RAP PPORT: MA 10 0/19 Kari Lisbeth Fjørtoft, Bjørn Tore N Nystrand, Ludvvig Hansen, Jesp per e, James Kenne edy Boje UT TNYTTE ELSE AV V BIFANGSTEN ISGALT (NORDLLIG SKO OLÆST)) I GR RØNLA AND Nordisk Atlantssamarbejde
Forfatter/Møreforsking Marin Forskriftene i åndsverkloven gjelder for materialet i denne publikasjonen. Materialet er publisert for at du skal kunne lese det på skjermen eller femstille eksemplar til privat bruk. Uten spesielle avtaler med forfatter/møreforsking Marin er all annen eksemplarfremstilling og tilgjengelighetsgjøring bare tillatt så lenge det har hjemmel i lov eller avtale med Kopinor, interesseorgan for rettshavere til åndsverk.
MØREFORSKING MARIN Postboks 5075, NO 6021 Ålesund NO 991 436 502 Tittel Utnyttelse av bifangsten isgalt (nordlig g skolæst) i Grønland Forfatter(e) Kari Lisbeth Fjørtoft, Bjørn Tore T Nystrand, Ludvig Hansen, Jesper Boje 2, James Kennedy Rapport nr. MAA 10/19 Antall sider 39 Prosjektnummer 54497 Prosjektetss tittel Utnyttelse av bifangsten isgalt (nordlig skolæst) i Grønland Emneord Isgalt / marked / Grønland Oppdragsgiver Nordisk Atlantsamarbeid (NORA) Referanse oppdragsgiver 510 030 Skolæst ISSN 0804 54380 Distribusjon Åpen Godkjent av Forskningsleder Agnes C. Gundersen Godkjent dato 28.12.10 Sammendrag I prosjektet har en undersøkt muligheten for kommersiell utnyttelse av isgaltt i Uummannaq området i Grønland. Det ble gjennomført en spørreundersøkelse blant fiskere og mottaksanlegg. I fisket etter blåkveite kan isgalt utgjøre opptil 40 % av fangstene. Flere avv fiskerne prøver å unngå områder hvor det er påvist mye isgalt. Rundt 64 % av fangsten veier 2 kg eller mer. Det rapporteres også om uendrede mengder isgalt de siste årene. Ved å fiske dypere enn under blåkveitefisket vil en få mer og større isgalt. Isgalt blir i dag i liten grad utnyttet. Det som ikke blir kastet blir ofte o brukt til hundefôr ellerr til eget bruk. Fiskemottakene tar sjelden imot isgaltt da det ikke finnes noe marked m for denn og prisen er dermed lav. De ønsker å ta imot isgaltt så fremt dett er muligheter for videre avsetning. Et problem for enkelte mottak kan være kapasitetsbegrensninger når det gjelder filetering, innfrysing og lagerplass. Innfryste fjorderr utgjør logistiske utfordringer og vil også føre til at en ikke kan levere isgalt kontinuerlig gjennom g helee året. Resultatene viser likevel at isgalt har potensial til å bli utnyttet i en kommersiell produksjon og omsetning. 1 KNAPK (Kalaallit Nunaanni Aalisartut Piniartullu Sammenslutni ngen av Fiskere og Fangeree i Grønland) 2 Grønlands Naturinstitutt
FORORD NORA (Nordisk Atlantsamarbejde) er hovedfinansiør av prosjektet (510 030 Skolæst). Det er videre delfinansiert av KNAPK (Kalaallit Nunaanni Aalisartut Piniartullu Sammenslutningen av Fiskere og Fangere i Grønland), Grønlands Hjemmestyre og Norges forskningsråd. Finansieringen fra forskningsrådet er i forbindelse med pågående prosjekt innunder Norge Grønlandssamarbeidet (NFR 170650). KNAPK henvendte seg til Møreforsking Marin for å kartlegge muligheten for å komme i gang med et kommersielt fiskeri etter isgalt. En har gjennom prosjektperioden hatt et svært godt samarbeid med KNAPK v/ Ludvig Hansen. Grønlands Naturinstitutt v/jesper Boje og Bjarne Lyberth har supplert med toktdata og informasjon underveis i prosjektet. Jesper Boje holdt også foredrag under seminaret i Grønland. Bjørn Tore Nystrand (Møreforsking Marin) har bistått med analyse av data og rapportering. Agnes C. Gundersen (Møreforsking Marin) har bidratt under initiering og med tilrettelegging av seminar, samt holdt foredrag i Grønland. James Kennedy (Møreforsking Marin) har analysert toktdata. Finn Ove Båtevik (Møreforsking Volda) har bidratt med analyse av data og Marianne Staurset (Møreforsking Marin) har bistått i tilrettelegging, sending og mottak av spørreskjema. Tusen takk til alle sammen! Ålesund 28. desember 2010 Kari Lisbeth Fjørtoft (sign.) Prosjektleder 5
