HU 730 OR!E.:NTERING OM,A.RJ3EIDS.. F Ö R g K li I N G S I N S T I T'U T.'1 E N Ef S.13tBLIOTEK OSLO 191(,. ARBEtOSFORSKNINGSJNSTITUTTENE BIBLIOTEKET. Gydas vei 8 ftostoks 8149 Oslo Dep, Oslo i
Innholdsfortegnelse -----~-----------~ Forord - L Tidsskrifter L BØker 2 Klassifikasjon 2 Katalogisering 4 Tidsskriftsirkulasjon 5 Interne lån 6 Inniån av litteratur 7 Tilbakelevering av litteratur 7 as j on 8 Dokument Bestilling og innkjøp 7
A R B E I D S F O R S K N 'IN G S I N S T I T U T T E N E S BIBLIOTEK --- - --~ - ---~ -- --- -- - --- -- -- -- -- --- --- - ---- - - --- - -- - - -~ ~ - --- Arbeidsforskningsinsti tuttenes bibliotek tjener som fellesbibliotek for Yrkeshygienisk Inst~tutt) Arbeidsfysiologisk lnstitutt, Arbeidspsykologisk I.nstitutt og Universitetets Hygieniske Institutt. Bibliotekets hovedoppgave er å yte instituttenes medarbeidere best mulig litteraturtjeneste, men det driver.også vanlig utlån og har utstrakt samarbeid med fagbibliotek av liknende karakter. Som kjent varierer fag- og forskningsbibliotekene ganske mye fra institusjon til institusjon med hensyn til oppbygning og arbeidsmåte. Bibliotekene tar form av den organisasjon som de betjener, og tilpasser seg de krav og funksjoner som er mest formålstjenlige i hvert enkelt tilfelle. Av denne grunn har de fleste av oss forskjellige erfaringer med hensyn til bruk av bibliotekene. Vi antar derfor at. følgende orientering kan gj øre det lettere å sette seg inn i vårt biblioteks funksj oner og virkemåte, nee som kan~- røre -:tl en bedre utnyttelse av bibliotekets resurser. Hovedmengden av litteraturen er samlet i biblioteket, som omfatter tidsskriftsamling, referanselitteratur samt referatorganer, leksika og håndbøker samt særtrykk og småskrifter. Litteratur som brukes daglig av de enkelte saksbehan~lere,har sin faste plass på de respektive kontorer eller laboratorier. TIDSSKRIFTER. Arbeidsforskningsinsti tuttene og Hygienisk Institutt holder for tiden ca. 280 iøpende tidsskrifter som er oppstilt i biblioteket alfabetisk etter tittel. Tidsskriftene for inneværende år er plassert på egne hylleseksjoner, sist ankomne :nummer på display-hylle, de øvrige nummer på bakenforliggende hylle. De eldre tidsskriftsårganger er også ordnet alfal';tisk etter tittel, men Hygienisk Institutts samlinger er ad-
skilt fra Arbeidsforskningsinstituttenes tidsskrifter. 2. De nye tidsskriftnummere blir når de kommer til biblioteket, registrert i kardex-file, der alle opplysninger om tidsskriftene er samlet, som utgiver) kommisjonær, ankomstdato, pris, innbinding, purringer, sirkulasjon etc, Deretter blir tidsskriftene stemplet, datert og påført sirkulasjonsliste. Etter endt sirkulasjon blir tidsskriftene plassert på nyhetshyllen. Ved årets utiøp sender bibiioteket de mest verdifulle tidsskrifter til innbinding. BØKER ~ I biblioteket finnes bøkene adskil t i to samlinger. Den ene, referanselitteraturen, som vesentlig består av leksi:- ka og oppslagsverk, skal ikke fj ernes fra biblioteket, mens dan andre, håndbøkene, er beregnet til vanlig utiån. Referanselitteraturen er merket med r i tillegg til klassifikasjonsnummeret på bokryggen. BØkene til Arbeidsforskningsinstituttene og Hygienisk Institutt er samordnet i biblioteket, bortsett fra Hygienisk Institutts eldre litteratursamling, som er plassert i bibliotekets magasin i kj elleren. Boklitteraturen er Jalassifisert og systematisk ordnet. KLASSIFIKASJON. Klassifikasjonssystemet som biblioteket bruker,for sine bøker, kalles Det Universelle