Litt mer om Arduino. Roger Antonsen Sten Solli INF1510 31. januar 2011

Like dokumenter
SUPER DISCLAIMER. Vi endrer opplegget litt fra år til år, og vi hører på dere!

Prototyping med Arduino del 2

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI

Ultralydsensor. Introduksjon. Litt om ultralydsensorer. Arduino. Skrevet av: Martin Ertsås & Morten Minde Neergaard

7-Segment Display. Introduksjon. Steg 1: Finn frem utstyr. Til denne oppgaven trenger du. Skrevet av: Martin Ertsås & Morten Minde Neergaard

INF1510: Bruksorientert design

7-Segment Display Nybegynner Arduino Lærerveiledning

Steg 1: Installere programvaren

Høgskoleni østfold EKSAMEN. Oppgavesettet består av 8 sider inklusiv denne forsiden og vedlegg.

1. Arduino Bluetooth 2 HC-05 modul

Blinkende lysdiode Introduksjon Arduino Lærerveiledning

ARDUINO STUDIELABEN PROGRAMMERING DIGITALE/ANALOGE INNDATA/UTDATA LYSDIODER FRITZING. Roger Antonsen INF januar 2012

består av 7 sider inklusiv denne forsiden og vedlegg. Kontroller at oppgaven er komplett før du begynner å besvare spørsmålene.

INF1510: Bruksorientert design

INF1510: Bruksorientert design

for nybegynnere Innføring i grunnleggende elektronikk Av Torgeir Bull

1. Arduino Bluetooth 4.0 Low Energy (BLE)

FORDYPNINGSEMNE 2012

Arduino med Atmel studio 6.x (6.1)

ARDUINO STUDIELABEN. Roger Antonsen INF februar 2012

Bruk av interrupt og Timer i Arduino-program.

IN1060: Bruksorientert design

ARDUINO STUDIELABEN. Roger Antonsen INF februar 2012

Prototyping med Arduino del 3

INF1510 Oblig #1. Kjetil Heen, februar 2016

EKSAMEN (Del 2, våren 2015) Løsningsforslag

1 Innledning. 2 Virkemåte for kortet. Bli kjent med USB I/O kort K8055. NB! Ta med multimeter og lite skrujern!

med BBC micro:bit Hefte 1 - Musikalsk løpelys

Emnenavn: Datateknikk. Eksamenstid: 3 timer. Faglærere: Robert Roppestad. Hele oppgavesettet består av 8 oppgaver, samt 1 vedlegg.

Hva er maskinvaren Arduino

Oversikt over I/O tilkoblinger og moduler på modellbyen

Forelesning nr.4 INF 1410

2. La det bli lys Ditt første Arduino program

En to-timers oppskrift for å bygge og programmere en Arduino-drevet strikk-

INF oktober Dagens tema: Uavgjørbarhet. Neste uke: NP-kompletthet

EKSAMEN. Informasjon om eksamen. Emnekode og -navn: ITD13012 Datateknikk. Dato og tid: timer. Fagansvarlig: Robert Roppestad

VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 4

Fag ITD Bildebehandling og mønstergjenkjenning. mandag 28. oktober til fredag 15. november 2013

1.8 Binære tall EKSEMPEL

CLS. DMX16 16 kanals DMX Lys mikser. Bruksanvisning 2001 V1.0 Laget i Norge av Compact Light System AS office@cls.no

ivisjon TV BRUKERVEILEDNING

PXT: Spå fremtiden med bilder

TDT4110 Informasjonsteknologi, grunnkurs Uke 35 Introduksjon til IKT. Professor Guttorm Sindre Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap

Eksamensoppgaven: Hele oppgavesettet består av 8 oppgaver. Hver oppgave har en %-angivelse som angir hvor mye den teller ved sensurering.

RAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 1. Tittel: Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av: Ole Johnny Berg

Informasjon om din trådløse forbindelse

Bygg en elektronisk terning

DMX12 12 Kanalers DMX Lys Mikser

Studere en Phase Locked Loop IC - LM565

Hvordan behandle Lipo

Enkel veiledning for: GSM key3+

BESKRIVELSE CCIR/GSM RELE SIKRINGSRADIO CCIR/GSM RELE

Teknisk rapport. Julian Vars. Haweya Jama. Kjersti Viksaas. Yas Taheranpour. Inger Nordby Grønn. Institutt for informatikk. Universitetet i Oslo

BMXART0814 ( ) M340 8 inn ana TC/RTD, 2*FCN

Teknisk Rapport HVASS

Kjenn din PC - Guled Yusuf

Labbutstyr i B102 (B104) Oscilloskop Funksjonsgenerator Måleprober Kontakter/plugger

VELKOMMEN INN I DITT NYE TV-UNIVERS. Foto: Jens Haugen / ANTI

Makeblock Neuron Inventor Kit- Introduksjon

Installasjon IDT 120. Art. nr:

RAPPORT LAB 3 TERNING

Programmering og Arduino

2-Port transmisjons målinger for Anritsu RF og mikrobølge håndholdte instrumenter

Produkt informasjon 2009

MIK 200 Anvendt signalbehandling, Lab. 5, brytere, lysdioder og logikk.

