SMØLA KOMMUNE SAKSNR.:

SMØLA KOMMUNE SAKSNR.: 2013/987 3. september 2015 Vedtatt av Smøla kommunestyre 24.09.2015, sak 34/15

Adresseplan Veiadresseplan for Smøla kommune FIGUR 1 TIDENS KRAV 25.10.13 Denne adresseplanen skal sammen med sentralt lovverk og prinsippene i adresseveilederen, danne grunnlaget for alt adresseringsarbeid i Smøla kommune også utover planperioden. 1. Bakgrunn Lov om eiendomsregistrering (matrikkellova) trådde i kraft 1. januar 2010. Samtidig trådde forskrift om eiendomsregistrering(matrikkelforskriften) i kraft. Loven og forskriften inneholder regler for tildeling av offisielle adresser. Matrikkelforskriften fastslår i 50 første ledd "kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet". I kommuner som mangler veiadresse er adressene en tallrekke sammensatt av eiendommens gårds- og bruksnummer, og eventuelt festenummer og undernummer. Denne "talladressen" kalles en matrikkeladresse, og kan eksempelvis se slik ut: 12/158/5-8. Smøla kommune har i dag ca.1705 adresser totalt og alle er matrikkeladresser. Matrikkeladresser er ikke spesielt egnet til å finne frem etter, og enda vanskeligere å huske. I en nødsituasjon der det gjelder liv, helse og sikkerhet er en som regel avhengig av hjelp fra ambulanse, brannmannskap eller politi. Sentrale myndigheter forutsetter at matrikkeladresser etter hvert utgår, og at vegadresser blir innført som felles adresseform for hele landet. I forbindelse med utarbeidingen av lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) og regelverket som er knyttet til loven, har det kommet tydelige signal om at det er ønskelig å ha ett nasjonalt system for adresser i Norge. Arbeidet er prioritert fra sentrale myndigheters side. Adressedelen i matrikkelen er samfunnets viktigste stedfestingsnøkkel. Adressepunkter kobles mot personrelaterte registre og er i omfattende bruk i næringsutøvelse, beredskap og offentlig service. Derfor er kompletthet og korrekthet i denne av største betydning. Matrikkelen er nå landets eneste offisielle adresseregister. 1

2. Formål Formålet med denne planen er å få innført veiadresser i Smøla kommune og et godt adressesystem som er angitt i matrikkelforskriftens 49 hvor det heter: «Adresser og skilt skal sørge for at alle på en lett og forståelig måte kan identifisere og finne fram til bygninger, atkomst til bygninger, boliger og andre objekter eller steder som det er viktig å finne fram til. Adressen skal også tjene som stedfestingsobjekt og nøkkel til aktuell informasjon i private og offentlige registre og arkiv. Føring av adresser i matrikkelen skal bidra til et felles adressesystem for hele landet.» 3. Lovgrunnlag Matrikkelloven og -forskriften inneholder regler for tildeling av offisielle adresser. - Lov om eigedomsregistrering (Matrikkellova) - Lov om stadnamn (Stadnamnlova) - Forskrift om eiendomsregistrering (Matrikkelforskriften) - Statens kartverks Adresseveileder - Forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (Skiltforskriften). 4. Adresseringsområde Et adresseringsområde er et geografisk område som det er naturlig å se på som en samlet enhet i forhold til adressesystemet. Et adresseringsområde kan således være en hel kommune eller felles for hele eller deler av flere kommuner. Smøla kommune defineres her som et adresseområde. 5. Adresseparseller Inndeling i adresseparseller utgjør hovedmønsteret i et adresseringsområde og den delen av et vegnett som skal ha samme vegnavn kalles en adresseparsell. En adresseparsell kan også omfatte tilhørende stikkveger og stier, plasser og områder dette er særlig aktuelt for: institusjonsområder, virksomheter osv. der vegnettet er uklart hytteområder uten veger og stier Lokalsamfunn og områder uten stier og veger som f.eks. på mindre øyer FIGUR 2 ADRESSEPARSELL Riktig inndeling i adresseparseller er viktig for å få et godt og tjenlig adressesystem. Mange og korte adresseparseller fører til at det blir kronglete og vanskelig å finne fram. Det fører også til merarbeid med vedlikehold av skilt. Lange adresseparseller kan gjøre det vanskeligere ved endringer av veger og innpassing av nye adressenummer. 2