Desimalklassifikasjonssystemet (UDK). I de siste 60 år er UDK blitt stadig utvidet og forbedret i takt med den Økende litteraturproduksjon, særlig innen naturvitenskapene og teknikken. På det internasjonale plan har UDK blitt godkjent som et standardsystem. Det anvendes i tusenvis av bibliotek og informasjonssentraler for systematisering av litteratur, innordning av kartotek og hylleoppstilling, og er tatt i bruk for inndeling av stoff i utallige bibliografier og fortegnelser. UDK er et tallsystem som bygger på en inndeling av alle emneområder i 10 hovedgrupper fra O til 9: o Allment L Filosofi
2 Religion, Teologi 3 Samfunnsvitenskap 3. 4 Språkvitenskap.,. 'Filologi 5 Matematikk, Naturvitenskaper 6 Anve~ vitenskaper. Médisin. Tekknikk 7 Kunst. Musikk. Fotografi. Idrett 8 Litteraturhistorie 9 Biografi. Hver av disse hovedgrupper deles igj en. i 10: Gruppe 6 f. eks. får følgende undergrupper: 6 Anvendte vitenskaper.medisin. Teknikk 60 Felles emner for de anvendte vitenskaper 6l Medisin 62 IngeriiØrvi tenskaper. Teknikk. Industri. 63 Landbruk. Skogbruk. Husdyrhold 64 Husholdning 65 Bedriftsledelse. Organisasjon av industri handel og samferdesel 66 Kj emisk teknikk. Kj emiskteknisk indust~i Metallurgi. 67 Ulike industrier for tilvirkning og bearbeiding av en~le materialer 68 Ulike industrier for tilvirkning og bearbeiding av samensatte materialer. 69 Bygningsmaterialer. Bygningsarbeid. Husbygning.. På same måte kan hver av disse undergruppene deles i lo, som igj en kan deles i lo, o. s. v. Hvis vi bruker gruppen 61 (Medisin) som eksempel, kan vi få følgende underdeling : 61 Medisin 6l2. Fysiologi 6l2.8 Nervesystemer. Sanseorganer 612.82 Hjerne. Hjernesentra 6l2.822 Nerveeeller i hjernen, i 6l2.822.l Nerveeeller i hjernen. mensetning.. alminnelighet KjemiSk sam- Til supplering av disse hovedtabellene har systemet en rekke tegn som gjør det mulig å finne tallkombinasjoner foz.sarnensatte begreper. Kjemiske forbindelse!' kan f. eks.
4. uttrykkes ved hjelp av apostrof, der sammensetningen av UDK-tallet kan uttrykkes gjennom en syntese av delenes UDK-tall: 546.32 kalium 546.l75 nitrat 546. 32 ~l 75 kaliumni trat Hvis et emne står i relas j on til et annet, kan forholdet uttrykkes ved hj elp av kolon l7 Moral. 7 Kuns t L 7: 7 Moralen ( i forhold til) kunsten UDK-systemet har også tilleggstabeller for språk, form) sted, tid og synspunkt, men det vil føre for langt å beskri ve dem nærmere. Ved klassifikasjonen får hver bok et eller flere UDKnummer e som oppføres på baksiden av bokens tittelblad. Hovednummeret, som står først, blir understreket og blir også påført bokens rygg. Siden bøkene er ordnet etter dette ryggnummeret, vil bøker som behandler same emneområde) få plass ved siden av hverandre på hyllen. KATALOGISERING Boklitteraturen katalogiseres etter regler utarbeidet av Norges Teknisk-Naturvi tenskapelige Forskningsråd, Bibliotekutvalget. Disse bygger på katalogiseringsreglene til Norsk Bibliotekforenings katalogiseringskomite. FØlgende kortkataloger blir brukt: I forfatterkatalogen er katalogkortene ordnet Forfatterkatalog Systematisk katalog (etter UDK) Ti ttelkatalog Emneregister og kontrollregister til systematisk katalog alfabetisk etter bokens ordningsavd. som regel forfatter eller redaktør. Har boken l,2 eller 3 personer som forfattere, finnes et kort for hver forfatter i katalogen. Dersom boken har fler enn 3 forfattere, katalogiseres boken
