Indiiduell skriftlig eksamen i LGU11005 A Naturfag 1 emne 1 ORDINÆR EKSAMEN: 4.12.2013 BOKMÅL Sensur faller innen: 6.1.2014 Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første irkedag etter sensurfrist, ds. 7.1.2014 (se http://www.hist.no/studentweb). Timer: 6 Hjelpemidler: Tabeller i fysikk og kjemi uten notater, kalkulator med tomt minne. Læreplanen på nettet for LK06 i utskrift (utdrag: Generell del og Naturfagsdelen, tusjmarkeringer tillatt, notater ikke tillatt). Informasjon: Oppgaen består a 7 oppgaer, fordelt på tre delemner. Tre oppgaer i fysikk, 3 oppgaer i kjemi/geologi og 1 oppgae i didaktikk. Fysikkoppgaer har oppgitte formler og konstanter og et edlegg. Kandidaten må stå i alle delemnene for at eksamen skal ære bestått (minimum 35% rett på hert delemne). MERK 1: Fysikkedlegget skal leeres inn sammen med saret. MERK 2: Start besarelsen a hert delemne på nytt ark.
Fysikk (30 %) Oppgae 1: Krefter og beegelser (12 %) a) I dagligtale er det ingen forskjell mellom begrepene fart og hastighet. I fysikken derimot skiller i mellom fart og hastighet. Hordan? b) Et fly med last på 21 tonn skal akselere langs en bane slik at flyet får tilstrekkelig fart til å kunne ta a. I starten er flyet i ro. Flymotorene yter en kraft på 120 kn. Vi regner med at luftmotstanden og friksjonen med underlaget er konstant, og er lik 10 kn her. i. Lag en skisse a flyet under beegelsen langs banen. Beegelsen er rettlinjet. Tegn inn de kreftene som irker på flyet med en kort forklaring. ii. Beregn den totale kraften (nettokraften) på flyet, og finn akselerasjonen. Hilken Newtons lo bruker du? Hilken retning peker nettokraften i forhold til flyets beegelse? Et fly iewology.net (11.11.13) iii. For at flyet kan ta a, må farten ære minst 60 m/s. Hor lang tid tar det for at flyet når denne farten på 60 m/s?
Oppgae 2: Trykk og oppdrift (8 %) a) Et 6-årig barn sier: «En plastskje flyter på annet fordi den har masse luft inni, men en metallskje synker fordi den har lite luft inni». Hilket begrep i fysikk har dette barnet en begynnende forståelse for? Begrunn. b) En metallskje har massen 250 g. Vi henger skjeen i en fjærekt. Hor stor er tyngdekraften på skjeen? Vi senker skjeen ned i annet. Fjærekten iser da 2,06 N. Hor stor er oppdriften fra annet på skjeen? Stemmer det at oppdriften er mindre enn tyngden, og at skjeen il da synke his man slippe den i annet? Oppgae 3: Bølger (10 %) a) Gjør rede for begrepet tersbølger (transersale bølger). Gi eksempler på disse bølgene fra herdagen. b) Ultralydbølger med frekensen 10 MHz blir sendt inn i kroppen fra en ultralydkapsel som blir holdt helt inn mot huden. Vi regner at farten til ultralyd i bløtt kroppse er 1,54 km/s. Ha er bølgelengden til disse ultralydbølgene i bløtt kroppse?
c) Besar denne oppgaen på edlegget. To annbølger A og B kommer fra motsatt retning, og på et tidspunkt møtes og oerlagrer de. Figuren nedenfor iser øyeblikksbildet a bølge A og bølge B på det tidspunktet. Forplantingsretning bølge A Forplantingsretning bølge B (i) Hor mange meter er bølgelengden a bølge A og amplituden a bølge B? (Merk a tydelig alesingene på figuren på edlegget) (ii) Tegn bølgesummen på edlegget, altså resultantbølgen man får, når bølgene A og B oerlagrer. Lag tegningen for minst en strekning på 3 meter.
