pensjonskostnadene bør da være inkludert fratrekk for bruk av premiefond. Dette vil være en metode som krever mer administrasjon, og som vil gi forskjellig tilskuddssats per barnehage, men det vil være den mest rettferdige i og med at den enkelte barnehage får kompensert sine reelle kostnader. Tromsø kommune er likevel åpen for forslaget om å gi et påslag for pensjonsutgifter, da dette vil være en forenkling i forhold til i dag. Dette forutsetter at påslaget blir satt lavere enn de foreslåtte 14 %, da et så høyt påslag vil medføre at en stor andel av de private barnehagene vil bli overkompensert for sine pensjonsutgifter mens kun en liten andel av barnehagene vil få dekket for lite. 3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? Tromsø kommune er i mot en søknadsbasert ordning da dette vil skape merarbeid for kommunene, og vil være uforutsigbart både for kommunen og barnehagene. Det bør være færrest mulig ordninger som er basert på skjønnsvurderinger, da dette vil kunne skape konflikter mellom kommunene og barnehagene og medføre til flere klagesaker. Dersom et påslag for pensjonsutgifter innføres og det blir satt så høyt som foreslått (14 %) vil det være et fåtall barnehager som ikke får dekket sine pensjonskostnader. Tromsø kommune mener da at det ikke vil være nødvendig med en søknadsbasert ordning. Dersom påslaget reduseres vil det bli flere barnehager som ikke får dekket sine pensjonskostnader gjennom et generelt påslag, og behovet for en særskilt ordning vil da øke. Tromsø kommune mener at når en så stor andel av barnehagene må behandles særskilt, kan man like godt
innføre en ordning som kompenserer for de virkelige pensjonskostnadene til alle barnehagene. Hvis en søknadsbasert ordning blir innført, mener Tromsø kommune at det er mest riktig å sette ned påslagsprosenten selv om dette medfører mer administrasjon for kommunene. Det vil være urimelig at en stor andel av private barnehager skal få overkompensert sine pensjonskostnader kun for å redusere den administrative byrden for kommunene. Det vil være bedre å investere i økt administrativ kapasitet til en eventuell søknadsbasert ordning, fremfor å videreføre en overfinansiering av pensjonskostnadene. 3.3.2.1. Spørsmål: Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats? Vet ikke Tromsø kommunen mener at dette vil være avhengig av hvilken modell som velges. Dersom man går over til å benytte nasjonal sats for driftstilskudd, vil det være naturlig at det også kun benyttes nasjonal sats for kapitaltilskuddet. Metoden for å beregne lokal sats er komplisert, og de fleste kommunene velger i dag nasjonal sats. Standard og alder på bygningsmassen som benyttes til barnehagedrift i kommunale barnehager kan være svært ulik bygningsmassen til de private barnehagene, og da vil det være mer riktig å bruker nasjonal sats. Dersom man viderefører dagens ordning for beregning av tilskudd, bør kommunene fortsatt kunne velge mellom nasjonal sats og lokal sats. Et argument for å videreføre dagens ordning er at nasjonal sats bryter med prinsippet om rammefinansiering og lokalt selvstyre, og dersom denne ordningen videreføres bør også kapitaltilskuddet kunne beregnes lokalt. 3.3.3.1. Spørsmål: Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år? Tromsø kommune støtter forslaget fordi det vil gi større forutsigbarhet. Det er viktig å se kapitalkostnadene i et langsiktig perspektiv. 3.3.5. Spørsmål: Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? Velg ett alternativ Godkjenningsår Tromsø kommune støtter forslaget om at godkjenningsår legges til grunn for kapitaltilskuddet. Vi mener det er riktig at det er barnehagenes ansvar å dokumentere at de har vesentlig høyere utgifter enn minimumssatsen, og at det er en sammenheng mellom økte kapitalkostnader og faktiske endringer av barnehagens lokaler. Denne metoden innebærer også at kommunen i forbindelse med en eventuell ny godkjenning (utvidelse e.l.) kan vurdere om barnehagene skal få tilskudd eller ikke.
