Hamar stasjonsområde Hamar kommune

Hamar stasjonsområde Hamar kommune Miljøteknisk grunnundersøkelse, fase 1 og 2 ROM eiendomsutvikling AS Hamar stasjon 1897. Foto: Jernbanemuseets samling. Rapportnummer: P-02.022-1 Dato: 10.09.2002

Dok.id.: PROSEDYRE BEDRIFTSHÅNDBOK KVALITETSSIKRING PROSJEKTRAPPORT Revisjon:: Skrevet av: Gjelder fra: Godkjent av: Side nr: 00 LHB 11.07.2002 S.B-L Sign.: 1 av 1 Prosjekt: Hamar stasjonsområde NET Prosjektnummer: P-02.022 NET Rapportnummer: P-02.022-1 Oppdragsgivers opplysninger: Oppdragsgiver: ROM eiendomsutvikling AS Prosjektansvarlig: Nils Vangdal Prosjektleder: Søren W. Thorne Aktivitet: Miljøtekniske forundersøkelser fase 1-2 Prosjektperiode: 20.juni 2002 10.september 2002 NET Prosjektgruppe: Prosjektansvarlig: Sissel Bergwitz-Larsen Prosjektleder: Leif Harald Børnick Feltansvarlig: Roger Konieczny Feltarbeid: Bente Breyholtz (Cand.Scient.) Eirik Jackobsen (Siv.ing.) Kvalitetsansvarlig: Sissel Bergwitz-Larsen Tore Lundh Kontrollert av: Kvalitetsansvarlig: Prosjektleder: NET AS telefon: 33 48 29 40 net@net-norway.no Postboks 1512 telefaks: 33 48 29 49 www.net-norway.no 3206 Sandefjord

Prosjekt: Oppdragsgiver: Miljøteknisk undersøkelse Hamar Stasjonsområde ROM eiendomsutvikling AS SAMMENDRAG NET har på oppdrag fra ROM eiendomsutvikling AS foretatt miljøtekniske grunnundersøkelser på deler av Hamar stasjonsområde (gnr/bnr 1/2345). De undersøkte områdene har et samlet anslått areal på 93 000 m 2. Det er ikke kjent at tilsvarende grunnundersøkelser er foretatt på eiendommen tidligere. Naturreservatet Åkersvika som grenser til eiendommen i sør og øst har tidligere blitt kartlagt med hensyn på polyklorerte bifenyler (PCB) og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) av NIVA i 2000 og 2001. Det ble da funnet meget høye konsentrasjoner av PCB i Båthavnsvika. De forurensede massene ble fjernet i mars og april 2001. Det ble gravd til sammen 16 sjakter og tatt 20 prøver fra ulike nivåer i grunnen. Prøvene ble analysert hos AnalyCen AS i Moss for 8 metaller (arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel, sink), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH- 16), hydrokarboner (THC og BTEX) og ekstraherbart organiskbundet klor (EOCl). SFTs normverdier for mest følsom arealbruk er lagt til grunn ved tolkning av resultatene. Prøvene fra Tjuvholmen var moderat til sterkt forurenset av både metaller, PAH og hydrokarboner. Forurensningen gikk helt ned til grunnvannsjiktet. Det ble funnet mye avfall i området. Vest for Tjuvholmen og ved Båthavnsvika ble det ikke påvist betydelig forurensning. På Lopholmen besto løsmassene av sand og morene. Prøven fra overflatesjiktet var sterkt forurenset av PAH. Det ble derimot ikke påvist betydelig forurensning dypere i sjakten. I den vestlige traversen var det en gammel fylling under et dekke av grass. Det ble observert store slaggklumper og mye avfall. Prøvene fra sjakten var sterkt forurenset av PAH og flere metaller ned til grunnvannsnivå. Rundt verkstedet var grunnen lett til moderat forurenset av flere komponenter, med unntak av overflatesjiktet under svingskiva som var sterkt forurenset av bly og hydrokarboner. Området rundt lokomotivstallen og kullfyren var lett til moderat forurenset av metaller, hydrokarboner og PAH-16. Det ble ikke påvist betydelig forurensning i området mot Stangevegen, på branntomta eller langs veien til smia.

Prosjekt: Oppdragsgiver: Miljøteknisk grunnundersøkelse Hamar Stasjonsområde ROM eiendomsutvikling AS 1 INNLEDNING...2 1.1 Bakgrunn og formål...2 1.2 Målsetting...2 1.3 Organisering og tidsplan...2 2 FORSTUDIE...3 2.1 Lokalisering og områdebeskrivelse...3 2.2 Tidligere undersøkelser og kartgrunnlag...3 2.3 Historikk...3 2.4 Potensielle forurensningskilder...4 3 BESKRIVELSE AV FELTARBEIDENE...5 3.1 Metoder for feltarbeid...5 3.2 Prøvetaking...5 3.3 Analyser og klassifikasjon av resultatene...5 4 RESULTAT OG DISKUSJON...7 4.1 Geologi og løsmasser...7 4.2 Arealer...7 Utfylte områder langs Mjøsa...7 Stasjons- og verkstedsområde vest...7 Stasjons- og verkstedsområde øst...8 Området langs Stangevegen...8 Øvrige områder...8 4.3 Analyseresultater...8 Metaller...8 PAH-16...9 THC og BTEX...9 EOCl...9 Oppsummering av analyseresultatene...10 VEDLEGGSLISTE...11 Side: 1 av 11

Prosjekt: Oppdragsgiver: Miljøteknisk grunnundersøkelse Hamar Stasjonsområde ROM eiendomsutvikling AS 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn og formål Norwegian Environmental Technology AS (NET AS) har på oppdrag fra ROM eiendomsutvikling AS utført innledende miljøtekniske grunnundersøkelser fase 1 og 2 på deler av stasjonsområdet på Hamar (gnr. 1/ bnr. 2345). Undersøkelsene er foretatt på de områdene som tilhører ROM eiendomsutvikling AS. De undersøkte områdene har et samlet, anslått areal på 93 000 m 2, hvorav bygninene utgjør 13 000 m 2. ROM eiendomsutvikling AS planlegger å omdisponere arealene til bolig- og næringsbygg. Boligene vil bygges langs strandfronten mot Mjøsa og det næringsmessige mot byen og jernbanen. 1 1.2 Målsetting Målsettingen med arbeidet er å etablere et grunnlag for ROM eiendomsutvikling AS til å kunne fatte beslutninger omkring forurensning og utnyttelse av eiendommen. På bakgrunn av resultatene fra undersøkelsene (fase 1 og 2) skal det lages foreløpige estimater for forurensede arealer/volumer, samt kostnadsbilde ved eventuelle oppryddingstiltak. 1.3 Organisering og tidsplan NET har opprettet en prosjektgruppe som består av en rekke fagpersoner innen relevante områder. Gruppen har utført feltarbeid og stått for tolkningene av analysene og rapportarbeid. De foreløpige miljøundersøkelsene ble planlagt gjennomført i perioden: 20. juni 2002-10. september 2002. Kontaktpersoner hos oppdragsgiver (ROM eiendomsutvikling AS) var: Prosjektleder Søren W. Thorne. Sverre Iversen, Celexa Drift. 1 Årsrapport 2001, ROM Eiendomsutvikling AS Side: 2 av 11

