Den norske legeforening Sekretariatet 11/53 Fullført og godkjent den 22.11. 2011 Referat fra Sentralstyrets møte 14.-16.11. 2011 Soria Moria hotell og konferansesenter og Legenes hus, Oslo Til stede fra sentralstyret: sekretariatet:. President Hege Gjessing, Trond Egil Hansen, Cecilie Risøe, Jon Helle, Kari Sollien, Kjell Vikenes, Kirsten Toft (14.11. 2011), Marit Halonen Christiansen. Generalsekretær Geir Riise. Avdelingsdirektørene Bjarne Riis Strøm, Jorunn Fryjordet, Anne Kjersti Befring, Herborg Bryn, Mette Lise Johnsen. I tillegg møtte fra sekretariatet i hele eller deler av møtet: Terje Sletnes, Stein Runar Østigaard, Anne Torill Nordli, Knut Braaten, Einar Skoglund, Gorm Hoel, Miriam Kvanvik, Audun Fredriksen, Aadel Heilemann. Referent: Odvar Brænden. Forfall: Johan Torgersen Kirsten Toft (15. og 16.11. 2011) Foretakstillitsvalgt Aasmund Bredeli møtte under behandlingen av P/S Notat 1 Situasjonen ved Oslo universitetssykehus, OUS Marit Halonen Christiansen fratrådte under behandlingen av sak 250/11 (4.03). Sentralstyret besluttet å avholde mediatreningskurs for sentralstyrets medlemmer torsdag 5.1. 2012. I Politikk og strategimøte
2 Politikk- og strateginotater: Notat 1: Situasjonen ved Oslo universitetssykehus, OUS Notat 2: Status, trend og behovsanalyse for spesialistområdet - prosjekt i regi av Helsedirektoratet Rapporteringer og kommentarer: Møte med helseminister Anne-Grethe Strøm-Erichsen Besøk på Ahus og Vestre Viken i Drammen Møte med Finnmark legeforening Møte med Regionsutvalg Sør-Øst og Helse Sør-Øst Møte vedrørende Røykesluttkampanjen - bruk av bilder som virkemidler Status for hovedavtaleforhandlingene med Spekter Møte i UEMO Møte i HOD vedrørende fastlegeforskriften Helseregisterkonferansen på Lysebu Styremøte i Allmennmedisinsk forskningsfond Møte 10.11. 2011 om etablering av ny spesialforening for aldersog sykehjemsmedisin Møte med Helsetilsynet v/lars Hansen om revisjon av boken Uheldige hendelser i helsetjenesten Oppland legeforenings høstkonferanse Norsk idrettsmedisinsk forening høstkonferanse Møte 18.11. 2011 i HOD om turnus Tariffavtale med Norges juristforbund for ansatte i sekretariatet Seminar 14.12. 2011 i Akademikerne om arbeidstid Etablering av SAN som formell hovedsammenslutning Endringer i diskonteringsrenten - økning av pensjonskostnadene i sekretariatet Orienteringssaker: Referat fra Forskningsutvalgets møte 27.10. 2011-08/67 Referat fra telefonmøte i Legeforeningens utvalg "Global oppvarming og helse" 14.9. 2011-08/3115 Legeforeningen.no presentasjon av nye nettsider i møtet Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helsedirektoratet om omlegging av turnustjenesten for leger - 10/2310 Månedens mediebilde - presentasjon i møtet II Beslutningsmøte Sak 233/11 Strategiske satsingsområder 2011-2013 (1.01-11/5434) Sekretariatet la frem forslag til strategiske satsingsområder for perioden 2011-2013 på bakgrunn av tidligere drøftinger i sentralstyret.
3 Sak 234/11 (1.02-11/158) Legeforeningens strategiske satsingsområder for 2011-2013 skal være: 1. Kvalitet skal måles og resultatene skal brukes til forbedring 2. Bedre IT-verktøy for trygg pasientbehandling 3. Styrket medisinsk ledelse 4. Nasjonal kvalitetsstandard for legevakt 5. Nasjonal sykehusplan 6. Faste stillinger for sykehusleger Sekretariatet bes utarbeide endelig ordlyd for underpunkter og plan med milepæler for det enkelte satsingsområde og legge disse planene frem for sentralstyret. Legeforeningens statusrapport om forebyggende helsearbeid sentrale tema og veivalg Sekretariatet la frem forslag til sentrale tema og veivalg for statusrapporten om forebyggende helsearbeid. Sentralstyret slutter seg til tematisk hovedfokus for statusrapport om forebyggende helsearbeid. Sak 235/11 Revisjon av Legeforeningens statusrapport om helsetjenester til eldre sentrale tema og veivalg (1.03-11/4164) Sekretariatet la frem forslag til sentrale tema og veivalg for revisjonen av statusrapporten "Når du blir gammel og ingen vil ha deg (2001). Sentralstyret slutter seg til tematisk hovedfokus for revidert statusrapport om helsetjenester til eldre. Sak 236/11 Høring NOU 2011:4 Mat, makt og avmakt om styrkeforholdene i verdikjeden for mat (1.04-11/4689) Legeforeningen hadde mottatt en høring fra Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. NOU 2011:4 "Mat, makt og avmakt - om styrkeforholdene i verdikjeden for mat"-. Det var fremlagt utkast til høringsuttalelse. Utkast til høringsuttalelse godkjennes med enkelte endringer og oversendes Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Vedlegg 1. Sak 237/11 Høring - Forslag til lovendringer i samband med etablering av Norsk
4 helsearkiv og Helsearkivregisteret, og forslag til noen andre endringer i helseregisterloven mv. (2.01-11/3778) Helse- og omsorgsdepartementet hadde sendt på høring forslag til lovendringer i forbindelse med etablering av Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret. Det var også foreslått ny hjemmel for Statens helsetilsyn til å treffe pålegg om avlevering av pasientjournaler ved vedtak om suspensjon eller bortfall av autorisasjon/lisens. Departementet redegjorde også for sitt syn på kravet om kryptering av helseregistre. Sekretariatet hadde utarbeidet et utkast til høringsuttalelse der Legeforeningen støttet forslaget om å opprette Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret, men hadde visse merknader til andre temaer i høringsnotatet. Utkast til høringsuttalelse godkjennes og oversendes