PL435Zidane JP:21 Plan for utbygging og drift av Zidane Del II EDISON MAERSK OIL.ffiv OMV RWE The energy to lead
IMIE - - - - - - - - - - - - - - Mil - - NEI - -
Innhold Sammendrag 1 1 Innledning 4 1.1 Formålet med konsekvensutredningen 5 1.2 Lovverkets krav til konsekvensutredning 5 1.2.1 Krav i internasjonalt lovverk 5 1.2.2 Krav i norsk lovverk 5 1.3 sprosessen 6 1.4 Andre utredninger i området 7 1.5 Nødvendige søknader og tillatelser 7 2 Planer for utbygging og drift 9 2.1 Helse, miljø og sikkerhet 9 2.2 Rettighetshavere og eierforhold 10 2.3 Feltbeskrivelse 10 2.4 Reservoarbeskrivelse 11 2.5 Andre funn og prospekt i området 12 2.6 Reserver og produksjonsplaner 13 2.7 Den valgte utbyggingsløsningen 15 2.7.1 Kriterier for valg av utbyggingsløsning 16 2.7.2 Boring og brønn 17 2.7.3 Undervannssystem på Zidane 17 2.7.4 Tiltak på Heidun-plattformen 19 2.7.5 Eksport av Zidane-gass fra Heidrun 20 2.7.6 Tiltak på Nyhamna 21 2.7.7 Lokalisering av drifts- og basetjenester 21 2.8 Tidligere vurderte utbyggingsløsninger 22 2.8.1 Alternativer vurdert i tidlig planleggingsfase 22 2.8.2 Frittstående utbygging med strekkforankret plattform (TLP) 22 2.9 Kraftbehov og -leveranse i driftsfasen 23 2.10 Gjennomførte BAT-vurderinger 24 2.11 Grunnundersøkelser og havbunnskartlegging 25 2.12 Norsk avgifts- og klimakvotesystem 25 2.13 Avfallshåndtering 25 2.14 Tidsplan for prosjektet 26 2.15 Investeringer og kostnader 26 2.16 Avslutning 26 3 Områdebeskrivelse 27 3.1 Fysiske forhold 27 3.2 Plankton og marin bunnfauna 28 3.2.1 Nærmere om korallforekomster ved Zidane 29 3.3 Fiskeressurser 32 3.4 Sjøfugl 33 3.5 Sjøpattedyr 34 3.6 Særlig verdifulle områder 34 3.7 Marine kulturminner 35 4 Miljøkonsekvenser og avbøtende tiltak 36 4.1 Utslipp til luft 36 4.1.1 Bore- og anleggsfase 36 4.1.2 Oppstartsfase 38
4.1.3 Utslipp i driftsfasen 38 4.1.4 Zidanes bidrag til nasjonale utslipp til luft 40 4.1.5 Konsekvenser av utslipp til luft 40 4.2 Utslipp til sjø 40 4.2.1 Utslipp fra bore- og brønnoperasjoner 41 4.2.2 Utslipp ved klargjøring av rørledninger 43 4.2.3 Utslipp i oppstartfasen 44 4.2.4 Utslipp i driftsfasen 44 4.2.5 Prognoser for utslipp til sjø 46 4.2.6 Konsekvenser av utslipp til sjø 46 4.2.7 Planlagte miljøtiltak i utbyggings- og driftsfasen 48 4.3 Avfallshåndtering 49 4.4 Miljøkonsekvenser ved nedstengning og fjerning 49 5 Virkninger av akutte utslipp 50 5.1 Konsekvenser av akutte utslipp på Zidane 51 5.1.1 Miljørisikoanalyser for letebrønnene på Zidane 51 5.1.2 Resultater fra miljørisikoanalysen for Aasta Hansteen 52 5.1.3 Sammenfatning av miljørisiko og konsekvenser 52 5.2 Oljevernberedskap 53 5.3 Videre arbeid 54 6 Virkninger av arealbeslag og fysiske inngrep for miljøressurser 55 6.1 Konsekvenser for bunnfauna 55 6.1.1 Konsekvenser for koraller og andre sårbare bunnhabitater ved produksjonsboring 56 6.1.2 Konsekvenser ved feltutbygging og drift 57 6.1.3 Konsekvenser ved rørlegging 58 6.2 Konsekvenser for kulturminner 59 7 Virkninger for annen virksomhet 60 7.1 Fiskerier 60 7.1.1 Fiskerier omkring Zidane 60 7.1.2 Konsekvenser for fiskeri ved utbygging og regulær drift 63 7.1.3 Konsekvenser for fiskeri ved uhellsutslipp 63 7.2 Akvakultur 64 7.3 Skipsfart 64 8 Samfunnsmessige konsekvenser 66 8.1 Investerings- og driftskostnader 66 8.2 Samfunnsmessig lønnsomhet ved utbygging og drift 67 8.2.1 Inntekter av petroleumsproduksjonen fra Zidane 67 8.2.2 Kostnader ved petroleumsproduksjonen på Zidane 67 8.2.3 Netto kontantstrøm fra Zidane 68 8.2.4 Samfunnsmessig lønnsomhet av Zidane 69 8.3 Virkninger for investeringsnivået på norsk kontinentalsokkel 70 8.4 Vare- og tjenesteleveranser 70 8.4.1 Vare- og tjenesteleveranser i utbyggingsfasen 70 8.4.2 Vare- og tjenesteleveranser i driftsfasen 71 8.5 Sysselsettingsvirkninger 73 8.5.1 Nasjonale og regionale sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen 73 8.5.2 Nasjonale og regionale sysselsettingsvirkninger i driftsfasen 74 9 Referanser 76 10 Vedlegg - Fastsatt utredningsprogram 79
Figur liste 1.1 Lokalisering av PL435 4 2.1 Zidane (PL435) og geologiske strukturer 10 2.2 Dybdekart for Garn-formasjonen 11 2.3 Kartutsnitt som viser prospektene Maradona og Zico i PL435 13 2.4 Illustrasjon av Zidanes tilknytning til Heidrun 15 2.5 Illustrasjon av undervannsutbyggingen på Zidane 18 2.6 Eksempel på brønnramme til bruk på Zidane 18 2.7 Illustrasjon av ny modul på Heidrun 20 2.8 Foreløpige traser for rørledninger for Zidane-feltet 21 2.9 Zidane TLP-illustrasjon 23 3.1 Kart som viser havstrømmer i Norskehavet (St.meld. nr. 37) 28 3.2 Korallforekornster ved Zidane 30 3.3 Resultater fra kartlegging av havbunnen i området rundt rørledningene 31 3.4 De viktigste gytefeltene 32 3.5 Eksempel på endringer i fordeling av sjøfugl gjennom året 33 3.6 Særlig verdifulle og sårbare områder i Norskehavet (St.meld. nr. 37) 35 4.1 Brenngass og kraftbehov 38 4.2 Utslipp til luft av CO2 og NOx 39 4.3 Utslipp av CH4 39 5.1 Oversikt over NOFOs utstyrsplassering 54 6.1 Beregnet sedimentering Zidane 1 - hovedalternativet 56 6.2 Sedimentering Zidane 1 - Alternativ 1 57 7.1 Norsk fiske med bunntrål omkring Zidane i årene 2010-2012 61 7.2 Samlet fiske med andre redskaper enn bunntrål i årene 2010-2012 62 7.3 Skipstrafikk i Haltenbanken-området 65 8.1 Inntekter av produksjonen på Zidane 67 8.2 Kostnader ved produksjonen på Zidane 68 8.3 Netto kontantstrøm fra Zidane fordelt over år 68 8.4 Fordeling av Zidane nåverdi 69 8.5 Beregnede norske og regionale leveranser i utbyggingsfasen 71 8.6 Årlige norske og regionale vare- og tjenesteleveranser i driftsfasen 72 8.7 Næringsmessig fordeling av sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen 73 8.8 Næringsmessig fordeling av sysselsettingsvirkninger i driftsfasen 74
Tabell liste 1.1 Plan for utredninsprosessen 6 1.2 Oversikt over nødvendige søknader og tillatelser 8 2.1 Rettighetshavere og eierandeler i produksjonslisens PL435 10 2.2 Forventet produksjonsprofil for gass og kondensat fra Zidane 14 2.3 Sammensetning av brønnstrømmen fra Zidane fordelt etter molekylvekst 14 2.4 Estimerte sporstoff i brønnstrømmen 14 2.5 Sett med kriterier benyttet ved vurdering av utbyggingsløsninger 16 2.6 Gjennomførte og planlagte miljøundersøkelser ved Zidane 25 2.7 Foreløpig tidsplan for utbygging av Zidane-prosjektet 26 4.1 Foreløpig estimerte utslipp til luft fra boring 37 4.2 Utslipp av klimagasser fra Zidane 40 4.3 Viktigste komponenter i borevæske og ved komplettering 42 4.4 Foreløpig oversikt over utslipp av kjemikalier ved boring 43 4.5 Foreløpig oversikt over estimert volum og utslipp av kaks ved boring 43 5.1 RWEsakseptkriterier for miljørisiko ved leteboringer (RWE 2011b) 51 7.1 Fangst fra fiskeristatistikklokasjoner omkring Zidane 2002-2011 60 7.2 Skalering av påvirkning fra petroleumsvirksomhet på fiskeri 63