En adresseparsell skal utgjøre en enhet med start og sluttpunkt på naturlige geografiske steder, slik som vegkryss, vegdeler ved broer eller andre klare naturlige punkt. Det er naturlig å starte inndelingen med utgangspunkt i de større vegene. Ved inndeling av adresseparseller må det foretas en vurdering om en stikkveg eller sideveg skal utgjøre en egen adresseparsell. Følgende kriterier fra statens kartverk benyttes: lengde på sidevegen (gjerne over 2 km i spredtbygd område) antall adresseenheter i sidevegen (gjerne mer enn 2-4 adresseenheter i spredtbygd område, mer enn 10-20 i tettbygd område) videre utbygging i sidevegen lengden på hovedvegen ujevn nummerering langs hovedvegen, om sidevegen adresseres til denne begrense behovet for omadressering Områder som er avsatt til spredt bolig- og fritidsbebyggelse i arealplaner bør også vurderes som egne adresseparseller. 6. Tildeling av adressenummer Når adresseparsellene er tildelt skal vær enkelt parsell tildeles et adressenummer. Dette gjøres før parsellen/vegen tildeles navn og brukes blant annet for å identifisere adresseparsellen i det videre arbeidet med adresseringen. Prinsipper for adressering Det er to hovedprinsipper for adressering. Kantprinsippet benyttes i sentrumsområdene og regulerte boligfelter, samt regulerte hyttefelt der det er hensiktsmessig. Avstandsprinsippet brukes i områder med spredt bebyggelse. Som hovedregel jf. matrikkelforskriften 52 første ledd er startpunkt for nummertildeling normalt der vegen tar av fra overordnet veg og adressenummer tildeles fortløpende med oddetall på høyre side og partall på venstre som. Det er viktig at tildeling av adressenummer følger noen klare prinsipper. I områder uten klare vegnett, f.eks. på mindre øyer og i en del hytteområder, vil disse være noe forskjellig fra vanlig vegadressering. Kantprinsippet Det tas utgangspunkt i starten av vegen og nummereres forløpende med oddetall på høyre side og partall på venstre side som hovedregel. Nummereringen følger kanten av vegen inn i stikkveger, gårdsplasser og lignende. Nærmere beskrivelse finner man i kap. 7.1.1 i Adresseveilederen. 3 Avstandsprinsippet I spredtbygde strøk kan tildeling av adressenummer skje i forhold til adressens avstand fra vegens startpunkt, angitt i nærmeste hele ti-meter. En avstand på 430 meter gir således adressenummer 43, eventuelt 42 eller 44. Der sidegrener inngår i en adresseparsell med avstandsnummerering, blir avstanden regnet til der sidegrenen tar av. Adressering i områder uten klart veisystem Adresseringsprinsippene i områder uten klart veisystem bør så langt som mulig følge de vanlige prinsippene for adressering, og adressene skal også ha samme struktur som ordinære vegadresser, med adressekode, adressenavn og adressenummer. Men adresseparsellene vil i

slike områder ha mer preg av en flate så lenge det ikke fins et klart vegsystem. Dette vil være særlig aktuelt for spredte hytter, buer og støler i fjellet, for lokalsamfunn på øyer uten vegnett, for institusjonsområder, for isolerte gårdssamfunn og enkelthus. 7. Adressenavn Kommunen skal tildele alle gater, veger, stier, plasser og områder som blir brukt til offisiell adressering, et navn som er entydig innenfor kommunen. Skrivemåte fastsettes etter reglene i lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Adressenavn og stedsnavn er viktige for folks identitet og tilhørighet til et område og skaper ofte stort engasjement. Derfor er det viktig at både privatpersoner, lag og foreninger deltar i navneprosessen for å unngå framtidige konflikter eller uenigheter som kan forsinke prosessen. Kommunens webside brukes aktivt til å legge ut kart og oversikt over innkomne forslag. 8. Adressetilleggsnavn Etter matrikkelforskriften 54 er det åpnet for at vegadresser kan ha et adressetilleggsnavn, som inngår i den offisielle adressen. Bakgrunnen for dette er å ta vare på bruksnavn av kulturhistorisk verdi, slik at disse kan komme i vanlig bruk som en del av adressen. Det innebærer at der adressetildelingen gjelder gårdsbruk kan den som har grunnbokshjemmel til eiendommen kreve at den offisielle adressen også skal omfatte gårdens bruksnavn. Det betinger at navnet faller språklig og geografisk sammen med et nedarvet stedsnavn. Det kreves ikke at eiendommen har vanlig gårdsdrift i dag. Tilsvarende gjelder også for navn på kjente bygninger eller institusjoner når særlige hensyn taler for det. 9. Rutiner ved tildeling av nye veinavn 1. Politisk utnevnt utvalg, privatpersoner, lag og foreninger eller administrasjonen kommer med forslag til nye vegnavn. 2. Forslag sendes på høring til Stedsnavntjenesten for Midt-Norge. 3. Saksbehandler for navnesaker i kommunen forbereder saker og står for innkalling av navnekomite til møte. 4. Navnekomite kommer med innstilling som sendes ut på høring. - Høringsforslag publiseres i lokalpressen og på kommunens hjemmeside. - Sendes Stedsnavntjenesten hvis det er navn de ikke har uttalt seg om tidligere. - Sendes berørte grunneiere hvis forslaget gjelder endring av eksisterende vegnavn. 5. Hvis det kommer inn nye navneforslag i høringsrunden tas disse opp på nytt i navnekomite/adressegruppa før saken legges frem for kommunestyre/formannskap. 6. Kommunestyre/formannskap vedtar eller forkaster navneforslaget. Navnevedtak fra kommunestyre/formannskap kan ikke påklages. 7. Forkaster kommunestyret/formannskapet navneforslaget eller fremmer eget forslag sendes saken tilbake til navnekomite/adressegruppe for ny behandling og høringsrunde. 8. Nye vegnavn legges inn i matrikkelen, kartdatabasen vegnett og Sentralt stedsnavnregister(ssr). 4

