NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI56 NORGES FISKERIER 1954 Fishery Statistics of Norway FISKERIDIREKTØREN DIRECTOR OF FISHERIES OF NORWAY BERGEN 1957
Tidligere utkommet: For årene til og med 1899 ble fiskeristatistikken utgitt av Statistisk Sentralbyrå, fra og med 1900 hvert år av fiskeridirektøren (1900 1904: «Norges Fiskeristyrelse»). En viser også til serien «Årsberetning vedkommende Norges fiskerier» utgitt av fiskeridirektøren. Om de større fiskeriene inneholder denne serien en del supplerende opplysninger. For årgangene 1884-1899 se Norges offisielle statistikk, rekke III, * 1900-1904 4 * IV, senest nr. 1 ----* 1905-191» * V, * 0 -»- 191-1917 -»- / VI, - * 18 -»- 1918-19 -»- * VII, -» 175 -I- 194-190 -»- I VIII, - * 199 Norges fiskerier 191 IX nr. 1, 19 IX nr. 9, 19 IX nr. 68, 194 IX nr. 88' 195 IX nr. 108, 196 IX nr. 19, 197 IX nr. 17, 198 IX nr. 197, 199 X nr. 17' 1940 X nr. 4, 1941 X nr. 59, 194 X nr. 85, 194 X nr. 15, 1944 X nr. 150, 1945 X nr. 199, 1946 XI nr. 19, 1947 XI nr., 1948 XI nr. 58, 1949 XI nr. 81, 1950 XI nr. 86, 1951 XI nr. 149, 195 XI nr. 05, 195 XI nr. 7. Standardbetegnelser brukt i tabellene : Explanation of symbols: Oppgave mangler Data not available Null Nil 0 Less than half the final Mindre enn 1/ 0,0 f digit shown Foreløpig tall Provisional figure Rettet tall A Revised figure A.s John Griegs Boktrykkeri, Bergen
Forord I Norges fiskerier 1954 har en tatt ut en del av de tidligere oversiktstabellene. Det gjelder spesielt de oversiktstabellene som ga tilbakegående fylkesvise oppgaver over fisket. Av nye tabeller er kommet til en tabell over fangstutbyttet av hver sort med de ulike redskaper, en tabell over fartøyene i en del fiskerier fordelt på størrelsesgrupper og to tabeller med fangstmengden i More og Romsdal og Finnmark fordelt på måneder. Bergen 16. november 1956. Klaus Sunnanå Håvard Angerman
Foreword Some of the survey tables included in the preceding editions of the Fishery Statistics of Norway have been omitted in the present issue. For the most part these tables presented back-year statistics on the landings by counties. New tables have been added showing the landings with the various types of fishing gear by species or species groups, the vessels in some fisheries by length, and the landings in More and Romsdal and Finmark by months. Bergen, November 16th, 1956. Klaus Sunnanå Håvard Angerman
INNHOLD Oversikt. Side Fiskere, farkoster, anlegg, redsb aper i i Mengde- og verdiutbyttet 16 Vintersildfisket 18 Feitsild- og småsildfisket 1 Islandssildfisket 6 Trålsildfisket i Nordsjøen og Skagerak 7 Brislingfisket 7 Skreifisket 9 Vårtorskefisket i Finnmark 1 Makrellfisket Makrellstørjefisket Pigghåfisket 4 Loddefisket 5 Fisket i fjerne farvann 6 Småhvalfangst og selfangst 40 Sammendrag på engelsk 4 Oversiktstabeller. I. Mengde- og verdiutbytte av alt sjøfiske 190-54, årlig gjennomsnitt r9 ro-19, 190-9, 190-9, 1940-49 og 1950-54 1. Mengde- og verdiutbytte av de enkelte fiskesorter 195-54, årlig gjennomsnitt 1940-49. Åpne og dekte fiskefartøyer med maskin fordelt etter størrelse 195-54 4. Gjennomsnittspriser pr. tonn for de enkelte fiskesorter 195-54 15 5. Prisindeks for fisk m. v. ved salg fra fisker 1950-54. 198= 1 00 16 6. Minstepriser for sløyd torsk uten hode brakt i land på strekningen Finnmark Møre og Romsdal 195-54 17 7. Bruken av fangsten 195-54 i8 8. Produksjon av en del fiskeriprodukter 195-54 19 9. Mengde i beregnet rund fersk vekt og verdi av alt norsk sjøfiske fordelt på hovedgrupper 198, 195-54 0 10. Vintersildfisket fylkesvis 1954 1 I I. Vintersildfisket. Bruken av fangsten og fangstmåte, særskilt for storsild og vårsild 195-54 1. 1. Oppsynssjefens oppgaver over deltakingen m.v. i vintersildfisket 1954. Fangstmengden av vintersild fordelt på de fylker og fiskeridistrikter hvor fangsten ble brakt i land 1954 14. Bruken av feitsild og småsild distriktsvis 1954 4 15. Islandssildfisket. Antall innklareringer, mengde, verdi og tilvirkningsmåte 1954 5 16. Islandssildfisket. Deltakingen og fangstutbyttet fordelt etter farkostenes hjemstedsfylke 1954 6 17. Mengde-, verdiutbyttet og bruken av skrei og loddetorsk distriktsvis 1 95-54, 0 18. Norges Makrellag. Makrell og pir etter bruken og fangstmåten 195-54 19. Norges Makrellag. Deltakingen i makrellfisket 1954 0. Makrellstørjefisket månedsvis 1954 4 1. Norsk fiske i fjerne farvann 195-54 5. Fisket med trålere over 00 brutto register tonn 195-54 6. Linefisket i fjerne farvann 1954 7 4. Småhvalfangsten. Antall hval, mengde- og verdiutbyttet i de ulike fangstfelt 1954 8 1 1 4
Side 5. Antall småhval, mengde- og verdiutbytte månedsvis 1954 9 6. Selfangst 195-54 9 7. Norges utførsel av fisk og fiskeprodukter 195-54 40 Tabellverk. I. Antall fiskere, fiskeriarbeidere, fiskefarkoster og anlegg på land i de enkelte fylker og fiskeridistrikter 46 II. Mengde og verdi av ulike fiskesorter på større kyststrok 48 III. Mengde og verdi av ulike fiskesorter fylkesvis 50 IV. Samlet mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte fylker og herreder 5 V. Mengde og verdi av hvert enkelt produkt i de enkelte fylker og fiskeridistrikter 56 VI. Bruken av skreifangsten i de enkelte fylker og fiskeridistrikter... 75 VIL Skreifisket. Mengde, verdi, gjennomsnittspriser, fangstmåte og samlet deltaking i de enkelte fylker og fiskeridistrikter 76 VIII. Deltakingen i skreifisket etter båttype og bruksart i de enkelte fylker IX. og fiskeridistrikter Vårtorskefisket i Finnmark. Mengde av ulike sorter, samlet verdi, 78 bruken og deltakingen herredsvis 8o X. Vårtorskefisket i Finnmark. Mengde, verdi, gjennomsnittspriser, fangstmåte, bruken og deltakingen i de enkelte fylker og fiskeridistrikter 8 XI. Linefisket ved Vest-Grønland. Fiskedager, linestubber og fangstutbyttet i hver måned 8 XII. Trålfisket ved Vest-Grønland. Fiskedager, tråltrekk og fangstutbyttet i hver måned 84 XIII. Islandssildfisket. Deltakingen, turenes varighet og fangstutbyttet for de ulike tonnasje- og redskapsgrupper 85 XIV. Fangstmengden av de enkelte sorter månedsvis 86 XV. Fangstmengden i Finnmark i hver måned 88 XVI. Fangstmengden i Møre og Romsdal i hver måned 89 XVII. Fiskesalgslagenes omsetning månedsvis 90 XVIII. Fangstmengden av feitsild og småsild månedsvis i hvert fylke 90 XIX. Bruken av feitsild og småsild månedsvis 9 XX. Fangstmengden fordelt på redskapsarter 9 XXI. Fartøyene i en del fiskerier fordelt på lengdegrupper i fot 94 XXII. Fiskerbefolkningens antatte forbruk av egen fangst 96 XXIII. Verdens fiskefangst i alt og fiskefangsten i en del land fordelt på hovedgrupper 97 Tillegg. Omregningsfaktorer 98 Fiskeridirektoratet, oversikt Nyttefisk og viktige skjell og krepsdyr i norske farvann, tegnet av Thorolv 99 Rasmussen ioo Redskapstegninger av Thorolv Rasmussen, arrangert og klassifisert av Oscar Sund 10 Fiskeristatistikkdistrikter (kartskisse) 10 Liste over nyttefisk, skjell og krepsdyr i norske farvann med zoologiske, engelske, franske og tyske navn, ved Oscar Sund 104