Helse- og omsorgsdepartementet. Vedlegg 2. Sak 238/11 Orientering om TV-opplæring og sikkerhet for utgifter til TV-kurs (2.02-10/6792) Sentralstyret ble orientert om Legeforeningens tillitsvalgtskurs, hvordan disse organiseres og finansieres. Sentralstyret ble videre orientert om OU-fondene og konsekvensene av over- eller underforbruk av Legeforeningens andel av disse fondene. På bakgrunn av den ekstraordinært store interessen for Legeforeningens nye tillitsvalgtsopplæring, modul I og modul II, og under forutsetning av at OU-midlene ikke gir full dekning av kostnader til praksiskompensasjon for leger i tariffområdet KS, var det foreslått å gi sikkerhet fra sentralstyrets disposisjonskonto. Sentralstyret stiller sikkerhet for ev påløpte kostnader til praksiskompensasjon i forbindelse med tillitsvalgtskurs innen tariffområdet KS med inntil kr 200 000 fra sentralstyrets disposisjonskonto. Sentralstyret tar øvrig informasjon om tillitsvalgtkurs 2011 til etterretning. Sak 239/11 Høring: Forslag til forskrift om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for leger (2.03-11/4950) Arbeidsdepartementet hadde sendt på høring forslag til forskrift om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for leger. Forskriften var utarbeidet i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet. I forslaget til forskrift var det foreslått at leger som skal sykmelde må ha gjennomført obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid, og at leger uten slik opplæring ville miste retten til å sykmelde. Det ble lagt til opp til at opplæringen skulle utformes som et e-læringskurs med varighet inntil fem timer.
5 Sekretariatet utarbeidet utkast til høringsuttalelse etter intern høring med anbefaling om å gi innvendinger til innføringen av slike nye obligatoriske krav: Begrunnelsen er at de ikke står i noen sammenheng med den opplæringen som allerede finnes. Det var også foreslag om hvordan slik opplæring evenuelt kunne innlemmes i allerede eksisterende opplæring for leger. Utkast til høringsuttalelse godkjennes med en del endringer og oversendes til Arbeidsdepartementet. Vedlegg 3. Sak 240/11 Rammeavtalen mellom KS og Den norske legeforening om allmennlegepraksis i fastlegeordningen i kommunene (2.05-10/3152) Rammeavtalen mellom KS og Den norske legeforening om allmennlegepraksis i fastlegeordningen i kommunene hadde virketid 1.7. 2010 til 30.6. 2011, og ble sagt opp av KS den 22.3. 2011 med utløp 30.6. 2011. Under henvisning til arbeidet med samhandlingsreformen mv. ble partene enige om å prolongere avtalen til 31.12. 2011. Det ble samtidig nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere videreutvikling av avtaleverket i fastlegeordningen, blant annet som følge av de behov samhandlingsreformen aktualiserer. Sekretariatet anbefalte at rammeavtalen prolongeres til 30.6. 2012. Rammeavtalen mellom KS og Den norske legeforening om allmennlegepraksis i fastlegeordningen i kommunene prolongeres til 30.6. 2012. Sak 241/11 Oppnevning av representanter til Forskningsutvalget for perioden 2012-2013 (3.01-08/67) Den norske legeforenings utvalg for medisinsk forskning ble opprettet av Legeforeningens sentralstyre i 1998. Utvalgets mandat er å være rådgiver for sentralstyret i spørsmål som angår medisinsk forskning. Sekretariatet foreslo å reoppnevne alle utvalgsmedlemmene for perioden 2012-2013, med unntak av representanten fra LVS som ble foreslått erstattet av den nye lederen. Som medlemmer av Forskningsutvalget for perioden 1.1. 2012 til 31.12. 2013 oppnevnes: Tone Tangen Svein Ivar Melgren Ole Sejersted Berit Schei Marius Widerøe
6 Elise Klouman Bjørn Mørkedal August Bakke Kirsti Ytrehus. Sak 242/11 Legeforeningens IT-utvalg - navneendring, nytt mandat og oppnevning (3.02-07/5677) Sekretariatet foreslo at Legeforeningens utvalg for elektronisk informasjonsutveksling (LUFE) skulle gis nytt navn og nytt mandat for å være rådgivende utvalg for sentralstyret i IT-spørsmål. Det nye IT-utvalget skulle ha et noe mer generelt mandat enn LUFE, som i sin tid ble oppnevnt for å følge opp det da nylig gjennomførte ELIN-prosjektet på vegne av leger utenfor sykehus. Fem av utvalgets syv medlemmer ønsket reoppnevning. Legeforeningens utvalg for elektronisk informasjonsutveksling (LUFE) endrer navn til Legeforeningens IT-utvalg. Som medlemmer av Legeforeningens IT-utvalg oppnevnes Kjartan Olafsson, leder Morten Laudal Linn Brandt Jan Størmer Einar Dueland. Presidenten gis fullmakt til å oppnevne ett medlem etter forslag fra Of og ytterligere en sykehuslege som medlem. Utvalgets kostnader belastes posten for faste råd og utvalg. Utvalget gis følgende mandat: Legeforeningens IT-utvalg er et rådgivende utvalg for sentralstyret. Utvalget skal arbeide for å utbre forståelsen for og fremme bruk av ITstøtte i klinisk virksomhet for bedre kvalitet i pasientbehandling, arbeidsprosesser og samhandling i helsevesenet. Hovedoppgaven for utvalget er å bidra til å samordne Legeforeningens tidligere erfaringer fra IT- støttede prosesser i primær- og spesialisthelsetjenesten med nye forslag til IT-støttede tiltak for helsetjenestene basert på medlemmenes kunnskaper og erfaring. Utvalget skal ha spesiell oppmerksomhet på mulighetene til forbedring av IT-støtte til bedre klinisk ressursutnyttelse og samhandling i tråd med målsetningene i samhandlingsreformen. Uvalget skal gi råd til sentralstyret i spørsmål vedrørende IT i helsesektoren. Utvalget kan også ta opp relevante saker på eget initiativ.