10. Rutiner ved adressering 1. Adresser tildeles etter: - For sentrumsområder, regulerte boligfelt og ellers der det er hensiktsmessig brukes kantprinsippet ved adressering. - Avstandsprinsippet benyttes i spredtbygde strøk. - Områdeadresser benyttes der hvor kant- eller avstandsprinsippet ikke er hensiktsmessig. 2. Informasjon om tildelt adresse sendes eier og fester som gis 3 ukers frist til å uttale seg om adressen. 3. Kommunen vurderer innkomne uttalelser, tildeler endelig adresse og tilskriver eier/fester om vedtaket. Den som får tildelt adresse kan klage på tildelingen i h.h.t. forvaltningslovens bestemmelser. Det som kan påklages er hvilken vei det har blitt adressert til og adressenummeret. Veinavnet kan ikke påklages. 4. Klager på tildelt adresse behandles av saksbehandler for navnesaker for endelig vedtak i formannskapet. Hvis vedtaket opprettholdes sendes saken videre til Fylkesmannen i Møre og Romsdal som klageinstans. 5. Adressen føres i matrikkelen etter at klagefristen er ute, eller etter eventuell klage er avgjort. 11. Skilting Statens vegvesen region midt er skiltmyndighet for gate og veinavnskilt langs fylkesveger og de har ansvar for innkjøp, plassering og oppsetting. For det resterende veinettet er kommunen ansvarlig for plassering, oppsetting og vedlikehold av skilt. Kommunen bør ha kontakt med statens vegvesen i arbeidet med skilting blant annet for å benytte eksisterende eller felles stolper der det er mulig. For kjøp, oppsetting og vedlikehold av adressenummerskilt(husnummerskilt) er eier/fester ansvarlig. de må plasseres godt synlig der trafikanter forventer å finne dem, fortrinnsvis på husveggen eller eventuell portstolpe. Er det langt fra avkjørselen til huset må det være et eget skilt ved veien. Kommunen kan evt. påta seg å bestille husnummerskilt og fakturere eier på neste forfall av kommunale avgifter. Skiltene utformes etter Forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger (skiltforskriften) og adresseveilederen. Kostnader ved oppsetting av skilt tilfaller den som er ansvarlig jfr. ovenfor. 12. Kostnader for oppsetting av skilt Basert på erfaringstall vil kostnadsoverslag hvor graving, fundament, stolpe, adressenavnskilt etc. er inkludert, ligge på ca. kr 2.700,- pr skilt. 5

13. Fastsetting av offisiell adresse. Kommunen er lokal matrikkelmyndighet og fastsetter offisiell adresse. Kommunens ansvar kan deles inn i to hoveddeler: Adressemyndighet Rådmannen har ansvaret for den administrative adresseforvaltninga i kommunen og tildeling av offisielle adresser etter reglene i matrikkellova og tilhørende forskrifter. Rådmannen kan delegere adressemyndighet til enheten Bygg og Forvaltning, som utarbeider hensiktsmessige adresseparseller som skal ha som hovedmål å gjøre det enkelt for alle å finne fram i kommunen. Navnemyndighet Det utvalg kommunestyret delegerer ansvaret til har ansvaret for navnsetting og gjør vedtak om skrivemåten på adressenavn og stedsnavn etter reglene i Lov om stadnamn. Navnekomiteen vil ha som mandat å vurdere adressering i kommunen. Komiteen innstiller på adressenavn. Rådmannen har ansvaret for saksforberedelser knyttet til navnsetting og skrivemåte på adressenavn og stedsnavn. Rådmannen kan delegere videre til enheten Bygg og forvaltning. Navnemyndigheten har ikke anledning til å gjøre endringer på adresseparseller som adressemyndigheten har utarbeidet, men skal finne passende navn til disse. 14. Adresseringsarbeidet Kommunevis status for vegadresser per 1. juli 2015 (kilde: Statens kartverk) viser at det nå er 36 kommuner i Norge som er helt uten vegadresser. Kartverket har som mål at 90 prosent av adressene i Norge skal være vegadresser innen utgangen av 2016. For kommunene på Nordmøre er det kun Smøla som ikke har vegadresser. Oversikt for Nørdmøre er fordelinga slik: TABELL 1 # Kommune Nr. Adresser totalt Vegadresser % Vegadresse 1 Kristiansund 1505 9262 9025 97,44 2 Eide 1551 1960 1369 69,85 3 Averøy 1554 3342 1354 40,51 4 Gjemnes 1557 2268 282 12,43 5 Tingvoll 1560 2868 714 24,9 6 Sunndal 1563 4065 3056 75,18 7 Surnadal 1566 4496 2659 59,14 8 Rindal 1567 1945 1162 59,74 9 Halsa 1571 1591 1197 75,24 10 Smøla 1573 1739 0 0 11 Aure 1576 3396 48 1,41 6

