TEKNISK MANUAL
Format og papirkvalitet Format..............................................5 Gripekant/trykkstart....................................6 Fargesrips...........................................6 Utfallende bunner......................................6 Papirkvalitet.........................................6 Typografiske regler for bokproduksjon Generelt om typografi i bøker.............................8 Garamond...........................................8 Grotesk.............................................8 Skriftstørrelse.........................................9 Satskonstruksjoner Asymmetrisk.........................................10 Satsspeil............................................10 Klargjøring av manus og bilder i avisen Dokumentene.........................................13 Navn på tekst og tekstformat.............................14 Fontbruk..............................................17 Sidemaler, farger og visuelle elementer Revydelen...........................................23 Faktadelen...........................................24 Kommuneinndeling....................................25 Kommunestyret.......................................26 Barnehager/skoler.....................................27 Lensmannskontor......................................28 Lensmannskontorstats..................................29 Trafikkutvikling........................................30 Kjøretøy.............................................31 Kirker...............................................32 Regionrådet..........................................33 Været...............................................34 Bibliotek.............................................35 Museum og attraksjoner.................................36 Lag og organisasjoner..................................37 Prisvinnere...........................................38 Nye Nordhordlendinger..................................39 Konfirmasjon.........................................40 Stortingsrepresentanter.................................41 Eiendomshandel.......................................42 Bilder Viktighetsgrad av bildene................................44
Register X-tension............................................45 Indekseringstegn......................................45 Hvordan lage en Indeks.................................45 Omslag Smussomslag........................................48 Beregning av smussomslag..............................49 Steget og flippene.....................................50 Preging................................................51 Valg av Baladek.......................................52 Bilder til omslaget.....................................52 For- og baksats Størrelse på papiret....................................53 Korrektur Flight check..........................................55 Plott................................................55
Innledning Dette er en teknisk manual for produksjon av Årsrevyen. Manualen skal gi en innføring i design- og produksjonsmessige forhold, og følger prosessen fra valg av format til ferdig produkt. Alle spesifikasjoner tar utgangspunkt i Årsrevy for Nordhordland og Gulen 2001-2002. Eventuelle spørsmål eller kommentarer til manualen kan rettes til Ann Cathrin Tungodden tlf.: 55 38 24 24 eller e-post: post@grafisk-form.no
5 Format og papirkvalitet En grunnregel for valg av bokformat er bokens art og funksjon. I dette tilfellet er formatet også valgt ut fra økonomiske hensyn med sikte på at produksjonen skal være mest mulig kostnadseffektiv. Dette er en gavebok som muligens ville sett enda bedre ut f.eks i en A 4 størrelse. Fordi vi da har en større flate til å plassere elementer, illustrasjoner der også foto kan være større. Vi valgte likevel et format som både var rimelig og ga tilfredsstillende muligheter for å gjøre dette til en praktbok. Format Vi tar utgangspunkt i et papir på 72 x 102 cm. fordi dette er av de store papirformatene som trykkes i offsettmaskiner. For å utnytte papiret maksimalt regnet vi oss fram til nettoformat ved å ta utganspunkt i at arket var 32 sidig. For å komme fram til netto bokformat må vi også ta hensyn til gripekanter, fargestrips og utfallende farger på arket. 18 cm fargestrips 4 mm 25,5 cm gripekant ca 15 mm 102 cm
Gripekant/trykkstart Når papiret går inn i maskinen, «griper» maskinen tak i arket og drar det inn i maskinen. Denne gripekanten varierer fra maskin til maskin. Den vanlige størrelsen er 12 mm. men regner vi 15 mm i gripekant er vi på den sikre siden. Fargestips Trykkeren må ha en fargestrips i bakgrunnen for å kontrollere at «densityen» er korrekt og at fargeføringen er jevn på arket. Vi beregner ikke mindre enn 4 mm til fargestripsen. Utfallende bunner For å få utfallende fargebunner på boken må vi ligge til 4 mm utenom nettoformatet på boken (17 x 24 = 17,4 x 24,8) Papirkvalitet Papirkvalitet bør velges i samarbeid med trykkeri fordi trykkeriene ofte har spesialavtaler med papirleverandører og dermed kan gi en bedre pris på enkelte papirkvaliteter. Når papirkvaliteten for Årsrevyen ble satt var det utfra at boken ville inneholde mye og tunge fargebunner/illustrasjoner. Da er det anbefalt at man bruker bestrøket papir kvalitet (Mulitark Silk, Gothic Silk). Gramvekten for denne type bøker er mellom 90-115 gr. Vi valgte 115 gr. fordi det gir oss en «fyldigere» bok. 6
