STATENS VEGVESEN RIKSVEI 23 DAGSLET LINNES

STATENS VEGVESEN RIKSVEI 23 DAGSLET LINNES GEOELEKTRISKE OG STRUKTURGEOLOGISKE UNDERSØKELSER RV23 DAGSLET LINNES Ruden Ltd R&P Geo Services AS RUDEN LTD / R&P GEOSERVICES AS Moloveien 4, 1628 Engelsviken, NORWAY tel +47 97698512 mail@rudenltd.com

Prosjektområdet RV23 DAGSLET LINNES ii

iii Innhold Innhold... iii Liste av Figurer... v DEL 1: INNLEDNING... 2 Resistivitetsprofilering... 2 Profilering av resistivitet og IP i prosjektområdet... 2 Inversjon, presentasjon og lagring av data... 3 Innmåling... 3 Datainnhenting... 4 Referanseverdier for klassifikasjon av leire... 5 DEL 2: UNDERSØKELSER VED LINNES... 6 Feltarbeid og datainnhenting Linnes (Teig A )... 6 Kart over profiler Linnes... 6 Tolkning av resistivitets og IP profiler Linnes... 7 Hydrogeologisk modell - Linnes... 9 DEL 3: PROFILERING I TUNNELLTRASÉ... 10 Feltarbeid og datainnhenting Profil 2 (Teig B )... 10 Kart over Profil 2 (Teig B )... 10 Tolking av Profil 2... 11 Feltarbeid og datainnhenting Profil 3 (Teig D )... 12 Kart over Profil 3 (Teig D )... 12 Innledning... 12 Tolking av Profil-3 (Teig D )... 13 Tolkning av Profil 3... 13

iv DEL 4: STRUKTURGEOLOGISKE OBSERVASJONER... 14 Kart over Teig C... 14 Manuell kartlegging... 14 Typiske sprekker/brudd langs gammel jernbanetrasé... 15 Orientering av sprekker langs etablerte scan lines... 23 Linje1... 23 Linje 2... 25 Linje 4... 27 REFERANSER KLASSIFISERING AV FORMASJONER BASERT PÅ RESISTIVITETSMÅLINGER... 29 APPENDIX 1... 30 APPENDIX 2... 31 APPENDIX 3... 32 APPENDIX 4... 33 APPENDIX 5... 34 APPENDIX 6... 35 APPENDIX 7... 36 APPENDIX 8... 37 APPENDIX 9... 38 APPENDIX 10 L1 L7 RES Array... 39 APPENDIX 11 L1 L7 RES Array... 40 APPENDIX 12 L1 L7 RES Array... 41 APPENDIX 13 L1 L7 IP array... 42 APPENDIX 14 L1 L7 IP Array... 43 APPENDIX 15 Map of L1 L7 Profile array... 44 APPENDIX 16 Map of All Survey lines... 45 APPENDIX 17 Resistivitets profilering... 46 APPENDIX 18 IP profilering... 48 APPENDIX 19 List of files on enclosed DVD... 49

v Liste av Figurer Figur 1 Kart over prosjektområdet. Rektangelene angir teiger for undersøkelser beskrevet i denne rapporten... 1 Figur 2 Kart over prosjektområdet. Rektangelene angir teiger for undersøkelser beskrevet i denne rapporten... 2 Figur 3 Feltarbeid ved Linnes... 4 Figur 4 Fargeskalaen på de inverterte resistivitetsprofilene i denne rapporten er nær den samme som anvendes av NGU. Her skal blått assosiere fast (marin) og kohesiv leire; grønt til gult skal indikere utvasket og potensiell kvikkleire; og og alt fra brunt og mot rødt betyr enten tørrskorpeleire, grove masser eller berggrunn. Kilde: NGU.... 5 Figur 5 IP verdier angis i mv/v. For leire i det aktuelle prosjektområdet Linnes kan IPeffekten i prinsippet ikke bli mindre enn 0 og kan antas å ha grenseverdier som angitt i tabellen ovenfor (mv/v)... 5 Figur 6 Etter feltbefaring 22 nd Mai 2012 i Teig A ble det besluttet å forandre den opprinnelige profilkonfigurasjonen (P1, P4, P5 og P6) i området Linnes. De nye profilene utnytter de lokale topografiske forhold på en mer effektiv måte, som indikert på kartet, og ble tilpasset pågående jordbruksaktiviteter i området. De nye profilene er gitt benevnelsene L1-L7, og målingene fant sted i perioden 23-25 mai, 2012. Merk at Profil L7 krysser de øvrige profiler og binder profilene sammen ( tie in ).... 6 Figur 7 2.5D gjerde-diagram over inverterte resistivitetsverdier fra Linnes. Grønt indikerer utvasket (sensitiv) leire. Gult rødt indikerer tørrskorpeleire (øvre del), evt sand - sandig leire (nedre del). Underliggende granitt kan skimtes i L1 og L6 med lilla fargekode.... 8 Figur 8 2.5D gjerde- diagram over inverterte IP verdier fra Linnes. Blått indikerer sensitiv leire; leire med gradvis mindre utvasking (grønt) og antatt kohesiv leire (gult rødt.... 8 Figur 9 Leirmassene ved Linnes vestre del står under artesisk trykk. Vannførende sprekker fra granitten i Øst tilfører ferskvann via flere sandlag; dermed blir hele leirvolumet utsatt for overtrykk, med flere og betydelige kontaktflater og utluting av elektrolytter.... 9 Figur 10 Profil 2 er lagt gjennom tett bebygd område, med hager, gjerder, asfalt og til dels vanskelig topografi og adkomst. Grønne sirkler indikerer elektrodeposisjoner. Rød linje indikerer a priori antatt svakhetssone, se Figur xx. Profil 2 ble utført i perioden 31 mai til 1 juni 2012, med en total lengde på 420m.... 10 Figur 11: Resistivitetsprofil (øverst) og IP-profil (nederst) fra NW (venstre) mot SE (høyre). Til tross for antropogenetiske hindre av forskjellig slag lyktes det å gjennomføre profilering med relativt brukbart signal til støy-forhold.... 11