6
INNHOLD Sammendrag... 9 Summary... 10 1 Innledning... 11 1.1 Omsetning... 11 1.2 Produkt og markedsutvikling... 12 1.3 Mål... 12 2 Materiale og metode... 13 2.1 Toktdata... 13 2.2 Spørreundersøkelse og intervju... 14 2.3 Seminar... 15 3 Resultater... 17 3.1 Toktdata... 17 3.2 Fiske... 20 3.2.1 Fiskeredskap... 20 3.2.2 Fiskeslag... 22 3.2.3 Omfang av blåkveitefiske... 22 3.3 Utnyttelse... 28 3.4 Mottak... 30 4 Diskusjon... 33 4.1 Fiske... 33 4.2 Utnyttelse... 33 4.3 Mottak... 34 4.4 Flaskehalser... 34 4.5 Framtidig utnyttelse av isgalt... 35 5 Konklusjon... 37 6 Referanser... 39 Vedlegg... 41 7
8
SAMMENDRAG I prosjektet Utnyttelse av bifangsten isgalt (nordlig skolæst) i Grønland har en undersøkt muligheten for kommersiell utnyttelse av isgalt (Macrorous berglax) i Uummannaq området i Grønland. Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant fiskerne i området, og resultatene fra denne er fulgt opp med intervju og seminar (work shop). Nordvest i Grønland er blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides) en viktig fiskeressurs. I stor grad nyttes lineredskaper i fangstingen av blåkveite. Fiskerne rapporterer at de får isgalt som bifangst, noe som kan utgjøre opptil 40 % av fangstene. Flere av fiskerne prøver å unngå områder hvor det er påvist mye isgalt. Størrelsen på isgalten som fangstes varierer, men rundt 64 % av fangsten veier 2 kg eller mer. Det rapporteres også om uendrede mengder isgalt i fangstene de siste årene. Det pekes samtidig på at ved å fiske dypere enn under blåkveitefisket, vil en også få mer og større isgalt. Isgalt blir i liten grad utnyttet. Det som ikke blir kastet blir ofte brukt til hundfôr eller til eget bruk. Mange lager tørrfisk av isgalt, samt koker og steker fisken. Fiskemottakene tar sjelden imot isgalt da det ikke finnes noe marked for den. De få tilfellene hvor isgalt leveres til mottak får fiskerne ofte ikke mer enn 2 DKK/kg. Fiskemottakene er likevel interessert i å ta imot isgalt så fremt det er muligheter for videre avsetning. Et problem for enkelte mottak kan være kapasitetsbegrensninger når det gjelder filetering, innfrysing og lagerplass. Innfryste fjorder utgjør logistiske utfordringer og vil også føre til at fiskerne ikke kan levere isgalt kontinuerlig gjennom hele året. Resultatene viser at isgalt har potensial til å bli utnyttet i en kommersiell produksjon og omsetning. 9
SUMMARY The purpose of this project has been to investigate the potential for commercial exploitation of Roughhead grenadier (Macrorous berglax) in the Uummannaq area of Greenland. A survey of fishermen in the area was conducted, followed by interviews and a work shop. Northwest in Greenland, Greenland halibut (Reinhardtius hippoglossoides) is an important fishery resource, caught using different kinds of lines. The fishermen report that they get roughhead grenadier as by catch, which may constitute up to 40 % of catches. Several fishermen, therefore, avoid areas where there are high catches of roughhead grenadier. The size of the fish caught varies, but approximately 64 % weigh 2 kg or more. There is no perceived change in the amount of roughhead grenadier caught in recent years. The fishermen also report that the number and size of the roughhead grenadier increases with depth and are generally caught deeper than Greenland halibut. Roughhead grenadier is generally discarded when caught. What is not discarded is often fed to the dogs or taken for personal use, which they then dry, boil or fry. The processing plants will rarely accept roughhead grenadier as there is no market for it. In cases where plants do accept the fish, the fishermen only get paid 2 DKK/kg. The processing plants are nevertheless open to accept roughhead grenadier as long as there are opportunities for further provision. However, there will be challenges for some plants in terms of capacity regarding filleting, freezing and storage. The logistics with frozen fjords will also result in limited deliveries throughout the year. Results show, however, that roughhead grenadier has potential for commercial exploitation. 10
