RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE 2012-2016
Innhold 1. OPPNEVNING OG MANDAT 2. INNLEDNING 3. LOVGRUNNLAG OG DEFINISJONER 4. SITUASJONSBESKRIVELSE Salgs- og skjenkebevillinger Bruk/misbruk av rusmidler 5. MÅLSETTINGER OG TILTAK Forebyggende tiltak Tiltak Tiltak som skal redusere skadevirkninger 6. BEVILLINGSPOLITIKK Retningslinjer for bevillingspolitikken 7. EVALUERING OG RULLERING AV PLANEN Vedlegg 1. Forskrift om åpningstider for serveringssteder, skjenketider for alkoholholdig drikk og salg, utlevering av øl, Vegårshei kommune
1. OPPNEVNING OG MANDAT Vegårshei kommunestyre vedtok i K-sak 65/97 å utarbeide ruspolitisk handlingsplan for kommunen. Planen skal legges til grunn for beslutninger i de ulike hovedutvalg og kommunestyre når beslutningene kan ha ruspolitiske konsekvenser, og skal inneholde både tiltak for å kontrollere tilgjengeligheten i kommunen (bevillingspolitikken), og tiltak for å redusere etterspørselen gjennom aktiv forebygging og informasjon/-opplysning. 2. INNLEDNING I Norge har det blitt drukket alkohol i mer enn 2500 år. Skadevirkninger knyttet til rusmisbruk har antakelig vært kjent nesten like lenge. Omfanget av alkoholforbruket har variert mye til forskjellige tider. Den første beregning av hvor mye alkohol det ble drukket i Norge ble foretatt i 1883. Da var konsumet pr innbygger over 15 år ca 13 liter ren alkohol i året. Det er det dobbelte av dagens konsum som i 2010 var på ca 6,5 liter. Forskning viser at bruk av alkohol og narkotika bør ses i sammenheng, blant annet fordi tidlig alkoholdebut øker risikoen for bruk av narkotika. Undersøkelser viser dessuten at blandingsmisbruk av flere rusmidler samtidig er mest utbredt blant rusmiddelmisbrukere i Norge. Alkoholforbruk er en viktig og ofte undervurdert årsak til sykelighet og dødelighet på globalt nivå. I de siste 50 årene er det gjort store fremskritt i den vitenskapelige forståelsen av sammenhengen mellom alkohol og helse. Ifølge WHO er Europa den regionen som har det høyeste forbruket av alkohol og det høyeste skadenivået av alle verdensdelene. Alkohol er den tredje viktigste årsaken til sykdom og for tidlig død i Europaregionen, og den femte viktigste årsaken globalt. WHO anslår at 55 000 ungdommer i Europa årlig dør av alkoholrelaterte skader. Blant menn i alderen 15-29 år er alkohol den høyeste risikofaktor for tidlig død i Europa. Vi vet at bruk og misbruk av alkohol og andre rusmidler representerer store problemer for samfunn og enkeltpersoner, både helsemessig, økonomisk og sosialt. Man antar at for hver person som misbruker rusmidler, er det i tillegg 4-5 personer i misbrukerens nærmiljø som kan få belastninger og plager av ulike slag. Forskning har vist at så å si alt rusmisbruk starter med alkohol og at man evt. prøver ut andre rusmidler etter hvert. Ungdom som ikke drikker, bruker praktisk talt aldri narkotika. En undersøkelse foretatt av Hilde Pape viser at ungdom som bruker hasj eller marihuana, drikker nesten tre ganger så mye alkohol som annen ungdom. En naturlig følge av denne kunnskapen vil derfor være at den beste måten også å forebygge misbruk av narkotika, er forebyggende arbeid rettet mot alkoholbruk hos ungdom. På grunnlag av den situasjonsbeskrivelsen som foreligger pr d.d, er tiltakene som er foreslått rettet inn mot alle typer rusavhengighet, med en spesiell fokus på ungdomsgruppen.