Prosjekt: Oppdragsgiver: Miljøteknisk grunnundersøkelse Hamar Stasjonsområde ROM eiendomsutvikling AS 2 FORSTUDIE 2.1 Lokalisering og områdebeskrivelse Hamar stasjonsområde ligger sentralt mellom Hamar sentrum og Mjøsa. Eiendommen inneholder både bebygde og ubebygde arealer. Bygningsmassen inkluderer gamle lagre, togstaller, verksteder og Hamar Stasjon. Åkersvika naturreservat, som er kjent for sitt rike fugleliv, grenser til det aktuelle området fra Tjuvholmen i vest til Båthavnsvika i øst. Øst for eiendommen, på Espernes (se kart vedlegg 1), lå tidligere Hamar Jernstøperi og Mek. Værksted. De produserte blant annet damplokomotiver tidlig i forrige århundre 2. I dag er det Stavanger rør og Furnes jernstøperi som har overtatt driften. Nord for eiendommen er det boliger og næringsvirksomhet. 2.2 Tidligere undersøkelser og kartgrunnlag Kartgrunnlaget er basert på utleverte kart fra ROM eiendomsutvikling AS som viser eiendomsforhold, eksisterende spor og kabler. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) kartla i 2000 konsentrasjoner av PCB i toppsedimentet i NSBs båthavn i Åkersvika (O-99032) på oppdrag fra NSB, teknisk sektor. De høyeste konsentrasjonene (121 g/kg TS) ble funnet der drensrøret fra verkstedsområdet tidligere munnet ut 3. I 1990 var konsentrasjonen på samme sted hele 326 g/kg TS. Det er den høyeste verdien som er målt i ferskvannsedimenter i Norge. Forurensningen antas å komme fra oljesøl i forbindelse med vedlikehold av lokomotiver fra 1960 til 1980. NSB anslår at omtrent 100 liter PCB-holdig olje lekket ut i Mjøsa i løpet av disse årene 4. Utenfor Esperen er det tidligere målt moderate forurensninger av PCB (6,6 12,7 g/kg TS). NIVA ga også ut en rapport i 2001 hvor miljøtilstanden til innsjøer og vassdrag i Hedmark generelt er undersøkt (O-20204) 5. Det ble funnet lokale forurensninger av PCB og PAH i meget høye konsentrasjoner i avgrensede deler av Åkersvika. Det ble ryddet i Båthavnsvika i mars og april 2001. 2.3 Historikk Hamar stasjon er en av landets eldste stasjoner og ble første gang tatt i bruk i forbindelse med åpningen av Hamar-Grundsetbanen i 1862. Aktiviteten tiltok da Rørosbanen sto ferdig i 1880 og stasjonsområdet ble etterhvert utvidet østover mot Åkersvika slik det ligger i dag. Den eldste gjenværende bygningsmassen på eiendommen er trolig den gamle smia og de omkringliggende bygningene på Lopholmen. Lokomotivstallen ble oppført på 1920-tallet og motorvognhallen på 50-2 Hansen, T. B. et al, Jernbanen i Norge, Pax Forlag as, 1980. 3 Kjellberg, G., Løvik, J.E, PCB-konsentrasjoner i sedimenter fra NSB s båthavn i Åkersvika og fra Mjøsa utenfor Esperen. Rapport fra Undersøkelsen i 1999, NIVA, 2000. 4 Oppland Arbeiderblad, 06.03.01. 5 Løvik, J.E, Miljøtilstanden i innsjøer og vassdrag i Hedmark ved årtusenskiftet, NIVA, 2001. Side: 3 av 11

Prosjekt: Oppdragsgiver: Miljøteknisk grunnundersøkelse Hamar Stasjonsområde ROM eiendomsutvikling AS tallet. En del av verkstedet brant ned tidlig på 80-tallet og er ikke bygget opp igjen. Området kalles i dag for branntomta 5 6. Utfyllende historie er beskrevet i vedlegg 5. 2.4 Potensielle forurensningskilder Flere deler av stasjonsområdet er enten utfylt eller brukt som fyllinger. Til utfylling ble det benyttet fyllmasser med ulik opprinnelse. Ofte ble det benyttet både produksjonsavfall og bygningsavfall. I fyllinger kan man vente å finne både slagg og annet avfall fra driften. Blant de eldre bygningene på eiendommen finner man smia med tilhørende kullager på Lopholmen. Det er sannsynlig at drift over lang tid har forårsaket forurensning i form av kullstøv, sot, aske eller lignende. Det har også vært drift på verkstedet over lang tid. I forbindelse med vedlikehold av lokomotiver og vognmateriell forventes det å finne forhøyde verdier for de forskjellige parametrene i området. Rester av spilloljer, diesel, løsemidler, slagg og kull forventes i prøvene. Det har vært utslipp fra verkstedområdet fra 60-tallet og fram til 80-tallet av PCBholdige smøreoljer. Det er dokumentert gjennom målinger av PCB-innholdet i sedimenter i Åkersvika 2. Det finnes med stor sannsynlighet rester av PCB også i grunnen inne på verkstedområdet. Andre potensielle kilder er diverse lagre og sporene rundt verkstedhaller, samt et nedlagt garveri på Tjuvholmen. 6 Iversen, S., Celexa Drift. Side: 4 av 11

Prosjekt: Oppdragsgiver: Miljøteknisk grunnundersøkelse Hamar Stasjonsområde ROM eiendomsutvikling AS 3 BESKRIVELSE AV FELTARBEIDENE 3.1 Metoder for feltarbeid Gravemaskin ble benyttet for å grave 14 sjakter i området. I tillegg ble det tatt to overflateprøver. Det gir totalt 16 prøvepunkter (kart vedlegg 1). Sjaktene ble strategisk plassert i forhold til potensielle forurensningskilder og historie. Det ble primært gravd ned til grunnvannsnivå eller avsluttet når stedegen leire eller fjell ble påtruffet. Etter graving ble sjaktveggen rensket, fotografert og loggført før prøvetaking (vedlegg 3). Oppgravde masser ble tilbakeført til sjakten. Ansvarlig for gravingen var NOAS Graveservice. 3.2 Prøvetaking Det ble tatt en til to prøver i hver sjakt avhengig av sjaktens løsmasseprofil. Hver prøve er en blandprøve av minimum 10 delprøver av det aktuelle sjiktet, for å få en mest mulig representativ prøve. Prøvene ble tatt i de sjiktene som antatt inneholdt forurensninger utfra løsmassenes sammensetning, visuelle observasjoner og historikk. Materialet ble overført til Rilsan-poser, og samlet i kjølebag for transport til laboratoriet. 3.3 Analyser og klassifikasjon av resultatene Til sammen 20 prøver ble analysert for Metallene bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu), krom (Cr), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni), sink (Zn) og arsen (As) Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH-16) Hydrokarboner (BTEX og THC) Ekstraherbart organisk bundet klor (EOCl) AnalyCen AS ble valgt som leverandør av de kjemiske analysene. Laboratoriet er et nordisk selskap med samarbeidende laboratorier i Norge, Sverige og Danmark. Alle laboratoriene er akkreditert etter henholdsvis NAS, SWEDAC og DANAK. Analysemetodikk er gjengitt i vedlegg 5. Resultatene er vurdert opp mot SFTs norm for mest følsom arealbruk 7. Med utgangspunkt i SFTs normverdier for mest følsom arealbruk, har NET utarbeidet en foreløpig klassifisering av grunnforurensninger. Det er funnet hensiktsmessig å operere med fire klasser, henholdsvis ubetydelig (blå), lett (grønn), moderat (gul) og sterkt forurenset (rød). Inndelingen etter SFTs norm for mest følsom arealbruk (heretter norm) er vist nedenfor. 7 Statens forurensningstilsyn (SFT), 99:01A, Risikovurdering av forurenset grunn, tabell 18, 1999. Side: 5 av 11

