Områdevern - et moderne verktøy under vann Erlend Moksness 105 års markering, 13 oktober 2005 1 1
NEAFC stenger sårbare områder Etter norsk initiativ vedtok årsmøtet i NEAFC (North East Atlantic Fisheries Commission) sist uke å stenge fem sårbare områder på Reykjanesryggen for fiske med bunntrål, garn og line i tre år framover. I tillegg er medlemslandene i NEAFC enige om å redusere fiskepresset med 30 prosent på dyphavsarter og innføre mekanismer for å løse eventuelle konflikter mellom medlemslandene, som omfatter Norge, Island, Russland, Danmark på vegne av Færøyene og Grønland, Polen og EU. Reykjanesryggen De fem områdene ligger på Reykjanesryggen sørvest for Island i Atlanterhavet og omfatter blant annet såkalte seamounts (undersjøiske fjell). Bakgrunnen for det norske forslaget er at en stengning av områdene vil ha en positiv effekt på både dyphavsressursene og på sårbare områder (habitater) som kan bli skadet av fiskeredskaper. Samtidig viser dette at NEAFC tar sitt forvaltningsansvar alvorlig, spesielt med tanke på at FN denne uka vil vedta en resolusjon om fiskerienes innvirkning på sårbare habitater, seier seniorrådgiver Terje Løbach i Fiskeridirektoratet. 2 2
NEAFC stenger sårbare områder Etter norsk initiativ vedtok årsmøtet i NEAFC (North East Atlantic Fisheries Commission) sist uke å stenge fem sårbare områder på Reykjanesryggen for fiske med bunntrål, garn og line i tre år framover. I tillegg er medlemslandene i NEAFC enige om å redusere fiskepresset med 30 prosent på dyphavsarter og innføre mekanismer for å løse eventuelle konflikter mellom medlemslandene, som omfatter Norge, Island, Russland, Danmark på vegne av Færøyene og Grønland, Polen og EU. Reykjanesryggen De fem områdene ligger på Reykjanesryggen sørvest for Island i Atlanterhavet og omfatter blant annet såkalte seamounts (undersjøiske fjell). Bakgrunnen for det norske forslaget er at en stengning av områdene vil ha en positiv effekt på både dyphavsressursene og på sårbare områder (habitater) som kan bli skadet av fiskeredskaper. Samtidig viser dette at NEAFC tar sitt forvaltningsansvar alvorlig, spesielt med tanke på at FN denne uka vil vedta en resolusjon om fiskerienes innvirkning på sårbare habitater, seier seniorrådgiver Terje Løbach i Fiskeridirektoratet. 3 3
Marint områdevern Marin Protected Area (MPA) Bakteppe og Noen definisjoner Hva er nytt Hvor er det utbredt Hva skjer i Norge Hva kan HI bidra med Hva med fremtiden 4 4
Internasjonale forpliktelser Bern konvensjonen trådte i kraft 1. juni 1982 og har som formål å verne om europeiske arter av ville dyr og planter, samt deres levesteder. Den legges særlig vekt beskyttelsen av truede og sårbare arter Bonn konvensjonen trådte i kraft 1. november 1983 og gir beskyttelse av trekkende arter av ville dyr. Den omfatter bestander av truede og sårbare dyrearter som regelmessig svømmer, flyr eller vandrer over nasjonale grenser. Medlemslandene er forpliktet til å beskytte artene og deres levesteder gjennom ulike former for vernetiltak Ramsar konvensjonen trådte i kraft 21. desember 1975 og har som formål å beskytte våtmarksområder generelt og særlig som leveområde for vannfugler. Norge har hittil utpekt 37 verneområder som Ramsar-områder, hvorav 5 på Svalbard. Konvensjonen om biologisk mangfold (Rio-konvensjonen) trådte i kraft 29. desember 1993 og er den første avtalen med globalt virkeområde som omfatter vern og bærekraftig bruk av alt biologisk mangfold. OSPAR konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i det nordlige Atlanterhav, fikk sommeren 1998 et eget vedlegg om marine vernetiltak. 5 5
Nasjonale føringer Stortingsmeld. 43 (1998-99) Vern og bruk av kystsona Stortingsmeld. 12 (2001-02) Rent og rikt hav 6 6
