Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 14.02.2014 Vår referanse 14/195-2 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport februar 2014 1. Situasjonen på arbeidsmarkedet Tall for å beskrive situasjonen på arbeidsmarkedet i Norge hentes fra to kilder, NAVs tall for registrerte arbeidsledige, og SSBs tall basert på en spørreundersøkelse - Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). 1.1 Forskjellen mellom tall fra NAV og AKU. Stort sett vil AKU ledigheten vært høyere enn den registrerte ledigheten hos NAV. AKU-tallene fanger i større grad opp førstegangssøkere på arbeidsmarkedet, og andre som ikke har krav på ledighetstrygd. Personer på arbeidsmarkedstiltak blir konsekvent ikke klassifisert som registrert ledige hos NAV, mens en god del av dem blir klassifisert som ledige i AKU. Permitterte (med varighet på inntil 3 måneder) regnes ikke som arbeidsledige i AKU, men som sysselsatte (midlertidig fraværende). Videre dekker AKU bare de som i følge folkeregisteret er bosatt i Norge. 1.2 Tall fra NAV ved utgangen av januar 2014 Antall ledige registret hos NAV Ved utgangen av januar var det registrert 80 100 helt ledige, 8 600 flere enn på samme tid i fjor. Som andel av arbeidsstyrken tilsvarer dette 3,0 prosent, mot 2,7 prosent på samme tid i fjor. Bruttoledigheten, som er summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, var på 96 400, og det er 8 300 flere enn i fjor. Bruttoledigheten tilsvarte i januar 3,6 prosent av arbeidsstyrken, mot 3,3 prosent på samme tid i fjor. Ledighet innenfor ulike bransjer og yrker Sammenliknet med januar i fjor har alle yrkesgrupper hatt en oppgang i bruttoledigheten. Størst økning fra januar i fjor hadde de med yrker innen bygg og anlegg og innen butikk- og salgsarbeid, målt i antall personer. Ingeniør- og ikt-fag og ledere har hatt den største prosentvise økningen fra januar i fjor, begge med 25 prosent. Målt som andel av arbeidsstyrken, hadde personer med bakgrunn fra undervisning den laveste bruttoledigheten i januar, på 1,0 prosent. Den høyeste bruttoledigheten hadde de med bakgrunn fra bygg og anlegg, på 6,5 prosent. Permitteringer Antall permitterte påvirkes i stor grad av den økonomiske situasjonen i den enkelte bransje, og økonomien som helhet, men også av endringer i regelverket for permitteringer. I figuren nedenfor gis en oversikt over alle helt og delvis permitterte som gjennomsnitt for årene 1977 til 2012, og antallet for hver måned i 2013.
1977 1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 Januar Mars Mai Juli September November 2 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 Helt og delvis permitterte. Årsgjennomsnitt 1977-2012. Antall per mnd. 2013 Helt Delvis Antall permitterte varierer betydelig, i fra en topp på om lag 30 000 i 1989/90 til bunnårene 2007/2006 med om lag 2500 helt eller delvis permitterte. Årsgjennomsnittet for 2013 var 5990 permitterte, hvorav 2134 var helt og 3855 delvis permitterte. Ledighet fordelt på fylker Sammenliknet med januar i fjor har Nord-Trøndelag (22 %) og Rogaland (21 %) hatt størst relativ økning i bruttoledigheten. Oppland var det eneste fylket med lavere bruttoledighet enn i januar i fjor, mens Vest-Agder hadde uendret bruttoledighet i samme periode. Målt som andel av arbeidsstyrken, hadde Østfold (5,2 %) og Oslo (4,7 %) den høyeste bruttoledigheten i januar, mens Sogn og Fjordane og Rogaland (2,5 %) hadde den laveste bruttoledigheten. Varighet som arbeidssøker Sammenliknet med januar i fjor var oppgangen i bruttoledigheten størst for de med arbeidssøkervarighet mellom 26-51 uker (15 %). I underkant av tre fjerdedeler av de helt ledige og arbeidssøkere på tiltak hadde vært arbeidssøkere i under ett år, mens litt over en fjerdedel har vært arbeidssøkere i over ett år. Ledigheten blant arbeidsinnvandrere Bruttoledigheten i januar var størst for polakker (7 000), litauere (2 600) og svensker (1 700). Prosentvis har bruttoledigheten økt mest for statsborgere fra Spania (66 %), Bulgaria (58 %) og Romania (58 %) sammenliknet med januar i fjor. På tross av den store prosentvise økningen i bruttoledigheten for statsborgere fra Spania, var nivået på bruttoledigheten lavt, med 400 personer. Bruttoledigheten for statsborgere fra Bulgaria og Romania var også beskjeden i januar, med henholdsvis 300 og 600 personer i alt.