Prosjekt: Oppdragsgiver: Miljøteknisk grunnundersøkelse Hamar Stasjonsområde ROM eiendomsutvikling AS Ubetydelig forurenset 1 x norm Lett forurenset >1 5 x norm Moderat forurenset >5 10 x norm Sterkt forurenset >10 x norm SFT har ikke beregnet noen normverdi for EOCl. NET AS har derfor funnet det hensiktsmessig å benytte seg av den tyske normverdien for mest følsom arealbruk (z 0 ) 8. 8 UN, LAGA-list, Stand 11/97. Side: 6 av 11

Prosjekt: Oppdragsgiver: Miljøteknisk grunnundersøkelse Hamar Stasjonsområde ROM eiendomsutvikling AS 4 RESULTAT OG DISKUSJON 4.1 Geologi og løsmasser Områdets størrelse, historie og utstrekning gjør at grunnforholdene varierer sterkt. Deler av eiendommen mot Mjøsa ligger på eldre utfylte masser. Det gjelder i hovedsak Tjuvholmen og parkeringsplassen ved Båthavnsvika. Ved parkeringsplassen nord for Tjuvholmen ble det funnet nyere fyllmasser av sprengstein og grove materialer. Massene var her meget kompakte. Inne på stasjonsområdet dominerer sand med morene over tørrskorpeleire eller sandig leire. Leira ligger grunt, sjelden dypere enn én meter. I enkelte sjakter ble det observert avvik fra den dominerende lagdelingen. 4.2 Arealer Det totale arealet på det undersøkte området anslås til 93 000 m 2. Nedenfor er det gitt en beskrivelse av de praktisk avgrensede delområder med anslått areal i parentes (ref kart vedlegg 1b). Sjaktenes plassering er inntegnet i sjaktplan (vedlegg 1a), og sjaktene er nærmere beskrevet i vedlegg 3. Utfylte områder langs Mjøsa (22500 m 2 ) Det ble gravd to sjakter på Tjuvholmen (sjakt 1 og 2), og det ble funnet avfall av forskjellig slag helt ned til grunnvannsnivå i begge sjaktene. Det ble blant annet funnet rester av lær, som tyder på at noe av avfallet stammer fra et nedlagt garveri ytterst på Tjuvholmen. Løsmassene besto ellers av lagdelt sand og tørrskorpeleire. Ved parkeringsplassen (sjakt 3) vest for Tjuvholmen var det nyere fyllmasser dominert av grovt materiale, pukk og sprengstein. Massene var svært kompakte. Grunnvann eller fast fjell ble ikke nådd. På parkeringsplassen ved Båthavnsvika (sjakt 13) var det eldre fyllmasser som dominerte. Det ble blant annet funnet slagg og ildfast stein. Hverken grunnvann eller fast fjell ble påtruffet. Stasjons- og verkstedsområde vest (28000 m 2 ) Sjakt 4 ble lagt på tunet utenfor den gamle smia med tilhørende kullager. Det var synlige forekomster av steinkull i det øvre jordlaget. Resten av sjaktprofilen var dominert av lagdelt sand. Sjakt 5 ble plassert langs veien omtrent 60 meter øst for sjakt 4. Det ble observert sjikt av slaggrester og aske. Forøvrig besto løsmassene av grove masser med en potensielt høy soldegrad. Grunnvann eller fast fjell ble heller ikke påtruffet i hverken sjakt 4 eller 5. Ved enden av veien fra smia ligger en gammel travers. Området strekker seg nord-syd og har gressdekke. Anslått areal er 3000 m 2. Sjakt 6 ble gravd i sørenden av traversen, og inneholdt avfall som slagg, skrapjern og bygningsavfall. Det var også oljeskimmer Side: 7 av 11

Prosjekt: Oppdragsgiver: Miljøteknisk grunnundersøkelse Hamar Stasjonsområde ROM eiendomsutvikling AS på grunnvannet. Enkelte av slaggklumpene hadde blågrønne utfellinger på overflaten, noe som kan være kobberkrystaller. I sjaktene 7, 8 og 9 som ble gravd ut på verkstedsområdet øst for den smaleste traversen, besto løsmassene av sand over tørrskorpeleire eller sandig leire. Leira ble generelt påtruffet 90 cm under bakkenivå. Ingen synlige forurensninger ble observert. Stasjons- og verkstedsområde øst (16000 m 2 ) Rundt lokstallen ble det tatt ut fire punkter: To foran lokomotivstallen, ett ved dieselpåfyllingen/motorvognhallen og ett ved den gamle fyren. Ved lokomotivstallen ble det tatt en overflateprøve under svingskiva (sjakt 10), samt gravd en sjakt i et nedlagt spor foran østenden av lokomotivstallen (sjakt 10B). Overflaten under svingskiva var tydelig forurenset av oljeprodukter, aske- og kullrester. I sjakt 10B var det innfyllt materiale bestående av sand og leire blandet med bygningsavfall, aske- og kullrester. Ved en drøy meters dybde ble sandig leire påtruffet. Denne leira ble oppfattet som stedegen. Ved dieselpåfyllingen (punkt 11) ble det på grunn av usikkerhet rundt kabelpåvisning ikke gravd sjakt, men i stedet tatt to overflateprøver. Ved den gamle fyren, sjakt 12, ble det funnet jord og sand over tørrskorpeleire. Sjakten ble avsluttet ved leirenivået. Området langs Stangevegen (6500 m2) På nordsiden av eiendommen ble det gravd en sjakt i hver ende av den gamle lasterampen som ligger parallelt med Stangevegen, sjakt 14 og 15. Løsmassene besto av sand over tørrskorpeleire, eller sand og torv over tørrskorpeleire. Det ble ikke observert noen synlig forurensning i disse sjaktene. Leira lå ikke dypere enn 115 cm og sjaktene ble avsluttet da leira ble påtruffet. Øvrige områder (20000 m 2 ) Det ble ikke tatt prøver fra området rundt stasjonen og restaurantbygningen på grunn av usikkerhet i forbindelse med kabelpåvisning og tilsynelatende få potensielle forurensningskilder. Strandsonen mellom Tjuvholmen og Espernes ble heller ikke undersøkt i denne omgang. 4.3 Analyseresultater Resultatene er gitt i vedlegg 2. Metaller Metallforurensningene i området er hovedsakelig bly, kobber, sink og arsen. Kvikksølv ble bare oppdaget i én prøve fra sjakt 1 med konsentrasjon 11 mg/kg TS, som karakteriseres som sterkt forurenset. Side: 8 av 11

