Dette dokumentet er basert på mal STY-601773, rev. 003 Side 1 av 13

Dette dokumentet er basert på mal STY-601773, rev. 003 Side 1 av 13

INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅLET MED PLANEN 3 2. DISTRIBUSJON OG AJOURFØRING AV PLANEN 4 3. BESKRIVELSE AV PROSJEKTET 5 3.1 HOVEDMÅL 7 3.2 DELMÅL FOR SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ 7 4. ORGANISERING I PROSJEKTET 8 5. FREMDRIFTSPLANER 9 6. IDENTIFISERTE SPESIELLE RISIKOER OG TILTAK 9 7. RIGGPLANER 11 8. VERNERUNDER 11 9. OVERSIKTSLISTER 11 10. HMS-RAPPORTERING 12 11. RUTINER FOR AVVIKSBEHANDLING 12 11.1 AVVIK FRA SHA-PLANEN 12 11.1.1 BYGGHERREN 12 11.1.2 ENTREPRENØR OG ENMANNSBEDRIFT 12 12. UØNSKEDE HENDELSER (SYNERGI) 13 13. REFERANSER 13 14. VEDLEGG 13 Dette dokumentet er basert på mal STY-601773, rev. 003 Side 2 av 13

1. Formålet med planen Denne SHA-plan utgjør en del av Jernbaneverkets styringssystem for ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet (HMS) i prosjektet. Planen ivaretar sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) for arbeidstakerne i gjennomføringsfasen i henhold til forskrift 2009-08-03 nr. 1028 om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (Byggherreforskriften). Planen skal være tilgjengelig for de ansatte i prosjektet, og må løpende vurderes, nødvendig ajourføres og videreutvikles. Krav til ivaretakelse av ytre miljø i prosjektet er beskrevet i prosjektets Program for miljøoppfølging i anleggsperioden (MOP) ref. [1]. SHA-planen må ses i sammenheng med øvrige krav til ivaretakelse av SHA og ytre miljø i kontraktene mellom byggherre og hans øvrige kontraktsparter på prosjektet, herunder krav til internkontroll for HMS for prosjektet. Tabell 1. Definisjoner og forkortelser. Forkortelse BH BHF BL BHR F-verdi HMS H-verdi/ H1-verdi H2-verdi KP KU MOP N-verdi PL SHA Definisjon Byggherren: Enhver fysisk eller juridisk person som før utført et bygge- eller anleggsarbeid, jf BHF 4 b). Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (Byggherreforskriften) (FOR-2009-08-03-1028). Byggeleder. Byggherrens representant: Enhver fysisk eller juridisk person som skal utføre konkrete plikter etter byggherreforskriften på byggherrens vegne iht. skriftlig avtale med byggherren, jf BHF 4 c) og BHF 16. Antall fraværsdager pga. skade per million arbeidstimer. Helse, miljø og sikkerhet. Antall fraværsskader per million arbeidstimer. Antall personskade med og uten fravær, per million arbeidstimer. Koordinator i prosjekteringsfasen: Enhver fysisk eller juridisk person som sørger for koordinering av prosjektering på vegne av byggherren iht. avtale, jf BHF 4 e) og BHF 13. Koordinator i utførelsesfasen: Enhver fysisk eller juridisk person som sørger for koordinering i utførelsesfasen på vegne av byggherren iht. avtale, jf BHF 4 e) og BHF 14. Miljøoppfølgningsplan Nestenulykker-frekvens (tilstand og tilløp). Prosjektleder. Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø. Dette dokumentet er basert på mal STY-601773, rev. 003 Side 3 av 13

2. Distribusjon og ajourføring av planen SHA-planen er en del av kontrakten mellom byggherren og hans kontraktspart(er). I oppstartsmøte gir byggherren i samarbeid med hovedentreprenøren utfyllende informasjon om SHA-planen til entreprenør(er) og enmannsbedrift(er). Kontraktsparter som kommer inn på ett senere tidspunkt skal gis tilsvarende relevant informasjon om den dagjeldende SHA-plan før oppstart. Det er et arbeidsgiveransvar å gi informasjonen videre til arbeidstakerne. Mottaker av planen iht. tabell 2 skal distribuere dokumentet til eget mannskap og påse at dokumentet er kjent for disse. Ajourføring av planen er byggherrens ansvar. Oppdatert og gjeldende SHA-plan skal i tillegg være lett tilgjengelig på bygge- eller anleggsplassen. Dette kan skje ved oppslag på informasjonstavle eller elektronisk der arbeidstakerne oppholder seg. Tabell 2. Distribusjonsliste for SHA-plan. Nr. Person Funksjon Firma 1 Rune Jensen PL Jernbaneverket 2 Edmund Birkeland BL Jernbaneverket 3 Mona Tviberg Hille KP/SHA-rådgiver Jernbaneverket 4 Jan Kjetil Wiese Prosjekteringsleder signal Jernbaneverket 5 Tore A. Nilsen KU/byggeleder ViaNova 6 Roar V. Bruun Prosjekterende plattformer og spor, føringsveier ViaNova 7 Arne Bujordet Prosjektansvarlig Jernbaneverket 8 Bjørn Vidar Upsal Sikkerhet- og kvalitetsrådgiver Område Sør Jernbaneverket 9 Per Østebø Verneombud Jernbaneverket Dette dokumentet er basert på mal STY-601773, rev. 003 Side 4 av 13