I I I I I 1 i 1 I I I 1 I I I I I 1 I I I Sammendrag Sammendrag RWE Dea Norge har som operatør utarbeidet konsekvensutredning for Zidane-feltet. Formålet med konsekvensutredningen er å gi et best mulig grunnlag for å vurdere PL435 Zidane Konsekvensutredn ing hvordan utbyggingen vil påvirke naturressurser, miljø og samfunn, samt å finne løsninger som vil redusere eller avbøte eventuelle negative virkninger. Krav til konsekvensutredning er fastsatt i petroleumsloven. en omfatter utbygging av gass- og kondensatfunnene Zidane East and West påvist i utvinningstillatelse PL435 innenfor blokkene 6507/7 og 8 i Norskehavet. På vegne av rettighetshaverne legger RWE Dea Norge som operatør fram konsekvensutredning for Zidane som del av plan for utbygging og drift (PUD), som vil bli oversendt myndighetene på et senere tidspunkt. Zidanefeltet ligger nær eksisterende infrastruktur på Haltenbanken. Heidrun ligger 14 km sørøst for feltet. Videre vil den nye Polarled-rørledningen passere nær Zidane. Vanndypet i området Valgt er på 360 til 400 meter. utbyggingslosning Zidane planlegges bygget ut med en brønnramme med fire brønnslisser. Brønnrammen skal utstyres med beskyttelsesstruktur for å sikre overtrålbarhet. Brønnrammen knyttes opp mot Heidrun-plattformen med en 14 km lang rørledning. En kontrollkabel legges parallelt med rørledningen. På Heidrun vil man installere en ny modul som har nødvendig utstyr for prosessering av brønnstrømmen fra Zidane. Etter nødvendig behandling av gassen på Heidrun vil eksporten skje via en 7 km lang gassrørledning fra Heidrun til et forhåndsinstallert tilknytningspunkt på Polarled. Gjennom Polarled føres gassen inn til Nyhamna, hvor den vil bli ytterligere behandlet før den sendes videre via Langeled til markedet. Kondensat og produsert vann vil bli tatt inn til Heidrun og behandlet i eksisterende systemer på Heidrun. Kostnader og inntekter Investeringene er foreløpig anslått å være i størrelsesorden 11 milliarder NOK ved tilknytning til Heidrun. De årlige driftskostnadene er i størrelsesorden ki milliard NOK. Det foreløpige ressursanslaget er i størrelsesorden 17,1 millioner Sm3 gass og 0,4 millioner Sm3 kondensat. Maksimal daglig gassrate er 8 MSm3. Kondensatraten vil ligge på rundt 150 Sm3/døgn under platåproduksjon. Produksjonstart er planlagt til 2017. Zidane er forventet å ha en produksjonsperiode fram til og med år 2027. Samlet inntekt av produksjonen fra Zidane er beregnet til rundt 38 milliarder 2013-kroner, fordelt over perioden 2017-2027. Det meste (93 %) av inntektene kommer fra salg av gass. Resten kommer fra salg av kondensat. Tallene er gitt slik de forelå ved beslutning om videreføring av prosjektet, og vil bli oppdatert ved innsendelse av PUD Del 1, plan for utbygging og drift. Page 1 of 94
Sammendrag PL435 Zidane Naturressurser omkring utbyggingssted Beskrivelse av dagens situasjon i området omkring Zidane er primært basert på grunnlagsdokumenter fra arbeidet med forvaltningsplanen for Norskehavet, Havforskningsinstituttets årlige ressursrapporter og konsekvensutredningene for Polarled og Aasta Hansteen. I forbindelse med boringen av letebrønnene på Zidane ble det gjennomført kartlegging av korallforekomster i utbyggingsområdet. Produksjonsbrønnene vil bli boret fra en lokalitet som ligger mellom letebrønnene på Zidane. Som grunnlag for beslutning om borested er det gjennomført borestedsundersøkelser av aktuelle lokaliteter sommeren 2013. Høsten 2013 og vinteren 2014 vil det også bli gjennomført kartlegging av havbunnen omkring planlagt borested. Det er så langt ikke gjort noen registreringer av koraller ved de borelokalitetene som vurderes, men det finnes koraller i området omkring. Det er en overordnet målsetting for RWE Dea Norge at utbyggingen ikke skal medføre negative konsekvenser for koraller eller andre bunnsamfunn i området. Det ble våren 2013 gjennomført ytterlige kartlegging av havbunnen for en mulig rørledningskorridor fra Zidane til Heidrun og mulig rørledningskorridor fra Heidrun til eksportrørledningens tilknytningspunkt på Polarled. Storparten av registreringene var knyttet til rødlistede hardbunnskoraller. Det ble også gjort registreringer av sjøtre, gjerne sammen med korallforekomster. Det ble gjort noen registreringer av svamp, men ingen arter som er sårbare i henhold til den norske rødlista. Det planlegges gjennomført ytterligere kartlegging av mulig trase, bl a med bruk av ROV (fjernstyrt undervannsfarkost) høsten 2013. Resultatene fra disse undersøkelsene ventes å foreligge senhøstes 2013. I produksjonsfasen planlegges det ikke aktiviteter på feltet som kan medføre skade på koraller eller andre bunnhabitater. Utslipp til luft Utbyggingen av Zidane vil medføre utslipp til luft i både utbyggings- og produksjonsfasen. I driftsfasen har Zidane et kraftbehov på i størrelsesorden 7,5 MW. Dette kraftbehovet dekker både feltinnretningene på Zidane og tilleggsaktivitetene på Heidrun. Nødvendig kraft produseres ved hjelp av gassturbiner på Heidrun-plattformen. Årlige utslipp knyttet til driften av Zidane i årene med de største utslippene (2018-2022) utgjør 50 000 tonn CO2, 25 tonn NOx og under 5 tonn CH4. Dette tilsvarer 0,1% av de nasjonale utslippene av CO2, 0,01% av de nasjonale utslippene av NOx og en marginal andel av de nasjonale utslippene av CH4 i 2012. Utslipp til sjø Brønnene på Zidane planlegges boret med både vannbaserte og oljebaserte borevæsker. Oljebasert borevæske vil benyttes i de nederste seksjonene hvor det er høyt trykk og høy temperatur (HPHT). Det vil ikke bli utslipp av borekaks med rester av oljebasert borevæske. Borekaks fra seksjoner boret med vannbasert borevæske vil slippes ut til sjø. Ved boring av 36" og 26" seksjonene vil borekakset bli transportert bort fra borelokalitet ved hjelp av et såkalte Cutting Transport System (CTS). Kakset vil bli transportert nordover Page 2 of 94
Sammendrag PL435 Zidane og sluppet ut på havbunnen i et område uten koraller minst 500 meter fra nærmeste korallforekomst. De resterende mengdene vil slippes ut fra riggen til havoverflaten. Kakset vil ha stor spredning i vannmassene før det sedimenteres på havbunnen. Gassen på Zidanefeltet er svært tørr, og det ventes produsert bare 500 Sm3 vann/døgn under platåproduksjonen. Produsert vann fra Zidane vil bli renset i det eksisterende renseanlegget på Heidrun-plattformen og reinjisert. Driftsregulariteten på Heidruns injeksjonsanlegg er 90%, som innebærer at gjennomsnittlig utslipp av produsert vann fra Zidane er 50 Sm3/døgn under platåproduksjon, tilsvarende årlig utslipp i størrelsesorden 18 000 Sm3. Dette er en marginal økning i utslippsnivået for norsk petroleumsvirksomhet. Akutte utslipp og oljevernberedskap Ved et eventuelt akuttutslipp på Zidane vil utslippet bestå av gass og mindre mengder kondensat. Maksimale utslippsrater gjennom åpent hull er beregnet til 6,4 millioner Sm3/d for gass, og 210 Sm3/d for kondensat. Et akutt utslipp av gass er i hovedsak en sikkerhetstrussel da effekter på marint miljø er kortvarige og lokale. Kondensater kjennetegnes ved lav tetthet, rask fordamping og naturlig dispergering og vil derfor lett blandes ned i vannmassene med bølgeaktivitet og forsvinne raskt fra over-flaten. Miljøkonsekvensene ved akutt utslipp av kondensat vil derfor være mindre sammenlignet med utslipp av andre typer oljer. Utslipp av kondensat tilknyttet et slikt akuttutslipp vil i praksis trolig bare kunne ha virkninger for sjøfugl som befinner seg umiddelbart ved utslippsstedet. For Zidane vil beredskapsstrategien være mekanisk oppsamling så nær kilden som mulig. Kondensatet kan også dispergeres, både under sommer- og vinterforhold. Kjemisk dispergering vil inngå i beredskapsplan for Zidane. Virkning for fiskeriene Området som berøres av den planlagte feltutbyggingen er lite benyttet for fiske med bunntrål eller med andre fiskeredskaper. Det forventes derfor ikke konflikter for utøvelsen av fiske. Page 3 of 94
1 Innledning PL435 Zidane 1 Innledning RWE Dea Norge (heretter referert som RWE) planlegger utbygging av gass- og kondensatfunnene Zidane East and West påvist i utvinningstillatelsene PL435 innenfor blokkene 6507/7 og 6507/8 i Norskehavet. På vegne av rettighetshaverne legger RWE som operatør fram konsekvensutredning for Zidane som del av plan for utbygging og drift (PUD), som vil bli oversendt myndighetene på et senere tidspunkt. Den anbefalte utbyggingsløsningen er en havbunnsutbygging med transport av gass og kondensat til Heidrun-plattformen gjennom en 14 kilometer lang rørledning. Statoil er operatør for Heidrun-platformen. 4 5 6 8 9 10 11" 12 13' Njner Skary //1 ( 4Heidrun Kr tin it Asgard >, ) rt, ', 1111 64'..., ' ( 'P, ' '/!',? / i.p.a ', Å..), 5' ' ',. 1, A_,) '.+, l Tronghirlift Å 4...w.-. ^,,,,),,,. i t f :1') )'d,...,:. l ; j.# ) 4.. 4iik ' :' P) 100 km.. I PL435Licence area Figur 1.1 Lokalisering av PL435. Lokalisering i forhold til kjente felt i Norskehavet Etter nødvendig prosessering av gassen på Heidrun-plattformen, vil eksporten skje via Polarled. En 7 kilometer lang rørledning legges til et forhåndsinstallert forgreningspunkt på Polarled. Dette tilkoblingspunktet har nødvendig kapasitet til å ta imot gass fra Zidane og andre tilkoblinger fra området om dette skulle være aktuelt på ett senere tidspunkt. Gjennom Polarled føres gassen inn til Nyhamna, hvor den vil bli ytterligere behandlet til salgskvalitet (tørket og rekomprimert) før den sendes videre til markedet via Langeled. Page 4 of 94
1 Innledning PL435 Zidane en er utarbeidet i henhold til gjeldende norsk regelverk og veiledning for planer for utbygging, anlegg og drift av petroleumsinstallasjoner på norsk kontinentalsokkel. 1.1 Formålet med konsekvensutredningen Formålet med konsekvensutredningen er å gi en beskrivelse av planene for utbygging og drift, de forventede konsekvensene utbyggingen vil ha på miljø, natur og samfunnsinteresser, samt beskrive de muligheter som finnes for å redusere eller unngå negative effekter og utnytte de positive effektene. sprosessen er en integrert del av planleggingen av større prosjekter. en skal sikre at forhold knyttet til miljø, samfunn og naturressurser blir inkludert i planarbeidet på lik linje med tekniske, økonomiske og sikkerhetsmessige forhold. Prosessen skal bidra til å belyse spørsmål som er relevante både for den interne og den eksterne beslutningsprosessen. Samtidig skal den sikre offentligheten informasjon om prosjektet samt gi omgivelsene anledning til å uttrykke sin mening og gi grunnlag for å påvirke utformingen av prosjektet. 1.2 Lovverkets krav til konsekvensutredning 1.2.1 Krav i internasjonalt lovverk Kravet til konsekvensutredning er gjenspeilet i EUs regelverk som Norge har implementert. EUs Rådsdirektiv 97/11/EC (endringsdirektiv til Rådsdirektiv 85/337/EEC) krever konsekvensutredning for offentlige og private prosjekter som kan ha vesentlige miljøog/eller samfunnsøkonomiske konsekvenser. Mulige grenseoverskridende miljøkonsekvenser er regulert gjennom FNs "Konvensjon om KU for grenseoverskridende miljøkonsekvenser" (ESPOO konvensjonen, 1991). 1.2.2 Krav i norsk lovverk Ved utbygging på norsk sokkel pålegger Petroleumslovens 4-2 og 4-3 og Forskrift til lov om petroleumsvirksomhet 20-22 en rettighetshaver som vil starte en utbygging av en petroleumsforekomst å framlegge for Olje- og energidepartementet (OED) en plan for utbygging og drift av forekomsten. Planen skal inneholde en beskrivelse av økonomiske, ressursmessige, tekniske, sikkerhetsmessige, næringsmessige og miljømessige forhold, samt opplysninger om hvordan en innretning vil kunne disponeres ved avslutning av petroleumsvirksomheten. Planen skal også inneholde opplysninger om innretninger for transport eller utnyttelse av petroleum. Det kreves også at det utarbeides en konsekvensutredning som en del av PUD. Forurensningslovens 13 inneholder bestemmelser om melding og konsekvensutredning ved planlegging av virksomhet som kan medføre forurensning. Page 5 of 94