SMART hus via nettleseren

Brukerhåndbok AE6000. Trådløs mini-usb-adapter AC580 to bånd

KYBERNETIKKLABORATORIET. FAG: Industriell IT DATO: OPPG.NR.: LV4. LabVIEW Temperaturmålinger BNC-2120

LEGO MINDSTORMS Education EV3

BRUKERHÅNDBOK TWINKLE BRIGHT

Martin Olsen, Lars- Petter Ahlsen og Jon- Håkon Rabben

Hurtigmanual. Viltkamera Brecom C 2600

super:bit-oppdraget Lærerveiledning Versjon 1, august 19.

Turny bladvender Brukerveiledning

Forelesning 8. CMOS teknologi

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

GSM MINI. Bruksanvisning OVERSIKT GSM MINI 2. FØR BRUK: 2 - Aktivering av SIM-kort - Oppstart - Signalstyrke - Reset av adgangskode

JA-82K OASiS Enkel oppstart

Installasjonsveiledning. Datek Lysstyring AX9

UNIVERSITETET I OSLO

Reunited. Hanna Dokken, Rhea Toling, Marlene Hasle, Suresh Sapkota & Jonas Blårud. Teknisk rapport. IN Bruksorientert design.

HALVLEDER-DIODER Karakteristikker Målinger og simuleringer

Make anything,make everything. Byggeklossene med uendelige muligheter.

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad

INF1411 Oblig nr. 4 - Veiledning

Kjenn din PC (Windows Vista)

ASU Monitor inng.: 0= frakoblet, 1= kontakt, 2= temperatur, 3= kont. + temp. 3.

RAPPORT. Elektrolaboratoriet. Oppgave nr.: 5. Tittel: Komparator Skrevet av: Espen Severinsen. Klasse: 14HBIELEB Øvrige deltakere: Vegard Bakken.

Studere en Phase Locked Loop IC - LM565

Datamaskinens oppbygning og virkemåte

Rapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107

TERA System Quick Start Guide (Norsk)

Fahad Said Data ingeniør 2015 GRIT

Arduino bilen er en selvgående liten robot. Roboten består av:

SafeLine VA03-SD. Bruksanvisninger

Rapport laboratorieøving 2 RC-krets. Thomas L Falch, Jørgen Faret Gruppe 225

BIPAC 7100SG/7100G g ADSL Router. Hurtigstartguide

Kjenn din PC (Windows7)

Den digitale jernbanen

Hurtigguide for ditt nye modem

Transkript:

Litt mer om Arduino Roger Antonsen Sten Solli INF1510 31. januar 2011

ARDUINO Input (Data) Prosessering Output

Arduino Man kan bruke de 3 elementene i varierende grad, og også kutte noen helt ut. Det finnes nesten uendelig med forskjellige typer input og output. Disse mulighetene gjør Arduino til en meget fleksibel plattform. Med nok elektronikk og Arduinobrikker kan man lage nesten hva som helst.

Input Seriell kommunikasjon Direkte fra ekstern datalagring Fra sensorer Fra kontrollere

Seriell kommunikasjon Sender ett og ett bit på linjen, men ofte i grupper. Mange vanlige protokoller bruker slik kommunikasjon i dag, ethernet og USB er to eksempler. Dere har begynt å kommunisere med kortet fra pc via USB. Et utall programmeringsspråk kan brukes til pc- Arduino kommunikasjon via USB. Arduino IDE er for eksempel skrevet i Java. http://www.arduino.cc/playground/main/interfacingwithsoftware

Seriell kommunikasjon Det er mulig å koble mange kommunikasjonsplattformer til Arduino. Ethernet, WiFi, GSM, Bluetooth osv. Se hva som er tilgjenglig hos forhandlerne og let opp eksempler på nettet. Ofte tilgjenglig som shields dette blir beskrevet senere. Med slike plattformer kan et Arduino-kort kommunisere med nesten hva som helst. Også med andre Arduino-kort.

Seriell kommunikasjon Arduino IDE har en Serial Monitor hvor man kan lese av hvilke data Arduino sender på USB. Meget nyttig for debugging! Arduinokortet har to lys som blinker når Arduino mottar (RX) eller sender (TX) seriell data. /* Hello World! * This is the Hello World! for Arduino. * It shows how to send data to the computer */ void setup() // run once, when the sketch starts { Serial.begin(9600); // set up Serial library at 9600 bps Serial.println("Hello world!"); // prints hello with ending line break } void loop() // run over and over again { // do nothing! }

Direkte fra datalagring Det er mulig å koble mer minne til et Arduinokort. For eksempel flashminne. Nyttig hvis man skal ha et system som trenger mer lagringsplass enn det innebygde.