3. Beskrivelse av prosjektet Jærbanen har opplevd en stor økning i antall reisende siden 1990-tallet, med om lag 3,5 millioner reisende i 2011. Langs Jærbanen, og spesielt Nord Jæren er det forventet en betydelig vekst i befolkning og arbeidsplasser. Den sterke økningen i antall reisende har ført til at det i dag er tidvis plassmangel på trafikkerende tog. Det er ventet at denne utviklingen vil fortsette de nærmeste årene. Som et tiltak på plassmangelen har NSB ønsket å øke kapasiteten ved å benytte doble togsett av type BM72, på deler av strekningen. Doble sett vil doble kapasiteten på de deler av Jærbanen hvor dette benyttes. Øksnavadporten Øksnavadporten holdeplass ligger på Jærbanen på blokkstrekning mellom Klepp og Ganddal stasjoner. Det er 22,5 km til Stavanger. Jærbanen er sterkt trafikkert og betjenes både av region- og lokaltog, samt godstog. Det er på det meste rundt 100 passerende tog i døgnet på Øksnavadporten. Holdeplassen ble åpnet i 1933, og tar seg av reisende fra tettstedene rundt. Det er ikke noe signalteknisk utstyr av betydning ifm denne holdeplassen. Det går regiontog mellom Stavanger-Kristiansand, og mellom Stavanger-Oslo. Disse rutene stopper ikke på Øksnavadporten, men kjører forbi og bruker av og til Klepp stasjon for kryssing. Disse rutene betjenes hovedsakelig med togsett NSB type 73, med unntak av nattogene. Lokaltoget går hovedsakelig mellom Stavanger-Egersund, men noen avganger går Stavanger- Nærbø. Det er halvtimes frekvens på pendelen mellom Stavanger Egersund, mens Stavanger Nærbø kjøres 1 gang i timen på formiddagen og kvelden. Disse rutene betjenes i dag med enkelsett av NSB type 72. Det går noen godstog hver dag på strekningen, dette er tog som går mellom Orstad og Alnabru. Holdeplassen Øksnevadporten består i dag av en 95m lang plattform langs hovedspor, og er lokalisert ved km 576,1. Plattformen er 70cm høy og har et leskur for passasjerene. Denne plattformen er fra 2,5-5m bred og har en gjennomgående sikkerhetsavstand på 1m på grunn av at tog passerer i 110 (+5)/130 km/t. Følgende endringer skal gjøres: Plattformen skal forlenges med ca 80 meter mot nord. Plattform plasseres på friksjonspæler Etablering av drenering for området Dagens venteskur og benker beholdes (vil være nær midten av ny plattform) Ny taktil markering på hele plattformen Mast for AT må flyttes til andre siden av sporet. Legge trekkerør (2x160 mm) for AT i kabel gjennom plattformen Dette dokumentet er basert på mal STY-601773, rev. 003 Side 5 av 13