7 Typografiske regler for bokproduksjon Forskjellen mellom avis og bokproduksjon viser seg både i format, billedkvalitet, papirkvalitet, korrekturlesing og oppfølging mot trykkeri. Oppsettet i bøker følger helt bestemte regler. I bøker begynner vi med noe som heter tittelark. Dette plasseres først i boken (tittelarket skal alltid starte på en høyreside). Disse sidene har ikke pagina. Den vanligste form for tittel-ark er på åtte sider; Smusstittel Blank/serietittel/frontbilde Tittelark Kolefon/trykkersted Forord Blank/fortsettelse av forordet Innholdsfortegnelse Blank/fortsettelse av innholdsfortegnelsen Første ordinære tekstside (kapitteltittel) I Årsrevyen har vi likevel valgt å kutte ned noen av disse sidene for å gi rom for mer redaksjonelt stoff. Følgende sider ble prioritert; Tittelark Kolefon Forord Innholdsfortegnelse I Årsrevyen valgte vi å begynne på en venstreside for å unngå å få en blank side først i boken og samtidig få inn en ekstra redaksjonell side. Dette mener vi er med på å forsterke inntrykket av at dette er en fyldig bok. Det er også grunnen tll at vi valgte å ta bort smusstittelarket. Dette ville gi oss to ekstra sider til stoffet.
Generelt om typografi i bøker Det er svært viktig å tenke leservennlighet i valg av skriftsnitt i bøker. Når vi leser følger øyet den øverste delen av bokstavene. Når denne «toppen» er ujevn (seriffer) oppfatter øyet den som myk og behagelig. Ved å bruke en skrift som ikke har seriffer, men rette linjer, vil det på i lengden være ubehagelig å lese. Denne typen er imidlertid fin å bruke til konkrete opplysninger. Det er også viktig å skille mellom hvilke typer stoff boken inneholder og hvordan dette leses. Vi valgte da å bruke kontraster som Garamond Helvetica som en del av et visuelt skille. Garamond Som skriftsnitt i denne boken velger vi å bruke en Medivel skriftform (gammelantikva). Den svake kontrasten mellom grunnstrek og hårstrek gjør at skriften er rolig, samtidig som overgangene og seriffenes bløte avrunding gir den et mykt og smidig bilde, som igjen gjør den behagelig å lese. Den er velegnet til de fleste papirsorter og i kombinasjon med illustrasjoner. Ved å kombinere Medivel med Grotesk (Ny-Grotesk) skriftsnitt ville vi på denne måten gjøre leseren oppmerkom på at det her var det noe vi vil informere om på en oversiktlig og nøytral måte. Vi synes derfor det var naturlig at brødteksten i revydelen bestod av Garamond. Og at faktadelen hovedsaklig bestod av Helvetica. Medi Grotesk skriftform kan karakteriseres som ren og enkel i magre og Eks. på Medivalskrifter: Garamond, Times, Palatino, Goudy, Diethelm, Genzch eller Nordisk antikva, Ehmcke antikva, Delphin, Palantin, Elzevir, Jenson, Bembo, Imprint, Cochin, Caslon, Perpetua osv. Grote Nobel, Elegant, Metro, Kabel osv. Grotesk normale skriftsorter: styrke, konklusjon og nøkternhet i halvfete og fete sorter. Eks. på Grotesk og Ny-groteskskrifter: Hekvetica, Gill, Futura, Univers, Reform, Venus, Aksdens, Erbar, Super, 8
Skriftstørrelse For å komme fram til riktig fontstørrelse er det viktig å ta skriftprøver av de ulike størrelsene og linjeavstandene. Vår intensjon er å skape en bok der leserene får mye for pengene. Vi ville ha en bok der teksten virket tett og fyldig. Ibøker av dette formatet er det likevel ikke å anbefale å bruke skrifttyper som er under 12 punkt fordi alle målgrupper skal klare å lese stoffet enkelt. Vi har likevel gjort et unntak med «Eiendomshandelen» fordi vi følte at denne type informasjon var forbeholdt spesielt interesserte som søkte spesifikke enkeltopplysninger. 9 eks. 12/12 pkt. Dette er en skrifttest. Vi har valgt Garamond 12 punkt og linjeavstanden er også 12 punkt. Ut fra denne testen vil vi raskt peke ut hva som er mest relevant for oss å bruke. Her ser vi tydelig at teksten er tett og komprimert. Vi føler at leserne får mye bok og mye innhold på denne måten. eks. 12/14 pkt. e Dette er en skrifttest. Vi har valgt Garamond 12 punkt og linjeavstanden er 14 punkt. Ut fra denne testen vil vi raskt peke ut hva som er mest relevant for oss å bruke. Denne testen viser at dette virker luftigere fordi linjeavstanden er større. Dersom man antar at revydelen vil utgjøre halvparten av boken og ønsker at denne delen skal være større, vil en økning av linjeavstanden, som vist her, være med på å øke antall sider.