Kristiansund Eide Averøy Gjemnes Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Aure 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Utført adresseringsarbeid 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Adresser totalt Vegadresser FIGUR 3 STATUS FOR ADRESSERINGSARBEIDET 15. Lokal forskrift Matrikkelforskriften med merknader gir regler for adressetildelingsarbeidet. I tillegg presenteres forskjellige prinsipp og løsningsalternativ i adresseveilederen. En lokal adresseforskrift skal i utgangspunktet gi regler som utfyller den sentrale matrikkelforskriften (jf. 59). Slik forskrift vil kunne angi hvilke veiledende bestemmelser i adresseveilederen som skal benyttes i Smøla kommune. Dersom det er et behov for å skaffe seg hjemmel for å gjennomføre tiltak på en ensartet måte, må en bruke lokal forskrift. TABELL 2 Kommune År Kristiansund Eide 2009 Averøy 2012 Gjemnes 2009 Tingvoll Sunndal Surnadal Rindal Halsa Smøla Aure Forskriften kan blant annet si noe om: Hvor kommunens adressemyn-dighet ligger og oppgaver som den har, hvor kommunens navnemyn-dighet ligger og oppgaver som den har, regler/prinsipp for tildeling av adressenummer, regler/prinsipp for valg av adressenavn, skilting der en sier hvem som har ansvar for å sette opp skiltene og skiltenes utforming, materiale og plassering samt iverksetting. Kommunen egen godkjenner den lokale forskriften. Den skal kunngjøres i Norsk Lov-tidend. Før en lokal adresseforskrift vedtas skal den på høring til Kart-verket, i tillegg til fylkesmannen. Høringsfrist skal normalt være tre måneder. I Møre og Romsdal og herunder Nordmøre, har tre kommuner etablert slik forskrift i henhold til Lovdata (se tabell 2). Man har konkludert med at Smøla kommune verken har tid- eller arbeidskapasitet til å produsere en lokal forskrift. 7

16. Arbeidsfordeling FIGUR 4 ARBEIDSFORDELING Politisk oppgave En stor del av adresseforvaltningen er regulert gjennom matrikkelforskriften og tilgrensende regelverk. Valg av adressenavn er ikke enkeltvedtak etter forvaltningsloven og fastsettingen av slike navn kan delegeres til underordnet politisk utvalg. Kommunestyret fastsetter bl.a. hvilke ledd i den kommunale organisasjonen som skal ha ansvar for de ulike oppgavene med adresseforvaltningen, herunder valg av adressenavn mv. og skrivemåten av disse. Slikt ledd kan være formannskap, hovedutvalg eller eget politisk utnevnt navneutvalg. Noen kommuner har eget navneutvalg som fremmer forslag til adressenavn og andre kommunale navn overfor vedtaksorganet (formannskapet eller kommunestyret), eller de selv har fått delegert vedtaksmyndigheten. Hovedgrunnen for delegering av vedtaksmyndigheten til et lavere nivå, vil være å sikre en rask og effektiv fremdrift i slike 8

saker, - det vises her til at arbeidet må være ferdig innen 2015. På politisk nivå bør det fattes vedtak om: Organisering Avklaring av ressurser Valg av navn i adressesammenheng Fastsetting av skrivemåten for navn i adressesammenheng Prosessen med navnsetting tar lengst tid. Det er viktig at valg av navn kommer på plass så raskt som mulig. Spesielt da det i noen tilfeller kan være nødvendig å reise formell navnesak. Arbeidet med innsamling og registrering av aktuelle stedsnavn til bruk i adresseringen bør derfor starte så tidlig som mulig. FIGUR 5 VISER ARBEIDSGANGEN FRA DET OVERORDNEDE MED FASTSETTING AV RAMMER FOR ARBEIDET OG FASTLEGGING AV ET MØNSTER FOR ADRESSESYSTEMET VIDERE GJENNOM 3 PARALLELLE PROSESSLØP TIL DEN AVSLUTTES MED ARKIVERING. Administrativ oppgave Uavhengig av hvor man legger myndighet til å vedta navn, er det være naturlig at administrasjonen forbereder navnesakene, både i forhold til matrikkelloven og i forhold til lov om stad- 9

namn mht. skrivemåten. Det er en fordel at delegeringen er fullstendig, slik at saken blir endelig avgjort av det organet som har fått vedtaksmyndigheten. Det kan være hensiktsmessig at enheten Bygge og Forvaltning (BFV), som også arbeider med matrikulering i kommunen, tar hånd om adressearbeidet, evt. setter det bort. Gjennom matrikuleringsarbeidet får en god informasjon og oversikt som gjør det mulig å forutse behovene på adressesiden, både rent praktisk i terrenget og registeringsmessig. Andre enheter i kommunen må på forskjellig vis involveres i adressearbeidet. Det er viktig at adressearbeidet i nødvendig grad kobles sammen med det planarbeidet som foregår i kommunen slik at det forberedende adressearbeidet kan komme i gang tidlig nok. Det kan f. eks. allerede i planfasen samles informasjon om eksisterende stedsnavn i området, forberede mønsteret for adresseparseller, vurdere behovet for nye adressenummer og forberede adresse-navnprosessene. PUS vil kunne ivareta informasjonsarbeid mens den enheten som har ansvar for vegene (TVB) er naturlig å benytte for oppsetting og vedlikehold av skilt. Det er et administrativt hovedansvar at adressene er klare på et tidlig tidspunkt i en byggeprosess eller utvikling av et område. Det er behov for gode rutiner og tette bånd slik at koordineringen er god fram til en adresse er klart merket i terrenget. 17. Arbeidsgang Figur 5 viser hovedaktivitetene i adresseforvaltningen. Illustrasjonen gjelder både etablering av adressesystem i et område og senere løpende oppfølginger. Aktivitetene i fig.5 er gitt en fortløpende nummerering som en naturlig rekkefølge. Rekkefølgen er noe justert i merknadene nedenfor i forhold til fig.5. Det er rasjonelt om aktivitetene i de tre prosessløpene utføres tilnærmet parallelt (horisontalt plassert i figuren). Når rammen og det overordnede mønsteret for systemet er fastlagt, kan utviklingen av detaljene begynne med fastlegging av adresseparsellene, dvs. hvilke veglengder som skal ha eget navn som grunnlag for adressenummerne. Deretter følger adresseforvaltningens tre prosesser: fastlegging av adressenavn, skilting av adressenavnene med eventuelle henvisningsskilt og tildeling av adressenummer for den enkelte adresseenheten, eventuelt med bruksenhetsnummer. Merknader til de forskjellige aktivitetene: 1. Adresseringsområde Det geografiske området hvor det skal innføres offisielle adresser må fastlegges. Adressesystemet er bygd opp rundt kommunen som enhet. Et adresseringsområde kan være en hel kommune eller felles for hele eller deler av flere kommuner. Med bakgrunn i at Smølas grenser er klart definert med sjø rundt hele øya, vil det ikke være aktuelt å involvere nabokommuner. 10