vi Figur 12 Profil 3 er lagt gjennom jordbruksområde, med relativt enkel topografi og adkomst. Grønne sirkler indikerer elektrodeposisjoner. Røde linjer indikerer a priori antatte svakhetssoner. Profil P3 ble utført i perioden 11-12 juni 2012, med en total lengde på 630m.... 12 Figur 13 Profil 3 ble Profil P3 ble utført i perioden 11-12 juni 2012, med en total lengde på 630m. Start av profilet er fra SE. En antatt leiromvandlet knusningssone er indikert ved rektangler.... 13 Figur 14 Geologiske strukturer kartlagt langs gammel jernbanetrasé mellom Profil 2 og 3 er merket med turkis (innfelt). A priori strukturer (ganger) er merket med rødt. Traséens lengde er 700m.... 14 Figur 15 Knusningssone granitt (Lokalitet 1)... 15 Figur 16 Diabasgang (Lokalitet 2)... 15 Figur 17 syenittgang (Lokalitet 3)... 16 Figur 18 grovkornet granitt mellom syenitt (venstre) og diabasgang (høyre) (Lokalitet 3)... 16 Figur 19 diabasgang (Lokalitet 3)... 16 Figur 20 kontakt mellom grovkornet og finkornet granitt (Lokalitet 4)... 17 Figur 22 granitt-diabas kontakt (Lokalitet 5/a)... 17 Figur 22 - forvitret sone mellom ganger (Lokalitet 5/b)... 17 Figur 24 diabasgang (Lokalitet 11,sørvegg)... 18 Figur 24 diabasgang (Lokalitet 11, nordvegg)... 18 Figur 25 sprekk i granitt (Lokalitet 13, topp)... 19 Figur 26 sprekk i granitt (Lokalitet 13, nederst)... 19 Figur 27 sprekk i granitt (Lokalitet 12)... 19 Figur 30 mobil sone, vestre del av lang tunnel. Foto mot NW. (Lokalitet 17)... 20 Figur 30 slickensides (Lokalitet 17)... 20 Figur 30 slickensides (Lokalitet 17)... 20 Figur 31 forstøtning av svakhetssoner i tunell (Lokalitet 19)... 21

vii Figur 32 svakhetssone I tunell (Lokalitet 20, sørvegg)... 21 Figure 33 fracture in granite (Location21)... 22 Figure 34 wedge shaped breakout in the tunnel (Location25)... 22 Figure 35 oppsprukket granitt (Lokalitet 26)... 22 Figur 36 Scan linje 1... 23 Figur 37 orienteering av sprekker scan Linje 1. Schmidt nedre hemisfære stereonett... 23 Figur 38 Sprekker i syenitt, Linje 1. Schmidt nedre hemisfære stereonett... 24 Figur 39 sprekker i diabas, Linje 1. Schmidt nedre hemisfære stereonett... 24 Figur 40 Scan linje 2... 25 Figur 41 orientering av sprekker Linje 2. Schmidt nedre hemisfære stereonettlinje 3... 25 Figur 42 orientering av sprekker scan Linje 3. Schmidt nedre hemisfære stereonett... 26 Figur 43 orientering av sprekker I scan Linje 3. Schmidt nedre hemisfære stereonett... 26 Figur 44 orientering av sprekker Linje 2. Schmidt nedre hemisfære stereonett... 27 Figur 45 Kart over lokaliteter beskrevet i rapporten. (Tallene refererer til Lokaliteter. For oversiktens skyld er kun utvalgte lokaliteter angitt med orientering på kartet. Tegnforklaring: f: fracture, di: diabase, sy: syenite. Scanlinjer er vist med rode linjer. Betongforsterkning av tunellvegger er angitt I grått. Posisjoner på lokaliteter I tunell er innmålt fra tunellåpninger. Øvrige koordinater er innmålt med håndholdt GPS.... 28

1 Prosjektområdet RV23 DAGSLET LINNES A B C D Figur 1 Kart over prosjektområdet. Rektanglene angir teiger for undersøkelser beskrevet i denne rapporten Teiger for undersøkelser beskrevet i denne rapporten: A- 2.5D resistivitet og IP profilering ved Linnes B- Profil 2 (resistivitet og IP) C- Strukturgeologisk kartlegging langs gammel jernbanetrasé D- Profil 3 (resistivitet og IP) ved Dagslet Røde linjer angir a priori antatte svakhetssoner (uavhengig av dette prosjekt); disse er i noen grad basert på tidligere refraksjonsseismiske profiler (grønt-blått).

2 DEL 1: INNLEDNING Resistivitetsprofilering Figur 2 Kart over prosjektområdet. Rektangelene angir teiger for undersøkelser beskrevet i denne rapporten Profilering av resistivitet og IP i prosjektområdet For generell informasjon om prinsipper og anvendelse av resistivitets- og IP profilering henvises til Appendix 17 og 18. Det er utført både 2D og 2.5D resistivitets- og IP profilering i prosjektområdet, henholdsvis fordelt på teigene A, B og D, som skissert på kartet i det foregående. Diagrammer fra samtlige målinger er også presentert som vedlegg.. I teig C viste det seg å være urealistisk å forvente brukbare data fra resistivitetsmålinger grunnet spesielt vanskelige topografiske og andre forhold. Det ble i stedet gjennomført strukturgeologiske undersøkelser i dette området (Del 5). Profil L1-L7 i området Linnes ( A ) fokuserer hovedsakelig på kartlegging av løsmasser og fjelloverflate, og anvender både resistivitet og IP. De enkelte profilene er også satt sammen til et pseudo-3d diagram for visualisering. Av praktiske årsaker måtte profilkonfigurasjonen tilpasses området, dette ble gjort i samråd med oppdragsgiver. Grunnet forskjellige lengder ble profilene L1-L7 målt med utlegg på mellom 42 og 60 elektroder. Dette ble gjort for å opprettholde konsekvent 5m elektrodeavstand på alle målinger. Det ble anvendt multi-

