s. 2 3: CAREs generalsekretær møtte flyktninger på Afrikas Horn s. 4 5: Næringslivet med i kampen mot fattigdom s. 6 11: Spare- og lånegrupper bidrar til å forhindre matmangel nr. 3 2011 tema: forebygging av katastrofer hjelp til kvinner hjelper flere Sterkere sammen Kvinnegrupper hjelper landsbyer å takle tørke
2 LEDER LEDER 3 Ulikhet som dreper Torild Skogsholm ved et av vann-utdelingspunktene i flyktningleiren Dadaab i Kenya. FOTO: RICK PERERA/CARE Sultkatastrofen på Afrikas Horn krever en enorm hjelpeinnsats. CARE har hittil nådd 1,5 millioner mennesker med nødhjelp. Dere CARE-venner bidrar til at innsatsen kan trappes opp og folk blir bedre rustet til å takle nye kriser. Av Torild Skogsholm, generalsekretær CARE CARE er en av verdens største hjelpeorganisasjoner. CAREs nødhjelp og langsiktige bistand når frem til over 80 millioner mennesker i 71 land. CARE legger vekt på at bistanden skal være effektiv og komme de fattigste til gode. CARE jobber med kvinnerettet bistand. Redaksjon: Arild Olsen Gitte Skilbred Heléne Hansson Grethe Skaugvoll Moira Eknes Ansvarlig redaktør: Lisa Sivertsen Redaktør: Anders Nordstoga Grafisk utforming: Peder Bernhardt Trykk: Grøset Opplag: 6.000 Kåret til Beste eksterne bedriftsblad og Beste design 2008 (PIN) CARE er medlem av Innsamlingskontrollen. Ansvarlig utg.: CARE Universitetsgt. 12 0164 Oslo T: 22 99 26 00 F: 22 99 26 01 care@care.no www.care.no Giro: 8200 01 40046 Kommentarer til bladet? Send epost til anders.nordstoga@care.no vår var vi som jobber i CARE, I travelt opptatt med å arrangere en samling i Oslo der næringslivsledere, entreprenører, politikere og bistandsfolk fra hele verden kunne diskutere investeringsmuligheter i Afrika. Vi kalte konferansen «New African Connections». Tanken var at tettere samarbeid mellom privat, offentlig og frivillig sektor skal føre til bedre helsetjenester og flere økonomiske muligheter for fattige (les mer på side 4-5). Stemningen var preget av fremtidsoptimisme. Flere land i Afrika har de seneste årene vært blant dem med høyest økonomisk vekst i hele verden. Problemet er at veksten ikke har kommet de fattigste til gode. Det var dette vi skulle diskutere: Hvordan kan vi sørge for at hele befolkningen ikke bare eliten i byene kan ta del i utviklingen? I månedene etter konferansen er denne grusomme ulikheten blitt så altfor synlig. Over 13 millioner mennesker i regionen som kalles Afrikas Horn, er rammet av den verste tørken på 60 år. Hundretusener står i fare for å sulte i hjel. Sterke inntrykk I september reiste jeg for å se hvordan nødhjelpsarbeidet fungerer i Kenya og Etiopia. Det var viktig for meg å møte de menneskene som vi forsøker å hjelpe. Bare slik kan jeg komme i nærheten av å forstå deres situasjon. Da kan jeg bedre formidle her hjemme hva slags behov de har og hva slags utfordringer vi må håndtere sammen med dem. Jeg hadde forberedt meg på å se mye forferdelig: underernærte og utslitte mennesker som hadde gått i dagevis uten mat og vann for å komme til flyktningleire i Kenya og Etiopia. Fremdeles kommer 1200 flyktninger daglig til de tre leirene i Dadaab, nordøst i Kenya. Mange av dem satt apatiske utenfor leirene og ventet på å bli registrert, få sine tildelte rasjoner mat og et telt å sove i. Jeg så også mange mennesker som åpenbart var glade og lettet over at de endelig var kommet frem til stedet de hadde hørt så mye om. Her ville de få den hjelpen de trengte. Det som alltid gjør sterkest inntrykk, er å se underernærte barn. Ved en helsestasjon i Etiopia møtte jeg en kvinne som hadde kommet med sin tre måneder gamle niese på armen. Moren var død. Legene var trygge på at de vil klare å redde barnet, men vi vet at risikoen