10 Satskonstruksjoner Satskonstruksjoner har til hensikt å ta vare på papirets proposjoner. Satsspeilet vil som regel være en likedannet forminskelse av en netto papirside. Derfor brukes forskjellige satskonstruksjonsmetoder, avhengig av papirformatene: Asymmetrisk I asymmetrisk sats blir det både en loddrett og en vannrett balansevirkning og det vanskeliggjør løsningen av en oppgave. Balansen varierer stadig, alt etter linjens styrke, antall, høyde og bokstavform. Balansespørsmålet er en følelses sak som en kan lære seg å beherske ved kunnskap og erfaring. Avbalansering av satsens like grupper skjer ved at en tar hensyn til balansepunktet. Satsspeil I asymmetrisk satskonstuksjon tar vi utgangspunkt i dynamisk metode fordi asymmetrisk satskonstukjon er dynamisk metode snudd på hodet. Disse satsmetodene brukes i bøker der formatet er forskjellig fra standardformatene. Metoden gir en forholdsvis stor undermarg og en stor forskjell på innermarg og yttermarg. Disse metodene gir større fleksibilitet i forhold til layouten i boken. Vi valgte å øke satsspeilet i Årsrevyen i forhold til den opprinnelige størrelse for å få mest mulig «stoff» inn på sidene. For å komme fram til satsspeilet har vi tatt hensyn til bokens omfang, ferdiggjøring og balansepunktet av boken. Vi har derfor fått følgende satsspeil som du kan se på neste side. Vi valgte å trekke hele konstruksjonen til venstre for å få spenning og luft inn i sidene med margsaker og billedsaker
Rygg= 1,2 mm Topp= 1,8 mm Yttermarg= 3,8 mm Bunn= 1,8 mm 11 1,8 mm 0,8 mm 3,8 mm 1,2 mm 0,7 mm 1,8 mm
12 Klargjøring av manus og bilder i avisen I tilretteleggingen av den tekniske produksjonen er det svært viktig med god dialog mellom journalister og macoperatør. Et prosjekt av Årsrevyens karakter stiller store krav til god struktur på lagring av redaksjonelt materiale. Vi skal her kort beskrive den struktur vi har valgt i vår produksjon. Nedenfor følger en oversikt av mappestruktur for stoffet. Eks.: Januar Fra Journalistene Ferdig avis Februar Mars Årsrevy 2003 Revydel September Bilder Faktadel Oktober Tekst Kommuner Lensmann Trafikkutvikling Kirker Regionrådet Været Austrheim kommune Tekst Fedje kommune Bilder
Dokumentene En årsrevy vil normalt utgjøre totalt et par hundre sider. Derfor må dokumentene deles opp i 32 sidige ark, slik at det ikke blir ett langt og urimelig tungt dokument å jobbe med. Dersom det viser seg at det er problemer med at boken slutter på noen av disse sidetallene, så kan arket deles opp på 4 sider, 8 sider, 16 sider, 20 sider eller 24 sider. Sørg bare for at disse sidene legges på det nest siste arket hvis det dreier seg om 4 sider. Da unngår vi at arket ligger og «seiler» i boken under innbinding. 13 eks. på 256 siders bok ark 1 = s. 1-32 ark 2 = s. 33-64 ark 3 = s. 65-96 ark 4 = s. 97-128 ark 5 = s. 129-160 ark 6 = s. 161-192 ark 7 = s. 193-224 ark 8 = s. 224-256 eks. på 228 siders bok ark 1 = s. 1-32 ark 2 = s. 33-64 ark 3 = s. 65-96 ark 4 = s. 97-128 ark 5 = s. 129-160 ark 6 = s. 161-192 ark 7 = s. 193-196 ark 8 = s. 197-228