2. Adresseparseller Første oppgaven ved adressetildeling er å bestemme hvilken veg- eller gatestrekning og hvilket område som skal utgjøre en adresseparsell. Denne enheten skal gis et eget adressenavn. Adresseenheter med atkomst fra denne adresseparsellen skal ha adressenummer knyttet til denne parsellen. Arbeidet er viktig for å få et godt og tjenlig adressesystem. Inndelingen er et administrativt ansvar uten behov for vedtak. Adresseveilederen fra Karterket utdyper hvordan dette skal utføres. Hver adresseparsell tildeles adressekode. Adressekode skal være et tall mellom 1000 og 99998, og tildeles fortløpende uavhengig av beliggenheten eller navnet til adresseparsellen. I tilfelle fremtidig kommunesammenslåing foreslår Statens kartverk at Smøla kommune benytter tallkoden 73001, 73002 etc. Tallet 73xxx er hentet fra kommunenummeret 1573. Kommunen vil da få et unikt nummer. 3. Navneforslag Det utformes forslag til navn på de enkelte adresseparsellene av det utvalg kommunestyret har delegerte denne myndigheten til. Hjemmel er matrikkelforskriften 50. Se forøvrig kap.6 i Adresseveilederen fra Kartverket. Utgangspunktet for navneforslag kan være: Oversikt over kjente navn i området fra kart, SSR, egne samlinger. Av egne samlinger har vi bl.a. tilstandsrapporten for kommunale veier (2011/410-2). Kontakt med personer og miljø med lokalhistorisk interesse. Gamle kart og jordskiftekart. Kontakt med grunneiere og eldre innbyggere som har lang botid i kommunen. Det kan være aktuelt med annonsering eller omtale i media med oppfordring til å komme med forslag til navn, samtidig som dette vil kunne være en god orientering om oppstart av et adresseringsarbeid i en kommune eller i et område. Likevel bør en lokal navnekomité være rimelig representativ og ha god historisk og navnefaglig kompetanse. Det siste kan være spesielt aktuelt dersom et overordnet organ i kommunen har den endelige vedtaksmyndigheten i navnesaker. Med utgangspunkt i et slikt navnetilfang bygges det forslag til entydige adressenavn som ikke kan forveksles med andre navn i området (se forøvrig kap. 17.4 Adresseveileder). Før kommunen tildeler eller endrer vegadresse må det informeres slik at de som avgjørelsen får virkning for, skal få mulighet til å uttale seg. Kommunen kan kreve at uttalelsen skal være grunngitt og undertegnet. Her kan kommunen standardisere et enkelt skjema. Informasjonsplikten er en naturlig del av den demokratiske prosessen, og kan gi positive effekter i forhold til å sikre lokal identitet. 4. Skiltplan Samtidig med behandling av navnespørsmålet kan det utarbeides et første utkast til plan for hvordan adressene skal skiltes, jf. matrikkelforskriften 57. 11

FIGUR 6 EKSEMPEL PÅ SKILTPLAN 5. Plan for adressenummer Samtidig som aktivitet 3 og 4 utformes, lages plan for adressenummer på kart, med detaljplan innenfor hver adresseparsell, jf. kap. 7 i Adresseveilederen og matrikkelforskriften 52. Dersom det mangler detaljplan, kan vi i første omgang sette av grupper adressenummer til områder. Dersom det eksisterer bygninger eller bygningstegninger på nye bygg, må også bruksenhetsnummeret fastsettes, jf. Adresseveilederen kap. 8 og matrikkelforskriften 53. 6. Navnebehandling Ved navnesaken er det viktig å skille mellom valg av navn og vedtak om skrivemåten. Videre er det viktig å vite når det må eller bør reises formell navnesak (om skrivemåten), og når dette ikke er nødvendig. Avklaring av primærfunksjonen for navn kan her være nødvendig. Dette er mer utfyllende beskrevet i kap. 6. Ev. klage sendes til vedtaksorganet. Saksgangen ved klage er den samme som i førstegangsbehandlinga. Hvis klageren ikke får medhold av vedtaksorganet, blir skrivemåten bestemt av Klagenemnda for stedsnavnsaker. Klagenemndas vedtak er endelig. Vedlegg 1: Prosedyre for behandling av nye adressenavn Vedlegg 2: Rapporteringsskjema til SSR Vedlegg 3: Saksgang i saker om skrivemåten av stedsnavn. 7. Informasjon til berørte I henhold til matrikkelforskriften 50 (7) skal eier, fester m.fl. informeres før kommunen tildeler eller endrer adresse. Eksempel på slik informasjonsbrosjyre finner man i vedlegg 6. Oppsett og innhold tilsvarer brosjyren fra Stjørdal kommune. 8. Vedtak Adressenavn skal godkjennes av kommunestyret eller det utvalg som har fått denne fullmakten av kommunestyret. I forhold til stadnamnlova skal skrivemåten av adressenavnet kunngjøres. Det må vurderes hvordan dette kan gjøres hensiktsmessig uten å få en serie med enkeltkunn-gjøringer. Se også pkt. 7 ovenfor om informasjon til eier og fester. 12