3 Ledighetsutvikling innenfor deler av Fellesforbundet NAV rapporterer ledighetsutviklingen for enkelte yrkesgrupper. Tabellen nedenfor viser utviklingen i arbeidsledigheten for noen sentrale grupper innenfor Fellesforbundets område. Ledigheten har økt i alle tre samlegruppene, Bygg- og anlegg (21%), Industriarbeid (6%) og Reiseliv og transport" (13%), i fra desember 2012 til desember 2013. Helt arbeidsledige innenfor enkelte yrker ved utgangen av desember 2012 og 2013 (NAV) 1 2012 2013 Endr. i prosent Bygg og anlegg 7195 8708 21 % Rørleggere 337 442 31 % Snekkere og tømrere 1879 2336 24 % Andre bygningsarbeidere 2 3120 3934 26 % Andre anleggsarbeidere 930 964 4 % Hjelpearbeidere innen bygg, anlegg, vedlikehold og lignende 929 1032 11 % Industriarbeid 5370 5704 6 % Mekanikere 948 1064 12 % Prosess- og maskinoperatører 2057 1905-7 % Andre håndverkere 3 633 720 14 % Hjelpearbeid innen industrien 770 765-1 % Støpere, sveisere, platearbeidere ol 962 1250 30 % Reiseliv og transport 3465 3901 13 % Reisekonsulenter og reiselivsmedarbeidere 220 257 17 % Kokker 1004 1171 17 % Hovmestere, servitører og hjelpepersonell 2241 2473 10 % 1.3 Arbeidskraftundersøkelsen (AKU), 4. kvartal 2012 Arbeidsledige i 4. kvartal (AKU-tall) I følge AKU-målingen var det 88 000 arbeidsledigheten i 4. kvartal 2013, dette er om lag på samme nivå i som i 4. kvartal 2012. I 4. kvartal 2013 utgjorde de langtidsledige 31 prosent av de arbeidsledige, omtrent uendret fra 4. kvartal 2012. Langtidsledige er personer som har vært arbeidsledige i mer enn 26 uker. Den gjennomsnittlige tiden en arbeidsledig person hadde vært arbeidsledig på måletidspunktet, var 27 uker i 4. kvartal 2013, en uke lengre enn i tilsvarende kvartal året før. Endring i sysselsatte i løpet av ett år Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viser at yrkesdeltakelsen, eller arbeidsstyrken i prosent av befolkningen i aldersgruppen 15-74 år, var på 70,9 prosent i 4. kvartal 2013. Dette var en nedgang på 0,1 prosentpoeng fra 4. kvartal året før. Nedgangen i yrkesdeltakelsen kom blant menn, blant kvinner gikk den opp med 0,2 prosentpoeng til 68,3 prosent i 4. kvartal 2013. Mennenes yrkesdeltakelse gikk ned fra 73,8 prosent i 4. kvartal 2012 til 73,3 i 4. kvartal 2013. Det meste av nedgangen i andelen yrkesaktive menn kom blant de i aldersgruppene 45-49 og 55-59 år. 1 Samlegruppene er satt sammen av oss, og inneholder noen færre yrkesgrupper enn i NAVs tilsvarende samlegrupper. 2 Andre bygningsarbeidere inneholder bl.a fag som murere, malere og byggtapetserere, overflatebehandlere og lakkerere, betongarbeidere, taktekkere, gulv- og flisleggere, gips- og sparklingsarbeidere, isolatører, glassarbeidere og steinhoggere. 3 Andre håndverkere innenfor industriarbeid inneholder bl.a fag som verktøymaker, metalldreiere, metallslipere, gullog sølvsmeder og grafiske fag som førtrykkere, trykkere og innbindere).
