RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VINDAFJORD KOMMUNE

VINDAFJORD KOMMUNE. 1. RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VINDAFJORD KOMMUNE 2013 2015 Samla plan vedtatt i K-sak 028/12 og 045/13

VINDAFJORD KOMMUNE. 2. RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VINDAFJORD KOMMUNE 2013 2015 1. INNLEIING 1.1. Bakgrunn for planen 1.2. Nasjonale føringar i Ruspolitikken 1.3. Lovgrunnlag Innhald: 2. VISJON OG MÅL 2.1. Visjon 2.2. Målsetjing 2.3. Kommunale/strategiske mål for den generelle rusmiddelpolitikken. 3. NÅ SITUASJON, BAKGRUNNSSTOFF OG ANALYSER 3.1 Inntrykk av rusmiddelproblema i kommunen 3.1.1 Kontrollutøvar sitt inntrykk 3.1.2 Oppsumering frå ungdomsundersøkinga 3.1.3 Evaluering av utviklinga i siste 4-årsperiode 3.1.3.1 Hovedkonklusjonar 3.1.3.2 Endring i yngste aldersgruppe 3.1.3.3 tilbakemelding om skjenking og alkoholbruk 3.1.3.4 Rusproblematikk blant unge vaksne 3.1.3.5 Rusproblematikk knytt til stor folkesetnad med annan kulturbakgrunn 3.2 Evaluering av tiltak nemnt i siste plan 3.2.1 Generell evaluering 4. MÅL OG TILTAK 4.1 Generell førebygging 4.1.1 Kunnskap og informasjon 4.1.2 Aktivitet og fritid 4.1.3 Engasjerte og aktive ungdommar og foreldre/vaksne 4.1.4 Fylgje med ansvar 4.1.5 Grupper med særskilt risiko oppfylging 4.2 Oppfylging av rusavhengige 4.2.1 Statleg ansvar 4.2.2 Kommunalt ansvar 4.2.3Tilbod til familie/nettverk av rusavhengige TILDELING AV SALSLØYVE OG SKJENKELØYVE I VINDAFJORD KOMMUNE 5. SALSLØYVE OG SKJENKELØYVE 5.1 SALSLØYVE FOR ALKEHOLHALDIG DRIKK MED HØGST 4,7 VOLUMPROSENT 5.1. Salstider for alkeholhaldig drikk med høgst 4,7 volumprosent (butikk) 5.2 Salsløyve for alkoholhaldig drikk med høgare enn 4,7 volumprosent alkohol 5.3 Skjenkeløyve 5.3.1 Retningslinjer for tildeling av skjenkeløyve for einskildarrangement 5.4 Skjenketak 5.5 Skjenketider 5.6 Uteservering 5.7 Styrar og avløysar 5.8 Uttale til søknad

VINDAFJORD KOMMUNE. 3. 6. SØKNAD OM LØYVER 6.1 Søknadskjema 6.2 Søknad om ambulerande løyve 6.3 Søknad om løyve for einskildarrangement/avgrensa tidsperiode 6.4 Søknad om fast løyve 6.5 Søknad om utviding av løyve for eit einskild høve 6.6 Søknad om uteservering 6.7 Internkontroll 7. AVGIFTER, KONTROLL OG OPPLÆRING 7.1 Kontroll 7.2 Avgifter 7.3 Kontrollverksemd med sals og skjenkestadene 7.4 Vakthald ved arrangement 7.5 Ansvarleg vertskap kurs 8. REAKSJONSFORMER VED BROT PÅ RETNINGSLINENE 8.1 Sanksjonar og avgjerdsmynde (alkehollova 1-8) 8.2 Reaksjonar ved evt. Inndragning 8.3 Reaksjonar skjenkeløyve 8.4 Reaaksjonar salsløyve for alkoholaldig drikk med høgst 4,7 volumprosent 8.5 Ved omsetjing av narkotika 8.6 Saksbehandling 8.7 Diverse 8.8 Informasjon om skjenke- og salsløyve

VINDAFJORD KOMMUNE. 4. RUSMIDDELPOLITISK PLAN FOR VINDAFJORD KOMMUNE 2013 2015 1 INNLEIING Etter 1-7d i alkohollova er kommunen pålagd å utarbeida ein alkoholpolitisk handlingsplan. Sosial-og helsedirektoratet rår kommunane til å utforme denne planen som ein heilskapleg rusmiddelpolitisk handlingsplan dvs eit vidare mandat. Det er viktig å sikra ei heilskapleg tilnerming til problemfeltet. Rusmiddelbruk er ikkje berre eit sosialt problem, men også eit helseproblem. Det er difor viktig å få til eit breitt engasjement i rusførebyggingsarbeidet.. Planen skal både regulera sal og skjenking av alkohol, tilretteleggja førebyggingsarbeid mot rusmisbruk og beskriva tiltak for oppfylging og hjelp til dei som lid under rusmiddelmisbruk og deira familiar. 1.1 BAKGRUNN FOR PLANEN Planarbeidet har vore todelt. Den delen av planen som er knytt opp mot løyvehandtering av sal- og skjenkesøknader og tiltak knytt opp mot dette rusfeltet vart handsama i kommunestyret i K.sak 028/12 der vedtaket lyder: Framlegg til Alkoholpolitisk del av Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012 2016 vert vedtatt slik han ligg føre. Delplanen skal innarbeidast i samla Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012 2016 som skal vedtakast haust 2012. Arbeidet med samla plan er forsinka og vert lagt fram for vedtak først vår 2013. 1.2 NASJONALE FØRINGAR I RUSPOLITIKKEN Overordna mål for rusmiddelførebyggande arbeid er å redusere dei sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelbruk Rusmiddelarbeidet har eit klart folkehelseperspektiv og skal rettast mot store grupper i samfunnet. Føringane innheld også klar erkjenning av at det er billegare å førebygge enn å behandle. Det er ei målsetjing å redusere folket sitt samla forbruk av alkohol, og å bidra til at færre brukar narkotika. Staten sitt hovedtiltak er å føra ein restriktiv avgifts- og alkoholpolitikk. Det er ei målsetjing å : - styrke arbeidet mot illegale rusmiddel og misbruk av legemidler. - styrke informasjonsarbeidet og forebyggingsinnsatsen spesielt mot ungdom og foreldre - styrke informasjon om skadeverknader rundt graviditet og alkohol. Kvalitet og kompetanse i rusarbeidet skal styrkast. Tidleg identifisering og tidleg intervensjon er sett på som nøkkelfaktorar for å lukkast i rusførebyggingsarbeidet. Rusproblem er oftast samansette og meir forpliktande samarbeid mellom hjelpetenestene på lokalt nivå vert ønskt frå staten si side. Kommunane vert oppfordra til å ta dei som har problem med på råd og systematisk bruke kunnskapen brukarane sit inne med i sine val av førebyggande løysingar.

VINDAFJORD KOMMUNE. 5. 1.3 LOVGRUNNLAG Lovverket inneheld visse rammer for rusmiddelpolitikken. Det pålegg kommunen å løysa ei mengd oppgåver på rusmiddelfeltet. Først og fremst gjeld det desse lovene: l lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. l lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. l lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene l lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester l lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer l lov av 28. april 1961 nr. 2 om psykisk helsevern 2 VISJON OG MÅL 2.1 VISJON I Vindafjord kommune brukar ingen alkohol før ein er 18 år, og ingen brukar noko form for narkotiske stoff. I Vindafjord kommune føregår skjenking og sal av alkohol i sømelege former og innanfor dei lovar og reglar som gjeld for dette. I Vindafjord kommune er det gode rusfrie tilbod til born og ungdom og aktivt førebyggjande arbeid. I Vindafjord kommune er der gode tiltak og tilbod for oppfylging og hjelp til dei som er vortne avhengige av rusmidlar og som treng hjelp for å koma bort frå rusavhengigheita. 2.2 MÅLSETJING Det er ei internasjonal og ei nasjonal målsetjing å redusere alkoholforbruket i samfunnet. Dette er også målsetjinga for Vindafjord kommune sin edruskapspolitikk. Hovudmålsetjing: Den kommunale edruskapspolitikken har som mål å redusere totalforbruket av rusmiddel blant innbyggjarane i kommunen. Eit redusert totalforbruk av rusmiddel skal bidra til å minske omfanget av rusmiddelskadar, medisinske helseskadar, ulykker, kriminalitet og sosiale problem. Delmålsetjing: Skape forståing for kva samfunnsmessige konsekvensar omfanget av rusproblemet i røynda har. Motverke rusmiddelbruk hjå mindreårige og unge menneske, m.a. heving av debutalder. Fremje ein rusfri kultur som motvekt til ruskulturen, blant ungdom og foreldregenerasjonen. Skape forståing for dei samfunnsmessige konsekvensane av rusproblem. Auke informasjonen (haldningar og kunnskap) om skadeverknadene av rusmiddelbruk.

VINDAFJORD KOMMUNE. 6. 2.3 KOMMUNALE/ STRATEGISKE MÅL FOR DEN GENERELLE RUSMIDDELPOLITIKKEN Gi utsette grupper kunnskap og tilgang på informasjon om bruk/misbruk av ulike rusmiddel. Gi tilgang til effektiv rådgjeving, hjelp og oppfølging for personar med rusproblem og deira pårørande. Motivere vaksne til å vere gode førebilete for dei unge når det gjeld bruk av rusmiddel. Stimulera frivillige organisasjonar til å oppretthalde eit aktivt kultur- og idrettsliv for ungdomane i kommunen. Oppretta rusfrie sonar kor det ikkje vert gjeve skjenkeløyve. Slike stader kan t.d. vere idrettsanlegg/arrangement, skuleområde og ved kjøpesenter. 3 NO SITUASJON, BAKGRUNNSSTOFF OG ANALYSAR 3.1 INNTRYKK AV RUSMIDDELPROBLEMA I KOMMUNEN 3.1.1 Kontrollutøvar sitt inntrykk Frå Securitas si side er der få endringar i høve til det dei uttalte sist. Det dei har rapportert som eit generelt aukande problem i alle kommunar er at fleire og fleire av tilsette på utestader har mangelfulle norskkunnskapar og at misforståingar difor kan oppstå. Elles er biletet dei hadde for fire år sidan det same: De gangene Securitas har vært i kommunen og tatt kontroller, så har det ikke vært så mange avvik å rapportere. Og det er jo positivt. Det har ikke vært noen avvik hittil i år. Vi som kontrollører har ikke noe spesielt dårlig inntrykk av rus og/eller rusproblemer i kommunen. Men da kan vi bare ta utgangspunktet i det vi har sett på skjenkestedene/salgsstedene. Og så lenge det ikke blir rapportert avvik, så har vi heller ikke observert noe "uvanlig". Utover dette er det vanskelig for oss å si noe mere om denne saken. 3.1.2 Oppsummering frå ungdomsundersøkinga vår 2012 Rusmiddelsituasjonen, Vindafjord kommune. 13-20 år. I februar 2012 vart det i regi av Rogaland A- senter gjennomført ei ungdomsundersøking. Same type undersøking vart gjennomført i Vindafjord i 2008. Elevane på alle ungdomsskulane og på Ølen vidaregåande skule (ØVS) deltok og svarprosenten var på 71%.

VINDAFJORD KOMMUNE. 7. Om røyking: 93% av elevane på ungdomsskulane har aldri prøvd å røyke, eller røyker ikkje, men har prøvd. 2% av elevane røyker dagleg, flest gutar. 67 % av elevane på ØVS har aldri prøvd å røyke. 10 % av elevane røyker dagleg. Dette er ein nedgang på 9%. Foreldre som førebilete og deira innverknad: 85% av ungdomsskuleelevne meiner det er flaut for borna når foreldra er fulle. Dei fleste ungdommane meiner at det er greitt om foreldra drikk litt, berre dei ikkje vert påverka. Mesteparten meiner foreldra er viktige førebilete når det gjeld alkohol. Tendensen er at dette vert tydeligare dess eldre ungdommane blir, og viser seg som sterkast siste året på vidaregåande. Eit fleirtal lyttar meir til foreldra enn til jamaldringar når det gjeld syn på rusbruk, dette gjeld på alle alderstrinn i undersøkinga. For elevar på ungdomsskulane gjeld: Fleirtalet brukar ikkje alkohol. Det vanlegaste er at dei aldri har prøvd eller berre har smakt alkohol nokre få gonger, dette gjeld både for 8., 9. og 10. kl. Samtidig kan ein sjå auke i alkoholdebutar i 10. klasse. 5% svarer at dei brukar alkohol nokså jamt, 1-3 gonger pr. mnd. Flest i 10. kl. Dette er likevel ein nedgang frå 2008. Berre 1% svarer at dei brukar alkohol kvar veke. For elevar på ØVS gjeld: Eit stort fleirtal bruker alkohol. Her må det nemnast at mange av elevane har fylt 18 år og har dermed lov til å kjøpe og nyte alkohol. 42 % bruker 1-3 gonger pr. mnd, 5 % kvar veke. Dette er ein nedgang frå førre undersøking. Om andre rusmiddel: Det er ikkje mange elevar som har prøvd illegale rusmidlar. Det er fleire på vidaregåande enn på ungdomsskulen som har prøvd, og av dei som har prøvd er det eit fleirtal av gutar. 95% av alle ungdomsskuleelevane har aldri blitt tilbydt hasj. Likevel er det 13 % som meiner dei kunne ha skaffa stoffet i løpet av 2-3 dagar. 43% er usikre på om dei kunne skaffe seg stoffet på så kort tid. På vidaregåande skule er det nokon fleire som har blitt tilbydt stoffet, og rundt 30 % av dei spurte meiner at dei i løpet av 2-3 dagar kunne klart å skaffe hasj.. 3.1.3 Evaluering av utviklinga i siste 4 årsperiode Plangruppa har kalla inn representantar frå politi, vidaregåande skule, ungdomsskulane i kommunen, barnevern, NAV, frivillig arbeid for å gjera ei evaluering av situasjonen knytt til temafeltet for planen. I tillegg har det vore samtale med helseleiar og kommunelege. 3.1.3.1 Hovedkonklusjonar etter samtalane: Dei siste åra har rusproblematikken i den yngste aldersgruppa kulminert. Der er vesentleg mindre rusproblem å sjå. Dette gir seg også utslag i kriminalitetsstatistikk der det er færre lovbrot og færre situasjonar der yngste aldersgruppe er involvert.

VINDAFJORD KOMMUNE. 8. Både politi og ungdomsskulane og vidaregåande skule framhevar denne endringa. Yngste aldersgruppe omfattar dei mellom 13 20 år. Der er eit aukande rusproblem i aldersgruppa 20 35 år. Rusproblematikken er også langt meir samansett enn for fire- fem år sidan og blandingsrus er blitt langt meir vanleg. I tillegg er bruk av syntetiske rusmiddel blit vanlegare. Ein del av dei sperrene folk hadde mot illegale rusmiddel for nokre år sidan er blitt viska ut, og bruk av illegale rusmiddel verkar langt meir akseptert blant store grupper. Aukande rusproblematikk blant unge vaksne gir seg også utslag i auka tal på barnevernsaker og på arbeidsfeltet til NAV og på skader og oppfølging der psykiatri/lege/helseteneste må trø til. 3.1.3.2 Endring i yngste aldersgruppe. Tilbakemeldingane på evalueringsrunden er eintydige i at der er blitt vesentleg mindre rusproblematikk og uakseptabel åtferd å sjå hjå ungdom 13 20 år. Undomsskulane bekreftar at dei slit mindre med problemstillingar knytt til rus, det same rapporterar vidaregåande skule. Undomsundersøkinga understøttar at ungdommen brukar mindre rusmiddel og har høgare debutalder. Der er også høgare score blant dei unge kring trivsel. Politiet har merka signifikant nedgang i ordensproblem/kriminalitet knytt til denne aldersgruppa. Alle skulane driv med haldningsskapande arbeid. Fleire av skulane brukar opplegget Det er mitt val som handlar om aktivt å våga stå for eigne verdival. Andre opplegg er Pass godt på kroppen din (5-7 klasse) Kva den positive utviklinga skuldast for denne aldersgruppa er ikkje klart.. Forklaringane er truleg fleire. Effekt av førebyggande arbeid. Ungdomstrendar der det ikkje er tøfft å røyka eller bruka rus Framvekst av sosiale media der sosial omgang er blitt virtuell (ungdommane har ikkje behov for å samlast i flokkar) Det som likevel er urovekkande er at mediaverda overtar rusen sin rolle. Ungdom blir avhengig av den digitale verda. Det skulane ser er at der er fleire elevane er trøtte og flippar ut, og i ein del situasjonar må skulane bruka oppsøkjande verksemd for å få elevane til å møta på skulen. Spørsmålet frå fleire er difor: Er der noko i utviklinga som vi overser? Noko som vi ikkje greier å fanga opp, og er endringane så positive som dei verkar? 3.1.3.3 Tilbakemelding om skjenking og alkoholbruk. Tilbakemeldinga frå politiet er at mykje har betra seg på dei fire åra som har gått. Kommunen og politiet fått til ein god dialog rundt skjenketildelingar, slik at der er betre oversikt og betre vakthald og svært lite ordensproblem. Politiråd er kome i gjenge noko som fører til ein betre dialog rundt mange problemområde. Stilling som SLT koordinator er også oppretta, noko som har styrkt førebyggande arbeid spesielt retta mot den yngre aldersgruppa. Største utfordringa er framleis dei store festivalane i distriktet. Dette gjeld både for Vindafjord og Etne. Politiet har utfordringar både med narkotika, vold og vinning, samt trafikk, både på sjø og land til festivalane i vårt distrikt. Med bakgrunn i ein risikoanalyse og kontakt med arrangør, set lensmannskontora opp ein plan for korleis ein skal minimalisere desse problema. Med så mange festivalar, er arbeidet krevjande for politiet og for å sikra vakthald må der inn ekstraressursar. Festivalarrangørane vert difor pålagt å stå for kostnader til naudsynt tilleggsvakthald. Det må likevel påpeikast at at der er god dialog mellom festivalarrangørar, politi og kommune og at festivalarrangørane gjer ein seriøs jobb.. Eit dilemma på festivalane er aldersgruppa

VINDAFJORD KOMMUNE. 9. som er mellom 15 og 18 år. I høve til skjenking og kontroll burde ville ein stått sterkare med ei aldergrense på festivalane som utelukka denne aldersgruppa. Likevel meiner politiet at ein har langt betre kontroll både rusmessig og ordensmessig med å sleppa dei inn på festivalområdet, framfor at dei berre samlar seg i området på utsida av gjerdet. Så får ein heller leva med at der kan skje avvik i høve til regelverk. 3.1.3.4 Rusproblematikk blant unge vaksne. Problem med rus blant unge vaksne har auka og er mykje meir samansett enn før. Mykje foregår utanfor det offentlege rom. Politiet bekreftar at der er eit permanent rusmiljø i kommunen, og at illegale rusmiddel er relativt lett å få fatt i. I tillegg er nye og farlege stoff som syntetiske rusmiddel og GHB blitt vanlegare Me ser ei haldningsendring der langt fleire enn før lar vere å ta avstand frå dei nye rusmidla. Fleire kombinerar partydop/alkohol/piller, men meistrar likevel å vera i jobbsituasjon, i alle høve ei stund. Der er også ein aukande trend der dei nye midla gjer at rus/psykiatri heng saman, og der ikkje alltid sjølvinnsikt er til stades hos personane det gjeld. Dette kan føra både til permanente psykosar og utagerande situasjonar, trugsmål, og uakseptabel åtferd både mot dei næraste og behandlingsapparatet. Både psykiatri og helsetenesta har merka slik auke. Psykiatrien har fleire tunge tilfelle av kombinasjonsproblematikk og legetenesta har tilfelle der dei må inn med akutthjelp i kritiske situasjonar. Nye rusmidel er langt farlegare enn tidlegare stoff, der grensa mellom rus og dødeleg overdose kan vera marginale. Ny trend er også at fleire som har prøvt slike stoff kjem til helsevesenet og ber om behandling og hjelp for å koma bort frå rusmisbruket, då dei skjønar kor farleg det er. Ofte er dette personar som vi ikkje ser som typiske rusbrukarar, dei er i arbeid, har familie og greier å halde fasaden ei stund Barnevernet si oppfatning støttar politiet og helse si framstilling. Dei ser aukande tal på bekymringsmeldingar og saker der rusproblematikk hjå vaksne er del av biletet. NAV opplever tilsvarande problemstillingar 3.1.3.5 Rusproblematikk knytt til stor folkesetnad med annan kulturbakgrunn. Vindafjord har svært stor kontingent med arbeidarar med annan kulturbakgrunn. Dei fleste oppfører seg eksemplarisk, men politiet opplever problem med: - trafikk/køyring i påverka tilstand, - større toleranse til mengd alkohol som er OK å drikka - auka tilførsel i distriktet av illegale stoff av ulike slag - at personar stiller ruspåverka på jobben. Ein del av desse problema skuldast at der er andre verdinormer som ligg til grunn t.d. toleransegrense for når ein kan køyre. 3.2 EVALUERING AV FØREBYGGANDE TILTAK NEMNT I SISTE PLAN 3.2.1 Generell evaluering. -Generell førebygging slik det er nemnt, er følgt opp i gjennomføring av planen Førebyggjande arbeid og tverrfagleg samarbeid for barn og unge i Vindafjord kommune 2008 og 2012 - Kommunen har i tråd med målsetjinga oppretta stilling knytt til kommunale ungdomsklubbar. - Stilling som SLT koordinator er oppretta i samarbeid med Etne kommune.

VINDAFJORD KOMMUNE. 10. - Der er oppretta Ungdomen sitt kommunestyre - Mange av tiltaka som var nemnt i førre plan var knytt til frivillege lag og organisasjonar og likeeins til arbeid som foreldre driv. Det er svært vanskeleg å evaluere om slike tiltak er gjennomført, fordi dei ligg utanfor kommunen sitt mynde. Generelt kan det seiast at ein del av det som kommunen skulle ta initiativ til ikkje er blitt gjort. Grunnen er truleg at ansvaret har vore for uklart. Men mykje er også utført. Det som er minst er tatt tak i er dei tiltaka der Vindafjord kommune skulle legga til rette for å få engasjerte foreldre/vaksne som gode rollemodellar... 4 MÅL OG TILTAK 4.1 GENERELL FØREBYGGING 4.1.1. Kunnskap og informasjon Mål: Born/ungdom og foreldre/føresette til desse har kunnskap om rusmidlar/rusbruk, at denne vert opplevd nyttig og verkar rusførebyggande. Etablerte tiltak og aktivitetar: Informasjon og samtale med gravide, småbarnsforeldre og skuleelevar kring bruk av rusmidlar. Rusmiddeldirektoratet har ansvar for informasjonsverksemd/rådgjeving, inkl informasjonskampanjer. Nye tiltak og aktivitetar : Utarbeide samla oversikt over informasjon, samtalar, undervisningsopplegg o.a. knytt til rusmidlar/rusbruk som systematisk vert gjennomført i ulike avdelingar og einingar. Ut frå dette vidareutvikle systematiske tiltak og aktivitetar på området. Legge fram sak for OPOM kring evt medlemskap i organisasjonen Av og til Nytte kommunen si nettside, facebook o.a. til informasjon og haldningsskapande arbeid på feltet Etablere ein strategi for informasjon og haldningsskapande arbeid retta mot busette i kommunen med annan kulturbakgrunn. 4.1.2.Aktivitet og fritid Mål: Vindafjord ynskjer å ha eit breitt spekter av aktive friviljuge organisasjonar og eit allsidig fritidstilbod til born,ungdom og vaksne i heile kommunen. Etablerte tiltak og aktivitetar: Kommunen er ein aktiv medspelar når det gjeld tilrettelegging av anlegg/lokale, etablering av nye aktivitetar og tilbod som engasjerer unge. Tildeling av driftstilskot til lag/organisasjonar Drift av Public ungdomsklubb i Ølen, samt finansiering av 20% stilling ved Hippo i Skjold. Nye tiltak og aktivitetar:: Tilby kurs i styrearbeid for ungdom Forenkle søknadsprosedyrane for driftstilskot Ta initiativ til å etablere nettverk for aktive styrer/organisasjonar

VINDAFJORD KOMMUNE. 11. Kommunen skal vera pådrivar for fritids-og aktivitetstilbod retta mot vaksne 4.1.3. Engasjerte og aktive ungdommar og foreldre/vaksne Mål: Vindafjord ynskjer at dei unge viser initiativ og tar ansvar og når det gjeld eiga fritid. Vidare er det eit mål at foreldre/vaksne er engasjerte og bidrar aktivt for å sikre gode oppvekstvilkår og står fram som gode rollemodellar med tanke på bruk av rusmidlar. Etablerte tiltak og aktivitetar: Det er avsett midlar til rusførebyggande tiltak og aktivitetar i regi av frivillige. Annonsering, tildeling og samarbeidsavtalar ut frå gjeldande retningslinjer. Nye tiltak og aktivitetar: Motivere til at lag/organisasjonar med tilbod til born/unge har minst ein styrerepresentant som er under 20 år. Arrangere årlege kurs/nettverkssamlingar eller liknande for ungdom som deltar i styre- og organiseringsarbeid. ( sjå og pkt 4.1.2. ) Utvikle tiltak/aktivitetar retta mot tenåringsforeldre som kan bidra til å bevisstgjere og trygge dei i denne rolla Nytte ulike sosial media aktivt til informasjon og dialog med ungdommane 4.1.4. Fylgje med ansvar Mål: Kommunen skal til ei kvar tid ha kunnskap om utviklinga når det gjeld bruk av rusmidlar i kommunen. Etablerte tiltak og aktivitetar: SLT-koordinator er tilsett ( i samarbeid med Etne kommune ). Det er etablert struktur som sikrar samarbeid både internt i kommunen og mellom kommunane og politiet. Arbeidet er retta inn mot ungdom og førebygging knytt til rus og kriminalitet. Politiråd er etablert som eit samarbeidsråd mellom Vindafjord kommune og Vindafjord lensmannskontor. Ungdomsundersøking med fokus på kartlegging av rusmiddelbruk vert gjennomført ca 3..kvart år blant elevar i ungdomsskule og vidaregåande skule. Det er utarbeidd samarbeidsrutinar mellom lensmann, barnevern og NAV Nye tiltak og aktivitetar: ( Ingen nye framlegg ) 4.1.5. Grupper med særskilt risiko - oppfylging Mål: Kommunen skal ha eit særskilt fokus på risikoutsette grupper og systematiske tiltak retta mot desse.

VINDAFJORD KOMMUNE. 12. Etablerte tiltak og aktivitetar: Gruppetilbod for born/unge der foreldra ikkje lever saman. ( PISgrupper ) Tverrfagleg samarbeid og samordning innanfor ramma av oppvekst- og samordningsteam Nye tiltak og aktivitetar: Utarbeide oversikt over eksisterande tilbod til definerte risikogrupper som systematisk vert gjennomført i ulike avdelingar og einingar. Ut frå dette vidareutvikle systematiske tiltak og aktivitetar på området. I samarbeid med private aktørar (treningsenter e.l) planlegge førebyggande tiltak mot doping/ medikamentmisbruk 4.2. OPPFYLGING AV RUSAVHENGIGE 4.2.1. Statleg ansvar Staten har primært ansvaret for behandling av rusavhengige. Ein stor del av slik behandling skjer i eigne institusjonar eigd av staten eller gjennom kjøp av plass i private institusjonar. Staten betaler for dei plassane som dei har godkjent til føremålet. Kommunen må dekke alle kostnadar om det ikkje er ledig kapasitet her og kommunen nyttar andre/alternative tilbod. 4.2.2. Kommunalt ansvar Kommunen har ansvar for førebygging, individuell oppfylging og ettervern. NAV har hovudansvar for oppfylging og tilbod til rusavhengige i vår kommune. Strukturert tverrfagleg samarbeid, t.d. mellom fastlege, NAV og psykisk helseteneste, er ein viktig føresetnad for å lukkast. Rusavhengige har ofte samansette problem og trong for langvarig oppfylging. Individuell plan (IP) kan vere eit godt verktøy til å strukturere dette arbeidet. Det er etablert noko tverrfagleg samarbeid kring rusavhengige, men dette kan og bør vidareutviklast. Det same gjeld bruken av IP som arbeidsverktøy. Personar som har trong for langvarig og koordinerte tenester har ut frå gjeldande lovverk krav på IP. Helse og omsorgstenestelova stiller vidare krav om at kommunen skal ha såkalla koordinerande eining. Denne skal ha eit overordna ansvar m.a. for arbeidet med individuell plan i kommunen. Det er etablert dagtilbod ( Inn på tunet ) med fem plassar f.o.m. våren 2013. Plassane er prioritert til personar som ikkje nyttar rusmidlar lenger og som eit fyrste steg i retning anna aktivitet/arbeid. Rusavhengige vert tildelt kommunal bustad ut frå søknad og gjeldande kriterier for tildeling. Det er fleire ulike utfordringar knytt til dette, m.a. miksing av ulike brukargrupper, uro og misnøye i nabolaget. Prosjektet Bustad og velferd hand i hand starta opp i slutten av 2012. I prosjektet ser ein etter løysingar for dei ulike problemstillingane. Som ein del av prosjektet skal det utarbeidast ein bustadsosial plan. NAV har kontakt med om lag 30 personar med ulike rusproblem. Majoriteten er under 30 år og fleire av desse har omfattande bistandsbehov. I det interkommunale samarbeidsprosjektet mellom Sauda, Suldal, Etne og Vindafjord vert det vurdert om

VINDAFJORD KOMMUNE. 13. ein kan/bør utvikle eit felles tilbod til dei personane med styrst bistandsbehov.. Ut frå kartleggingane som er gjort så langt er det Vindafjord som har flest aktuelle brukarar og om det vert interkommunalt samarbeid på dette området vil det av den grunn og vere mest aktuelt med ei lokalisering i Vindafjord. I økonomiplanperioden er det avsett investeringsmidlar til oppfylging av bustadsosial handlingsplan totalt 8 000 000 i planperioden. Etablerte tiltak og aktivitetar: Årleg kartlegging av status gjennom deltaking i undersøking i regi av helseføretaket Oppstart av dagtilbod i form av Inn på tunet i 2013. Prosjektet Bustad og velferd hand i hand, inkl utarbeiding av Bustadsosial plan. Nye tiltak og aktivitetar: Gjennom prosjektet foreslå løysingar når det gjeld bustader (lokalisering, bemanna treningsbustadar, eigarskap m.v.). I samarbeid med næringslivet utvikle tiltak knytt til rusbruk/-misbruk blant tilsette. Vidareutvikle rutinar og praksis når det gjeld tverrfagleg samarbeid og oppfylging av rusavhengige innanfor ramma av koordinerande eining. Vurdere å starte opp interkommunalt samarbeid med tverrfagleg innsats for å auke kvaliteten og kompetansen på rusfeltet, samt utvikle eit felles tilbod til dei personane med størst bistandsbehov 4.2.3. Tilbod til familie/nettverk til rusavhengige Familie/pårørande til rusavhengige har utfordringar på mange ulike område. Det vert årleg arrangert læring- og meistringskurs for pårørande av rusavhengige. Dette skjer i samarbeid med Sauda, Suldal, Etne og Helse Fonna. Vidare er det underteikna samarbeidsavtale med Veiledningssenteret for pårørende av rusavhengige i Haugesund. Senteret har ulike tilbod og aktivitetar retta mot pårørande av rusavhengige. Etablerte tiltak og aktivitetar: Årleg Læring og meistringskurs for pårørande av rusavhengige Samarbeidsavtale med Veiledningssenteret for pårørende i Haugesund

VINDAFJORD KOMMUNE. 14. TILDELING AV SALSLØYVE OG SKJENKELØYVE I VINDAFJORD KOMMUNE 5 SALSLØYVE OG SKJENKELØYVE 5.1 SALSLØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK MED HØGST 4,7 VOLUMPROSENT Kolonialhandel/ daglegvarehandel kan søkje om salsløyve. Utval for oppvekst og omsorg gjer vedtak. Det skal ikkje føregå slikt sal frå bensinstasjonar, kioskar, campingplassar eller liknande. Løyvetida følgjer kommunestyreperioden. 5.1.1 Salstider for alkoholhaldig drikk med høgst 4,7 volumprosent (butikk) Ein kan søkja om sal og utlevering av alkoholhaldig drikk med høgst 4,7 volumprosent alkohol frå kl. 08.00 til kl 20.00 på kvardagar og kl. 08.00 til 18.00 på dagar før sundagar og helgedagar, så nær som dagen før Kristi Himmelfartsdag. Denne er å rekna som ein vanleg kvardag. Sal og utlevering av drikk, som er nemnt ovanfor, skal ikkje skje på sundagar og helgedagar, 1. mai og 17.mai og på valdagen for stortingsval, fylkestingsval, kommunestyreval og folkerøysting som er vedteken ved lov. Øl/rusbrus skal vere tildekka utanom salstida. Det er ikkje tillate å plassera øl/rusbrus i same kjøleskap/ hylle som alkoholfri drikk. 5.2 SALSLØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK MED HØGARE ALKOHOLINNHALD ENN 4,7 VOLUMPROSENT ALKOHOL AS Vinmonopolet vert gitt salsløyve til sal av alkoholhaldig drikk med høgare alhoholinnhald enn 4,7 volumprosent alkohol. Løyvet vert innvilga etter søknad på vanleg måte. 5.3 SKJENKELØYVE Hotell, restaurantar, pubbar og andre lokale eller overnattingsstader om primært driv med servering av mat/drikke kan søkje om faste skjenkeløyve. Utval for oppvekst og omsorg gjer vedtak for faste løyve. Søknad om skjenkeløyve for einskildarrangement inntil ei veke vert delegert til rådmannen å ta avgjerd i. Det vert ikkje tildelt skjenkeløyve til serveringsstad i kjøpesenter/butikkområde i tidsrommet når butikkane har ope. Gatekjøkken,kioskar,bensinstasjonar som serverar mat er også unnateke løyvetildeling. Tilhøve som vert vurdert og vektlagd ved tildeling av både faste løyve og einskildløyve er m.a målgruppe, staden der det er søkt om løyve, trafikk- og ordensmessige omsyn og omsyn til lokalmiljøet elles. Oppvekstområde skal skjermast, likeeins område der mykje born og unge ferdast dagleg.. I område som også har sentrumsfunksjon må der vera rom for løyve.

VINDAFJORD KOMMUNE. 15. 5.3.1 Retningsliner for tildeling av skjenkeløyve for einskildarrangement Tildeling må skje etter dei til ei kvar tid gjeldande lover og forskrifter. Skjenkelokalet må, som hovudregel, vere ein bygning i ordets rette forstand. Berre i samband med større spesielle kulturarrangement, der det er naturleg å skjenke i telt, rubbhall, i for høvet oppsette innretningar (brakker) og liknande, kan det gjevast løyve til skjenking. Det kan gjevast løyve til skjenking under open himmel, når arealet er fysisk avgrensa i naturleg tilknyting til bygg/telt. Dersom skjenkelokalet er ein båt med statleg skjenkeløyve, kan skjenking skje når båten ligg ved kai i Vindafjord (statleg løyve vil gjelde under fart). Tildeling av einskildløyve i samband med festivalar vert gitt i samråd med festivalarrangør. Søknadsfrist vert sett til minst 14 dagar før arrangementet skal finna stad. Søknader som kjem inn etter denne fristen kan ikkje påreknast å verta handsama. Unntak er arrangørar/selskapslokale som brukar ambulerande løyve for slutta lag. I slike høve kan kortare søknadsfrist aksepterast. Idrettsarrangement og arrangement som er retta mot born og ungdom under 18 år vert ikkje tildelt løyve. På arrangement som elles primært er innretta mot familie (vaksne/born) skal det ikkje vera skjenking i same bygg/ telt som arrangementet er. Arrangørar må ansvarleggjerast med vakthald, slik at det ikkje er synleg berusa personar på området Det er viktig at kommunen når skjenkeløyve vert handsama, sender kopi til lensmannen utan opphald, slik at dei umiddelbart får sendt ut melding om arrangement og dimensjonert talet på vakter og ikkje minst kontrollert vandel til vakter. 5.4 SKJENKETAK Der vert ikkje innført skjenketak for faste løyve i kommunen. For ambulerande løyve/løyve for ein einskild gong vert det innført tak på inntil fem løyve i bruk samstundes. 5.5 SKJENKETIDER Skjenking av alkoholhaldig drikk med 22 volumprosent eller meir kan skje frå kl. 13.00 til 01.30. Skjenking av anna alkoholhaldig drikk kan skje frå kl. 08.00 til 01.30. Skjenkestader som rettar seg mot slutta selskap (bryllaup eller liknande) kan søkje om skjenking fram til kl. 03.00. Slik utvida løyve kan berre gjevast i einskilde høve etter særskild søknad. Desse søknadene vert delegert til rådmannen å ta avgjerd i. Det er forbode å skjenke alkoholhaldig drikk med 22 volumprosent eller meir mellom kl. 03.00 og kl.13.00 og skjenking av alkoholhaldig drikk inntil 22 volumprosent mellom kl. 03.00 og kl. 06.00. Konsum av utskjenkt alkoholhaldig drikk må opphøyra seinast 30 minutt etter skjenketida er slutt. På overnattingsstader kan det skjenkast alkoholhaldig drikk med lågare alkoholvolum enn 22 volumprosent til overnattingsgjester utan omsyn til avgrensingane ovanfor.

VINDAFJORD KOMMUNE. 16. 5.6 UTESERVERING Løyve til uteservering kan gjevast der tilhøva ligg til rette for det. Kommunen vil vurdera søknad i kvart einskild høve ut frå m.a. trafikktilhøve på staden, avskjerming både med omsyn til støy og det reint visuelle. Det kan også vera aktuelt å gje løyve for kortare skjenketid ute enn inne på etablissementet. Uteservering skal alltid skje innanfor eit fysisk avgrensa areal slik at det er lett å kontrollera. Søknad om uteservering er det såleis knytt individuell vurdering til. Utval for oppvekst og omsorg tek avgjerd for faste løyve. Rådmannen tek avgjerd for einskildarrangement for inntil ei veke. 5.7 STYRAR OG AVLØYSAR Søknader av svært små etablissement (20-30 gjester) som primært driv mot slutta lag kan få dispensasjon frå kravet om avløysar for styrar, då dette gjerne er familie/einmannsbedrifter. 5.8 UTTALE TIL SØKNAD. Søknader om faste løyve skal sendast politi og sosialteneste til vurdering og uttale. I tillegg kan kommunen innhente vurderingar frå skatte- og avgiftsinstansar.. 6 SØKNAD OM LØYVER 6.1 SØKNADSSKJEMA Søknad skal sendast elektronisk via søknadsenteret til kommunen. I unntakstilfelle kan papirsøknad på eige skjema sendast. 6.2 SØKNAD OM AMBULERANDE LØYVE Ambulerande løyve vert kun gitt til slutta lag for eit einskild høve. Definisjon av slutta lag skal til ei kvar tid tolkast ut frå det Alkohollovgjevinga og tilhøyrande regelverk legg til grunn. Regelverket er strengt. Sitat frå rundskriv med merknader til Alkoholloven seier Med sluttet selskap menes at det allerede, og før skjenkingen begynner, er dannet en sluttet krets av personer, som samles for et bestemt formål i et bestemt lokale på skjenkestedet, f eks til bryllup, konfirmasjon, jubileum osv. Slike bevillinger gis vanligvis til selskapslokaler. Medlemmene av selskapet må danne en sluttet krets av personer der utenforstående ikke kan komme inn uten at visse former følges. Deltakerne må ha en eller annen tilknytning til den eller dem som inviterer til selskapet og til hverandre. Det er ikke tilstrekkelig at man før skjenkingen begynner skriver seg på en liste eller kjøper billetter. Søknad om ambulerande løyve skal normalt vera innkomen til kommunen seinast 14 kalenderdagar før arrangement. Søknadar som kjem inn seinare enn dette kan ikkje påreknast å verta handsama. Selskapslokale som driv regelmessig med arrangement for slutta lag kan etter avtale få kortare handsamingstid. Vedtaksmynde er delegert til administrasjonen v/ rådmannen. 6.3 SØKNAD OM LØYVE FOR EINSKILDARRANGEMENT/ AVGRENSA TIDSPERIODE Løyve for einskild høve kan gjevast for opne arrangement og festivalar. Arrangement med påmelding eller førehandssal av billettar vert også rekna som opne arrangement, likeeins medlemsarrangement for lag og organisasjonar.