Kjemi og geologi (40 %) For alle oppgaene knyttet til kjemi og geologi skal du nå tenke deg at du er naturfagslærer for 5. trinn på Undreland skole. Oppgae 4: Stoffer (14 %) Eleene på 5. trinn på Undreland skole har tidligere jobbet med kompetansemålet: «forklare hordan stoffer er bygd opp, og hordan stoffer kan omdannes ed å bruke begrepene atomer og molekyler.» En ele er fortsatt nysgjerrig på temaet og spør deg: «Ha er det som holder atomene sammen?» a) Ha er saret for kjemiske sammensetninger som salt, ann og søl? Her er det forentet at du sarer med bruk a kjemiske begreper, formler og nan til partiklene som disse stoffene består a (du skal altså ikke gi et sar til eleen her). b) Ha ille du sart eleen på 5. trinn? Her er det forentet at du iser hordan du tilpasser saret til eleens kunnskapsniå. c) Hordan definerer i stoff i kjemi? Beskri ed hjelp a en definisjon du kjenner til eller bruk egne ord. Gi et eksempel, med kjemisk formel, på et stoff som folk anligis ikke tenker på som et stoff! Oppgae 5: Kjemiske reaksjoner (15 %) Til de samme eleene på 5. trinn har du nå planlagt å eksperimentere med forskjellige kjemiske reaksjoner. Kompetansemålet du har bestemt deg for å jobbe med er under «Fenomener og stoffer», 7. trinn: «Gjennomføre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare ha som kjennetegner disse reaksjonene.» a) Nen 2 kjemiske reaksjoner du kunne tenke deg å introdusere til klassen din. Begrunn algene dine! b) Hilke typer reaksjoner er dette? Her er det forentet at du skrier reaksjonslikning (du trenger ikke å balansere), og at du i sarene inkluderer og forklarer begreper som endoterm, eksoterm og redoksreaksjon, syre-base reaksjon og/eller fellingsreaksjon. c) Nen de tre iktigste sikkerhetsmessige tiltak du må tenke gjennom før denne timen? d) Du er opptatt med å følge Utdanningsdirektoratets syn på «Formål med naturfaget», som blant annet sier at eleene skal utikle kunnskap om naturitenskapens metoder og tenkemåter. Nen minst to faktorer i din underisning, for denne 5. klassen, som er med på å styrke eleenes ferdigheter i naturitenskapelige prosesser og tenkemåte.
Oppgae 6: Stein og mineraler (11 %) Noen dager senere har du uteskole med eleene på 5. trinn og en a eleene har funnet en stein som glitrer som gull. Han lurer på: «Har jeg funnet gull?» Hele klassen hører spørsmålet og enter på et sar fra deg. a) Ha heter de tre forskjellige typene bergarter, og beskri kort hordan disse bergartstypene henger sammen i en bergartssyklus. b) Gi ett eksempel (nan) innen her bergartstype! c) Nen et mineral (med nan og kjemisk formel) som en a bergartene du har nangitt i b) hoedsakelig består a? d) Vis hordan du ille introdusert begrepet «mineraler» til klassen og hordan du samtidig kunne gitt klassen et sar på spørsmålet som eleen på 5. trinn stiller her.
Didaktikk (30 %) Oppgae 7: Herdagsforestillinger (30%) Læreplanen for kunnskapsløftet skiller seg fra tidligere læreplaner ed at eleene skal erere seg kompetanser i faget. Når en ele er kompetent i et fag, har edkommende en dypere forståelse a ulike fenomener og man er i stand til å bruke denne aktit i nye sammenhenger. Et oerordnet mål for naturfag er at det skal ære allmenndannende. Dette innebærer at kompetansen skal kunne brukes til å forstå at naturfag er en del a samfunnet. Vi mennesker er jo nysgjerrige og undrende skapninger som prøer å trekke logiske slutninger i møtet med nye naturitenskaplige fenomener. Vår herdagslige forståelse danner ofte et utgangspunkt for å forstå faget som presenteres i skolen. Herdagsforestillinger og misoppfatninger il derfor kunne påirke hordan nye kunnskapsstrukturer utikles. a) Ha menes med herdagsforestillinger og misoppfatninger i naturfag? b) Herdagsforestillinger og misoppfatninger er i ulik grad motstandsdyktige mot endring. Ha er årsaker til at en a disse er mer utfordrende å gjøre noe med enn den andre? c) Ha menes med parallellinnlært kunnskap og kogniti apartheid? d) Naturfag er sammensatt a flere ulike basisfag. De mest sentrale er Biologi, kjemi og fysikk. Innenfor hilket a disse basisfagene mener du det er anligst å ha herdagsforestillinger? Nen eksempler på underisningsemner i dette basisfaget hor det ofte forekommer herdagsforestillinger. Horfor tror du det er slik? e) Nen eksempler på tiltak i underisningen som du mener bidrar til at læreren blir mer beisst på herdagsforestillinger innenfor underisningsemnene du trekker frem i D.1 d). Kunnskap dagsaisen.no (15.11.2013)
For fysikk. Oppgitte formler og konstanter: t a at t s 0 0 + a m F Σ g 9,81 m/s 2 G m g A F p eller F p A 1 N/m 2 1 Pa Vannets tetthet 1000 kg/m 3 1,0 kg/ liter 1,0 g/ml f T f T T f λ λ 1 1
Indiiduell skriftlig eksamen i Naturfag 1, LGU11005 A ORDINÆR EKSAMEN: 4.11.13 FYSIKKVEDLEGG. KANDIDATNR: