MOM C-undersøkelse ved oppdrettslokalitet

MOM C-undersøkelse ved oppdrettslokalitet Ånholmen i Fosnes kommune, Nord -Trøndelag, august 204. < >>> Rum: am... Pant 9:25:25«j/, u. ll-ufln inn run i.. of. -"aw"...m... n.. ' t., 5 i,. r ~ ' '. ' _ V- -n ' f:l " vi, _ mu mum-x In: Im m Flyt! "-"7 "' " _* 2973,",,,!"""!,'l?!'_0,,,,'t'E!',F,", " -',", f r* '!F' l \(> Ti 9 sm" 5' " ' mun mm. Balmain!! = Olex Bildet viser området Nærøy og Follafjorden i Nord-Trøndelag. Undersøkelsesomràdet ved Ånholmen er innrammet. Kartkilde: Olex AS. Forfattere: Hogan Vidar Strøm Linda Hagen (Oppdrettsbiolog, Aqua Kompetanse AS) (Oseanograf, Aqua Kompetanse AS)

Aqua Kompetanse AS Aqua Kompetanse AS, Strandaveien, Lauvsnes, 7770 Flatanger Tlf: 90 5 69 47 A q U a ~ Aqua Kompetanse A/S. 7770 Flatanger i - AS Kontoradresse istrandaveien. Lauvsnes - g Postadresse 37770Flatanger Telefon ' 74 28 8-30 Mobil 905 6 947 E-post posmj. aqua k0mpcl2nse.n0 Internett : wxm.aqua k0mpclanse.no Bankgiro 44()0.07.2554l Org. Nr. : 982 226 63 Rapportens tittel: Feltdato' MOM C-undersøkelse ved oppdrettslokaliteten Ånholmen i Fosnes kommune, 3.08.204 Nord-Trøndelag, august 204. Antall sider og bilag: 47 totalt F0Ff3HeT(e)3 Prosjektleder: Vidar Strzm Vidar Strøm Linda Hagen Prosjektnummer: 0-844 C Oppdragsgiver: Evt. oppdragsgivers ref.: Emilsen Fisk AS Per Anthonisen Sam mend rag: Aqua Kompetanse AS har gjennomført en C-undersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS:940. Akvaplan-niva AS har foretatt akkreditert opparbeiding og analyser. Undersøkelsen viste et noe forstyrret bløtbunnsamfunn i nærsonen til anlegget. I overgangssonen og fjernsone var forholdene gode. Det ble konkludert med at det ikke har vært noen negativ miljøutvikling i resipienten siden forrige undersøkelse i 20/202. Ansvarlig for: Dato Signatur Faglige vurderinger og fortolkninger: 3.03.205 Aqua Kompetanse AS 2

lnnhold Sammendrag:.....2 lnnhold.....3 lnnledning.....5 2 Materiale og metoder.....5 2. Undersøkelsesområdet og stasjonsplassering.....5 2.2 lnnsamling, opparbeiding, og metoder.....7 2.2. Hydrografi.....7 2.2.2 Sediment.....8 2.2.3 Bunndyr.....9 2.3 Produksjonsdata fra anlegget.....9 3 Resultat.....9 3. Hydrografisk måling.....9 3.2 Bunndyr og kjemiske analyser..... 4 Oppsummering.....2 5 Referanser..... 4 Vedlegg A Akvaplan-NIVA.....5 Forord.....2 Materiale og metode.....4. Bløtbunn - geokjemiske analyser og bunndyr.....4.2 Geokjemiske analyser.....4.2. Totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling.....4.2.2 Total Fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu).....5.3 Bunndyr.....5.3. Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn.....5 Aqua Kompetanse AS 3

.3.2 Kvalitative (semikvantitative) bunndyrsanalyser.....6.3.3 Kvantitative bunndyrsanalyser.....6 2 Resultater.....7 2. Geokjemiske analyser.....7 2.. TOC og kornfordeling.....7 2..2 Total fosfor, sink og kobber i sedimenter.....7 2.2 Bunndyr.....7 2.2. Kvalitativ (semikvantitativ) bunndyrsanalyse på Ånh.....7 2.2.2 Kvantitative bunndyrsanalyser på Ånh 2 og Ånh 3.....8 3 Sammenfattende vurderinger..... 4 Referanser.....2 5 Vedlegg..... 3 Vedlegg. Bunndyrstatistikk og artslister.....3 Vedlegg 2. Analyserapport Unilab Analyse.....27 Vedlegg B - B og B2-skjema.....29 Aqua Kompetanse AS 4

Innledning Denne rapporten presenterer resultatene fra en marinbiologisk undersøkelse ved oppdrettslokaliteten Ånholmen i Fosnes kommune, Nord-Trøndelag. Lokaliteten tilhører Emilsen Fisk AS. Prøvene ble tatt av Aqua Kompetanse AS den 3. august, 204. Formålet med denne resipientundersøkelsen var å studere de marine miljøforholdene i nærområdet til oppdrettslokalitetene. Med resipient menes her et sjøområde som mottar utslipp fra oppdrettsanlegget. Resipientundersøkelsen skal gi tilstandsbeskrivelse av miljøforholdene, og vil være referansemateriale for senere undersøkelser. De marine miljøforholdene beskrives på grunnlag av vann- (hydrografi) og bunnprøver (sediment, bunnfauna og kjemi). 2 Materiale og metoder 2. Undersøkelsesomradet og stasjonsplassering Undersøkelsesområdet Iigger ved oppdrettsanlegget Ånholmen i Fosnes kommune i Nord-Trøndelag (Figur 2.). Anlegget eies av Emilsen Fisk AS. Prøvetakingsstasjonene i denne undersøkelsen ble lagt i nærsonen i sørvestlig ende av oppdrettsanlegget, i overgangssonen cirka 700 meter nordvest for anlegget, og i fjernsonen cirka,5 km nord for anlegget. Disse tre stasjonene kalles henholdsvis Ånh, Ånh 2, og Ånh 3. (Se figur 2.2). Bunnen skrår og blir gradvis dypere i nordlig retning ut fra anlegget. Overgangssonestasjonen er plassert på et platå cirka midt i denne skråningen, mens fjernsonestasjonen er plassert der hvor bunnen flater ut, på over 400 meters dyp. Stasjonenes plassering ble satt allerede i 20, da den første MOM C-undersøkelsen i dette området ble foretatt. Denne plasseringen ble vurdert som fortsatt relevant. Det har stor verdi og kunne sammenligne resultater fra faste stasjoner over tid, og således drive trendovervåkning. Da det eksisterer en tidligere MOM C-undersøkelse fra Ånholmen, er resultatene derfor sammenlignet med denne (SAM e-rapport nr 33-202). Stasjonene er denne gangen tatt på samme punkt som i 20/202. Avviket i dybdetall ved Ånh 2 mellom Aqua Kompetanse AS 5