1 INNLEDNING Isgalt (Macrorous berglax) (Fig. 1.1) finnes ved de britiske øyer, Norge, Færøyene, Island, Grønland og ved østkysten av Canada. Fisken er utbredt langs helee norskekysten og opp mot Svalbard. Den lever på dyp mellom 2000 og 2000 meter, men opptrer gjerne hyppig på dyp fra ca. 600 meter langs norskekysten. Lite er kjent angående alder og vekst. Foreløpige indikasjoner tyder på en middels levetid (10 30 år) og veksthastighet (Savvatimsky 1969, Parssons 1976, Murua 2000, Fossen et. al 2003). Blant de lite utnyttede bestandene langs norskekysten har isgalt et antatt stortt potensial (Eliassen og Breiby 1983, Bergstad og Isaksen 1987, Gundersen et. al 1996). En antar at det også i andre farvann hvor isgalt er utbredt, er potensial for bedree utnyttelsee enn hva som oppnås i dag. Figur 1.1. Isgalt (Macrourus berglax). 1.1 Omsetning I Norge fanges isgaltt som bifangst i fisket etter andree fiskeslag, først og fremst fisket etter blåkveite (Reinhardtius hippoglossoides) (Eliassen og Breibyy 1983, Gundersen et. al 1996). Noe isgalt blir i dag landet, produsert og omsatt o på innenlandsmarkedet i Norge. Så langt har et direkte fiske etter isgalt vært vanskeliggjortt grunnet stor bifangst av blåkveite, som er strengt s regulert i Norge. I andre land som blant annet Canada, Spania og Frankrike blir isgalt også landet. Isgalt fra Canada har blant annet blitt eksportert til Spania, hvor isgalt er lite kjent og omsettes som et lavpriset hvitfisk produkt. I Frankrike er isgalt lite etterspurt da harde fiskeskjell gjør filetering krevende, samt at utbyttet er dårlig (Fjørtoft 1998). 11
1.2 Produkt og markedsutvikling Møreforsking Marin har i samarbeid med fiskerinæringen i Norge i flere år jobbet med produkt og markedsutvikling av isgalt. En har jobbet med hele verdikjeden; biologi, fangst, produksjon og marked. Gjennom flere prosjekter er det etablert et marked for isgalt, først og fremst på innenlandsmarkedet i Norge. Isgalt har blitt prøvd hos restauranter, grossister og konsumenter gjennom flere uttestinger, kampanjer, demonstrasjoner og salg. Tilbakemeldingene er at fisken har høy kvalitet, og resultatene viser at både smak, utseende på fiskekjøttet og konsistens får høy score. Det har også blitt utarbeidet et eget oppskriftshefte for isgalt som har bidratt til å øke forbruket av og interessen for fisken (Fjørtoft og Hellevik 1999, 2004, 2006, Fjørtoft 2001). 1.3 Mål Blåkveiteproblematikken gjør råstofftilgangen til det norske markedet vanskelig. I Uummannaq området i Grønland får en isgalt som bifangst i forbindelse med fisket etter blåkveite. En mulighet er å selge denne isgalten til Norge. Det finnes ingen oversikt over det faktiske omfanget av det som fanges eller hvor stor forekomsten av isgalt er. Imidlertid rapporterer grønlandske fiskere om store mengder isgalt som vil være interessant å utnytte bedre. I dette prosjektet har en undersøkt muligheten for kommersiell utnyttelse av isgalt. Målet er å optimalisere og øke lønnsomheten i kommersielt fiske gjennom utvikling av fisket og foredling av bifangsten isgalt i blåkveitefisket. Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant fiskerne i Grønland for å kartlegge muligheten for utnyttelse av isgalt. 12