Alfabetisk liste over sjøproduktene i statistikken (Vanlige tall viser til tabell V, kursivtall til oversiktstabellene.) Agnskjell 7 1 Lever av pigghå 71 Banktorsk 6o 1» * sei 6i Blåkveite 68 1»» annen 7 Blålange 6 1 Lodde 74 1 Breiflabb 70 1 Loddetorsk 59 0 Brisling 57 1 Lyr 6 1 Brosme 6 1 Lysing 6 1 Feitsild 56 4 Makrell 66 1 Fjordsild 57 1 Makrellstørje 66 4 Fjordtorsk 6o 1 Mareflyndre (smørflyndre).. 69 1 Flyndre, annen 69 1 Pigghå (hå) 71 1 Forskjellig 74 1 Piggvar 69 Hoder av loddetorsk 59..._ Pir 66 1 Hoder av skrei.... 59..._ Reker 65 1 Horngjel 67 1 Rogn av skrei 58 1 Hummer 65 1»» annen torsk 6i Hvitting 6 1» annen 7 Hyse (kolje) 61 1Rødspette (gullflyndre)... 68 1 Håbrann (lyster). 71 1 Sei 6r 1 Islandssild 57 5Sjøkreps 65 Krabbe (høvring) 65 1 Skate 7 1 Kveite (helleflyndre) 67 1 Skrei 58 0 Laks 64 1 Slettvar 69 Lange 6 1 Småsild 56 4 Lever av loddetorsk 59 1 Steinbit (flekk- og grå-) 70 1»» skrei 58 1 Storsild»» annen torsk 6o Tang (tørket) 7»» blåkveite..... 68 Tare, tørket 74»» brugde 7 1 Trålsild 57 1» b hyse 6 Uer (augar, rodfisk) 70 1» * håbrann 71 Vintersild 56 1» * håkjerring 7 1 Vårsild» * kveite 67 østers 1»» lange og brosme. 64 Al 64 1» * makrellstørje 67
CONTENTS General survey. Page Fishermen, craft, processing plants, gear Quantity and value of total landings 16 Winter herring I 8 Fat and small herring 1 Icelandic herring 6 Herring taken with trawl in the North Sea and Skagerak 7 Sprat 7 Spawning cod 9 Finmark cod 1 Mackerel Tuna Dogfish 4 Capelin 5 Fisheries in distant waters 6 Catch of small whales and sealing 40 English summary 4 Survey tables. I. Quantity and value of all sea fisheries, I90--54, annual average 1910 19, 190-9, 190-9, 1940-49 and 1950-54 1. Quantity and value of each kind, 195-54, annual average 1940-49. 1. Open and decked fishing vessels by length, 195-54 14 4. Average prices per metric ton for each kind, 195-54 15 5. Index numbers of first hand prices, 1950-54, 198= 100 i6 6. Minimum prices fixed by the fishermen's unions for eviscerated cod without head, landed on the coast from Finmark to More and Romsdal, 1 95-54 17 7. Utilization of landings, 195-54 i8 8. Production of some fishery products, 195-54 19 9. Landings in estimated round fresh weight, and value, by species groups 198 and 195-54 0 Jo. Winter herring by counties where caught, 1954 1 I I. Winter herring by utilization and type of fishing gear 195-54 1. Data on participation etc. furnished by the supervisor of the winter herring fishing, 1954 1. Winter herring by counties and fishery districts where landed,1954 14. Utilization of fat herring and small herring by districts where caught, 1954 4 15. Icelandic herring. Number of trips, quantity, value and utilization, 1954 5 16. Icelandic herring. Participation and landings by counties, 1954 6 17. Quantity, value and utilization of spawning cod and Finmark cod, by districts, 195 and 1954 o 18. Norway's Mackerel Association. Mackerel and young mackerel by utilization and type of fishing gear, 195-54 19. Norway's Mackerel Association. Participation in the mackerel fishing, 1 954 0. Landings of tuna by months, 1954 4 I. Distant water fisheries, 195-54 5. Landings by trawlers of more than 00 gross register tons, 195-54.. 6. Long lining in distant waters, 1954 7 4. Landings of small whales by districts where caught, 1954 8 5. Landings of small whales by months, 1954 9 6. Sealing, 195-54 9 7. Exports of fish and fishery products, 195-54 40
Basic tables. Page I. Number of fishermen and fishery workers, fishing craft and fish processing plants, by counties and fishery districts 46 II. Quantity and value of chief fish species, by coastal regions 48 III. Quantity and value of chief fish species, by counties 50 IV. Total quantity and value, by counties and municipalities 5 v. Quantity and value of each kind, by counties and fishery districts. 56 VI. Landings of spawning cod in each county and fishery district, by utilization 75 VII. Spawning cod. Quantity, value, average prices, fishing methods and participation, by counties and fishery districts 76 VIII. Spawning cod. Participation in each county and fishery districts by type of vessels and fishing gear 78 IX. Landings of chief fish species caught during the Finmark cod fishing, by municipalities So X. Finmark cod. Quantity, value, average prices, fishing methods utilization and participation, by counties and fishery districts 8 XI. Long lining in West Greenland waters 8 XII Trawl fishing in West Greenland waters 84 XIII Icelandic herring. Participation, duration of trips and landings, by XIV. tonnage groups and type of fishing gear 85 Landings of different species, by months 86 XV. Landings in Finmark by months 88 XVI. Landings in More and Romsdal by months 9 XVII. Fish sold by each of the fishermen's sales organizations, by months 90 XVIII. Catch of fat herring and small herring by months for each county 90 XIX. Catch of fat herring and small herring in each month, by utilization 9 XX. Landings by types of fishing gear 9 XXI. Vessels in some fisheries by length 94 XXII. Estimated data on the fishermen's consumption of their own catch 96 XXIII. Total world catch of fish, crustaceans, mollusks, etc. and catch in some countries, by species groups 97 Appendix. Conversion factors Organization of the Norwegian Directorate of Fisheries Principal species of fish, mollusks and crustaceans in Norwegian waters, drawn by Thorolv Rasmussen Different types of fishing gear, drawn by Thorolv Rasmussen, arranged and classified by Oscar Sund Fishery districts of Norway List of scientific and common names, in four different languages, of fish, crustaceans, mollusks and other aquatic organisms in Norwegian waters, by Oscar Sund 98 99 I00 10 10 104
Alphabetical list of sea products specified in the statistical tables (Ordinary figures refer to table V, figures in italics refer to the synoptical tables). Angler (monk) 70 7 Herring, Icelandic 57 5 Norway lobster 65 Blue ling 6 7 Hornpike 67 7 Oyster 1 Brill 69 Kelp, dried 7 Pollack 6 7 Capelin 74 1 Ling 6 1 Plaice 68 7 Cod, bank 6e 7 Liver, Finmark cod 59 7 Porbeagle 71 1 -, Finmark 59 0, spawning cod 58 1 Redfish 70 1 -, fjord 6o 1, cod, other 6o Salmon 64 1 -, spawning 58 0, basking shark 7 1 Saithe (coalfish) 61 1 Crab 65 1, Greenland halibut 68 Sea weed, dried 74 Dogfish, picked 71 1, Greenland shark 7 7 Skate, ray 7 1 Eel 64 1, haddock 6 - Roe, spawning cod 58 1 Flatfish, other 69 7, halibut 67 -, cod, other 61 Greenland halibut 68 7, ling and tusk 64 7 -, other Haddock 6i 1, picked dogfish 71 Sprat (brisling) 57 7 Hake 6 1, porbeagle 71 Tuna 66 4 Halibut 67 1, saithe 61 Turbot 69 Herring, fat 56 4, tuna 67 Tusk (torsk) 6 7, large (winter), other 7 - Various 74 7 ---, small 56 4 Lobster 65 1 Whiting 6 1, spring (winter) Mackerel 66 1 Witch 69 1, winter 56 1 Mackerel, young 66 1 Wolffish 70 1 Herring, trawl 57 1 Mussel, for bait 7 1