disse undersøkelsene skyldes at vi i år hadde tilgang til mer nøyaktig dybdedata. I rapporten fra 20/202, står det i tabell 2. også at nærsonestasjonen Ånh ble tatt midt i anlegget, men dette er feil, stasjonen ble tatt sørvest for anlegget da som nå. l undersøkelsen fra 202 er imidlertid overgangssonestasjonen Ånh ikke opparbeidet, grunnet at forholdene ved nærsonen og fjernsonen ble vurdert som tilstrekkelig gode. Resultatene fra nærsonestasjonen er heller ikke sammenlignbare, da de ble opparbeidet kvantitativt i 202og semikvantitativt i 204/205. En sammenligning mellom resultatene fra fjernsonestasjon Ånh 3 er foretatt i oppsummeringskapitlet. Dwt-n- Tutu inn. so - siwmm I-hrdhn B~nm_snm L 03m < < < > >> Rami emu pm: M430- m_ inn A. ' G-am-m K: Stay sum, Bncksuuu Figur 2.. Oversiktskart med undersøkelsesområdet i ytre Follafjord avmerket. Kartkilde: Olex AS. Aqua Kompetanse AS 6

nvem_[mu Im an - Sleptnrdc uggs: Bum sim, rm cjjum «<»> Rum Bakst: ny mggfig Lf-«sfs.t. _' -~._ g g i ' M 5 lid A ~ írvsiffifargfiehfiørd å..fmrffqrfuf I e;. iv?..._. - Y. rm Ur Flytt Dyhrbhmf 2 2 [I] ro zu so too m lnmunsuo Bag. 0:! Ma fin nnnwn; vmuu say Smtu B-Lumna o] ' ex Figur 2.2. Kartet viser anleggsramme og stasjonene Ånh (N 64 43,22 Ø 27,436), Ånh 2 (N 64 43,403 Ø 26,887) og Ånh 3 (N 64 43,889 Ø 26,829) ved anlegget Ånholmen. Kartkilde: Olex AS. 2.2 innsamling, opparbeiding, og metoder Prøveinnsamlingen ble gjort fra arbeidsbåten til Emilsen Fisk AS den 3. august, 204. Undersøkelsen ble gjennomført av Linda Hagen og Kai-Erling Staven fra Aqua Kompetanse AS. 2.2. Hydrografi Oksygeninnholdet i vannmassene er helt avgjørende for de fleste former for liv i sjøen. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene oftest tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt, da oksygen forbrukes ved nedbrytning av organisk materiale. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Hydrogensulfid (H28), som er giftig, kan dannes og dyrelivet vil dø ut. Er vannet mettet med oksygen vil metningen være 00 %. Oksygeninnholdet i oksygenmettet vann varierer med temperatur og saltholdighet. Vannet kan være overmettet med oksygen, det vil si over 00 %. Aqua Kompetanse AS 7

Tabell 2. Klassifisering av tilstand for oksygen i dypvannet ved saltholdighet over 20. (Fra Molvær et al., 97 og Veileder 023203). Tilstandsklasser I II Ill IV V Svært Parameter Veileder Måleenhet Bakgrunn/ God Moderatl Dàrlig då '_ rlg Svært god Mindre god Dypvann Oksygen* 97:03 ml 02/I 3,5-2.5 2,5-,5 Oksygen metn. 97:03 % 50-35 35-20 'Omregningsfaktoren til mgo2/i er.42 **Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 C Det ble utført målinger av saltholdighet, temperatur og oksygen ved fjernstasjonen (Ånh 3, figur 3. og 3.2). Målingene ble utført med en mini STD/CTD modell SD-204 levert av SAIV AS. Instrumentet var innstilt for måling hvert 2. sekund når det senkes ned og hales opp gjennom vannsøylen. Målingene ble overført til datamaskin på land og de registrerte data ble bearbeidet av et dataprogram. Alle rådata er lagret elektronisk hos Aqua Kompetanse AS. Feltarbeidet ble utført den 3. august 204. 2.2.2 Sediment Partikkelstørrelsen i sedimentet forteller noe om strømforholdene like over bunnen. I områder med sterk strøm vil finere partikler bli ført bort og kun grovere partikler vil bli liggende igjen. Dette gjenspeiles i Kornfordelingskurven, som da vil vise at hoveddelen av partiklene i sedimentet tilhører den grove delen av størrelsesspekteret. I områder med lite strøm vil finere partikler synke til bunns og avsettes i sedimentet. Kornfordelingskurven vil da vise at mesteparten av partiklene er i leire/silt-fraksjonen (pellittandel). For videre beskrivelse av metodikk for kjemiske og geologiske analyser, henvises det til rapporten fra Akvaplan-niva AS i vedlegg A. H o Eh-målin Det ble målt ph-og redox (Eh)-verdier i sedimentet ved hver stasjon ved hjelp av et 2- kanals målemeter av typen HQ40D levert fra Hach Lange. Resultatene er gjengitt i feltskjemaene i vedlegg B. Aqua Kompetanse AS 8

2.2.3 Bunndyr Bunndyrprøver ble tatt med prøvetakingsredskapet Van Veen grabb (0, m2) ihht metodikk beskrevet i Norsk Standard NS 940. Prøvene ble tatt av Aqua Kompetanse AS. Akvaplan Niva AS har stått for akkrediterte analyser og tolkning av innsamlet materiale. For videre beskrivelse av metodikk og indekser, samt tolkning av resultater, se Akvaplan-niva AS rapporten i vedlegg A. 2.3 Produksjonsdata fra anlegget Ånholmen Anlegget har ligget i sin nåværende posisjon siden 2009.Anlegget består av fjorten ringer med 20 meter i omkrets på to rekker. Biomassen ved Ånholmen på undersøkelsestidspunktet var 3360 tonn. Tabell 2.2. Fôrforbruk og produksjon i tonn på lokalitet Ånholmen ved siste generasjon fisk forut for prøvetakingsdato (3.8.4): Utfôret mengde Produsert mengde Siste generasjon 594 tonn 530 tonn 3 Resultat 3. Hydrografisk maling Saltholdighet, temperatur, og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og ned til like over bunnen ved fjernstasjonen Ånh 3. Resultatene fra denne undersøkelsen presenteres i figurene 3. og 3.2. Aqua Kompetanse AS 9

File name: Ånholmen 3.08.SD2 lntenral: 2 seconds Time zone: GMT Measurement series number: 5 SD204, Serial No: 066. AP000,85 Data displayed from: 09:24:45-3.Aug-4(No. 46) To: 09:57:29 3.Aug 4(No: 28 80 Temperature ( C) 6,0 4,0 ` 2,0 \ 0,0 \ \ 8,0 \, 5.0 ' 0 20 40 50 so 00 20 40 60 80 200 220 240 260 280 :00 320 340 360 380 400 40,0 Up-cast selected Decibars SaIinity%o 35,0 :0,0 25,0 20,0 5,0 0,0 5.0 0,0 O 20 40 60 80 00 20 40 60 80 200 220 240 260 280 300 320 340 360 380 400 Figur 3. Sjøtemperatur ( C) og saltholdighet (%o) fra overflaten og ned til 43 meters dyp ved fjernstasjonen (Ånh 3) den 3. aug, 204. Sjøtemperaturen og saltholdigheten viser at overflaten ved Ånh 3 består av et noe ferskere og varmere vannlag på 4 C og 3 /co. Ved 2-5 m dybde ser det ut til å være et sprangsjikt hvor temperaturen synker til 7,2 C og saltholdigheten til 33,4 %0. I bunnvannet er temperaturen 7,6 C og saltholdigheten 35,0 %o. Aqua Kompetanse AS IO

File name: Ånholmen 3.08.SD2 interval: 2 seconds `lme zone: GMT Measurement series number: 5 SD204, Serial No: 066, AP000,85 Data displayed from: 09:24:45-3.Aug-4(No. 46) To: 09:57:29-3.Aug-4 (No: 28 '0 Oxygen (mg/i)