3 elektrode kabler, 10 kanals Syscal Pro (IRIS Instruments) datainnhentingssystem samt rustfrie stålelektroder. For optimal vertikal oppløsning ble det anvendt Wenner-Schlumberger konfigurasjon til resistivitetsmålinger, som med 5m elektrodeavstand henter informasjon til ca 50m dyp. For IP målinger ble det anvendt Dipol-Dipol konfigurasjon., som med 5m elektrodeavstand henter informasjon til ca 35-40m dyp. IP profil L7 har gjennomgående lavt signal-til-støy forhold og er derfor utelatt på 2.5D visualiseringen. Profil 2 og 3 er begge rene 2D profiler hvor IP-målinger også er inkludert. Disse profilene fokuserer i hovedsak på leirmineralising av svakhetssoner, og på løsmassefordeling over fjell. Svakhetssoner kan ofte identifiseres ved hjelp av resistivitet; i enkelte tilfeller godt hjulpet av IP-observasjoner. For begge profilene ble det anvendt Wenner-Schlumberger konfigurasjon for resistivitet så vel som IP, hver med måledyp i overkant av 60m. For kontinuerlig profilering anvendes en skjøteteknikk ( roll along ) som beskrevet i Figur 2. I prosjektområdet (Teig A, C og D) ble det til sammen målt 2 X 2705m profiler, med henholdsvis resistivitet og IP. Inversjon, presentasjon og lagring av data Inversjon av resistivitetsdata starter med preprossessering via Prosys (IRIS Instruments) programvare. Her foretas kontroll av data, samt fjerning av utliggere og midlertidige punkter. Åpenbart dårlige punkter på pseudoseksjonen og på diagrammet med tilsynelatende (apparent) resistivitetsverdier som funksjon av dyp sjekkes først automatisk og deretter manuelt, og fjernes om nødvendig. Inversjonen utføres med industristandarden RES2DINV. Resultater fra inversjonen er presentert i en konsekvent fargeskala for å kunne sammenligne resultater fra samtlige profiler. Fargeskalaen er nær identisk den som anvendes av NGU. Resultater fra inversjonene viser modellrespons for de forskjellige profilene (APPENDIX 1-9). I tillegg er det laget et 2.5D fence diagram for L1 L7 i forbindelse med kartlegging av sensitive leire (APPENDIX 10 14). I tillegg er det laget 2 videoer (AVI format) av det samme 2.5D fence diagram for L1-L7. Alle data og presentasjoner er brent på DVD som medfølger rapporten. (APPENDIX 19). Situasjonskart er også vedlagt rapporten (APPENDIX 15-16). Innmåling Samtlige start-, midt- og endepunkt på hvert utlegg ble innmålt med håndholdt GPS, deretter merket med biologisk nedbrytbar maling. Samtlige av disse punktene ble deretter innmålt av RTK GPS den 15. juni 2012 etter avsluttet feltarbeid.

4 Datainnhenting For samtlige profiler gjelder: Observasjonslogg er ført for hver linje Deskriptive filnavn er allokert hver linje (eks.: L1WS) Resistivitets-sjekk er gjennomført for elektrode før måling. Kontaktproblemer er blitt utbedret evt merket. Høye verdier for bakkeresistivitet er notert og merket korrigert evt kan ikke korrigeres. Injeksjonstid for strøm er 500 ms for Wenner Schlumberger resistivitet, minimum 2 stacks, maks 5 stacks. Injeksjonstid for kombinert Dipol-Dipol og WS res/ip er 1000 ms. For Wenner Schlumberger er potensial spenningen Vp satt til 50 mv; spenning på strømelektroden ble økt inntil denne verdien ble nådd, evt inntil strømelektrodene når 800V. En skisse ble nedtegnet for hver linje, av spesielle forhold som kan påvirke måling eller tolkning. Samtlige linjer er fotografert. Profiler er forsøkt holdt så rette som mulig. Hver elektrode er vannet med saltoppløsning for å sikre best mulig kontakt. Samtlige kontakter er beskyttet mot støv og fuktighet, trykkluft anvendes før hver tilkopling. Figur 3 Feltarbeid ved Linnes

5 Referanseverdier for klassifikasjon av leire Figur 4 Fargeskalaen på de inverterte resistivitetsprofilene i denne rapporten er nær den samme som anvendes av NGU. Her skal blått assosiere fast (marin) og kohesiv leire; grønt til gult skal indikere utvasket og potensiell kvikkleire; og og alt fra brunt og mot rødt betyr enten tørrskorpeleire, grove masser eller berggrunn. Kilde: NGU. Merk at fargeskalaen som er anvendt på IP profiler benytter samme farger men at dissse ikke må forveksles med fargekoden for resistivitetsverdier. Eksempelvis vil blå IP farge indikere sensitiv (kvikk) leire, i motsetning til (blåmerket) kohesiv leire for resistivitetsprofiler. IP Fra Til Formasjon IP fargekode 0.00 0.10 Meget sensitiv leire Blått 0.10 0.25 Mulig sensitiv leire Grønt 0.25 0.40 Kohesiv leire Gult - rødt Figur 5 IP verdier angis i mv/v. For leire i det aktuelle prosjektområdet Linnes kan IP-effekten i prinsippet ikke bli mindre enn 0 og kan antas å ha grenseverdier som angitt i tabellen ovenfor (mv/v)

6 DEL 2: UNDERSØKELSER VED LINNES Feltarbeid og datainnhenting Linnes (Teig A ) Kart over profiler Linnes Figur 6 Etter feltbefaring 22. Mai 2012 i Teig A ble det besluttet å forandre den opprinnelige profilkonfigurasjonen (P1, P4, P5 og P6) i området Linnes. De nye profilene utnytter de lokale topografiske forhold på en mer effektiv måte, som indikert på kartet, og ble tilpasset pågående jordbruksaktiviteter i området. De nye profilene er gitt benevnelsene L1-L7, og målingene fant sted i perioden 23-25 mai, 2012. Merk at Profil L7 krysser de øvrige profiler og binder profilene sammen ( tie in ).