Belysning PIA opprettholdes som i dag. Klepp Klepp stasjon ligger på km 573,94 på Sørlandsbanen. Stasjonen ligger mellom Bryne og Ganddal stasjoner, har tre togspor og er utstyrt med NSI-63 sikringsanlegg. Klepp stasjon har mellomplattform mellom spor 2 og 3. Atkomst til nordsiden av mellomplattform er over spor 1 og 2. Plattformatkomst i plan ligger på km 574,065 på nordsiden av plattformen. Siktforholdene er 257 m mot sør og 325 m mot nord. Kravet er ihht. JD 55 m. Spor 1 har ikke plattform. Under vises skjematisk sporplan. Figur 1 Skjematisk sporplan Klepp stasjon Klepp stasjon brukes av reisende og passasjerer som skal reise til og fra stasjonen. I enkelte tilfeller brukes alle tre spor ved kryssing. Dette kan oppstå ved forsinkelser og fremføring av arbeidstog. I utgangspunktet er det bare reisende som bruker plattformene og plattformovergang på Klepp stasjon. Togtrafikken på Klepp stasjon styres fra Stavanger toglederområde. Togleder har ansvar for at kryssing foregår sikkert på stasjonen i henhold til gjeldende kryssingsprosedyrer. Plattformen på Klepp ligger i kurve med R=600 m. Følgende endringer gjennomføres på Klepp; Mellomplattformen forlenges med ca 80 meter mot nord. Planovergang flyttes til syd-enden av plattform på kim 573,931. (Tidligere plassering) Venteskur og sykkelparkering etableres i området rundt reetablert planovergang syd på stasjonen. Dagens PIA anlegg flyttes til «nye» planovergang. Behov for nye rep. signaler for ombordansvarlig pga. kurvaturen. Etablering av krysningsbarriere. Dette dokumentet er basert på mal STY-601773, rev. 003 Side 6 av 13

Ny taktil markering på hele plattformen Belysning plasseres i åk Samtlige master og åk på Klepp stasjon flyttes og fornyes, men dette gjøres som en del av pågående AT-prosjekt og er således ikke en del av dette prosjektet. Målsetting 3.1 Hovedmål Hovedmål for prosjektet at all virksomhet skal planlegges og gjennomføres uten at det oppstår skader på eller tap av: Menneskers liv og helse. Arbeidsmiljø. Naturmiljø. Materialer og utstyr. Utbyggingsarbeidene skal planlegges og gjennomføres på en slik måte at myndighetenes krav til HMS innfris. Myndighetenes krav er å betrakte som minimumskrav. 3.2 Delmål for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø Jernbaneverket har som delmål at utbyggingen av prosjektet skal gjennomføres med færre arbeidsulykker med personskader i forhold til foreliggende statistikker for bygge- og anleggsbransjen. Det skal i tillegg ikke forekomme pålegg fra Arbeidstilsynet. Målsetningen for prosjektet er: - H1-verdi (Fraværsskadefrekvens): 0 - H2-verdi (Personskadefrekvens): 0 - F-verdi (Fraværsfrekvens): 0 - N-verdi (Nestenulykkefrekvens): 1000 Måleindikatorene skal beregnes på følgende måte: - H1 = (antall personskader med fravær utover skadedag x 1000000)/utførte timeverk - H2 = (antall personskader med og uten fravær x 1000000)/utførte timeverk - F = (antall fraværsdager som følge av personskader x 1000000)/utførte timeverk - N = (antall nestenulykker eller farlige forhold x 1000000)/utførte timeverk Dette dokumentet er basert på mal STY-601773, rev. 003 Side 7 av 13

Dette krever et aktivt HMS-arbeid med høyt nivå på sikkerhetsarbeidet hos alle involverte aktører. Det forventes at entreprenør synliggjør i sitt system for internkontroll og/eller i sin HMS-plan hvilke aktiviteter som vil gjennomføres for å bidra til prosjektets målsetting. 4. Organisering i prosjektet Prosjektet er organisert som vist under: Dette dokumentet er basert på mal STY-601773, rev. 003 Side 8 av 13

Tabell 3. Rollefordelingen og organiseringen av SHA-arbeidet i prosjektet er som følger: Rolle Navn Telefonnummer Hovedbedrift Jernbaneverket Område Sør, Prosjekter Sør v/pl 916 77 608 Byggherrens representant Rune Jensen 916 77 608 Prosjektleder Rune Jensen 916 77 608 Koordinator prosjekteringsfasen Mona Tviberg Hille 928 45 819 Koordinator utførelsesfasen Tore Nilsen (ViaNova) 916 55 841 5. Fremdriftsplaner Prosjektet startet opp 01.01.2015 og vil pågår fram til 01.12.2015. Følgende hovedmilepæler gjelder; Aktivitet Start Slutt Byggeplan 10.04.2015 Utlysing i Doffin 10.04.2015 Tilbudsfrist 30.04.2015 Kontraktsinngåelse 02.06.2015 Produksjon 02.06.2015 31.07.2015 Overtakelse plattform 01.08.2015 Ibruktaking plattform 20.08.2015 6. Identifiserte spesielle risikoer og tiltak SHA-planen bygger på risikovurderinger foretatt av byggherren under planleggingen av prosjektet, og av de prosjekterende under prosjektering av bygget eller anlegget. For detaljert informasjon om risikovurderingene, se refererte vedlegg for den enkelte risikovurdering i tabellen nedenfor. I tillegg bygger prosjektets MOP på ytre miljø risikovurdering utført. Tabell 4. Oversikt over utførte risikovurderinger. Dokumentnummer Rev. / Dato: Tittel på dokument Vedlegg IUP-00-Q-07087 IUP-00-Q-07089 00E/ 23.03.15 00E/ 23.03.15 SHA-risikovurdering anleggsfasen 1 Ytre miljø-risikovurdering anleggsfasen 2 En oversikt over identifiserte risikoer og eventuelle risikoreduserende tiltak er listet opp i vedlagte Dette dokumentet er basert på mal STY-601773, rev. 003 Side 9 av 13

