ÅRSRAPPORT SJUNKHATTEN NASJONALPARK/ DÁVGA SUODDJIMPÁRKKA 2014 Sommerdag ved Bogvatnet ved Heggvassbotn. Foto: Tore Veisetaune 1
Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Oppsynsaktiviteten kontroll/tilsyn, informasjon m.v.... 4 2.1 Brudd på verneforskrifter eller andre uregelmessigheter... 5 2.2 Oppsyn med informasjonstavler, løveskilt og grensemerke... 5 2.3 Motorferdseloppsynet... 7 2.4 Informasjonsvirksomhet... 7 3 Overvåkning av trua/sårbare arter... 8 4 Overvåkning av fremmede arter... 9 5 Tilrettelegging for ferdsel i Sjunkhatten nasjonalpark... 9 6 Forsøpling og anlegg ikke i bruk i Sjunkhatten nasjonalpark... 13 7 Oppsummering... 15 Figur 1. Rein i Sjunkan. Foto: Geir Håkon Olsen, SNO 2
1 Innledning Statens naturoppsyn avd. tilsyn kyst Bodø og Statskog Fjelltjenesten har ansvaret for oppsyn i Sjunkhatten nasjonalpark. Statens naturoppsyn tilsyn kyst, Bodø, har som tidligere hatt tilsyn og oppsyn med Sjunkhatten nasjonalpark på sjøsiden. SNO tilsyn kyst har ikke hatt noen tiltak i nasjonalparken i 2014. Sjøområdene er mye brukt i sommerhalvåret til rekreasjon og fisking. I Færøyvalen er det fortettet med hytter, ellers er det spredt med fritidseiendommer. Disse blir flittig brukt. Aktiviteten i sommerhalvåret må sies å være stor. I Mistfjorden, Nordfjorden og Sørfjorden, er det ikke like stor aktivitet. Der er det få hytter og fritidseiendommer. Statskog Fjelltjenesten har som i tidligere år tatt seg av oppsynet fra landsida, dvs., med utgangspunkt i Bodømarka, Heggmoen, Valnesfjord eller Røsvikdalen. Det meste av tiden i år har blitt brukt til generelt oppsyn ved de mest brukte stiene inn i parken, samt fjerning av søppel. I tillegg er det blitt utført tilrettelegging i form av klopplegging av stien fra Skau til Steigtind. Fjelltjenesten har også etter ønske fra nasjonalparkforvalter foretatt sjekk av status på diverse bruer, klopper og andre anlegg i parken. Det har i år ikke vært utplassert ferdselstellere i Sjunkhatten nasjonalpark. Dette vil bli utplassert igjen i 2015. Figur 2. Utsikt fra Finnkonnakken 518 moh. Foto: Tore Veisetaune, Fjelltjenesten. 3
2 Oppsynsaktiviteten kontroll/tilsyn, informasjon m.v. SNO avd. kyst, Bodø har i 2014 hatt stort fokus på ulovlig garnsetting etter anadrom fisk og har også i 2014 avdekket flere forhold. Antall ulovlige garnsett har gått ned, men det er fremdeles noen som holder på denne aktiviteten. En søker å ha minst like stor oppsynsaktivitet på ulovlig fiske etter anadrom fisk i 2015 som det har vært i 2014. Fjelltjenesten har i 2014 hatt 14 oppsynsturer innenfor grensa til Sjunkhatten nasjonalpark. Totalt har Fjelltjenesten lagt ned ca 100 timer ute, og 30 timer inne på arbeid med Sjunkhatten nasjonalpark. Dette er innsats knyttet til SNO oppgaver som oppsyn og registreringsarbeid, fjerning av søppel, samt innsats knyttet til utskifting/vedlikehold av verneskilt og oppsett av infotavle. I forbindelse med flere av besøkene er det også utført jakt-, fiske- og grunneieroppsyn for Statskog, der timer ikke er blitt belastet prosjektet med oppsyn i Sjunkhatten. Figur 3. Gården inne i Sjunkfjorden. Foto: Geir Håkon Olsen, SNO kyst. 4