7 Tabell: Profillengder og parametre Linnes L1-205m RES + IP L2 240m RES + IP L3 240m RES + IP L4 240m RES + IP L5 230m RES + IP L6 205m RES + IP L7 295m RES + IP Feltarbeidet ble utført av 3 personer. Været under feltarbeidet kan karakteriseres som nær ideelt. Utstyret ble fraktet i felt med 4x4 Hiace. Etter at profilene ble rearrangert kunne man måle mellom ranker dekket med plast; profilering på tvers av disse ville ha vært urealistisk og ville dessuten medført betydelig økonomisk kompensasjon. Tolkning av resistivitets og IP profiler Linnes Grunnen under Linnes består i prinsippet av sensitiv leire, kohesiv leire, sand/grus samt granittisk berggrunn. Formasjonene er gitt henholdsvis fargekodene blått, grønt og gult-rødt. Generelt gjelder følgende forhold ved tolkning av formasjonene ved Linnes: Marin leire har generelt svært lav resistivitet og høy IP-effekt. Sensitiv leire har middels lav resistivitet og lav IP-effekt. Berggrunn og sand med ferskt porevann har svært høy resistivitet og lav IP-effekt. Sand med salt porevann har lav resistivitet og svært lav IP-effekt. Mineralisert berggrunn (grafitt, sulfider) kan ha høy resistivitet og høy IP effekt. Basert på signaturene fra kombinerte resistivitets- og IP-målinger i området Linnes virker en overveiende del av de undersøkte leirmassene ved Linnes å bestå av sensitiv leire, med mulig unntak for rester av tørrskorpe i øvre østre del. Leirlagene synes derved å være gjennomgående sensitive, men i varierende grad. Dette skyldes sannsynligvis forskjellige grader av utluting, noe som fremgår av resistivitetsverdier mellom 20-100 Ωm (grønt gult). Det samme sees på IP profilene, hvor det samme indikeres ved IP- verdier mellom 0.0-0.2 mv/v (blått grønt). Den underliggende berggrunn trer tydelig frem på både IP og resistivitetsprofiler. Et evt (sannsynlig) ferskvannsførende sandlag over granitten kan ikke sees med disse metodene grunnet beskjeden mektighet og liten kontrast. Det må noteres at hele prosjektområdet Linnes har vært gjenstand for omfattende bakkeplanering for ca 40 år siden. Den opprinnelige tørrskorpeleiren samt opprinnelig ravinering fra kilder er derved ødelagt.

8 Figur 7: 2.5D gjerde-diagram over inverterte resistivitetsverdier fra Linnes. Grønt indikerer utvasket (sensitiv) leire. Gult rødt indikerer tørrskorpeleire (øvre del), evt. sand - sandig leire (nedre del). Underliggende granitt kan skimtes i L1 og L6 med lilla fargekode. Figur 8: 2.5D gjerde- diagram over inverterte IP verdier fra Linnes. Blått indikerer sensitiv leire; leire med gradvis mindre utvasking (grønt) og antatt kohesiv leire (gult rødt.

9 Hydrogeologisk modell - Linnes Utvaskingen (utlutingen) av marin leire bør sees i en hydrogeologisk sammenheng. På oversiden (østsiden) av området finnes en rekke kildeutspring; det er også grunn til å anta at en god del vann tilføres det underliggende sandskiktet mellom berggrunn og leire via vann fra sprekker i granitten. Dette medfører artesiske tilstander over store deler av prosjektområdet, noe som bidrar til utluting av elektrolyttinnholdet i de overliggende leirelag. Figur 9: Leirmassene ved Linnes vestre del står under artesisk trykk. Vannførende sprekker fra granitten i Øst tilfører ferskvann via flere sandlag; dermed blir hele leirvolumet utsatt for overtrykk, med flere og betydelige kontaktflater og utluting av elektrolytter.

10 DEL 3: PROFILERING I TUNNELLTRASÉ Feltarbeid og datainnhenting Profil 2 (Teig B ) Kart over Profil 2 (Teig B ) Figur 10 Profil 2 er lagt gjennom tett bebygd område, med hager, gjerder, asfalt og til dels vanskelig topografi og adkomst. Grønne sirkler indikerer elektrodeposisjoner. Rød linje indikerer a priori antatt svakhetssone, se Figur 1. Profil 2 ble utført i perioden 31. mai til 1. juni 2012, med en total lengde på 420m.

