Om svanemerkede Møbler og innredninger Bakgrunnsdokument version 4.11 Vedtaget Marts 2011 Nordisk Miljømerking
Nordisk Ministerråd besluttet 1989 å innføre en frivillig offisiell miljømerking, Svanen. Nedenforstående organisasjoner/foretak driver svanemerking på oppdrag av respektive lands regjering. For mer informasjon, se web-sidene: Finland: Miljömärkning Finland Box 489 FI-00101 HELSINGFORS Tel: Tel +358 9 61 22 50 00 www.ecolabel.fi joutsen@ecolabel.fi Danmark: Miljømærkning Danmark Dansk Standard Portland Towers Göteborg Plads 1 DK-2150 NORDHAVN Tel: +45 72 300 450 Fax: +45 72 300 451 www.ecolabel.dk info@ecolabel.dk Norge: Miljømerking Henrik Ibsens g 20 NO-02550 OSLO Tel: +47 24 14 46 10 www.svanemerket.no info@svanemerket.no Island: Norræn Umhverfismerking á Íslandi Umhverfisstofnun Suðurlandsbraut 24 IS-108 REYKJAVIK Tel: +354 591 20 00 Fax: +354 591 20 20 www.svanurinn.is svanurinn@ust.is Sverige: Miljömärkning Sverige Box 38114 SE-100 64 STOCKHOLM Tel: +46 8 55 55 24 00 www.svanen.se svanen@svanen.se
Sida 2 av 75 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 1 2 Basisfakta om kriteriene... 2 2.1 Produkter som kan merkes... 2 2.2 Bakgrunn for svanemerking... 2 2.2.1 Livsløpsanalyser... 3 2.2.2 Råvarer... 4 2.2.3 Produksjon... 5 2.2.4 Energi og klima... 5 2.2.5 Bruk... 6 2.2.6 Avfall... 6 2.3 Kriterienes versjon og gyldighet... 6 2.4 Det nordiske markedet... 6 2.5 Andre miljø- og merkeordninger... 9 3 Om revideringen... 12 3.1 Mål med revideringen... 12 3.2 Spesifikke områder for møbler og innredninger som er evaluert... 12 3.3 Om denne revideringen... 13 4 Begrunnelser for endring av kravene. En oversikt.... 13 4.1 Begrunnelser for kravene... 14 4.1.1 Produktgruppedefinisjon... 14 4.1.2 Materialoversikt... 15 4.1.3 Miljøkrav... 15 Kjemiske produkter (K2 - K6)... 15 Trevirke, pil og bambus (K7 - K9)... 26 Plater av tre, pil og bambus (K10 - K15)... 29 Overflatebehandling av tre, bambus og pil (K16 - K19)... 34 Høytrykkslaminat (HPL) plater (K20 - K25)... 39 Metaller, separerbarhet og gjenvinning (K26 - K30)... 45 Overflatebehandling av metaller (K29 og K30)... 48 Plast og gummi (K31 K35)... 51 Stoppmaterialer... 54 Tekstiler (K44 K59)... 58 Glass/speilglass og laminert glass... 60 Lyskilder i møbler og innredninger (2.12)... 60 Øvrige krav til miljømerkede produkter... 61 Emballasje og retursystemer... 61 Bruksegenskaper... 62 5 Endringer i forhold til forrige versjon... 63 6 Nye kriterier... 66 7 Referanser... 66 Redaksjonell endring 25. februar 2016 Side 2 av 69
1 Sammendrag Hovedmålet med revisjonen har vært å stille relevante miljøkrav for møbler og innredninger for å sikre at de beste produkter innen sitt område kan svanemerkes. Det kreves at det stilles differensierte krav, men det er i denne revisjonsprosessen lagt vekt på å finne felles grunnleggende krav. Muligheten til å stille basiskrav til produksjonen og samtidig redusere antall produktkrav er undersøkt, med mål om å forenkle dokumentene sammenlignet med tidligere dokumenter. Et annet mål har vært å harmonisere kravene i kriteriene for møbler og utemøbler med kravene som inngår i de nye reviderte kriteriene for bygningsplater. Det samme gjelder nye og reviderte krav til tekstiler, skinn og lær innen EU. Utvikling av kriterier for trebaserte møbler innen EU er også fulgt nøye med tanke på en eventuell harmonisering. Totalt er det nå 64 krav i kriteriet i motsetning til 76 tidligere. En vesentlig endring i revideringen er at kjemikaliekravene nå er sentralisert i motsetning til tidligere. Kriteriene for kjemikalier er nå samlet (med visse unntak) først i dokumentet slik at lisenssøkere/ produsenter tidlig i prosessen vil kunne dokumentere nødvendige kjemikaliekrav. Dette er hovedsakelig krav om klassifisering av kjemiske produkter og tilsetninger av kjemiske produkter i møbelet/innredningen. Andre viktige forhold som er behandlet/implementert i revisjonen av kriteriene omfatter: treråvarer, med tanke på tilgang på sertifisert treråvare og dispensasjonsmuligheten som finnes i de eksisterende kriteriene. overflatebehandling som må tilpasses ulike møbler. kjemiske produkter som benyttes til overflatebehandling. plast med tanke på kravet til overflatebehandling, og andel returplast. metall, med tanke på styrbarhet. forkromming, men tanke på kravnivå, og at denne type overflatebehandling er tillatt. halogenerte flammehemmere i stoppmaterialer og tekstiler. skinn og lær, men tanke på at de er for omfattende og bør harmoniseres med eventuelt nye reviderte kriterier for tekstiler. bruksegenskaper og ulike testmetoder/standarder må oppdateres (inkl skjemaene som er tilpasset underleverandører). En samlet oversikt over endringer i krav i forhold til tidligere er gitt i kapittel 5. Der hvor det er gjort endringer eller kravene er nye så er de nye kravene tatt med i sin helhet etterfulgt av en grundig begrunnelse for de valg som er gjort. Samtidig med den faglige revisjonsprosessen er det gjort fortløpende markedsvurderinger for ulike områder. Side 1 av 69
2 Basisfakta om kriteriene 2.1 Produkter som kan merkes I høringsforslaget til versjon 4 er produktgruppen definert som: Møbler, innredninger, innedører, samt lysarmaturer/led til innendørs bruk kan svanemerkes. Med møbler menes sittemøbler (stoler, sofa m.m.), liggemøbler (senger, sovesofa, madrasser m.m.) og oppbevaringsmøbler (skap, bokhyller m.m.). Innredninger kan være for eksempel kjøkken- og baderomsinnredninger og garderober. Med lysarmatur menes en armatur som er en integrert del av møbelet eller som frittstående belysningsprodukter (for eksempel lampe). Byggprodukter (f.eks. vegger, trapper, lister, platematerialer), sanitærutstyr, tepper, puter 1, tekstiler, kontorrekvisita, og andre produkter som primært har en annen funksjon enn et møbel, samt møbler beregnet på utendørs bruk faller utenom definisjonen av produktgruppen. Erfaringen med produktgruppen har vist at bruken af Svanemerket/logo i markedsføringen av produkter kan gi anledning til misforståelser. Markedsføringsreglerne for denne produktgruppen er som for andre produktgrupper i Nordisk Miljømerking, men det gjøres allikevel oppmerksom på at Svanemærket/logo kun må brukes i forbindelse med et produkt som er omfattet av en gyldig licens. Spesielt skal det gjøres tydelig at Svanemærket/logo ikke kan brukes i forbindelse med et produkt, hvor kun deler av det samlede produkt er svanemerket. Eksempler på dette kan være en svanemerket madrass, hvor sengegavlen i en utstilling ikke er omfattet her må svanemerket ikke fremkomme med mindre det tydelig fremgår at kun madrassen er svanemerket. Et annet eksempel er kjøkken som settes sammen i mange forskellige variasjoner, herunder mange forskjellige typer bordplater. Hvis ikke alle deler av kjøkkenet er omfattet av en lisens, så må svanemerket/logo ikke brukes. For kjøkken gjelder det spesielt at hvis produsenten ikke tilbyr minimum en bordplate som er omfattet av lisensen, så skal produktene markedesføres som kjøkkeninventar og ikke kjøkken. For utemøbler, tekstiler og platematerialer finnes egne kriterier som kan fås ved henvendelse til et av sekretariatene. Relevante produkter ut over de som er nevnt over, som kan bedømmes som møbel/ innrednings produkter, kan ved forespørsel innføres i produktgruppen. Dette gjelder kun produkter som består av materialer det stilles krav til i kriteriene. Avgjørelsen om hvilke nye produkter som kan inkluderes i produktgruppen tas av Nordisk Miljømerking. 