2.1 Brudd på verneforskrifter eller andre uregelmessigheter SNO tilsyn kyst eller Fjelltjenesten har ikke avdekket brudd på verneforskriften i 2014, eller kommet til kunnskap om brudd på verneforskrift i nasjonalparken i 2014. SNO tilsyn kyst har imidlertid avdekket og beslaglagt ulovlige laksegarn innenfor nasjonalparken også i 2014. Det er ikke avdekket brudd på bestemmelser i forbindelse med utøvelse av jakt og innlandsfiske. Figur 4. Ulovlig satt laksegarn i Vassdalsvik. Foto: Geir Håkon Olsen, SNO kyst 2.2 Oppsyn med informasjonstavler, løveskilt og grensemerke De 19 informasjonstavlene ved innfallsportene er i god stand. Verneskiltene som ble satt opp langs sjøkanten av SNO Bodø i 2013, får også stå i fred. Stort sett får også verneskiltene i Bodømarka og Heggmoen også stå i fred, mens det har vært en del hærverk på verneskiltene fra Fridalen i Valnesfjord og i Røsvikdalen. Her har Statskog Fjelltjenesten måtte bytte ut 3 stk verneskilt i 2014 pga hærverk. Også i 2013 ble 3 verneskilt byttet ut i dette området. Fortsatt er det behov for oppsett av verneskilt ved stier inn i parken fra Kjerringøy og evt. fra Toktdalen i Valnesfjord. Dette bør prioriteres i 2015. En samlet oversikt over alle infotavler og verneskilt i Sjunkhatten nasjonalpark vil bli lagt inn i SNO sin verneområdelogg. Statskog Fjelltjenesten har i år satt opp ei ny informasjonstavle ved den store parkeringsplassen i Heggmoen, jf. bestillingsdialog 2014. 5
Figur 5. Hærverk på verneskilt i Fridalen. Foto: Tore Veisetaune, Fjelltjenesten Figur 6. Ny infotavle satt opp i Heggmoen. Foto: Tore Veisetaune, Fjelltjenesten. 6
2.3 Motorferdseloppsynet SNO tilsyn kyst og Fjelltjenesten har ikke avdekket brudd på motorferdselloven i Sjunkhatten nasjonalpark i 2014. I de senere år har disse kontrollene vinterstid vært gjort sammen med politi. Den ulovlige aktiviteten har avtatt, men en kan fra tid til annen se spor etter ulovlig kjøring. Man bør i 2015 ha et like stort fokus på ulovlig kjøring med firehjuling/atv som snøscooter. 2.4 Informasjonsvirksomhet SNO tilsyn kyst og Fjelltjenesten har i forbindelse med oppsynsturene i Sjunkhatten nasjonalpark informert og pratet med alle vi har møtt. Under både Skogvokterdagen i Saltdal og Villmarksdagan i Beiarn har Statskog Fjelltjenesten informert om Sjunkhatten nasjonalpark fra Statskog sin stand, samt hatt spørsmål om Sjunkhatten i diverse Quiz disse dagene samt i forbindelse med friluftslivsarrangement for barn i Salten. Utover dette har det ikke vært gjennomført annen informasjonsvirksomhet i år. Figur 7. Bogvasskampen ved Heggvassbotn. Foto: Tore Veisetaune, Fjelltjenesten 7
3 Overvåkning av trua/sårbare arter Statskog Fjelltjenesten m/flere har årlig et oppdrag på overvåkning av kongeørn i Salten, både i form av en intensiv overvåkning og en ekstensiv overvåkning. Det er i denne sammenheng ikke avdekket hekking av kongeørn i Sjunkhatten nasjonalpark i 2014. Ved den ene lokaliteten ble det observert et kongeørnpar under flere besøk, pyntet reir og ruging. Men hekkeforsøket ble avbrutt, og status ble Hekkeforsøk påvist. Ved den andre lokaliteten var det ingen aktivitet i år. Dataene er lagt inn i Rovbase. Det er ikke registrert jerv i Sjunkhatten i 2014, mens det trolig var ei gaupe som tok rein ved Tårnvik i juli-august. Overvåkning av skorpefiltlav i Nevelsfjorden er ikke blitt utført, mens overvåking av soppartene Brun hvitkjuke og Phlebiella christiansenii (Heggvassbotn), samt Ospehvitkjuke ved Steigtindvatn er forsøkt gjenfunnet uten hell. Det antas at disse har vokst seg ut av sine registrert lokaliteter da det må være kontinuitet i dødt trevirke i nærheten for at artene skal overleve. Under oppsynsturene er det registrert en del fugl, der dataene er lagt inn i Artsdatabanken sin tjeneste: www.artsobservasjoner.no. Statskog Fjelltjenesten sjekket i 2014 opp tidligere kjente fjellvåk-lokaliteter i parken ved Sætervatnet m/omegn, men her var det ingen aktivitet. Storlom og smålom er også blitt registrert ved Sætervatnet m/omegn i år. Det har imidlertid blitt for lite tid til hekkeregistrering av fugl i år, for eksempel sjekk av kjente havørnreir. Dette bør prioriteres høyere i 2015. Figur 8. Storlom. Foto: Tore Veisetaune 8