NW LINNES RESISTIVITY AND IP PROFILE P2 Inversion of Wenner-Schlumberger (RES and IP) array with 5 m electrode spacing Start coordinate: N6624419,30, 11 E572708,81 End coordinate: N6624201,49, E573034,18 Antatt svakhetssone fra ingeniørgeologisk kart SE A B Figur 11: Resistivitetsprofil (øverst) og IP-profil (nederst) fra NW (venstre) mot SE (høyre). Til tross for antropogenetiske hindre av forskjellig slag lyktes det å gjennomføre profilering med relativt brukbart signal til støy-forhold. Tolking av Profil 2 Både resistivitet og IP profil indikerer en overliggende mantel på ca 20m. Signaturene kan indikere jordfylte sprekkinnfyllinger, med mye klastisk materiale. Dette laget er preget av mye støy fra antropogenetisk aktivitet. Berggrunnen under toppskiktet har imidlertid helt andre signaturer. Profil-2 kan deles i tre segmenter, atskilt av 2 soner merket hhv A og B. Profilet starter fra NW. Segment 1 (venstre, Figur 11) har en resistivitetssignatur som indikerer massivt fjell. Imidlertid indikerer IP målingene en formasjon med til dels meget høye IP verdier. Vanligvis skyldes høye IP verdier elektrodialyse av leirpartikler. Da dette åpenbart dreier seg om en konsolidert og massiv bergart kan IP-verdiene skyldes elektrokinetisk effekt, av uvisse årsaker, og en sannsynlig konklusjon vil da være: massiv granitt, med ukjent mineralisering. Segment 2 (i midten) indikerer den samme 20m mantelen. Underliggende formasjoner synes også her å være massive bergart er igjen en relativt massiv bergart, med høye resistivitetsverdier men nå med normale IP-verdier. Segment 3 (til høyre) synes å være en replika av foregående Segment 2. En mer ujevn fordeling av resistivitetsverdier kan tyde på mer sprekker. Ved enden av profilet reduseres imidlertid undersøkelsesdypet. Sone A indikerer en vertikal bergartsgrense, sannsynligvis assosiert med en sprekksone, mens IP målinger indikerer lite leirmineralisering.

12 Sone B indikerer en betydelig sprekkesone. Denne er tidligere indikert på kartet (se rød pil, Figur 10), men resistivitetsprofilet viser her en mer korrekt posisjon. Mektighet er ca 25-35m, og sonen er vertikal, som indikert ved rektangel B. Imidlertid indikerer IP målinger en betydelig leirmineralisering mot dypet. Sett i sammenheng med forsenkning i terrenget langs sonens antatte strøkretning dreier dette seg derfor neppe om en massiv vertikal gang med betydelig elektrokinetisk potensial. Konklusjonen er at sone B er en betydelig leirmineralisert sprekksone, nær vertikal, mektighet 25-35m. Feltarbeid og datainnhenting Profil 3 (Teig D ) Kart over Profil 3 (Teig D ) Figur 12 Profil 3 er lagt gjennom jordbruksområde, med relativt enkel topografi og adkomst. Grønne sirkler indikerer elektrodeposisjoner. Røde linjer indikerer a priori antatte svakhetssoner. Profil P3 ble utført i perioden 11-12 juni 2012, med en total lengde på 630m. Innledning Opprinnelig skulle Profil 3 (Teig D) starte ved SE-avslutning av det foregående Profil 2. Imidlertid viste det seg at både topografi, potensiell elektrisk støy (høyspent i bakken) og adkomst i løpet av de første ca 700m av P3 gjorde elektriske målinger i dette terrenget urealistiske. Profil 3 ble derfor kortet ned til et ca 630m profil, som vist på kartet, Figur 12. Den manglende NW seksjonen mellom Profil 2 og 3 ble erstattet av en strukturgeologisk travers (se Del 4).

13 Tolking av Profil-3 (Teig D ) SE LINNES RESISTIVITY AND IP PROFILE P3 Inversion of Wenner-Schlumberger (RES and IP) array with 5 m electrode spacing Start coordinate: N6623277,29, E574133,61 End coordinate: N6623499,75, E573571,70 NW Figur 13 Profil 3 ble Profil P3 ble utført i perioden 11-12 juni 2012, med en total lengde på 630m. Start av profilet er fra SE. En antatt leiromvandlet knusningssone er indikert ved rektangler. Tolkning av Profil 3 Mantel. Både resistivitet og IP profil indikerer en overliggende mantel på ca 20m. Signaturene kan indikere jordfylte sprekkinnfyllinger, med mye klastisk materiale inklusive leire, spesielt i den nordvestre delen. Leiromvandlet knusningssone. Ved ca 400m er det indikasjoner på en sone med lav resistivitet. Resistivitetsanomalien følges av en tilsvarende økning av IP-verdier ved ca 360, dvs. ca 40m lengre SE, og med et tilsynelatende fall mot NE. Anomalien indikerer en leiromvandlet knusningssone. Sant strøk og fall kan ikke beregnes ut fra et 2D profil, men sannsynligvis er strøkorienteringen i N-NNE retning, og anomalien faller derved mot W. Seksjon 1 (til venstre for anomalien) indikerer massivt fjell uten synlige tegn til svakhetssoner. Seksjon 2 (til høyre for anomalien) indikerer høyere resistivitetsverdier ned til ca 90m nivå ved 400m; fallende ned mot 70m nivå i profilets NW del. Observasjonene indikerer en betydelig økning av sprekkfrekvensen i profilets NW del.

14 DEL 4: STRUKTURGEOLOGISKE OBSERVASJONER Kart over Teig C Figur 14 Geologiske strukturer kartlagt langs gammel jernbanetrasé mellom Profil 2 og 3 er merket med turkis (innfelt). A priori strukturer (ganger) er merket med rødt. Traséens lengde er 700m. Manuell kartlegging Kartlegging langs den gamle jernbanetraséen sørget for rikelig med blotninger, med unntak av enkelte fyllinger over dalsøkk. Det ble utført et antall strøk/fall målinger, både enkeltvis og langs etablerte scan lines. Alle målinger og linjer er koordinatfestet, georeferert og alt er plottet både som rosediagrammer og i stereonett.