2.2 Bakgrunn for svanemerking Å gjennomføre miljøvurderinger (f.eks. ved hjelp av livsløpsvurderinger) for produkter som består av kombinasjoner av mange materialer er en svært kompleks oppgave. Miljøbelastningene vil variere med hvilke materialer som inngår i det enkelte produktet, slik at man i prinsippet bør gjennomføre mange livsløpsanalyser avhengig av møbelets forskjellige materialsammensetning for å få et "riktig" bilde av miljøpåvirkningene. I et 1 Puter kan imidlertid miljømerkes etter kriteriene for møbler og innredninger hvis de er en del av en samlet møbellisens, sammen med f.eks. senger eller madrasser, og stoppmaterialet er av samme type. Side 2 av 69
møbel kan det inngå alt fra ett materiale til 10-20 ulike materialer. Mange av materialene kan imidlertid inngå i svært små mengder, dvs. mindre enn 1%. Eksempel på materialsammensetningen kan være. Materialer: Mengder kg Mengder % Trematerialer: 0,4 40 5-94 Stål: 0,7-16,3 2-64 Aluminium: 0-2,5 0-9 Plastmaterialer: 0-1,9 0-36 Skum/stopp (sofa, stoler): 0,3-7,2 8-25 Tekstile materialer (sofa, stoler): 0,06-2,4 1-8 Miljøbelastninger fra møbler og innredninger er knyttet til råvarene eller innsatsfaktorene (metaller, plast, tekstiler, etc.), til produksjonen, til bruken og til avfallshåndteringen. Nedenfor er det gitt en kort oversikt over miljøbelastningene som oppstår i livsløpet. 2.2.1 Livsløpsanalyser En Australsk litteraturgjennomgang (2003) i og en Norsk litteraturgjennomgang (2008) ii av tre og treprodukter i et livsløpsperspektiv, hvor miljøbelastningen av treprodukter vurderes opp mot bruk av andre materialer som metaller og plast, viser at det er få relevante studier for møbelprodukter. Det finnes en rekke andre LCA studier for bygningsmaterialer, kontor- og boligbygninger. iii,iv,v,vi,vii,viii,ix,x,xi,xii,xiii,xiv,xv,xvi,xvii Andre hovedkonklusjoner fra litteraturgjennomgangene er: De refererte studiene viser at tre har lavest miljøpåvirkning sammenlignet med andre materialer som plast, stål og betong. Det samlede energiforbruket (energien forbrukt ved alle prosesser assosiert med produksjonen av produktet) av tre er lite sammenlignet med plast og metall. Årsaken til dette er at plast- og metallproduskjon er energikrevende prosesser. Det samlede energiforbruket ved produksjon av treprodukter er sterkt assosiert med energien forbrukt til tørking av tre. Tre fra holdbart skogsdrift er en fornybar ressurs i motsetning til plast og metaller. Forbrenning av tre for energiproduksjon kan betraktes som CO 2 nøytral. Bruk av andre materialer (selv i små mengder) i produksjonen av tremøbler (slik som metaller, plastikk, lim, lakker osv.) øker dramatisk miljøpåvirkningen til møbler. Miljøstyrelsen i Danmark har publisert en studie som har sett på miljøpåvirkningen av tre og tremøbler i et LCA perspektiv xviii. Studien bekrefter konklusjonene ovenfor og viser i tillegg at miljøpåvirkningen for møbler kan drastisk reduseres hvis produksjonsavfall og materialer gjenvinnes og/eller forbrennes til energiproduksjon. Kartlegging av møblers livssyklus I Danmark xix I et notat (2008) fra 2.-0 LCA Consultants og Dansk Standard om miljøforhold for møbler og bygningsplater er det gjennomført en kartlegging av møblers livssyklus i Danmark. Det er gjort en analyse av bransjen Furniture, DK som inngår i den danske input-output databasen og som representerer møbler produsert i Danmark. Ved å benytte en etablert vektingsmetode har man kommet frem til at følgende miljøeffekter har størst innvirkning på dansk møbelindustri: Global oppvarming, naturbeslagleggelse Side 3 av 69
og uorgansike stoffer/partikler (som påvirker respirasjonssystemet). Resultatene fra undersøkelsen indikerer (se også figur 1 i bilag 1): Treprodukter og tømmer bidrar med ca. 30% til alle miljøpåvirkninger bortsett fra for naturbeslagleggelse, hvor bidraget fra treprodukter og tømmer utgør 76%. Møbelprodusentens eget elforbruk utgjør 17% af møblers samlede bidrag til den globale opvarmning for møbler set i et livsyklusperspektiv. Varer af metall (værktøj, beslag, skruer, bolte, søm etc. af jern og andre metaller) udgør i størrelsesordenen 5-15% af de samlede bidrag for hovedparten af miljøeffekterne. Plastprodukter og syntetisk gummi. Plasticdele i møblerne står får 6-9% af de samlede bidrag for hovedparten af miljøeffekterne. Tekstiler og tekstilprodukter, garn mm. Tekstilerne står for i størrelsesordenen 3% av de samlede bidrag til miljøeffektene, bortsett fra bidraget til akvatisk næringssaltsbelastning, som ligger på litt over 10% og som hovedsakelig skyldes bomullsproduksjon. Maling og trykksverte bidrar med 7-8% til fotokemisk ozondannelses påvirkning av mennesker ( Organiske stoffer, der påvirker åndedrættet ) og Fotokemisk ozondannelses påvirkning af vegetation. En gros handel står for 6-9% af de samlede bidrag. Kategorien En gros står for den serviceydelse, en gros salget leverer, og står dermed for lagerbygninger, transport etc. Det vil være vanskelig å redusere denne kategorien ved hjelp av miljømerkekriterier. REST består af de resterende ca. 100 produktkategorier, som ikke er listet her, da deres bidrag hver især er meget lille. Disse funnene er i god overensstemmelse med de krav som er stilt i det foreslåtte kriteriet og tidligere kriterier. 2.2.2 Råvarer Det er gjennomført flere livsløpsvurderinger av miljøbelastninger knyttet til møbler xx,xxi. En generell konklusjon er at miljøbelastningene fra møbler i stor grad beror på hvilke materialer og tilsetningsstoffer som inngår i de ulike møbelproduktene. Materialene og tilsetningsstoffene vil i seg selv ha varierende miljøegenskaper (bl.a. hvordan de er produsert, hvilke stoffer som inngår, m.m.), men vil også ha betydning for hvilke miljøbelastninger som oppstår under produksjonen av selve møbelet (f.eks. utslipp fra lakkering) hvordan møbelet fungerer under bruk (f.eks. avgassing fra lim og lakk) og hvilke problemer det skaper som avfall. Materialvalget påvirker derfor miljøbelastningene i alle stadiene av møbelets livsløp. Generelt sett består møbler i hovedsak av trematerialer, fremfor alt sponplater. Svensk møbelindustri har beregnet det gjennomsnittlige materialinnholdet i møbler til å bestå av 70% trematerialer, 15% stoppmaterialer (stort sett polyuretanskum og polyester), 10% metaller og 5% andre materialer (plastmaterialer, tekstiler, glass, m.m.) (Kretsloppsdelegationen 1997) xxii. Det er imidlertid betydelige variasjoner, fra ubehandlede tremøbler som nesten utelukkende kan bestå av massivt tre til komplekse stoppmøbler der 10-20 ulike materialer kan inngå. Side 4 av 69