for varige helseskader er stor. Vi må gjøre det vi kan for å bidra til at dette blir den siste store sultkatastrofen i Afrika. Et imponerende apparat På den annen side var det oppløftende å se det enorme apparatet som er satt i gang for å hjelpe dem som er rammet. I Dadaab, som er verdens største flyktningleir, ble jeg imponert over hvor godt systemene fungerte. Hjelpeorganisasjonene har en god arbeidsfordeling og samarbeider godt. Vannforsyningen var spesielt fascinerende. Hver dag sørger CARE for 15 liter vann til nesten en halv million mennesker i Dadaab. Leiren ligger midt i ørkenen, men rett under renner det grunnvann fra et fjell i nærheten. De slipper å bore så dypt, og de trenger ikke å bruke klor. Men de tar nå ut maksimalt av det de kan fra disse borehullene. Motoraggregater går kontinuerlig for å pumpe opp vannet, og det begynner å nærme seg maksimal kapasitet. Naturligvis er alt basert på ganske enkle løsninger. Flyktningene får ingen bugnende fruktfat, bare det de trenger for å overleve. Når de kommer, får de mat for 21 dager, tepper, plastmatter og nye sandaler. Mange har gått så langt at sandalene er helt ødelagt. Deretter får de utdelt mat to ganger i måneden. Alle registreres med bilder og fingeravtrykk, slik at knappe ressurser fordeles på en mest mulig rettferdig måte. Etter registrering og utdeling av mat og utstyr, blir de henvist til et sted å bo. Ofte må de da gå flere kilometer i det endeløse landskapet av telt, men mange er i så dårlig forfatning, at de ikke klarer å bære det de har fått utdelt. CARE låner ut esler med vogner, og arbeider med å utvide denne ordningen. Bedre sikkerhet for kvinner Det er også ting som ikke fungerer godt nok. Kvinner må gå over 20 kilometer for å finne brensel for å lage mat. I et stort område rundt leiren er det helt tomt for ved. Når de går så langt alene, risikerer de å bli overfalt og i verste fall voldtatt. Dette er kanskje en av de største utfordringene for dem som bor i leiren. Et bedre system for brensel vil gjøre hverdagen tryggere for kvinner Vi må trappe opp arbeidet med å sørge for kvinners sikkerhet og følge opp dem som er blitt utsatt for overgrep. Det var betryggende å se at disse problemstillingene ble tatt på alvor. De som har spesielle behov, blir registrert ved ankomst, og får tilbud om oppfølging. Vi trenger likevel en mer systematisk oppsøkende virksomhet. Dette har CARE satt på agendaen. Langsiktig bistand viktig Det er den akutte nødhjelpen som opptar oss akkurat nå, men vi må ikke glemme det langsiktige utviklingsarbeidet. Det er dette som utgjør hoveddelen av CAREs arbeid. Vi må gjøre det vi kan for å bidra til at dette blir den siste store sultkatastrofen i Afrika. Den økonomiske veksten gir nye muligheter, som vi er nødt til å gripe. For at vår støtte skal være mer effektiv, kan vi ikke se på fattige som passive mottakere av hjelp. Bistand skal sette folk i stand til å gjøre mer for seg selv, ikke mindre. Den skal hjelpe nasjoner og lokalsamfunn til å kunne håndtere egne utfordringer. Når regnet til slutt kommer og avlingene igjen gror nordøst i Afrika, må vi ikke glemme at befolkningen fremdeles trenger hjelp. Blant annet gjennom å etablere flere spare- og lånegrupper med din støtte, skal vi jobbe for at færre skal behøve nødhjelp neste gang tørken rammer. icare i nytt format CARE er opptatt av å ha en god dialog med våre støttespillere. Vi foretar for tiden enkelte omlegginger for at våre kommunikasjonskanaler skal være mest mulig effektive. Et redusert icare vil fremdeles komme ut fire ganger i året. Fra neste utgave vil vi følge en ny spare- og lånegruppe i Mali. Alle som ønsker, kan også motta vårt elektroniske nyhetsbrev ved å registrere seg på www.care.no. Der legges også jevnlig ut nyheter om CAREs virksomhet og temaene som opptar oss. Har du innspill til hvordan vi kan kommunisere bedre med våre givere, send en e-post til care@care.no. Støtt CAREs nødhjelpsarbeid: Gi ditt bidrag til kontonummer: 1644.10.50082 eller Ring givertelefon: 820 44 011 (200 kr) eller Send sms «CARE» til 2434 (200 kr)