risikoanalyser. De fremlagte risikovurderingene er ikke nødvendigvis uttømmende. Entreprenørene skal vurdere byggherrens konklusjoner, samt gjøre selvstendige vurderinger av risikofylte arbeidsoperasjoner. Både byggherren og de utførende parter skal gi løpende tilbakemelding om nye risikoforhold eller endrede forutsetninger i risikovurderingen utover det som fremkommer i analysene. Entreprenøren må hensynta risikovurderingene i gjennomføringen og vurdere om de foreslåtte sikkerhetstiltakene er tilstrekkelige, og evt. foreslå andre/bedre tiltak. Dette gjelder alle faretyper som er behandlet i denne SHA-planen. Det er grunn til å fremheve følgende farer fra SHA-vurderingen: Gassledning på Øksnavadporten. Det er i samme område nedgravd høyspentkabel (ca. 3 m under bakken under spor, nærmere på siden av spor). Peling skal foregå på Øksnavadporten. Dette kan påvirke sporets stabilitet og kan medføre setninger/vindskjevheter og avsporingsfare. Det skal kjøres godstog på strekningen 2 ganger i døgnet fare for personskader (inkl. strømgjennomgang) og sammenstøt tog-objekt Håndtering av tunge betongelementer både ved avlessing og montasje- fare for klemskader Evt. overgang til annen driftsform midt i anleggsperioden da det skal etableres akseltellere på strekningen. Kan føre til forvirring og feilhåndtering med fare for personskader. Passasjerer skadet på plattform; publikum er ikke informert godt nok om togfri periode og får feil. Blir skadet som følge av anleggsvirksomhet Dokumentasjon av entreprenørens egne risikovurderinger og sikker-jobb-analyse (SJA) skal overleveres prosjektorganisasjonen løpende i kontraktsperioden. SHA-rådgiver er mottaker av denne dokumentasjonen. Det forutsettes at alt anleggspersonell har nødvendig kurs og kompetanse for å kunne utføre arbeidene i og ved spor. Alt av kursbevis skal være gjennomgått av prosjektets ressurser før oppstart. Entreprenører plikter å ha et system for å sende over alt av kompetanse-dokumentasjon til Dette dokumentet er basert på mal STY-601773, rev. 003 Side 10 av 13

prosjektet, også ved nye medarbeidere på anlegget. Dette gjelder kompetanse knyttet til arbeid i og ved spor. Medarbeidere uten nødvendige godkjenninger/kort og kompetanse for å arbeide i og ved spor blir bortvist fra anlegget. Farene og sikring av at tiltak blir utført, blir fulgt opp gjennom prosjektets farelogg, ref. /5/. 7. Riggplaner Riggplanen skal vise den tilretteleggingen som gjelder på byggeplassen ihht byggherreforskriftens 9. Denne utarbeides av entreprenør/hovedbedrift. Riggplanene finnes på eroom. Viktige forhold som skal gjennomgås er atkomst, brakker, arbeidsområder, disponerte arealer for eks vann- og tilkoblingspunkter, belysning, skilting og det skal klart framkomme informasjon om farlige stoffer og førstehjelpsutstyr. 8. Vernerunder Vernerunder avholdes hver 14. dag eller ved behov. Vernerunder ledes av byggeleder og verneombudet, og for øvrig deltar disse aktørene: prosjektledere og representant for evt. underentreprenører og verneombud herfra samt SHA-rådgiver. JBV ved Område Sør/byggherre har også rett til å delta på vernerunden. Representant fra hovedbedrift er ansvarlig for innkallinger og for at vernerundeplanen utarbeidet av prosjektet følges. Fra vernerundene skrives vernerunde protokoller som settes opp på SHA-tavla på riggen. SHArådgiver sørger for registrering via vernerunderegistrering@jbv.no. SHA-rådgiver skal være oppfølgingsansvarlig for vernerundene i synergi. Ved vernerunder deles funnene inn i saker og observasjoner: Saker: Observasjon: funn som det må settes inn tiltak for å lukke innen en gitt tidsfrist forhold som er påpekt, men som man kan leve med Det er veldig viktig at funn påpekt i en vernerunde er utført og skriftlig kvittert ut før neste vernerunde skal gås 9. Oversiktslister Daglig skal det føres oversiktslister over hvem som er tilstede på anlegget, ref. byggherreforskriftens 15. Listene oppbevares på riggen/anleggskontor/hos BL. KU skal sørge for at oversiktslister føres daglig og sender ut oversiktslister som skal benyttes. Listene skal scannes inn i prosjektets mappe på e-room og oppbevares i 6 måneder etter Dette dokumentet er basert på mal STY-601773, rev. 003 Side 11 av 13