4 Oppsummering Denne undersøkelsen viser et noe påvirket bunndyrsamfunn i naersonen til anlegget (stasjonene Ånh ). Tilstedeværelse av forurensingsindikatorer tyder på at denne sonen mottar noe organisk materiale fra produksjonen. Etter MOM-klassifiseringen (NS 940), som skal brukes i tilstandsvurdering i nærsoner og som tar høyde for en viss påvirkning, får bunndyrsamfunnene på Ånh tilstand 3 (Dårlig). Den kjemiske undersøkelsen viste at sedimentet ved nærsonestasjonen ikke var belastet med fosfor og at nivåene av kobber og sink var lave. Nivået av fosfor har økt noe siden 202 fra 580til 2290 mg/kg, mens nivåene av sink og kobber begge har gått ned, fra hhv 4(Zn) og 5 (Cu) mg/kg i 202 til 2,7 og 2,84 mg/kg i204. Innholdet av totalt organisk karbon (TOC) i sedimentet var og lavt og gav tilstanden ll (God). I 202 var innholdet av TOC på 0,5 mg/kg og ga tilstanden I (Meget god). For overgangssonestasjonen (Ånh 2) fant man gode forhold i bunndyrsamfunnet. lndeksene gav samfunnene tilstandsklasse I (Svært god) eller ll (God). Den kjemiske undersøkelsen viste lave nivå av fosfor, kobber, og sink i sedimentet og nivået av TOC var lavt (tilstandsklasse I- Meget god). I 202 var verdiene også lave, men med noe høyere sink og kobbermålinger (57 mg/kg og 2mg/kg) enn i 204. Mengden fosfor har økt noe fra 630 til 440mg/kg, og nivået av TOC har økt fra,2 mg/g til 7,2 mg/g fra 202 til 204. For fiernsonestasjonen (Ånh 3) fant man også gode forhold i bunndyrsamfunnet. De forskjellige lndeksene gav samfunnet tilstandsklasse I (Svært god) eller ll (God). Den kjemiske undersøkelsen viste lave nivå av fosfor, kobber, og sink. Parameteren TOC Indikerte her lave nivå av karbon, noe som gav tilstandsklasse I (Meget god). Den hydrografiske målingen i fjernsonen viste et høyt nivå av oksygen, og jevne verdier av saltholdighet og sjøtemperatur. Oksygeninnholdet på over 40 meters dyp gav tilstanden 'Svært god' etter klassifiseringen for oksygen i dypvann gjengitt i tabell 2.. Sammenli nin av bunnd rresultater over to undersøkelser ved stas`on Ånh 3 Ved fjernstasjonen Ånh3 ble det også tatt prøver etter samme metodikk i 202. I tabell 3. er derfor resultatene fra begge undersøkelsene oppsummert. Nivåene av Aqua Kompetanse AS 2

kobber og sink har vært lave ved begge undersøkelser, det samme gjelder for fosfor. Faunaindeksene H' og NQI viser gode forhold ved begge undersøkelsene. Dette gjenspeiler også jevnheten (J), som er et mål på faktisk artsdiversitet mot teoretisk maksimal diversitet. Tabell 3.. Sammenligning av resultatene fra årene 202, og 204 ved stasjon Ånh3. Stasjon Ånh 3 År 202 År 204 Cu (mg/kg) Zn (mg/kg) Fosfor (g/kg) 0,65 Lavt,9 Lavt Normalisert TOC (mg/9) H (Shannon-Wiener) NQI Jevnhet (J) 0,68 0,7 Ant arter (pr 0,2 m2) 34 64 Ant individer (pr 0,2 87 534 m2) *lnndelingen av tilstandsklasser for indeksen NQI er noe endret i veileder 02:203 i forhold til veileder 0:2009på grunn av interkalibrering mellom skandinaviske land. Tilstandsklassen for denne verdien er derfor endret fra I (Svært God) til ll (God). Med tanke på at resultatene fra denne rapporten samsvarer godt med resultatene fra forrige rapport, kan det tyde på at det ikke har vært en negativ miljøutvikling resipienten siden 202. i Aqua Kompetanse AS 3

5 Referanser Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J., Sørensen, J. (997) Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. SFT-veiledning nr. 97:03. 36 s. Veileder fra Direktoratsgruppa. (203) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem i henhold til vannforskriften. Veileder 02.203 254 s. Strøm, V., Staven, F.R., Sandnes, T., Hadler-Johansen, S., Johannessen,P., Johansen, P-O. (202) MOM C undersøkelse ved lokalitetånholmen i 202. SAM -Rapporf nr. 33-202. 36 s. Aqua Kompetanse AS 4

F T Report Aqua Kompetanse C undersøkelse på AS oppdrettslokaliteten Ánholmen 204 Bløtbunn i F? Akvaplan-niva AS Rapport 7299.0 A W _:fi X s» W: -

Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur? ;; i;l ;n T 3 " 5 'MM 9296 Tromsø nr; 77 75 03 00. Fax: 77 75 03 0 \\ \\r\\i.ak\ apian.ni\'a.n0 Akvaplan í I iva Rapporttittel I Report title Aqua Kompetanse. C undersøkelse på oppdrettslokaliteten Ånholmen 204. Bløtbunn. Forfatter(e) I Author(s) Akvaplan-niva rapport nr I report no Roger Velvin 7299.0 Dato I Date.03.205 Antall siderl No. of pages l l + Vedlegg Distribusjon Gjennom I Distribution oppdragsgiver Oppdragsgiver I Client Oppdragsg. referanse I Client's reference Aqua Kompetanse AS. 7770 Flatanger Vidar Strøm Sammendrag I Summary Det er gjennomført en miljøovervåking type C på oppdrettslokaliteten Ånholmen. Foreliggende delrapport presenterer resultatene fra bløtbunnundersøkelsen av overvåkingen, og inkluderer økologisk tilstandsklassifisering av bløtbunnsamfunn. samt geokjemiske analyser og klassifisering av sedimenter. Prosjektleder/ Project manager Kvalitetskontroll I Quality control Q/AA V C": - \ Roger Velvin Hans-Petter Mannvik 205 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

INNHOLDSFORTEGNELSE Forord.....2 Materiale og metode.....4. Bløtbunn - geokjemiske analyser og bunndyr.....4.2 Geokjemiske analyser.....4.2. Totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling.....4.2.2 Total Fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu)..... 5.3 Bunndyr.....5.3. Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn..... 5.3.2 Kvalitative (semikvantitative) bunndyrsanalyser.....6.3.3 Kvantitative bunndyrsanalyser.....6 2 Resultater.....7 2. Geokjemiske analyser.....7 2.. TOC og kornfordeling.....7 2..2 Total fosfor, sink og kobber i sedimenter.....7 2.2 Bunndyr.....7 2.2. Kvalitativ (semikvantitativ) bunndyrsanalyse på Ånh.....7 2.2.2 Kvantitative bunndyrsanalyser på Ånh 2 og Ånh 3..... 8 3 Sammenfattende vurderinger..... 4 Referanser..... 2 5 Vedlegg..... 3 Vedlegg. Bunndyrstatistikk og artslister..... 3 Vedlegg 2. Analyserapport - Unilab Analyse..... 27 C undersøkelse Ånholmen 204 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7299.0

Forord Akvaplan-niva har gjennomført geokjemiske analyser og karakterisering av bløtbunnsamfunnene ved oppdrettslokaliteten Ånholmen. Oppdragsgiver har vært Aqua Kompetanse AS. Resultatene inngår i selskapets rapportering fra en C undersøkelse på lokaliteten. Følgende personer har deltatt: Roger Velvin Akvaplan-niva Prosjektansvarlig (Akvaplan-niva). Identifisering bunndyr (Varia). Bunndyrsanalyser. Rapport. Rune Palerud Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (krepsdyr). Statistikk. Andrey Sikorski Akvaplan-niva Identifisering bunndyr (børstemark). Jesper Hansen Akvaplan-niva ldentifisering bunndyr (bløtdyr). Hans-Petter Mannvik Akvaplan-niva ldentifisering bunndyr (pigghuder). KS rapport. Kristine H Sperre Akvaplan-niva Koordinator av bunndyrsortering. Aqua Kompetanse har gjennomført alle feltinnsamlingene. Akkreditert virksomhet: Analysene er utført av Akvaplan-niva AS med underleverandørene Unilab Analyse AS, Tromsø og ALS Laboratory Group, Tsjekkia. i Akvaplan-niva AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av makrofauna og faglig vurderinger og lbrtolkninger. akkrediteringsnr. TEST 079. O Akkrediteringen er i hht. NS-EN ISO/IEC 7025 NORSK AKKREDITERING VEST 079 NOÉK TEST N Unilab Analyse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for analyser av kornstørrclsc. akkrediteringsnr. TEST 06 Akkreditcringen er i hht. NS-EN ISO/IEC 7025. ALS Laboratory Group er akkreditert av Czech Accreditation Institute (Lab nr 63) for Czech Accredllanon ]nsmue analyser av TOC. P-total. kobber og slnk. (Lab nr l I63) Tromsø..03.205 C undersøkelse Anholmen 204 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7299.0 2

Pry Vg.. Prosjektansvarlig ved Akvaplan-niva C undersøkelse Ånholmen 204 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7299.0] 3

Materiale og metode. Bløtbunn - geokjemiske analyser og bunndyr En oversikt over det faglige programmet for bløtbunnundersøkelsen er gitt i Tabell. Tabell. Faglig program for blotbunnundersokelsen ved Ånholmen, 204. T OC = total organisk karbon, TOT-P = totalfosfor, Zn : sink, Cu = kobber, Korn = kornfordeling. Stasjon Type undersøkelse Ånh I (nærsone) Kvalitativ (semikvantitativ) bunndyrsanalyse. TOC. Kom TOT P. 7,n. Cu Ånh 2 (overgangssone) Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOC. Korn. TOT-P. Zn. Cu. Ånh 3 (tjemsone) Kvantitativ bunndyrsanalyse. TOC. Kom. TO'lll. Zn, Cu. For gjennomføring og opparbeiding er følgende standarder og kvalitetssikringssystemer benyttet: 0 ISO 5667- I 9. Guidance on sampling ofmarine sediments. 0 ISO 6665. Guidelinesfor quantitative sampling and sample processing of marine.soft bottom rnacrojauna. 0 NS 940-07. Miljooverváking av bunnpavirkning fra marine oppdrettsanlegg. 0 Prosedyreark. Kvaliletshåndbok for Akvaplan-niva. 0 SFT (nå Miljødirektoratet) veileder 97:03. Klassifisering av miljakvalitet ifiorder og kystfarvann (Molvær m.fl., 997) og revidert veileder TA 2229/2007 (Bakke m.fl., 2007). 0 Veileder 022203. Klassifisering av miljatilstand i vann. Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til vannforskriften. Veileder fra Direktoratsgruppa. Posisjoner og dyp for stasjonene ved Ånholmen er gitt i Tabell 2. Tabell 2. Stasjonsdvp og -koordinaten Ånholmen 204. Stasjon Ann Ann 2 Ann 3 [)_\p(m) 70 256 44 GPS N 64 43.22 N 64 43.403 N 64 43.889 O 27.436 0 26.887 0 26.829.2 Geokjemiske analyser.2. Totalt organisk karbon (TOC) og kornfordeling Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 um, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel fmstoff på tørrvektsbasis. Etter tørking ble totalt organisk karbon innhold (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 22) etter behandling med konsentrert saltsyre (HCI) og katalytisk forbrenning ved 480 C. For C undersøkelse Ånholmen 204 Ak\ aplan-niva AS Rapport nr. 7299.0] 4

å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC. er de målte konsentrasjonene normalisert for andel fmstoff (NTOC) ved bruk av ligningen: NTOC = TOC + l8( F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff(%) i prøven (Aure m._fl., 993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC. og ble gjennomført i henhold til SFT (nå Miljødirektoratet) veiledning 97:03 (Molvær m. fl., 997). T ílstandsklassifíserirzg for organisk innhold i marine Sediment (Fra SFT 97:03). NTOCY < 20 j. 27-34 mg/9 I Meget god lll mindre god IVDQXHQ -0- o. o.2.2 Total Fosfor (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu) Sedimentprøven for bestemmelse av total fosfor, sink og kobber ble samlet inn med en 0, m2 van Veen grabb. Prøven ble tatt fra det øverste sedimentlaget ( cm). Prøven for metallanalyse ble frysetørket før den ble oppsluttet i mikrobølgeovn i lukket teflonbeholder med konsentrert ultraren salpetersyre og hydrogenperoksid. Konsentrasjonene av metallene kobber (Cu) og sink (Zn) ble bestemt ved hjelp av ICP-SFMS. Prøven for total fosfor ble tørket ved l05 C. Mengde tørrstoff i prøven ble bestemt gravimetrisk. Etter dekomponering av prøven bestemmes P305 ved hjelp av spektrofotometri. P-total beregnes fra P205. Klassifisering av miljøtilstanden med hensyn til Zn og Cu ble gjennomført i henhold til revidert veiledning TA 2229/2007 (Bakke 2007). Klassifisering av TOT-P inngår ikke i nevnte veileder eller i Molvær mfl., 997. T ilsrands/(lasswseringfor metaller i marine sedimenter (Fra Bakke m.fl., 2007). 360-590 590-4500 A H Zn mg/kg Tilstandsklasse III Ti ' - o Moderat I - o. o 5-55 I Cu mg/kg Tilstandsklasse I Tilstandsklasse III Tilstandsklasse N - o Bakgrunn Moderat Dànig -- o- o.3 Bunndyr.3. Om organisk påvirkning av bunndyrssamfunn Utslipp av organisk materiale (fôrrester/fekalier) fra marine oppdrettsanlegg kan bidra til forringede livsvilkår for mange av de bunnlevende organismene. Negative effekter i bunndyrssamfunnet kan best vurderes gjennom kvantitative bunndyrsanalyser. Fordi de fleste bløtbunnartene er lite mobile, vil faunasammensetningen i stor grad gjenspeile de stedsegnede miljøforhånholmene. Endringer i bunndyrssamfunnene er god indikasjon på uønskede belastninger. Under naturlige forhold består samfunnene av mange arter. Høyt artsmangfold (diversitet) er blant annet betinget av gunstige forhold for faunaen. Likevel kan eksempelvis moderate økninger i organisk belastning stimulere faunaen og eventuelt øke artsmangfoldet noe. Større belastning gir dårligere forhold der opportunistiske arter øker sine individtall. mens ømfintlige slås ut. Dette betyr redusert artsmangfold. Endringer i artsmangfold under og ved oppdrettsmerder kan i stor grad knyttes til endringer av organisk innhold (fôr og fekalier) i sedimentet. C undersøkelse Anholmen 204 Ak\ aplan-nix a AS Rappon nr. 7299.0 5