4 SPARE- AKTUELT OG LÅNEGRUPPEN KARA BARA AKTUELT 5 Dere kunne ikke funnet et bedre tidspunkt å bringe sammen ledere fra næringsliv, stater, sivilsamfunn og andre innovative partnere for å diskutere Afrikas fremtid. Kofi Annan Lovisenbergs viseadministrerende direktør Anne-Cecilie Kaltenborn, CAREs generalsekretær Torild Skogsholm, treningsekspert Yngvar Andersen og administrerende direktør ved Lovisenberg, Lars Erik Flatø, gleder seg til å komme i gang med skritttellingen. FOTO: Grethe Skaugvoll Yngvar engasjerer sykehusansatte TV-treningsekspert Yngvar Andersen skapte stor entusiasme da han lanserte CAREs skritt-konkurranse for ansatte ved Lovinsenberg dikonale sykehus. I oktober skal mange av de 2000 ansatte ved sykehuset delta i CAREs skrittkonkurranse «Gå i hennes spor». Inntektene går til brønnbygging i Mali. Hver dag i tre uker skal de gå 8000 skritt. Alle som fullfører er med i trekningen av en reise til Mali med CARE. CARE-ambassadør Yngvar Andersen, treningseksperten kjent fra NRKs «Puls», var med på lanseringen for å motivere så mange som mulig til å delta. - Å bedre kårene for kvinner i fattige land, er noe av det viktigste vi kan gjøre her i verden. Nå kan vi faktisk gjøre nettopp det, samtidig som vi gjør noe godt for vår egen helse. Ja, det er en uslåelig kombinasjon, påpekte Andersen i sin inspirasjonstale. Kofi Annan: - Ny optimisme i Afrika Økonomisk vekst skaper nye muligheter for utvikling. CARE arrangerte i sommer en konferanse i Oslo sammen med Norad, Norfund, Utenriksdepartementet og DnB NOR om hvordan næringsinvesteringer i Afrika kan bekjempe fattigdom. Flere hundre representanter fra store multinasjonale selskaper, gründere, bistandsorganisasjoner og stater i sør og nord kom sammen for å dele erfaringer og ideer om hvordan lønnsom butikk kan redusere fattigdommen i Afrika. Felles for alle var overbevisningen om at det er mulig både å tjene penger og bidra til utvikling. - Dere kunne ikke funnet et bedre tidspunkt å bringe sammen ledere fra næringsliv, stater, sivilsamfunn og andre innovative partnere for å diskutere Afrikas fremtid. De enorme mulighetene og potensialet som nå eksisterer i Afrika, har skapt en ny følelse av optimisme, sa FNs tidligere generalsekretær, Kofi Annan, da han åpnet konferansen. Økonomisk vekst - Mer enn noen gang fokuseres det på kontinentets muligheter, ikke problemene og det er god grunn til optimismen. De seneste årene har vi sett betydelig politisk utvikling, friere valg, bedre statlig styring, makroøkonomisk politikk og demokrati. Sammenlignet med andre regioner, har Afrika klart seg bra gjennom finanskrisen. Flere av de ti landene som forventes å ha størst økonomisk vekst de neste fem-ti årene, forventes å være i Afrika, påpekte FNs tidligere generalsekretær. Annan understreket at økonomisk vekst ikke alene løser Afrikas fattigdomsproblem. Den store utfordringen nå er å sørge for at veksten kommer alle til gode, påpekte han. Annan var en av flere talere som etterlyste tettere samarbeid på tvers av sektorer for å oppnå dette. - Hvis vi skal nå alle målene vi har satt oss, må vi være kreative og finne måter å skape partnerskap. Det er bare gjennom å samle våre bestrebelser og ressurser at vi kan takle utfordringene vi står overfor. Det er avgjørende at privat sektor, sivilsamfunnet og