7 Utvalget kan og bør ha uformell kontakt med relevante aktører utenfor Legeforeningen, men konkrete initiativ og utspill overfor eksterne parter skal ivaretas av foreningens sentrale organer. Utvalgets funksjonsperiode er to år (januar desember). Sak 243/11 Høring - NOU 2011:11; Innovasjon i omsorg (3.03-11/3973) Fra Helse- og omsorgsdepartementet hadde Legeforeningen mottatt på høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Mandatet var å utrede muligheter og nye løsninger for å møte fremtidens omsorgsutfordringer, med vekt på ny teknologi, arkitektur og nye boformer, brukerinnflytelse og egenmestring, samt forskning og utvikling. I utredningen var det fremmet fem forslag; næromsorg, nye boligløsninger og nærmiljø, teknologistøtte til omsorg, et nasjonalt program for kommunal innovasjon og omsorgsfeltet som næring. De interne høringsuttalelsene var i hovedsak positive, men med noen kommentarer og forbehold. Det var utformet utkast til høringsuttalelse. Sentralstyret gir sin tilslutning til utkast til høringsuttalelse, som sendes Helse- og omsorgsdepartementet. Vedlegg 4. Sak 244/11 Sammenslåing av utvalg med internasjonale oppgaver (3.04-06/4423) Legeforeningen har tre utvalg med internasjonale oppgaver; utvalg for menneskerettigheter, utvalg for internasjonal helse og utvalg for global oppvarming og helse. Utvalg for menneskerettigheter ble opprettet i 1990, mens utvalg for internasjonal helse ble opprettet i 2007. Utvalgets arbeid skulle evalueres senest høsten 2011. I desember 2009 ble arbeidsgruppen Global oppvarming og helse" oppnevnt som et rådgivende utvalg for sentralstyret for kommende 2 år. Utvalgene har til dels overlappende oppgaver. Det vil styrke Legeforeningens internasjonale engasjement å samordne utvalgene i ett utvalg. På denne måten får sentralstyret ett utvalg å forholde seg til når det gjelder menneskerettigheter, klima og global helse. Utvalg for menneskerettigheter har i dag ansvaret for internasjonale prosjektene i Kina, Tyrkia og på Balkan. Sekretariatet mente oppgavene for et nytt utvidet utvalg vil bli mange slik at det er mer hensiktmessig at internasjonale prosjekter blir lagt til sekretariatet, noe som vil gi klare linjer til generalsekretæren og inn til politisk ledelse. Forslag til sammensetning av det nye utvalget vil bli fremmet i neste sentralstyremøte. Utvalgene for internasjonal helse, menneskerettigheter og global oppvarming og helse slås sammen til ett utvalg med navnet Legeforeningens utvalg for menneskerettigheter, klima og global helse. Utvalget skal arbeide med forholdet mellom medisinsk
8 virksomhet og menneskerettigheter, helsemessige konsekvenser av global oppvarming og globale helsespørsmål. Utvalget skal engasjere seg i spørsmål som gjelder global helse og helsemessige konsekvenser av klimaendringer arbeide for å forebygge menneskerettighetsbrudd begått mot leger, av leger eller i medisinsk virksomhet stimulere medlemmene til å engasjere seg i forholdet mellom medisinsk virksomhet og menneskerettigheter, klimaendringer og global helse bidra til å utvikle legeforeninger i lavinntektsland Sak 245/11 Høring - Veileder og nasjonale faglige retningslinjer for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) (3.05-11/4974) Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten hadde bedt Helsedirektoratet utarbeide en veileder og nasjonale faglige retningslinjer for behandling med langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) - hjemmerespiratorbehandling. En arbeidsgruppe hadde utarbeidet et utkast som nå er sendt på høring. Det forelå høringssvar fra Norsk forening for lungemedisin, Leger i samfunnsmedisinsk arbeid, Norsk forening for allmennmedisin og Norsk barnelegeforening. Utkast til høringsuttalelse godkjennes og oversendes Helsedirektoratet. Vedlegg 5. Sak 246/11 Oppnevning forvaltning av eresept (3.06-11/4505) Legeforeningen var invitert til å delta i Helsedirektoratets Endringsråd for eresept. Rådet skal møtes fire ganger årlig, og skal være rådgivende og koordinerende organ for behandling og prioritering av endringsforslag, samt være forum for informasjonsutveksling mellom aktørene i ereseptsamarbeidet. Sentralstyret mener at en allmennlege bør være Legeforeningens representant i Helsedirektoratets Endringsråd for eresept. Representanten skal delta på vegne av alle leger som driver praksis utenfor sykehus, og representanten skal sørge for nødvendig samarbeid med styrene i Allmennlegeforeningen (AF) og Praktiserende spesialisters landsforening (PSL). For å sikre at det innenfor korte tidsfrister kan utføres nødvendig forankring og forarbeid i saker til endringsrådets møter nedsettes en arbeidsgruppe bestående av en representant for AF og en representant for PSL.