.3.2 Kvalitative (semikvantitative) bunndyrsanalyser Det ble tatt én prøve på stasjon Ånh (nærsonen). Sortert materiale ble opparbeidet semikvantitativt. som vil si at ett replikat fra stasjonen identifiseres ned til art. familie eller annet taksonomisk nivå. Artsrikdom og forekomsten av forurensningstolerante arter vurderes og gir et mål for biologiske effekter av en påvirkning. Analysen er i mange tilfeller tilstrekkelig for å kunne dokumentere utbredelsen av en påvirkning (Rutt & Pickering, 993), men er utilstrekkelig til å inngå i statistiske analyser og klassifisering av miljøtilstand iht. Veileder 02:203. Da må det gjennomføres kvantitativ bunndyrsanalyse (se under). I følge NS 940 kan klassifisering av miljøtilstanden under anlegget (nærsonen) baseres på antallet arter og artssammensetning (se kap. 6.7 i NS 940:2007)..3.3 Kvantitative bunndyrsanalyser På stasjon Ånh 2 og Ånh 3 ble det innsamlet to prøver (replikater) iht. retningslinjene i NS 940 (2007) på hver av stasjonene. Sortert materiale ble opparbeidet kvantitativt. Bunndyrene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Se Vedlegg for beskrivelse av analysemetoder. For å klassifisere miljøtilstanden er Direktoratgruppens veileder 02:203 benyttet. Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenes struktur og for å vurdere likheten mellom ulike samfunn: 0 Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ESoo) - forventet antall arter pr. 00 individer Pielou's jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (lsi2m2). uegnet ved lavt individ/artstall Indeks for individtetthet (DI). benyttes ved lavt individ/artstall Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI) Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI (AMBI) 0 Normalisert EQR (neqr) 0 Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser 0 Clusteranalyser 0 De ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp-0) lndeksene er beregnet som snitt av to replikater. Økologisk tilstandsklassi/isering basert på observert verdi av indeks (fra Veileder 02:20] 3). Indeks I Svært god Ill Moderat W Dårlig -~ - i - NQI 0.9-0.82 0.63-0.49 0.49-0.3 I o H L LW.7-4.8 i 3.0-.9 9-0.9 o - 0 E800 i i i 7-0 u Islm i 7.5-6.2 o NSI 3-25 i zo-is i i Di 04,30 0,44-0,60 03640.85 i 0 : I neqr.0-0.8 0,6 0,4 0.4-0,2 u I I C undersøkelse Ånholmen 204 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7299.0 6

2 Resultater 2. Geokjemiske analyser 2.. TOC og kornfordeling Nivåer av organisk karbon (TOC) og kornfordeling i sedimentene er presentert i Tabell 3. TOC nivåene var lave i sedimentene fra alle tre stasjonene. med tilstandsklasse ll på Ånh I og klasse l på de andre to stasjonene. Sedimentet var mest grovkornet på Ånh l med en pelittandel på 3.2 %. og mest finpartikulært på Ånh 3 med en pelittandel på 66,7 %. Tabell 3. Sedírnenranalyser. T ()(' og korn/'ordelíng (pelittandel= "o <0, 063mm). Ånholrnen, 20-l. St. TOC, mg/g N-T0c- Tilstandskl.* Pelitt=% <0,063 mm Ann 6,7 22,3 3,2 Anh 2 7,2 6,2 l Me9690d_L 38,9 Anh3 9,7 5,7 lm998*9 d 66,7 * Ti/stands'klassUisering (SFT -.lilo/væt' m._/l.. 997) basert på TOC forutsetter at konsentrasjonen av TOC i sedimenlel standardíseresfor teoretisk 00% finsto_/j (pe/ill ~ 0. 063 mm) iht. til formelen:.yormalisert TO(` : målt TOC A /8 x (I -/"). lrror I* er andel trvjlnstoffflure 993). 2..2 Total fosfor, sink og kobber i sedimenter Nivåene av total fosfor. sink og kobber er presentert i Tabell 4. Ingen av de undersøkte sedimentene var belastet med fosfor. Høyeste nivå ble funnet på Ånh l (2290 mg/kg) og laveste på Ånh 2 (440 mg/kg). Kobber- og sink konsentrasjonene var lave og på bakgrunnsnivå i alle undersøkte sedimenter (tilstandsklasse I). Tabell J. Sedítnentanalvser. T otalfosjfor' (TOT-P), sink (Zn) og kobber (Cu), alle ' mg/kg TS..4/n/zolznen, 20 4. St. TOT-P Zn Tilst.klassif. Zn Cu Tilst.kIassif. Cu Anh 2290 2,7 I Bakgrunn 2,84 I Bakgrunn Ånh 2 440 28.3 I Bakgrunn 7,4 I Bakgrunn Ånh 3 900 60, I Bakgrunn 6,9 I Bakgrunn 2.2 Bunndyr 2.2. Kvalitativ (semikvantitativ) bunndyrsanalyse på Ånh Resultatene fra den semikvantitative bunndyrsanalysen er presentert i Tabell 5. Bunndyrsamfunnet var utpreget artsfattig (fire arter) og dominert av børstemarken Capitella capítata. som er en forurensningsindikator. Den utgjorde mer enn 90 % av individene. etterfulgt av den opportunistiske børstemarken Ophrvotrocha sp. Faunaen var forstyrret og klassifiseres til miljøtilstand 3 (dårlig) i henhold til NS 940 klassifisering. C undersøkelse Anholmen 204 Alu zpian ni\ a AS Rapport nr. 7299.0 7

Tabell 5. Semikvamilariv bunndyrsanal)/se. Liste over taxa og forekomster av bunndyr pa stasjon Ånh l,.lnholmen 20/ 4. Miljotilstand vurdert iht. Norsk standard-klassifisering (NS 940). X: Tilstede..\'X:[- a, XXX Hyppig. XXXX Svært hyppig, l) f ikke registrert. Gruppe Taxa Forekomst Ånh Pol chaeta Ca itella ca itata XXXX O h otrochas. XXX Malacoceros fuli inosus X Mollusca Th asira sarsi X Crustacea 0 Echinodermata 0 Varia O Ant. arter 4 NS 940 Klassifisering av miljøtilstand 3 2.2.2 Kvantitative bunndyrsanalyser på Ånh 2 og Ånh 3 2.2.2. Artsmangfold, ømfintlighet ogjevnhet Resultatene fra de kvantitative bunndyrsanalysene er presentert i Tabell 6. På Ånh 2 (overgangssonen) ble det registrert 236 individer fordelt på 25 arter. Faunaindeksene viste økologisk tilstandsklasse I og II, med neqr i klasse II. På Ånh 3 (fjernsonen) var det 534 individer fordelt på 64 arter. Samtlige av faunaindeksene, inkludert neqr. gå økologisk tilstandsklasse II. J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene. og vil variere mellom 0 og. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene og indikerer at bunndyrssamfunnet er forstyrret. Individfordelingen var generelt sett god med jevnhetsindekser på 0,76 (Ånh 2) og 0.70 (Ånh 3). Tabell 6. Antall arter og individer pr. 0,2 mg, H '= Slzannon- Wieners diversitetsindeks. ES /rm: Hurlberts diveizvitetsindelcs. NQI i sammensatt indeks (diversitet og omfintlighet). ISI 20/3 = øinfintlighetsindeks. NSI: sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. AMBliomfintlighetsindeks (inngår i NQ l). neqr=normalisert EQR. Ånholinen, 204. Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (snitt av to replikater) iht. Veileder 02:20] 3. St. lndividtall Ant arter H ESoo NQI lslzo2 NSI J AMBI neqr Ånh 2 263 25 4,95 38.8 ; 9,4 0,76 2,64 Ånh 3 534 64 0.70 235 I Svært god III Moderat IV Danig.- o. - 2.2.2.2 Geometriske klasser Figur I viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Det vises til Vedlegg I for en forklaring av begrepet geometriske klasser og beskrivelse av metoden. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall. slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. C undersøkelse Ånholmcn 204 Akvaplan-niul AS Rapport nr. 7299.0 8