4 Stabil andel midlertidig ansatte De 202 000 midlertidig ansatte i 4. kvartal 2013 utgjorde 8,3 prosent av de ansatte i alt. Andelen midlertidig ansatte har ligget rundt 8 prosent i hele perioden 2009-2013. Midlertidige ansettelser er mest utbredt innenfor undervisning, overnattings- og serveringsvirksomhet samt helse- og sosialtjenester. Sistnevnte næring sysselsetter klart flest personer, i 2013 jobbet hele 30 prosent av de med midlertidige ansettelser innenfor helse- og sosialtjenester. Det mest vanlige blant midlertidig ansatte er å være ansatt som vikar. I 2013 var 42 prosent av de midlertidig ansatte vikarer, mens 19 prosent var ansatt på engasjement/prosjekt og 16 prosent som ekstrahjelp. Unge verken i arbeid eller utdanning I 2013 var 7 prosent av personene under 30 år verken sysselsatt eller under utdanning. Internasjonalt kalles denne gruppen for NEET, som står for not in employment, education or training. I mesteparten av perioden 2006-2013 har andelen ligget rundt 6-7 prosent og i 2013 var det 70 000 personer i denne gruppen. Høyest andel finner man blant de i alderen 25-29 år og blant kvinner. Merk at her regnes gruppen utenfor arbeid og utdanning i prosent av befolkningen 15-29 år, ikke i prosent av arbeidsstyrken slik som ved arbeidsledighetsprosenten. Merk også at det ikke er noen motsetning mellom å være i denne gruppen og å være arbeidsledig. Blant de 70 000 under 30 år som verken var i arbeid eller utdanning i 2013, var 25 000 arbeidsledige. 1.4 Hvem kommer til Norge for å arbeide? (UDI-tall) I 2013 registrerte 39 000 personer fra EØS-området seg for å arbeide i Norge, mens 8 300 personer fra land utenfor EØS fikk innvilget en arbeidstillatelse. For begge gruppene var det en liten nedgang fra 2012. Siden registreringsordningen for EØS-borgere ble innført høsten 2009 er det borgere fra Polen som i størst grad har benyttet seg av ordningen. I 2013 var polakker fortsatt den klart største gruppen, etterfulgt av personer fra Litauen. Det kommer relativt få arbeidstakere fra de landene i Sør-Europa som er preget av den økonomiske krisen. Personer fra Spania, Italia, Hellas og Portugal utgjør til sammen mindre enn ti prosent av alle som registrerte seg. 2. Politiske saker av større betydning for Fellesforbundet Nye dagpengeregler under permittering Arbeids- og sosialdepartementet har iverksatt forskriftsendringen med virkning i fra mandag 3. februar når det gjelder dagpengeregler under permittering. Endringen innebærer at når Arbeids- og velferdsetaten vurderer søknader om dagpenger under permittering skal det som hovedregel være nok at arbeidsgiver og arbeidstakere er enige om at det er grunnlag for permitteringer. Arbeids- og velferdsetaten skal kun unntaksvis kunne gå inn og vurdere vilkårene dersom partene har dokumentert slik enighet. Oppnevning av Produktivitetskommisjonen Regjeringen oppnevnt i begynnelsen av februar en kommisjon som skal kartlegge årsakene til svakere produktivitetsvekst og fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og vekstevne i norsk økonomi. Produktivitetskommisjonen ledes av professor Jørn Rattsø. Forslag til vedtak: Rapporten tas til orientering.
5