VINDAFJORD KOMMUNE. 17. Søknad om einskildløyve skal sendast elektronisk gjennom søknadsenteret til kommunen ogl skal vera innkomen til kommunen seinast 14 kalenderdagar før arrangement. For arrangement som går over fleire dagar (festivalar etc) er søknadsfrist tre veker. Søknadar som kjem inn seinare enn dette kan ikkje påreknast å verta handsama. Arrangementet må vera godkjent frå politiet si side for at løyvet skal vera gyldig.. Vedtaksmynde inntil ei veke er delegert til rådmannen. 6.4 SØKNAD OM FAST LØYVE Søknad om fast løyve skal søkjast elektronisk til kommunen. Alle faste løyve skal handsamast politisk. Det pålegg søkjar å sende med alle aktuelle vedlegg og ta dei kunnskapsprøvane som det er krav om. Kommunen er ansvarleg for å legge til rette for prøvetaking på førespurnad. Godkjenning av faste løyver må fornyast kvar ny kommunestyreperiode. 6.5 SØKNAD OM UTVIDING AV LØYVE FOR EIT EINSKILD HØVE Faste løyve kan få utvida løyvet sitt for einskildhøve. Det kan vera å bruka løyvet i anna lokale, utvida til uteservering etc. Søknad skal sendast elektronisk til kommunen. Vedtaksmynde er delegert til rådmannen 6.6 SØKNAD OM UTESERVERING Søknad om uteservering skal førast på same skjema som fast løyve. Det er knytt individuell vurdering til uteservering og søknaden skal til politisk behandling. Skisser/ teikningar må følgje søknaden. 6.7 INTERNKONTROLL Krav om internkontroll innebærer at bevillingshaver systematisk skal kontrollere de krav til virksomheten som er fastsatt i eller i medhold av loven, herunder bevilling, overholdes. Bevillingshaver må videre ha et system for hvordan eventuelle overtredelser av disse kravene skal rettes og følges opp for å sikre at overtredelse ikke gjentas. I praksis betyr dette at virksomheten må ha gode, dokumenterbare rutiner for å sikre at driften er forsvarlig og i samsvar med regelverket. (mrk. til 8.2 - forskrift av 8. juni 2005) Sosial- og helsedirektoratet har gitt ut ein vegleiar om internkontroll IS-1337 Internkontroll etter alkoholloven for salgs- og skjenkesteder. Denne kan lastast ned eller tingast på www.shdir.no/publikasjonar. Alle faste løyve vert pålagt å ha internkontrollsystem. Det kan også krevjast internkontrollrutiner frå større einskildarrangement. 7 AVGIFTER OG KONTROLL OG OPPLÆRING 7.1 KONTROLL Kontrollorgan sender kontrollrapport til kommunen. Rapportar som syner brot på retningsliner vert lagt fram for OPOM til orientering. Inndraging av løyve kan setjast i verk for kortare eller lengre tid ved grove brot. Gjentatt brot skal også føra til strengare reaksjon enn eit einskild høve. Straffe-reaksjon vert difor vurdert ut frå heilskapsvurdering. Rundskriv I- 6/98 Lov om omsetning av alkoholhaldig drikk regulerer kva straffereaksjonar som er aktuelle.

VINDAFJORD KOMMUNE. 18. 7.2 AVGIFTER Sals- og skjenkeavgift vert betalt etter omsetning og etter retningsliner/ satsar i forskriftene. Avgifta går til kostnader med handsaming av søknader, rusførebyggjande tiltak og til kontroll av skjenke- og salsstader. Sals- og skjenkeavgift for faste løyve skal betalast i samsvar med kap 6 i Forskrift av 8 juni 2005 om omsetnad av alkoholhaldig drikk. For ambulerande skjenkeløyve fastset forskrift eit fast eingangsgebyr på kr 250.- pr løyve. For skjenkeløyve knytt til einskildarrangement/arrangement i avgrensa tidsperiode skal desse i utgangspunktet handsamast som faste løyve iflg merknader til kap 6 i Forskrift nemnt i avsnitt ovanfor.. Dvs at ein skal betala etter omsetnad, men at minstegebyr er kr 3500.- pr år. Kommunen har likevel høve til å fråvika minstegebyrsatsen. Kommunen fastset følgjande satsar: - Einskildløyve - ein dag. Minstegebyr Kr 600.- - Einskildløyve - to dagar. Minstegebyr Kr 1500.- - Einskildløyve tre dagar eller meir Minstegebyr kr 3500.- i samsvar med forskrift. Gebyrsatsane for desse løyva vert frå 2013 regulert i taksthefte som vert vedteke saman med kvart årsbudsjett. Rådmannen kan inndra løyve for kortare eller lengre tid ved manglande betaling av avgifter. 7.3 KONTROLLVERKSEMD MED SALS- OG SKJENKESTADENE Kontrollen vert finansiert gjennom omsetningsavgifta. Rådmannen får fullmakt til å oppnemne kontrollorgan, herunder eventuelt innleige av firma, og talet på kontrollar. 7.4 VAKTHALD VED ARRANGEMENT Det er politiet som godkjenner vakthald ved arrangement, både omfang og krav som vert stilt til vaktene. Løyve for einskildarrangement og arrangement for kortare tidsrom krev godkjenning frå politiet for at løyvet skal vera gyldig. 7.5 ANSVARLEG VERTSKAP KURS Alle faste skjenke- og salsløyve pliktar å stille med deltakar/deltakarar på kurs i Ansvarleg vertskap når kommunen arrangerar dette. Same kravet vert stilt til festivalarrangørar og arrangørar som gjennomsnittleg har tre einskildarrangement eller meir i året. 8 REAKSJONSFORMER VED BROT PÅ RETNINGSLINENE 8.1 SANKSJONAR OG AVGJERDSMYNDE (ALKOHOLLOVA 1-8) Utval for oppvekst og omsorg som kontrollutval gir sals- og skjenkeløyve, fastset vilkåra for løyva og inndrar løyver. Dersom det blir avdekka brot på lov- og regelverk for sal- eller skjenking av alkoholhaldige varer, eller regelverk som har samanheng med alkohollova sine føremål, skal rådmannen straks legge saka fram for Utval for oppvekst og omsorg med forslag til sanksjonar. Det skal føretakast raske og påreknelege reaksjonar i samsvar med pkt. 3 og 4, pkt. 2 i dette reglement.