Oversikt Fiskere, farkoster, anlegg, redskaper. Ifølge oppgaver fra fiskenemndene på strekningen Østfold Romsdal og fra lensmennene på strekningen Nordmøre Finnmark var det ved utgangen av 1954 i alt 91 806 f isk er e. Av disse hadde 8 97 fiske som eneyrke, 6 01 personer var oppgitt å være hovedyrkesfiskere og 7 88 personer hadde fiske som biyrke. I 195 var det i alt 9 940 fiskere, og den samlede tilbakegangen siden 195 var 14 personer. Oppgavene over tallet på fiskere er usikre, og en antar at det faktiske tallet er noe lavere enn oppgitt. Oppgavene over åpne og dekte f isk e f ar t øyer med maskin bygger på registeret over merkepliktige norske fiskefartøyer som føres av Fiskeridirektoratet. Det var pr. 1. juli 1954 registrert 1 48 dekte fartøyer med en bruttotonnasje på i alt 76 94 tonn og 768 åpne motorfartøyer på i alt 68 081 tonn, tilsammen 5 196 fartøyer med maskin med en bruttotonnasje på i alt 44 475 tonn. Tallet på dekte fartøyer var litt mindre enn til samme tid i foregående år, men dette skyldtes at registreringsplikten for fartøyer som var bestemt bare for føring av fisk og fiskeprodukter, ble opphevd 1. oktober 195 og at transportfartøyene derfor ikke lengre er med i registeret. Det var i 195 registrert 68 fartøyer bare for fisketransport. En del av disse fartøyene deltok også i selve fisket, og disse er siden igjen blitt registrert som fiskefartøyer. Alle de 68 fartøyene som i 195 var registrert bare for transport, er derfor ikke gått ut av registeret. Tabellverkets tabell I gir en oversikt over hvorledes motorfartøyene fordelte seg på lengdegrupper i fot i hvert fylke. Tabell XXII gir oppgaver over fartøyene i en del fiskerier fordelt på lengdegrupper. En viser ellers til Fiskeflåten 1954 (Årsberetning vedkommende Norges fiskerier 1954 nr. 1) hvor det er gitt en utførlig redegjørelse for størrelsen og sammensetningen av den norske fiskeflåten. Av åpne hj elp e f ark ost er uten motor (tabell I) var det ved
1 Tabell 1. Mengde- og verdiutbytte av alt norsk sjofiske. 1 Årlig gj.snitt og hr Sild og brisling Torsk med biprodukter Annet I alt Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Mengde Verdi Tonn 1000 kr. Tonn 1000 kr. Tonn 1910-19 4 667 41 410 1 9 8 5 19 006 47 194 190-9 85 757 7 90 1 88 4 40 67 96 190-9 58 06 6 517 1 9478011 116 544 1 940-49 580414 94 97 189 746 6 866 101 18 1 950-54 1X48574 10 7 647 145 187 197 784 190 09 000 6 66 10 97 49 8 44 5 1 191 56 0018 50 141 08 8 40 616 19 7 7017 507 170 594 9 694 54 4 19 14 851 51 199 986 456 56 115 194 88 18 8 757 65 9 6 858 6 865 195 4 819 5 4 05 907 66 44 7 6 196 96 51 4 688 8 41 50 11 7 674 197 456 851 5 17 54 5960 80614 198 561 644 7 676 8 64 785 94 048 199 59 845 1 441 8 195 5 045 mo 01 190 644 768 1 460 4 996 4 188 105 7 191 46 76 19 96 167 71 788 109 904 19 594 087 18 8o6 1 701 0 09 10 66 1 9 754 556 5 97 188 55 0 758 11 11 1 94 77 770 r8 794 19 551 5 568 11 97 195 589 574 7 85 17 469 4 0 118 155 1 96 66 09 9 1 190 794 4 47 10 54 1 97 498 71 0 6 864 1 500 1 8 474 198 66 485 1 590 9 85 5 649 115 64 1 99 584 5 1 04 97 71 40 885 119 556 1940 74 761 5 70 199 15 1 99 8o 950 1941 509 757 81 194 177 06 5 0 469 85 8 1 94 467 85 76 4 154 4485040596 51 1 94 98 91 71 10 14 484 44 09 88 190 1 944 9 45 74 69 158 58 56 714 66 84 1 945 504 94 06 18 67 5 948 57 651 1 946 477 715 76 17 46 475 78 01 94 4 81 1 947 598088 11 89 0000 105670 10 4 1 948 96 865 168 885 199 147 7 779 1 54 799 1949 70980 14 196 746 8 41 156 6 195o 895 719 146 16 1 86 106 75 161 087 1951 104 598 16 71 85 881 166 10 178 046 195 110 64 5 754 6 61 16 1 196 05 1 95 96 1 519 01 IOI 14 180 149 980 698 1954 147o 99 76 867 0 697 19 805 0 785 1000 kr. 16 987 164 5 09 56 44 14 51 0 6 19 49 19 88 1 59 9 48 7 80 0 16 0 41 1 114 40 4 67 1 06 084 80 85 5 6 7 69 0 546 7 71 8 71 0 449 9 90 47 815 45 407 7 85 41 0 6 71 79 974 9 6o6 94 8 70 9 o88 109 565 1 09 14 91 151 o88 Tonn 584 71 675 51 91 697 871 98 I 584 005 48 818 47 78 56 57 570 95 617 115 61 989 798 599 791 800 894 4 976 41 994 497 740 88 910 414 I 055 04 68 9 88o 198 9 84 49 870 069 I 017 1 4 001. 5 I 0 846 77 III 718 64 611 587 618 087 716 6 818 671 I 01 51 I 17 811 I 084 58 I 78 668 I 668 55 669 55 I 98 97 I 904 881 1000 kr. 97 40 9 07 79 87 1 706 48 870 96 71 65 71 86 589 77 50 7 1 098 19 487 94 945 69 518 81 575 88 906 89 915 6 90 61 199 69 5 67 14 77 1 47 81 07 9 7 94 95 1 100 90 106 081 171 565 1 74 554 160 86 168 918 189 1 17 575 99 57 6 70 1 514 46 09 49 488 5 o6o 486 00 567 760 i Hvalfangst og selfangst er ikke med og heller ikke fiskernes forbruk av egen fangst. Fra og med 195 i hl sild = 9 kg, i skjeppe brisling =-- 17 kg. Før 195 1 hl sild =_- 100 kg, 1 skjeppe brisling =, 0 kg.
1 Tabell. Mengde- og verdiutbytte av de enkelte fiskesorter. Fiskesorter Gj.snitt 1 950-1 954 195 1 954 Tonn' Vintersild 848 419 Feitsild Småsild 76 574 190 58 Trålsild 55 Islandssild 0 406 Fjordsild I 4 Brisling 8 715 Skrei 10 00 Lever av skrei 1 856 Rogn av skrei Loddetorsk 4 9 8 9 1 Lever av loddetorsk 979 Banktorsk Fjordtorsk 57 75 6 1 195 Sei 65 17 Hyse 4 574 Lyr 45 Hvitting 154 Lange 5 7 Blålange 65 Lysing 17 Brosme 7 459 Laks og sjøaure 994 Al 94 Hummer 8o8 Reker Krabbe 7 77 Makrell 1 5 Pir 476 Makrellstørje 7 166 Horngjel 5 Kveite 5 o68 Blåkveite 550 Rødspette I 8 Mareflyndre 14 Pigg- og slettvar 9 Annen flyndre 4 Uer 5 5 Breiflabb 90 Steinbit Pigghå 14 59094 Håbrann 8I0 Håkjerringtran 11 Håkj erringlever 45 Brugdelever 44 Annen lever 1 055 Annen rogn 61 Skate 508 Agnskjell 6 Matskjell østers 16 Lodde 14 488 Tang og tare, tørket 684 Forskjellig 77 I alt J1584 005 Iwo kr. 1 45 757 16 58o 4 984 81 16 489 617 8 09 59 45 bo 176 1 6 6949549 I 711 1 09 044 1 4 7 I 566 I14 509 169 16 48 8 750 784 6 1 9 16 I 80 6 68 76 9 894 1 756 I 96 I -05 169 0 17 65 0 177 I 69 77 58 46 8 04 9 16 o 95 884 55 I 6 48 870 Tonn' 8 46 670 084 160 87 0 0 116 1 97 70 815 7 917 801 4 8 618 61 714 1 7 9 77 575 0 747 18 176 4 54 1 75 17 7 874 I III 71 848 76 58 1 48 I 084 7 95 1 8 4 o68 08 I 05 118 146 877948 1497777 71 46 116 98 1 179 551 405 4 5 18 780 4 ioi 500 1000 kr. 14 181 18 80 0 79 681 8 8 1 57 5 884 4 79 1 I 40 8 I 996 9 6 1 7 014 16 796 I 58 10 994 14 10 716 II 6 I 009 6 994 bo 199 4 7 7 74 9 707 II 009 I 56 I 45 160 1 8 4 97 74 15 48 087 87 I00 19 8 oo8 61 194 4 8 174 596 I 958 Tonn' I 09 0 16 977 08 08 8 0 049 I 005 8 861 65 04 7 641 77 0 9 I 57 7 760 7 II() 59 69 741 707 94 4 81 141 9 9 161 07 7 648 4 961 8 10 161 918 9 45 1 1 4 785 674 I 189 10 0 8 50 14 4 40 16 659 594 5 8 5 4 1 1 459 464 79 7 1 0 44 6 565 781 I 904 881 I000 kr. 01 16 5 945 4 656 I 17 15 0 510 8 19 47 1 75 4 55 187 1 48 769 50 547 i8 909 5 98 17 859 I 859 74 4 01 85 IO 4 55 II 501 968 5 648 1 517 5 6 819 517 14 75 5 14 108 060 I 644 147 4 7 4 489 14 I 917 4 790 955 569 16 7 14 45 195 15 18 856 865 I 487 567 760 1 98 97 486 00 1 I hl sild --- 9 kg, skjeppe brisling 17 kg. I 1954 er håkjerringtran regnet om til lcver (1 tonn tran =,16 tonn lever.)