Prosjekt: Oppdragsgiver: Miljøteknisk grunnundersøkelse Hamar Stasjonsområde ROM eiendomsutvikling AS Prøvene fra grunnvannsjiktet i sjakt 1 og 6 var moderat til sterkt forurenset av bly (3300-8300 mg/kg TS) og sink (2000-4900 mg/kg TS). Samme prøven fra sjakt 6 var også sterkt forurenset av kobber (7700 mg/kg TS) Analysene viser også et blyinnhold i sjakt 10 som tilsvarer sterk forurensning (1700 mg/kg TS). Prøvene fra området rundt verkstedet (sjakt 8 og 9) var lett til moderat forurenset av flere metaller. Resultatene viser at alle prøvene fra hele området kan karakteriseres som lett til moderat forurenset av metallet arsen, med unntak av prøven fra grunnvannsjiktet i sjakt 6 som kan karakteriseres som sterkt forurenset. Det ble i enkelte prøver registrert lett forurensning av metallene nikkel, kadmium og krom. PAH-16 Konsentrasjoner av PAH-16 over norm ble funnet i flere prøver. De høyeste verdiene ble målt i prøver fra sjakt 1 og 2 (13 14 mg/kg TS), sjakt 6 og overflaten av sjakt 4 (50 150 mg/kg TS). Innholdet av PAH-forbindelsene ser ut til å være forbrenningsrelatert i hele området, med unntak av punktene 10, 10B og 12. Innholdet av PAH ved punkt 10 mistenkes å ha en oljerelatert kilde, noe som forsterkes av THC-analysen. Enkeltforbindelsene av PAH i prøve 10B viser en litt annen karakter som kan tyde mer på en kreosotforurensning. Ved sjakt 12 ble det observert en blanding av lettere og tyngre PAH-forbindelser. Prøven er tatt i nærheten av fyren og PAH-kilden antas derfor å være kullstøv. THC og BTEX Forhøyede verdier av hydrokarboner ble registrert i sjakt 8, 10 og 12. Overflaten under svingskiva inneholdt den høyeste enkeltforekomst på 5800 mg/kg TS for THC. Verdiene for sjakt 8 og 12 var mer moderate (560 770 mg/kg TS). Innholdet av hydrokarboner ligger hovedsakelig i den tunge fraksjonen, C 16 C 35, som antyder forurensning av en tung olje som for eksempel smøreolje. Ved prøvepunkt 10 var det også bidrag fra flere lettere fraksjoner, og prøven ser ut til å inneholde en delvis nedbrutt/forvitret diesel-/fyringsolje. Det ble ikke oppdaget betydelig forurensning av BTEX i noen av prøvene. EOCl Forhøyede verdier av EOCl ble funnet i prøver fra sjakt 2 og 6 (3,2 4,1 mg/kg TS) og i sjakt 3 (9,2 mg/kg TS). I de andre prøvene ble det ikke funnet betydelig forurensning av EOCl. Forekomstene av EOCl i traversen og på Tjuvholmen (sjakt 2 og 6), der det er gamle fyllmasser, kan være rester av bestandige komponenter som PCB. I forhold til den tyske normverdien synes grunnen likevel ikke å være særlig forurenset av klororganiske forbindelser. Observasjonen fra parkeringsplassen (sjakt 3) betraktes som en høyst lokal og tilfeldige forekomst forårsaket av for eksempel søl, da det ikke synes å være noen potensiell kilde i nærheten som kan ha forurenset plassen over tid. Side: 9 av 11

Prosjekt: Oppdragsgiver: Miljøteknisk grunnundersøkelse Hamar Stasjonsområde ROM eiendomsutvikling AS Oppsummering av analyseresultatene På Tjuvholmen er grunnen moderat til sterkt forurenset av metaller og PAH-16. Forurensningen er ikke entydig knyttet til spesielle sjikt. Området rundt smia (sjakt 4) var fra moderat til sterkt forurenset av metaller og PAH i overflaten. Den vestlige traversen (sjakt 6) var sterkt forurenset av flere metaller og PAH, særlig ved grunnvannsnivå. Flere av de høyeste enkeltforekomster av de forskjellige parametrene ble funnet der. Sjaktene inne på verkstedsområdet (sjakt 8 og 9), var lett til moderat forurenset av flere parametre. Overflatesjiktet under svingskiva (sjakt 10) var sterkt forurenset av bly og hydrokarboner. Området rundt lokomotivstallen, dieselpåfyllingen og fyren (sjakt 10B, 11 og 12) var lett til moderat forurenset av metaller, hydrokarboner og PAH. Ingen betydelige forurensninger ble påvist i sjaktene mot Stangevegen (sjakt 14 og 15), på branntomta (sjakt 7) eller ved veien inn til smia (sjakt 5). Resultater som overstiger 5x SFTs normverdier er gjengitt i tabell 1. Tabell 1: Verdier til parametre som overstiger 5x SFTs normverdier fra Hamar stasjonsområde. Metaller Organiske komponenter Prøver Arsen Bly Kobber Kvikksølv Sink THC B(a)P PAH SFTs norm 2 60 100 1 100 137 0,1 2 1-1 1-2 8300 11 2,6 13 2-1 11 1,3 14 2-2 3-1 4-1 14 340 5,4 61 4-3 5-1 6-1 19 400 3,9 50 6-2 54 3300 7700 4900 14 150 7-1 8-1 15 570 770 0,99 9 9-1 380 10-1 1700 5800 10B-1 11-1 12-1 13-1 14-1 15-1 >5-10 x SFTs normverdi >10 x SFTs normverdi Side: 10 av 11

Prosjekt: Oppdragsgiver: Miljøteknisk grunnundersøkelse Hamar Stasjonsområde ROM eiendomsutvikling AS VEDLEGGSLISTE 1. a) Sjaktplan b) Kart 2. Resultater 3. Sjaktdata 4. Ordforklaringer 5. Historikk 6. Analysemetoder 7. Rådata fra AnalyCen Side: 11 av 11

Hamar Stasjon Sjakt 1 til 6 Parameter, mg/kg TS Prøvepunkter SFTs norm 1-1 1-2 2-1 2-2 3-1 4-1 4-3 5-1 6-1 6-2 Tørrstoff, % 63,0 53,1 82,1 78,8 90,4 90,2 86,0 83,6 77,1 41,2 Arsen, As 3,2 4,1 11 7,2 6,1 14 2,9 5,1 19 54 2 Bly, Pb 17 8300 130 110 16 340 8,4 30 400 3300 60 Kadmium, Cd 0,08 1,5 0,65 0,90 0,17 0,59 0,06 0,05 1,2 7,0 3 Kobber, Cu 31 250 94 64 26 120 13 320 440 7700 100 Krom, Cr 20 25 29 21 33 18 11 7,4 15 81 25 Kvikksølv, Hg 0,044 11 0,19 0,12 0,033 0,089 0,002 0,002 0,087 0,35 1 Nikkel, Ni 27 25 39 27 49 28 13 28 31 73 50 Zink, Zn 74 2000 480 550 190 350 33 86 500 4900 100 EOX, Cl <1.6 <1,9 3,2 2,3 9,2 <1,1 <1,2 <1,2 <1,3 4,1 1* Bensen <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 0,005 Toluen <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 0,5 Etylbensen <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 0,5 Xylener <0.30 <0.30 <0.30 <0.30 <0.30 <0.30 <0.30 <0.30 <0.30 <0.30 0,5 THC, >C8-C10 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 7 THC, >C10-C12 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 30 THC, >C12-C16 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 THC, >C16-C35 37 390 37 260 <20 <20 <20 <20 <20 <20 100 THC, total <40 390 <40 260 <40 <40 <40 <40 <40 <40 137 Naftalen <0,01 0,09 0,06 0,06 <0,01 0,16 <0,01 <0,01 0,08 0,47 0,8 Acenaftylen 0,02 0,18 0,18 0,13 0,02 0,25 <0,01 <0,01 0,08 2,9 Acenaften <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 <0,01 0,53 <0,01 <0,01 0,37 0,35 Fluoren <0,01 <0,01 0,06 <0,01 <0,01 0,39 <0,01 <0,01 0,17 0,70 0,6 Fenantren 0,03 0,18 0,42 0,31 0,05 4,3 <0,01 0,02 3,3 7,6 Antracen 0,02 0,09 0,24 0,19 0,02 1,0 <0,01 <0,01 0,8 3,3 Fluoranten 0,09 0,46 2,2 0,69 0,20 11 <0,01 0,01 9,6 27 0,1 Pyren 0,09 0,46 2,3 0,57 0,18 9,6 <0,01 0,01 7,3 24 0,1 Benzo(a)antracen 0,07 0,27 0,96 0,31 0,07 4,1 <0,01 <0,01 4,9 9,3 Chrysen 0,11 0,27 0,72 0,38 0,05 3,6 <0,01 <0,01 4,5 8,8 Benzo(b,k)fluoranten 0,38 3,2 2,5 0,88 0,18 9,3 0,01 0,01 8,1 26 Benzo(a)pyren 0,17 2,6 1,3 0,38 0,09 5,4 <0,01 <0,01 3,9 14 0,1 Indeno(1,2,3-c,d)pyren 0,31 2,3 1,7 0,25 0,13 6,2 <0,01 <0,01 3,5 11 Benzo(ghi)perylen 0,06 0,73 0,30 0,06 0,03 1,1 <0,01 <0,01 1,1 2,7 Dibenzo(a,h)antracen 0,22 1,8 1,1 0,50 0,11 4,5 <0,01 0,01 2,5 12 Sum 16EPA PAH 1,6 13 14 4,7 1,1 61 <0,20 <0,20 50 150 2 SFTs norm, >1-5 x SFTs norm, >5-10 x SFTs norm, >10 x SFTs norm, *Tysk normverdi for mest følsom arealbruk