9 Direktekostnadene, antatt ca. kr 115 000 per år, belastes sentralstyrets disposisjonskonto. Sekretariatsstøtte stilles til rådighet. AF og PSL tilskrives og anmodes om å foreslå representant og arbeidsgruppemedlemmer i henhold til vedtaket. Presidenten gis fullmakt til å oppnevne representant og arbeidsgruppemedlemmer på grunnlag av forslagene. Sak 247/11 Endret sammensetning av spesialitetsrådet for perioden 2010-2013 (3.31-09/4031) I tråd med forslag fra Yngre legers forening var det fremmet forslag om endringer i spesialitetsrådets sammensetning. Hege Gjessing løses fra vervet som medlem av spesialitetsrådet. I hennes sted oppnevnes Johan Georg Røstad Torgersen. Tone Kaldestad løses fra vervet som vararepresentant i spesialitetsrådet. Som ny vararepresentant oppnevnes Fredrik Sund. Sak 248/11 Utvidelse av sentralstyrets møterom (4.01-11/3227) Sekretariatet la frem skisse over oppdeling av møterommene og forslag til videre arbeid med utvidelse av møterommet Æsculap. Sentralstyret gir sin tilslutning til sekretariatets anbefaling og ber om at ombyggingen iverksettes og tas høyde for innenfor budsjettet for 2012. Sak 249/11 Kontingentinnkreving presisering av regler (4.02-09/1284) Sekretariatet redegjorde for spørsmålstilling knyttet til kontingentfastsettelsen i foreningen vedrørende medlemmer med adresse i utlandet og hovedstilling i Norge. Sentralstyret mener bestemmelsen om at medlemmer bosatt i utlandet skal ha halvert kontingent, kun omfatter medlemmer som har sin hovedstilling i utlandet. Sekretariatets praksis bes videreført og en presisering av tolkningen legges ut på nettsidene som redegjør for kontingenten. Sak 250/11 Oppnevning av medlemmer til Legeforeningens helse- og omsorgsutvalg for perioden 2012 2015 - justering av utvalgets mandat (4.03-11/5672) Oppnevningsperioden for Legeforeningens helse- og omsorgsutvalg går ut 31.12. 2011. Nytt utvalg må oppnevnes for perioden 1.1. 2012-31.12. 2015. Fra sekretariatet forelå innstilling til nytt utvalg for neste oppnevningsperiode
10 der ønsket om jevn kjønnsfordeling og ulik faglig bakgrunn var hensyntatt. Lokalforeningene var orientert om de aktuelle kandidatene, samt bedt om å fremme forslag om eventuelle andre kandidater. Det var ikke kommet inn andre forslag til kandidater. Det forelå videre forslag fra sekretariatet om at mandatet for utvalget justeres i henhold til tidligere vedtatt styringsmodell for Legeforeningens helse- og omsorgsaktiviteter, der det økonomiske ansvaret for aktiviteter som sorterer under utvalget legges direkte under SOPs styre, slik ordningen har vært siden 1.1. 2007. Som nytt koordinerende helse- og omsorgsutvalg for perioden 1.1. 2012 31.12. 2015 oppnevnes: Øystein Melbø Christiansen, leder Pernille Nylehn Finn Nilsson Stein Nilsen Christina Drewes Utvalgets mandat er: A. Utvalget koordinerer fylkesavdelingenes arbeid med støtte- og helsetjenestevirksomheten. Det holder seg løpende orientert om arbeidets utvikling og samordner rapportering fra fylkesavdelingene. Utvalget gis ansvaret for at innsamlet materiale blir evaluert på hensiktsmessig måte. B. Utvalget utvikler kurstilbud overfor de som av fylkesavdelingene er utpekt til å arbeide med støtte- og helsetjenesteproblematikken innenfor avdelingene. C. Utvalget arbeider for at erfaringer fra legeforeningens støtte- og helsetjenestearbeid blant medlemmene kommer undervisningen av medisinerstudenter og videre- og etterutdanning av leger til del. Sak 251/11 Status for Lånefondet 3. kvartal 2011 (4.04-07/3622) Sentralstyret vedtok i mars 2011 enkelte endringer i Lånefondets betingelser, herunder at renten økte til én prosent over normrenten for gunstige lån i arbeidsforhold for nye lån, en ny beløpsbegrensning på kr 400 000 for leger som har eller har hatt lån i Lånefondet, mens første gangs låntakere kan låne kr 800 000. Utlånsvolumet for 2. og 3. kvartal er redusert med hhv 13 og 21 millioner kroner sammenlignet med i fjor. Såfremt utlånsvolumet holder seg på dagens nivå, med ca 35 millioner kroner per kvartal, er kapitalbasen tilstrekkelig til å møte fremtidig etterspørsel. Som sikkerhet mot virkningene av en ny kraftig vekst i utlånet har SOP gitt Lånefondet anledning til å låne inntil 100 millioner kroner. Det er etter sekretariatets vurdering ikke nødvendig å innføre nye tiltak for å redusere
11 utlånsvolumet. Statusrapporten tas til etterretning. Betingelsene i Lånefondet opprettholdes inntil videre. Sak 252/11 Landsstyresak Valg av dirigenter - innstilling (5.01-11/3147) I henhold til Legeforeningens lover 3-1-2 skal landsstyremøtene ledes av valgte dirigenter. Sekretariatet hadde rettet en forespørsel til Anne Mathilde Hanstad og Bjørn Martin Aasen om disse var villige til å være kandidater. Begge hadde bekreftet at de var villige. Sentralstyret innstiller på at Anne Mathilde Hanstad og Bjørn Martin Aasen velges som dirigenter ved landsstyremøtet i 2012. Sak 253/11 Oppnevning av styremedlem og suppleant til Eckbos legater legat VI, VII og VIII for perioden 1.7. 2011 til 30.6. 2013/30.6. 2015 (5.02-08/5566) Eckbos legater, hvor det i vedtektene for tre av legatene er bestemt at Den norske legeforening har rett til å oppnevne et faglig styremedlem og en suppleant, hadde anmodet om at Legeforeningen foretar forlenging av funksjonsperioden for ett faglig styremedlem til legatstyrene og valg for en ny fire-årsperiode for suppleanten. Som faglig styremedlem i Eckbos legater - legat VI, VII og VIII forlenges funksjonstiden for Terje Vigen til 30.6. 2013. Som suppleant reoppnevnes Truls Sanengen for perioden 1.7. 2011 til 30.6. 2015. Sak 254/11 Valg av nytt medlem og forslag om gjenvalg av medlemmer til Tidsskriftets redaksjonskomité (5.03-11/5662) I henhold til Legeforeningens lover 4-2, 2. ledd, skal Tidsskriftets redaksjonskomité ha 8 medlemmer, hvorav seks oppnevnes for fire år, likevel slik at tre er på valg i hver sentralstyreperiode. I tillegg er generalsekretæren og ett medlem av sentralstyret medlem av Tidsskriftets redaksjonskomité. Ett av medlemmene har bedt om å bli fritatt på grunn av andre oppgaver. Sekretariatet hadde fremmet forslag på ny kandidat og gjenvalg av de øvrige. Ola Dale oppnevnes som leder av Tidsskriftets redaksjonskomité fra 1.1. 2012 til 31.12. 2013. Cecilie Risøe gjenvelges som representant for sentralstyret for perioden 1.9. 2011-31.12. 2013. Annetine Staff gjenvelges som medlem av Tidsskriftets redaksjonskomité fra 1.1.2012 til 31.12.2015.