Økosystem Et økosystem er et samfunn av planter og dyr som har tette bånd med hverandre og sitt miljø. Økosystemer kan være store som hav og små som små pytter 7 7
Økosystem basert forvaltning Har som mål å sikre strukturer og funksjoner i marine økosystem, i tillegg til å sikre bærekraftige uttak av levende marine ressurser Det er økosystem-basert fordi vi styrer den menneskelige aktiviteten (ikke økosystemene) og deres mulige innvirkning på alle typer av marine ressurser 8 8
Marint områdevern (Marine Protected Areas; MPAs) Sikre marine leveområder og de planter og dyr som lever der 9 9
Motiver for vern Ta vare på et tverrsnitt av norske naturtyper Bidra til å hindre fragmentering av sammenhengende naturområder Sikre det ukjente potensialet sin ligger i genressursene Sikre behovet for referanse- og undervisningsområder Ønske om å bevare estetiske og kulturhistoriske verdier i landskapet Ivareta opplevelsesverdiene i landskapet Etiske hensyn Bidra til økologisk bærekraftig utvikling 10 10
Hva er nytt Tradisjonelt Art Kvoter Område Tidsrom Redskap Fangst (ton 70 60 50 40 30 20 10 Fangst (ton 800 700 600 500 400 300 200 100 0 1977 1979 1981 1983 1985 1987 Figur 1. Sluttseddel for kveite fanget med ulike redskaper nord for 62 o N. 0 1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1989 1991 1991 1993 1993 1995 1995 1997 1997 1999 1999 2001 2001 2003 2003 garn line trål total garn line trål total Figur 2. Sluttseddel for kveite fanget med ulike redskaper sør for 62 o N. 11 11
Kysttorskbegrensninger 2004 Kysttorskregulering - områdebegrensninger FRA OG MED VARANGERFJORDEN TIL N 62 Hvor ikke annet er nevnt for det aktuelle området settes det følgende grenser der fartøy over 15 meter som fisker med konvensjonelle redskap må være utenfor når det fiskes etter torsk. Ved et direktefiske etter andre arter kan bifangst av torsk maksimum utgjøre 25% dersom ikke annet er angitt for fisket som utøves. All fangst av torsk skal avregnes etter samlekvote eller fartøykvote. Se for øvrig kart med inntegnede fjordlinjer. 12 12
Hva er nytt Tradisjonelt Art Kvoter Område Tidsrom Redskap Områdevern (MPA) Leveområder (habitater) Marint biomangfold Levetid Mer enn 10 år Økosystembasert Tradisjonelt Art etc. 13 13
Marint områdevern Marin Protected Area (MPA) Bakteppe og Noen definisjoner Hva er nytt Hvor er det utbredt Hva skjer i Norge Hva kan HI bidra med Hva med fremtiden 14 14
I dag er det over 1,300 MPAer lokalisert innen 18 regioner rundt om i verden. Størrelsen av disse varierer mye Australia Great Barrier Reef Marine Park 15 15
16 16
I dag er det over 1,300 MPAer lokalisert innen 18 regioner rundt om i verden. Størrelsen av disse varierer mye Australia USA The First International Marine Protected Areas Congress Geelong, Australia 23-28 October 2005 17 17
International sandeel landings, North Sea 1200 1000 ton 1000 800 600 400 200 0 1950 1960 1970 1980 1990 2000 ( (( ((( (( (( (( (_(_( ( _ (( 1m MIK Month Tobis ( ( ( ( ( ((((( ( 18 18
MPA etablert Fiskeriaktivitet og mortalitet reduseres Alder/størrelse/tetthet øker Gytebiomasse øker Gyteaktivitet/-effektivitet øker Reproduktivt utbytte øker Økning i netto larveeksport Økning i larvemengde/kvalitet Bunnslåing forsterkes Økt rekruttering til fiskeri Økt fiskeriutbytte Inntekter til fiskerier Inntekter til samfunnet 19 19
Marint områdevern Marin Protected Area (MPA) Bakteppe og Noen definisjoner Hva er nytt Hvor er det utbredt Hva skjer i Norge Hva kan HI bidra med Hva med fremtiden 20 20