Navn på tekst og tekstformat Journalistene markerer hvilke saker som er hovedsaker (eks. 1), bildesaker (eks. 2), vanlige saker (eks. 4), og margsaker (eks. 3) for hver måned. Dette må gjøres med hovedsaker, bildesaker og margsaker. Vanlige saker kommer i kronologisk rekkefølge og plasseres utfra elementene på sidene. Nesten alle hovedsaker har bilder. 14 eks. 1. januar_hoved01 eks. 2. januar_bildesak08 eks. 3. januar_marg14 eks. 4. januar Eks. HOVEDSAK februar_hoved01_b (m/foto 6. febr. s. 6:) Friskast i Austrheim HEADING BILDETEKST Austrheim kommune har den friskaste staben i heile landet. Kommunen har eit sjukefråver på 4,8 prosent, og toppar landsstatistikken saman med Suldal. - Kommunen har i fleire år jobba aktivt med arbeidsmiljøet, og det har gitt gode resultat, seier personalkonsulent Åshild Hope Herland. Ei arbeidsmiljø-undersøking i Austrheim kommune i 1996 resulterte i at det vart utarbeidd ein handlingsplan. - Gjennom denne prosessen fekk alle eit meir bevisst forhold til kva betydning arbeidsmiljøet har for den enkelte. Vi har også lagt stor vekt på å styrka det som det som fungerer godt her hjå oss, og redusera omfanget av det som er negativt, seier Hope Herland. BRØDTEKST Haeding/tittel = 14 pkt. Garamond, Bold Brødtekst = 12/12 pkt. Garamond Bildetekst = 10/11 pkt. Garamond, Italic
Eks. BILDESAK februar_bildesak08_f HEADING 15 15 ABBA-suksess Unge talent frå Lindås Ungdomslag og stor musikkglede blant aktørane frå dagsenteret LOAS er ein fantastisk kombinasjon. ABBA-førestillinga blir ein kjempesuksess. - Alle må reisa seg og klappa i takt, ropar Tore Nævdal, som verkeleg strålar på scena og handterar gitaren etter alle kunstens reglar. BRØDTEKST Haeding/tittel = 10/11 pkt. Garamond, Italic Brødtekst = 10/11 pkt. Garamond, Italic Eks. MARGSAK februar_margsak14_c Kjetil Hodnekvam er suveren vinnar på 800 meter i innandørs-nm. Men AKS-løparen er ikkje tilfreds med tida, 1.52.64. ------ TEKST februar_margsak02_d Marit Gro Berge blir ny biblioteksjef i Lindås kommune, etter å ha vore 16 år i tilsvarande stilling i Radøy. Tekst= 9/11 pkt. Helvetica Light
Eks. VANLIG SAK februar_vanligsak 16 Tida er inne til å satsa på bustadbygging på solsida i søre delen av kommunen, meiner Radøy-politikarane. Innspelet kjem i samband med rulleringa av kommuneplanen. Kommunepolitikarane er også innstilt på at det i større grad skal opnast for spreidd bustadbygging. ------- Etter ei lang ørkenvandring gjer dei folkevalde i Meland endeleg vedtak om å byggja ut rådhuset. Tilbygget som er kostnadsrekna til rundt 18 mill. kroner, skal gje plass til legekontor i første etasje og teknisk etat i andre. Den gamle brakkebygningen der teknisk etat har halde hus, blir rive for å gje plass til nybygget, og etaten held i mellomtida til i dei gamle postlokala i Frekhaug senter. --------- Radøy blir pilotkommune for nøyaktig tidfesting av gamle bygningar i Norge. Folk i kommunen blir no oppmoda om å melda inn bygningar som kan vera meir enn 350 år gamle. Radøy har alt lagt ned ein god del arbeidet på dette området, og er ein viktig kystkulturkommune. - For Radøy er dette eit viktig prosjekt. Vi har ei rekkje bygningar som vi ikkje veit nøyaktig alder på, t.d. Syltastova og Lyseknappen, seier miljøvernleiar Asbjørn Toft. TEKST NY SAK Tekstutheving= 12/12 pkt. Garamond, Bold Tekst= 12/12 pkt. Garamond Journalistene markerer hva som skal utheves (med bold).