1.2.2 Krav i norsk lovverk PL435 Zidane en (KU) skal beskrive utbyggingen og redegjøre for virkningen utbyggingen kan ha for nærings- og miljømessige forhold og hva som kan gjøres for å redusere og avbøte eventuelle skader og ulemper som utbyggingen kan medføre. Videre skal det klargjøres hvordan miljøkriterier og -konsekvenser har vært lagt til grunn for tekniske løsninger. 1.3 sprosessen Forslag til utredningsprogram for Zidane ble sendt på høring januar 2013 og høringsuttalelser ble mottatt i april 2013. Olje- og energidepartementet (OED) godkjente utredningsprogrammet i brev av 13.06.2013. Godkjenningsbrev og RWEs merknader til høringsuttalelsene er vist i vedlegg. en blir sendt på tilsvarende høring som utredningsprogrammet. OED forestår den endelige behandlingen og tar stilling til om utredningsplikten er oppfylt. Utfyllende retningslinjer for utarbeidelse av PUD og konsekvensutredning og beskrivelse av konsekvensutredningsprosessen er gitt i Oljedirektoratets PUD/PAD-veileder: http://www.npd.no/global/norsk/5- Regelverk/Regelverksoriginaler/Veiledninger/PUDPAD-veileder_2010.pdf. Med bakgrunn i retningslinjer utarbeidet for saksbehandling av konsekvensutredninger er plan for utredningsprosessen som følger: Tabell 1.1 Plan for utredninsprosessen Beskrivelse Forslag til program for konsekvensutredning sendt på høring Fastsettelse av pro ram for konsekvensutredning sendt på høring Hørin av konsekvensutrednin Innsendelse av PUD/PAD Antatt beslutnin av Kon en i statsråd Tidsplan Januar 2013 Juni 2013 September 2013 September - november 2013 Desember 2013 Vår 2014 Utbygging av prosjektet vil ha en investeringsramme på mindre enn 20 milliarder kroner og skal således godkjennes av Kongen. Olje- og energidepartementet lager en anbefaling i form av en kongelig resolusjon. Den kongelige resolusjonen oppsummerer prosjektet i sin helhet og inkluderer eventuelle forutsetninger og tiltak som ligger til grunn for godkjenningen. Page 6 of 94
1.4 Andre utredninger i området Pl_435Zidane 1.4 Andre utredninger i området Regional konsekvensutredning for petroleumsvirksomheten i Norskehavet fra 2003 (RKU Norskehavet) behandler de samlede konsekvensene av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel mellom 62 og 69 N. RKU Norskehavet ble godkjent av myndighetene i 2003. Zidane ligger innenfor området dekket av forvaltningsplanen for Norskehavet, jf. St.meld. nr. 37 (2008-2009) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan). Grunnlagsrapporter fra arbeidet med forvaltningsplanen gir en oversikt over naturressursene i området og beskriver miljøkonsekvenser av planlagte utslipp til luft og sjø, samt uhellsutslipp, konsekvenser som følge av fysiske inngrep og konsekvenser for fiskerinæringen av petroleumsvirksomhet i dette området. Sommeren 201 2 ble det gjennomført konsekvensutredning for bygging av en rørledning fra Aasta Hansteen-feltet på Vøringsplatået til Nyhamna gassanlegg i Møre og Romsdal; NSGI-prosjektet (Norwegian Sea Gas Infrastructure). Rørledningen har senere skiftet navn til Polarled. Denne rørledningen krysser området der Zidane-utbyggingen vil foregå. en inneholder bl a en beskrivelse av naturressurser og fiskeriaktivitet i området langs traseen (Statoil 2012a). Samtidig ble det gjennomført konsekvensutredning for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet, som ligger nord for Zidane (Statoil 2012b). Videre ble det i 2006 utarbeidet konsekvensutredninger for utbygging av feltene Skarv og Idun, som også ligger nord for Zidane. Ved vurderingen av konsekvenser av planlagt aktivitet i Norskehavet vil dokumentasjon utarbeidet i forbindelse med forvaltningsplanen for Norskehavet og nyere utbyggings og rørledningsprosjekter være mer oppdaterte dokumenter enn RKU Norskehavet fra 2003. Grunnlagsrapporter for forvaltningsplanen og dokumentasjon av konsekvensutredningen nevnt ovenfor er benyttet i arbeidet med konsekvensutredningen for Zidane. 1.5 Nødvendige søknader og tillatelser For å gjennomføre utbyggingsplanene må det innhentes ulike tillatelser fra myndighetene. Noen av tillatelsene vil måtte innhentes i planfasen, mens andre tillatelser kan vente til utbyggingsfasen. Noen tillatelser er kun relevante for nedstengingsfasen. En detaljert liste over tillatelser som må innhentes i henholdsvis planfase og utbyggingsfase vil bli avklart i den videre planprosessen og gjennom behandling av konsekvensutredningen for Zidane. En foreløpig liste over nødvendige søknader og tillatelser er gitt i Tabell 1.2 Page 7 of 94
1.5 Nødvendige søknader og tillatelser PL435 Zidane Tabell 1.2 Oversikt over nødvendige søknader og tillatelser Søknad / tillatelser Gjeldende lovverk nsvarlig myndighet Plan for utby ing o drift (PUD) Utslippstillatelse for bonn Samtykke til borin Utslippstillatelse for klar jørin o oppstart av rørledninger Søknad om tillatelse til radioaktiv forurensnin Samt kke for å ta i bruk rørlednin er Samtykke for å ta i bruk haybunnsinstallas.on Utslippstillatelse for drift Tillatelse til produks.on Samt kke til o start o drift av plattform Søknad om tillatelse til kvoteplikti e CO2-utslipp Forhåndsmeldin Disponerin svedtak (fernin av innretnin er) Petroleumsloven Forurensnin sloven Petroleumsloven Forurensnin sloven Forurensnin sloven Petroleumsloven Petroleumsloven Forurensnin sloven Petroleumsloven Petroleumsloven Klimakvoteloven rbeidsmil"øloven Petroleumsloven Olje- og ener idepartementet Mil. ødirektoratet Petroleumstils Mirødirektoratet Statens Petroleumstils strålevern Petroleumstilsynet Mil ødirektoratet net net Olje- og ener idepartementet Petroleumstils Mil.ødirektoratet rbeidstils net net Olje- og ener idepartementet Page 8 of 94
2 Planer for utbygging og drift PL435 Zidane 2 Planer for utbygging og drift 2.1 Helse, miljø og sikkerhet Myndighetenes overordnede miljømål og rarnmebetingelser for aktivitet på norsk sokkel vil være retningsgivende for utbyggingen. RWE har som overordnet mål å unngå unødvendig påvirkning på miljøet. Uten hensyn til valg av utbyggingsløsning vil disse målsettingene bli ivaretatt ved at konkrete miljømål vil bli lagt til grunn for utvikling og drift av Zidane. RWEs mål for arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er forankret i selskapets overordnede styringssystem. Målene er: Ingen skader på personell Ingen sykdom som følge av vår virksomhet Ingen utilsiktete utslipp og utslipp av skadelige konsentrasjoner RWE anstrenger seg for å minimere skadelig innvirkning på miljøet for på denne måten å bidra til en bærekraftig utvikling, og er forpliktet til følgende: Overholde gjeldende lover, forskrifter og nasjonale/internasjonale standarder innen miljø Anvende beste, tilgjengelige teknikker (BAT) Samarbeide med industri og myndigheter og informere allmennheten om programmer for å verne miljøet Begrense og dempe effektene av forurensing knyttet til våre operasjoner. RWEhar målsetting om nullutslipp av miljøskadelige forbindelser til sjø og luft Påse at fastlagte miljømål blir ivaretatt en vil oppsummere tiltakene som er gjort for å sikre at relevante lover og forskrifter blir ivaretatt. Det er utarbeidet et eget program for helse og arbeidsmiljø, ytre miljø og sikkerhet for utbyggingen av Zidane. HMS-programmet omfatter overordna mål og strategi, definerer spesielle krav til arbeidsmiljø, ytre miljø og teknisk sikkerhet, samt planlagte sikkerhets- og risikoevalueringer. HMS-programmet vil bli oppdatert for å dekke de ulike fasene i prosjektgjennomføringen. Page 9 of 94