2.2.3 Produksjon Miljøbelastningene under produksjon av selve møbelet er i hovedsak knyttet til utslipp av miljø- og helseskadelige stoffer i forbindelse med bearbeiding av materialene (f.eks. sliping av tre), liming og overflatebehandling, samt avfall fra produksjonen og emballasje. For trebasert avfall utnyttes som regel energien til oppvarming av produksjonslokalene. Ellers kan bl.a. tekstilavfall, avfall fra stoppmaterialer og emballasje utgjøre betydelige avfallsmengder hos en møbelprodusent. En kartlegging av massebalansen i tre norske møbelbedrifter viser at mellom 10 og 30% av de innkjøpte råvarene genereres som avfall. Store deler av dette gjenvinnes, men det er likevel mellom 9 og 55 kg/tonn produsert vare som deponeres. Det er imidlertid et betydelig potensiale for å redusere avfallet som deponeres. 2.2.4 Energi og klima Energi inngår i alle stadiene i livsløpet og forbruk av energi er direkte knyttet opp mot klimautslipp. I denne sammenheng er det relevant å skille mellom energiforbruk knyttet til produksjon av råvarer, energiforbruk knyttet til selve fremstillingen av møbelet, og energiforbruk knyttet til transport både av råvarer og distribusjon av det ferdige møbelet. Primær produksjon av metaller og plastmaterialer, og produksjon av råvarer til visse typer lim er spesielt energikrevende prosesser. Energiforbruket hos møbelprodusenten er fordelt på mange ulike prosesser, bl.a. ventilasjon, støvavsug, tørking, sveising, sliping, romoppvarming m.m. Energiforbruket er basert på el, olje/gass og trebasert energi (avfall fra produksjonen). I en dansk bransjeanalyse for tremøbelindustrien fremgår det at det største energiforbruket som regel er knyttet til romoppvarming. Dernest kommer energiforbruk til avsug (støv, løsemidler). Energiforbruk til tremøbelfremstilling ligger på ca. 85% av gjennomsnittet for trebearbeidende industri. Generelt ligger tre- og møbelindustrien omtrent på samme nivå som annen industri hvis den energikrevende industrien holdes utenfor (Baadsgaard-Jensen 1993) xxiii. Konklusjonene fra de tidligere nevnte livsløpsvurderingene er ikke entydige med hensyn til energiforbruk, og har mest sannsynlig sammenheng med at vurderingen er basert på forskjeller i møbeltyper med ulike råvarer og ulike transportveier. Det er særlig betydningen av energiforbruket knyttet til transport og til råvarer som varierer. F. eks. viser livsløpsvurderinger av møbler med relativt stort innhold av metaller og plast, at det største energiforbruket er knyttet til produksjon av råvarene. Mindre enn 5% er knyttet til transport. Energiintensiteten i materialene har her større betydning enn energiforbruket knyttet til transport og fremstilling. En livsløpsvurdering av et tremøbel viser til sammenligning at energiforbruket knyttet til transport av råvarer og distribusjon av møblene utgjør ca 10% av energiforbruket gjennom møbelets livsløp. Sammen med energiforbruket som går med til fremstilling av ureaformaldehydlim (ca 15%, knyttet til fremstilling av urea fra ammoniakk) står disse to prosessene for 1/4 av energiforbruket gjennom møbelets livsløp. Fordi energiforbruket varierer med ulike typer møbler og transportveier, ble det konkludert i forrige revisjon at det er vanskelig å stille spesifikke krav til energiforbruk i produksjonen av råvarer eller transport. Produksjon av råvarer finner sted i forskjellige deler av verden, avhengig av materialvalg og underleverandører. Transportmengden vil også variere med hvorvidt møblene eksporteres. Under disse forutsetningene er det en meget komplisert oppgave å definere miljø- eller energikrav til råvarer og transport. Indirekte er det imidlertid stilt krav til energiforbruk i f.eks. produksjon av metaller og Side 5 av 69
plast ved å stille krav til bruk av resirkulert materiale. For trebaserte bygningsplater, som er et av de ulike inngående materialer i møbler, er det stilt krav til energi. Dette har vært mulig p.g.a. tilgjengelig data som er fremkommet i forbindelse med utvikling av kriterier for bygningsplater. 2.2.5 Bruk Miljøbelastninger fra møbler under bruk er først og fremst et innemiljø problem. Treflater, lakker, lim, tekstiler, m.m. kan avgasse ulike stoffer (formaldehyd, flyktige organiske forbindelser og diverse andre kjemiske forbindelser) som kan skape ubehag eller være helseskadelige for utsatte personer. Også her vil valg av materialer og innsatsfaktorer ha betydning for hvilke utslipp som oppstår og hvilke problemer de potensielt skaper. 2.2.6 Avfall Kasserte møbler inngår i husholdningsavfallet og tas hånd om av den kommunale avfallshåndteringen. Sannsynligvis blir mesteparten av møbelavfallet deponert eller brent i avfaldsanlegg, men statistikk over volumer/mengder mangler. Kretsloppsdelegationen i Sverige har anslått at dersom forbruket av møbler tilsvarer det som blir kastet, blir 250.000 tonn møbler uttjent hvert år på det svenske markedet. Det tilsvarer 7-8% av husholdningsavfallet. Svenske avfallsentreprenører har anslått møbler til å utgjøre ca 4% av husholdningenes avfall i storbyområdene (dvs. 130.000 tonn på nasjonalt nivå). Liknende vurderinger savnes for de andre nordiske landene. Et økende forbruk av møbler vil, isolert sett, bidra til å øke avfallsmengdene fra møbler. Økt gjenbruk og gjenvinning av møbler trekker i motsatt retning. Hvilke typer materialer møbelet består av, og hvor mange ulike materialer som inngår påvirker hvordan det kan håndteres som avfall - gjenbruk, materialgjenvinning, energiutnyttelse eller deponi. 2.3 Kriterienes versjon og gyldighet Kriterier for miljømerking av møbler og innredninger ble første gang vedtatt av NMN oktober 1992. Reviderte kriterier ble vedtatt 16. juni 1995. Annen gangs revisjon ble igangsatt våren 1997 og reviderte kriterier ble vedtatt 10. desember 1998. Dette kriteriedokumentet har vært forlenget to ganger, og var gyldig til mars 2004. Nye kriterier versjon 3 blev vedtatt 19 mars 2003 og er gyldige till 31mars 2010. Nye kriterier skal vedtas senest 12 måneder før kriteriedokumentets gyldighetstid utløper. Denne version 4 af kriterierne er fastsatt av Nordisk Miljømerkningsnemnd 17. mars 2011 og gjelder til 30. juni 2019. 2.4 Det nordiske markedet Møbelproduskjon i Sverige I Sverige finnes det ca 1500 bedrifter som produserer eller selger møbler. IKEA er i særklasse største møbelprodusenten i Sverige. Møbler lages for mange ulike formål og miljøer og markedet deles derfor opp i undergrupper for at det skal bli mer håndterbart. Kontormøbler & møbler til offentlige rom I Sverige er Kinnarps den største møbelprodusenten. Deretter kommer EFG fulgt av Edsbyverken, Martela, Isku og flere. Det finnes to lisensinnehavere som produserer Side 6 av 69