Begge kurvene hadde naturlig høye startpunkter på y-aksen. Ånh 2 startet noe høyere enn kurven for Ånh 3. men ingen av kurvene strakk seg nevneverdig langt ut mot høyere klasser. Kurveforløpene viste ingen entydige faunaforstyrrelser på noen av stasjonene. VUZ'VZDl\... -/" "/7 «~ <" ' 4 EZU Vi ls Anl. aner H99 Á..--~" JJ' _, 77 ~» 5 '.. ~* røff u sal-ri \ El v9\ E9 "RX /f/f /r \ l IE -9L Slas]on Ånh Z Ånh å Ant. ind. 9L-93 t Figur. B/otbunnsfaunaflvist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bzmndyrsstasjonene ved Ánholmen 204 (pr. 0,2 mj). 2. 2. 2.3 Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet (se metodebeskrivelse i Vedlegg l). Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur 2. l dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få 0 % ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 00 % ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrssamfunnet. Bløtbunnsamfunnene på Ånh 2 og Ånh 3 var 50 % lik med hensyn til arts- og individfordeling. Anno/men C-und 204 Sras/oner uten /uvemle v i QÉ E: 'C SC 55 AC 35 IC U'Ik!E:! Figur 2. Slasjonsvis clusterplottfor blmbzmnsfaunaen ved.4an/zolmen, 204. 2.2.2.4 Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 7. l Rygg og Norling (203) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe l) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). C undersøkelse Anholmen 204 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7299.0l 9

På Ånh 2 var den opportunistiske børstemarken Spíochaetopterus typicus (EG IV) mest tallrik, men utgjorde kun 2 % av individene på stasjonen. Ellers var det flest tolerante arter (EG lll), med forekomster av nøytrale (EG ll) og sensitive taksa (EG I) blant topp-ti på stasjonen. På Ånh 3 lå den tolerante muslingen Abra nitida (EG lll) øverst blant topp-ti med 35 % av individmengden. Her var det også flest tolerante arter, men også en opportunist (Heteromastus filiformis) og forekomster av nøytrale arter. Tabell 7. Antall individer, kurnulert prosent og økologisk gruppe* (Ecological groups : EG (NSl);fra Rygg & Norling, 20] 3) for de ti mest dominerende artene på stasjonene. Ånholmen 204. ik = ikke lçjent gruppe. Ånh 2 (overgangssone) Ant. Kum. EG Ånh 3 (fjernsone) Ant. Kum. EG Spiochaetopterus typicus 267 2 % IV bra nitida 94 35 % III bra nitida 29 3 % III Thyasira equalis 56 45 % III Dipolydora coeca 9 38 % I Paramphinome jeffreysii 45 53 % III Paramphinome jeffreysii 78 44 % III Heteromastus filiformis 30 59 % IV Caulleriella killariensis 42 47 /o II KeIIieIIa miliaris 26 63 % III Chaetozone sp. 38 50 % lll oldiella lucida 25 68 /o II Melythasides Iaubieri 32 52 % ik mphilepis norvegica 3 70 % II rabellidae indet. 29 55 % ik Terebellides sp. 3 73 % ik Nemertini indet. 28 57 % lll Ophiuroidea indet. juv. 75 % II hyasira equalis 28 59 % III Nemertini indet. 0 76 % III *Økolofgiske grtipper: l = sensitive arter. ll = nøytrale arter. lll : tolerante arter. IV = opportaístiske arter. i V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). C undersøkelse Ånholmen 204 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7299.0 0

3 Sammenfattende vurderinger Resultatene fra bløtbunnsundersøkelsen (type C) ved lokaliteten Ånholmen 204. kan sammenholdes som følger: 0 Nivåene av organisk karbon (TOC) i sedimentet var lave på alle tre stasjonene med tilstandsklasse II i nærsonen og klasse I i overgangs- og fjernsonen. Sedimentene var ikke belastet med fosfor, kobber eller sink. Nivåene for de de to sistnevnte parametere ble klassifisert i tilstandsklasse I på alle stasjonene. 0 Bløtbunnsamfunnet i nærsonen var forstyrret, vist ved lav artsrikdom og dominans av forurensningsindikatoren Capitella capitata. Klassifisering i henhold til NS 940 ga miljøtilstand 3 Dårlig. Faunaindeksene fra overgangssonen viste økologisk tilstandsklasse I og ll, med neqr i klasse II. Samtlige av faunaindeksene i fjernsonen. inkludert neqr, viste økologisk tilstandsklasse ll. En C undersøkelse gjennomført på samme lokalitet i 202 (Strøm mfl. 202) viste at nivåene av totalt organisk karbon. kobber og sink var lave på alle tre stasjonene (tilstandsklasse I). Det ble heller ikke funnet fosforbelastninger på noen av stasjonene. Det ble imidlertid påvist belastningseffekter i bløtbunnsamfunnet i nærsonen, men ikke i fjernsonen. Resultatene fra foreliggende undersøkelse samsvarer godt med de forrige resultatene, og viser at det ikke har vært en negativ miljøutvikling i resipienten siden 202. (` undersøkelse Ånholmen 204 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7299.0

4 Referanser Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A.,, Rygg, B og Walday, M., 993. Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 990 og samlerapport 990-9. Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 5/0 93. Bakke, T., Breedveld, G., Källqvist, T., Oen, A., Eek, E., Ruus, A., Kibsgaard, A., Helland, A., og Hylland, K., 2007. Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann - Revisjon av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. SFT veiledning TA-2229/2007. 2 s. Direktoratsgruppen, 203. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Veileder 02:203. 263 s. ISO 5667-9. 2004. Guidance on sampling of marine sediments. ISO 6665, 2005. Water quality - Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine softbottom macrofauna. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, J., 997. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensningstilsyn. Veiledning 97:03. 36 sider. NS 940. 2007. Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Rutt, G.P. & TD. Pickering, 993. The impact oflivestock fanning on welsh streams: The development and testing ofa rapid biological method for use in the assessment and control oforganic pollution from farms. Env. Poll. 8. 27-228. Rygg. B. & K. Norling 203. Norwegian Sensitive lndex (NS!) for marine macro invertebrates, and an update of lndicator Speciesndex(S).NVA report SNO 6475-203. 48 p. Strøm, V., Staven, F., Sandnes, T., Hadler-Jakobsen, S. & P-O Johansen., 202. MOM C undersøkelse ved Ånhomeni202. SAM e-rapport nr. 33-202. 37 s. C undersøkelse Ånholmen 204 Alu aplan-niva AS Rapport nr. 7299.0 2