3.4.4. Spørsmål: Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Vet ikke Tromsø kommune har ingen kommunale familiebarnehager, og har derfor ikke tatt stilling til dette spørsmålet. 3.5.5. Spørsmål: Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? Vet ikke Tromsø kommune har ingen private åpne barnehager, og har derfor ikke tatt stilling til dette spørsmålet. 3.7.3. Spørsmål: Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig? Tromsø kommune er enig i at folkeregisteradressen legges til grunn. Begrunnelsen er at finansieringen er basert på hvor barnet er registrert i folkeregisteret. Tromsø kommune mener også at det må være mulig å sende refusjonskrav uansett om barnet går i en privat eller en kommunal barnehage. Som nevnt er en kommune pliktig til å tilby barnehageplass etter barnehagelovens 12a for alle barn som er bosatt i kommunen, selv om det er folkeregistrert i en annen kommune. Dersom barnet blir plassert i en privat barnehage vil man kunne kreve refusjon, men hvis barnet blir plassert i en kommunal barnehage kan man ikke søke refusjon. Dette mener vi er urimelig. 3.8.1. Spørsmål: Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats? Tromsø kommune støtter at bestemmelsen om minimumssats ikke videreføres, slik at alle barnehager mottar 100 % finansiering. Det forutsettes at kommunene kompenseres for økningen gjennom rammeoverføringen. 4.2.1. Spørsmål: Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde?
Tromsø kommune støtter forslaget, da formålet om likeverdig behandling følger av barnehagelovens 14, 3. ledd. 4.3.1. Spørsmål: Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift? Tromsø kommune mener at det er viktig at det fremkommer av forskriften at det er ordinære driftskostnader som skal legges til grunn for beregningen av tilskudd. Kommunene må ha mulighet til å holde utenfor kostnader som er knyttet til ekstraordinære forhold i en kommunal barnehage, f.eks. ekstra kostnader knyttet til brann e.l. 4.4.1. Spørsmål: Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven? Tromsø kommune mener at det er tilstrekkelig at dette står i forvaltningsloven. 4.5.4. Spørsmål: Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen? Tromsø kommune er svært uenig i forslaget om å ikke videreføre 25 % - regelen. Tromsø kommune har flere kommunale distriktbarnehager som pga lengre åpningstid og færre barn har høyere kostnader enn øvrige barnehager i kommunen. Det er ingen private barnehager i distriktene. Det vil derfor være urimelig om de private barnehagene skal få høyere tilskuddssats enn tilsvarende kommunale sentrumsbarnehager, kun på grunn av at kommunen legger til rette for at også barn i distriktene skal få tilbud om barnehageplass. Dersom 25 % - regelen fjernes vil det kunne føre til at de minste barnehagene i distriktene må legges ned. 4.6.1. Spørsmål: Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler? Tromsø kommune mener at det fortsatt må være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler. Normalt vil driften av midlertidige barnehager være tilnærmet lik ordinære barnehager, men det kan være ekstra utgifter knyttet til slike barnehagelokaler. Spesielt i forbindelse med innflytting og utflytting av lokalene.
Tromsø kommune mener derfor at det fortsatt bør være mulig å holde midlertidige barnehager utenfor beregningen av tilskuddet. 4.7.3. Spørsmål: Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd? Tromsø kommune støtter forslaget, da dette følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler. 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret? Tromsø kommune er enige i at de private barnehagene bør få informasjon om tilskuddssatsen så tidlig som mulig. Men per 31. oktober vil ikke alle opplysninger som trengs for å beregne tilskuddssatsen være klar. det vil si nasjonal sats og makspris for foreldrebetaling. Tromsø kommune mener derfor at det vil være feil å kreve at man skal lage et vedtak om tilskuddssats som kun vil være basert på en prognose. Det bør heller stilles krav til at man sender ut en foreløpig beregnet tilskuddssats, slik det er i dag. Fristen kan gjerne endres til 31. oktober. Dette forutsetter at staten legger ut foreløpig nasjonal sats og forventet makspris før denne datoen. 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett? Tromsø kommune har svart nei på spørsmål 17, men støtter at det gis klagerett til fylkesmannen dersom det innføres at frist for vedtak om sats settes til 31. oktober i året før tilskuddsåret. Tromsø kommune forutsetter at kommunene sikres rett til å få korrigert feil klagevedtak. 4.9.1. Spørsmål: Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse? Tromsø kommune er enige i at bestemmelsen om vilkårsstillelse ikke videreføres. I henhold til dagens forskrift kan kommunene kun stille vilkår til den delen av tilskuddet som går utover det kommunen er pliktig til å gi, og bestemmelsen gir dermed ingen effekt.
