NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

Like dokumenter
NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2011

NOT Varmforsinking AS

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands kontorer i Litauen, inkludert stasjonær og mobilenergibruk.

Rapporten omfatter all energiforbruk og drift av KLPs virksomhet i Oslo, Trondheim og Bergen.

Energi & klimaregnskap 2013

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

DNB ASA. Energi & klimaregnskap 2012

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2013

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved SPPs kontorer i Sverige, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2012

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

NPRO. Energi & klimaregnskap 2014


Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved SPPs kontorer i Sverige, inkludert stasjonær og mobilenergibruk.

Energi & klimaregnskap 2014

Energi & klimaregnskap 2013

Energi & klimaregnskap 2018

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved SPPs kontorer i Sverige, inkludert stasjonær og mobilenergibruk.

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2017

Miljørapport JCDecaux Norge AS

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2016

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2018

Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Klimaregnskap 2014

Energi & klimaregnskap 2018

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2017

Energi & klimaregnskap 2018

Arendal kommune. Klimaattest 2011

ØSTFOLD KOMMUNERS VIRKSOMHETER KLIMA OG ENERGIREGNSKAP 2010

MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013

Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Klimaregnskap 2015

Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Klimaregnskap 2017

Livsløpsvurdering på øl brygget av Sagene Bryggeri. LCA analyse basert på 2016 data input fra Oslo og Arendal.

Energi & klimaregnskap 2018

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2017

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2016

MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2014

Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Klimaregnskap 2018

Vedlegg 1. Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune 2016

mars 2017 Voksenåsen: Klimaregnskap

februar 2018 Voksenåsen: Klimaregnskap

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016

Energi- og klimaregnskap 2014 Helse Bergen HF Anskaffelser i helsesektoren

Miljørapport - Renholdssoner AS

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

KLIMA- REGNSKAP 2017

Miljø-, energi- og klimarapport 2015 Side 1

Johanne Solum Ness M.Sc. Globalization Advisor CSR & Environment Phone:

KLIMA- REGNSKAP 2016

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Bergen

Johanne Solum Ness M.Sc. Globalization Advisor CSR & Environment Phone:

Energi- og klimaregnskap 2015 Helse Bergen HF Anskaffelser i helsesektoren

Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres?

Klima- og miljø i Arendal kommune Grønt skifte. Ragnhild Hammer, Klima- og miljørådgiver Arendal kommune Klimapartnere 15.

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - GETEK AS

Klimaregnskapet for Vestfold fylkeskommune

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule

Miljørapport - Abakus AS

Vedlegg 1. Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune 2016

Miljørapport - Byggmester Bjarne AS

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE

Helse Bergen HF. Energi- og klimaregnskap Anskaffelser i helsesektoren. Haukeland universitetssjukehus. Utført av

Klimagassregnskap Arendal kommune 2009

Miljørapport - Øyane sykehjem

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Årlig klima- og miljørapport for 2018

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Grimstad kommune 2017 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Hva er klimanøytralitet?

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato:

Transkript:

Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet med å identifisere konkrete tiltak for a redusere sitt energiforbruk og tilhørende GHG-utslipp. Denne årlige rapporten gjør organisasjonen i stand til å måle nøkkeltall og dermed evaluere seg selv over tid. Informasjonen som benyttes i et klimaregnskap stammer både fra eksterne og interne kilder, og blir omregnet til tonn CO2-ekvivalenter. Analysen er basert på den internasjonale standarden "A Corporate Accounting and Reporting Standard", som er utviklet av "the Greenhouse Gas Protocol Initiative" - GHG protokollen. Dette er den mest anvendte metoden verden over for måle sine utslipp av klimagasser. ISO standard 14064-I er basert på denne. Denne rapporten er utarbeidet av CO2focus AS. Ved: Karin Sjöstrand, Rådgiver Kontrollert av: Per Otto Larsen, Faglig leder Dato: 25.04.2014

Energi og klimaregnskap Kategori Funksjon Forbruk Enhet Energi (MWh) Transport Utslipp (tco2e) Utslipp (fordeling) Diesel (B5) Produksjon 2 200.0 liter 21.8 5.6 1.6% Stasjonær forbrenning Naturgass 793 333.0 kwh 793.3 163.0 47.3% Scope 1 total 815.2 168.6 48.9% Elektrisitet Nordisk miks 1 553 012.0 kwh 1 553.0 173.9 50.5% Scope 2 total 1 553.0 173.9 50.5% Flyreiser Fly nordisk 24.0 Ant.reiser - 2.0 0.6% Scope 3 total - 2.0 0.6% Total 2 368.2 344.6 100.0% Kommentarer Scope 1 Transport: Faktisk og estimert forbruk av fossilt brensel i selskapet kjøretøy (eiet, leiet, leaset). Stasjonær forbrenning: Målt forbruk av naturgass målt i brutto energiinnhold (HHV). Scope 2 Elektrisitet: Målt forbruk av elektrisitet i egen-eide eller leide lokaler/bygg, inkludert andel av elektrisitetsforbruk til f.eks. oppvarming av fellesarealer. Scope 3 Fly og forretningsreiser: Estimert antall reiser per region. Reiseinformasjon egen regnskapsavdeling.