5 Vedlegg :_ k; g 'l A». få.:'frvdtfrstatfstlkk og artslistor' Diversitetsmål Diversitet er et begrep som uttrykker mangfoldet i dyre- og plantesamfunnet på en lokalitet. Det finnes en rekke ulike mål for diversitet. Noen tar mest hensyn til artsrikheten (mål for artsrikheten), andre legger mer vekt på inidividfordelingen mellom artene (mål forjevnhet og dominans). Ulike mål uttrykker derved forskjellige sider ved dyresamfunnet. Diversitetsmål er klassiske i forurensningsundersøkelser fordi miljøforstyrrelser typisk påvirker samfunnets sammensetning. Svakheten ved diversitetsmålene er at de ikke alltid fanger opp endringer i samfunnsstrukturen. Dersom en art blir erstattet med like mange individer av en ny art, vil ikke det gjøre noe utslag på diversitetsindeksene. Shannon-Wieners indeks (Shannon & Weaver, 949) er gitt ved formelen: I V n! H = -Z-logz g] N nl N der ni = antall individer av art i i prøven.\' = totalt antall individer s = antall arter lndeksen tar hensyn både til antall arter og mengdefordelingen mellom artene, men det synes som indeksen er mest følsom for individfordelingen. En lav verdi indikerer et artsfattig samfunn og/eller et samfunn som er dominert av en eller få arter. En høy verdi indikerer et artsrikt samfunn. Pielous mål for 'evnhet (Pielou, 966) har følgende formel, der symbolene er som i Shannon-Wieners indeks J: HV log: s Hurlberts diversitetskurver Grafisk kan diversiteten uttrykkes i form av antall arter som funksjon av antall individer. Med utgangspunkt i totalt antall arter og individer i en prøve søker man å beregne hvor mange arter man ville vente å finne i delprøver med færre individer. Diversitetsmålet blir derved uavhengig av prøvestørrelsen og gjør at lokaliteter med ulik individtetthet kan sammenlignes direkte. Hurlbert (97) har gitt en metode for å beregne slike diversitetskurver basert på sannsynlighetsberegning. ES er forventet antall arter i en delprøve på n tilfeldig valgte individer fra en prøve som inneholder totalt.\' ~ <~-»> ES = Z - individer og s arter og har følgende formel: ':I II der.\' I totalt antall individ i prøven _\`,- = antall individ av art i n = antall individ i en gitt delprøve (av de Å) s : totalt antall arter i prøven Plott av antall arter i forhold til antall individer C undersøkelse Ånholmen 204 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7299.0l

Artene deles inn i grupper/klasser etter hvor mange individer som er registrert i en prøve. Det vanlige er å sette klasse I = individ pr. art, klasse II = 2-3 individer, klasse III = 4-7 individer, klasse IV = 8-5 individer, osv., slik at de nedre klassegrensene danner en følge av ledd på formen 2, x=0,,2,... En slik følge kalles en geometrisk følge, derfor kalles klassene for geometriske klasser. Hvis antall arter innenfor hver klasse plottes mot klasseverdien på en lineær skala, vil det fremkomme en kurve som uttrykker individfordelingen mellom artene i samfunnet. Det har vist seg at i prøver fra upåvirkede samfunn vil det være mange arter med lavt individantall og få arter med høyt individantall, slik at vi får en entoppet, assymetrisk kurve med lang hale mot høye klasseverdier. Denne kurven vil være godt tilpasset en log-normal fordelingskurve. Ved moderat forurensing forsvinner en del av de individfattige artene, mens noen som blir begunstiget, øker i antall. Slik flater kurven ut, og strekker seg mot høyere klasser eller den får ekstra topper. Under slike forhold mister kurven enhver likhet med den statistiske log-normalfordelingen. Derfor kan avvik fra lognormalfordelingen tolkes som et resultat av en påvirkning/forurensing. Det har vist seg at denne metoden tidlig gir utslag ved miljøforstyrrelse. Ved sterk forurensning blir det bare noen få, men ofte svært tallrike arter tilbake. Lognormalfordelingskurven vil da ofte gjenoppstå, men med en lavere topp og spredt over flere klasser enn for uforstyrrede samfunn. Faunaens fordelin smønster Variasjoner i faunaens fordelingsmønster over området beskrives ved å sammenligne tettheten av artene på hver stasjon. Til dette brukes multivariate klassifikasjons- og ordinasjons-analyser (Cluster og MDS). Analysene i denne undersøkelsen ble utført ved hjelp av programpakken PRIMER V5. Inngangsdata er individantall pr. art, pr. prøve. Prøvene kan være replikater eller stasjoner. Det taes ikke hensyn til hvilke arter som opptrer. Forut for klassifikasjons- og ordinasjonsanalysene ble artslistene dobbelt kvadratrot-transformert. Dette ble gjort for å redusere avviket mellom høye og lave tetthetsverdier og dermed redusere eventuelle effekter av tallmessig dominans hos noen få arter i datasettet. Clusteranalyse Analysen undersøker faunalikheten mellom prøver. For å sammenligne to prøver ble Bray-Curtis ulikhetsindeks benyttet (Bray & Curtis, 957): _ Z:/«= X/< _Xk/ 'l _ Z/(: (X/ff + Xk/) der n antall arter sammenlignet Xkl- = antall individ av art k i prøve nr. i X kj = antall individ av art k i prøve nr. j Indeksen avtar med økende likhet. Vi får verdien hvis prøvene er helt ulike, dvs. ikke har noen felles arter. ldentiske arts- og individtall vil gi verdien 0. Prøver blir gruppert sammen etter graden av likhet ved å bruke group-average linkage. Forholdsvis like prøver danner en gruppe (Cluster). Resultatet presenteres i et trediagram (dendrogram). Ømfintlighet (AMBI, ISI og NSI) Ømfmtligheten bestemmes ved indeksene ISI og AMBI. Beregning av ISI er beskrevet av Rygg (2002). Sensitivitetsindeksen AMBI (Azti Marin Biotic Index) tilordner en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-: sensitive arter, EG-Il: indifferente arter, EG-III: tolerante arter, EG-IV: opportunistiske arter, EG-V: forurensningsindikerende arter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av en forurensningspåvirkning. NSI er en sensitivitetsindeks som ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata og ved bruk av en objektiv statistisk metode. En prøves NSI verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. Sammensatte indekser (NQII og NQ[2) Sammensatte indekser NQII og NQI2 bestemmes både ut fra artsmangfold og ømfintlighet. NQI] er brukt i NEAGIG (den nordøst-atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som NQII og NQI2. NQI indeksen er beskrevet ved hjelp av formelen: C undersøkelse Ånholmen 204 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7299.0 4