stater jobber sammen for å forbedre forholdene for de fattige og oppnå tusenårsmålene, sa Annan. Mobilteknologi sentralt Blant selskapene som var til stede for å presentere sine forretningsmodeller i Afrika, var Ericsson, Telenor, Safaricom, Craft Silicon, ColaLife, Clean Cookstoves, Johnson & Johnson og ToughStuff. Sistnevnte selskap produserer blant annet solide solcellepanel, som gjør det mulig å bruke lyspærer og lade mobiltelefoner i områder uten tilgang på elektrisitet. Ny teknologi for mobil kommunikasjon var et sentralt tema på konferansen. Telenor fortalte at deres mobile banktjenester har gjort det norske teleselskapet til Pakistans største bank målt i antall daglige transaksjoner. I Afrika har mobiltelefoner gitt millioner av mennesker på landsbygda tilgang på enkle banktjenester. Leder for CARE USA, Helene Gayle, fortalte hvordan CARE utnytter mobilteknologi for at mødre og nyfødte i Rwanda skal få bedre helsetjenester. - Når lokale helsearbeidere kan kommunisere direkte med helsemyndigheter og eksperter, får mødre og barna deres den riktige hjelpen til rett tid, sa Gayle. Motsatt side: NRK-veteran Einar Lunde styrte paneldebatten mellom Ted Turner (f.v.), Gro Harlem Brundtland og Kofi Annan. Øverst: Kronprins Haakon deltok under åpningen av seminaret, her sammen med CAREs generalsekretær, Torild Skogsholm. Nederst til venstre: Konferansen New African Connections var en møteplass for entreprenører, næringslivsledere og bistandsarbeidere. Nederst til høyre: CARE USAs president, Helene Gayle, holdt innlegg om CAREs arbeid for kvinners helse. Alle foto: Tomas Moss - Vi gleder oss Flere av de ansatte ved sykehuset har brukt skritttellere tidligere, men de tror det blir enklere å motivere seg selv når de deltar i konkurransen. - Dette er jo et konsept det ikke går an å være imot. Det å telle skritt er noe alle kan gjøre, uansett hvor god eller dårlig form man er i. Og det er klart det gir ekstra motivasjon å vite at vi hjelper kvinner i Mali. Ja, vi gleder oss virkelig til dette, sier Hanne Kristin Pedersen, som leder seksjonen for sped- og småbarn ved Nic Waals Institutt. CARE arrangerte konkurransen «Gå i hennes spor» for første gang i vår. Det ble en stor suksess, og vi er allerede i gang med å planlegge neste års konkurranse.
6 Afrikas Horn Afrikas HoRN 7 En katastrofe som kunne vært unngått Hva gjør CARE? CARE har hittil nådd 1,5 millioner mennesker med forskjellige typer nødhjelp. Det arbeides med å finne finansiering til å hjelpe i alt 1,8 millioner mennesker i regionen. Ca. 13,3 millioner mennesker er avhengige av nødhjelp for å overleve i Somalia, Kenya, Etiopia og Djibouti. Deler av Eritrea og Uganda er også rammet av tørken. Ca. 750.000 mennesker står ifølge FN i fare for å dø de neste månedene, hvis nødhjelpen ikke trappes opp. Det er erklært hungersnød i seks av 18 regioner i Somalia. De sørlige delene av landet er hardest rammet, men katastrofen sprer seg også nordover. Mange har den seneste tiden mistet livet på vei i overfylte båter til borgerkrigsherjede Jemen. Over en fjerdedel av Somalias anslagsvis ni millioner innbyggere har forlatt sine hjem på grunn av tørken. Mange av flyktningene er kvinner som reiser alene med barn. Faren for overfall og seksuelle overgrep på veien er stor. Siden i vår har gjennomsnittlig 1200 flyktninger har hver dag kommet til verdens største flyktningleir, Dadaab, nordøst i Kenya. Målt i antall innbyggere, er leiren nå på størrelse med Oslo by. På tross av en pågående opptrapping i Dadaab, er kapasiteten til å ta imot nyankomne flyktninger nær bristepunktet. Leiren ble bygget i 1991 for å kunne ta imot maksimalt 90.000 flyktninger. 