9. Tildele adressenummer/adressevedtak (Nummerering avviker i forhold til fig.4). Adressenummeret blir formalisert. Det kan i mange tilfeller være naturlig og rasjonelt å gi hjemmelshaver bare én melding som formuleres slik at den er: en orientering om adressenavnet, en underretning om hvilken adresse som kommunen vil gi, en melding om at dette blir adressen dersom det ikke kommer innvendinger innen en fastsatt frist. Sammen med denne meldingen (vedlegg 5) bør det vedlegges en informasjon (vedlegg 6) som kort orienterer om hva vegadresse er, hvordan adressenavn og adressenummer fastsettes og skiltes. Informasjonen bør spesielt fremheve hvilke deler av vedtaket det kan klages over, hvem som er klageberettiget, om klagefrist og hvem som er adressat for eventuell. 10. Eventuelle klager 1 (Nummerering avviker i forhold til fig.5). Eventuelle klager på skrivemåten av adressenavn behandles etter regelverket i stadnamnlova, jf. ellers kap. 15 i Adresseveilederen. 11. Eventuelle klager 2 (Nummerering avviker i forhold til fig.5). Eventuelle klager på adressetildelingen (atkomst og adressenummer), se forøvrig kap. 15 i adresseveilederen. 12. Skilting og skiltvedlikehold Skiltene settes opp i henhold til skiltplanen (avsnitt 4 ovenfor). Som grunnlag for dette arbeidet må det foreligge god skiltplan og en detaljert beskrivelse av arbeidet. Dersom skilt skal settes på privat eiendom må grunneier kontaktes. Når skilt skal plasseres på bygningsfasade eller annen teknisk innretning, er det spesielt viktig med en detaljert beskrivelse for hvordan skiltet skal plasseres og forankres (gjerne med bilde), jf. kap. 11 i adresseveilederen. Dersom skiltarbeidet skal utføres av andre enn kommunen selv, må det foreligge avtale hvor skiltplan og beskrivelser inngår. Det må være rutiner for kontroll og vedlikehold av oppsatte skilt. 13. Bestille skilt Det bestilles adressenavnskilt, henvisningsskilt mv. i henhold til skiltplan (pkt. 4) med korrekt skrevet adressenavn, eventuelt med korrekt forkortelse. 14. Matrikkelføring Når adressevedtaket er fattet, registreres adressen i matrikkelen. Dersom adressenavnet ikke er registrert i SSR tidligere, gjøres også det nå. 15. Arkivering Det vises her til regelverket i arkivlova. Saksarkivet er regnet som hovedarkivet i kommunen. Her ordnes dokumentene etter det emnet eller den saken som er behandlet i dokumentet (etter arkivnøkkelen). 13

19. Bort setting av oppgaver Når kommunen har lite personellressurser eller mangler kompetanse til å gjennomføre et adresseprosjekt, kan det være et alternativ å sette bort deler av de administrative oppgavene. I prinsippet kan alle de administrative oppgavene settes bort. Dersom kommunen velger å engasjere eksterne for å etablere et system for adressering, skal kommunen likevel gjennom prosessen skape et eierskap til systemet. Dett vil være en viktig oppgave for kommunens representant(er) i prosjektet. Å holde adressene oppdatert til en hver tid er en løpende driftsoppgave som er nært knyttet til kommunens arealplanlegging, boligbygging, trafikkplanlegging og til store og små utbyggingsprosjekter. Registrering og endring av adresser i matrikkelen er tett knyttet til arbeidet med å registrere bygninger og eiendommer. Ofte skjer det samtidig. Det løpende adressearbeidet er derfor mindre egnet til å settes bort til andre. Tildeling av adresser bør hensynta følgende elementer: Henvisning til lovgrunnlaget, forskriftene og nærværende veileder. Enkeltbestemmelser i avtalen bør ha konkret henvisning til konkrete avsnitt i regelverket. Beskrivelse av dagens status og hvordan status skal være ved fullført prosjekt. Gangen i adressearbeidet, dvs. samspillet mellom oppdragstaker og kommunen når det gjelder inndeling i adresseparseller, adressenavn på parsellene, tildeling av adressenummer til den enkelte eiendommen, bestilling og oppsetting av skilt. Konkrete milepeler hvor kommunen skal godkjenne eller vedta, for eksempel: o plan for adresseparseller, o plan for navn til parsellene, o plan for adressenummerne til den enkelte eiendommen, o skiltplan. Spesifisert saksgang ved fastlegging av adressenavn. o Hvem registrerer eksisterende navn og utarbeider forslag/saksframlegg, o informasjon til berørte og formelle grupper, o mottak og behandling av innspill og merknader, o forslag til skriftform før kommunen fastsetter adressenavn og skrivemåte. Kunngjøring og behandling av eventuelle klager på skrivemåten. Behandling av eventuelle eksisterende adresser som må endres. Informasjon/høring til berørte om planlagt adresse og behandling av merknader og innspill. Behandling av ønsker om adressetilleggsnavn. Melding om vedtatt adresse til grunneierne. Behandling av klager iht. matrikkellova og iht. stadnamnlova. Matrikkelføring og rapportering til SSR og Vbase. Spesifikasjon av hva oppdragstaker skal levere. 14