Hamar Stasjon Sjakt 7 til 15 Parameter, mg/kg TS Prøvepunkter SFTs norm 7-1 8-1 9-1 10-1 10B-1 11-1 12-1 13-1 14-1 15-1 Tørrstoff, % 89,5 88,5 87,3 88,7 84,0 82,4 86,9 83,3 45,5 93,9 Arsen, As 4,4 15 8,9 8,2 6,8 8,9 6,7 7,1 3,5 3,1 2 Bly, Pb 17 180 380 1700 110 46 140 98 15 16 60 Kadmium, Cd 0,25 0,84 6,4 0,36 0,44 0,52 0,68 0,37 0,11 0,40 3 Kobber, Cu 28 320 480 140 140 71 87 99 13 21 100 Krom, Cr 11 16 20 44 11 7,2 16 22 8,1 7,1 25 Kvikksølv, Hg 0,042 0,29 1,0 0,035 0,063 0,066 0,033 0,16 0,024 0,028 1 Nikkel, Ni 17 27 26 68 18 19 49 30 11 12 50 Zink, Zn 110 570 450 260 100 92 160 230 34 87 100 EOX, Cl <1,1 <1,1 <1,1 <1,1 <1,2 <1,2 <1,2 <1,2 <2,2 <1,1 1* Bensen <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 0,005 Toluen <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 0,5 Etylbensen <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 <0.10 0,5 Xylener <0.30 <0.30 <0.30 <0.30 <0.30 <0.30 <0.30 <0.30 <0.30 <0.30 0,5 THC, >C8-C10 <5.0 <5.0 <5.0 7,8 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 7 THC, >C10-C12 <5.0 <5.0 <5.0 49 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 30 THC, >C12-C16 <5.0 <5.0 <5.0 1400 12 <5.0 12 <5.0 <5.0 <5.0 THC, >C16-C35 <20 770 26 4300 68 290 540 43 33 <20 100 THC, total <40 770 <40 5800 80 290 560 43 <40 <40 137 Naftalen 0,01 0,05 0,02 <0,1 0,13 0,08 0,03 0,02 0,02 <0,01 0,8 Acenaftylen <0,01 0,06 0,02 <0,1 0,12 0,04 0,03 0,05 0,04 0,01 Acenaften <0,01 0,01 <0,01 <0,1 0,02 <0,01 0,01 <0,01 <0,01 <0,01 Fluoren <0,01 0,02 0,01 <0,1 0,03 0,02 0,02 0,02 0,01 <0,01 0,6 Fenantren 0,05 0,23 0,15 0,17 0,24 0,16 0,26 0,30 0,07 0,03 Antracen 0,01 0,14 0,03 0,33 0,52 0,21 0,06 0,07 0,17 0,03 Fluoranten 0,07 1,1 0,29 0,50 0,31 0,36 0,49 0,79 0,35 0,06 0,1 Pyren 0,07 1,3 0,26 1,8 0,27 0,36 0,46 0,68 0,34 0,06 0,1 Benzo(a)antracen 0,03 0,5 0,10 <0,1 0,08 0,14 0,07 0,26 0,12 0,02 Chrysen 0,03 0,52 0,10 0,22 0,08 0,13 <0,01 0,23 0,10 0,02 Benzo(b,k)fluoranten 0,08 1,8 0,33 0,22 0,37 0,39 0,24 0,67 0,40 0,09 Benzo(a)pyren 0,03 0,99 0,14 0,11 0,18 0,13 0,09 0,31 0,12 0,03 0,1 Indeno(1,2,3-c,d)pyren 0,04 0,97 0,20 <0,1 0,50 0,12 0,07 0,24 0,11 0,03 Benzo(ghi)perylen 0,02 0,2 0,04 <0,1 0,11 0,04 0,03 0,05 0,03 <0,01 Dibenzo(a,h)antracen 0,04 1,2 0,15 0,11 0,59 0,11 0,13 0,21 0,10 0,03 Sum 16EPA PAH 0,50 9,0 1,9 3,4 3,5 2,3 2,0 3,9 2,0 0,41 2 SFTs norm, >1-5 x SFTs norm, >5-10 x SFTs norm, >10 x SFTs norm, *Tysk normverdi for mest følsom arealbruk

Vedlegg 3: Sjaktdata Figurforklaring: Toppdekke (Asfalt, betong, gress) Jord med røtter Sand Silt Leire Fine fyllmasser (steinmel, subbus) Medium fyllmasser (grus, singel) Grove fyllmasser (bygningsavfall, brostein, sprengstein, pukk)

Hamar Stasjon, sjakt 1 Posisjon N 60 47' 37,6'' Stedsbeskrivelse: Kommentar: E 010 04' 46,2'' Tjuvholmen, ytterste sjakt. Området er utfylt. Tydelig eldre fyllmasser. Prøver 1-1 1-2 Dybde (cm) 40-55 195-225 Total dybde (cm) 225 0 1-1 50 100 150 200 1-2 250 Grass, 5 cm. Innfylt morene, 40 cm. Fyllmasser bestående av sand, mørk torv og tørrskorpeleire, 180 cm. Linser av blåleire ved ca 1 m. Sandig lag med slagg, tre og røtter ved ca 1,2 m. Lukt i bunnen av sjakta. Grunnvannet kom inn ved 220 cm. Profil Analyseresultater Prøver 1-1 1-2 SFTs norm Parameter mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS As 3,2 4,1 2 Pb 17 8300 60 Cd 0,08 1,5 3 Cu 31 250 100 Cr 20 25 25 Hg 0,044 11 1 Ni 27 25 50 Zn 74 2000 100 EOCl <1,6 <1,9 1* PAH-16 1,6 13 2 B(a)P 0,17 2,6 0,1 THC <40 390 100 Bensen <0,10 <0,10 0,005 Toluen <0,10 <0,10 0,5 Etylbensen <0,10 <0,10 0,5 Xylen <0,30 <0,30 0,5 1 x SFTs norm >1-5 x SFTs norm >5-10 x SFTs norm >10 x SFTs norm *Tysk normverdi for mest følsom arealbruk (Z 0 ).

Hamar Stasjon, sjakt 2 Posisjon N 60 47' 40,9'' Stedsbeskrivelse: Kommentar: E 011 04' 53,9'' Innerste sjakt på Tjuvholmen. Fyllmasser med rester av lær kan tyde på at massene stammer fra garveriproduksjonen. Prøver 2-1 2-2 Området er utfylt. Dybde (cm) 35-50 180-230 Total dybde (cm) 240 0 2-1 50 100 150 200 2-2 Grass, 10 cm. Avretningsmasser, sand med morene, 30 cm. Fine fyllmasser med bl.a jern, lær, glass, porselen, el. Isolasjon, beinrester, slagg, rød murstein, 200 cm Mye slagg ved ca 100-120 cm Profil Analyseresultater Prøver 2-1 2-2 SFTs norm Parameter mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS As 11 7,2 2 Pb 130 110 60 Cd 0,65 0,90 3 Cu 94 64 100 Cr 29 21 25 Hg 0,19 0,12 1 Ni 39 27 50 Zn 480 550 100 EOCl 3,2 2,3 1* PAH-16 14 4,7 2 B(a)P 1,3 0,38 0,1 THC <40 260 100 Bensen <0,10 <0,10 0,005 Toluen <0,10 <0,10 0,5 Etylbensen <0,10 <0,10 0,5 Xylen <0,30 <0,30 0,5 250 Grunnvann ved 230 cm 1 x SFTs norm >1-5 x SFTs norm >5-10 x SFTs norm >10 x SFTs norm *Tysk normverdi for mest følsom arealbruk (Z 0 ).