17 Fontbruk Vi har valgt å bruke Garamond skrift fordi Nyantikva skrifttsnitt er det skriftsnittet som er mest leservennlig (ref. s.8). Vi bruker Helvetica skriftsnitt i kolummnetitlene og som skille mellom månedene ved oppsummering av ulike fakta i faktadelen. REVYDEL Hovedtitler: 14/12pkt. Garamond, Bold Dette er en hovedtittel Brødtekst: 12/12 pkt. Garmond Her kommer det litt mer brødtekst slik at vi på denne måten kan se hvordan eksemplene vil se ut. Kolumnetitler: 9 pkt. Helvetica Black KOMMUNESTYRET Månedstitler: 11 pkt. Helvetica Black JANUAR I faktadelen bruker vi Helvetica skriftsnitt fordi denne skriftformen er veldig anvendelig og kan brukes til både å stramme opp og til å konkludere med i kombinasjon med fet/mager skriftbruk. Helvetica brukes primært på statistikkdelen og ved rene faktaopplysninger fordi denne delen består av mye oppsummering av opplysninger. Leserne vil lettere kunne skille forskjellige typer opplysninger fra hverandre. Nedenfor viser vi de ulike skriftsnittene som er brukt i boken.
AGaramond (regular) A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 18 AGaramond (italic) A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 AGaramond (bold) A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å
19 a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 Helvetica Condensed (regular) A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 Helvetica 55 Roman (regular) A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0
Helvetica 65 Medium (bold) A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 20
21 Sidemaler, farger og visuelle elementer For å lage en bok bruker vi sidemaler som et grunnlag for hvordan de enkelte sidene skal se ut, og for at sidene skal bli lik i boken i forhold til tekst, pagina, kolumnetittler, margsaker og billedsaker. Vi har brukt visuelle elementer som farger, foto og illustrasjoner for å bygge opp Årsrevyen. Dette er med på å forme en helhetlig profil av boken og er samtidig med på å understreke hva den inneholder. Vi synes det er viktig å ha få elementer i f.eks revydelen der sakene og tilhørende bilde er viktigst. Dermed kan for mange illustrasjoner virke forstyrrende. I faktadelen er det mye statistikker og oppramsinger. Da er det viktig å bruke farger, illustrasjoner kombinert med foto for å understreke og framheve stoffet. Vi skisserer fargene og farge-kodene som er brukt i revydelen nedenfor. januar C: 40 % M: 10 % Y: 5 % K: 6 % februar C: 0 % M: 23 % Y: 15 % K: 0 % mars C: 27 % M: 0 % Y: 100 % K: 15 % april C: 11 % M: 0 % Y: 30 % K: 0 % mai C: 0 % M: 11 % Y: 6 % K: 0 % juni C: 21 % M: 94 % Y: 0 % K: 0 % juli C: 37 % M: 38 % Y: 0 % K: 0 % august C: 21 % M: 0 % Y: 11 % K: 11 % september C: 10 % M: 100 % Y: 83.9 % K: 20 % oktober C: 0 % M: 35,5 % Y: 83,5 % K: 10 % november C: 13 % M: 19 % Y: 27 % K: 5 % desember C: 82 % M: 0 % Y: 25 % K: 14 %
22 Nedenfor følger en oversikt over malene og en beskrivelse av fargebruk og visuelle elementer som vi har tatt i bruk i de ulike malene i Årsrevyen. A-mal = revydelen B-mal = kommuneskille C-mal = kommunestatistikk D-mal = kommunestyret E-mal = barnehage/skoler F-mal = lensmannskontor G-mal = lensmannskontorstats H-mal = trafikkutvikling I-mal = kjøretøy J-mal = kirker K-mal = regionråd L-mal = været M-mal = bibliotek N-mal = museum O-mal = lagogorganisjoner P-mal = prisvinnere Q-mal = nye nordhordlendinger R-mal = konfirmantar S-mal = stortingsrepresentanter T-mal = eiendomshandel
Revydelen 23 I revydelen har vi laget en mal som vi kaller for A-mal. Denne malen bruker vi som et grunnlag for sidene. Deretter legger vi inn bildestørrelser og fargebunner ut fra sakene. I utgangspunktet bruker vi den rekkefølgen som vi får fra journalistene, men ettersom vi synes at det er best å avslutte saken på siden og ikke la den gå over til neste side, så klipper vi inn saker som passer ut fra antall linjer i saken.i revydelen har vi brukt forskjellige farger i stolpene oppe for visuelt å skille mellom de ulike månedene. Det gjør det også enklere for leserne å følge månedene sammenhengende.