anleggsarbeidene er ferdigstilt. 10. HMS-rapportering Alle entreprenører skal månedlig sende HMS-rapport til prosjektet ved SHA-rådgiver. Dokument STY-602933 skal benyttes til dette. Denne var vedlagt anbudsdokumentasjonen. 11. Rutiner for avviksbehandling 11.1 Avvik fra SHA-planen Eventuelle behov for avvik fra SHA-planen identifisert av byggherre og/eller entreprenør skal rapporteres til KU for vurdering. KU sørger for vurdering av risiko og gir sin innstilling til prosjektleder, som godkjenner eller forkaster avviket. Avdekkede avvik fra SHA-planen skal ellers rapporteres til prosjektets SHA-rådgiver og vil videre følges opp gjennom tilsvarende avviksbehandling som ved andre saker i synergi. Ansvar for oppfølging er prosjektets SHA-rådgiver. Avvik fra planen vil måtte følges opp i byggemøter og evt. i egne møter for å rette opp i forholdene. 11.1.1 Byggherren Byggherren skal fortløpende oppdatere SHA-planen dersom det oppstår endringer, som kan ha betydning for ivaretakelse av sikkerhet, helse og arbeidsmiljøet på bygge- eller anleggsplassen. Byggherren må vurdere avvikene (endringene), og iverksette nye tiltak dersom dette er nødvendig. Endringer som gjøres i SHA-planen må straks meddeles entreprenøren(e) og enmannsbedriften, og internt i prosjektorganisasjonen. Oppdatert SHA-plan distribueres ved å følge distribusjonslisten (se tabell 2 i kapittel 2). 11.1.2 Entreprenør og enmannsbedrift Enhver som oppdager feil eller mangler i planen, eller endrede risikoforhold, har ansvaret for å melde fra om dette til byggherren. Byggherren skal varsles dersom det avdekkes eller oppstår avvik i forhold til organisasjon, fremdrift, samt dersom nye forhold oppstår som krever spesielle tiltak. Innmelding om endringer i planen sendes på e-post til personene i distribusjonslisten i tabell 2, med forsalg til løsning og/eller tiltak. Det forutsettes at entreprenøren og enmannsbedriften umiddelbart gjør sine ansatte (inklusivt underentreprenører) kjent med endringene som fremkommer i oppdatert SHA-plan. Dette dokumentet er basert på mal STY-601773, rev. 003 Side 12 av 13

12. Uønskede hendelser (Synergi) Uønskede hendelser og tilstander i prosjektet skal rapporteres i henhold til kontraktene. Jernbaneverket benytter synergi som avviksbehandlingssystem og alle UH (skader, tilløp og tilstand) skal registreres og følges opp her. Entreprenører kan bruke sine egne skjemaer og sende disse over på mail til SHA-rådgiver som sørger for videre saksbehandling i synergi. Retningslinjer for håndtering av beredskapssituasjoner i anleggsfasen av prosjektet fremgår av prosjektets Beredskapsplan for anleggsfasen. 13. Referanser ID Referanse /1/ Miljøoppfølgningsplan IUP-00-Q-07091 Plattformforlengelse Klepp og Øksnavadporten /2/ Beredskapsplan for anleggsfasen IUP-00-Q-07125 Klepp /3/ Beredskapsplan for anleggsfasen IUP-00-Q-07126 Øksnavadporten /4/ 201300603-45 Avtaler i hht byggherreforskriften; BR og KP /5/ IUP-00-Q-07099 Farelogg rev 00E 14. Vedlegg Vedlegg Beskrivelse 1 IUP-00-Q-07087 SHA-vurdering anleggsfasen Dette dokumentet er basert på mal STY-601773, rev. 003 Side 13 av 13