Hamar Stasjon, sjakt 3 Posisjon N 60 47' 46,5'' Stedsbeskrivelse: Kommentar: E 011 04' 50,4'' Punktet ligger på grensen av eiendommen, mot Det virker som området er utfylt med parkeringsplassen til politiet, vest for Tjuvholmen. nyere fyllmasser. Prøver 3-1 Punkt 3 ligger også nedstrøms en oljetank som Dybde (cm) 25-60 har ligget ved den gamle stasjonsbygningen. Tanken ble fjernet i 1992 eller 1993. Total dybde (cm) 130 0 3-1 Duk 50 100 150 Toppdekke: Grus 10 cm Subbus 25 cm Bygningsavfall 25 cm Blandingsmasser; sand, sprengstein, morene (gulbrun farge), skifer, 70 cm. Funn: metallrør, vannrør (?) Profil Analyseresultater Prøve 3-1 SFTs norm Parameter mg/kg TS mg/kg TS As 6,1 2 Pb 16 60 Cd 0,17 3 Cu 26 100 Cr 33 25 Hg 0,033 1 Ni 49 50 Zn 190 100 EOCl 9,2 1* PAH-16 1,1 2 B(a)P 0,09 0,1 THC <40 100 Bensen <0,10 0,005 Toluen <0,10 0,5 Etylbensen <0,10 0,5 Xylen <0,30 0,5 1 x SFTs norm >1-5 x SFTs norm >5-10 x SFTs norm >10 x SFTs norm *Tysk normverdi for mest følsom arealbruk (Z 0 ).

Hamar Stasjon, sjakt 4 Posisjon N 60 47' 40,5'' Stedsbeskrivelse: Kommentar: E 011 04' 95,3'' Punktet ligger ved den gamle smia med Overflaten var synlig forurenset. Se bilde og profil. tilhørende kullager. Avventer analyse av 4-2. Prøver 4-1 4-2 4-3 Dybde (cm) 0-20 60-75 150-170 Total dybde (cm) 200 0 4-1 50 4-2 100 150 4-3 Topsoil, brunt/sort (kull), sand, 20 cm. Mørk brun sand m/ morene, 40 cm (varierende 20-60). Mørkere brunt m/morene (små) innfylt? 15 cm. Mørk brun sand, 75 cm. Samme farge som fra 20 til 60 cm. Lys brun/gul sand, fuktig (vannførende?). 50 cm Profil Analyseresultater Prøver 4-1 4-3 SFTs norm Parameter mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS As 14 2,9 2 Pb 340 8,4 60 Cd 0,59 0,06 3 Cu 120 13 100 Cr 18 11 25 Hg 0,089 0,002 1 Ni 28 13 50 Zn 350 33 100 EOCl <1,1 <1,2 1* PAH-16 61 <0,20 2 B(a)P 5,4 <0,01 0,1 THC 350 <40 100 Bensen <0,10 <0,10 0,005 Toluen <0,10 <0,10 0,5 Etylbensen <0,10 <0,10 0,5 Xylen <0,30 <0,30 0,5 200 1 x SFTs norm >1-5 x SFTs norm >5-10 x SFTs norm >10 x SFTs norm *Tysk normverdi for mest følsom arealbruk (Z 0 ).

Hamar Stasjon, sjakt 5 Posisjon N 60 47' 40,1'' Stedsbeskrivelse: Kommentar: E 011 05' 05,6'' Langs veien mellom smia og traversen. Høy soldegrad på grunn av innfylt morene, Sjakten ble gravd mellom sporet og veien. ~50%. Prøver 5-1 Dybde (cm) 30-80 Total dybde (cm) 170 0 50 5-1 100 150 Jord, grus, 5 cm. Pukk, 15 cm. Hovedsaklig bygningsavfall med morene, 50 cm, men et lag med slagg og aske på nordsiden, 20-50 cm. Morene, innfylt? 90 cm. Profil Analyseresultater Prøve 5-1 SFTs norm Parameter mg/kg TS mg/kg TS As 5,1 2 Pb 30 60 Cd 0,05 3 Cu 320 100 Cr 7,4 25 Hg 0,002 1 Ni 28 50 Zn 86 100 EOCl <1,2 1* PAH-16 <0,20 2 B(a)P <0,01 0,1 THC <40 100 Bensen <0,10 0,005 Toluen <0,10 0,5 Etylbensen <0,10 0,5 Xylen <0,30 0,5 200 1 x SFTs norm >1-5 x SFTs norm >5-10 x SFTs norm >10 x SFTs norm *Tysk normverdi for mest følsom arealbruk (Z 0 ).

Hamar Stasjon, sjakt 6 Posisjon N 60 47' 37,5'' Stedsbeskrivelse: Kommentar: E 011 05' 10,9'' Grasdekt område over fylling. Grunnvann m/ olje: 160 cm Store slaggklumper ble gravd opp, noen av klumpene hadde krystaller av kobbersalter Prøver 6-1 6-2 på overflaten. Dybde (cm) 35-45 160-170 Total dybde (cm) 170 0 6-1 50 100 150 6-2 Grass, jord og røtter, 15 cm. Sort tynt lag over et rustlag ved ca 40 cm. Jord og slagg med mye avfall, 155 cm. Noe av slagget hadde kobberutfellinger på overflaten. Funn: slagg, skrapjern, kull, tre, arbeidshanske, tjærepapp, ledninger. Grunnvann ved 160 cm (med olje). Profil Analyseresultater Prøver 6-1 6-2 SFTs norm Parameter mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS As 19 54 2 Pb 400 3300 60 Cd 1,2 7,0 3 Cu 440 7700 100 Cr 15 81 25 Hg 0,087 0,35 1 Ni 31 73 50 Zn 500 4900 100 EOCl <1,3 4,1 1* PAH-16 50 150 2 B(a)P 3,9 14 0,1 THC <40 <40 100 Bensen <0,10 <0,10 0,005 Toluen <0,10 <0,10 0,5 Etylbensen <0,10 <0,10 0,5 Xylen <0,30 <0,30 0,5 200 1 x SFTs norm >1-5 x SFTs norm >5-10 x SFTs norm >10 x SFTs norm *Tysk normverdi for mest følsom arealbruk (Z 0 ).

Hamar Stasjon, sjakt 7 Posisjon N 60 47' 42,8'' Stedsbeskrivelse: Kommentar: E 011 05' 16,1'' Sjakten ble gravd i utkanten av en gammel branntomt. Prøver 7-1 Dybde (cm) 15-65 Total dybde (cm) 170 0 7-1 50 100 150 Subbus, 15 cm. Mørk brun/ sort, sandig leire, ~2 cm. Sandig leire, fuktig, med grus, gulbrun, 115 cm Profil Analyseresultater Prøve 7-1 SFTs norm Parameter mg/kg TS mg/kg TS As 4,4 2 Pb 17 60 Cd 0,25 3 Cu 28 100 Cr 11 25 Hg 0,042 1 Ni 17 50 Zn 110 100 EOCl <1,1 1* PAH-16 0,50 2 B(a)P 0,03 0,1 THC <40 100 Bensen <0,10 0,005 Toluen <0,10 0,5 Etylbensen <0,10 0,5 Xylen <0,30 0,5 200 1 x SFTs norm >1-5 x SFTs norm >5-10 x SFTs norm >10 x SFTs norm *Tysk normverdi for mest følsom arealbruk (Z 0 ).