Faktadelen 24 Når det gjelder faktadelen så er den veldig variabel, men vi bruker de samme malene til de samme sidene som f.eks. kommunestatisikk for Gulen kommune som er det samme som for Radøy kommune. Som illustrasjoner har vi brukt en del fotografier kombinert med fargebunner og elementer som f.eks. sirkler. Noen av elementene er laget i Illustrator. Deretter har vi samlet sammen de ulike elementene i Photoshop og laget en illustrasjon basert på disse elementene.
Kommuneinndeling 25 Vi synes det er naturlig å begynne med en liten presentasjon av de forskjellige kommunene i form av kommunevåpen, bilde og tekst som presenterer kommunen. Vi bruker samme grunn-layout på alle kommunene og samme bunnfarge for å gi leserne en felles forståelse av hvilke type opplysninger du får dersom du ser den «samme» siden senere i boken. Her får du 6 sider med informasjon som statistikk, om folketall, utdanning, kommunestyrevalget, barnehager, arbeid/inntekt, helse, sosial og omsorg, kommuneøkonomi, skoler, kommunestyre m/bilder, logo fra de forskjellige kommunene og beskrivelse av kommunen samt et bilde fra de ulike kommunene.
Kommunestyret 26 Vi har brukt ulike elementer for å friske opp kommunesidene. Her er det også bilder av de «folkevalgte» i de ulike kommunestyrene. Som bakgrunnselement har vi brukt en en lokal valgurne fra 1903 og «krydret» med prosenttall og fargebunner i nøytrale og ulike toner. Disse sidene må vi bruke et dobbeltoppslag på, derfor denne rekkefølgen.
Barnehager/skoler 27 Vi bruker de samme fargene som søylene på C-mal for å binde stoffet sammen slik at leserne forstår at dette har en sammenheng. Vi synes også at det var fint å bryte opp statistikksidene med kommunestyresidene og avslutter med et bilde fra de ulike kommunene. Noen steder er det bilde av barnehage, andre stedet er det foto av skolen.
Lensmannskontor 28 I år valgte vi å ha en felles billedside for lensmennene i distriket. Vi ville samle statistikken for på denne måten, med farger og oppsett, å kunne skape en gjenkjennelseseffekt. På denne måten vil leseren intuitivt oppfatte at disse sidene hører sammen og også ut fra førstsiden oppfatte hva disse sidene inneholder.
Lensmannskontorstats 29 Grønnfargen som vi har valgt her skiller seg ut i fra de ellers nøytrale jordfargene som er brukt som bunner i boken. Vi synes at dette var med på å gjøre sidene friske. Sammen med den ovale formen skaper fargen og formen en harmoni på siden.
Trafikkutvikling 30 Diagrammene er lager i Excel og vi hadde bilder av noen eldre busser fra 60-70 tallet fra det lokale busselskapet BNR. Fotoene ble dypetset og vi dempet sidene med en nøytral bunnfarge slik at det ble en balanse mellom elementer og informasjon på sidene.
Kjøretøy 31 En motorsyklist blir brukt som illustrasjon på sidene om trafikkutvikling. Illustrasjonen er bearbeidet i Photoshop.
Kirker 32 Her har vi brukt foto fra to av de lokale kirkene i distriktet. Det ligger også en tynn, nesten transparant bunn på sidene som er laget i Photoshop. Her ville vi at kirkene skulle være blikkfanget på sidene. Derfor vagte vi å ha firefargers bilde av kirkene.