2 MATERIALE OG METODEE 2.1 Toktdata Grønlands Naturinstitutt gjennomfører blåkveitetokt i Uummannaq området. En har gått igjennom fangstdata og fangstsammensetning fra regulære linetokt, samt undersøkelser for å se andel isgalt i fangstene i enkelte år i perioden 1994 2007. Linetoktett omfattet 21 stasjoner (Fig. 2.1).. Lengde fra snute til pre gattfinne ble målt for hver fisk. Fangst per enhet innsats (antall individer per 1000 krok) ble beregnet for området fra kombinerte data fraa alle stasjonene. Figur 2.1. Oversikt over stasjonene s under linetoktene. 13
2.2 Spørreundersøkelse og intervju Innledende undersøkelse Det er gjennomført en innledende undersøkelse vedrørende fangst av isgalt i Grønland, hvor informasjon og statistikk fra mottaksbedrifter er samlet inn. Det ble avholdt et møte med Grønlands Naturinstitutt i København april 2008, der en blant annet fikk informasjon om fiske og mottaksforhold i området. En har også fått informasjon fra Grønlands Naturinstitutt vedrørende blåkveiteundersøkelser gjennomført av Grønlands Naturinstitutt. Under fiskerimessa Nor Fishing i august 2008 ble det også avholdt et møte med KNAPK (sammenslutningen av fiskere og fangere i Grønland), der en gikk igjennom prosjektet og fikk avklart noen sentrale spørsmål. KNAPK har også supplert med informasjon underveis i prosjektet. Spørreskjema Møreforsking Marin utarbeidet et spørreskjema til fiskerne som fisker blåkveite i Uummannaq området i Grønland. KNAPK oversatte spørreskjemaet til grønlandsk og svarene tilbake til dansk/norsk. Spørreskjemaet inneholdt både åpne og lukkede spørsmål, som blant annet omhandlet: Utførelse av fiske (hvor, når, hvordan, kvantum) Forekomst av isgalt i området Størrelsesfordeling på fangsten Mottaksstruktur Fiskernes erfaringer med fiskeri og utnyttelse av isgalt Fiskerne ble også bedt om å markere hvor de fisker, på et kart over området. Det ble sendt ut skjema til 270 fiskere i Uummannaq området. En fikk tilbake 87 skjema (svarprosent 32 %). Ikke alle fiskerne besvarte alle spørsmål. Innhentede data er registrert i database, og presentert som samleoppstillinger i denne rapporten. For å analysere data er analyseverktøyet PASW Statistics 18 benyttet. Utførte analyser er deskriptiv statistikk og frekvensanalyser, samt analyse av multiresponssett. Svarene på de åpne spørsmålene er systematisert og presentert i rapporten der hvor det er vurdert hensiktsmessig. Bearbeiding av kartdata er utført i Surfer 8, hvor avmerkede koordinater fra hvert enkelt kartskjema er plottet digitalt for å skissere en oversikt. Intervju Basert på resultatene fra spørreundersøkelsen fulgte en opp med intervju av fiskere og fiskemottak. Representanter fra fiskeriorganisasjoner, mottaksanlegg og eksportselskap ble intervjuet i Uummannaq og Nuuk i oktober 2010. Intervjuene ble gjennomført av Kari Lisbeth Fjørtoft (Møreforsking Marin), med assistanse fra Ludvig Hansen (KNAPK). Det ble brukt tolk under intervjuene i Uummannaq. 14
2.3 Seminar Det ble avholdt to seminar (work shop) i Grønland i oktober 2010; først i Uummannaq og deretter i Nuuk. På seminarene deltok blant annet representanter fra fiskerne, fiskeriorganisasjoner, mottaksapparat, salgsselskap, Grønlands Selvstyre og Grønlands Naturinstitutt, Havforskningsinstituttet i Tromsø og Møreforsking. Under seminaret ble følgende presentert: Generell biologi hos isgalt Presentasjon av arbeid med isgalt som har vært gjennomført hos Møreforsking Marin Presentasjon av resultatene fra spørreundersøkelsen blant grønlandske fiskere Etter presentasjonen diskuterte en muligheter og flaskehalser for omsetning av isgalt (fra fangst til marked) og veien videre for utnyttelse av isgalt. 15
16