Hamar Stasjon, sjakt 8 Posisjon N 60 47' 39,3'' Stedsbeskrivelse: Kommentar: E 011 05' 25,0'' Verkstedområdet. Øst for den smaleste traversen. Prøver 8-1 Dybde (cm) 15-55 Total dybde (cm) 100 0 8-1 50 100 Subbus, 10 cm. Mørk brun subbus. Aske, slagg, 15 cm. Aske, slagg, fyllmasser. Sandig leire, stein, 45 cm. Profil Analyseresultater Prøve 8-1 SFTs norm Parameter mg/kg TS mg/kg TS As 15 2 Pb 180 60 Cd 0,84 3 Cu 320 100 Cr 16 25 Hg 0,29 1 Ni 27 50 Zn 570 100 EOCl <1,1 1* PAH-16 9,0 2 B(a)P 0,99 0,1 THC 770 100 Bensen <0,10 0,005 Toluen <0,10 0,5 Etylbensen <0,10 0,5 Xylen <0,30 0,5 1 x SFTs norm >1-5 x SFTs norm >5-10 x SFTs norm >10 x SFTs norm *Tysk normverdi for mest følsom arealbruk (Z 0 ).

Hamar Stasjon, sjakt 9 Posisjon N 60 47' 35,7'' Stedsbeskrivelse: Kommentar: E 011 05' 23,2'' Sør på verkstedområdet, nær eiendomsgrensen. På motsatt side av veien var det et stigerør. Det er ukjent hva slags tank dette tilhører, og hvor tanken er Prøver 9-1 lokalisert. Dybde (cm) 40-90 Total dybde (cm) 200 0 50 9-1 100 150 Grus og steinmel, 15 cm. Subbus, brunt, 35 cm. Fyllmasse, sort, 40 cm. Sandig leire, fuktig, 110 cm. Funn: Keramikkrør og rusten tønne, ~120 cm. Profil Analyseresultater Prøve 9-1 SFTs norm Parameter mg/kg TS mg/kg TS As 8,9 2 Pb 380 60 Cd 6,4 3 Cu 480 100 Cr 20 25 Hg 1,0 1 Ni 26 50 Zn 450 100 EOCl <1,1 1* PAH-16 1,9 2 B(a)P 0,14 0,1 THC <40 100 Bensen <0,10 0,005 Toluen <0,10 0,5 Etylbensen <0,10 0,5 Xylen <0,30 0,5 200 1 x SFTs norm >1-5 x SFTs norm >5-10 x SFTs norm >10 x SFTs norm *Tysk normverdi for mest følsom arealbruk (Z 0 ).

Hamar Stasjon, sjakt 10 Posisjon N 60 47' 38,4'' Stedsbeskrivelse: Kommentar: E 011 05' 40,6'' Under dreieskiva. To sjakter ble gravd innen en radius av to meter fra sentrum av dreieskiva. Et massivt tredekke ble avdekket ved ca 20 cm dybde. Profilen til Prøver 10-1 (blandprøve) sjaktene er tegnet i den nederste figuren. Det Dybde (cm) 0-40 tredje punktet ble lagt 4 meter fra sentrum, og profilen er tegnet i den øverste figuren. En Total dybde (cm) max 40 blandprøve ble tatt av alle tre sjaktene. 0 10-1 50 0 10-1 Topsoil, jord og røtter, 10 cm. Kull, sand og sot, 35 cm. Jord, aske, kull, 10 cm. Småpukk, 10 cm. Profil Analyseresultater Prøve 10-1 SFTs norm Parameter mg/kg TS mg/kg TS As 8,2 2 Pb 1700 60 Cd 0,36 3 Cu 140 100 Cr 44 25 Hg 0,035 1 Ni 68 50 Zn 260 100 EOCl <1,1 1* PAH-16 3,4 2 B(a)P 0,11 0,1 THC 5800 100 Bensen <0,10 0,005 Toluen <0,10 0,5 Etylbensen <0,10 0,5 Xylen <0,30 0,5 25 50 Gammelt plankegulv? 1 x SFTs norm >1-5 x SFTs norm >5-10 x SFTs norm >10 x SFTs norm *Tysk normverdi for mest følsom arealbruk (Z 0 ).

Hamar Stasjon, sjakt 10B Posisjon N 60 47' 39,1'' Stedsbeskrivelse: Kommentar: E 011 05' 41,4'' Sjakten ble lagt til et gammelt spor foran lokomotivstallen. Et gammelt stigerør gikk opp langs veggen Prøver 10B-1 10 m fra sjakta. Dybde (cm) 10-50 Total dybde (cm) 165 0 10B-1 Utfylte masser med sand, aske, leire og bygningsavfall. 50 På vestsiden av sjakta var det et tydelig askelag ved 15-35 cm, mens det var sand på motsatt side ved tilsvarende dybde. Totalt 85 cm. 100 150 Grus og steinmel, 15 cm. Tørrskorpeleire med linser av blåleire, 50 cm. Profil Analyseresultater Prøve 10B-1 SFTs norm Parameter mg/kg TS mg/kg TS As 6,8 2 Pb 110 60 Cd 0,44 3 Cu 140 100 Cr 11 25 Hg 0,063 1 Ni 18 50 Zn 100 100 EOCl <1,2 1* PAH-16 3,5 2 B(a)P 0,18 0,1 THC 80 100 Bensen <0,10 0,005 Toluen <0,10 0,5 Etylbensen <0,10 0,5 Xylen <0,30 0,5 200 1 x SFTs norm >1-5 x SFTs norm >5-10 x SFTs norm >10 x SFTs norm *Tysk normverdi for mest følsom arealbruk (Z 0 ).

Hamar Stasjon, sjakt 11 Posisjon N 60 47' 40,8'' Stedsbeskrivelse: Kommentar: E 011 05' 38,1'' Dieselpåfylling og motorvognhallen. På grunn av vanskelige forhold rundt gravingen ble det bestemt at det skulle tas topsoil-prøver ved punkt 11. En blandprøve ble laget fra to Prøver 11A-1 11B-1 punkter. Dybde (cm) 20 30-40 Slagg- og barklaget i 11A kan indikere tidligere Total dybde (cm) max 45 oljesøl. 0 11A-1 25 50 Punkt 11A, mellom spor. Pukk, 20 cm. Slagg og bark, 3 cm. Pukk og sand, sort, 10 cm. Grov sand, 10 cm Punkt 11B, på hushjørnet ved motorvognhallen. 0 25 11B-1 50 Subbus, 15 cm. Sand, 10 cm Sort sand, 10 cm. Grov sand, 10 cm Profil Analyseresultater Motorvognhallen B A 11B Prøve 11-1 SFTs norm Parameter mg/kg TS mg/kg TS As 8,9 2 Pb 46 60 Cd 0,52 3 Cu 71 100 Cr 7,2 25 Hg 0,066 1 Ni 19 50 Zn 92 100 EOCl <1,2 1* PAH-16 2,3 2 B(a)P 0,13 0,1 THC 290 100 Bensen <0,10 0,005 dieselpåfylling Toluen <0,10 0,5 Etylbensen <0,10 0,5 Xylen <0,30 0,5 1 x SFTs norm >1-5 x SFTs norm >5-10 x SFTs norm >10 x SFTs norm *Tysk normverdi for mest følsom arealbruk (Z 0 ).