2.2 Rettighetshavere og eierforhold PL435 Zidane 2.2 Rettighetshavere og eierforhold Gassble første gang påvist nær Zidane ved Conoco Norway Inc. sin boring av brønn 6507/7-1 i 1984. Chevron Texaco Norge AS boret en brønn innenfor området som nå omfattes av PL435 i 2004, men det ble ikke gjort utvinnbare funn. Lisensen ble senere tilbakelevert. Området ble lyst ut igjen i forbindelse med TF02006, og tildelt som PL435 i februar 2007. Lisensen omfatter 243 km2 innenfor blokkene 6507/7 og 6507/8, jf Figur 2.1. RWEer utbyggings- og driftsoperatør for lisensen. Rettighetshaverne som omfattes av planene for utbygging av PL435 fremgår av Tabell 2.1 sammen med de respektive eierandelene i lisensen. Tabell 2.1 Rettighetshavere og eierandeler i produksjonslisens PL435 Selskap Prosentandel RWE Dea Nor e AS 40 Maersk Oil Norwa AS 20 OMV (Nor e) AS 20 Edison International Norwa Branch 20 2.3 Feltbeskrivelse Zidane-feltet (PL435) er lokalisert på kanten av Halten- og Dønnaterrassen i Norskehavet. Feltet ligger mellom Victoriafunnet (vest) og Heidrunfeltet (øst). Vanndypet i området er på 360 til 400 m. Zidane-feltet ligger i et område med nærhet til eksisterende infrastruktur. Heidrun ligger 14 km sørøst. Videre vil den nye Polarled-rørledningen passere nær Zidane. Figur 2.1 Zidane (PL435) og geologiske strukturer Page10 of 94
2.4 Reservoarbeskrivelse PL435 Zidane 2.4 Reservoarbeskrivelse De to funnbrønnene 6507/7-145 og 6507/7-145S påtraff gass i de samme geologiske formasjoner. Reservoarbergartene er den juraiske Garn- og Ile-formasjonen (tilhørende Båtgruppen). Disse reservoarbergartene er godt kjent fra Haltenbankenområdet og utgjør hovedreservoaret på flere av de produserende feltene i nærheten (for eksempel Heidrun). Reservoarbeskrivelsen som følger er basert på data fra de tre brønnene som er boret på de to Zidane-segmentene (hhv øst og vest), som samlet definerer Zidane-strukturen (Zidane-feltet). De tre brønnene er; 6507/7-1 (boret i 1984, tørr), 6507/7-145 (boret i 2010, funn) og 6507/7-15S (boret i 2012, funn).?)x 11.))) 2»: 4'.1.)37 4,:.)X; )); 3.)X.??)C / 7 eb Elevation depth [ å -4302 ki:i=~=1 XC 8 3: ))X 1))) 4,2)X i, 2 303 4XC L»X 31,3)X t?))3 PROCIL Figur 2.2 Dybdekart for Garn-formasjonen Page 11 of 94
2.4 Reservoarbeskrivelse PL435 Zidane Av de to geologiske formasjonene er det Garn-formasjonens (Figur 2.2) sandsteiner som utgjør hoveddelen av reservoaret, både hva gjelder opprinnelig tilstedeværende gass og utvinnbare reserver. Garn-formasjonen består av medium kornede sandsteiner avsatt i et grunnmarint avsetningsmiljø. Denne typen avsetningsmiljø har gjort at Garn-formasjonen dette området har en bemerkelsesverdig stabil avsetningssekvens med stor lateral utbredelse. Hovedreservoaret i Garn-formasjonen varierer i tykkelse fra 75-90 m over feltet. Toppen av reservoaret spenner i dyp fra ca. 41 00-4300 mtvdss (True Vertical Depth SubSea - dybde målt fra gjennomsnittlig havnivå). Zidane-funnet kan defineres som et felt med høyt trykk og høy temperatur (HPHT-funn). Reservoartrykket varierer fra 620 bar (i øst) til 720 bar (i vest), og de to segmentene er ikke i kommunikasjon med hverandre. Reservoartemperaturen varierer fra 150 C til 160 C. 2.5 Andre funn og prospekt i området Det er til nå ikke gjort andre funn enn de to Zidane-funnene (6507/7-14S og 6507/7-15S) i PL435. Som nevnt befinner Totals Victoriafunn seg rett vest for Zidane-funnene. Det eksisterer per i dag ingen kjente planer for utbygging av Victoria. Sørvest for PL435, PL433, har Centrica Resources (Norge) AS gjort funn i Fogelberg-brønnen (6506/9-25). Det jobbes med utbyggingsløsninger for dette funnet, men per dags dato foreligger ingen godkjent plan. RWE har i tillegg til de to Zidane-funnene to gjenværende leteprospekter 1PL435. Disse er prospektene Maradona og Zico (se Figur 2.3), henholdsvis øst og nord for Zidanefunnene. Begge prospektene tar sikte på juraiske reservoarbergarter av samme type som de på Zidane-funnene (Garn- og Ile-formasjonen). Zico er definert av en mindre strukturell lukning rett nord for, og på samme trend, som Zidane-strukturene. I østlig retning og oppflanks for Zidane ligger Maradona-prospektet, et nedforkastet prospekt som befinner seg nordvest for den regionale Revfallet forkastningssone. Maradona-prospektet har en betydelig risiko knyttet til utfordringer med kartleggingen av fellegeometrien på eksisterende seismiske data. Ny og forbedret seismikk er nylig tilgjengelig for dette området, og RWE jobber nå aktivt med å redusere den nevnte usikkerheten. Det jobbes aktivt med å modne Zico- og Maradona-prospektene, men per dags dato foreligger ingen konkrete boreplaner. Page 12 of 94
2.5 Andre funn og prospekt i området PL435 Zidane I rne Ziciane2 0 4 5 I Figur 2.3 Kartutsnitt som viser prospektene Maradona og Zico i PL435 2.6 Reserver og produksjonsplaner Det foreløpige anslaget av tilstedeværende ressurser er i størrelsesorden 17,1 millioner Sm3 gass og 0,4 millioner Sm3 kondensat. Den forventede produksjonsprofilen er vist i Tabell 2.2. Maksimal daglig gassrate er 8 MSm3, med et minimum ankomsttrykk på Heidrun på 80 bar, som senkes til 55 bar for haleproduksjon. Kondensatraten vil ligger på rundt 150 Sm3/døgn under platåproduksjon, for deretter å falle ned til 20 Sm3/døgn under haleproduksjonen. Maksimal mengde produsert vann, under platåproduksjon, vil utgjøre 500 Sm3/døgn. På Heidrun vil det produserte vannet bli reinjisert sammen med produsert vann fra Heidrun. Regulariteten på injeksjonsanlegget er 90 % over året. Utslipp i injeksjonsanleggets nedetid tilsvarer et gjennomsnittlig utslipp av produsert vann fra Zidane på 50 Sm 3/døgn eller i størrelsesorden 18.000 Sm3 gjennom året. Vannet renses gjennom Heidruns renseanlegg før det slippes til sjø. Reservoarevalueringer og ytterligere optimaliseringer vil pågå fram til PUD, og det kan derfor komme endringer/justeringer av ressursanslagene. Forventet sammensetning av Page 13 of 94