Årsrapport - klimagassutslipp (tco2e) Kategori Funksjon 2009 2011 2013 % endring fra forrige år Transport Diesel (B5) Produksjon 4.1 5.6 37.5% Stasjonær forbrenning Naturgass 157.6 163.0 3.4% Scope 1 Utslipp 161.7 168.6 4.3% Elektrisitet Nordisk miks 173.5 173.9 0.2% Scope 2 Utslipp 173.5 173.9 0.2% Flyreiser Fly nordisk 0.2 2.0 709.6% Scope 3 Utslipp 0.2 2.0 709.6% Total 335.4 344.6 2.7% Prosentvis endring 2.7% Kommentarer

Nøkkeltall - Energi og klimaindikatorer Navn Enhet 2009 2011 2013 % endring fra forrige år S1+S2 tco2e/årsverk Årsverk - 16.0 15.6-2.5% S1+S2tCO2e/Omsetning Millioner NOK - 13.3 12.7-4.3% S1+S2+S3 tco2e/årsverk Årsverk - 16.0 15.7-2.0% S1+S2+S3 tco2e/omsetning Millioner NOK - 13.3 12.8-3.8% S1+S2 kg CO2/m2 lakkert m2-1.3 1.4 1.4% Årlig energiforbruk(mwh) Scope 1 & 2 Årlige klimagassutslipp per scope 2009 2011 2013 2009 2011 2013

Metode og referanser GHG-protokollen er utviklet av «World Resources Institute» (WRI) og «World Business Council for Sustainable Development» (WBCSD). Analysen i denne rapporten er utført iht. A Corporate Accounting and Reporting Standard Revised edition, én av fire regnskapsstandarder under GHG-protokollen. Standarden omfatter følgende klimagasser, som omregnes til CO2-ekvivalenter: CO2, CH4 (metan), N2O (lystgass), SF6, HFK og PFK gasser. Denne analysen er basert på operasjonell kontroll aspektet, som dermed definerer hva som skal inngå i klimaregnskapet av en organisasjons driftsmidler, så vel som fordeling mellom de ulike scopene. I metoden skilles det mellom operasjonell kontroll og finansiell kontroll. Hvis operasjonell kontrollmetoden benyttes så inkluderes utslippskilder som organisasjonen fysisk kontrollerer, men ikke nødvendigvis eier. Man rapporterer dermed heller ikke over utslippskilder som man eier, men ikke har kontroll (f.eks. det er leietaker som rapporterer strømforbruket i scope 2, ikke utleier). Klimaregnskapet er inndelt i tre nivåer (scopes) som består av både direkte og indirekte utslippskilder. Scope 1 Obligatorisk rapportering inkluderer alle utslippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen har operasjonell kontroll. Dette inkluderer all bruk av fossilt brensel for stasjonær bruk eller transportbehov (egeneide, leiede eller leasede kjøretøy, oljekjeler etc.). Videre inkluderes eventuelle direkte prosessutslipp (av de seks klimagassene). Scope 2 Obligatorisk rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpt energi; elektrisitet eller fjernvarme/-kjøling. Dette gjelder f.eks. for bygg som man leier og ikke nødvendigvis eier. Utslippsfaktorene som benyttes i CEMAsys for elektrisitet er basert på nasjonale produksjonsmikser, historisk femårs rullerende gjennomsnitt (IEA Stat). Den nordiske miksfaktoren dekker produksjonen i Sverige, Finland, Norge og Danmark og reflekterer det felles nordiske markedsområdet (Nord Pool Spot). I forhold til utslippsfaktorer på fjernvarme benyttes enten faktisk produksjonsmiks basert på innhentet informasjon fra den enkelte produsent, eller gjennomsnittsmikser basert på IEA statistikk (se kildehenvisning). Scope 3 Frivillig rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer eller tjenester. Dette er utslipp som indirekte kan knyttes til organisasjonens aktiviteter, men som foregår utenfor deres kontroll (derav indirekte). Typisk scope 3 rapportering vil inkludere flyreiser, logistikk/transport av varer, avfall, forbruk av ulike råstoff etc. Utslippsfaktorer til flyreiser er basert på gjennomsnittlig drivstofforbruk og distanser per region. Referanser: The GHG Protocol; "A Corporate Accounting and Reporting Standard, Revised edition", 2004 DEFRA (2011), 2011 Guidelines to Defra/DECC s GHG Conversion Factor for Company Reporting, Produced by AEA for the Department of Energy and Climate Change (DECC) and the Department for Environment, Food, and Rural Affairs (Defra), 19.08.2011 IPCC; "IPCC Fourth Assessment Report: Climate Change", 2007 (AR4) IEA Statistics; "Electricity Information 2011" IEA Statistics; "CO2 Emission from fuel combustion, Highlights", 2011 edition SimaPro; ver 7.3.3 with Ecoinvent ver 2.2 (2012) NTM (The Network for Transport and Environment), http://www.ntmcalc.org/index.html IMO (International maritime organisation); "Interim guidelines on the method of calculation of the energy efficiency design index for new ships", 2009 Opplysningskontoret for Veitrafikk (OFV), 2012 Statistiska centralbyrån; www.scb.se EcoTransit; http://www.ecotransit.org/