4 Overvåkning av fremmede arter Det er i Sjunkhatten nasjonalpark flere store granplantefelt innenfor vernegrensa, for eksempel i Hola, Valnesfjord, ved Langvatnet innover Langvassdalen og innerst i Sørfjorden m.m. Vi viser i den forbindelse til utkast til forvaltningsplan for Sjunkhatten nasjonalpark, der det foreslås å utarbeide en helhetlig plan for uttak av fremmede treslag i nasjonalparken. 5 Tilrettelegging for ferdsel i Sjunkhatten nasjonalpark Fjelltjenesten har sjekket status for flere bruer, klopper og andre anlegg i nasjonalparken i forbindelse med oppsynsturene i 2014. Opplysninger om status er fortløpende sendt nasjonalparkforvalter Ronny Skansen. Fjelltjenesten har også lagt ca 50 meter med klopper på stien fra samfunnshuset på Skaug, der det var enkelte svært våte partier på stien. Figur 9. Nye klopper som er lagt på stien fra Skau. Foto: Tore Veisetaune, Fjelltjenesten Det er imidlertid mange våte og gjørmete stier i Sjunkhatten nasjonalpark, og klopplegging kan være en løsning på noen plasser. Men før en eventuell klopplegging gjennomføres må det vurderes nøye hvor stor ferdsel det er på stiene, og klopplegge først på de stiene der det er størst behov. 9
Klopplagt sti fra Valnesfjord Helsesportsenter til gapahuken i nordenden av Hømmervatnet begynner å bli skjev og dårlig. Trasé bør gåes over til neste år for utbedring. Først og fremst gjelder dette underliggerne på den klopplagte stien. Det ligger langs stien til gapahuken to stabler med material. Se bilder under. Figur 10. Stabler med material etter klopplegging av stien inn til gapahuk ved Hømmervatn. Foto: Tore Veisetaune, Fjelltjenesten 10
Figur 11. De to stokkbruene over Halsvasselva begynner å bli gamle og skjeve. Foto: Tore Veisetaune, Fjelltjenesten Brua ved Bladtjørnan ved Sørfjorden er foreløpig i OK stand. Men er avhengig av løpende vedlikehold. Se bilder under. Figur 12. Bru ved Bladtjørnan, Sørfjorden. Foto: Tore Veisetaune 11
Stokkbrua i nordvestenden av Langvatnet er fortsatt ødelagt, og bør repareres da det kan være vanskelig å passere elva ved høy vannstand. Se kart og bilde under. Figur 13. Kart med plassering over den ødelagte stokkbrua. Figur 14. Den ødelagte stokkbrua ved Langvatnet. Foto: Tore Veisetaune, Fjelltjenesten 12
6 Forsøpling og anlegg ikke i bruk i Sjunkhatten nasjonalpark SNO kyst har avdekket en del drivsøppel i Nordfjorden i Misten. Det er ellers lite av dette langs kystlinjen i nasjonalparken. I Sjunkvika er det en del «gammelt» søppel. Der har vi hatt befaring med nasjonalparkforvalter. Sjunkvika har ingen veiforbindelse slik at for å få søppelet ut må man bruke båt og frakt med bil fra Røsvik. En har notert seg at det blir henlagt mange fortøyninger til båter rundt om langs sjøkanten, spesielt inne i Sjunkfjorden. Dette ble tatt opp på verneområdesamlingen og denne hensettelsen av blåser, tauverk og dregger blir regnet som tiltak og skal derfor omsøkes. Disse fortøyningene vil fra 2015 bli dratt opp og fjernet hvis de ikke er merket med eiers navn, adresse og omsøkt. Statskog Fjelltjenesten gjennomførte den 15. september utflyging av de gamle jernplatene ved Bogvatnet, samt annet søppel som ble funnet i dette området. Blant annet takplater og restene etter en glassfiberbåt. Figur 15. Jernplater ved Bogvatnet som ble fløyet ut med helikopter i år. Foto: Tore Veisetaune, Fjelltjenesten 13
Båtvrak ved navnløst vann øst for Steigtindvatnet vil bli fjernet av Statskog Fjelltjenesten vinteren 2014/2015. Se bilde under. Figur 16. Båtvrak øst for Steigtindvatnet. Foto: Tore Veisetaune Forefallent reingjerde i Fridalen, Valnesfjord Duokta reinbeitedistrikt har nå startet arbeidet med å fjerne det forefallende reingjerdet i Fridalen. Ved siste besøk i området den 16. oktober var mange nettingruller fraktet ut til veg, og riving av gjerdet pågikk. Pga. at resterende gjerde er frosset fast i bakken nå på høsten, vil de trolig ikke bli ferdig med å fjerne alt av nettinggjerder og stolper før i 2015. 14