Regionrådet 33 Her har vi samlet alle i Regionsrådet og tatt et bilde. Vi har laget en inital av R-èn i «Regionrådet». Utover dette er det ingen visuelle elementer.
Været 34 Diagrammenen på sidene er laget i Excel. Vi laget enkle elementer som sol og regn for å illustrere været.
Bibliotek 35 Som illustrasjon på biblioteksidene har vi valgt å bruke en bok og noen sirkelformer for å bryte opp det «stive og formelle» uttrykket som biblioteker kan gi. Dette har vi lagt på en nøytral fargebunn og bundet alle elementene sammen og laget det som bakgrunnselement på sidene. Navn, adresse og kontaktperson på bibliotekene er lagt i en ramme med avrundede kanter for å framheve denne informasjonen.
Museum og attraksjoner 36 På sidene for museum og attraksjoner og lag og organisasjoner har vi valgt å ta et lite utdrag fra ulike begivenheter. Dette er foto som er lagt som en stolpe nede på sidene og i rammene der museum og attraksjoner, og lag og organisasjoner er nevnt.
Lag og organisasjoner 37 Vi valgte å ha en «stolpe» nede på siden med foto av ulike typer lag og organisasjoner. For å friske opp sidene brukte vi en skarp rødfarge.
Prisvinnere 38 Prisvinnersidene består av vinnere innen ulike sjangere som f.eks musikk, idrett, årets bedrift, nordhordlandsprise og årets bedrift. Vi scannet en høytaler som vi behandlet med ulike filtre i Photoshop og brukte som bakgrunn på siden.
Nye Nordhordlendinger 39 På sidene om nye nordhordlendinger har vi scannet en smokk som vi har tracet i Photoshop. Her har vi valgt to fargebunner for å bryte litt med oppstillingen av bildene. Det ligger også en liten P i hjørnet på bilder som er tatt av privatpersoner og sendt inn til avisen. De øvrige bildene er tatt av fotograf på sykehuset.
Konfirmasjon 40 På konfirmantsidene har vi laget små kors som «strøs» på det røde båndet som går vannrett over siden. På denne måten ønsker vi å bryte opp oppramsingen av konfirmanter.
Stortingsrepresentanter 41 På sidene for stortingsrepresentanter fant vi et bilde som er brukt i revydelen av boken og tok et utsnitt av dette. Deretter samlet vi sammen bilder fra privatpersoner og fra diverse bildearkiver. Vi brukte partilogoen slik at leserne lett og raskt kan konstantere hvilket parti de ulike stortingsrepresentantene representerte.
Eiendomshandel 42 Sidene med Eiendomshandel er en typografisk utfordring fordi de er så fullpakket. Vi forutsatte at dette var informasjon som kun spesielt interesserte mennesker vil lese. Vi valgte derfor å gå ned i skriftgrad og linjeavstand (8/8 pkt.) for å redusere sideantallet slik at det ikke ville oppta for mange sider av boken. Vi la også en nøytral fargebunn med elementer som var laget som sammensatte sirkler på sidene for å gi disse sidene noe mer «spenning».