12 Karl Otto Nakken gjenvelges som medlem av Tidsskriftets redaksjonskomité fra 1.1.2012 til 31.12.2015. Jan Frich oppnevnes som nytt medlem av Tidsskriftets redaksjonskomité fra 1.1. 2012 til 31.12. 2015. Redaksjonskomiteen får da følgende sammensetning: Ola Dale (leder) (1.1. 2012-31.12. 2013) Ole-Erik Iversen (1.1. 2010-31.12. 2013) Annetine Staff (1.1. 2012-31.12. 2015) Karl Otto Nakken (1.1. 2012-31.12. 2015) Kristoffer Lassen (1.1. 2010-31.12. 2013) Jan Frich (1.1.2012-31.12.2015) Generalsekretær Geir Riise (ex officio) Sentralstyremedlem Cecilie Risøe (1.9. 2011-31.8. 2013) Sak 255/11 Invitasjon til Sveriges läkarförbunds ordinarie fullmäktigemöte (5.04-11/5682) Det forelå invitasjon fra Sveriges läkarförbund til deltakelse i läkarförbundets ordinarie fullmäktigemöte som finner sted 8.-9.12. 2011 i Täby-Stockholm. Sekretariatet anmodet sentralstyret om å utpeke representant til møtet. Fagsjef Signe Gerd Blindheim oppnevnes som Legeforeningens representant til Sveriges läkarförbunds fullmäktigemöte. Hege Gjessing Trond Egil Hansen Jon Helle Cecilie Risøe Marit Halonen Christiansen Kari Sollien Kjell Vikenes Kirsten Toft
13 Vedlegg 1. Sak 236/11 (1.04) Landbruks- og matdepartermentet Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Deres ref.: Vår ref.: 11/4689 Dato: 16.11. 2011 Høringssvar fra Legeforeningen NOU 2011:4 "Mat, makt og avmakt - om styrkeforholdene i verdikjeden for mat". Vi viser til brev fra Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet av 7. juli 2011 på høring NOU 2011:4 Mat, makt og avmakt om styrkeforholdene i verdikjeden for mat. Innspill er innhentet fra relevante organisasjonsledd i Legeforeningen og behandlet i Sentralstyret 14. november 2011. Legeforeningen har merket seg seg utvalgets konklusjon om at de store matvarekjedene over tid har økt sin makt i forhold til de andre leddene i verdikjeden. Utvalget foreslår en lov for å sikre redelighet i forhandlinger og god handelsskikk. Gjennom loven skal forbrukerne sikres både rimelige priser, godt utvalg, god kvalitet og at varene er lett tilgjengelige. For å sikre håndhevelse av loven foreslår utvalget et ombud. I tilegg mener utvalget at det bør opprettes en dagligvareportal og bedre merking av matvarer. Utvalget har avdekket forhold som det mener kan karakteriseres som urimelig forretningsadferd. Slike forhold kan få konsekvenser for forbrukerne gjennom vareutvalg og priser, og har betydning for utviklingen av hele verdikjeden for mat. Disse forholdene er i dag ikke omfattet av eksisterende lovgivning. EU arbeider med tilsvarende kartlegging av urimelig forretningspraksis og det diskuteres ulike tiltak. Forbrukerinteresser handler også om helse Legeforeningen har merket seg utvalgets redegjørelse av forbrukerinteresser. Det vises til at absolutte krav om at maten skal være trygg sikres gjennom et velbalansert regelverk og et effektivt tilsyn på matområdet. Sporbarhet av produktene er i denne sammenheng viktig. En rekke aspekter ved matvarer gjør at den informasjon som gis forbrukerne er viktigere enn for de aller fleste andre varer. Sentrale forbrukerinteresser i forbindelse med mat dreier seg videre om pris, god tilgjengelighet, et variert produktutvalg og god kvalitet. Det er også økende interesse for, og oppmerksomhet om, sammenhengen mellom ernæring og helse. Kap 4.3.1 om Mat, helse, og miljø: Legeforeningen viser til utrdringens beskrivelse av helserelavnte utfordringer, side 70-71: Forbrukerinformasjon kan også dreie seg om behov for informasjon som går ut over informasjon om det enkelte produkt. Aktuelle eksempler er informasjon om sammenhengen mellom kosthold og helse, og om produksjon og forbruk av mat sett i et miljøperspektiv. Nasjonalt råd for ernæring kom i januar 2011 med nye kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Rapporten gir et oppdatert faglig grunnlag for nasjonale kostråd, og retter seg primært mot fagpersoner. Kostrådene slik de er formulert i rapportens kap. 29 danner utgangspunkt for videreformidling til ulike målgrupper i befolkningen. Et hovedbudskap er at helheten i kostholdet
14 er det viktigste for helsen. Det anbefales et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter og fisk. Helsemyndighetene vil ha en hovedrolle i det videre arbeidet med å informere om de nye kostrådene. Rapporten gir noen hovedråd til hvordan politikere og offentlige myndigheter kan følge opp rapporten. I tillegg til aktiv formidling av kostrådene til befolkningen, anbefales en mer aktiv bruk av strukturelle virkemidler som prispolitikk (sunne varer bør bli billigere og usunne bør bli dyrere). Mer begrensning av markedsføring av usunne matvarer anbefales også. Videre gir rapporten råd til matvarebransjen og serveringsnæringen. I korthet går disse ut på at matvareindustrien bør prioritere å utvikle og markedsføre sunne matvarer som bidrar til at kostholdet endres i tråd med kostrådene. Matvarebransjen oppfordres videre til å innføre mer omfattende varedeklarasjon, samt til å opptre mer ansvarlig i markedsføringen. Det anbefales satsing på sunne matvarer i kantiner og restauranter. Legeforeningen mener det er viktig at helse