Tabell. Åpne og dekte fiskefartøyer med maskin fordelt etter størrelse.' 14 Art og størrelse I 195 195 1954 Åpne fartøyer 5 Under 04 fot 5 78 6 117 II 0-4» 1 5 1 74 5-9» 81 4 187 0-4» 951 966 911 5-9» 18 176 158 40-44» 18 645-49» 0 899 I alt.. 651 768 Dekte fartøyer Under 0 fot 0-9 fot 0-49» 50-69» 70-89» 90-119» 10 fot og over. 6 9 9 80 958 07 7 18 7 1 6 886 1 9 01 1 74 1 48 461 64 80 01 90 8o 88 91 1 6871990 I alt 1 48 Åpne og dekte fartøyer i alt 5060 Under 0 fot 5 767 6 146 0-9 fot 17 507 18 705 18 588 0-49 8 89 8 88 7 976 50-69 1 9 01 1 74 1 70-89 48 461 64 90-119» 80 01 90 So 10 fot og over. 88 91 586 I alt.. 5 641 5 196 Tonnasje : Br.tonn Br.tonn Br.tonn Dekte fartøyer. 85 0 98 004 76 94 65105 Åpne fartøyer. 69 115 68 081 Registrerte motor- og dampfartøyer pr. 1. juli 195-1954. For 1954 omfatter oppgavene bare fartøyer bestemt for fiske. For tidligere år er også inkludert fartøyer registrert bare for foring av fisk. utgangen av 1954 549 snurpenotbåter, 906 gavlbåter (landnotbåter med rull akter), 1 4 linedoryer og 4 647 andre åpne båter uten motor. Oppgavene over tilvirknings anlegg (se tabell I) er innhentet på samme måte som tidligere. Oppgavene over hermetikkfabrikker er meddelt av Statistisk Sentralbyrå og omfatter hermetikkfabrikker som vesentlig var opptatt med nedlegging av sjøprodukter og hvor det i løpet av året var utfort minst 1 000 timeverk. Oppgaver over redskapsmengden har en bare for vintersildfisket (se tabell 1) og sildefisket ved Island. De fartøyene som var meldt til vintersildoppsynet var utstyrt med 6 707 drivgarn, 1 06 settegarn, 1 97 snurpenøter, 06 landnøter og tråler til en samlet verdi av 59,6
Tabell 4. Gjennomsnittspriser pr. tonn for de enkelte fiskesorter. 15 Fiskesorter 1951 195 195 1954 Kr. pr. tonn Kr. pr. to" Kr. pr. tonn Vintersild 16,79 177,5 185, Feitsild 1,91 9,81 7,59 Småsild 14,07 16,07 18,85 Trålsild 7,9 05,1 7,91 Islandssild 84,6 91,55 777,1 Fjordsild 565,76 557,6 9,1 Brisling 99,5 I 05,40 94,8 Skrei 51,5 590,6 746,79 Lever av skrei i 016,8 755,14 605,0 Rogn av skrei 55,51 500,04 500,69 Loddetorsk 478,07 55,96 745,94 Lever av loddetorsk 769,6 556,98 5,97 Banktorsk 589,69 708,84 67,4 Fjordtorsk 54,4 650,70 681,58 Sei 4,0 415,6 48,4 Hyse 519,88 601,04 546,6 Lyr 604,07 71,05 75,6 Hvitting 75,5 871,77 741,55 Lange 59,5 749,49 659,8 Blålange 450,98 408,85 516,57 Lysing 847,61 999, 64,79 Brosme 88,80 5,19 471,88 Laks og sjøaure 8 81,59 7 764,9 10 141,81 Al 446,85 040,67 7, Hummer 7 10,48417,90 8 50,90 Reker 659,55 677,80 710,7 Krabbe 54, 09 5,69 554,41 Makrell 59,64 59,41 546,86 Pir. 80,5 5,6 45,0 I Makrellstørje 48,55 I 404,74 I 0,87 486,5 Horngjel 64,00 5,41 Kveite 48,04 605,66 706,1 505,76 Blåkveite 598, 568,51 I Rødspette 7,6 I 96, I 79,7 I Mareflyndre 9,58 1 65,85 1 49,15 I Pigg- og slettvar 70,0 I 48,6 I 856,05 I Annen flyndre 006,10 70,88 745,85 Uer 694,91 70,50 6, 06 Breiflabb 511,8 479,94 747,44 Steinbit 46, 45,6 Pigghå 4 71, 866,09 47,8 I Håbrann 469,75 149,19 97,8 Håkjerringtran 058,8 158,7 I 941,1 I Håkjerringlever 8,001070,6861,5 806,1i Brugdelever. 55,40 466,8 Annen lever Annen rogn Skate Agnskjell Matskjell 887,59 581,04 657,48 501,10 476,87 474,59 4,01 509,47 478,85 69,1 491,96 64,1 østers 87,1810 6,610 177, 59, Lodde 7 64,0 6,56 Tang og tare, tørket 14,1 18,61 145,48 Kr. pr. tonn 184,18 189,41 118,5 6,1 758,0 507,7 97,48 7,9 569,90 579, 8 7 61,74 488,84 694,71 697,49 45,8 545,46 686,8 789,01 8,57 60,99 I 10, 497, 01 9 58,11 958,10 8 711,80 74,86 615,78 671,09 56,61 1 558,07 9,9 948,18 560,76 8,19 I 45, I 487,8 879,64 56, I 1 44,48 44 1,7 8 7,5 88,70 10,44 971,8 479,6 57,59 58,16 5 1 5, 75 4 1 4,44 10 4,88 60,96 11,77
Laks, aure, lodde Flyndre o.l. Torsk o.l Sild, brisling, Makrell o.l. Uer, steinbit. Håbrann, pigghå Krepsdyr Alle sorter 6 4 18 74 186 19 69 44 49 78 61 8 199 1 71 484 57 7 1 81 408 7 54 78 08 1 16 Tabell 5. Prisindeks for fisk m.v. ved salg fra fisker (198=100). 1 I Hovedgrupper 1946 1 947 1 948 '949 1950 1951 195 195 1954 0 488 81 7 50 46 65 60 4 516 08 6 06 1 88 49 5 4 4 57 65 97 51 4 1 69 49 78 90 604 41 4 5 49 460 59 7 1 4 1 4 504 61 450 49 54 48 459 7 465 667 45 4 1 80 50 9 4 8 44 1 1 Ved beregningen av indekstallene er som vekter nyttet den gjennomsnittlige fangstmengden i årene 1946-1950. Beregningen omfatter i alt sorter, som utgjorde 98 prosent av den gjennomsnittlige totalfangst i basisperioden. mill. kr. Islandssildflåten var utstyrt med 16 94 drivgarn og 0 snurpenøter til en verdi av i alt 6,0 mill. kr. Utbyttet av det norske sjøfisket i 1954 var 1904 881 tonn til en førstehåndsverdi av 567,8 mill. kr. Utbyttet av selfangsten og hvalfangsten er ikke regnet med og heller ikke det som fiskerne har forbrukt av sin egen fangst. I 195 var totalutbyttet 1 98 97 tonn til en verdi av 486,0 mill. kr. I beregnet rund fersk vekt utgjorde den samlede fangstmengden i 1954 og 195 henholdsvis 068 19 tonn og 1 557 055 tonn Av den samlede fangsten i 1954 besto 147099 tonn av sild og brisling, 0 697 tonn av torsk med biprodukter og 0 785 tonn av annen fisk. Sammenliknet med 195 faller økningen i mengdeutbyttet hovedsakelig på sildefiskeriene mens fangstutbyttet av torsk var mindre enn i 195. På grunn av det store vintersildfisket var Møre og Romsdal det største fangstfylke med 658 95 tonn eller 5 prosent av utbyttet i alt. Sogn og Fjordane hadde en totalfangst på 55 67 tonn. I de tre nordligste fylkene utgjorde fangstmengden tilsammen 57 750 tonn, 8 prosent av den samlede fangstmengden. Verdien av fisket i Nord-Norge utgjorde i alt 04,6 mill. kr. eller 6 prosent av det samlede verdiutbyttet. Av norskfanget fisk som var brakt direkte i land i utlandet fra fiskefeltet, har en oppgave over 174 tonn til en verdi av kr. 614 00. Fisket i fjerne farvann ga et utbytte på 80 77 tonn til en verdi av 59,0 mill. kr. Av fangstmengden var 87 tonn sild og 4 999 tonn torsk. En viser til tabell 1. Tabell 5 viser bevegelsen i førstehåndsprisene til fisker for de ulike grupper av fiskesorter. Prisene til fisker holdt seg i 1954 forholdsvis kon-