43 Bilder Når vi skal lage bok er det enda viktigere med korrekt oppløsning på bilder enn i vanlig avis. Papiret som boken skal trykkes på krever en finere rasterkvaltitet enn det vi har i avis. Oppløsningen på bilder varierer etter hva de skal brukes til. For trykk i bøker gir 300 dpi det beste resultatet. For at Avisa Nordhordland skulle kunne kominere bilder i avisen sammen med bilder til boken gikk avisen bort fra oppløsninger på 170 dpi og bruker nå fast 200 dpi på sine bilder i avisen. På denne måten kan vi alltid bruke de samme bildene i avis og til bokproduksjonen. Dersom bedriftene ser seg råd til det er det selvsagt en bedre kvalitetssikring å ta prøvetrykk av enkelte sider i boken som man f. eks er usikker på med hensyn til kvalitet på bilde, fargebunn eller der det er mange illustrasjoner. Alle trykkerier har egne fargeprofiler som justeres i forhold til maskinene og punktstigningen der. Oppløsningen på bildene i avis bør ligge mellom 170-200 dpi. Etter vår erfaring er bilder som har 170 dpi i oppløning helt på grensen av hva som bør trykkes i bøker. En forhåndsregel som kan gjøres i forhold til kvaliteten på bildene er å kontollere om profilinnstillingen i Photoshop er korrekt. Vi skisserer en slik innstilling nedenfor basert på Photoshop 7.0 og med en profil fra et trykkeri i Bergen. Vi gjør oppmerksom på at innstillingsvalgene som vi får avhenger av hvilket operativsystem maskinene har. Denne innstillingen vil bare være et eksempel på hvordan en slik innstilling vil kunne se ut; Edit Colour settings. Kryss av for Advanced mode og du ser at det her er flere alternativer. Gå tilworking Mode, RGB=ColourMatch RGB og CMYK= Custom cmyk. Denne innstillingen kaller du for «For trykking». Velg Eurostandard (Coated) og Dot Gien settes til 11 %. I Seperationoption velger du Seperation type GCR og setter Black Generation til medium, Black Ink Limit =100%, Total Ink Limit 340% og UCA Amount =40%. Lagre innstillingen og fortsett på Colour Settings. I innstilling av Working Spaces velger du Dot Gain 10% for gray og for spot. Videre i Colour Manegment Policies settes RGB, CMYK og Gray til Preserv Embedden Profiles. Kryss av for Profile Mismatches og Missing Profiles for Ask When Opening og Ask When Pasting. Nå er vi
kommet til Conversion Options Engine skal stå på Adobe (ACE) og Intent skal stå på Relative Colourmetric. Kryss også av for Use Black Point Compensation og for Use DIther (8-bit). Advance Colours skal være ukrysset. Kall gjerne denne innstillingen for Standard cmyk profil og si OK. Du har nå satt en innstilling som er et gjennomsnittsnivå for bilder og punktstigning i trykkmaskiner. Viktighetsgraden av bildene For å kunne skille viktighetsgraden av bildene fra hverandre må journalisten merke bildene i navnet på billedfilene alfabetisk. På denne måten vil den som lager layouten forstå hvilke saker som skal prioriteres og hvordan de skal prioriteres. Det er viktig å huske på at dette er maler som kan endres på og tilpasses utfra innholdet og layouten på sidene. eks.: januar03_a.jpeg A= 2 spalter (12 cm breddeformat) B= 11/2 spalte (9 cm breddeformat) C= 1 spalte (6 cm breddeformat) D= Hovedbilder (15 cm breddeformat) 44
45 Register Bakerst i boken finner du et register med sidehenvisninger som er presentert i boken. Her står alle bedrifter, stedsnavn og privatpersoner som er nevnt i boken, i alfabetisk rekkefølge. Registeret lages når alt annet stoff er ferdig. Vi har valgt å holde «Eiendomshandelen» utenfor fordi den ville gjøre registerdelen dobbelt så stor. Nedenfor følger en innføring i hvordan vi har laget registeret i Årsrevyen. X-tension Dersom du har QuarkXPress 4.1. Trenger du en XTension som heter Index.xnt (for QuarkXPress 4.1). Denne kan lastes gratis ned fra www.quark.com. Plasser XYensionen i QuarXPress mappen som heter X-tension. For å hente fram indexen, gå i vis-menyen (verktøy) og si vis indeks. Nå kan du begynne å markere hva som skal være med i registeret. Registeret i Årsrevyen er laget på følgende måte: Indekseringstegn For å lage en Index i QuarkXPress begynner du med å hente fram Indeksinnstillingen ved å gjøre følgende; Velg: Rediger Innstillinger Index Her kan du bestemme fargen for indekseringstegnet = Det vil si at du markerer ordet/ordene som du vil ha med i indeksen eller registeret, når du har gitt beskjed om at dette skal legges til i Indeksen blir det en klamme rundt ordet som har fått den fargen på klammen som du har definert her. Trykk OK for å lagre fargen. Hvordan lage en Indeks Vi begynner med innstillingene for stikkordene i Indeksen. I årboken har vi valgt å bruke en innrykk-indeks uten kryssreferanser. Vi har valgt å bruke enklest mulig oppføring av registeret fordi dette er tidsbesparende i forhold til produksjonen. Bruk paletten Indeks i vis menyen. Deretter gjør du følgene; 1. Marker ordet som skal være med i registeret f.eks Linn Davidsen. 2. Kopier og lim inn teksten i dialogruten som heter tekst. Her må du