15 I tillegg til individuelle målinger ble i alt 4 scan lines etablert: o Linje1: 17m o Linje2: 6.1m o Linje3: 11m o Linje4: 20m Typiske sprekker/brudd langs gammel jernbanetrasé Lokalitet 1: Knusningssone I granitt. Bredde ca 76cm. Lokalitet 2: Diabasgang over kort tunnel ved E del. Bredde: 2.65 m. Figur 15 Knusningssone granitt (Lokalitet 1) Figur 16 Diabasgang (Lokalitet 2) Lokalitet 3: Syenitt og diabasgang side om side ved NE inngang av tunnellen i profilets nordre del. Bredde av syenittgang er 7.5m, diabasgang 6.4m, innmålt på nordre vegg. Tynt lag av grovkornet granitt mellom gangene, opp til 20cm. Fortsettelse av gangene mot søndre blotning er uklar. Linje 1 ble målt ved denne lokaliteten og inkluderer begge gangene. Syenittgang: 11-21 sprekker/meter (n=4, snitt=16.25)

16 Diabasgang: 6-12 sprekker/meter (n=4, snitt=9) Lokalitet 4: Kontakt, fin/grovkornet granitt. 70E/2N. Figur 17 syenittgang (Lokalitet 3) Figur 18 grovkornet granitt mellom syenitt (venstre) og diabasgang (høyre) (Lokalitet 3) Figur 19 diabasgang (Lokalitet 3)

17 Figur 20 kontakt mellom grovkornet og finkornet granitt (Lokalitet 4) Lokalitet 5: Bredt belte av ganger med vekslende litologi, syenitt, diabas, porfyr. Orientering av ganger er uklar. Diabasblotning ca 6 meters (5/a). Mektighet av forvitret sone ~60 cm). Diabas mot E, granitt mot W (5/b). Figur 22 granitt-diabas kontakt (Lokalitet 5/a) Figur 22 - forvitret sone mellom ganger (Lokalitet 5/b)

18 Lokalitet 6: Mobil sone, slickensides. Vestveggen mangler, på østsiden er en knusningssone 0,6-1.0m mektig parallel med forkastningsplan/slickensides. Vanlig granitt på vestsiden av sonen. Lokalitet 7: Diabas, talus. Lokalitet 8: Diabasgang bredde 143 cm, avskåret av forkastning. Lokalitet 9: Sone mellom lokalitet 3 (parallelle ganger) og Lokalitet 10. Ingen blotning, det meste er skjult under jernbaneballast. Sannsynlig svakhetssone. Lokalitet 10: Vestlig del av granitt med knusningssone. Bredde: 87 cm. Lokalitet 11: Diabasgang. Bredde 80 cm. Linje 3 ble målt tvers over denne gangen. Figur 24 diabasgang (Lokalitet 11,sørvegg) Figur 24 diabasgang (Lokalitet 11, nordvegg)

19 Lokalitet 12: Sprekk i granitt. Lokalitet 13: Sprekk i granitt. Lokalitet 14: Diabasgang. Bredde: ~40 cm. Linje 2. Sprekkfrekvens i granitt: 2-10 s/m (n=4, snitt =5.5) Figur 27 sprekk i granitt (Lokalitet 12) Figur 26 sprekk i granitt (Lokalitet 13, nederst) Figur 25 sprekk i granitt (Lokalitet 13, topp) Lokalitet 15: Overdekning. Sannsynlig svakhetssone. Lokalitet 16: W inngang til lang tunnel. Hyppige diabasganger. Orienteringer av 3 ganger ble registrert, hvorav 2 på sørveggen. Vanskelig å følge ganger gfra vegg til vegg. Lokalitet 17: Første 12m av lang tunnel, alle mål fra W inngang. Alle målinger ble innmålt med bånd og håndplottet på kart pga manglende GPS dekning i tunnell. Mye overdekning av betong, som følger: 0 12.7 m 32.7 56 m 68.2 88.5 m 108 118.3 m 173.3 177.3 m 200 203 m Mobil sone observert langs sørveggen, slickensides i to forskjellige orienteringer.

20 Figur 28 slickensides (Lokalitet 17) Figur 29 mobil sone, vestre del av lang tunnel. Foto mot NW. (Lokalitet 17) Figur 30 slickensides (Lokalitet 17) Lokalitet 18: 12-32m inn I lang tunnel, fra W. Linje 4 målt her. Orienteringer plottet på kart. Lokalitet 19: Svakhetssone i tunnel, nordvegg. Betydelig overdekning av betong, ingen observasjoner.

21 Figur 31 forstøtning av svakhetssoner i tunell (Lokalitet 19) Figur 32 svakhetssone I tunell (Lokalitet 20, sørvegg) Lokalitet 20: 52.5-56m inn I tunellen, fra W. Sannsynlig svakhetssone. Lokalitet 21: 85m inn i tunellen, fra W, Sprekk i granitt. Lokalitet 22: 131m inn i tunellen, fra W. Sprekk i granitt. Lokalitet 23: 158m inn i tunellen. Sprekkesone i granitt. Mektighet: 20-60 cm. Lokalitet 24: 181m inn i tunellen, fra W mot tunnel. Sprekk i granitt. Lokalitet 25: 200m inn i tunellen, fra W (2 m fra utgang E). Kileformet utrasning i sørveggen av tunellen. En rekke tilsvarende er observert i den østlige halvdel av tunellen. Lokalitet 26: Oppsprukket granitt.