vektlegges som en forbrukerintersse. I Norge ses overvekt og fedme hos hver femte 8-åring. Vektøkningen preger skoler arbeidsplasser, legekontorer og helseutgifter. Hovedproblemet ligger i hovedssak i en konstant tilgang til energirik mat og en effektiv markedsføring som til sammen fremmer et kronisk for høyt energiinntak i forhold til forbruket. Legeforeningen mener sunne valg må gjøres enklere, og nå de som trenger det mest. Nye reguleringer og lovverk, som blant annet gjør sunn mat billigere, og helseskadelig mat dyrere (transfett, sukker) er nå nødvendig. Vi vet at transfett er skadelig, og vi vet at mat kan lages uten industrielt modifisert transfett. Varm opp sunt, flytende (flerumettet) plantefett sammen med nikkel og hydrogen - dette kalles herding eller delvis hydrogenering - og du får transfett. Transfettet gjør at fettet harskner mye langsommere en annet fett. Dessuten er det billig å produsere. Transfett øker hjertedødlighet ved å øke dårlig kolesterol (LDL) og senke det gode kolesterolet (HDL). Kap 6.5 Endringer i verdikjeden som kan virke hemmende for konkurransedyktighet, innovasjon og andre politiske målsetninger Legeforeningen har merket seg utredningens beskrivelse side 109: Gjennom de kvalitative undersøkelsene synes forhandlingene mellom paraplykjedene og leverandørene fra matindustrien i liten grad å dreie seg om annet enn pris, sortiment, volum og leveringsbetingelser. Innovasjoner har ingen selvstendig posisjon i forhandlingssystemet. Forbrukerfokuset i forhandlingene synes lite tilstedeværende. Dette står i sterk kontrast til klart definerte samfunnsinteresser på en rekke områder knyttet til mat. Nasjonalt råd for ernæring lanserte nye kostholdsråd i januar 2011 der det blant annet gis råd til matbransjen og servicenæringen om å utvikle og markedsføre sunne matvarer. Det offentlige har også brukt betydelige midler på innføringen av nøkkelhullmerket, myndighetenes merkeordning for sunne matvarer. Legeforeningen viser til at Nøkkelhullsmerket er Norges mest kjente merkevareordning. Merket stiller krav til innhold av kostfiber og maksimuminnhold av fett, salt og sukker. Nøkkelhullet fungerer: 8 av 10 nordmenn vet hva nøkkelhullet betyr. Nøkkelhullet er den mest effektive merkeordningen i norsk dagligvare. For den enkelte forbruker er pris er den suverent viktigste driveren ved valg av matvarer, og myndighetene har derfor flere ganger poengtert at det er et samfunnsansvar å gjøre sunne matvarer rimeligere. Vi vet at unge enslige og par med barn bruker mindre av sitt matbudsjett til grønnsaker enn andre husholdninger. Beregninger viser at dersom prisene går ned med 12 prosent forventes også en økt totaletterspørsel etter grønnsaker med 11-12 prosent. Dessverre legger regjeringen opp til å øke matmomsen uten å differensiere mellom sunne og usunne matvarer. Derfor er det alvorlig at dagligvarekjedene nå har sluttet å ta inn nøkkelhullsvarer, fordi kjedene taper penger i priskrig. Løsningene må finne sted i samspill mellom myndigheter og dagligvarebransjen.
15 Legeforeningen mener videre at nøkkelullsordningen må videreutvikles. Enkelte produkter som f.eks pizza bør vurderes tatt ut av merkeordningen. Kap 7 Anbefalinger Legeforeningen støtter utvalgets anbefaling punkt 4: Matmerking, side 122: Matkjedeutvalget anbefaler derfor at: 1. Næringsdeklarasjon på dagligvarer blir obligatorisk. Forbrukerne skal alltid få informasjon om hva maten inneholder, som f. eks. hvor mye sukker, mettet fett, kostfiber, salt osv. det er i maten. Merkingen må samtidig være enhetlig slik at det er lett å sammenligne ulike produkter. Legeforeningen mer videre merking av dagligvarer må ta hensyn til bærekraftig utvikling i fremstilling og produksjon av matvarer. Med hilsen Den norske legeforening Geir Riise Generalsekretær Jorunn Fryjordet Avdelingsdirektør Gorm Hoel saksbehandler
16 Vedlegg 2. Sak 237/11 (2.01) Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref.: Vår ref.: 11/3778 Dato: 16.11. 2011 Høring om forslag til lovendringer i samband med etablering av Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret og forslag til noen andre endringer i helseregisterloven (intern kryptering) mv. Det vises til høring vedrørende ovenstående og vi takker for anledningen til å uttale oss i saken. For ordens skyld vises det også til avtale om utsatt høringsfrist til 15. november 2011. Høringsdokumentet har vært sendt til relevante organisasjonsledd i Legeforeningen og høringssvaret er behandlet av Legeforeningens sentralstyre. Del I Oppretting av Norsk helsearkiv og Helsearkivregisteret Opprettelse av nytt Norsk helsearkiv og helsearkivregister Legeforeningen støtter forslaget om å opprette et nasjonalt helsearkiv og at dette etableres som en egen enhet. Vi gir også vår tilslutning til opprettelse av et nytt sentralt helseregister; Helsearkivregisteret, som hjemles i ny 8a i helseregisterforskriften. Legeforeningen finner det positivt at man på denne måten styrker muligheten for å ta vare på eldre arkiver på en sikker måte. Dette kan ha nytteverdi for forskning, både medisinsk og kulturelt. Avlevering av pasientarkiver Det legges opp til at så vel