Tromsø kommune er opptatt av at kommunene skal kunne stille vilkår til private barnehager, og dette bør fremkomme i barnehageloven. 4.10.2.1. Spørsmål: Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt? 4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager? 4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger? Tromsø kommune mener at dette må bestemmes lokalt. Det må være mulig å korrigere barnetallet dersom det har vært endringer som har påvirket bemanningen og kostnadene i de kommunale barnehagene. 4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager? 4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder? Tromsø kommune støtter forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret regnes som under tre år de første syv månedene. Dette gjelder kun der man har rapporteringer flere ganger i året, eller ved store aktivitetsendringer. Det er imidlertid viktig at samme tolkning blir gjort gjeldende for pedagog- og arealnorm i barnehageloven. Det er uheldig med ulik tolkning av når barnet regnes som stort innenfor samme lovverk. Tromsø kommune forventer derfor en samordning av regelverkene.
4.11.1. Spørsmål: Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett? Tromsø kommune er enig i forslaget om klagerett, da det er viktig med en klageordning. Det forutsettes at kommunene sikres rett til å få korrigert feil klagevedtak. 4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing? 4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommuesammeslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i overgangsperioden? 5.3.1. Spørsmål: Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats? 5.4.3. Spørsmål: Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt? Tromsø kommune mener at beregning av en nasjonal sats må omfatte alle kommunene i landet. 5.5.8. Spørsmål: Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen? Tromsø kommune støtter at en nasjonal sats må kunne justeres både for lokal bemanningstetthet og for den enkelte kommunes arbeidsgiveravgift. Det bør også kunne justeres for lønnsnivå dersom dette avviker vesentlig fra nasjonal sats. Tromsø kommune mener at det også bør vurderes om det skal korrigeres for barnehager med vesentlig høyere bemanning enn den gjennomsnittlige lokale bemanningsfaktoren. Det vil si innføre 25 % - regelen også i ny modell med nasjonal sats. Tromsø kommune har som nevnt under spørsmål 14 flere distriktbarnehager som på grunn av lengre åpningstid og færre barn har en vesentlig høyere bemanning. Gjennomsnittlig har disse
distriktbarnehagene en bemanningsfaktor på 4,0 barn per voksen, hvor den minste er helt nede i 2,0 barn per voksen. Det vil ikke være rimelig at de private barnehagene skal få høyere tilskudd pga at kommunen tilbyr barnehageplass i distriktene. 5.6. Spørsmål: Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering? 5.7.1. Spørsmål: Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven? Tromsø kommune mener at det er tilstrekkelig at dette står i forvaltningsloven. 5.8.1. Spørsmål: Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett? Tromsø kommune er enig i forslaget om klagerett, da det er viktig med en klageordning. Det forutsettes at kommunene sikres rett til å få korrigert feil klagevedtak. 5.9.1. Spørsmål: Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk? Tromsø kommune støtter at dagens regelverk om fratrekk i tilskudd også videreføres i ny modell. 5.10.1. Spørsmål: Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager? 5.11.1. Spørsmål: Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse? 6.1. Spørsmål: Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konskvenser?
6.2. Spørsmål: Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser? 7. Spørsmål: Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med merknader? Generell kommentar Tromsø kommunes svar på høringsnotatet er politisk behandlet i byrådet og i utdanningskomiteen. Behandlingen i kommunestyret vil først skje etter at høringsfristen er utløpt, og det tas derfor forbehold om eventuelle endringer.