3 RESULTATER 3.1 Toktdata Fangsten av isgalt i undersøkelsen var generelt lav, med variasjoner mellom ett og 30 individer per fangst. Den høyeste CPUE var 33 individer per 1000 kroker på stasjon 14 i 1995 (Fig. 2.1). Fangsten over tid varierte, men uten noe fast mønster (Fig. 3.1). Isgalt ble tatt dypere enn 340 meter, med den høyeste CPUE mellom 600 1000 meter (Fig. 3.2). 10 CPUE (number 1000 hooks-1) 8 6 4 2 0 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Year 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Figur 3.1. Fangst per enhet innsats (CPUE) av isgalt over tid for alle stasjonene samlet. Manglende datapoeng indikerer at data ikke var tilgjengelig. 17
35 30 CPUE (number 1000 hooks-1) 25 20 15 10 5 0 200 400 600 800 1000 Depth (m) Figur 3.2. CPUE versus dybde for isgalt. Stasjoner med null fangst er ikke vist. Størrelsen på isgalten fanget i undersøkelsen varierte mellom 13 51 cm og var stabil over tid, med en gjennomsnittlig lengde pre gattfinne mellom 27 og 33 cm (Fig. 3.3). Dybde hadde ingen effekt på størrelse (Fig. 3.4). Andel isgalt per fangst kan utgjøre opptil 70 % avhengig av stasjon og år (Tab. 3.1). 18
60 50 Pre-anal fin length (cm) 40 30 20 10 0 n=11 n=13 n=41 n=51 n=26 n=19 n=27 n=70 n=96 1993 1995 1996 1998 1999 2001 2003 2006 2007 Year Figur 3.3. Boksplott lengdefordeling av isgalt fanget hver periode. Kryss indikerer ekstreme verdier. n=antall fisk. 60 50 Pre-anal fin length (cm) 40 30 20 10 0 200 400 600 800 1000 Depth (m) Figur 3.4. Lengde isgalt, pre gattfinne, versus dybde. Hvert punkt representerer én fisk. Alle år og stasjoner inkludert. 19
Tabell 3.1. Andel isgalt av total fangst, per stasjon hvert år (i %). 1995 1996 1998 1999 2001 2003 2006 2007 Stasjon 1 0 0 0 29 7 2 0 0 0 4 1 3 0 0 0 0 4 0 0 0 4 5 5 0 0 4 0 4 6 0 0 0 4 17 11 7 3 0 1 0 8 0 4 8 8 26 7 70 0 8 9 10 12 23 2 0 13 10 5 2 0 15 22 8 11 2 0 3 0 54 5 12 0 4 4 2 13 0 7 0 7 0 41 14 0 0 0 0 0 0 15 0 0 0 0 0 16 0 0 0 0 0 0 17 0 0 0 10 0 0 18 1 0 0 0 18 0 3 19 2 10 0 0 0 2 20 13 0 42 26 0 12 21 10 23 22 21 63 Gjennomsnitt 2 4 2 8 19 7 13 9 3.2 Fiske 3.2.1 Fiskeredskap Fiskerne fikk spørsmål om hvilke fiskeredskap de fisker med. Alle 82 som svarte bruker line (langline) (Tab. 3.2). Også garn benyttes en del. Teinefiske er derimot ikkeeksisterende. Tabell 3.2. Fiskeredskap brukt av fiskerne. Fiskeredskap Antall fiskere Antall fiskere i (n=82) prosent Garn 18 22 % Line 82 100 % Trål 1 1 % Antall kroker som benyttes under (lang)linefisket varierer betydelig mellom sommer og vinter. Gjennomsnittlig brukes det i overkant av 1000 kroker om sommeren, mens det om vinteren i gjennomsnitt brukes i overkant av 250 kroker. Garnfiskerne benytter mellom 2 og 30 garn under fisket. 20
Om vinteren fiskes det på isen små fiskebåter (Fig. 3.6). (Fig. 3.5), mens det om o sommeren fiskes fra f joller og Figur 3.5. Linefiske om vinteren. Glideren (A) fører linen avsted under isen (Smidt 1969). Figur 3.6. Joller og små fiskebåter somm ligger i havnen i Uummannaq (foto: Møreforsking). 21
3.2.2 Fiskeslag Fiskerne skulle krysse av alle arter de får under fisket. Alle fiskerne fangster blåkveite og isgalt. Det er også høy fangstaktivitet på havkatt (steinbit), rødfisk, torsk og uvak (kysttorsk) (Tab. 3.3). Tabell 3.3. Arter som blir fisket. Arter Antall fiskere Antall fiskere (%) (n=84) Blåkveite 84 100 % Havkatt (steinbit) 74 88 % Rødfisk 76 90 % Torsk 52 62 % Uvak 52 62 % Isgalt 84 100 % Rokke 29 35 % Brosme 4 5 % Håkjerring 9 11 % Håising (gapeflyndre) 2 2 % Hellefisk (kveite) 1 1 % Blåkveite er primært den arten som fiskes i Uummannaq området. Som en ser får en også like ofte isgalt, men mengden varierer. Isgalt får en som bifangst under blåkveitefisket. 3.2.3 Omfang av blåkveitefiske Da en får isgalt som bifangst under blåkveitefisket ønsket en å kartlegge når på året det fiskes blåkveite, for slik også å vite når en kan ha tilgang på isgalt. Blåkveitefisket i Uummannaq området foregår året rundt. En ser imidlertid at det er en nedgang i fisket i november og desember (Fig. 3.7). 22