3. LOVGRUNNLAG OG DEFINISJONER Kommunestyret vedtok å utarbeide en ruspolitisk handlingsplan ut fra et idealistisk motiv. Etter kommunestyrets vedtak 23.09.07 har Stortinget vedtatt endringer i Lov av 02.06.89 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v., der det nå heter i 1-7 : Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan. Slike forskrifter er foreløpig ikke utarbeidet. Rundskrivet I-6/98 : Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v sier dette i forbindelse med lovpålegget om alkoholpolitisk handlingsplan : Loven gir ingen direkte anvisninger på hva planen skal inneholde, men den bør angi de alkoholpolitiske hovedmål og delmål kommunen legger til grunn for sin alkoholpolitikk, og de virkemidlene som vil tas i bruk for å nå målene. For eksempel kan virkemidler som tak på antall salgs- og skjenkesteder, åpningstider og kontrolltiltak nedfestes i planen. Planen bør konkretisere hvilke tiltak kommunen vil satse på for å nå den landsomfattende målsetningen om å redusere alkoholforbruket. Alkohollovens formålsparagraf 1.1, har videre bestemmelser om at loven Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. Videre har Lov om sosiale tjenester i NAV 12 bestemmelser om at kommunen plikter å Kommunen skal gjøre seg kjent med innbyggernes levekår, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer, og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer. Kommunen skal søke å legge forholdene til rette for å utvikle og styrke sosialt fellesskap og solidaritet i nærmiljøet. Kommunen skal spre kunnskap om sosiale forhold og tjenester i kommunen. Helse- og omsorgstjeneste loven sier følgende i 3.1 : Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Det gjøres oppmerksom på at Lov om sosiale tjenester i NAV og Helse- og omsorgstjenesteloven erstatter Lov om sosiale tjenester fra 01.01.12.
Ut fra det ovenstående har følgelig kommunen to klare lovinnhold som gir føringer for å føre en restriktiv alkoholpolitikk. Alkoholloven som gir føringer i forhold til tilgjengelighet og kontrollen med denne, og Lov om sosiale tjenester i NAV, samt Helse- og omsorgstjenesteloven som gir føringer i forhold til både informasjon og opplysning, og helse- og omsorgstjenester for den enkelte. Følgende definisjoner legges til grunn for arbeidet med ruspolitisk handlingsplan : Rusmiddel Med rusmiddel menes i denne sammenhengen stoffer som på en eller annen måte fører til psykiske endringer hos brukeren, og som brukes for å oppnå ruseffekt. Rusproblem Er et forbruk av rusmidler som oppleves som problematisk for vedkommende bruker, dennes nærmeste og /eller samfunnet. 4. SITUASJONSBESKRIVELSE Salgs- og skjenkebevillinger Det er pr d.d gitt til sammen 4 salgs- og skjenkebevillinger i kommunen, I tillegg kommer ambulerende skjenkebevilling. Salgsbevillinger NG Spar sør Risør butikkdrift Skjenkebevillinger Færsnes gjestegård Stuten Kafe Det har så langt ikke kommet merknader fra kontrollene ved salgs- og skjenkestedene. Kommunen kjøper kontrolltjenesten fra Securitas som foretar 3 uanmeldte og anonyme kontroller hos bevillingshaverne. Bruk/misbruk av rusmidler
I forbindelse med utarbeidelsen av situasjonsbeskrivelsen som legges til grunn ved rulleringen, har aktuelle foreninger og enheter blitt bedt om å bidra skriftlig eller muntlig. Følgende innspill er mottatt : Helsesøster Hun sier at det er noe drikking blant ungdom under 18 år. Hun tror ikke konsumet er høyere/lavere enn sist gang ruspolitisk plan ble rullert. Hun tror det i liten grad er narkotika i denne aldersgruppen. NAV/barnevern Enheten er av den oppfatning at det er lite eller ingen bruk av illegale midler for mennesker under 18 år. Det kan være noe alkoholbruk, men enheten er usikker på omfanget av dette. For gruppen over 18 år er trolig antallet brukere stabilt og har vært det i de siste 4 årene. Vår vurdering er at det er noe mer leiligheter å leie på Vegårshei enn tidligere. Det kan føre til at denne gruppen vokser noe på sikt. Skolesosionom og rektor De er ikke kjent med bruk av narkotika i denne aldersgruppen. Det er lite røyking på skolen, men antall som snuser øker. Sannsynligvis er det noe forbruk av alkohol i de øverste klassene. Nito Nito er ikke kjent med at det foregår rusmisbruk i forbindelse med de arrangementene de har. Det er imidlertid en oppfattelse av at det er noe forbruk av alkohol i aldersgruppen 15-16 år til 18 år. Villheia Vi har fått følgende mail fra Villheia : Uttalelsen kommer på vegne av Villheia, ut fra de erfaringene jeg har som klubbleder. Det er min oppfatning at miljøet på Vegårshei er trygt og godt, i forhold til våre nabokommuner. Dette understrekes av at ungdommer fra Gjerstad, Risør, Tvedestrand og Åmli kommer regelmessig til Villheia - nettopp fordi Vegårshei har et godt miljø. Det gode miljøet har nok sin rot i gode holdninger blant ungdommene, som er nedarvet fra årsklasse til årsklasse. Selvfølgelig er det momenter som er mindre heldige, men den oppmerksomheten som er viet til de få kjente incidentene vi har hatt viser at vi har det godt. Dette er likevel ingen grunn til å lene seg tilbake og tro at det fortsatt vil være slik, for det er nok ikke alt som kommer til overflaten. Ungdommene prater og diskuterer ganske mye seg imellom når de er på Villheia, og det er ofte ganske enkelt å komme inn i samtalene og dermed få greie på mye de nok ikke forteller foreldrene. På mer eller mindre direkte og ledende spørsmål får man svar, og debutalderen er nok ikke så høy som nok kunne vært ønskelig.