17 Tabell 6. Minstepriser for sløyd torsk uten hode brakt i land på strekningen Finnmark Møre og Romsdal. 1 Prissoner Til ising, frysing eller lettsalting Til henging eller fullsalting Prissone I A og B IC TJA JIB TVA IV B VA. 195 195 1954 195 195 1954 5 57 54 5 8 54 58 54 58 57 61 6o 64 61 65 65 69 Ore pr. kg. 61 5 57 61 61 54 5 861 61 54 58 61 61 54 5 861 64 55 59 6 67 56 6o 6 68 56 6o 6 7 58 6 65 1) Prisene gjelder torsk over 4 cm (195 5: Minst 6 hg). I prisene er inkludert tilskott fra Prisreguleringsfondet for fisk med 1 øre pr. kg til alle anvendelser i prissonene IA, B og C i 195 og 195 og 4 ore pr. kg i prissonene JA og B, øre pr. kg i prissone I C og 1 ore pr. kg i prissone II A i 1954. I tillegg til de oppgitte prisene ble det i tida 15. april-0. juni 195 betalt et ekstraordinært tilskott på 1 ore pr. kg og fra 1. april 1954 et tilskott på 5 ore pr. kg for torsk brakt i land i alle prissoner. ) Prissone I A og B omfatter Finnmark fylke. Prissone I C omfatter av Troms fylke Lyngen, Malangen og Senja sorenskriverier og den del av Trondenes som ligger i Senja. Prissone II A omfatter resten av Troms fylke og Vesterålen sorenskriveri av Nordland fylke med unntak av den del av Hadsel herred som ligger FA, Aust-Vågøy. Prissone II B omfatter den del av Hadsel herred som ligger på Aust-Vågøy, Lofoten, Steigen, Bodo og Salten sorenskriverier av Nordland fylke unntatt Meløy og Rødøy herreder. Prissone III omfatter Meløy og Rødøy herreder og Rana og Alstahaug sorenskriverier av Nordland fylke. Prissone IV A omfatter Brønnøy sorenskriveri av Nordland fylke og Namdal sorenskriveri av Nord- Trøndelag fylke. Prissone IV B omfatter resten av Nord-Trøndelag fylke og hele Sør-Trøndelag. Prissone V A omfatter More og Romsdal fylke. Prissone V B omfatter Nordfjord og Sunnfjord sorenskriverier av Sogn og Fjordane fylke. stante, og for alle fiskesorter under ett er prisøkningen beregnet å utgjøre bare 0,6 prosent. Den største økningen fant sted for håbrann og pigghå. Torskeprisen gikk opp med gjennomsnittlig 0,7 prosent, og for sild og brisling var det en nedgang på 1,6 prosent. Det var stor stigning i det kvantum sild som ble levert til frysing. Dette skyldtes større eksport av frossen vintersild. En viser til tabell 7. Også av annen fisk ble det levert større kvanta til frysing. Den største økningen fant likevel sted når det gjaldt leveransene til mjøl og olje. Det ble i alt levert 1 19 696 tonn sild til oppmaling. Dette kvantumet utgjorde 81 prosent av den samlede fangst av sild og brisling. Tørrfiskproduksj onen utgjorde anslagsvis 500 tonn mens klippfiskproduksjonen er beregnet til 7 000 tonn. Det ble produsert 40 186 tonn sild- og fiskehermetikk, 7 900 tonn medisintran, 5 00 tonn sildmjøl og 95 000 tonn sildolje. En viser til tabell 8.
18 Tabell 7. Bruken av fangsten.!absolutte tall Prosenttall Fiskesorter og anvendelse 1951 195 195 1954 1951 195 195 I 1954 % Tonn Tonn Tonn Tonn Sild og brisling % % % Fersk 67 61 57 581 44 564 5 o1 6 5 5 4 Frysing 0 05 4 5 04 668 4 478 Salting 107 514 io8 6o6 18 49 1 0 447 9 9 1 9 Hermetikk 4 406 6 668 840 68 4 79 Mjell og olje 949 98 965 744 717 64 119 696 8o 75 81 I Agn 16 81 17 5 1 574 16 88 I I 1 100 I alt I 04 597 I 10 65 961 519 1470 98 100 100100 Annen fish. Fersk 98 87 Ioo 475 94 657 " 1 54 1 6 7 Frysing... 144 4 98 048 5o 984 9 8 1 Salting 15o 557 157 14o io8 85 9 445 4 5 1 Henging III 000 95 700 1 000 104 000 4 1 8 4 Hermetikk 1 11 9 69 10 5 1 970 1 Mjøl og olje 57 49 15 10 67 86 6o 9 1 15 14 o Agn 65 40 4 1 9 591 o o o I alt. 46 98 458 917 46 878 44 4 8 100 100 100 100 Totalfangst. Fersk Frysing.. Salting Henging.. Hermetikk Mjøl og olje Agn I alt 166 486 5 449 58 071 III 000 55 617 I 007 419 17 48 I 668 55 158 056 66 80 65 746 95 700 46 60 I 018 954 1 7 94 I 669 55 19 1 55 716 7 084 1 000 44 7 785 ow 1 99 I 98 97 166 455 94 46 89 104 ow 45 6o8 154 05 17 49 I 904 881 109 10 9 4 4 5 16 16 17 1 7 6 9 5 6o 61 56 66 I I I 1 100 100 100100 Det ble utfort fiskeprodukter for 898,8 mill. kr. (se tabell 7). Beløpet utgjorde 1,57 prosent av den samlede utførselsverdien. Vintersildfisket. Vintersildoppsynet ble satt 15. januar og hevet 7. mars. Fisket tok til tidlig sammenliknet med foregående år. De første fangstene ble tatt 16. januar 1-14 nautiske mil av Runde. Værforholdene var overveiende gode i hele januar, og i alt ble det oppfisket vel 5,4 mill. hl. eller gjennomsnittlig 416 000 hl. pr. fiskedag. I siste uke av januar ga fisket gjennomsnittlig 60 000 hl. pr. dag og det ble i slutten av måneden knapt med lagerplass for silda og derfor en del avtaksvansker. I begynnelsen av februar forte vanskelige værforhold til at snurperne måtte innskrenke driften en del, og det lyktes etter hvert å få unna all den sild som ble oppfisket. Forst i midten av måneden ble det igjen bedre driftsforhold, og siste uke av storsildsesongen ga et utbytte på gjennomsnittlig 400 000 hl pr. dag. I alt var det da storsildsesongen gikk ut 1. februar oppfisket 9 69 68 hl som var det største storsildutbytte