Sensorer Sensorer er komponenter som registrerer påvirkninger fra miljøet. Det finnes veldig mange forskjellige (og ikke så forskjellige) sensorer. Tenk først hva dere vil registrere så er sjansene gode for at dere kan finne en sensor, eller flere sensorer sammen, som kan gjøre dette for dere. (http://en.wikipedia.org/wiki/list_of_sensors)

Digitale sensorer Sensorer som sender digitale data til Arduino. Kan være ett bit eller flere.

Analoge sensorer En vanlig virkemåte er at ytre påvirkninger forandrer motstanden i sensoren slik at spenningen som leses av fra sensorer kan tolkes. Slike sensorer må kobles til Arduino sine analoge pinner.

Kontrollere Fellesbetegnelse på input-komponenter som ikke er sensorer som registrerer miljøet Knapper, spaker, potensiometer og andre ting som vi kan interraktere med er vanlige eksempler. Komponenter som har et definert sett av tilstander kobles til en eller flere digitale inputpinner. Komponenter som er trinnløse må kobles til en analog input.

Bruk av komponenter Komponentene trenger en spenning for å fungere. Det vil si at de må ha en spenningsforskjell mellom to tilkoblinger. I praksis er den ene tilkoblingen koblet enten direkte, eller via andre komponenter, til Gnd (0V). Den andre er enten direkte, eller via andre komponenter, koblet til +5V eller en output pin fra Arduino. Sistnevnte kan gi +5V eller 0V. Examples -> tonepitchfollower : /* Pitch follower Plays a pitch that changes based on a changing analog input circuit: * 8-ohm speaker on digital pin 9 * photoresistor on analog 0 to 5V * 4.7K resistor on analog 0 to ground */

Bruk av motstander For å regulere spenningen et komponent får inn bruker man gjerne motstander. Jo større motstand jo mer reduserer du spenningen (Ohms lov). Flere komponenter trenger dette da den opprinnelige spenningen kan ødelegge disse. Dette gjelder blant annet LED og transistorer. Motstander er fargekodet (se heftet), men er ikke kritisk at man bruker nøyaktig den verdien som er oppgitt i skjemaet.

Pull-up og pull-down Såkalte pull-up og pull-down motstandere er viktig når man bruker noen former for sensorer og kontrollere koblet til digitale input pinner på Arduino. Disse er med for å sørge for at den inputen som gis er av en kjent definert tilstand (HIGH eller LOW), og ikke noe flytende midt i mellom som tilfeldig blir tolket som høy eller lav.

Bruk av dioder Dioder er vanlig å bruke rundt brytere, knapper og andre komponenter som bryter kretsen. Disse er der så man ikke skal få uønsket flikring når man bryter kretsen. Siden dioder, inkludert Light Emitting Diode, bare leder strøm en vei må de settes riktig vei for å fungere.

Arduino sine pinner 14 digitale input-/outputpinner og 6 analoge inputpinner. Digitale outputpinner kan drive en LED uten problemer og ganske mange sensorer, men ikke komponenter som krever en del strøm slik som motorer og relays. Dette må kobles til +5V og styres av og på på annen måte.

Arduino sine pinner Digitale inputpinner trenger lite strøm for å reagere og prøver å avgjøre om spenningen inn er HIGH eller LOW. For å gjøre dette tydelig kan man bruke pull-up og pull-down motstander. Pin 13 er vanskelig å bruke som input pinne siden den er koblet til en lysdiode på selve kortet merket L. På de analoge inputpinnene bruker Arduino en A/D-converter for å representere spenningen inn med et tall fra 0 (0v) til 1023 (+5V). Man kan bruke de analoge pinnene som digitale input eller outputpinner om man trenger det: pinmode(a0, OUTPUT); digitalwrite(a0, HIGH); Sett aldri mer enn 5V på en Arduino pinne!

Roger snakker om koding

Output Seriell kommunikasjon på samme måte som med input. Lagring til eksternt minne på samme måte som med input. Elektroniske komponenter koblet direkte til Arduino. Ved hjelp av ekstra elektronikk kan Arduino styre eksterne systemer. Arduino kan programmeres til å kommunisere på nesten hvilken protokoll du vil.

Shields Shields er kort som kan plugges inn oppå Arduino-kortet og utvide dets egenskaper. Shields kan gi nye fancy input og/eller output muligheter, eller bare gjøre bruken av Arduino lettere. Det finnes mange hundre forskjellige shields som forenkler avansert bruk av Arduino. http://shieldlist.org/ http://www.arduino.cc/playground/main/similarboards

Avansert Input og Output I tillegg til shields kan man koble andre avanserte input og output komponenter til Arduino. Du kan selvfølgelig programmere muligheten for å sende eller motta data fra nesten hva som helst.

Hva er mulig? Nesten alt! Hundrevis av spennende prosjekter på nettet som viser noe av det som er mulig.

Hva er mulig? Begrensningene ligger i kompleksiteten, størrelse, tid og ressurser, ikke elektronikken. Tenk hva dere vil registrere av input først så finner dere ut hvordan etterpå. Tenk på hva dere har å presentere av output så finner dere ut mest praktiske måte etterpå.