2.6 Reserver og produksjonsplaner PL435 Zidane Tabell 2.2 Forventet produksjonsprofil for gass og kondensat fra Zidane Heidrun med høyt trykk Heidrun med lavt trykk År Gassrate Kum gass Kond. rate Kum kond Gassrate Kum gass Kond. rate Kum kond 106Sm3/da 109Sm3 Sm3/dag 106Sm3 106Sm3/d 109Sm3 Sm3/da 106Sm3 2017 7.0 0.6 148.3 0.0 7.0 0.6 148.3 0.0 2018 7.0 3.2 160.2 0.1 7.0 3.2 160.2 0.1 2019 7.0 5.8 171.1 0.1 7.0 5.8 171.1 0.1 2020 7.0 8.3 176.3 0.2 7.0 8.3 176.3 0.2 2021 7.0 10.9 158.2 0.3 7.0 10.9 158.2 0.3 2022 6.3 13.1 127.7 0.3 6.3 13.1 127.7 0 3 2023 3.8 14.5 75.6 0.3 3.8 14.5 75.6 0.3 2024 2.2 15.3 43.1 0.3 2.2 15.4 42.9 0.3 2025 1.3 15.8 25.1 0.4 2.0 16.1 34.3 0.4 2026 0.8 16.1 15.4 0.4 1.7 16.7 28.9 0.4 2027 0.5 16.3 10.0 0.4 1.0 17.1 16.3 0.4 brønnstrømmen er gitt i Tabell 2.3, og estimerte sporstoff er gitt i Tabell 2.4. Resultatene er basert på analyser fra brønnstrømmen til Zidane øst. Tabell 2.3 Sammensetning av brønnstrømmen fra Zidane fordelt etter molekylvekst. Fordelingen for Zidane Øst er noe mer usikker enn for Zidane Vest Zidane Kompone t Øst Mol% Vest Mol% N2 Nitro en 0,3 0,17 002 Karbondioksid 5,38 7,14 Ci Metan 88,46 90,34 02 Etan 3,78 1,54 03 Propan 0,89 0,3 io4 i-butan 0,14 0,06 nc4 n-butan 0,19 0,07 C5 neo -Pentan 0,0 0,00 C5 i-pentan 0,08 0,03 nc5 n-pentan 0,06 0,02 C6 Hexan 0,09 0,04 07+ Heptan pluss 0,64 0,3 Tabell 2.4 Estimerte sporstoff i brønnstrømmen Sporstoff Benevning Forventet mengde Kvikksølv n /m3 50 Radon B /m3 10 H2S vekt ppm < 0,1 Merkaptaner vekt ppm < 0,1 Karbonyisylfid vekt ppm < 0,1 Page 14 of 94
2.7 Den valgte utbyggingsløsningen PL435 Zidane 2.7 Den valgte utbyggingsløsningen RWEhar operatøransvar for flere lisenser i Norskehavet, men det er bare Zidane som er modent for utbygging. Usikkerheten rundt andre felt i området er så stor at det i dag ikke er grunnlag for å vurdere Zidane sammen med eventuelle andre framtidige utbygginger i regi av RWEi Norskehavet. Basert på økonomiske vurderinger viste det seg at en tilknytning til Heidrun er den mest fordelaktige løsningen. Løsningen gjør bruk av eksisterende infrastruktur i området og er også vurdert som den mest fordelaktige ut fra gjennomførte HMS-vurderinger. For den valgte løsningen planlegges det en brønnramme med fire brønnslisser på Zidane. Brønnrammen knyttes opp mot Heidrun-plattformen med en 14 km lang rørledning. En kontrollkabel legges parallelt med rørledningen fra Heidrun til brønnrammen. Etter nødvendig behandling av gassen på Heidrun vil eksporten skje via en 7 km lang gassrørledning fra Heidrun til et forhåndsinstallert tilknytningspunkt på Polarled. Gjennom Polarled føres gassen inn til Nyhamna, hvor den vil bli ytterligere behandlet til salgskvalitet (tørket og rekomprimert) før den sendes videre via Langeled til markedet i Storbritannia. Figur 2.4 Illustrasjon av Zidanes tilknytning til Heidrun Page 15 of 94
2.7.1 Kriterier for valg av utbyggingsløsning PL435 Zidane 2.7.1 Kriterier for valg av utbyggingsløsning RWEs vurdering av aktuelle utbyggingsløsninger er gjort i to trinn: I først trinn var målsettingen å kartlegge alle mulige utbyggingsløsninger og å utvikle disse løsningene til et nivå som gjorde det mulig å velge ut ett eller to alternativer med utgangspunkt i et sett med forhåndsdefinerte kriterier. I neste trinn ble de utbyggingsløsningene som gjensto etter første trinn videreutviklet fram til en konseptvalgfase. Disse løsningene ble utviklet i detalj forhold til et sett med forhåndsdefinerte kriterier, også mht krav om teknisk og økonomisk sikkerhet i vurderingene. Endelig konseptvalg ble gjort med utgangspunkt i et sett med forhåndsdefinerte kriterier. Vurderingen av aktuelle løsninger i begge trinn ble gjort med basis i kriteriesettet presentert i Tabell 2.5. I tillegg definerte prosjektet et sett av suksesskriterier utover disse: Utbyggingen skal skje i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og anerkjente nasjonale/internasjonale standarder og selskapets HMS-krav for unngå skader eller sykdom for personell, unngå skader på innretning og ivareta hensynet til miljøet. Utbyggingen skal ha en gjennomført sikker design og styre HMS-risikoen i henhold til ALARP-prinsippene. Utbyggingen skal gjøre bruk av best tilgjengelig teknologi (BAT), sikte mot null utslipp av miljøfarlige stoffer til luft og vann, og høy energieffektivitet gjennom hele feltets levetid. Ha avtale med vertsplattformens eiere for å sikre at modifikasjonsarbeidet på vertsplattform gjennomføres i tide, og med akseptable tekniske løsninger og kommersielle avtaler. Utbyggingen skal begrense behovet for modifikasjonsarbeidet på eksisterende vertsplattform. Utbyggingen skal gjøre bruk av teknologi som er tilgjengelig på markedet, så langt denne er teknisk og økonomisk egnet. Tabell 2.5 Sett med kriterier benyttet ved vurdering av utbyggingsløsninger Emne Parameter Verdi Vurdering Verdiskapin Pros'ektøkonomi MNOK Netto nåverdi/capex Samfunnsøkonomi MNOK Netto nåverdi/capex Utvunnet volum MSm3 Volum Områdes ner ier Muli heter for trede art Semikvantitativt HMS Mirømessi CO2/Nox/utsli til s'ø Kvantitativt Sikkerhet ldentifisering av fare Kvantitativt Risiko rofil Teknisk Omfan /tidsplan - CAPEX Kvantitativt Livsløpskostnader - Kvantitativt driftskostnader Produks.onsprofil Kvantitativt Teknologi Fleksibilitet Kvantitativt Kvantitativt Tilgjengelig vertskapasitet Kvantitativt Kommersielt Levetid Kvantitativt Regelverk Kvantitativt Page 16 of 94