arkitekttegnede innredningae till offentlige rom for eksempel hotell och butikker. Dette er snekkerverksteder som inte har standardsortiment av møbler eller innredninger. Køkkeninnredninger IKEA er den største kjøkkenprodusenten i Sverige. Ved siden av IKEA finnes Nobiakonsernet (Marbodal, HTH mm) och Balingslöv og noen andre. Marbodal er den eneste kjøkkenprodusenten som har lisens i dag. Hjemmemøbler Det finnes ca 400 bedrifter som produserer eller selger hjemmemøbler i Sverige. Det er møbler for private hjem. Det produseres svanemerkede senger i Sverige (Hästen och DUX). Disse sengene selges for det meste til hotell, men selges også til privatpersoner. Finsk møbelmarked Bransjens struktur i Finland var i 2005 som følger: 998 møbelprodusenter hvor 107 stykker hadde over 20 ansatte 117 kjøkkenprodusenter hvor 13 stykker hadde over 20 ansatte 347 stolprodusenter hvor 16 stykker hadde over 20 ansatte Møbelindustrien i Finland består altså tradisjonelt av små bedrifter. Produksjonen skjer som oftest som underleverandør til større foretak. De største finske møbelaktører er Isku, Indoor-group (Asko) og kjedene Stemma, Sotka, Maskun kaluste og så videre. De største bedriftene som produserer møbler til kontor, skolor og så videre er Isku och Martela. De største kjøkkenprodusentene er Novart och Puustelli. I 2005 var det er total omsettning på 894 mill Euro i Finland. De største selgerene var som følger: Sotka: 9,4 %, Masku: 8,9 %, Asko: 8,2%, IKEA: 7,3 %, Isku Koti (Isku Hem): 6,7%, Stemma: 6,7%, Vepsäläinen: 3,8%, Suomi-Soffa: 3,2%, Kdoin Ykk'onen: 2,9%, Jysk: 2,8%, EM-kjeda: 1,2%, Andra: 38,8% Norsk møbelindustri Norsk møbel- og innredningsindustri består av til sammen 400 bedrifter, som produserer møbler for 11,8 mrd kr (2007) xxiv. Møbelindustrien sysselsetter 8.700 årsverk (i 2007). Av produksjonen ble 29 % eksportert (ca 3,3 mrd kr i 2008). Litt over 1/3-del av industrien befinner seg i Møre-regionen, og er ellers spredt jevnt utover Sør-Norge. Bedriftene er i hovedsak små og mellomstore, men det finnes også noen større konsern. Norske møbler selges gjennom en rekke forskjellige kanaler: Salg til innkjøps- og butikkkjeder, frittstående forhandlere, kontraktssalg til møblerings- og innredningsprosjekter, agenter, franchisesalg, internett mv. Norsk møbelproduksjon kan deles inn i tre hovedgrupper: Designermøbler: I Norge finnes det en rekke leverandører av designprodukter, som har høstet både norsk og internasjonal heder og oppmerksomhet. Prosjektet www.insidenorway.no viser frem god norsk design fra 1950-tallet og fram til den sterke fremveksten av designmøbler/produkter, som vi finner i dag. Hjemmemøbler: Innenfor denne gruppen finnes produkter som leveres til private husholdninger. Dette er sofaer, stoler, bord, spisestuemøbler, garderober, Side 7 av 69
soveromsmøbler: madrasser, senger mv., kjøkkenmøbler og kjøkkeninnredninger, hagemøbler, tradisjonsmøbler mv.. Innenfor kompetanseområdet finnes platemøbler, stoppmøbler og heltre møbler i forskjellige treslag. På flere av disse områdene er de norske produsentene ledende i verden. Kontor- og kontraktsmøbler: Innenfor denne gruppen finnes produkter som leveres til kontorer, butikker, offentlige rom osv. Kontorstoler, platemøbler (kontorbord, kantine, konferanse, skap og reoler), sittegrupper, sofaer, innredningsprodukter som skranker, innredninger, domstolsmøbler osv. Her finnes også håndverksleverandører til nye bygg så vel som vedlikeholdsprosjekter av gamle bygg, i form av innredninger og møbler. Til disse tre hovedgruppene finner vi i Norge underleverandører av skumplast, trevarer, plater og metallvarer. Miljøkrav til offentlig anbud I mars 2007 startet et arbeid i regi av Grønt Senter for Innkjøp (GRIP) der målet er å lage anbefalte kriteriesett for offentlig innkjøp av kontormøbler. Arbeidet videreføres av DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT) etter at GRIP ble nedlagt. Regjeringen i Norge skal lansere en handlingsplan for miljø- og samfunnsbevisste innkjøp og denne handlingsplanen skal tre i kraft pr 1.1.2008. I handlingsplanen er kontormøbler et av de utvalgte produktområdene. Miljømerking i Norge deltar i dette arbeidet, sammen med representanter for møbelindustrien, møbelfakta og miljøvernorganisasjoner. Danmark Møbelindustrien i Danmark består av ca. 400 virksomheter, som tilsammen produserer møbler for ca. 19,4 mia. DKK (2006). Dansk møbelindustri beskjeftiger ca. 16.900 personer. 83% av produksjonen (= 16,1 mia. DKK i 2006) eksporteres, hvilket gjør møbelindustrien til det sjette største eksportør i dansk industri. Danske møbler omsettes gjennom en lang rekke forskjellige kanaler: salg til innkjøps- og butikkkjeder, salg til individuelle møbelforhandlere, salg via agenter, kontraktsalg til møbleringsprosjekter, detaljsalg via franchisebutikker, internettsalg og så videre. Alt under overholdelse av presise leveringsterminer. Dansk møbelproduksjon fordeler seg på tre hovedsegmenter: Boligmøbler utgjør hovedparten af Danmarks møbelproduksjon. Blant spesialitetene er møbler til barne- og ungdomsrom, soverom, spisestuer, hjemmekontorer og så videre. Selvalgte møbler og platemøbler er andre kompetenseområder, og innenfor massivtremøbler fra for eksempel bøk, ask, teak og fyrretræ er danske produsenters utvalg blant verdens førende. Designmøbler har siden 1950 årene og frem til nå markert Danmark som frontnasjon på den internasjonale møbelscene. Designklassikere av kjente arkitektnavn og en ny generasjon av innovative møbelformgivere sikrer i forening, at denne fornemme posisjon til stadighet fastholdes og fornyes. Utover dette omfatter dansk møbelindustri en betydelig produksjon av kjøkkenelementer. En vesentlig del av bransjen er også underleverandører til fremstilling av møbelkomponenter. Side 8 av 69