22 Figur 33 sprekk I granitt (Lokalitet 21) Figur 34 Kileformet utrasning i tunellen (Lokalitet 25) Figur 35 oppsprukket granitt (Lokalitet 26)

23 Orientering av sprekker langs etablerte scan lines Linje1 Antall sprekker: 56 Lengde av linje 1: 17 m Figur 36 Scan linje 1 Orientering av sprekker Linje 1: Figur 37 orientering av sprekker scan Linje 1. Schmidt nedre hemisfære stereonett

24 Sprekker i syenitt Sprekker i diabas: Figur 38 Sprekker i syenitt, Linje 1. Schmidt nedre hemisfære stereonett Figur 39 sprekker i diabas, Linje 1. Schmidt nedre hemisfære stereonett

25 Linje 2 Antall sprekker Linje 2: 28 Lengde Linje 2: 6m Orientering av sprekker scan Linje 2: Figur 40 Scan linje 2 Figur 41 orientering av sprekker Linje 2. Schmidt nedre hemisfære stereonett

26 Linje 3 Antall sprekker Linje 3: 43 Lengde scan Linje 3: 11m Orientering av sprekker scan Linje 3: Figur 42 orientering av sprekker scan Linje 3. Schmidt nedre hemisfære stereonett Sprekker i diabas: Figur 43 orientering av sprekker I scan Linje 3. Schmidt nedre hemisfære stereonett

27 Linje 4 Antall sprekker Linje 4: 68 Linje 4 lengde: 20m Orientering av sprekker scan Linje 4: Figur 44 orientering av sprekker Linje 2. Schmidt nedre hemisfære stereonett

Figur 45 Kart over lokaliteter beskrevet i rapporten. (Tallene refererer til Lokaliteter. For oversiktens skyld er kun utvalgte lokaliteter angitt med orientering på kartet. Tegnforklaring: f: fracture, di: diabase, sy: syenite. Scanlinjer er vist med rode linjer. Betongforsterkning av tunellvegger er angitt I grått. Posisjoner på lokaliteter I tunell er innmålt fra tunellåpninger. Øvrige koordinater er innmålt med håndholdt GPS.

REFERANSER KLASSIFISERING AV FORMASJONER BASERT PÅ RESISTIVITETSMÅLINGER Klassifisering av løsmasser (NGU) Klassifisering av kvikkleire (NGU)

APPENDIX 1 SW LINNES RESISTIVITY AND IP PROFILE L1 Inversion of Wenner-Schlumberger (RES) and Dipole-Dipole (IP) array with 5 m electrode spacing Start coordinate: N6624517,10, E572397,09 End coordinate: N6624594,36, E572585,65 NE

APPENDIX 2 SW LINNES RESISTIVITY AND IP PROFILE L2 Inversion of Wenner-Schlumberger (RES) and Dipole-Dipole (IP) array with 5 m electrode spacing Start coordinate: N6624464,61, E572383,06 End coordinate: N6624557,26, E572603,67 NE

APPENDIX 3 SW LINNES RESISTIVITY AND IP PROFILE L3 Inversion of Wenner-Schlumberger (RES) and Dipole-Dipole (IP) array with 5 m electrode spacing Start coordinate: N6624416,67, E572387,88 End coordinate: N6624506,42, E572610,68 NE

APPENDIX 4 SW LINNES RESISTIVITY AND IP PROFILE L4 Inversion of Wenner-Schlumberger (RES) and Dipole-Dipole (IP) array with 5 m electrode spacing Start coordinate: N6624368,62, E572386,75 End coordinate: N6624454,42, E572610,90 NE

APPENDIX 5 SW LINNES RESISTIVITY AND IP PROFILE L5 Inversion of Wenner-Schlumberger (RES) and Dipole-Dipole (IP) array with 5 m electrode spacing Start coordinate: N6624322,38, E572405,63 End coordinate: N6624407,61, E572618,06 NE

APPENDIX 6 SW LINNES RESISTIVITY AND IP PROFILE L6 Inversion of Wenner-Schlumberger (RES) and Dipole-Dipole (IP) array with 5 m electrode spacing Start coordinate: N6624282,80, E572444,98 End coordinate: N6624364,66, E572635,67 NE

APPENDIX 7 SE LINNES RESISTIVITY AND IP PROFILE L7 Inversion of Wenner-Schlumberger (RES) and Dipole-Dipole (IP) array with 5 m electrode spacing Start coordinate: N6624282,53, E572579,94 End coordinate: N6624510,88, E572393,30 NW

APPENDIX 8 NW LINNES RESISTIVITY AND IP PROFILE P2 Inversion of Wenner-Schlumberger (RES and IP) array with 5 m electrode spacing Start coordinate: N6624419,30, E572708,81 End coordinate: N6624201,49, E573034,18 SE

APPENDIX 9 SE LINNES RESISTIVITY AND IP PROFILE P3 Inversion of Wenner-Schlumberger (RES and IP) array with 5 m electrode spacing Start coordinate: N6623277,29, E574133,61 End coordinate: N6623499,75, E573571,70 NW