5. på tittel. I dette tilfelle finnes intet kort på forfatterne. Nå har mange av bøkene upersonlige forfattere, som for eksempel institutter, offentlige myndigheter og komiteer. Reglene for katalogisering av disse er i overensstemmelse med de angloamerikanske katalogiseringsregler, som er meget komplekse og vanskelige å sette seg inn i. Det er ingen mening i at brukerne skal skaffe seg detalj kunnskap om disse reglene,og det er derfor best å spørre bibliotekaren i slike tilfelle. Imidlertid er det nødvendig å orientere litt om de forskjellige former for forfatterskap) for at brukeren av biblioteket skal være oppmerksom på at den søkte boken godt kan være i biblioteket. Man skal bare se etter på et annet sted i katalogen. I systematisk katalog er katalogkortene filet etter UDKnUIlene. De systematiske kort står altså i samme rekkefølge som bøkene på hyllen. Hvis en bok har fått flere UDKnummer, finnes et kort på hvert av disse. For å kunne vi te hvilket av numrene som er hovednummer, ser man etter hvilket som står på samme linj e som bokens forfatter. Eks: 62l,79l 6l4.89 Challen)Peter J.R.ed. Health and safety in welding and aiiied proeesses. Denne boken som hovedsakelig behandler sikkerhetsutstyr og vernetiltak i forbindelse med sveising, har fått 614.89 som hovednummer, Dette står på verneutstyr, og boken finnes på hyllen under dette nummer. Siden boken behandler sveiseteknikk, 621. 79l) har katalogen et bikort på dette nummer. Emneordregisteret gir henvisning fra emneord til de numre som er brukt i systematisk katalog. Kontrollregisteret er et: hjelpemiddel for biblioteket ved revisjon av emneordregisteret og systematisk katalog. TIDS SKRIFT SS IRKULASJON Fra november 1970 vil biblioteket igjen ha to adskilte tidsskriftssirkulasjoner, en for Arbeidsforskningsinstituttene og en for Hygienisk Institutt. Sirkulasjonsordningen for Arbeidsforskningsinstituttene er
6. selektiv, d.v,s. hvert tidsskrift har egen sirkulasjon, slik at hver leser bare får de tidsskrifter som har interesse. RekkefØlgen av lesere på sirkulasjonslisten til hvert enkel t tidsskrift er valgt slik at avstanden mellom lesernes kontorer blir kortest mulig. På den måten er det som regel enkel t å levere tidsskriftet til den neste på listen. Tidsskrifter på sirkulasjon kan maksimal t beholdes i 3 dager av hver leser. Hvis man ikke i iøpet av et par dager kan avse tid til nøyaktig gj ennomgåelse av tidsskriftene, kan man raskt se igjennom, og merke av på følgesedlene til de tidsskrifter som ønskes i: retur. Hvis sirkulasjonsordningenfuneerer effektivt, kan man få disse tidsskriftene i retur som vanlig lån i iøpet av et par uker. Ved avstemning 21. mars 1967 var det ca. 50 % av de ansatte som Ønsket å siøyfe sirkulasjonsordningen. MisnØyen skyltes hovedsakelig at sirkulasj onstiden ikke ble overholdt,... a slik at de sist oppførte på sirkulasjons-listene kunne oppleve å vente opptil 4 måneder på sentrale tidsskrifter. Hvis sirkulasjonsordningen skal være noen fordel, er det en betingelse at sirkulasjonsfristen overholdes. Som et tiltak for å hindre at denne situasjonen gj entar seg, vil vi foresiå at tidsskriftantallet begrenses til 6 for hver enkelt lileserf1 Vennligst huk av de tidsskrifter De Ønsker i sirkulasjon på vedlagte tidsskrift~iste, og returner denne til. biblioteket innen l. november d. å. Interne lån. Alle bøker og tidsskrifter i biblioteket kan lånes unntatt referanselitteraturen (se s. 1. ) Lånetiden er L måned. Hvis ikke noen annen Ønsker litteraturen, kan lånet fornyes ved å gi beskj ed til biblioteket, gj erne over telefonen. Imidlertid har det dessverre vist seg at utlånt:litteratur er blitt lånt videre til andre, uten at biblioteket har fått beskjed. Vi har eksempler på at bøker har kunnet vandre innen bygget gjennom opptil 5 personer) endog lånes ut til utenforstående uten at biblioteket har fått melding. Det sier seg selv at verdien av utlånskartoteket synker i