Dansk møbelindustri har i de senere år satt ut deler av produksjonen til underleverandører og egne produksjonsfasiliteter i lavt lønnede land. Dessuten kjøpes er rekke komponenter og ferdigmøbler i utlandet til videresalg. Dansk møbelproduksjon fordelt på produktgrupper, 2007 Sittemøbler 15,7% Kontormøbler 8,7% Kjøkkenmøbler 16,8% Soveromsmøbler 14,5% Spise-og stuemøbler av tre 13,5% Andre møbler 13,4% Deler til møbler 7,9% Madrasser, dyner m.m. 9,5% I alt 100,0% Kilde xxv 2.5 Andre miljø- og merkeordninger Miljømerking, type 1, er den merkingen som gjør det enklest for forbrukerne å velge. Produktene blir godkjent etter bestemte miljøkrav, og en uavhengig tredjepart som kontrollerer at produktene oppfyller kravene. Miljømerking stiller faste krav (terskelverdier) til produktene. Disse kravene er basert på en vugge-til-grav-vurdering, og er utviklet etter standarden ISO 14 024. Ordningen utelukker produkter som ikke tilfredsstiller kravene. For Svanemerket blir kriteriene oppdatert i en åpen prosess med deltagelse fra blant annet myndigheter, forbrukere, industri, forskere, miljøbevegelser og handel, og kravene formuleres for å fremme den beste produksjonspraksisen. Andre offisielle miljømerker som er medlemmer av GEN (Global Ecolabeling Network) og har krav til møbler og innredninger er: EU-Blomsten. Et arbeid har pågått (2006/2007) for å lage kriterier for trebaserte møbler, og har i 2009 implementert dette. Den blå engel, et tysk miljømerke som forvaltes av Federal Environmental Agency (FEA) 2. Der Balue Engel har kriterier for Non-coated or coated composite wood panels for indoor use. Dette inkluderer: chipboards, wood-core plywood, fiberboards, Medium-density fiberboards (MDF), Veneer plywoodboards, Solid wood boards, OSB boards og Other types of chipboard (V 100 chip boards og Chipboards for furniture manufacture and interior works). Det er per i dag12 lisensinnehavere. Kriteriene har fokus på resirkulert materiale og formaldehyd. EcoLogo 3, et kanadisk miljømerke som forvaltes av Environment Canada. De har kriterier for: Office Furniture and Panel Systems (diverse produsenter for dette kriteriet 02.01.2009). The Eco Mark 4, Japansk miljømerke som forvaltes av Japan Environment Association (JEA). De har kriterier för: Furniture Version1.4. Good Environmental Choice Labell 5, er et australsk miljømerke som administreres av Environment and Development Foundation. De har kriterier for: Furniture and fittings (ca. 50 lisenser). 2 Den blå engel, det offisielle tyske miljømerket, Tilgjengelig fra: http://www.blauer-engel.de/en/index.php (02.01.2008) 3 EcoLogo,det offisielle kanadisk miljømerke, Tilgjengelig fra: http://www.ecologo.org/en/ (02.01.2008) 4 The Eco Mark, japansk miljømerke Tilgjengelig fra: http://www.jeas.or.jp/english/ (02.01.2008) 5 Good Environmental Choice Labell, australsk miljømerke Tilgjengelig fra: http://www.geca.org.au/aelahistory.htm (02.01.2008) Side 9 av 69
Nordisk Miljømerkning Korea Ecolabel 6, et koreansk miljømerke som administreres av Korea Environmental Labelling Association (KELA). De har kriterier for: Wooden Office Furniture, Chairs, Educational Wooden Furniture, Chairs and tables for educational institutions, Metal furniture for the office and education facilities. Green Mark 7 et taiwansk miljømerke som administreres av Environmental Protection Administration Goverment of the Republic of China. De har kriterier for: Wooden Furniture og Products made from recycled wood. Environmental Labelling Program in China 8, et kinesisk miljømerke som administreres av State Environmental Protection Administration (SEPA). De har kriterier för: Furnitures. Environmental Choic 9 er et miljømerke fra New Zealand, som administreres av New Zealand Ecolabelling Trust. De har kriterier för Furniture and fittings The eco-label of the Czech Republic 10, er et offisielt miljømerke som administreres av The Czech Ministry of the Environment. De har kriterier för: Wood-based agglomerated materials and products made of them. Det finnes også andre livsykelbaserte merker for bygningsmaterialer, spesielt i Tyskland og Østerrike hvor det er stor oppmerksomhet om helse og miljø. De er spesielt opptatt av økologi og naturmaterialer, som for eksempel det tyske natureplus-seal of Quality 11. Natureplus er en internasjonal organisasjon for fremtidsrettet bygging med mer enn 100 deltagere rundt i Europa. Kriteriene består av et dokument med basiskrav og så produktspesifikke krav for f.eks. Timber and Wood Materials og Dry Wall Construction Boards. Miljødeklarasjoner gir detaljert miljøinformasjon uten at det stilles spesielle krav til produktene. Det er altså ingen forhåndsbestemte kravnivåer. Nytten av deklarasjonene er avhengig av kjøperens kunnskaper om miljøforhold rundt det produktet som skal kjøpes inn. Det finnes ikke noe internasjonalt system for miljøvaredeklarasjoner, men det arbeides med dette. For å lage en miljøvaredeklarasjon må det lages eller finnes product categori rules, PCR. Eksempler på miljødeklarasjoner er som nevnt tidligere og i tillegg finnes: Kretsloppsrådets Byggvarudeklarationer 12, Sverige og EPD, Environmental product declarations 13, Sverige. ECOprodukt 14 er et norsk samarbeidsprosjekt mellom NAL (Norske Arkitekters Landsforbund), Byggforsk og Norsk byggtjeneste oda as. ECO produkt tar utgangspunkt i produsentens miljøegenskap, eller tilsvarende informasjon og vurderer produktenes egenskap når det gjelder inneklima, innhold av helse- og miljøskadelige stoffer, ressursbruk og drivhuseffekt. Basta 15 er en svensk database som har til hensikt å fase ut bruken av kjemikalier med særlig farlige egenskaper. Den er etablert av de fire største entreprenørene i Sverige, NCC, JM, Peab og Skanska, sammen med handelsorganisasjonen Sveriges Byggindustrier (BI). Databasen bygger på egenerklæring 6 Korea Ecolabel, koreansk miljømerke. Tilgjengelig fra: http://www.koeco.or.kr/eng/business/business01_01.asp?search=1_1 (02.01.2008) 7 Green Mark. et taiwansk miljømerke. Tilgjengelig fra: http://greenliving.epa.gov.tw/greenlife/green-life/english.aspx (02.01.2008) 8 Environmental Labelling Program in China, et kinesisk miljømerke. Tilgjengelig fra: http://www.sepacec.com/cecen/ (02.01.2008) 9 Environmental Choic et miljømerke fra New Zealand Tilgjengelig fra: http://www.enviro-choice.org.nz/ (02.01.2008) 10 Tilgjengelig fra: http://www.ekoznacka.cz/ C12572570032F2DB.nsf/$pid/MZPMSFIV17VH (02.01.2008) 11 Natureplus, organisasjon for bærekraftig bygninger. Tilgjengelig fra: http://www.natureplus.org/en (02.01.2008) 12 Byggvarudeklarationer Kretsloppsrådets riktlinjer, BVD 3. Tilgjengelig fra: http://www.kretsloppsradet.se/home/page.asp?sid=5287&mid=2&pageid=45786 (02.01.2008) 13 The international EPD system. Tilgjengelig fra: http://www.environdec.com/pageid.asp (02.01.2008) 14 ECOProdukt, Tilgjengelig fra: http://www.arkitektur.no/?nid=122327 (02.01.2008) 15 Basta, en svensk byggvaredatabase. Tilgjengelig fra: http://www.bastaonline.se/2.4a4d22a41128e56161b80009533.html (02.01.2008) Side 10 av 69