19 Tabell 8. Produksjon av en del fiskeriprodukter. Tonn. 195 Produkter 195 1954 Frossen sild' Frossen agnsild Frossen fiskefilet Rundfrossen fisk Tørrfisk' Saltet torsk o. 1.5 Klippfisk Saltet vintersild7 Saltet islandssild8 Saltet annen sild? Røykt sild5 Krydret og sukkersaltet islandssild Ansjos, appetittsild' Hermetikk i alt'0 Herav : Kippers Vårsild, fersk i kraft eller tomat Røykt småsild Urøykt småsild Røykt brisling Annen sildhermetikk Hermetisk makrell og størje. Hermetiske fiskeboller, -kaker, -pudding Hermetiske skalldyr Annen fiskehermetikk Sildmj øl" Fiskemjøl" Levermjø11 Sildoljen Medisintran Annen tran14 Skarpsaltet torskerogn15 Sukkersaltet torskerogn15 00 15 000 II 07 8 846 000 46 58 600 51 100 lo 000 5 00 99 8 460 I 16 8 649 8 5 IO 451 84 6 555 44 I 156 7 495 699 98 18o 686 16 81 08 77 44 II 600 16 600 080 I 0 16 500 II 600 8 644 7 115 8 000 59 5 700 6 000 1 400 4 000 069 9 700 I 478 9 oi 5 1 40 778 9 4 1 59 II 11 09 I 168 7 97 i 600 68 145 095 15 00 896 5 8 4 9 00 II 700 910 I 140 41 00 1 4 400 1 00 9 900 500 1 7 000 8o 000 7 ro 000 01 7 500 I 480 40 186 5 166 8;95 lo 86 I 056 7 47 4 I 105 9 04 8 16 1604 879 5 00 1 410 59 95 000 7 900 1 00 405 804 1 Ikke agnsild. Beregnet på grunnlag av oppgaver fra Noregs Sildesalslag og etter utførselsstatistikken. Beregnet på grunnlag av oppgaver over sild levert til agn. Hovedsakelig etter produksjonsstatistikken. 4 195 oppgitt av Norges Tørfiskeksportørers Landsforening, øvrige år beregnet. 5 Etter utførselsstatistikken. 6 Oppgitt av De Norske Klippfiskeksportørers Landsforening. 7 Beregnet : 1,5 hl fersk sild ---- iookg saltsild. 8 Ikke krydret og sukkersaltet islandssild. Etter oppgaver ved innklarering. Etter oppgaver ved innklarering. 1 Etter produksjonsstatistikken. Oppgitt av Sildemelutvalget (Fiskemelutvalget). 1 Oppgitt av Fiskemelutvalget. 1 Oppgitt av Sildemelutvalget. 14 Etter utførselsstatistikken. 15 Oppgitt av Saltrogneksportørenes Landsforening. 16 Også reker. som noensinne var oppfisket. Det tidligere største utbytte av storsildfisket forekom i 1951 og var 6 746 19 hl. Den første uken av vårsildsesongen ga et gjennomsnittlig dagskvantum på bare 114 000 hl. Nedgangen skyldtes for en del dårlige værforhold. Fisket i Haugesunds-distriktet var så vidt kommet i gang ved ut-
0 Tabell 9. Mengde i beregnet rund fersk vekt og verdi av alt norsk sjøfiske fordelt på hovedgrupper. 1 Hovedgrupper I 195 195 1954 Tonn 1000 kr. Tonn 178 Ferskvannsfisk.... 54 71 Laks. aure, lodde.. 10 8 581 19 891 10 Flyndre 79 o 1 17 06 8 757 Torsk o 1 486 71 17 194 447 8 0 Sild og brisling 10 65 5 754 961 519 Makrell og makr.størje 4 5 05 4 io8 Annen beinfisk. 9 50 5 6 1 641 7 Hai og 096 skate 5 57 5 917 Krepsdyr Skjell o. 1 Tang og tare I alt I 815 15 7 4 16 1 7 41 4 19 45 9 0 6 1 75 5 060 I 557 055 1000 kr. I 009 1 48 1 949 01 94 01 IOI 1 7 454 1 55 6 775 18 685 14 597 486 00 Tonn 7 1 650 II 498 40 695 470 98 419 1 4 97 5 076 9 450 5o 4 59 068 19 1000 kr. 968 1 57 18 00 191 70 76 867 060 14 55 7 67 1 54 15 865 567 760 1 Det er bare få fiskesorter, eksempelvis sild, brisling, makrell, som i fiskeristatistikken direkte registreres i rund (hel) vekt. For den fisk som på første hånd omsettes i f. eks. sløyd hodekappet tilstand, er det i denne tabellen beregnet et tillegg for at vektmengden skal tilsvare vekten i rund, fersk tilstand. Inndelingen i hovedgrupper er foretatt etter FAO's «Yearbook of Fisheries Statistics» 1948-49. Omfatter bare ål. løpet av storsildsesongen og ga heller ikke under vårsildfisket fangster av noen særlig betydning. Etter den 6. mars ble det overhodet ikke tatt fangster i Haugesunds-distriktet, og det var også slutt på alt garnfiske. Det var hele tiden Ålesunds-distriktet som hadde det største fiske. Den silda som ble tatt i mars var småfallende og lite egnet til salting. Det meste ble levert til framstilling av sildmjøl og til eksport i fersk tilstand. Vårsildsesongen gikk ut 7. mars. Det var da tatt 050 78 hl vårsild. Tilsammen utgjorde utbyttet av vintersildfisket 11 744 410 hl sammenliknet med 7 05 199 hl i 195. Deltakingen i fisket utgjorde anslagsvis 5 900 mann på 500 båter. I snurpenotfisket hvor den beregnede deltakingen var 10 140 mann og 507 fartøyer var deltakingen omtrent som i 195. Deltakingen i garnfisket var noe mindre enn i foregående år mens det var en ganske stor aning i hjelpervirksomheten. Tabell XXII gir oppgaver over fartøyene i vintersildfisket fordelt på lerfgdegrupper for hver redskapsklasse. Vintersilda hadde en omsetningsverdi på kr. 09 86 567. Førstehåndsverdien til fisker fratrukket avgift til omsetningslaget utgjorde kr. 01 161 954. I tillegg kommer en fraktgodtgjørelse til fisker på kr. 5 174 05. Det er i Vintersildfisket 1954 (Årsberetning vedkommende Norges fiskerier 1954, nr. 6) gitt en utførlig beskrivelse av forholdene under fisket.