NQI (Norwegian quality status, version ) = [0.5* (-AMBI/7) + 0.5*(SN/2.7)* (N/(N+5)l Diversitetsindeksen SN i lns/ln(lnn), hvor S er antall arter og N er antall individer i prøven Tetthetsindeks (Density index, DI) DI er en indeks for individtetthet. DI er spesielt utviklet med tanke på tilstandsklassifisering av individfattig fauna. Indeksene for artsmangfold og ømfintlighet da av og til dårlig fordi de styres av tilfeldigheter i de små datasettene. Fattig fauna finnes særlig ved dårlige oksygenforhold eller ved svært kraftig industriforurensning. Ekstremt høye individtettheter av tolerante arter tyder på påvirkning av organisk belastning vanlig nær renseanlegg og matfiskanlegg. DI signaliserer også dette. Indeksen beregnes ved: DI = abs [log0(l\l0,lm) 2,05] Hvor abg står for tallverdi, altså at negative verdier gjøres positive, Nomi antall individer pr. 0, m2. Normalisert EQR (neqr) Observert indeksverdi omregnes til neqr (normalised ecological quality ratio): neqr I (lndeksverdi Klassens nedre indeksverdi)/(klassens øvre indeksverdi - Klassens nedre indeksverdi)*0,2 + Klassens neqr basisverdi Klassens neqr basisverdi er den samme for alle indekser og er satt til: Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (I) = 0,8 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (ll) = 0,6 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (III) = 0,4 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (IV) = 0,2 Basisverdi (nedre grenseverdi) i Klasse (V) = 0,0 Klasseintervallet er 0,2 for alle klassene. neqr gir altså en tallverdi på en skala fra 0 til. Tallverdien viser ikke bare statusklassen, men også hvor lavt eller høyt i klassen tilstanden ligger fordi verdiene følger en kontinuerlig skala. F. eks. viser verdien 0,75 at tilstanden ligger tre firedeler opp i tilstand God (God = 0,6-0,8). neqr muliggjør en harmonisert sammenligning av forskjellige indekser, både innenfor samme kvalitetselement og mellom ulike kvalitetselement. Referanser: Bray, R.T. & J.T. Curtis, 957. An ordination of the upland forest communities of southern Wisconsin. Ecol. Monogn, 27:325-349. Hurlbert, S.N. 97. The non-consept of the species diversity: A critique and alternative parameteres. Ecology 52:577-586. Pielou, E. C. 966. Species-diversity and pattem-diversity in the study of ecological succession. Journal of Theoretical Biology 0, 370-383. Rygg, B. 2002. lndicator species index for assessing benthic ecological quality in marine water of Norway. NIVA report SNO 4548-2002. 32 p. Shannon, C.E. & W. Weaver, 949. The Mathematical Theory of Communication. Univ Illinois Press, Urbana l7 s. C undersøkelse Ånholmen 204 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7299.0 5

Statistikk resultater Ånholmen 204: Antall arter og individer per stasjon st.nr. tot. Ånh 2 Ånh 3 no. ind. 797 263 534 no. spe. 39 25 64 Bunndyrindekser per replikat st.nr. tot. Ånh 2_0 Ånh 2_02 Ånh 3_0 Ånh 3_02 no. ind. 797 80 453 230 304 no. spe. 39 92 87 39 47 Shannon-Wiener: 4,4 5,5 3,9 3,7 Pielou 0,68 0,85 0,73 0,66 ES00 32 45 27 26 SN 2,38 2,47 2,6 2,2 lsi-202 0,47 9,8 9,40 9,62 AMBI 2,642 2,645 2,99 2,49 NQI 0,75 0,76 0,74 0,72 NSI 22,2 25,8 22,7 22,0 DI 0,858 0,606 0,32 0,433 Bunndyrindekser, gjennomsnitt per stasjon st.nr. Ånh 2 Ånh 3 Shannon-Wiener: 4,95 3,78 Pielou 0,76 0,70 ES00 38,8 26,4 SN 2,42 2,9 lsi-202 0,4 9,5 AMBI 2,64 2,35 NQI 0,76 0,73 NSI 24,00 22,37 DI 0,73 0,37 Normalisert EQR Ånh 2 Ånh 3 Shannon-Wiener: 0,834 0,687 E800 0,860 0,70 lsi-202 0,832 0,79 NQI 0,732 0,705 NSI 0,760 0,695 DI 0,306 0,703 Tilstandsklasse neqr 0,72 0,75 Tilstandsklasse neqr - DI 0,804 0,78 Geometriske klasser int. Ånh 2 Ånh 3 39 32 2,3 3 C undersøkelse Ánholmen 204 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7299.0 6

4-7 8-5 5-3 32-63 64-27 28-255 256-5 52-023 Artsliste Ånholmen C-und. 204 Rekke Klasse Orden A rt/taxa 0 02 Sum Stasjonsnr.: Ann 2 FORAMINIFERA Foraminifera indet. -2-3 PORIFERA ah _; N b! _; Pon'fera nndet, CNIDARIA Hydrozoa Hydrozoa indet, NEMERTINI Nemertini indet 9 28 NEMATODA Nematode indet. 3 8 SIPUNCULIDA _; m \l U) å Golfingia O0 sp. O3 N 4 ANNELIDA Phascohon strombus Polychaeta Splonida Dlpolydora coeca 20 7 9 Scolelepis finmarchicus Laonice Pnonospio Prionospio sarsi cnrrifera dubia Pseudopolydora paucibranchiata Spiophanes Spiophanes kroyeri urceolata Spiochaetopterus typicus 24 267 Aphelochaeta sp. Caullenella killariensis Chaetozone sp. 8 22 42 38 Capitellida Capitella capitata Heteromastus filiforrms 9 25 Notomastus Iatericeus Lumbriclymene cylindricauda 6 5 C undersøkelse Anholmen 204 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7299.0 I7

Praxillura Iongissima Chirimia biceps Clymenura borealis Praxillella praetermissa Euclymeninae indet. Maldanidae indet. Opheliida Lipobranchus jeffreysi Scalibregma inflatum 4 Phyllodocida Eteone flava/longa Paranaitis wahlbergi Eucranta villosa Harmothoe sp. Neoleanira tetragona Pholoe assimilis Pholoe baltica Pholoe pallida Syllidia armata 0 2 O b) N (a O) _. O \l OJ h) U C undersøkelse Ånholmen 204 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7299.0

ZZ Rekke Klasse Orden Art/Taxa 0 02 Sum Acritagasyllis longichaetosus Exogone verugera Syllis cornuta Eunereis longissima Glycera alba Glycera capitata 2 6 Nephtys ciliata Nephtys paradoxa Sphaerodorum gracilis Amphinomida Paramphinome jeffreysii 62 6 78 Eumcida Paradiopatra fiordlca Paradlopatra quadricuspis Abyssoninoe scopa Augeneria algida Augeneria tentaculata Lumbrineris aniara 7 Drilonereis filum Oweniida Arabellidae indet 7 2 29 _; _; N) l\) _; _; _; Galathowenia fragilis Galathowenia oculata (A) IN) (a) \l _; \l A _; Owenia fusiformis 2 Flabelligerida Brada villosa Diplocirrus glaucus Pherusa falcata Pherusa flabellata 2 3 Terebellida Lagis koreni Pectinaria auncoma Amythasides macroglossus 7 24 Melinna elisabethae N.) CO (n) l\) Melythasides laubieri _; _; à N U) 25 32 _; O) M l\) _; k) _; Mugga wahrbergi Sabellides octocirrata Pista mediterranea Polycirrus arcticus Polycirrus Iatidens Polycirrus norveglcus Streblosoma bairdi Terebellides sp. Trichobranchus roseus 2 4 Sabellida Jasmineira candela Spirorbidae indet C R U STAC E A Ostracoda Ostracoda indet. 2 2 Malacostraca Leptostraca Sarsinebalia typhlops Cumacea Eudorella sp. 3 3 C undersøkelse Ånholmen 204 Akvaplan-niva AS Rapport nr. 7299.0] 9