100% 80% 60% 40% 20% 0% Figur 3.7. Månedlig fiskeaktivitet etter blåkveite blant fiskerne i undersøkelsen, i % av fiskere (n=82). Det er størst fiskeaktivitet etter blåkveite sør for Storøen og langs Qarajaqs Isfjord. Stor aktivitet finner en også nord for Agpat. En mindre andel fisker ved Igdlorssuit Sund vest for Upernivik Ø og nordover mot Karrat Isfjord. En oversikt over den totale aktiviteten er gjengitt i kartet under (Fig. 3.8). 23
Figur 3.8. Områder i Uummannaq fjorden med størst fiskeaktivitet etter blåkveite. De største ringene indikerer størst fiskeriaktivitet. Se vedlegg for umarkert kart over Uummannaq. Forekomsten av isgalt under blåkveitefiskett varierer noe mellom fiskerne, men det er ikke uvanlig at isgalt utgjør inntil 40 % avv totalfangsten (Tab. 3.4). Vanligst er det imidlertid med fangster som utgjør inntil 100 % av totalfangsten. Det D er kun fire fiskere som også får isgalt under annenn type fiske. I intervjuene ble det sagt at enn prøver å 24
unngå å fiske på områder en vet det finnes mye isgalt. Ifølge fiskerne finnes det mer isgalt jo dypere en fisker. Tabell 3.4. Maks andel isgalt under blåkveitefisket. % fangst 0 9 10 19 20 29 30 39 40 49 50 59 79 100 Antall fiskere n=76 23 21 8 13 6 4 1 Flere av fiskerne krysset av flere kryss. I Tab. 3.4 har vi derfor valgt å presentere høyeste verdi fra hver fisker. På spørsmål om hvor mange kilo isgalt en kan få som bifangst under blåkveitefiske, fangstes det i gjennomsnitt i overkant av 60 kg isgalt i løpet av en dag. Tar en imidlertid vekk ekstremfangstene, ligger gjennomsnittet rundt 32 kg/dag. Når det gjelder størrelsen på isgalten som fangstes, varierer rund vekt jevnt fra under 1 kg til over 4 kg, med størst innslag av fisk rundt 2 3 kg (Fig. 3.9). > 4 kg 19,1 % 3 4 kg 21,1 % Vekt 2 3 kg 23,9 % 1 2 kg 18,7 % < 1 kg 17,2 % 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% Figur 3.9. Vekt av isgalt, rund fisk, i prosent av fangst (n=84). De 84 fiskerne som svarte på spørsmålet om størrelse hadde krysset av flere størrelsesalternativ, totalt 209 avkrysninger. Omtrent 64 % av all fangst har en størrelse på over 2 kg. Dette er en gunstig størrelse med tanke på markedet. 66 av fiskerne forteller om uendrede mengder isgalt i sine fangster de siste årene. 13 fiskere har opplevd større innslag av isgalt, mens to fiskere har erfart at fangstene har blitt redusert (Fig. 3.10). 25
70 66 60 50 Antall fiskere 40 30 20 10 0 8 5 1 1 Mye mindre Mindre Uendret Litt mer Mye mer Figur 3.10. Endring i mengde isgalt i fangstene de siste årene (n=81). I all hovedsak brukes det agn av polartorsk, blekksprut, hellefisk (flyndre) og ammassak (lodde). En mindre andel benytter også uvak (kysttorsk) og havkatt (steinbit) som agn. 24 fiskere svarte på spørsmål om det er noen typer agn som isgalt biter bedre på enn andre (Fig. 3.11). Antall svar 16 14 12 10 8 6 4 2 0 14 7 6 5 Polartorsk Blekksprut Hellefisk Ammassak Figur 3.11. Type agn som isgalt biter bedre på (n=24). En kunne krysse av på flere typer agn. Blekksprut tenderer å være den type agn som isgalt biter best på. Det ble imidlertid under intervjuene påpekt at blekksprut er det agnet som blir mest brukt, som dermed kan forklare at det nevnes oftest. Noe som går igjen blant fiskerne er at isgalt forekommer hyppigst på dypt vann. Under intervjuene ble fiskerne spurt om de kjenner til områder hvor det finnes mye isgalt, og de ble bedt om å markere disse områdene på et kart (Fig. 3.12). 26
Figur 3.12. Områder i Uummannaq fjorden der fiskerne mener det d finnes mye isgalt (skravert felt). Det er mye isgalt i hele området, og det er både stor og litenn fisk. Fiskerne sier at isgalten befinner seg dypere enn blåkveite, fra 700 meter og dypere. Jo dypere en fisker dess større isgalt får en. Dette kommer også frem i andre undersøkelserr (Gundersen og Woll 1997, Gundersen et. al 1998, Gundersen et. al 1994). 27