den offentlige som den private del av spesialisthelsetjenesten skal forpliktes til å avlevere pasientarkiver til Norsk helsearkiv. Legeforeningen støtter forslaget. Som også påpekt i vårt høringssvar til NOU 2006: Norsk helsearkiv siste stopp for pasientjournalene er vi ikke enig i at virksomhetene alene skal ha kostnadsansvaret. Det vil kreves store økonomiske og personellmessige ressurser å gå gjennom og klargjøre arkivmaterialet for avlevering. Det er viktig at det etableres en god struktur rundt arkivbegrensning og utvelgelse av materialet og at en ny lovhjemmel følges opp med økonomiske bevilgninger, og/eller nødvendige endringer i takstsystemet. Vi noterer oss at departementet viser til at man ikke ser grunn til å fravike det alminnelige prinsippet om at det alltid er det avleverende organet som bærer kostnadene knyttet til avleveringen, og at dette også må gjelde for virksomhetene i spesialisthelsetjenesten. Vi minner i den forbindelse om at det for de private virksomhetene kan være begrensende muligheter til å innhente kostnadene gjennom økte inntekter. For øvrig imøteses de varslede vurderingene med hensyn til kostnadsdekning av det avleveringsetterslep som man forutsetter skal tas igjen i løpet av kort tid. Avlevering av saksarkiver Spørsmålet om den offentlige delen av spesialisthelsetjenesten skal avlevere sine saksarkiver vil ikke bli regulert ved noen ny lovplikt, og det vil dermed være opp til Riksarkivaren å vurdere hvor
17 arkivene skal leveres. Legeforeningen har ikke innvendinger mot dette. Legeforeningen er videre enig i at avlevering av saksarkivene i de private virksomhetene skal baseres på frivillighet, blant annet med tanke på kostnadene knyttet til slik levering. Private aktører Forslaget omfatter primært pasientjournaler og annen pasientdokumentasjon i spesialisthelsetjenestene. Legeforeningen savner en presisering av privatpraktiserende spesialisters plass i disse forslag til lovendringer, og ønsker å understreke at disse er en del av spesialisthelsetjenesten. De privatpraktiserende spesialistenes journaler inneholder en betydelig mengde relevant kunnskap om pasientbehandling. En presisering rundt de privatpraktiserende spesialistenes rolle er viktig ettersom man i høringen i 2006 om Norsk helsearkiv siste stopp for pasientjournalene uttrykkelig fastslo at man den gang ikke gikk inn for bevaring av arkivmateriale fra denne gruppen. Legejournaler i sykehjem og legejournaler hos fastlegene er i utgangspunktet ikke omfattet. Vi vil likevel understreke betydningen av at det gjøres enkelt for aktørene å finne ut av hvilke krav som gjelder og å finne frem til de ulike muligheter for håndtering og arkivering. Av hensyn til så vel pasientsikkerhet og personvern som av historiske interesser bør det forefinnes klare anbefalinger så vel som gode praktiske løsninger. Særlig om lagring av billedmateriell Bildemateriell er en del pasientjournalen og vil naturlig inngå som en del av Norsk Helsearkiv. Vi har imidlertid fått innspill fra våre fagmedisinske miljøer om at spørsmålet knyttet til behandling, arkivering og eventuell kassering av slikt materiell burde omtales nærmere for å unngå usikkerhet om dette. Opphør av taushetsplikten Departementet ber særskilt om innspill på forslaget om taushetsplikten for pasientopplysninger i helsearkivregisteret skal opphøre 100 år etter pasientens død, og at særskilt bestemmelse om dette inntas i helseregisterloven. Det vil bli åpnet for enkelte unntak. Legeforeningen oppfatter forslaget som hensiktsmessig og greit balansert mot de aktuelle hensyn. Avlevering av pasientjournalarkiv ved tilbakekall av autorisasjon Statens helsetilsyn har tatt opp utfordringer knyttet til at pasienter ikke får innsyn i sine journaler fordi helsepersonellet som har ført journalene, har fått tilbakekalt sin autorisasjon. Departementet foreslår på den bakgrunn en ny bestemmelse i helsepersonelloven som gir Statens helsetilsyn fullmakt til å pålegge helsepersonell å overføre pasientarkivet sitt til nærmeste Helsetilsyn i fylket der det foreligger vedtak om suspensjon eller tilbakekall av autorisasjon eller lisens. Legeforeningen er enig i at det er svært viktig at pasientjournaler oppbevares på en trygg og forsvarlig måte, og at pasienter gis innsyn og tilgang til egne opplysninger. Vi støtter at det innledes et arbeid der man ser nærmere på de aktuelle situasjonene og hvordan de nevnte hensyn kan bli ivaretatt bedre. Regelverket må imidlertid utformes på en måte som ivaretar helsepersonellets rettsikkerhet, og som heller ikke er egnet til å påføre helsepersonellet unødig tap. Et vedtak om at journalarkivet skal avleveres er svært inngripende. Samtidig er den nye hjemmelen ut fra sitt formål bare ment å skulle ivareta et lite antall situasjoner. Det er derfor overraskende at den foreslåtte hjemmelen generelt åpner for at det kan treffes pålegg om avlevering der det er truffet vedtak om suspensjon eller bortfall av autorisasjon. Etter vår oppfatning må adgangen for å treffe denne type vedtak knyttes opp mot konkrete vilkår som er relevante og adekvate for nettopp de situasjoner der bestemmelsen er tenkt å fungere.