Tabell 10. Vintersildfisket fylkesvis 1954. 1 Fylke hvor opplisket Mengde Verdi Fangsten delt etter fangstmate Garn Landnot Snurpenot H1 1000 kr. HI Hl HI Rogaland 405 761 6 059 4 7 6 6 765 Hordaland 188 00 864 61 950 900 15 450 Sogn og Fjordane. 5 58 864 96 859 I 58 149 89 Ioo 4 o81 615 More og Romsdal 5 61 486 95 80 00 00 I 00 599 986 I alt II 744 411 01 16 78 06 91 5 7 869 816 Feitsild- og smcisildfisket. Det ble både av feitsild og småsild tatt betydelig større fangster enn foregående år. Utbyttet av feitsildfisket var det største som en i det hele tatt har oppgaver over. Det tidligere rekordutbytte forekom i 198 og var på 1 48 000 hl mens det i 1954 ble fisket opp 1 47 871 hl feitsild til en verdi av 5, 9 mill. kr. Småsildfisket med en totalfangst på 6 96 hl til en verdi av 4,7 mill. kr. ga også et utbytte som var langt over middels. I de to første månedene av året foregikk feitsild- og småsildfisket så å si bare i Nord-Norge og mest i Nordland. Fisket i januar var en del værhindret og silda sto til dels dypt. I Finnmark hvor det både i januar og februar ble tatt så å si utelukkende småsild, foregikk det meste fisket på Repparfjord og Rafsbotn. I Repparfjorden var det et jevnt godt fiske med særlig store fangster i slutten av januar. Fisket her ebbet ut i midten av februar og i slutten av måneden var det svart over hele Finnmark. På Rafsbotn foregikk fisket bare i januar. Også i Kåfjord og andre deler av indre Altafjord var små'sildfisket godt i enkelte perioder i januar. I Troms ble det i januar og februar fisket mest i de nordlige deler av fylket, Lyngen, Ullsfjord og Grøtsund. I Lyngen ble det fisket mest i midten og siste del av januar, mens fisket i Ullsfjord var mer jevnt med toppunkt i slutten av januar. Fisket i Grøtsund tok til i midten av februar. Fisket i Troms ga også en del feitsild. Nordland var det fylket som hadde størst fangst av feitsild og småsild både i januar og februar. Det meste ble tatt i Eidsfjord hvor det ble fisket i hele perioden. Spesielt godt var fisket i midten og siste del av januar. I slutten av januar slo det også til med stort fiske i Tysfjord. I Sjona og Ursfjord på Helgeland ble det i midten av januar tatt gode fangster av mussa som gikk til hermetikk. Fisket i Nord-Norge ebbet ut i mars. I Troms ble det tatt en del fangster i Lyngen og Ersfjord. I slutten av mars slo fisket i Finnmark til
Tabell 11. Vintersildfisket. Bruken av f angsten og fangstmåte, særskilt for storsild og vårsild. 195 195 1954 195 195 1954 Fangstmengde i alt HI 5 869 04 Hi HI % % '% Storsild. 6 09 945 9 69 68 100,00 100,00 100,00 Foredlingsmå'te: Iset for eksport Frosset for eksport Saltet Mjøl og olje Hermetikk Agn Fersk innenlands Fangstmåte: Snurpenot Garn Landnot Fangstmengde i alt 40 85 '9477 595 974 4 745 707 75 07 7 766 4 518 876 64 I 970 08 6 95 5 04 1 168 90 779 954 4 840 849 5 8 4 186 4 987 4 9 o 741 59 1 186 75 077 4,10 78 61,8 999 067 10,15 8 005 671 8o,86 7 6111 1,8 1 0,64 8 49 0,59 6 457 15 146 587 89 76 Vårsild, 66,05,57 0,8,5,76 1,80 79,44 0,55 0,40 0,70 69,40 8,58,0,84,87 10,1 8,59 0,76 0,4 0,9 66,61,46 0,9 I III 54 050 78 100,00 100,00 100,00 Foredlingsmåte: Iset for eksport Frosset for eksport Saltet Mjøl og olje Hermetikk Agn Fersk innenlands 89 965 105 598 670 15 788 107 116 51 77 1 81 178 8 69 1 54 06 44 554 1 57 79 761 16 46 7 10 0 89 19 06 10 8 I 498 097 49 87 1 5 10 079 9,8,57 7,88 7,9,6 1,74 0,4 16,04 6, 18,57 49, 8 7 7,18 1,48 0,64 10,77 6,1 6,5 7, 05,4 o,6o 0,49 Fangstmåte: Snurpenot Garn Landnot I 459 0 454 5 9 96 7 450 06 704 01 170 8 60 7 444 986 98 5 95 oo6 11 119 40 61 50 117 41 501 66 474 I 807 495 970 407 97 I 19 95 9 50 768 1 48 5 484 48 518 49,40 49,4 1,6 6,o',78 9,9 78,0,07 I,OI 0,54 6,45 6,5 0,0 Storsild og vårsild tilsammen. 68,88 1,04 o,o8 Fangstmengde i alt 8 8 69 7 05 199'11744 410 100,00 '00:00 100,00 Foredlingsmåte: Iset for eksport 5o 5o Frosset for eksport 45 075 Saltet 88 644 Mjøl og olje 6 899 495 Hermetikk 18 Agn 89 04 Fersk innenlands 47 9 5,1,9 1,69 74,88 1,57 0,56 0,70 4,,47 9,6 80,9 1,05 0,0 0,4 Fangstmåte: Snurpenot 5 5 97 Garn 44 54 Landnot 6 9 4 64 9 7 869 816 445 55o 78 061 15 56 91 5 Alle tall er meddelt av Noregs Sildesalslag. 60,48 8,8 0,70 64,,94 1,74 67,01,1 0,78
Tabell 1. Vintersildfisket. Oppsynssjefens oppgaver over deltakingen m. v. 1954. 1 Redskapsklasser Mann Antall Hoved- Lag far- toyer Hjelpebåter Verdi i moo kr. Hoved- Red- H j elpefar- skaper båter tøyer Settegarn Drivgarn Kombinert settegarn og drivgarn Snurpenot Landnot Div. komb Hjelpere I alt 195 I 09 5 51 1 67 1 67 67 479 6 578 6o 85 4871 I 65 88 1195 079 460 460 50 4 90 1o 9 965 8 9 1 9 447 447 9 17055 i8 79 98 85 47 47 115 I 00 4 1 7 04 60 8 8 115 I 94 758 I 549 98 5 5 75 8 78 87 49 01 167 74 167 8 4 90 9 497 90 794 746 1 57 59 60 59 485 Fra Vintersildfisket 1954. (Årsberetning vedkommende Norges fiskerier 1954, nr. 6) Tabell 1. Fangstmengden av vintersild fordelt på de fylker og fiskeridistrikter hvor fangsten ble brakt land 1954. Fylker og fiskeridistrikter J Mengde Fylker og fiskeridistrikter I Mengde HI Mandal 10 850 Frøya Skeia (Vest-Agder) Fosen Jæren og Dalane 594 700Ytre Trondheimsfjord. Nord-Rogaland 76 950Sør-Trøndelag Rogaland 1 65 0 Namdal Hardanger 6 550 (Nord-Trøndelag) Sunnhordland 59 00 Nordhordland I 55 50 Nord-Helgeland Hordaland 1 854 00 Salten-Folla Bergen 9 500 Lofoten Sognekysten 17 100Vesterålen Fjordane I 69 50Nordland Sogn og Fjordane 1 709 450 Vågsfj ord Senj a Sunnmøre 988 800 Kvaløy Malangen Romsdal 40 700 Lyngen Kvænangen Nordmøre 85 900Troms Møre og Romsdal 705 400 Alta Hasvik (Finnmark) HI 64 00 59 700 5 00 477 00 71 600 114 00 98 750 8 650 17 00 58 goo 7 750 7 00 16 500 91 550 4
4 Tabell 14. Bruken av feitsild og småsild distriktsvis1954. HL. Distrikt hvor oppfisketi Fersk eksport Mjøl og olje Hermetikk Salting Agn Fersk innenlands I alt Haugesund distr. Bergen distrikt.. Ålesund distrikt Trondheim distr. I N.-Trønde1ag.. Nordland Troms Finnmark I alt feitsild... Haugesund distr. Bergen distrikt.. Ålesund distrikt 1 Trondheim distr. N.-Trondelag... Nordland Troms Finnmark 1 45 7 8 7 150 58 60 74 4 0 70 18 50 74 81 449 4 80 I 00 06 868 471 60 5 8 7 140 557 87 9 09 98 09 8 989 70 67 79 40 50 6 Feitsild 71 15 4 114, 08 5 7 0 Småsild ) i 1 94 16 045 87 I 49 997 169 6 610 1 41 4 4 10 55; 41 67 94 10 1 649 7 655 651 IOI 4 4 I 05 II 405 8 5 I 581 I 164 1 6 10 10 60 5 79 4 696 I 6o I 97 5 047 80 41 596 117 4 49 I 685 8 II 918 64 I 54 5 109 16 II 95 10 710 s88 oi8 54 15 49 516 77 7 1 5 147 871 ) 55 47 55 175 156 798 745 88 741 08 50 98 I alt småsild 5 01 071 49 18 5 87 8 7 II 864 I 878 6 96 1 Etter Sild- og Brislingsalslagets og Feitsildfiskernes Salgsalgs distriktsinndeling. Haugesund distrikt omfatter hele Rogaland fylke og den del av Hordaland fylke som ligger sonnenfor Selbjørnsfjorden. Bergen distrikt omfatter resten av Hordaland fylke og Sogn og Fjordane fylke. Ålesund distrikt omfatter More og Romsdal fylke. Trondheim distrikt omfatter Sør Trøndelag fylke og den del av Nord-Trøndelag som ligger til Trondheimsfjorden. Utenom Trondheimsfjorden. Av dette 19 hl omsatt i Fredrikstad distrikt. i Sørøysund og til dels i Lerresfjord og Korsfjord i Alta. I Nordland ble det tatt noen mindre fangster i Eidsfjord og Tysfjord. Silda sto dypt. Nord-Trøndelag hadde en del småsildfangster i januar, men ellers foregikk det ikke noe småsild- og feitsildfiske i de sønnenforliggende fylkene i januar eller i februar. I mars slo det imidlertid til med et utmerket feitsildfiske (forfangstsild) i More og Romsdal. Dette fiske fortsatte også i april. Det alt vesentlige ble tatt på Sunnmøre. Også ved Stad, i Florø-distriktet og i Øygarden utenfor Bergen hadde forfangstsildfisket et visst omfang i april. Nordland hadde et godt småsildfiske i april i Tysfjord, Ofoten og Tjeldsund. Fisket i disse områdene fortsatte for en del også i mai og det ble nå også tatt en del fangster på Helgeland. Finnmark hadde i mai-juni et bra sildefiske i Porsanger og Varanger. For den silda som ble tatt i Varanger, var det lang transport for levering til nærmeste fabrikk, og dette hemmet fisket en del. Leveringen ble også vanskeliggjort på grunn av at silda var full av åte.