Fiskerne sier at de unngår områder hvor de vet det finnes mye isgalt. Om vinteren kan linen bli skadet når en får isgalt. Svømmeblæra og store dyp gjør at fisken får stor oppdrift, og linen kommer dermed raskt opp til overflaten. Isgalten roterer og kan ødelegge linen. I tillegg vil isgalten grunnet oppdriften kunne sette seg fast under isen slik at det blir vanskelig å dra inn linen. Fiskerne sier imidlertid at det er mulig å sette flere lodd på linen for å unngå at isgalt setter seg fast under isen. Det ble sagt at om en setter lodd på hver 15. 20. krok medfører dette at fisken ikke får så stor oppdrift at den setter seg fast i isen under haling. 3.3 Utnyttelse Direkte etter fangst blir fisken ofte kappet, men vanligst er det å ikke å gjøre noe med den. Så mange som 41 av 79 fiskere sier at de ikke gjør noe med fisken når den tas opp (Tab. 3.5). Tabell 3.5. Behandling av isgalt direkte etter fangst. Behandling direkte etter fangst Antall fiskere (n=79) Antall fiskere (%) Gjør ingenting 41 51,9 % Bløgger den 1 1,3 % Kapper den 35 44,3 % Annet 33 42,0 % Her krysset fiskerne av flere alternativ, til sammen 110 svar. Under annet ble det bl.a. nevnt at de koker, flekker til tørking og fileterer. Det er mulig at noen har misforstått dette spørsmålet. Men under intervju kom det frem at det ikke er uvanlig at en koker isgalt og spiser den når en er ute på feltet/isen. Hva fiskerne bruker isgalten til varierer en del. Det en kan se er at mye av isgalten går til hundefôr (54,3 %), samt til å lage rekling (tørket) (59,3 %). Andre måter fisken utnyttes på er å selge den (både til private og til fiskemottak), gi den vekk og å tørke den (vintertørket fisk). Over 30 % av fiskerne forteller at fisken kastes, hvilket kan være en følge av at det er store forekomster av isgalt og dårlige vilkår for salg (Tab. 3.6). 28
Tabell 3.6. Bruksområder for isgalt. Hva gjøres med isgalt Antall fiskere Antall fiskere (n=81) (%) Selger den 21 25,9 % Kaster den 27 33,3 % Bruker den til 44 54,3 % hundefôr Gir den bort 25 30,9 % Lager rekling 48 59,3 % Fisken fileteres 11 13,6 % Fisken tørkes 24 29,6 % Fisken kokes 4 4,9 % De 81 fiskerne som svarte på spørsmålet krysset av flere alternativ, til sammen 204 svar. Flere har kommentert at isgalten har meget godt kjøtt og at den kan utnyttes på mange måter. Mange lager rekling og vintertørret fisk hjemme. Rekling er strimler av fisken som blir tørket. Vintertørket fisk er fisk som blir filetert og tørket med skinnet på om vinteren. En skjærer ruter i kjøttet, noe som gjør det lettere å rive av biter når den er ferdigtørket. En spiser ofte tørrfisken som snacks, gjerne sammen med selspekk. Om sommeren koker en ofte isgalt, gjerne sammen med magesekk og lever. Leveren på isgalt er stor, og er regnet som en delikatesse. Isgalt blir også stekt. Det er betydelig enighet blant fiskerne at prisen for isgalt er for lav. De 25 fiskerne som har angitt pris for isgalten de selger oppnår en kilopris på mellom 2 20 DKK, med noen få unntak. Én fisker forteller blant annet at han får 250 DKK/kg for ferdig tørket isgalt (ikke spesifisert hvorvidt det selges til private eller til bedrift). Det er også tre av fiskerne som kun får 1 DKK/kg for fisken. Ettersom det fangstes relativt mye isgalt er det imidlertid ønskelig å kunne selge fisken, men med manglende marked er ikke mottaksbedriftene interessert i å ta imot isgalt. Minsteprisen er også svært lav, med 2 DKK/kg. Til sammenligning får fiskerne 6,49 DKK/kg for blåkveite størrelse 1 3,5 kg og 10,60 DKK/kg for blåkveite over 3,5 kg. I tillegg har de en bonusordning for hvert femte tonn, maks 2 DKK/kg. Det blir ikke brukt auksjoner på Grønland, kun faste priser. Det lønner seg derfor ikke å selge fisken, hvilket resulterer i at store andeler isgalt kastes ut etter fangst. Mange utnytter fisken selv, men grunnet tidvis store fangster blir mye fisk kastet ut igjen. Flere av fiskerne sier de unngår områder hvor forekomster av isgalt er store, ettersom prisen de får for fisken er så lav. På spørsmål om fiskerne ser noen problemer med å ta vare på isgalten, er det stort sett pris og salgsproblematikk som går igjen. 29