Tidsplan, eventuelle regler for endringer av denne og reaksjoner ved overskridelse av gitte tidsfrister. 17. Uttalerett Etter matrikkelloven 21 skal de som blir berørt av adressetildelingen, gis anledning til å uttale seg. Det understrekes at dette er en uttalerett, men ingen plikt. Det bør settes en passende frist for uttalelse. Forøvrig vises til matrikkelforskriftens 50 sjuende ledd med merknader: "Før kommunen tildeler eller endrer vegadresse, skal kommunen informere registrert eier og registrert fester. Vedkommende og andre som avgjørelsen får virkning for, skal få mulighet til å uttale seg. Kommunen kan kreve at uttalelse skal være grunngitt og undertegnet". Som det fremgår av forskriften skal kommunen informere eiere og festere. Videre fremgår det av merknader til forskiften at man så langt som mulig, også skal informere andre som er berørt av saken. Når kommunen forbereder tildeling av adresser; - fra matrikkeladresser til vegadresser, kan det være hensiktsmessig å sende utkast til adresseplan på høring i kommunen på linje med kommunale forskrifter før kommunen fatter endelig beslutning om planen. Kommunen fastsetter en passende frist for uttalelse som vanligvis ikke bør være kortere enn tre uker. Kommunen kan se bort i fra uttalelser som ikke er grunngitt eller undertegnet, dersom kommunen har informert om dette på forhånd. Kommunen bør likevel gi mulighet til å rette opp uttalelser som mangler grunngiving eller underskrift. Uttaleretten er knyttet til spørsmål om hvilken veg adresseobjektet skal knyttes til, og eventuelt hvilket adressenummer enheten skal ha. 18. Klagerett Det er viktig i adresseforvaltningen å skille mellom: klage som gjelder selve adressetildelingen klage som gjelder valg av navn i adressesammenheng klage som gjelder skrivemåten av navn 15 Klage på adressetildeling Klage over selve adressetildelingen er hjemlet i matrikkelloven 46 bokstav f, jf. matrikkelforskriften 22, og klageinstans er fylkesmannen. Klagen skal sendes via kommunen, som eventuelt kan gi klageren medhold. Klage på navn Valg av navn er et vanlig kommunalt vedtak som ikke er gjenstand for formell klage. Dette vil til vanlig være bestemt i god tid før selve adressetildelingen. Klage på skrivemåten

Klage over skrivemåten av navn reguleres av stadnamnlova 10, hvor det blant annet fremgår hvem som har klagerett. Vedtak av skrivemåte vil til vanlig være avgjort i god tid før selve adressetildelingen og klageinstans vil være en sentral klagenemd for stedsnavn. Klagen skal sendes via vedtaksorganet. 20. Vedlegg Vedlegg 1: Prosedyre for behandling av nye adressenavn. Vedlegg 2: Rapporteringsskjema til SSR. Vedlegg 3: Saksgang i saker om skrivemåten av stedsnavn. Vedlegg 4: Brevmal: Forhåndsvarsel Vedlegg 5: Brevmal: Vedtak Vedlegg 6: Brosjyre: Informasjon fra kommunen (utkast) 21. Litteratur Adresseveilederen http://kartverket.no/eiendom-og-areal/matrikkelen/adresser/kommunen-somadressemyndighet/adresseveilederen/ Håndbok i adressering http://kartverket.no/documents/matrikkel/veiledning/av-instruks/handbok-adressering-v1_2_0.pdf Adresser og stadnamn, del 2 http://kartverket.no/documents/matrikkel/adresse/adresserogstadnamn2original-1.pdf Navnsetting av gater og veier http://www.sprakrad.no/toppmeny/aktuelt/sprakradet-viser-veg-til-riktige-adressenamn/ Matrikkelloven med tilhørende rettskilder http://kartverket.no/eiendom-og-areal/matrikkelen/veiledning-for-lokalmatrikkelmyndighet/matrikkelloven-med-tilhorende-rettskilder/-lover-og-forskrifter/ Matrikkellova - kommentarer til lov og forskrift https://www.regjeringen.no/contentassets/dd83d2c1c9c648e3adae77fc133164f3/matrikkellova_kommentare r_til_lov_og_forskrift_120821.pdf 21. Begrepsliste Adressekode Adressenavn Adressekode (tidligere gatekode) er et nummer som entydig identifiserer adresserbare gater, veger, stier, plasser og områder som er ført i matrikkelen. For hvert adressenavn skal det således foreligge en adressekode, jf. matrikkelforskriften 51. Adressenavn er definert i matrikkelforskriften 2 bokstav e som navn på gate, veg, sti, plass eller område, brukt som del av den offisielle adressen. Et adressenavn skal være entydig innenfor samme kommune. To gater kan således ikke ha samme navn i samme kommune. Dersom to eller flere kommuner har et felles adresseringsområde skal navnet være entydig innenfor alle de 16