18 Helsepersonellet kan ha behov for tilgang til journalene for å dokumentere egen praksis, typisk ved en klage på tilsynets vedtak. Dette erkjennes da også i høringsnotatet. Samtidig fastslås det at Innsyn utan eit konkret behov vil ikkje bli gitt, og at vurderingen i første omgang vil måtte gjøres av den som har hånd om arkivet, enten det er Helsetilsynet i fylket eller Norsk Helsearkiv. Spørsmålet om legen i disse situasjonene skal kunne beholde en kopi av journalen er ikke nevnt. Legeforeningen ser rettsikkerhetsmessige utfordringer ved dette og etterlyser en langt grundigere problematisering. For privatpraktiserende leger kan det medføre særlige utfordringer dersom helsetilsynet legger beslag på pasientarkivet. Der autorisasjon blir suspendert eller bortfaller vil det i regelen være aktuelt at en ny lege kommer inn i praksisen, som vikar eller ved at praksisen blir overdratt. Det er viktig at de nye reglene ikke medfører noe hinder for kontinuitet i praksisen, i verste fall på bekostning av pasientsikkerheten. Videre må det tas tilbørlig hensyn til legens ønske om å selge en intakt virksomhet, der også pasientjournaler forefinnes. Legeforeningen etterlyser en problematisering i høringsnotatet av disse forhold. Også de praktiske forhold rundt helsetilsynets oppbevaring av journaler må vurderes nærmere, herunder hvordan pasienter skal informeres om hvor journalen til enhver tid befinner seg og hvordan pasientens innsynsadgang vil bli håndtert. Del II Intern kryptering Helseregisterloven 8 tredje ledd fastslår at direkte personidentifiserende kjennetegn skal lagres kryptert i registrene. Departementet uttaler at kravet om intern kryptering er et tryggingskrav, og ikke et krav om registerform. Det uttales at kravet må forstås kun som et krav om at personidentifiserende kjennetegn skal lagres i en form som innebærer at uvedkommende ikke kan lese eller rekonstruere informasjonen. Departementet anser at det ikke er noe krav at direkte personidentifiserende kjennetegn blir skilt fra andre registeropplysninger og lagres separat. Legeforeningen er ikke enig i departementets fortolkning, men tar denne til etterretning. Legeforeningen er opptatt av kryptering ved at registrerte helseopplysninger skilles fra registrerte personidentifiserende kjennetegn som et viktig virkemiddel for å styrke personvernet og dermed grunnlaget for registre. Vi ser det som avgjørende at befolkningen har tillit til registrene som grunnlag for å avlevere informasjon. Det er derfor ønskelig at et slikt prinsipp blir lagt til grunn for sentrale helseregistre, noe som vil gi en høyere terskel for misbruk, samtidig som konsekvensene ved en lekkasje ikke blir fullt så omfattende. Vi støtter fullt ut departementets uttalelse i punkt 11.3 om at det bør vere eit mål på lengre sikt å skilja mellom direkte personidentifiserende kjenneteikn og andre opplysningar i helseregistra. Det foreslås at bestemmelsen i gjeldende helseregisterlov 8 tredje ledd flyttes til 16. Legeforeningen har ikke innvendinger mot dette. Det må imidlertid med denne endringen ikke skapes noen tvil om at kryptering er et aktuelt personverntiltak også for andre registre som ikke er opplistet i 8 tredje ledd. (Viktig at det ikke kan skapes et inntrykk av at ny 16 annet ledd gir noen uttømmende opplisting av registre der kryptering skal benyttes.) Vi er for øvrig enig i prinsippet om at Det er den totale informasjons-tryggleiken som er avgjerande for om kravet om tilfredsstillende informasjonssikkerhet etter helseregisterlova 16 er oppfylt.
19 Med hilsen Den norske legeforening Geir Riise Generalsekretær A Anne Kjersti Befring DD Direktør For Jus og arbeidsliv Saksbehandler: Aadel Heilemann
20 Vedlegg 3. Sak 239/11 (2.03) Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO. Sendes også som epost: postmottak@ad.dep.no Deres ref.: Vår ref.: 11/4950 Dato 16.11. 2011 Høring om forslag til forskrift om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid for leger Det vises til ovennevnte høringssak. Høringsdokumentet har vært sendt til relevante organisasjonsledd i Legeforeningen og høringssvaret er behandlet av Legeforeningens sentralstyre. 1. Godt sykmeldingsarbeid forutsetter god opplæring Sykmelding er en viktig og naturlig del av legers profesjonsutøvelse. Legene forvalter samfunnets ressurser i sykemeldingsarbeidet. Legeforeningen vil derfor understreke betydningen av god opplæring for å kunne ivareta dette ansvaret på en best mulig måte, både med hensyn til medisinske vurderinger og anvendelse av regelverket. Legeforeningen støtter derfor tiltak som kan bidra til å bedre kvaliteten på sykmeldingsarbeidet. Den nylig utarbeidede faglige veilederen er et godt eksempel på god beslutningsstøtte for legers sykemeldingsarbeid. Vi har imidlertid en rekke innvendinger mot foreliggende forslag om obligatorisk krav til opplæring av sykmeldere, som begrunnes i det følgende. 2. Ny IA-opplæring bør integreres i gjeldende legeutdanning Legeforeningen har i flere forutgående møter med AD påpekt at sykmeldingsarbeid og trygdemedisin allerede i dag er sentrale tema i legeutdanningen (både grunnutdanningen, turnustjenesten, og ikke minst i spesialistutdanningen for allmennleger). Vi kan ikke se at dette er vurdert. For eksempel har alle spesialister i allmennmedisin gjennomført gruppeveiledning over to år, hvor trygdemedisinske emner er godt dekket. I spesialiseringen i allmennmedisin brukes flere forskjellige læringsformer, fordi man har vurdert det slik at rene kurs ikke er den læringsformen som gir størst læringsutbytte med potensial for endring av praksis. Spesialister i allmennmedisin deltar blant annet i smågrupper der man lager sitt eget utdanningsprogram med utgangspunkt i egen praksis. Vanskelige trygdemedisinske tema blir drøftet i disse gruppene. Den enkeltes læringsutbytte vil etter våre erfaringer normalt være betydelig bedre i slike rammer enn i et nettkurs. Arbeid i smågrupper gir også en arena for å drøfte vanskelige spørsmål i sykemeldingsarbeidet og for tilbakemeldingene på egen sykmeldingspraksis, noe som gir god læringseffekt..