Ny marin verneplan under behandling, totalt 38 områder Transekt fra Andfjorden Ytre Karlsøy Lopphavet Rystraumen Rossfjordstraumen Transekt fra Tanafjorden Indre Porsangerfjord Områdene utgjør 5 3450 km 2, tilsvarende: 8 %: < grunnlinjen 7.2%: grunnlinjen-4nm 5%: 4 12 nm 0.4%: > 12 nm Røstrevet Iverryggen Froan - Sularevet Kråkvågsvaet Remman Griphølen Kaldvågfjorden og Innhavet Tysfjorden Karlsøyvær Saltstraumen Nordfjorden i Rødøy Vistenfjorden Borgan - Frelsøy Borgenfjorden Skarnsundet Tautraryggen Rødberg Gaulosen Omfatter: - Poller -- Strømrike lokaliteter -- Spesielle gruntvannsområder -- Fjorder -- Åpne kystområder Framvaren -- Transekter, kyst., hav- og sokkelområder Giske Stad Dalsfjorden Sognefjorden Lurefjorden og Lindåspollene Korsfjorden Ytre Hardangerfjord Jærstrendene Østfold Transekt fra Tromøya 21 21
Deler av følgende områder foreslås som referanseområder hvor det IKKE tillates fiske med trål etter reke og kreps: Østfold: Ytre del omfattes av planområdet for nasjonalpark ytre Hvaler og spørsmålet om referanseområder her må avklares gjennom nasjonalparkplanprosessen Transekt fra Tromøya: Konkrete områder (antydningvis 10 % av arealet) må avklares i den videre lokale/regionale prosess. Det er behov for å dekke både indre deler og ytre deler. Skagerrak er fellesområde utenfor 4 nautiske mil. Det innebærer at norske myndigheter ikke ensidig kan lage Korsfjorden: Rekefelt utenfor Sotra (Feltet er lite brukt) Vistenfjorden: Rekefelt i Indre Visten (Feltet brukes svært lite) Transekt fra Andfjorden: I den lokale/regionale prosessen bør en avklare at deler av ett av de tre angitte rekefeltene etableres som referanseområde (reketrålfritt). Lopphavet: I den lokale/regionale prosessen bør en avklare at en mindre del av reketrålfelet i Sørøysundet etableres som referanseområde (reketrålfritt) Transekt fra Tanafjorden: Allerede stengt reketrålfelt inne i Tanafjorden foreslås etablert som referanseområde (reketrålfritt). Nærmere detaljer avklares i den lokale/regionale prosessen 22 22
Deler av følgende områder foreslås som referanseområder hvor det IKKE tillates bruk av snurrevad: Transekt fra Andfjorden: I dette området foregår et av de mest intensive fiskerier med snurrevad hele året. Det vil derfor bli sentralt at en gjennom den videre lokale/regionale prosessen mellom myndigheter og brukere finner en hensiktsmessig avgrensning av et referanseområde (snurrevadfritt) som ivaretar både vernebehovet og brukerinteressene på en tilfredsstillende måte Lopphavet: Mye av snurrevadfisket i dette området skjer på sandbunn, og det bør ikke være behov for å etablere mer enn et mindre avgrenset referanseområde (snurrevadfritt), som henvises til videre avklaring i den lokale/regionale prosessen Transekt fra Tanafjorden: Snurrevadfeltene i dette området ligger i ytre deler av fjorden og i de grunnere partiene på hver side av fjordutløpet. Det bør ikke være behov for å etablere mer enn et mindre avgrenset referanseområde (snurrvadfritt), som henvises til videre avklaring i den lokale/regionale prosessen 23 23
Følgende forelås som referanseområder hvor det IKKE tillates fiske med bunntrål etter fisk: Allerede stengte deler kan tjene som referanseområder: Mange av områdene omfatter arealer innenfor 4 nautiske mil hvor det er generelt forbud mot bruk av bunnfisktrål I tillegg foreslås stengning av deler av områdene: Transekt fra Tromøya: I den lokale/regionale prosessen bør en samordne med referanseområde for reketrål og krepsetrål slik at et mindre område også gis status som fritt for bunnfisktråling Froan Sularevet: Det foregår tidvis et trålfiske etter vassild i Suladypet, men for øyeblikket er det ikke tillatt med bunntråling i området på grunn av vern av uer. Uavhengig av forannevnte vern av uer er det imidlertid tillatt