2.7.2 Boring og brønn PL435 Zidane 2.7.2 Boring og brønn Det er planlagt fire produksjonsbrønner boret fra en brønnramme plassert sentralt over Zidane øst og vest. Borelokaliteten er ikke endelig bestemt, men vil ligge mellom de to letebrønnene som er boret på feltet. Endelig lokalisering vil avhenge av resultater fra den detaljerte havbunnskartleggingen som skal gjennomføres høsten 2013. Brønnrammen vil bli installert før boringen starter, og boringen av produksjonsbrønnene vil skje gjennom denne. Topphullseksjonene er planlagt boret med sjøvann tilsatt noe vektmateriale. Ved boring av topphullseksjoner ned til om lag 1200 m vil det bli benyttet et transportsystem for borekakset, det såkalte Cutting Transport System (CTS), for å transportere kakset bort fra borelokaliteten og unngå nedslamming av brønnrammen. Kaks fra øvrige seksjoner som bores med vannbasert borevæske vil gå i retur til riggen og slippes ut. De dypere delene av brønnene er planlagt boret med oljebaserte brønnvæsker. For disse seksjonene vil borevæsker gå i retur til riggen og transporteres til land for gjenvinning. Det er ikke valgt borerigg for produksjonsboringen på Zidane ennå, men det er etablert en kravspesifikasjon som blant annet inneholder følgende. 15 000 psi utstyr for å kunne håndtere det forventede trykket i reservoaret God kapasitet for håndtering av bore- og kompletteringsvæsker Nødvendig krankapasitet for å løfte inn brønnhoder og annet tyngre utstyr relatert til komplettering og boreoperasjonen Lukket rigg for en sikker håndtering av borevæsker for å hindre utslipp En av de mulige riggkandidatene er Leiv Eiriksson, da RWE har en opsjon på forlengelse av nåværende riggavtale. Nåværende boreprogram summerer seg til ca 400 dagers bore- og kompletteringsarbeid. Brønnene planlegges boret i 2016 og 2017. 2.7.3 Undervannssystem på Zidane En illustrasjon av undervannsutbyggingen med tilkytning til Heidrun-plattformen er vist i Figur 2.5. Undervannsproduksjonssystemene på Zidane vil være basert på kjent teknologi. Det installeres en brønnramme med fire brønnslisser og styringssystem. I samsvar med norsk regelverk vil brønnrammen være overtrålbar. Et eksempel på aktuell brønnramme er vist Figur 2.6. Fra Zidane transporteres brønnstrømmen gjennom en termisk isolert rørledning med innvendig diameter på 12" til Heidrun-plattformen. Røret konstrueres med en designtemperatur på 145 C og et designtrykk på 300 bar. På grunn av høyt trykk i reservoaret vil det installeres HIPPS (High Integrity Pipeline/Pressure Protection System) på brønnrammen for å beskyttte mot overtrykk i produksjonsrøret. Page 17 of 94
2.7.3 Undervannssystem på Zidane PL435 Zidane Heldrun Nek p)p),), and par ekpert module,m40) Pckar ed From bakta Hanktk en _ ZA)1,1e p)oductam t)-rpplate I -,4 Curkl, Ccii 12" 1^,,c ci Approx lbkm 1.70'..140 har br 111 17 )3d). exp), pipelme Approx 7 km 133 bar k cc Nkh3mrka Figur 2.5 Illustrasjon av undervannsutbyggingen på Zidane Figur 2.6 Eksempel på brønnramme til bruk på Zidane. Vanlig størrelse på en slik brønnramnme (LxBxH)er 34 rn x 22,3 m x10,5 m Rørledningstraseen er ikke endelig fastsatt, og vil bli justert i detaljprosjekteringen for å få fram den beste traseen med tanke på lengde, kurvatur, korallforekomster, frie spenn og behov for grusdumping med mer. En kontroll-/styringskabel for kjemikalieinjeksjon og overvåkning/styring av brønnrammen legges parallelt med rørledningen. Kontrollkabelen vil inneholde en rekke komponenter, blant annet: Kommunikasjonskabler Lav- og høytrykkshydraulikk Transport av metanol Transport av injeksjonskjemikalier Page 18 of 94
I 2.7.4 Tiltak på Heidun-plattformen PL435 Zidane 2.7.4 Tiltak på Heidun-plattformen På Heidrun vil man installere en ny modul som har nødvendig utstyr for prosessering av brønnstrømmen fra Zidane, jf Figur 2.7. På den nye modulen vil det være følgende utstyr: I Et nytt stigerør for mottak av brønnstrømmen fra Zidanefeltet og et nytt stigerør for eksport av gass fra den nye modulen Et separasjonssystem som separerer vann/kondensat fra gass. Kondensatet og vannet sendes videre til det eksisterende anlegget på Heidrun.. Gassen blir videre duggpunkts-behandlet for å tilfredsstille krav til gasseksport En gasskompressor vil installeres for å komprimere gassen opp til nødvendig eksporttrykk. Kompressoren vil bli drevet av en gassturbin. Det er i dag ikke nok elektrisk kraft tilgjengelig på Heidrun til å benytte en elektrisk motor. Det vil så langt som mulig benyttes kapasitet i eksisterende systemer på Heidrun: Kondensat vil som nevnt bli behandlet i eksisterende prosesseringsanlegg og eksportert sammen med Heidruns olje. Produsert vann fra Zidane vil bli behandlet i eksisterende anlegg, og reinjisert med produsert vann fra Heidrun. I anleggets nedetid vil vannet bli renset i Heidruns renseanlegg før det slippes til sjø. Det er snakk om små vannmengder fra Zidane. Det må bygges et nytt kjølesystem om bord i den nye modulen, og noen eksisterende støttesystemer (instrumentluft, metanol etc.) må utvides, ellers vil eksisterende støttesystemer være tilstrekkelige for å dekke behovet til Zidane. Den nye modulen vil kobles opp mot eksisterende kontrollrom på Heidrun. Ved avtagende produksjon på Zidane vil tilgjengelig kapasitet på den nye modulen kunne benyttes til prosessering av gass fra andre felt i nærheten. Page 19 of 94
2.7.4 Tiltak på Heidun-plattformen PL435 Zidane Figur 2.7 Illustrasjon av ny modul på Heidrun 2.7.5 Eksport av Zidane-gass fra Heidrun En 7 kilometer lang rørledning legges fra Heidrun til et forhåndsinstallert forgreningspunkt på Polarled. Koblingspunktet på Polarled vil ha nødvendig kapasitet til å ta imot gass fra Zidane og fra andre funn i området om dette skulle være aktuelt på et senere tidspunkt. Kondensatet eksporteres med skip sammen med Heidruns olje. Page 20 of 94
2.7.5 Eksport av Zidane-gass fra Heidrun PL435 Zidane Na.r. Figur 2.8 Foreløpige traseer for rørledninger for Zidane-feltet 2.7.6 Tiltak på Nyhamna Ved terminalen på Nyhamna er det igangsatt omfattende modifikasjonsarbeider som følge av de økte gassleveransene gjennom Polarled. Det foreligger allerede en konsekvensutredning for disse arbeidene (Shell 2012). Tiltak på Nyhamna behandles ikke i dette dokumentet. 2.7.7 Lokalisering av drifts- og basetjenester Den daglige driften av Zidane vil bli ivaretatt av Statoils driftsorganisasjon for Heidrun, lokalisert i Stjørdal. Hos RWE vil det bli etablert en egen driftenhet for Zidane, med noen få ansatte ved selskapets hovedkontor på Skøyen i Oslo eller integrert i Statoils driftsorganisasjon for Heidrun. Hovedforsyningsbasen for Heidrun er i Kristiansund. Lokalisering av base for utbyggingsfasen av Zidane er ikke endelig avklart. Page 21 of 94