1. september i år var antallet 423.000. Anslagsvis 40.000 ventet på å bli registrert utenfor leiren. Over 120.000 somaliere bor i flyktningleiren Dollo Ado i Etiopia. 80.000 av dem har kommet i år. I flyktningleiren Dadaab nær den kenyanske grensen til Somalia har CARE hovedansvar for distribusjon av mat og vann, samt skolegang for barna. CARE distribuerer hver dag om lag 389 tonn mat til 45.000 flyktninger og om lag 7,5 millioner liter vann, som skal gi 446.000 mennesker minst 15 liter til daglig forbruk. CARE har 270 ansatte i leiren, i tillegg til at 1800 flyktninger deltar i arbeidet. CARE bidrar også til forebygging av seksuell vold og overgrep, samt støtte til ofre. Antall rapporterte tilfeller er femdoblet sammenlignet med i fjor. De seneste tre månedene har 4700 flykninger benyttet CAREs tilbud om rådgivning og psykososial støtte i Dadaab. I Somalia og Etiopia driver CARE hovedsakelig distribusjon av mat og vann. Støtt CAREs nødhjelpsarbeid: Gi ditt bidrag til kontonummer 1644.10.50082, ring givertelefon 820 44 011 (200 kr) eller send sms «CARE» til 2434 (200 kr) Hvorfor skjer det? Afrikas Horn har de seneste tre årene opplevd den verste tørkeperioden på 60 år. For hver mislykkede innhøstning, er befolkningen blitt i dårligere stand til å klare seg gjennom nye kriser. Lokale forebyggende tiltak, som utbedring av vannsystemer og kornlagre, bidrar likevel til at antallet døde vil være noe lavere enn ved tidligere tørkekatastrofer, særlig i Etiopia, mens i Somalia er krig, konflikt og fraværet av en fungerende stat med på å forverre krisen. Etiopia 4.567.256 280.000 Kenya 3.750.000 560.587 Djibouti 146.600 19.042 Somalia 4.000.000 14 milliarder norske kroner anslås nødhjelpen på Afrikas Horn å koste. Hittil er om lag seks milliarder blitt gitt. Det er ventet å falle mindre nedbør enn vanlig også neste regnsesong. Dermed kan krisen i verste fall fortsette til august neste år. CARE sørger for distribusjon av 15 liter vann daglig til nærmere en halv million mennesker i flyktningleiren Dadaab i Kenya. FOTO: Kate Holt Til tross for at katastrofen ble varslet flere måneder i forveien, fikk ikke hjelpeorganisasjonene i området penger til å trappe opp virksomheten før den hadde inntruffet. Dette skyldes delvis at det er et gap mellom finansiering til langsiktig utviklingshjelp og akutt nødhjelp. Det gis lite penger spesielt til forebygging av katastrofer. Innbyggertall Antall flyktninger Forflytning Flyktningleir Lite rammet Kritisk Krise Nød Katastrofe Kilde: OCHA
8 ENQUÊTE Reportasje ETIOPIA 9 Bloggere engasjerer seg for kvinner på Afrikas Horn 1. Hvorfor ønsket du å skrive om CARE sitt arbeid på Afrikas Horn? 2. Hvilke reaksjoner har du fått på innlegget ditt? 3. Hva håper du å oppnå med å skrive om en slik sak? 4. Hva har gjort mest inntrykk på deg? - Vi kan ikke bare leve av beitedyr Dama Godana i butikken hun har startet med lån fra en av CAREs spare- og lånegrupper i Sør-Etiopia. FOTO: Audree Montpetit/CARE Karianne Gamkinn «Mammadamen» Nesoddtangen Ca. 5500 lesere hver uke. 1. Bildene vi ser i media, gjør inntrykk. Jeg er glad for at CARE også jobber utenfor selve nødhjelpssituasjonen. Det langsiktige arbeidet er så viktig. Samtidig har jeg tenkt på at det at kvinner blir utsatt for overgrep når de er i en slik sårbar situasjon, er veldig underkommunisert. Det er viktig at noen snakker for dem og hjelper dem. 2. Jeg har fått mange positive tilbakemeldinger etter at jeg skrev innlegget. En del kommenterte direkte i bloggen. Enda flere har spredt innlegget på Twitter og Facebook. Sånn sett er jo sosiale medier genialt. Man kan få stor oppmerksomhet ved å spre budskapet. 