fra leverandørene og de skal selv registrere byggevarer som klarer disse egenskapskriteriene. Det er bare godkjente produkter som kan registreres i databasen. Miljøledelsessystemene gir orden i eget hus og forbedringer etter egne målsetninger. Det er et styringsverktøy for bedriften selv, hvor det er snakk om å kartlegge virksomhetens miljøpåvirkning og deretter lage rutiner for innkjøpskontroll og miljøinformasjon. De viktigste ordningene er EMAS, som er utviklet innenfor EU og ISO 14001 som er en internasjonal standard. Utad er disse ordningene lite synlige. Systemet gir ingen utelukkelse av miljømessige mindre ønskede produkter eller virksomheter. For møbler og innredninger anvendes også forskjellige inneklimamerker. Teknologisk Institus Indeklimamærkeer felles for Norge og Danmark. I 2005 overtok Dansk Indeklima Mærkning driften av sekretariatet for inneklimamerkning i Norge. I den ordningen deklareres platene etter emission av forskjellige stoffer. Nordiske astma og allergiorganisasjoner har sine egne merkeordninger for materialer hvor det tas hensyn til materialenes emisjoner. I tillegg finnes det ulike råvaremerkinger. For eksempel har FSC 16 (Forest Stewardship Council) og PEFC 17 (Programme for the Endorsement of Forest Certification schemes) sporbarhetsordninger som viser at treråvaren kommer fra bærekraftig skogbruk. Disse ordningene tar kun hensyn til treråvarens opprinnelse og stiller økologiske og etiske krav til skogbruk. Det er et uavhengig kontrollorgan som gransker at skogbruk foregår innen for de reglene som er lagt i det aktuelle landets FSC-standard. Utover dette finnes en sertifisering av sporbarhet som skal garantere at det går an å spore treråvaren hele veien fra skogbruk til ferdig produkt. Men FSC-ordningen stiller ingen krav til utslipp, energiforbruk og annen miljøpåvirkning gjennom produktets levetid. FSC har tre varianter av merket: FSC Pure - som betyr at 100 prosent av råvaren er FSC-sertifisert FSC Recycled - som betyr at 100 prosent av råvaren er gjenvunnet materiale FSC Mixed Sources - som betyr at minst 70 prosent av råvaren er FSC-sertifisert, mens resten av råvaren har annen, kontrollert opprinnelse eller er gjenvunnet materiale. Det finnes en rekke andre merker som brukes på bygningsmaterialer. Kriteriene varierer for disse og ikke alle stiller krav til miljøparametre. Noen av ordningene er godkjenningsordninger eller kvalitetsmerker som for eksempel CE-märkning av byggprodukter 18 og P- märket 19. CE-märket gir passet för fri passage för produkter i hela EU/EES-området utan ytterligare godkännanden, anpassningar eller omprovningar. Märket är avsett som en signal till de nationella myndigheterna att tillverkaren garanterar att: produkten överensstämmer med kraven på säkerhet, hälsa och miljö, och at föreskriven kontrollprocedur har följts. CE-märkningen är en självdklaration utan kontroll för de flest skivor, men för skivor för konstruktion med krav på hållfasthet, finns en tredjepartskontroll enbart av producentens eget kontrollsystem, inte en kontroll av produkten. P-märket är SPkoncernens eget kvalitetsmärke. 16 FSC, Forest Stewardship Council. Tilgjengelig fra: http://www.fsc.org/ (05.02.2009) 17 PEFC, Programme for the Endorsement of Forest Certification schemes Tilgjengelig fra: http://www.pefc.org/internet/html/ (05.02.2009) 1818 Om det europeiske CE-märket. Tilgjengelig fra: http://www.euroinfo.se/ny/hem/ce-markning/skrivyta/vad-ar-ce-markning.html (02.01.2008) 19 P-märket fra SP, Sveriges Tekniska Forskningsinstitut. Tilgjengelig fra: http://www.sp.se/sv/units/certification/product/p_mark/sidor/default.aspx (02.01.2008) Side 11 av 69
EU-GPP Product sheet. EU har (slik land i Norden også har) nylig utarbeidet retningslinjer for offentlige innkjøp av blant annet møbler 20. De såkalte Green Public procurement (GPP) Product sheet stiller en rekke krav som skal sikre at produktene har en høy miljøprofil. Mange av kravene referer til svanens og blomstens kriteriekrav. Møbelfakta er en frivillig, nøytral teste- og merkeordning for møbler (finnes i Norge og Sverige). Byggvarudeklaration (BVD) er en type II deklarasjon i henhold til ISO 14020. Det er en egendeklarasjon fra produsenten etter en gitt mal som bransjen selv har tatt frem. 3 Om revideringen 3.1 Mål med revideringen Hovedmålet med revisjonen har vært å stille relevante miljøkrav for møbler og innredninger slik at det sikres at de beste produkter innen sitt område kan svanemerkes. På den måten kan man lettere vurdere hvilke miljøgevinster som oppnås. Det kreves at det stilles differensierte krav, men det arbeides for å ha felles grunnleggende krav. Muligheten til å stille basiskrav til produksjonen og samtidig redusere antall produktkrav er undersøkt. Formålet har vært å forenkle dokumentene og forenkle dokumentasjonen fra produsenter og underleverandører som skal til for å oppnå Svanenmerket.. For produsentene kan det være lettere å forholde seg til krav som henviser til hele produksjonen og ikke kun til enkelte produkter. Et annet mål har vært å harmonisere kravene til bygningsplater som inngår i kriteriene for møbler og utemøbler, med de nye reviderte kriteriene for bygningsplater. Det samme gjelder nye og reviderte krav til tekstiler, skinn og lær. Utvikling av kriterier for trebaserte møbler innen EU er også fulgt nøye med tanke på en eventuell harmonisering. 3.2 Spesifikke områder for møbler og innredninger som er evaluert Generelt har det vært et behov for en gjennomgang av kriterienes oppbygning, både med tanke på at kravene bør tilpasses innredninger og med tanke på kompleksiteten av kriteriene. Det er vurdert at begrepet smådeler bør defineres. I tillegg har det vært behov for gjennomgang av kravene til: treråvarer, med tanke på tilgang på sertifisert treråvare og dispensasjonsmuligheten som finnes i de eksisterende kriteriene. overflatebehandling, som må tilpasses ulike møbler. kjemiske produkter som benyttes til overflatebehandling. plast, med tanke på kravet til overflatebehandling og andel returplast. 20 European Commission GPP Training Toolkit - Module 3: Purchasing recommendations, Tilgjengelig fra: http://ec.europa.eu/environment/gpp/toolkit_en.htm (besøkt 4. august 2009) Side 12 av 69
Nordisk Miljømerkning metall, med tanke på styrbarhet gjennvinnbarheten. forkromming, men tanke på kravnivå og at denne type overflatebehandling er tillatt. halogenerte flammehemmere i stoppmaterialer og tekstiler. skinn og lær, men tanke på at de er for omfattende og bør harmoniseres med eventuelt nye reviderte kriterier for tekstiler. bruksegenskaper og ulike testmetoder/standarder, som må oppdateres (inkl. skjemaene som er tilpasset underleverandører). En markedsundersøkelse parallelt med revisjon er lagt til grunn for en eventuell utvidelse av produktgruppedefinisjonen. For noen av materialene som inngår i møbler, er kravene veldig omfattende. Særlig gjelder dette kravene til bygningsplater til skinn og lær. Kravene til skinn og lær er hentet fra kriteriedokumentet for miljømerking av tekstiler, skinn og lær, som er under evaluering. En av konklusjonene i evalueringen er at kravene til skinn og lær, som omfatter hjelpekjemikalier, er for omfattende og vurderes endret ved en revisjon. 3.3 Om denne revideringen Projektet har strukket sig over en lang tidsperiode, så det har vært noe utskiftninger i prosjektgruppen. Områdekoordinator (OK): Elisabeth Magnus, Miljømerking i Norge Projektleder: Kristian D. Nielsen/Jakob Waidtløw, Miljømerking Danmark Nasjonale produkgruppeansvarlige (PGA): Cathrine Westerlind, Miljømerking Sverige Heidi Bugge, Miljømerking Danmark Harri Hotulainen, SFS Finland Kristian Kruse, Miljømerking i Norge Involvering av eksterne interessenter har foregått ved en mindre markedsundersøkelse ( intervjuprosjekt ), som minimum hadde som mål å involvere potensielle lisensinnehavere og udvalgte forhandlere. I alt er 55 produsenter og forhandlere kontaktet i Norden. Hensikten med intervjuprosjektet var å få tilbakemeldinger på de nåverende kriterier (for alle 3 produktgrupper), samt å få input på om produktgruppedefinisjonene var dekkende. 4 Begrunnelser for endring av kravene. En oversikt. Her følger en samlet beskrivelse for begrunnelser og bakgrunn for alle endringer fra versjon 3.4 til versjon 4.0. I bilag 2 er alle disse endringene samlet i en tabell som en kortfattet oversikt. Side 13 av 69