3.4 Mottak Transportmiddel til og fra fiskeplasser er om sommeren utelukkende båt/jolle. Om vinteren, derimot, benyttes både hundeslede og snøscooter, mest hyppig hundeslede. I de små båtene er det 1 2 personer som fisker, mens det i større båter er flere, alt etter størrelsen på båten. Fisken kjøles / fryses med is eller snø, og dekkes til. Om vinteren sier flere fiskere at fisken fryser selv på grunn av kaldt vær. Om sommeren har en av fire imidlertid ikke mulighet til kjøling under transport, hvilket kan medføre forringelse av fisken fra den tas opp til den leveres. Leveringstiden er derimot meget kort. Fisken kan imidlertid bli liggende og høye temperaturer vil kunne påvirke kvaliteten. Fiskerne må ha mulighet til å ta med seg is for å kjøle ned fisken. Om vinteren er det viktig at fisken ikke fryser seg fast sammen i klumper etter at den har kommet opp av sjøen. To fiskere skiller seg ut hva angår leveringstid, og leverer på henholdsvis 2 13 timer og 4 25 timer avhengig av fiskeplass og leveringssted. Begge disse har imidlertid mulighet for kjøling og frysing av fisken. Sett bort i fra disse to, ligger gjennomsnittlig leveringstid på rundt to timer. En betydelig andel fiskere leverer fisken på under én time. Fisken leveres i hovedsak til Royal Greenland Uummannaq og Royal Greenland Ikerasak (Tab. 3.7). Flere fiskere leverer til mer enn ett mottak. Tabell 3.7. Bruk av mottaksanlegg i Ummannaq området. Mottak Antall svar (n=67) Antall fiskere (%) Uummannaq Seafood 16 16,5 % Royal Greenland Uummannaq 28 28,9 % Royal Greenland Ikerasak 27 27,8 % Royal Greenland Saattut 11 11,3 % Royal Greenland Ukkusissat 10 10,3 % Royal Greenland Nuugaatsiaq 3 3,1 % Illorsuit 1 1,0 % Ice Cap Food ApS Ukkusissat 1 1,0 % Royal Greenland tok imot noe isgalt tidligere, men grunnet manglende marked stoppet de dette mottaket i 2008. Tidligere produserte de vintertørket isgalt, men markedsforholdene gjorde at de sluttet med denne produksjonen. Det ble et år tatt imot 80 tonn isgalt for produksjon av vintertørket isgalt. Det er ikke alle mottakene som har kapasitet til å ta imot andre fiskeslag enn blåkveite. Dette gjelder både innfrysningskapasitet og fryselager. Uummannaq Seafood er en av fabrikkene som ikke har kapasitet til å ta imot større mengder isgalt. De er imidlertid interessert i å kunne inngå kompaniskap med for eksempel et norsk selskap og 30
eventuelt bygge ut mer kapasitet. Når det gjelder fangstbehandling kan de kappe fisken. Av Royal Greenland sine anlegg er det kun Uummannaq, Ikerassak og Saattut som har innfrysningskapasitet. De andre anleggene har kjølekapasitet. Royal Greenland Uummannaq kan ta imot og produsere isgalt dersom de har et marked for produktet. De kan både produsere japankuttet og fileter, og de kan fryse inn i ulike enheter, for eksempel 10 kg, 12,5 kg og 20 kg. De har både vertikale og horisontale frysere. Om vinteren fryser fisken på isen før den kommer på land. Fiskerne kan da kappe hode og hale, og ta ut innmaten på isen. Leveranser er også avhengig av isen om vinteren. Hvor langt inn iskanten går, vil være avgjørende for hvor fiskerne kan levere. Dersom en fisker på isen kan en ikke levere til et mottak utenfor iskanten. Et annet forhold er at når fjorden fryser til om vinteren, kommer ikke fraktefartøy inn for å hente fisk. Fisken må dermed oppbevares på lager frem til isen har smeltet. I perioden desember mars kommer ikke fraktebåtene inn til Uummannaq. 31