3. Jeg håper at jeg har bidratt til at flere har funnet fram til CARE og gitt et bidrag. Min tanke var at bloggen min kunne være en kanal som satte folk i kontakt med CARE. Og det tror jeg har skjedd. Det er veldig mange flotte folk i Norge som gjerne støtter, men vi trenger nok alle et lite puff bak. 4. Jeg er nettopp blitt mamma på nytt, så det som har gjort mest inntrykk på meg er å se bilder av barn som er helt apatiske på grunn av sult. Heidi Flesland «Fru Fly» Bergen Ca. 15.000 lesere hver uke. 1. Fattigdom, og spesielt barn som rammes av fattigdom, er noe jeg bryr meg spesielt om, ettersom jeg har arbeidet i barnevernet i flere år. Kontrastene er så store. Min egen baby har ALT. Mange der nede har ingenting. Hvis jeg kan hjelpe CARE til å hjelpe flere, er det fantastisk. 2. Jeg har fått bare positive kommentarer. En del har kommentert selve innlegget, men jeg har også fått en del e-post. Folk skriver at de synes det er så fint at bloggere tør å ta opp slike alvorlige temaer. 3. At folk gir penger! I tillegg håper jeg å skape større bevissthet om saken. For at vi skal kunne ta inn over oss en så ufattelig stor krise, er det viktig å appellere til det personlige. Derfor var det viktig for meg å beskrive mine følelser og forhåpentligvis berøre leserne på en annen måte enn ved bare å ramse opp tall og fakta. 4. Det som har gjort mest inntrykk på meg, er nok kvinnene og barna, spesielt de aller minste barna. Jeg har prøvd å sette meg inn i hvordan det må føles som mor ikke å kunne gi mat til spedbarnet sitt. Det går ikke an. Det er så sterkt. Jeg er glad for at CARE og andre hjelpeorganisasjoner finnes og gjør en så fantastisk jobb. Pia Skjelstad «Pias verden» Kongsberg Ca. 5-6000 lesere hver uke. 1. Jeg har selv studert utviklingsstudier, men bloggen min er ikke samfunnskritisk, så jeg synes det er litt vanskelig å ta opp sånne alvorlige temaer. Og det er jo alltid nød og vanskeligheter i verden, men akkurat denne krisen måtte jeg bare skrive om. Når FN begynner å bruke ord som «sultkatastrofe» og «hungersnød», da vet jeg at det er virkelig ille. 2. Det er nok mange som ikke makter å ta inn over seg hva menneskene på Afrikas Horn gjennomlever nå, men jeg har faktisk fått mange positive tilbakemeldinger. Flere har takket for påminnelsen. 3. Jeg ville spre budskapet om situasjonen på Afrikas Horn til mine lesere. Jeg håper mange spredte det videre. Jeg vet jo at kvinner og barn alltid rammes ekstra hardt i slike kriser. Derfor ville legge til rette for at folk kunne støtte nettopp CAREs arbeid. 4. Når man er mamma selv, kan man så vidt begynne å forestille seg hvordan mødrene som rammes der nede, må ha det. De umenneskelige valgene. Det er veldig vondt å se og veldig vondt å tenke på. Jeg har selv bodd i Afrika, og sett mye nød, så jeg vet hvor viktig organisasjonenes arbeid er. Hanne Christin Kaland «Dentinista» Stavanger Ca. 6000 lesere hver uke. 1. Jeg er veldig enig i CAREs visjon om å hjelpe kvinnene. Jeg tror virkelig på det dere driver med. Jeg følger med på nyhetene, men er også gravid og blir veldig lett rørt. Skulle ønske jeg kunne gjort mer. 2. Jeg får ikke så mange kommentarer, men noen har kommentert om kontraster til andre innlegg. Veldig sant. Dagen før innlegget mitt om Afrikas Horn, skrev jeg om et Ikeateppe. 3. Jeg håper jeg kunne hjelpe til at flere setter inn penger. Hvis CARE får flere penger, kan dere hjelpe flere, og hvis bloggen min kan få flere til å gi, er det fantastisk. 