5 Tabell 15. Islandssildfisket 1954. Fangst av norskfanget islandssild. Hvor hjemført Antall innklareringer Skarpsaltet med hode Tilvirkningsmåte Skarpsaltet hodekappet Mat'esbehajndlet Kr ydret Sukkersaltet Behandlet annerledes Fangstmengde i alt e Tnr. Tnr. Tnr. Tnr. Tnr. Tnr. Tnr. Stavanger... 0-654 9 547 1 696 108 15 005 Karmøy 7 Jo 9 76 4 18 954 0 7 854 1 75 Haugesund.. 8 5 6 908 1 4 I 14 65 0 68 Bømlo - 8 - I 04 - - I 06 Austevoll... 8 1 859 804 I 000 I 6 7 95 Bergen 7 154 1 06 I 09 8 449 58 1 57 5 81 Florø 8 50 4 169 0 100 6 564 IVIåløy 0-10 58 40 6 71 05 170 19 71 Xlesund.... 47 0 50 ---- 4 094 759 75 7 8 56 Herøy I 5 108 60 Kristiansund 5 I 601 684 85 I alt 1 467 8o 18 1 656 66 01 14 864 5 1 168 78 1 95 51 I 540 16 77 15 71 01 0 890 II 9 54 5 I juli slo det til med et stort sildefiske på Vestfjorden. Fangstene besto både av feitsild og småsild, mest feitsild. Samtidig var fisket også bra på Helgeland. Fisket avtok brått i midten av måneden. August ga bare små og spredte fangster langs hele kysten. I september ble det et godt feitsildfiske i Troms. Innsiget kom fra Senja, og silda spredte seg i midten av måneden også til Dyrøysundet og til Kvernsund i Bjarkøy. I slutten av måneden var det til dels svart hav. Fisket tok seg først opp igjen ut i oktober, da fisket slo til i Vengsøyfjorden og i Malangen. Det ble her en stor ansamling av bruk, og fisket sto ikke lenge på. Senere slo fisket til i Kvalsund, og i slutten av måneden foregikk det et bra fiske her, liksom i Nordreisa, Ullsfjord, utenfor Senja, i Dyrøysundet og i Gratangen. Samtidig slo fisket også til i Finnmark. Dette førte til at flåten spredte seg mer. I november foregikk det et stort fiske med gode fangster av både feitsild og småsild over store deler av Troms. De største fangster ble tatt på Kvænangen og utenfor Senja, mens det også ble fisket med godt resultat i Nordreisa, Ullsfjord, Kaldfjord, Dyrøy, Ersfjord i Hillesøy og i Dyrøysundet. Det var i november også et godt småsildfiske i Finnmark og til dels også i Nordland. Fisket i Nord-Norge i desember var delvis hindret av uvær. Det ble likevel tatt bra fangster av feitsild og småsild i Troms og bra småsildfangster i Finnmark og Nordland. Sildeflåten avsluttet fisket omkring 18. desember.
Tabell 16. Islandssildfisket. Deltakingen og fangstutbyttet fordelt etter fartøyenes hjemstedsfylke 1954. 6 Vest-Agder Rogaland.. Hordaland Bergen Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nordland.. Troms Andre I alt 195 Fartøyenes hj emstedsfylke Snurpe- Garnfartøyenotfartoyer 56 47 7 II 6 168 18 4 6 1 5 1 Komb. _fartøyer 6 4 4 16 II Far- Besettoyer ning i alt 66 5 1 1 4 199 4 8 781 566 166 19 497 40 6 4 89 76 Turer 68 57 15 1 48 1 51 Dager 1 74 84 64 809 591 44 10 1 4 17 I0 II 850 1 10 Turenes varighet Fangstmengde Tnr. 45 59 896 48 058 14 670 8 614 7 797 94 I 505 77 I 64 I68 78 54 5 Islandssildfisket. I sildefisket ved Island deltok 199 fartøyer som foretok 1 turer. Fartøyene brakte med seg en tønneutrustning på 4 400 tonner, hvorav 6 95 tonner med salt, 644 tonner med sukker, 4 98 tonner med krydder og 170 546 ledige tonner. Det ble foretatt 18 turer med garn, 15 turer med snurpenot og 16 turer med en utrustning bestående både av garn og snurpenot. En viser til tabellene 15, 16 og XIII. Som i foregående sesong gikk snurperne til feltet omkring 1. juli mens de rene garnfartøyene ikke kom i fangst for i august. Fisket foregikk i juli ved Nord- og Ost-Island og bare i mindre utstrekning ved Færøyane. I august var Færøyane hovedfeltet for garnfartøyene. De fisket også ved Ost-Island og ved Jan Mayen. På feltene ved Nord-Island ble det driftet i liten utstrekning av de rene garnfartøyene. Det var bare få snurpere igjen på feltet i august. De kombinerte garn- og snurpenotbrukene tok det meste av fangsten i august ved Nord-Island og fisket for øvrig utenfor Ost-Island og ved Færøyane og til en viss grad også ved Jan Mayen. Det ble i september bare drevet fiske med drivgarn. Fangsten fordelte seg omtrent likt på Færøyane og Jan Mayen. Fisket i oktober foregikk utelukkende ved Færøyene. Det ble i alt brakt i land 168 78 tonner til en verdi av 15, mill.
7 kr. Sett i forhold til den tønneutrustningen som var brakt med til feltet, var det en ifyllingsprosent på bare 70 prosent sammenliknet med 90 prosent i foregående år. Ifyllingsprosenten var omtrent den samme for alle redskapsgruppene. Gjennomsnittsutbyttet pr. tur var 79 tønner. Tilbakegangen i fangstutbyttet sammenliknet med foregående år var størst for snurperne og de kombinerte brukene. Disse hadde et utbytte på bare 0 tønner pr. fraværsdag sammenliknet med 6 tønner i 195. Varigheten av turene gikk for garnfartøyene opp fra gjennomsnittlig 49 dager i 195 til 60 dager i 1954 og for de øvrige fartøyene fra 44 dager til 55 dager pr. tur. Av fraværstiden gikk gjennomsnittlig 8-9 dager med til reisen til og fra feltet. Trasildfisket i Nordsjøen og Skagerak. For å stimulere til større deltaking i trålsildfisket ble det inngått en avtale mellom Sild- og Brislingsalslaget og representanter for sildolje- og sildmjøl-industrien om at det skulle betales høyere priser for trålsild som ble levert til oppmaling. Det deltok også langt flere fartøyer i dette fisket enn i foregående sesong. Mens trålsildfisket i Nordsjøen ble drevet av bare seks fartøyer i 195, gikk deltakingen i 1954 opp til fartøyer. Når det gjaldt trålsildfisket i Skagerak økte deltakingen fra om lag 0 fartøyer i 195 til 59 fartøyer i 1954. I alt i trålsildfisket deltok 7 fartøyer. I tabell XXII er det gitt en oppgave over fartøyene i trålsildfisket fordelt på lengdegrupper. I Skagerak tok trålsildfisket til omkring midten av juli. Silda var småfallende og først i slutten av august ble det større fart i fisket. Dagsfangstene dreide seg om 0 til 170 hl pr. båt. Fisket i september var en del værhindret. I alt ga trålsildfisket i Skagerak et utbytte på 17 78 hl, heri medregnet 104 hl som ble tatt med garn. Av fangsten ble 17 516 hl levert til oppmaling og 1 hl til agn. Trålsildfisket i Nordsjøen ga ikke nevneverdige fangster for ut i august. I begynnelsen av september ble det meldt om bra forekomster på Fladen grunn. En del av de trålerne som driftet på Fladen grunn, flyttet imidlertid over til Skagerak, og trålsildfisket på feltene i Nordsjøen ble avsluttet i midten av september. I alt ble det av Nordsjøsild ilandbrakt 17 09 hl. Av dette ble 11 686 hl saltet, 8 hl levert til oppmaling og 168 hl til agn m. v. Trålsildfisket ga et samlet utbytte på 4 80 hl til en verdi av kr. 1 17 61. Gjennomsnittsprisen var kr.,70 pr. hl. Brislingfisket. Den ordinære brislingsesongen ble åpnet den 9. mai på Vestlandet og i Vest-Agder. Unntatt var Akrefjorden og Matrefjorden i Sunnhordland hvor fisket var sperret til 1. juni. På strekningen fra