Hamar Stasjon, sjakt 12 Posisjon N 60 47' 41,6'' Stedsbeskrivelse: Kommentar: E 011 05' 46,9'' Nordsiden av den gamle fyren. Prøver 12-1 Dybde (cm) 0-50 Total dybde (cm) 75 0 50 100 Grass, 10 cm. 12-1 Jord med røtter, 40 cm. Leire, 25 cm. Profil Analyseresultater Prøve 12-1 SFTs norm Parameter mg/kg TS mg/kg TS As 6,7 2 Pb 140 60 Cd 0,68 3 Cu 87 100 Cr 16 25 Hg 0,033 1 Ni 49 50 Zn 160 100 EOCl <1,2 1* PAH-16 2,0 2 B(a)P 0,09 0,1 THC 560 100 Bensen <0,10 0,005 Toluen <0,10 0,5 Etylbensen <0,10 0,5 Xylen <0,30 0,5 1 x SFTs norm >1-5 x SFTs norm >5-10 x SFTs norm >10 x SFTs norm *Tysk normverdi for mest følsom arealbruk (Z 0 ).

Hamar Stasjon, sjakt 13 Posisjon N 60 47' Stedsbeskrivelse: Kommentar: E 011 05' På parkeringsplassen ved Båthavnsvika. Funn: Ildfast stein og slagg. Prøver 13-1 Dybde (cm) 35-180 Total dybde (cm) 180 0 50 100 13-1 150 Avrettingsmasser/steinmel, 20 cm. Sandig jord (lys og mørk) med stein, 20 cm. Slagg, 15 cm. Jord med aske, stein, sand, glass, gips og mye bygningsavfall, 125 cm. Profil Analyseresultater Prøve 13-1 SFTs norm Parameter mg/kg TS mg/kg TS As 7,1 2 Pb 98 60 Cd 0,37 3 Cu 99 100 Cr 22 25 Hg 0,16 1 Ni 30 50 Zn 230 100 EOCl <1,2 1* PAH-16 3,9 2 B(a)P 0,31 0,1 THC 43 100 Bensen <0,10 0,005 Toluen <0,10 0,5 Etylbensen <0,10 0,5 Xylen <0,30 0,5 200 1 x SFTs norm >1-5 x SFTs norm >5-10 x SFTs norm >10 x SFTs norm *Tysk normverdi for mest følsom arealbruk (Z 0 ).

Hamar Stasjon, sjakt 14 Posisjon N 60 47' 45,0'' Stedsbeskrivelse: Kommentar: E 011 05' 24,0'' På østsiden av lasterampen mot Stangevegen. Det luktet H 2 S på bunnen av sjakta. Gammelt spor. Ingen kjente eller eventuelle Prøver 14-1 forurensingskilder oppstrøms. Dybde (cm) 65-115 Total dybde (cm) 115 0 50 14-1 100 150 Subbus, 10 cm. Lys og mørk sand, 60 cm. Torv, 40 cm. Tørrskorpeleire, 5 cm. Litt vann i det ene hjørnet, ~110 cm. Profil Analyseresultater Prøve 14-1 SFT norm Parameter mg/kg TS mg/kg TS As 3,5 2 Pb 15 60 Cd 0,11 3 Cu 13 100 Cr 8,1 25 Hg 0,024 1 Ni 11 50 Zn 34 100 EOCl <2,2 1* PAH-16 2,0 2 B(a)P 0,12 0,1 THC <40 100 Bensen <0,10 0,005 Toluen <0,10 0,5 Etylbensen <0,10 0,5 Xylen <0,30 0,5 1 x SFTs norm >1-5 x SFTs norm >5-10 x SFTs norm >10 x SFTs norm *Tysk normverdi for mest følsom arealbruk (Z 0 ).

Hamar Stasjon, sjakt 15 Posisjon N 60 47' 46,3'' Stedsbeskrivelse: Kommentar: E 011 05' 10,5'' Sjakt 15 ble lagt til samme åpne område nord på eiendommen som punkt 14, men på vestsiden av lasterampen. Prøver 15-1 Dybde (cm) 60-70 Total dybde (cm) 135 0 50 15-1 100 150 Jord og sand, 5 cm. Sand, 60 cm. Tørrskorpeleire og sandig morene, 70 cm. Profil Analyseresultater Prøve 15-1 SFTs norm Parameter mg/kg TS mg/kg TS As 3,1 2 Pb 16 60 Cd 0,40 3 Cu 21 100 Cr 7,1 25 Hg 0,028 1 Ni 12 50 Zn 87 100 EOCl <1,1 1* PAH-16 0,41 2 B(a)P 0,03 0,1 THC <40 100 Bensen <0,10 0,005 Toluen <0,10 0,5 Etylbensen <0,10 0,5 Xylen <0,30 0,5 1 x SFTs norm >1-5 x SFTs norm >5-10 x SFTs norm >10 x SFTs norm *Tysk normverdi for mest følsom arealbruk (Z 0 ).

Vedlegg 5: Historikk Hamar stasjon er en av landets eldste, og ble første gang tatt i bruk i forbindelse med åpningen av Hamar-Grundsetbanen i 1862, som var Norges første statsfinansierte jernbane. Sammen med dampskipstrafikken på Mjøsa fikk man nå moderne transportforbindelse mellom Kristiania og Østerdalen. Stasjonen ble derfor anlagt nær dampskipsbryggen som befant seg vest for Tjuvholmen. Dampskipsbryggen. Tjuvholmen kan skimtes i bakgrunnen. Foto: Jernbanemuseets samling. Trafikken og aktiviteten på stasjonsområdet var lav inntil Rørosbanen var ferdig utbygget i 1880. Hedmarksbanen, fra Hamar til Eidsvoll som var siste fullførte strekning på Rørosbanen, ble bygget med normalspor i stedet for smalspor som var den vanligste sporvidden i Norge på den tiden. Dette gjorde Hamar til en såkalt sporbruddstasjon eller omlastingsstasjon. Aktiviteten økte voldsomt, og stasjonsarealet måtte utvides østover mot Åkersvika, slik det ligger i dag. I takt med utvidelsen av jernbanen nordover gjennom Gudbrandsdalen utviklet Hamar seg til et jernbaneknutepunkt. Sporbruddsfunksjonen ble opprettholdt frem til 1931 da smalsporet ble endelig nedlagt. 1 Dagens stasjonsbygning ble bygget i 1896, og er den tredje i rekken. Stasjonsbygning nummer to ble flyttet til verkstedsområdet, og midtpartiet som er bevart fungerer i dag som kontorbygning for NSBs verksted. I 1993 ble verkstedet (1938) karakterisert som nasjonalt verneverdig 1. I tillegg ble stasjonsbygningen (1896) og restaurantbygningen 1 Bjerke, T., Banedata 94, Norsk jernbaneklubb, Forskningsgruppen, 1994.

(1897) foreslått fredet. Både stasjonen og restaurantbygningen tilhører eiendommen som er tenkt overført til ROM. Begge bygningene gjennomgikk omfattende restaurerings- og oppussingsarbeid i 1994. 2 Stasjonsbygning nummer to. I 1896 ble midtpartiet flyttet til verkstedet. Foto: Jernbanemuseets samling. Den eldste gjenværende bygningsmassen på eiendommen er trolig den gamle smia og de omkringliggende bygningene på Lopholmen. Lokomotivstallen ble oppført på 1920- tallet, og motorvognhallen på 50-tallet. En del av verkstedet brant ned tidlig på 80-tallet, og er ikke bygget opp igjen. Området kalles i dag for branntomta. 3 2 Dreyer, A., Bergh, T., Hamar Stasjon 1862-1994, NSB, 1994. 3 Iversen, S., Celexa Drift.