takt med.antallatav, si~ke uregi.atrerte. lån,og at biblio- :..... - ~. -'..'.....,..-:. - :..'. - '..' med til ettersøking' 'avd.enne li tteratui'en. Det bør være tekets. effektivitet minskei' som følge a,v all. tiden som går selvsagt at. den som stai? SOlI låner. av bo~en, er ansvarlig for lånet. vi vil presisere at alle utlån skal returneres til biblioteket, og at direkte lån til andre ikke er tillatt. Hvis biblioteket er ubetjent når man Ønsker.å låne med seg en bok eller et tidsskrift, ber vi vennligst om at det leg~ ges beskj ed på bibliotekarens pult. Lånene blir in duplo..teraturens registrert på trykte karboniserte kvitteringer Den ene seddelen blir alfabetisk ordnet etter litordningsord) den andre på låner Inniân.. av litteratur ens navn. Biblioteket nyter godt av et utstrakt samarbeid med andre biblioteker. Interbiblioteklån innen Oslo kan vanligvis for~dles innen 2 dager)' fra Øvrige bibliotek så raskt SO~;~kspedisjon og postgang tillater. Lånetiden for inn~."._ lån~ litteratur er i henhold til de respektive bibliotekers lån~egler. ~:~~~ :';i:~ Uni~~rsi tetebiblioteket har en samkatalog pa kort over uten-.;, la~~ke bøker i de viktigste bibliotek i Norge, og i vårt. "';'~ bihiaotek finnes samkataloger over utenlandske tidsskrifter. ',i i Ntge, Sverige, Danmak TIL~KELEVERING AV LITTERATUR..i",Finland; :e.engiand? i.h~ :._ ~ Det:t er en selvføige at. ütlånssedlene blir strøket ved tilbak~~evering. Det har imidlertid hendt at låntagerne sel~. har.); 3.tt litteraturen tilbake på hyllen eller på et av bor"';..denè: i biblioteket uten å gi nærmere beskj ed.,.' Lånes.~dle~ rie:\t~i i slike tilfelle. bli ii~&"ende,i utlåns~~'~.it~t':,.'og':.. I:,~.:;.. ',.:... "". l ij r',..,,_~,:,...:...'::.,.:.,' /_~..;,..;..':ç.. ;. ~".;. :.~. skap:~ vanskeligheter ved ~n Ù~ner~ áhlëdnì~g ~"" Vi "õêr 'de!'';'' ",..'. ".,. -...' Jo _.." for:pm at all il tteratur' :somrèt~rn~~e~' ~,- ~'~.if\ig'g~es på u;tlånsskranken i biblioteket:~:",'~~ :,;r:;'o:"'id~~':::/j j'r::",'::'.. J rr.~. :.~.'::j.,;- ;:1!.3.':' -; ::) t', f... l:..' 7. Bestilling og innkj øp.., -.;;~::.f:.i::r'~~:;-:!.,j'~~~~ './J' ~.~:. ~ j.:.! /~.~:: '~:~.~:'.:~. :;.. Forlagskataloger og liknende pros:pekter,' referat organer og..'...". '. "..." '.. : "..-' ~ t-. :".; '. ~ '.', ":;.:: '", lit"teraturoversikter i tidsskriftene' ei-nyttig informasjon
om ny iitteratur. Under sirkulasjonen avmerkes på følgese&. delen om man ønsker litteraturen som lån) fotokopi, kjøp ellér gjennomsyn, med henvisning til sidetall 8. for litteraturreferansen. Her avmerkes denne tydelig med bestillerens signatur. i margen. Hvis det haster med en bestilling, må man henvende seg direkte til biblioteket. I slike tilfelle må bestillingen på sirkulasjonsseddelen sløyfes) hvis 'dobbel tbestilling skal unngås. Alle litteraturkjøp går gjennom biblioteket. Bok- og tidsskriftbestillinger leveres med så fullstendige opplysninger som mulig. Manglende bibliografiske data fører til forsinkelser av ekspedisjonen og merarbeid for biblioteket og er i tvil. Biblioteket kan siøyfe det som. bokhandlerne. Ta heller med flere opplysninger hvis man q ikke er nødvendig for å identifisere pùblikasjonen. Når bestillingen kommer til bi~lioteket blir