7 Oppsummering SNO kyst Bodø og Statskog Fjelltjenesten viser til overnevnte tiltak og registreringer. Vi viser også til våre innspill på tiltak i Sjunkhatten for 2015 på bestillingsdialogmøte den 04.11.2014. Bodø /Fauske 12.11.2014 Statens naturoppsyn v/geir Håkon Olsen Statskog Fjelltjenesten v/tore Veisetaune Figur 17. Svartvatnet med Breiviktind 1154 moh i bakgrunnen. Foto: Tore Veisetaune, Fjelltjenesten 15
Statens naturoppsyn (SNO) SNO er miljøforvaltningens operative feltorgan som er myndighetsutøver etter lov om statlig naturoppsyn av 21. juni 1996. Loven gir SNO-personell tilsynsmyndighet og ansvar for oppsyn med overholdelse av følgende miljølover; friluftsloven, naturmangfoldloven, motorferdselloven, kulturminneloven, viltloven, laks- og innlandsfiskloven, markaloven, småbåtloven og deler av forurensningsloven i hele landet, både på offentlig og privat grunn. Oppsynsoppgaven er todelt og retter seg både mot tilsyn og overvåking av naturtilstanden og tilsyn med menneskets atferd i naturen i forhold til gjeldende regelverk. Den nasjonale ledelsen i SNO ligger i Miljødirektoratet i Trondheim, mens det heltidsansatte lokale naturoppsynet/naturveiledere har arbeidssted tilknyttet sitt geografiske oppsynsområde, totalt 60 lokale kontorer. Til sammen hadde SNO 296 faste ansatte ved utgangen av 2014, fordelt på 96 lokale naturoppsyn/naturveiledere, 144 rovviltkontakter fast ansatt på tilkalling, 28 fast tilsatte sesongoppsyn, i tillegg til 28 i den sentrale administrasjonen. Organisasjonen er delt i tre avdelinger med sju seksjoner; avdeling naturoppsyn arter, avdeling naturoppsyn areal og avdeling organisasjon og veiledning. Kontroll, informasjon og veiledning er SNOs viktigste oppgaver, i tillegg til registrering, dokumentasjon, skjøtsel og tilrettelegging. Sentralt er tilsynet med landets vel 2750 verneområder, og oppgaver innen rovviltforvaltningen, bl.a. bestandsregistrering og skadedokumentasjon knyttet til den lovfestede erstatningsordningen på bufe og tamrein. Oppsynsvirksomheten er basert på egne stillinger i kombinasjon med kjøp av tjenester og samarbeid med andre oppsynsordninger lokalt og regionalt. SNO har også et overordnet ansvar for Skjærgårdstjenesten, en interkommunal ordning med hovedansvar for skjærgårdsparkene mellom Bergen og Halden. En viktig utfordring for naturoppsynet er å skape forståelse og respekt for regelverket som finnes på dette området. Naturveiledernes hovedoppgave er formidling av kunnskap om natur og naturforvaltning til barn og unge og lærere i skoleverket, besøkende ved naturinformasjonssentre, næringsliv og lag og foreninger. Det blir lagt vekt på å etablere godt samarbeid med de andre aktørene innen naturoppsyn Dette gjelder både fjelloppsynet i regi av fjellstyrene, Statskog Fjelltjenesten i Nordland og Troms, og politiet. Særlig er samordning med politiet viktig når det gjelder kontrolloppgavene. Samarbeidet er formalisert gjennom avtaler, rolleavklaringer og tjenestekjøpsavtaler. På denne måten blir naturoppsynet mer effektivt og profesjonalisert. Viktige samarbeidspartnere i naturveiledningen er naturinformasjonssentrene, fylkesmennene, friluftsrådene og de ideelle organisasjonene innenfor friluftsliv og naturforvaltning. Virksomheten er fortsatt i vekst og utvikler seg i tråd med de rammer som finnes i lovforarbeider og gjennom den løpende styringsdialogen med Miljøverndepartementet. 16