APPENDIX 10 L1 L7 RES Array

APPENDIX 11 L1 L7 RES Array

APPENDIX 12 L1 L7 RES Array

APPENDIX 13 L1 L7 IP array

APPENDIX 14 L1 L7 IP Array

APPENDIX 15 Map of L1 L7 Profile array

APPENDIX 16 Map of All Survey lines

APPENDIX 17 Resistivitets profilering FACT SHEET #6 - ELECTRICAL RESISTIVITY PROFILING R&P GEO SERVICES AS provides a wide range of geophysical services, mainly related to water, geological and environmental prospecting as well as mapping of natural resources. One of our main geophysical service is Electrical Resistivity Profiling. Overview Resistivity profiling method is a non-invasive tool for subsurface geological, geophysical and hydrological exploration. It is capable of depict the underground resistivity distribution in 2D 2.5D or 3D without the need for digging or drilling. The measured apparent resistivity of the subsurface formations is the combined value of the rock and the pore-filling material. Changes in the subsurface conditions can be seen if there is a contrast between these combined values (either because of the change in the pore-filling material or the host rock). During electrical resistivity profiling direct current is injected into the ground and the induced electric potential is measured by electrodes planted into the ground. In modern equipment that have switching capability the current and potential electrodes are chosen automatically from numerous preinstalled electrodes, accelerating the measuring procedure very effectively. Electrical resistivity imaging is a very effective tool for shallow to medium depth underground exploration in: Water prospecting o Determine groundwater level o Locate underground water aquifers o Locate underground formations that are suitable aquifers o Locate underground aquitard (clay) layers o Differentiate between fresh and salt water reservoirs o Determine fresh to salt water surface Environmental studies o Delineate contaminant plumes (e.g. oil spill or landfill leachate) o Assess quick clay hazard o Environmental baseline studies and monitoring of dams, landfills, mines o Monitoring changes in groundwater level and flow (induced by construction work or any kind of intervention to natural processes) Structural and lithological surveying o Determine depth to bedrock o Fault and dyke investigation o Exploration of sedimentary layering differentiation by grain size Ore prospecting Cavity and cave exploration Inverted resistivity distribution of a 2D profile 2D resistivity measurement layout and electrode connection to the main cable Inverted resistivity distribution of a 3D profile Methodology R&P GEO SERVICES AS Tel: +47 69 36 41 41 Moloveien 4. Cell: +47 97 69 85 12 N-1628 Engelsviken Email: ruden@rudenltd.com NORWAY

An electrical resistivity profiling survey is composed of sometimes several thousands of single measurements (called quadripoles). In a single quadripole 4 electrodes are used. 2 electrodes are used for injecting current into the ground while the other two are used to measure the induced voltage difference between them (in multichannel equipment several potential electrode pairs can be used simultaneously for potential measurements). 47 glance how resistive the ground is, but has to be treated with suspicion as it is not the true resistivity. Quadripole Depending on the actual spacing and arrangement of the current and potential electrode pairs different types of arrays exist: Wenner Schlumberger Dipole-dipole Pole-dipole Pole-pole and many more Design of a 3D resistivity survey (apparent resistivity will be measured for every red point) The length of an electrical resistivity profile is not limited by the maximum electrodes that a certain equipment can handle at a same time. In various modern equipment the rolling technique is built in. At rolling the first set of electrodes (connected to the same cable) are moved to the end of the cable layout and the new measurement starts. However, only the new quadripoles includes at least one electrode from the moved cable will be measured. Electrode configuration of some array types The measured apparent resistivity is then the product of an array dependent parameter (k, geometric factor) and the measured resistance between the potential electrodes. This value is not the true underground resistivity, but the resistivity of a homogeneous half space that would give the same reading for the same array as the actual measurement. Measuring several quadripoles in a row gives many apparent resistivity values that correspond to different parts of the measured profile depending on the spacing between the electrodes. According to these variations the apparent resistivity values can be drawn into a pseudosection. Pseudosections give a quick The rolling concept To obtain the true resistivity values the pseudosection has to be inverted. The inversion is an iterative process where a resistivity model of the subsurface is built up and its response to the measurement process is calculated. If the actual measurement values and the calculated model response are closer than a threshold value the iteration stops and the last resistivity model will be the result of the inversion. 2D inversion in the RES2DINV software R&P GEO SERVICES AS Tel: +47 69 36 41 41 Moloveien 4. Cell: +47 97 69 85 12 N-1628 Engelsviken Email: ruden@rudenltd.com NORWAY

APPENDIX 18 IP profilering FACT SHEET #7 - INDUCED POLARIZATION (IP) R&P GEO SERVICES AS provides a wide range of geophysical services, mainly related to water, geological and environmental prospecting as well as mapping of natural resources. Induced Polarization (IP) geophysical profiling technique is also one of our services we offer. Overview - IP geophysical profiling method Our company is experienced in surface geophysical exploration methods among others Induced Polarization measurement. This method is effectively and widely used for the purposes as follows: Environmental prospecting Waste dump mapping Water prospecting Clay formation identification Mineral (ore) prospecting Formation identification The IP method is an electrical geophysical acquisition technique that is based on an electrical power injection into the ground via electrodes. After stopping electrical current injection the voltage does not leave off in that moment but calming down very slowly. The reason of this phenomena is the induced polarization that in point of fact is due to a charge realignment. After leaving off the current the balance comes into existence within longer or shorter time. This phenomena causes the disappearance of voltage. Depending on the situation a certain number of electrodes are installed in the field. One measurement is done by a quadripole (four individual electrodes). The number of electrodes used during profiling depends on the length of profile, the depth of investigation required as well as the dimension of the measurements (2D, 2.5D or 3D). The parameter measured is the rechargeability (IP) that is the ratio of the voltage observed at a certain time after stopping the current flow and the voltage while current flow applied (mv/v). After processing and data inversion these values with the correlation to the adequate apparent resistivity values finally give us reliable geophysical and geological information about the prospected structure. As IP is usually acquired together with the apparent resistivity parameters the same measurement field set up is applicable (For details see Surface Resistivity Fact Sheet #6). Figure 1 XZ Slices of 3D IP array Data Delivery and Reporting: Data is saved in a special format.bin of the IRIS TM acquisition system and inversion results are provided in the RES2D(3D)INV software format.inv as well as in standard image formats A field data inversion can be completed after the acquisition and the results might be sent to the Client at the end of the completion day depending on conditions. The final report with interpretation results included is normally ready within 3-4 working days after completion of the field work and contains a text report with the inverted profiles and images. The final report is written in Norwegian and/or English Figure 2 Array of 3D IP survey on a sedimental structure R&P GEO SERVICES AS Tel: +47 69 36 41 41 Moloveien 4. Cell: +47 97 69 85 12 N-1628 Engelsviken Email: ruden@rudenltd.com NORWAY

APPENDIX 19 List of files on enclosed DVD 49