det kontrollat at vi ikke har boken fra før for å unngå dublettkjøp. Bibiioteket skriver deretter ut en rekvisisjon på bestillingen. Rekvisisjonskopien blir liggende som kontrollseddel til litteraturen er mottatt. Denne heftes derett r sammen m~dfakturaoriginalen, som attesteres etter at boken er registrert i biblioteket. BØker som bestilles på egen hånd må derfor betales privat. Enkel thefter av tidsskrifter' bør man vanligvis unngå å kjøpe. Erfaringsmessig tar ekspedisjonen lang tid, mens en fotokopi som regel kan skaffes både hurtigere og billigere. DOKUMENTASJON. Vi skiller i give trekk mellom 'to former for dokumentasjon: å) Fremskaffelse av informasjon etter bestilling -, litteraturgransking. b) LØpende orientering om informas j on som kommer inn - akt i v infòrmasj on Litteraturgransking. Ofte kan det være nødvendig å skaffe seg en oversikt over
den viktigs.te litteraturen innen er bestemt emneområde Biblioteket er gj erne behj elpelig med utarbeidelsen av slike litteraturoversikter.,. hvis oppgavene 9. er entydige og klart begrenset. Selvonidet er. vanskelig.å gi generelle. regler for konkretisering aven forespørsel, kan følgende holdepunkter være nyttige:. l..er spifrigepeninteressert i litteratur som behandler hele emnet,,, eller egentlig bare en del av det? 2. Er det Ønskelig med en omfattende undersøkelse) eller er det tilstrekkelig med en innfø~ing i emnet som en bok eller over'siktstabell kan gi? 3. Hvilket kj ennskap har spørß~ren til emnet? Litteraturutvalget bør stå i forhold til litteratul:ens anvendelse og spørgerens kunnskapsnivå, 4. Hvilke språklige begrensninger har undersøkelsen? 5. Hvilket tidsrom skal undersøkelsen omfatte? Ofte kan et emne naturligvis deles inn i to utviklingsfaser. En periode som omfatter oppdagelse av et fenomen, ideer til anvendelse) eksperimente~ og forsøk, Den andre perioden vil omfatte praktisk utvi.kling, forbedringer og modifikasjoner. Som regel vil spørgeren være best t j ent ~ed nyere li tteratur om eooiet, eventuelt med en kort historikk. 6. Hvor raskt må forespørselen besvares? Tidspunktet for besvarelse er naturligvis viktig. Det kan forekomme at en oversikt ikke har noen verdi etter en be3temt d.ato. Er der'for arbeidet mer tidskrevende enn antat"t, bør spørgeren underrettes, og eventuel t få resultatene fra undersøkelsen oversendt etterhvert. Enkelte litteraturoversikter kan være vanskelig å utføre av mangel på egnede hjelpemidler. I slike tilfelle kan bruk av egnede dokumentasjonssentralel' være aktuelt, som f. eks. "MEDLARS" litteraturtjeneste i Stockholm og CHEMICAL TITLESlY litteraturtjeneste ved Danmarks tekniske bibliotek. Aktiv informas i on Aktiv informasjon kalles den iøpende seleksji:,m og bear'beiding a.v det innkommende informasjof1smaterialet, og utsendelsen av det mateterüüet som måtte være av interesse. Den enkeltes Ønsker er naturlig nok meget differensierte både når det
io. gjelder interesseområder og den form som informasjonsmaterialet har. (Med form menes artikler, notiser) referater, rapporter, patentskrifter, etc. ). Ved å spesifisere sine interesseområder kan den enkelte bruker få oversendt relevant informasjonsmateriale etterhvert som det kommer til biblioteket, og på denne måten holdés iøpende orientert. I forbindelse med denne orienteringen om bibliotekets oppbygning og arbeid, vil vi gj erne få uttalt at vi ikke er helt fornøyd med det vi gjør. Vi vil fortsatt forsøke å forbedre de tjenester vi idag kan yte, og bedre dekningen av brukernes informasjonsbehov.