VINDAFJORD KOMMUNE. 19. 8.2 REAKSJONAR VED EVT. INNDRAGING Det er Utval for Oppvekst og Omsorg som kontrollutval som fastset sanksjonar ved brot på alkohollova sine bestemmelsar. Ved mindre alvorlege brot, kat.1, vert vedtak beslutta og utferda av rådmannen. Ved evt. brot vert det tilsendt eit skriv med åtvaring til skjenkestaden, og eit oppdatert oversyn over merknadane til staden. Ved oppsummeringa er det dei 12 føregåande månadane som vert lagt til grunn, tilbake frå og med siste brot av alkohollova. Dersom utestaden har hatt ei avstenging, startar ein på nytt og følgjer reglane for sanksjonar. 8.3 REAKSJONAR SKJENKELØYVE Brot i høve til alkohollova blir delt inn i 3 kategoriar: 1. Mindre alvorleg brot 2. Alvorlege brot 3. Svært alvorlege brot Kat. 1. Mindre alvorlege brot 1.1 Manglande tilbod alkoholfrie alternativ. Forskr. Kap 2, 2-1 til og med 2-4. Skriftlig advarsel ved første gangs brot, og med 14 dagars frist til å etterkoma forskrifta. (Dersom forholdet ikkje er retta innan 1 månad etter skriftlig advarsel er gitt, sjå pkt 2.6) 1.2 Reklameforbodet vert ikkje overhalde. Forskr: Kap. 9, 9-1 og 9-2. Gjeld alle forhold utanfor skjenkestaden, så som reklame i media, plakatar og liknande eller annan offentleg utandørs reklame. Gjeld også pristilbod i open eller anna form. Forholdet påpeikast og den som har løyvet vert beden om å rette opp forholdet. Dersom oppmodinga ikkje vert etterkomen innan 14 dagar, skal det gis skriftleg advarsel. Kat. 2: Alvorlege brot 2.1 Det vert skjenka over tida. Alkohollova 4-4. 2.2 Det vert tatt med alkoholhaldig drikk ut av lokalet og/eller det vert nytt medbrakt alkohol. Forskr. Kap. 1, 1-13. 2.3 Openbart rusa person oppheld seg på skjenkestaden. Forskr. Kap. 1, 1-5. Vert ikkje vist ut før kontrollør har blitt gjort merksam på forholdet. 2.4 Det vert gitt fortsatt alkoholservering ved bord der openbart rusa person ikkje er vist ut. Forskr. Kap. l, 1-11. 2.5 Ved styrer/avløysar sitt fråver, ikkje tilsett med delegert ansvar til stades. Forskr. Kap. 1-3. Avstenging i inntil 2 veker frå og med vedtatt dato for avstenging. 2.6 Dersom forholdet under Kat.1 ikkje er retta innan 1 månad etter at skriftleg advarsel er gitt, vert løyvet inndradd for 1 veke Kat. 3: Svært alvorlege brot 3.1 Det vert skjenka til for unge personar. Forskr. Kap. 1, 1-6, 1-'7 og 1-12. Avstenging i 3 veker frå og med vedtatt dato for avstenging. 3.2 Det vert skjenka til openbart rusa person. Forskr. Kap. 1, 1-10. Avstenging i 2 veker frå og med vedtatt dato for avstenging. 8.4 REAKSJONAR SALSLØYVE FOR ALKOHOLHALDIG DRIKK MED HØGST 4,7 VOLUMPROSENT (I etterfølgjande er alkohol med høgst 4,7volumprosent definert som øl/rusbrus) Ved brot på lovregel som nemnt i pkt. 1 skal det reagerast raskt og pårekneleg. For stader med løyve for sal av øl/rusbrus skal det, så langt det er muleg, leggjast følgjande normer til grunn:

VINDAFJORD KOMMUNE. 20. a) Dersom det førekjem reklame for alkoholhaldig drikk (Alkohollova Kap. 9) Dersom salsstaden har reklame eller tilsvarande for alkoholhaldige drikkevarer, skal forholdet påpeikast og løyveinnehavar bli bedt om å rette opp forholdet. Dersom oppmodinga ikkje vert etterkomen innan 14 dagar, skal det gjevast skriftleg varsel. Dersom forholdet ikkje er retta opp innan 1 månad etter skriftlig advarsel er gitt, skal løyvet verta inndradd for inntil 1 veke. b) Når sal av øl/rusbrus skjer utover lovleg salsstid (Alkohollova 3-7, jfr. tidsavgrensing i gitt salsløyve) Når sal av øl/rusbrus skjer utover lovleg salstid, skal det gjevast skriftleg advarsel. Ved gjentatt brot skal løyvet inndragast for inntil 2 veker. Ved nye brot skal løyvet verta inndradd for ytterlegare 1 månad. Brot utover dette, medfører at løyvet vert inndradd for resten av perioden. c) Ved sal til openbar rusa (Alkohollovens 8-11, jfr. Forskrift for omsetning av alkoholhaldig drikk av 4-4) Når openbart rusa person får kjøpt øl/rusbrus, skal det gjevast skriftlig advarsel. Ved gjentatt brot skal løyvet verta inndradd for 2 veker. Ved nye brot skal løyvet verta inndradd for ytterlegare 1 månad. Brot utover dette, medfører at løyvet vert inndradd for resten av perioden. d) Når mindreårige får kjøpt eller deltar i sal av øl/rusbrus (Alkohollova 1-5, jfr. Forskrift om omsetning av alkoholhaldig drikk av 4-5 og 4-7) Når mindreårige får kjøpt øl/rusbrus eller når mindreårige er delaktige i sal av øl/rusbrus, vert det gitt skriftleg advarsel og løyvet vurderast inndradd for 2 veker. Ved nye brot skal løyvet verta inndradd for ein periode på 1 til 6 månader. Ved graverande tilfelle vert tap av løyvet vurdert. Brot utover dette, medfører at løyvet vert inndradd for resten av perioden. 8.5 VED OMSETJING AV NARKOTIKA Gitt skjenkeløyve (og salsløyve), kan inndragast for heile perioden eller for avgrensa tidsrom, dersom det skjer narkotikaomsetning på skjenke (sals-) staden, eller det vert brukt narkotika. Som premiss for inndraging heile perioden vert det vektlagt at det er sannsynleg at løyvehavar har vore kjent med at omsetnad/bruk skjer utan å reagere. 8.6 SAKSBEHANDLING Når utvalet skal handsama brot av lovreglar som nemnt i kapittel 4 så skal desse handsamast så snart som mogeleg med sikte på rask og pårekneleg reaksjon. Løyveinnehavar som har fått negativ rapport skal tilskrivast og med 2 vekers frist gjevast høve til svar. Skriftleg saksframstilling med forslag til reaksjon skal deretter føreleggjast Utval for oppvekst og omsorg som kontrollutval. 8.7 DIVERSE a) Ambulerande skjenkeløyve/ Løyve for einskildarrangement Brot på gjeldande alkohollovgjeving, og/eller vilkår m.v som er gitt av Vindafjord kommune i samband med iverksetjing av desse løyva, skal vurderast skjerpande og kan medføre at løyvehavar ikkje kan pårekne å få innvilga evt. ny søknad før det har gått inntil 2 år frå siste brot på lovregel.

VINDAFJORD KOMMUNE. 21. b) Iverksetjinga av skjenkeløyve ved spesielle høve utanom fast skjenkelokale Dersom ein løyvehavar, under utviding av utvida løyve (for eksempel einskildarrangement), får negativ rapport for brot av gjeldande lover og føresegner m.v, gjeld dei same krav og reaksjonsformer som for "hovudløyvet". 8.8 INFORMASJON OM SKJENKE- OG SALSLØYVE Administrasjonen gir informasjon om skjenke- og salskontrollar til Utval for oppvekst og omsorg som kontrollutval etter utførte kontrollar.