4.1 Begrunnelser for kravene 4.1.1 Produktgruppedefinisjon Produktgruppedefinisjonen for møbler og innredninger er omfattende, men det er i all hovedsak sittemøbler (stoler, sofa m.m.), liggemøbler (senger, sovesofa, madrasser m.m.) og oppbevaringsmøbler (skap, bokhyller m.m.) og innredninger (for eksempel kjøkken og baderomsinnredninger, garderober) samt innerdører og lysarmaturer som kan svanemerkes. Byggprodukter (f.eks. vegger, trapper, lister, platematerialer), sanitærutstyr, tepper, tekstiler, kontorrekvisita, og andre produkter som primært har en annen funksjon enn et møbel, samt møbler beregnet på utendørs bruk faller utenom definisjonen. Med sanitetsutstyr menes toaletter, servanter og dusjkabinetter. Tolkningen av hva sanitetsutstyr er skal følge anerkjente definisjoner av dette. For eksempel er en frittstående dusjvegg ikke definert som sanitetsutsyr da denne i motsetning til et dusjkabinett ikke er direkte koblet til et avløp. For kjøkkeninnredninger/baderomsinnredninger stilles det ikke krav til deler som ikke er en fast del av innredningen. Dette gjelder tilvalgsprodukter som for eksempel knotter, håndtak, skuffeinnredninger, oppheng, stenger og så videre. Benkeplater skal være en del av kjøkkeninnredningen. For treprodukter gjelder dog kravet K7 i kriteriet som omfatter bærekraftig skogbruk. For andre møbelprodukter gjelder det også at tilbehør ikke er å betrakte som en del av et svanemerket produkt. Hvis for eksempel en madrass svanemerkes og den selges sammen med en sengegavl som ikke er svanemerket så må sengegavlen ikke markedsføres som en del av det svanemerkede produktet. Se forøvrig kapittel 2.1 for nærmere beskrivelse av dette. Fordi møbler og innredninger ikke er entydig definerte begreper, vil det alltid oppstå diskusjoner om ulike produkter omfattes av produktgruppedefinisjonen. Møbler og innredninger kan ha forskjellige anvendelser, for eksempel til kontor, skoler så vel som til vanlige husholdninger. Det kan være frittstående møbler eller innebygde møbler og omfatte bruk som inkluderer oppbevaring, ligging, sitting, arbeid og spising. Likkister er ikke omfattet, det samme gjelder skoletavler som regnes i denne sammenhengen som kontor- eller skolerekvisita. Det finnes også trappeprodusenter som er interessert i Svanemerket. Trapper er vurdert å være utenfor produktgruppedefinisjonen fordi trapper har en funksjon som passer bedre inn under gulvkriteriene men er foreløpig ikke inkludert der. Sekkestoler vurderes å være innenfor produktgruppedefinisjonen fordi den vesentlige funksjonen er å sitte i dem. Det er også diskutert hvorvidt man kan inkludere puter i møbelkriteriet siden madrasser allerede er en del av produktgruppedefinisjonen. Puter kan i utgangspunktet ikke inkluderes fordi produktet hører naturlig inn under kriteriene for svanemerking av Tekstil, skinn og lær, som vurderes å være mer relevant for dette produktet. Puter kan imidlertid miljømerkes etter kriteriene for møbler og innredninger hvis de er en del av en samlet møbellisens, sammen med f.eks. senger eller madrasser, og stoppmaterialet er laget av samme type, f.eks. latexskum eller polyuretanskum eller med blandinger som gjør at produktet oppfyller kravene i kriteriedokumentet. Hvis fyllet Side 14 av 69
i puten er av dun, fjær, ull, polyesterfiber eller andre materialer det ikke stilles krav til i kriteriene, kan disse kun inngå enkeltvis i maksimum 5 % av produktet og til sammen 10 %, slik at krav K1 er oppfylt. Puter som har fyll av dun, tekstilfiber eller f.eks. korn kan svanemerkes etter tekstilkriteriene. I lysarmaturer skal det være mulig å bruke sparepærer (dansk: lavenergipære, svensk: lågenergilampor), det vil si kompaktlysstoffrør (svensk: kompaktlysrör) eller LED pærer. Armaturer for lysstoffrør (lysrör) og halogenpærer kan ikke Svanemerkes. For utemøbler, tekstiler og platematerialer finnes egne kriterier som kan fås ved henvendelse til et av sekretariatene Relevante produkter ut over de som er nevnt over, som kan bedømmes som møbel/ innrednings produkter, kan ved forespørsel innføres i produktgruppen. Dette gjelder kun produkter som består av materialer det stilles krav til i kriteriene. Avgjørelsen om hvilke nye produkter som kan inkluderes i produktgruppen tas av Nordisk Miljømerking. Andre materialer, komponenter eller tilsetninger det ikke er stilt krav til i dokumentet, kan enkeltvis maksimum inngå med 5 vekt % av produktet og totalt opptil 10 vekt %. 4.1.2 Materialoversikt Har man lisens for et annet svanemerket produkt som kan inngå i møbler og innredninger, som for eksempel tekstiler, så er det ikke nødvendig å dokumentere de enkelte krav som omfatter dette. Ved produksjon av mange typer produkter med ulik sammensetning kan materialer som inngår godkjennes etter en spesifikk materialliste. Materialsammensetning må oppfylle kravene i kriteriet og for det enkelte produkt må det sikres at alle krav oppfylles. Dersom man har en lisens fra før kan det søkes om inkludering av nye materialer som en utvidelse av lisensen. Enkelte krav kan dokumenteres på årsbasis på fabrikknivå. For eksempel kan en møbelprodusent dokumentere kravet til trevirke fra sertifisert skogbruk (K8) basert på andelen fordelt på et års forbruk. Følgende andre krav kan også dokumenters på årsbasis: K7, K9, K11, K14, K15, K16, K22, K23, K30, K35 og K48. 4.1.3 Miljøkrav Hele kapittel 2.1, krav K2-K6, er nytt. Tidligere stod alle krav til kjemiske produkter under det kapitelet som omhandlet materialtypen, metaller overflatebehandling, tekstiler osv. I dette høringsdokumentet er de viktigste kravene til kjemiske produkter som anvendes i produksjonen samlet i kapittel 2.1. Kjemiske produkter (K2 - K6) Kravene i kapitel 2.1 (Kjemiske produkter) i kriteridokumenter omhandler krav til kjemiske produkter som anvendes i møbelproduksjonen og til produksjon av innsatsvarer til møblene hvor kravene er henvist til fra andre kapitler, som f.eks. for trebaserte plater, tekstiler osv. Side 15 av 69