4. Radmagre barn som har mistet glansen i øynene. At mødre må gå fra barna sine. Spesielt når jeg har barn i magen selv. Alle de som sulter, det er så ufattelig. Søretiopiske Dama Godana mener mer varierte inntektskilder er nødvendig for at folk på landsbygda skal klare seg bedre gjennom tørkeperioder. Store kontraster preger hjemstedet til Dama Godana sør i Etiopia. Akkurat nå er bakken grønn. Det har falt sporadisk regn de seneste ukene, men snart vil solen ha tørket vegetasjonen bort igjen. Fukten i jorda stikker ikke dypt, etter flere regnsesonger uten nedbør. Omstreifende beitedyr har lenge hatt for lite å spise. Dama har mistet syv av sine 17 kyr, selv om hun har brukt alle sine oppsparte midler på dyrefor og vann. Nå vil hun selge seks av de gjenværende kyrne for å kunne kjøpe mat til seg selv og familien. Skjøre levebrød De fleste som bor i denne regionen, er kvegnomader. De er helt avhengige av sine kyr, geiter, sauer og kameler for å overleve. På grunn av tørken, har mange dyr dødd. Menneskene står da igjen uten noe å leve av. Faren for at de vil komme til å mangle mat, er stor, særlig siden det ikke er ventet regn på flere måneder. For å få et mest mulig nøyaktig inntrykk av hvordan den pågående tørken har påvirket situasjonene for befolkningen sør i Etiopia, har CARE samlet grupper i forskjellige lokalsamfunn og spurt hva slags behov de har. Hvordan kan CARE best bistå dem? I et hav av fargerike antrekk, var 43 år gamle Dama den første vi la merke til. Hun utstrålte den slags selvtillit som kommer av å ha taklet utfordringer gjennom et hardt liv. Ektemannen hennes omkom i en bilulykke, og hun måtte forsørge fire barn alene. Da diskusjonen kom i gang, tok hun ledelsen. Hun forklarte på vegne av gruppen hva som er deres fremste utfordringer og behov. I tillegg til mat, vann og dyrefor, la hun vekt på støtte til fortsatt å kunne drive landsbyenes spare- og lånegrupper. Disse hadde gitt henne selv flere ben å stå på økonomisk. Hun mente det var viktig å gi flere støtte til å kunne skaffe mer varierte inntektskilder enn bare husdyrhold. Slik ville både de selv og lokalsamfunnet som helhet bli mindre sårbare overfor tørke. Tok opp lån og startet butikk Gjennom CARE-prosjektet Regional Reliance Enhancement Against Drought, har Dama i løpet av de seneste fire årene tatt opp to lån fra spare- og lånegrupper, hvert på 2000 Birr (om lag 600 norske kroner). Hun har kjøpt underernærte dyr til lav pris, fetet dem opp og solgt dem med fortjeneste. Med pengene hun har tjent, har hun investert i en liten butikk. I dag er hun gjeldfri og leder nettverket av spare- og lånegrupper som i sin tid ga henne lånene. Dama ser store fordeler ved å ha mer varierte inntektskilder i et område hvor de aller fleste lever av beitedyr på felles arealer. Hun oppfordrer andre til å følge hennes eksempel. Om ikke alle kan leve av kjøp og salg, vil en mer sammensatt økonomi uansett gjøre lokalsamfunnene mindre sårbare. - Det er viktig å ha mer varierte levebrød, for at vi skal bli mindre rammet av tørke, sier hun, og forklarer hvordan dette reduserer risikoene og øker mulighetene til å kompensere for høyere matpriser. Også hun selv er hardt rammet av den pågående tørken, men pengene som hun har spart seg opp, gjør henne i stand til både å fø familien og beholde buskapen. - Fordi jeg driver med handel, er jeg ikke fullstendig avhengig av beiteland til dyrene, sier hun stolt. Forebygging er mulig Dama viser med sin historie at lokal forebygging av matkriser er mulig. Ved at noen finner alternative måter å tjene penger, inspirerer de andre til Som CARE-venn støtter du etablering av flere spare- og lånegrupper entreprenørskap. De skaper arbeidsplasser, inntekter og øker til slutt lokalbefolkningens valgmuligheter. Hennes eksempel viser også at når spare- og lånegrupper brukes på rett måte, kan de hjelpe familier å skaffe nok mat selv når det er tørke. CAREs mål er at Dama ikke skal fortsette å være helt enestående i sin region.