2.8 Tidligere vurderte utbyggingsløsninger PL435 Zidane 2.8 Tidligere vurderte utbyggingsløsninger 2.8.1 Alternativer vurdert i tidlig planleggingsfase I den tidlige fasen av planleggingen av utbyggingen ble det vurdert en rekke konsepter med tilknytning til eksisterende innretninger. Vurderte konsepter har vært: Havbunnsutbygging med rørledning og tilknytning til mulig framtidig Maria FPSO Havbunnsutbygging med rørledning og tilknytning til Åsgard A FPSO og Åsgard B semi Havbunnsutbygging med rørledning og tilknytning til Skarv FPSO Etter kommunikasjon med lisensene for Åsgard og Skarv har det ikke vært tilgjengelig kapasitet eller mulighet for tilkobling til disse innretningene. Skarv kom i produksjon ved utgangen av 2012. Maria FPSO er en mulig framtidig utbygging, men basert på usikkerhet om utbyggingen vil bli gjennomført har en ikke vurdert denne muligheten som et mulig konsept for Zidane. Avstanden på ca 60 km til Maria vanskeliggjør utbyggingsløsningen og vil føre til ett lavere utvinnbart ressursvolum for Zidane. 2.8.2 Frittstående utbygging med strekkforankret plattform (TLP) På bakgrunn av forholdene presentert i kapitlet ovenfor ble det konkludert å gå videre med to konsepter; havbunnsutbygging med tilknytning til Heidrun-plattformen og en frittstående strekkforankret plattform (TLP - Tension Leg Platform). For en frittstående utbygging var planen å knytte brønnene opp mot en nybygd strekkforankret plattform ved hjelp fire individuelle stigerør og en kontrollkabel. Plattformen ville være forankret med 12 strekkstag som hver var festet i et koblingspunkt som var pelet fast i sjøbunnen. Selve plattformen ville ha en fleksibel topsideløsning forberedt på mulig tilknytning av andre prospekter i Zidane-lisensen og andre nærliggende lisenser. Alternativet er illustrert i Figur 2.9. På plattformen ville man installere nødvendig utstyr for prosessering av brønnstrømmen fra Zidane. Brønnstrømmen ville bli behandlet og separert i rikgass og vann/kondensat. Prosessutstyret ville i hovedsak bestått av separasjons- og gasstørkeutstyr, samt gasskompressorer for eksport av rikgass. Vann-/kondensatstrømmen ville bli drevet av prosesstrykket eller alternativt pumpet til en nærliggende fasilitet for viderebehandling av væskestrømmen. Etter nødvendig behandling av gassen var eksporten planlagt via Polarled, som for det valgte alternativet. Produsert væske i form av ustabilisert kondensat og produsert vann var tenkt eksportert videre til en annen produksjonsenhet i området (f.eks. Heidrun) for videre behandling, prosessering og eksport av kondensat. Page 22 of 94
2.8.2 Frittstående utbygging med strekkforankret plattform (TLP) PL435 Zidane,411 Figur 2.9 Zidane TLP-illustrasjon Utbyggingsløsningene med en frittstående strekkforankret plattform ble vurdert opp mot en havbunnsutbygging med tilknytning til Heidrun-plattformen, og konseptvalget ble basert på de etablerte kriteriene for valg av utbyggingsløsning, jf. kapittel 2.7.1. En frittstående utbygging kom dårligere ut enn tilknytning til Heidrun ut fra både økonomiske vurderinger og HMS-vurderinger. 2.9 Kraftbehov og -leveranse i driftsfasen Kraft til drift av Zidane og til prosessering og eksport av brønnstrømmen derfra produseres på Heidrun-plattforrnen. Zidanes kraftbehov i driftsfasen er i størrelseorden 7,5 MW. Anlegget for produksjon av elektrisk kraft på Heidrun består i dag av tre 26 MW "dual fuel"-turbiner som opereres i en 2 av 3-konfigurasjon. Page 23 of 94
2.9 Kraftbehov og leveranse i driftsfasen PL435 Zidane Dette er ikke nok elektrisk kraft til å drifte en ny gasskompressor for kompresjon av Zidane-gassen. Det vil derfor installeres en ny gassturbin for direkte drift av kompressoren på 9 MW. I Melding til Stortinget 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk, lagt fram i april 2012, heter det at Regjeringen har som mål å øke bruken av kraft fra land ved nye større utbygginger bl a ved å kreve at selskapene alltid vurderer kraft fra land som energiløsning for nye felt og ved større ombygginger av eksisterende felt, herunder vurdere relevant levetid. I samsvar med ovenstående er bruken av alternative løsninger for strømleveranser til Zidane utredet, herunder kraft fra land (ref. BOV). I dag produseres all kraft som benyttes på innretninger på Haltenbanken ved hjelp av gassturbiner. Det er per dato ikke tilgang til kraftleveranser fra land i dette området. Zidane ligger 175 km fra land og har et forholdsvis begrenset kraftbehov. Elektrifisering av Zidane ville kreve store investeringer knyttet til nødvendig infrastruktur på land, strømkabel fram til Heidrun og til store ombygginger på Heidrun-plattformen. Partnerne i Zidane-lisensen har konkludert med at elektrifisering av Zidane ikke vil bli vurdert nærmere, da kostnadene ved et slikt tiltak ikke står i rimelig forhold til de beregnede reduksjonene i utslippene av CO2. Dersom det en gang i Zidane-feltets levetid skulle bli aktuelt med elektrifisering av de eksisterende innretningene på Haltenbanken, som også inkluderer Heidrun-plattformen, vil dette også innebære at driften av Zidane kan bli elektrifisert. 2.10 Gjennomførte BAT-vurderinger I henhold til IPPC-direktivet stilles det krav til at energien utnyttes effektivt og at beste tilgjengelige teknikker (Best Available Techniques - BAT) tas i bruk for å forebygge og begrense påvirkning på miljø. BAT-vurderinger skal inneholde kostnytteberegninger. Krav om vurderinger av BAT er nedfelt i RWEs interne prosedyrer. Evaluering av BAT og bruk av ALARP-prinsippet (As Low As Reasonably Practicable) har vært en integrert del av prosjekteringsarbeidet for Zidane, jf kapittel 2.7.1 om kriterier for valg av utbyggingsløsning. Det er gjennomført BAT-vurdering for alle utbyggingsalternativene. Det er utarbeidet en egen BAT-rapport for hovedalternativet (Aker Solutions 2012), bl a med utgangspunkt i IPPC-direktivets opplisting av forhold som bør vurderes. De BATvurderinger som er gjort har lagt vekt på å begrense prosjektets miljøpåvirkning: Marginal økning av utslipp til sjø i driftsfasen. De årlige merutslippene til luft vil utgjøre gjennomsnittlig knapt 50.000 tonn CO2 og 25 tonn NOx over Zidanes levetid. De lave utslippene av NOx oppnås gjennom bruk av gassturbiner med DLE (Dry Low Emission) teknikk; en teknikk som anvendes for å redusere utslippene fra slike turbiner. Page 24 of 94