å benytte pelagisk trål etter vassild i en begrenset tidsperiode. I den lokale/regionale prosessen bør en avklare hvorvidt det vil innebære alt for store negative konsekvenser av å etablere et forbud mot bunnfisktråling i hele transektet. Pelagisk tråling skal kunne fortsette Transekt fra Andfjorden: Et område med betydelig trålaktivitet, hvor det allerede i medhold av fiskerilovgivningen er etablert en helårig trålfri sone, samt at man i tillegg har trålfrie områder i visse tider av året. Den helårige trålfrie sonen foreslås etablert som trålfritt referanseområde. I den lokale/regionale prosessen bør en avklare hvorvidt det kan suppleres med et mindre trålfritt område uten at dette skaper alt for store negative konsekvenser for trålflåten Transekt fra Tanafjorden: Et område med betydelig trålaktivitet helt inn til 4 nautiske mil. I kapittel 8.2.1 i foreløpig tilrådning har utvalget antydet at området utenfor 4 naustiske mil avgrenses av dybdekvoten på 300 meter, slik at området grunnere enn 300 meter gis status som trålfritt referanseområde. Nærmere avklaring av detaljer henvises til den lokale/regionale prosessen 24 24
Taretrålfrie referanseområder Områdene er vist med blå ramme og skravering (Merk at det bare er deler av tareskogen innenfor hvert av disse områdene som foreslås som taretrålfrie referanseområder) 25 25
Marint områdevern Marin Protected Area (MPA) Bakteppe og Noen definisjoner Hva er nytt Hvor er det utbredt Hva skjer i Norge Hva kan HI bidra med Hva med fremtiden 26 26
Marine verneområder som forvaltningsredskap Foreslå ett eller flere fremtidige forskningsprosjekter som kan belyse effekten av verneområder som fremtidige forvaltningsredskap i forbindelse med levende marine ressurser. Følgende har sagt seg villige til å være medlemmer i gruppen: Fra Havforskningsinstituttet: Jakob Gjøsæter (leder) Lene Buhl Mortensen Kjell Nedreaas Hein Rune Skjoldal Knut Sunnanå John Willy Valdemarsen Fra Fiskeridirektoratet: Hans Haddal 27 27
Hummer Hummerfangster på Skagerrakkysten Gram pr teine pr d 150 100 50 0 37 42 47 52 57 62 67 72 77 82 87 92 97 100% 80% 60% 40% 20% 0% År Teineeiere ved Arendal 1980 1983 1984 1986 1992 Yrke Hobby Temperature, C 19 18 17 16 15 14 13 Hummerfangst og vanntemperatur 57 47 52 42 37 67 62 C aug G/td 97 92 87 82 72 77 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Gram per trap per day År 28 28
29 29
Marint områdevern Marin Protected Area (MPA) Bakteppe og Noen definisjoner Hva er nytt Hvor er det utbredt Hva skjer i Norge Hva kan HI bidra med Hva med fremtiden 30 30
Overvåkning av Marint biologisk mangfold og EUs rammedirektiv for vann 31 31
Gyteområder for Norsk vårgytende sild, torsk, sei og lodde 32 32
Takk for oppmerksomheten 33 33
34 34
Følgende områder/problemstillinger ble særlig nevnt: Allerede (siden 2000) stengte områder (bl.a. tidligere korallområder) for torsketråling på kontinentalsokkelen (ref. uer-reguleringene) Oppfølging av allerede etablerte MPAer i midt-atlanteren (NEAFC) Henningsværboksen (kysttorskvern) Froan vedr. taretråling Sammenligning av områder innenfor og utenfor trålgrenser på hhv 4 og 6 naut.mil av land (eks. Tanasnaget-Berlevåg) Vern av fjordsystem med dokumentert gyting av kysttorsk der vi sammen med fiskerne har som mål å vise (vha genetikk/merking) at vern av lokal kyststamme over tid vises igjen som økte fiskemengder i området Østfold/Hvaler vedr. reke-/krepsetråling Tromøya (utenfor Arendal) vedr. hummer og kysttorsk Sognefjorden vedr. kveite 35 35
Kartlegging av biologiske verdier Marine naturtyperålegress, tang og taresamfunn Hvorfor viktige? Ålegress i Lyngørområdet Eksempel gyteområder v/ Borøya, Sandøya 36 36