10 Spare- og LånegruppeR NIGER 11 Zara Haladou har ansvaret for driften av spare- og lånegruppenes kornlager i landsbyen Danja sørvest i Niger. Takket være kornlageret og gruppenes sparekasser, klarte de seg bedre gjennom tørken i 2010. FOTO: Josh Estey Kvinner forbereder seg på nye kriser Som CARE-venn bidrar du til at flere spare- og lånegrupper blir etablert og at flere mennesker får tryggere tilgang til mat og vann når en krise rammer. Under: Kounye Adamou, Baliba Ibio og Fafi Issa driver kornbanken i landsbyen Nassarawa sør i Niger. - Vi har hjulpet mange med å klare seg gjennom tørkeperioden. Uten kornbanken ville enda flere ha måttet reise for å finne annet arbeid, fortalte de i fjor høst. FOTO: Anders Nordstoga Vil du eller noen du kjenner bli CARE-venn? Registrer dere på www.care.no! Takk til våre støttespillere: Matkriser rammer mange afrikanske land igjen og igjen. Noen ganger vokser de til å bli sultkatastrofer, som den vi nå ser på Afrikas Horn. Spareog lånegruppene er CAREs viktigste forebyggende tiltak. Medlemmene i spare- og lånegruppene blir bedre i stand til å klare seg gjennom perioder med tørke og høye matpriser. Hver dag ser vi at denne enkle metoden gjør situasjonen bedre for mange kvinner og familiene deres. Som CARE-venn bidrar du til at flere spare- og lånegrupper blir etablert og at flere mennesker får tryggere tilgang til mat og vann når en krise rammer. CARE støtter i dag spare- og lånegrupper i 21 afrikanske land, deriblant 10700 grupper i tørkerammede Kenya og Etiopia. Tørke er uunngåelig, men ikke hjelpeløshet. Nå arbeider CARE også med å etablere flere spareog lånegrupper i Somalia, hvor det er et enormt behov for å få organisert forebyggende arbeid gjennom spareog lånegrupper. Med din støtte får kvinner og deres familier hjelp til å komme seg gjennom krisen. Forberedt på dårlige tider Tørke er uunngåelig, men ikke hjelpeløshet. På landsbygden i Niger, et av verdens fattigste land, kommer kvinner i spare- og lånegrupper sammen for å organisere kornlagre. På den afrikanske landsbygda er det vanligvis kvinnene som har ansvaret for å skaffe mat til familien. En felles sparekasse og kornlager hjelper dem å takle tørketider og høye matpriser. De trenger ikke gå dagevis til markeder der de kanskje ikke har råd til å kjøpe noe. Med tidlig støtte fra organisasjoner som CARE, unngår de å selge eller slakte husdyrene når avlingene svikter. Færre må reise for å se etter arbeid på større gårder eller byer i naboland. Dette skjedde i Niger i fjor. I landsbyen Nassarawa, sør i landet, kom aldri regnet om våren. Avlingen ble mager. Om lag hundre av beboerne reiste til slektninger eller tok arbeid som hushjelper i Niamey. Vanligvis reiser bare menn til Nigeria for å finne arbeid på større gårder, men den sommeren reiste også flere kvinner. Det ville vært enda verre uten kornbanken, forteller Kounye Adamou, Baliba Ibio og Fafi Issa, som sammen har ansvaret for å administrere den på vegne av landsbyens spare- og lånegrupper. - Vi har hjulpet mange med å klare seg gjennom tørkeperioden, fortalte de icare i fjor høst. Uten kornbanken ville enda flere ha måttet reise fra landsbyen. Vi lånte ut mye korn på kreditt denne sommeren. 457 sekker, fortalte Fafi da icare snakket med henne i fjor høst. De har også fått hjelp av CARE med bedre såkorn. Gjennom flere prosjekter i Niger bistås bønder med å velge frø som vokser raskere og gir større avkastning. De lærer andre måter å øke avlingen, som å plante færre frø med større mellomrom og benytte mer effektive og bærekraftige vanningsmetoder. Fattigdommens onde sirkel Når bønder må reise for å finne annet arbeid, kan de ikke dyrke egen jord. Når husdyrene dør, forsvinner hele familiekapitalen. Slik er fattigdommens onde sirkel: Etter hver krise er lokalsamfunn enda dårligere rustet til å møte den neste. Sult-katastrofer tar liv og forårsaker varige helseskader hos barn, men de er også blant de viktigste bremseklossene for varig utvikling. Sultkatastrofen i Somalia, Etiopia, Kenya, Djibouti og Uganda er et godt eksempel på denne onde sirkelen. Den forrige alvorlige tørken rammet området i 2008 og 2009. Den ødela livsgrunnlaget for millioner av mennesker som levde av landbruk og husdyrhold. Mange av dem klarte ikke å komme på fote igjen, før regnet på nytt uteble høsten 2010. Da hadde de ingenting å tære på.
Solbekk Møbler AS
www.dokken.no www.barnashus.no Steinsprutskade ordnes EFFEKTIVT og KOSTNADSFRITT for deg *, uansett bilmerke og modell. Venter du til ruta sprekker, må du betale egenandel. Samarbeidspartner med...og du: trenger du bil mens du venter, får du låne en av oss! * v/kasko eller delkasko Skriv inn adresse
Returadresse: CARE Universitetsgata 12, 0164 OSLO Gjør en forskjell, bli CARE-venn! For 230 kroner i måneden hjelper du fattige kvinner og deres familier til en bedre hverdag og en tryggere fremtid. Registrer deg på www.care.no, ring 22 99 26 00 eller send CARE til 1963. Følg CARE på internett: www.facebook.com/carenorge www.twitter.com/carenorway www.care.no