Adressenummer Adresseobjekt Adresseparsell Adressetilleggsnavn Avstandsprinsippet Bruksenhet aktuelle kommunene. Dersom navnet er på flere enn 22 posisjoner, skal det i tillegg tildeles en offisiell forkort-else for navnet. Nærmere regler om tildeling av adressenavn framgår av matrikkelforskriften 51. Adressenummer er definert i matrikkelforskriften 2 bokstav f som et nummer og en eventuell bokstav som entydig identifiserer eiendommer, anlegg, bygninger eller innganger til bygninger innenfor en adresserbar gate, veg, sti, plass eller område. Adressenummeret kan peke til områder, plasser og objekter hvor det ikke finnes noe bygg. I bygning med flere boliger der disse har atkomst fra forskjellig ytre inngang, skal hver enkelt inngang tildeles eget adressenummer, jf. matrikkelforskriften 50 tredje ledd. Adressenummeret peker i alle tilfeller til adressens ytre atkomst. Nærmere regler om adressenummer framgår av matrikkelforskriften 52. Med adresseobjekt menes det sted, bygning, bygningsdel eller bruksenhet som en offisiell adresse viser til. Adresseparsell er å forstå som en gate, vegstrekning, sti, plass eller område som har eller skal tildeles et eget adressenavn. En adresseparsell kan ligge i en eller flere kommuner (eksempelvis i et felles adresseringsområde). I siste tilfelle gis adresseparsellen forskjellig adressekode i hver kommune, men samme adressenavn. En adresseparsell skal utgjøre en enhet med start og sluttpunkt på naturlige geografiske steder, slik som vegkryss, vegdeler ved broer eller andre klare naturlige punkt. Adressetilleggsnavn er et nedarvet bruksnavn eller navn på en institu-sjon eller bygning, brukt som del av den offisielle adressen. (Jfr Matrikkelforskriften 2 bokstav h) Avstandsprinsippet går ut på tildeling av adressenummer i forhold til adressens avstand fra vegens startpunkt, angitt i nærmeste hele timeter (et hus som ligger på venstre side 2 kilometer fra vegens startpunkt gis adressenummer 200) Bruksenhet er del av en bygning som er brukt som en enhet. Bruksenheter som er av type bolig, er også kalt boenhet eller bolig. Leilighet og lokale er andre Betegnelser som har vært brukt på bruksenhet. Som bolig regnes enhver bruksenhet som har minst ett rom og egen inngang, og hvor man har adgang til vann og toalett uten å gå gjennom annen bruksenhet. Bruksenhetsnummer Bruksenhetsnummer er definert i matrikkelforskriften 2 bokstav g som en bokstav og fire siffer som entydig identifiserer den enkelte bruksenheten innenfor en adresserbar bygning eller bygningsdel (bolignummer). Når bruksenheten er en bolig, kan bolignummer brukes som synonymt begrep for bruksenhetsnummer. Bruksenhetsnummeret er en del av den offisielle adressen for vedkommende adresseobjekt, og er slik knyttet til det enkelte adresseobjekt. Regler for tildeling av bruksenhetsnummer framgår av matrikkelforskriften 53. Bruksnavn Navn på matrikulert eiendom, jf. 8 i lov om stadnamn. Jf. gårdsnavn. 17

Godkjent atkomst Gårdsnavn Hjemmelshaver Matrikkeladresse Offisiell adresse Vegadresse Er den atkomsten kommunen har godkjent fra eiendom eller bygning til offentlig eller privat vei som adressen skal knyttes til. Felles navn for et helt gårdsnummer, jf. 8 i lov om stadnamn. Jf. brusknavn Den grunnboken utpeker som formell eier og eventuelt fester av en matrikkelenhet er hjemmelshaver og har grunnbokshjemmel. Vedkommende kan ha grunnbokshjemmel som eier eller fester. For eierseksjoner vil hjemmelshaver være den som er registrert i grunnboka til å ha enerett til seksjonsnummeret. Matrikkeladresse er definert i matrikkelforskriften 2 bokstav j. En matrikkeladresse er en adresse i form av et gårds- og bruksnummer og et eventuelt festenummer, eventuelt også et undernummer. En matrikkeladresse kan peke til et eller flere adresseobjekter. Matrikkel-adresseformen benyttes inntil videre i noen kommuner i stedet for vegadresseformen. Offisiell adresse er definert i matrikkelforskriften 2 bokstav d som den fullstendige adressen for en bygning, bygningsdel, bruksenhet, eiendom eller annet objekt som er registrert med adresse i matrikkelen. Med offisiell adresse menes m.a.o. en identifikasjon knyttet til adresse-objekt i kommunen. Den offisielle adressen kan enten være basert på en vegadresse eller en matrikkeladresse. Dersom det til samme veg- eller matrikkeladresse er knyttet flere bruksenheter, f.eks. for en bolig-blokk, vil den offisielle adressen også omfatte et nummer (bruksen-hetsnummer) som identifiserer bruksenheten. Den offisielle adressen kan i tillegg omfatte et adressetilleggsnavn (jf. matrikkelforskriften 54) eller et matrikkeladressenavn (jf. matrikkelforskriften 55). Den offisielle adressen angir en atkomst til et område, bygning, byg-ningsdel eller bruksenhet. Vegadresse er definert i matrikkelforskriften 2 bokstav i. En vegadresse er en adresse i form av et adressenavn og et adressenummer, f.eks. Myntgata 2. En vegadresse kan peke til et eller flere adresseobjekter. Reglene for tildeling av vegadresse framgår av forskriften 50. 18