2.1 Krav til kjemiske produkter Nordisk Miljømerkning Kravet omfatter alle kjemiske produkter som tilsettes møbelet/innredningen eller som brukes på fabrikken/produksjonsstedet, overflatebehandling inkludert. Kravet gjelder produkter som lim, lakk, beis, grunning, sparkel, olje, såpe, fugemasser, tetningsstoffer, fargeprodukter, bindemidler, pigmenter, blekekjemikalier og liknende. Hjelpestoffer som for eksempel smøreolje samt rengjøringsmidler er ikke omfattet av kravene. Det er egne kjemikalie krav for tekstiler kapittel 2.8 og det gis derfor unntak for kravene i K3, K4 og K5. Det er også unntak for K3, K4 og K5 for metaller og belegging av metall. K2 Miljømerket kjemisk produkt Er det kjemiske produkt svanemerket? Hvis ja, Hopp over resten av kravene i kapittel 2.1. K3 Klassifisering Kjemiske produkter som brukes ved produksjonen til svanemerkede møbler og innredninger skal ikke være klassifisert i henhold til tabellen nedenfor. I krav K20, påføringsmengde av miljøskadelige produkter, og for trebaserte plater (K12) gis det unntak for klassifiseringen i fareklasse miljøfarlig. Tabell 2. Klassifisering av kjemiske produkter. Fareklasse Faresymbol og R- setninger* CLP-forordning 1272/2008* Miljøfarlig N med R50, R50/53, R51/53 og/eller R59. Meget giftig Tx (T+ i Norge) med R26, R27, R28 og/eller R39 Giftig T med R23, R24, R25, R39 og/eller R48 T med R45 eller R49. Eller Xn med R40 Farlig for vannmiljø Kategori akutt 1 H400, Kategori: kronisk 1 H410, Kategori: kronisk 2 H411. EUH 059 Akutt toksisitet, Kategori 1 eller 2 med H330, H310 og/eller H300 og/eller Spesifikk organisk toksisk- enkelt eksponering, kategori 1 med H370 Akutt toksisitet, Kategori 2 eller 3 med H330, H331, H311 og/eller H301 og/eller Spesifikk organisk toksisk- enkelt eksponering, kategori 1 med H370, og/eller Spesifikk organisk toksiskgjentatt eksponering kategori 1 med H372 Kar 1A/1B/2 med H350, H350i og/eller H351 Mutagen T med R46 eller Xn med R68 Mut 1B/2 med H340 og/eller H341 Kreftfremkallende Reproduktsjonsskadelig T med R60 og/eller R61. Eller Xn med R62 og/eller R63. Repr 1A/1B/2 med H360, H361, H362 * Produkter får ikke være klassifiserte i henhold til tabell 1 ovenfor, og i henhold til EUs stoffdirektiv 67/548/EEC med senere endringer och tilpassninger og/eller CLP-forordning 1272/2008 med senere endringar. I overgangsperioden, d.v.s. frem til 1 juni 2015, kan klassifisering i henhold til EUs stoffdirektiv eller CLP-forordningen brukes. Etter overgangsperioden gjelder kun klassifiseringen i henhold til CLP-forordningen. En liste over R-setninger og hva de betyr er gitt i skjema 2b i vedlegg 2. Vær oppmerksom på at det er produsenten som er ansvarlig for korrekt klassifisering. K4 Innhold og tilsetninger. Følgende må ikke /tilsettes* i det kjemiske produkt eller i materialet. For materialer og overflatebehandling er kravet gjeldene dersom dette er angitt i de enkelte underkapitler (kapittel 2.3-2.9) av miljøkravene i kapittel 2. Følgende må ikke inneholde/tilsettes1 i det kjemiske produkt eller i materialet. halogenerte organiske forbindelser ** generelt (inkluderer klorerte polymerer). For eksempel PVC, klorparafiner, fluorforbindelser, flammehemmere og organiske blekekjemikalier. Biocidet, CMIT i kombinasjon med MIT, er unntatt og har egen grenseverdi, se nedenfor. PFOA (perfluoroktansyre og salter/estere av denne) og PFOS (perfluoroktylsulfonat og forbindelser av denne) bisfenol A forbindelser Side 16 av 69
Nordisk Miljømerkning biocidene klorfenoler (deres salter og estere) og dimetylfumarat isothiazoliner i mer enn 0,05 vekt % blandingen (3:1) av CMIT/MIT (5 chloro-2-methyl-4-isothiazolin-3-one Cas. Nr 247-500-7 ; 2-methyl-4-isothiazolin-3-one Cas. Nr. 220-239-6) i mer enn 0,0015 vekt % alkylfenoler, alkylfenoletoksylater eller andre alkylfenolderivater *** ftalater asidirin og polyasidiriner kreftfremkallende-, mutagene- og reproduksjonskadelige forbindelser (kategori 1 og 2). pigmenter og tilsetningsstoffer basert på bly, tinn, kadmium, krom VI og kvikksølv og deres forbindelser. flyktige aromatiske forbindelser i mer enn 1 vekt % VOC (flyktige organiske forbindelser) i lim **** i mer enn 3 vekt % Ingen biocider eller biocidprodukter må tilsettes overflaten av det ferdige møbel eller deler av møbelet med hensikt å tilføre en desinfiserende eller antibakteriell effekt. * Som innholdsstoffer regnes alle stoffer i produktet, også tilsatte additiver (f.eks. pigmenter) i ingrediensene, men ikke forurensninger fra råvareproduksjonen. Som forurensninger regnes rester fra råvareproduksjonen, som inngår i det ferdige produkt i konsentrasjoner under 100 ppm (0,01 vekt %, 100 mg/kg), men ikke stoffer, som er tilsatt en råvare eller produktet bevisst og med et formål, uansett mengde. ** Det gis unntak for bruk av lim med polykloropren tilsetning for madrass- og stoppmøbelprodusenter i perioden 10. mai 2012 til 30. juni 2016, hvis emisjonen fra limet av restmonomeren kloropren (2-klor-1,3-butadien) er 1 μg/m3 etter 3. dager målt ved kammertest EN ISO 16000 (se vedlegg 1 pkt 5). Unntaket gjelder ikke barnemadrasser ***Alkylfenolderivater defineres som stoffer som avspalter fra alkylfenoler ved nedbrytning. **** Flyktige organiske forbindelser er definert som løsemidler med kokepunkt <250 o C ved 101,3 kpa (1 atm). K5 Fritt formaldehyd Mengden av fritt formaldehyd i kjemiske produkter som brukes i produksjonen av svanemerkede møbler/innredninger får være opp til 0,2 vekt % (2000 ppm). For limprodukter i blanding med herder tillates opp til 0,2 vekt % (2000 ppm) fritt formaldehyd i den ferdige blanding. K6 Nanopartikler Nanometaller, nanomineraler, nanokarbonforbindelser og/eller nanofluorforbindelser må ikke aktivt tilsettes kjemiske produkter, med mindre det foreligger dokumentasjon for at de ikke vil medføre miljø- og helseproblemer. Nanopartikler regnes her som mikroskopiske partikler, hvor minst en av dimensjonene er mindre enn 100 nm. Nanometaller er for eksempel nanosølv, nanogull og nanokobber. Generell begrunnelse for K3 og K4. Ved denne revisjonen er mange av enkeltkravene for kjemiske produkter, og innhold og tilsetninger i kjemiske produkter samlet i kravene K3 og K4 slik at kravene ikke gjentas i full tekst i hvert underkapittel i dokumentet. I en intern evaluering fra 2006 ble det påpekt at det ville kunne være nyttig og stille noen basiskrav til produksjonen og dermed redusere antall produktkrav. Hensikten og målet med dette har vært å forenkle og tydeliggjøre kriteriene for produsenter og søkere. Motivasjonen for denne endringen er også en harmonisering med nye/kommende kriterier som kjemiske byggprodukter, vinduer, småhus og så videre. Som før skal disse kravene dokumenteres og deklareres i henhold til skjemaer gitt i vedlegg 2. Her er det laget et nytt skjema (skjema 2a) for kjemiske produkter (K3) og innhold og tilsetninger i kjemiske produkter (K4). Side 17 av 69