Så langt jeg vet dreier det seg kun om alkohol, og at ungdommene har en sperre ovenfor andre stoffer Ungdommene i dag har et langt raskere, større og bredere kontaktnett enn tidligere. Gjennom sosiale media og mobiler sprer ryktene seg kjappere enn noensinne - både positive og negative. Det å gjøre ungdommene bevisst på dette, bør være en viktig del av det holdningsskapende arbeidet fremover. 5. MÅLSETTINGER OG TILTAK Hovedmålet for arbeidet er gitt på følgende måte : Forebyggende tiltak Informasjon/opplysningsarbeid Bevillingspolitikk - redusere etterspørsel - redusere etterspørsel - kontrollere tilgjengelighet. I tillegg til det som nevnes her vil det også være en målsetting å redusere skadevirkningene ved bruk av rusmidler. Delmål : gi barn og unge oppvekstmiljøer med god tilhørighet, og med stabilitet og trygghet medvirke til at ungdom utsette sin eventuelle alkoholdebut til nærmest mulig 18 år redusere skadevirkningene ved bruk av rusmidler. 5.1 Forebyggende arbeid Forebyggende tiltak kan deles inn i to undergrupper Informasjon og holdningsskapende arbeid Miljøtiltak 5.1.1 Informasjon og holdningsskapende arbeid Det drives i dag et holdningsskapende arbeid rettet mot ungdom fra Vegårshei skules side gjennom undervisning som er en del av lærerplanen. I tillegg til dette tilbyr NAV/barnevern og politiet ulike opplegg mot foreldre og skoleklasser. Samtidig synes tradisjonell informasjon/opplysning gjennom skoleverket ikke å være nok. Det anses derfor som viktig at foreldregruppen og andre som omgås ungdommene på fritiden får informasjon om ungdommens vaner, holdninger og kultur slik at de i større grad kan forstå og følge opp ungdommene. Det er viktig at informasjon om rusmidler og skadevirkninger formidles til ungdom også fra andre enn skole, helse og NAV/barnevern. I mange tilfeller vil det at andre
voksne som ungdommen omgås på fritiden informerer om dette temaet kunne ha større påvirkningskraft. 5.1.2 Miljøtiltak Miljøtiltak er tiltak som er rettet mot ulike deler av lokalmiljøet, og som har som formål å realisere målsettingene som er skissert ovenfor. De eksisterende organisasjoner og lag engasjerer store deler av befolkningen, og disse bør medvirke til at barn, unge og voksne knyttes tettere sammen. Holdninger til rusmidler som barn og unge møter hos voksne på fritiden har stor påvirkningskraft. Ungdom deltar i stor grad i organisasjoner og lag. Likevel faller enkelte utenfor disse tiltakene. 5.2 Tiltak 5.2.1 Kommunen ser det som et viktig rusforebyggende tiltak å yte støtte til organisasjoner og lag som driver rusforebyggende tiltak å yte støtte til organisasjoner og salg som driver rusforebyggende arbeid lokalt, gjennom tildeling av kulturmidler. 5.2.2. Det må hvert år avsettes midler øremerket rusforebyggende tiltak på budsjettene til Helsestasjonen, NAV og skolen. 5.2.3. Kommunen vil stimulere til kulturtiltak som bringer barn, unge og voksne sammen, og ser det som ønskelig at idrett/friluftsliv og samvær med barn og ungdom oppfattes som alkoholfrie soner. Støtte til spesielle tiltak og arrangementer hvor barn og unge kan delta forutsetter at virksomheten er alkoholfri. 5.2.4. Kommunen bør aktivt støtte opp om at organisasjoner eller lag oppretter tilbud som også kan engasjere uorganisert ungdom. Tiltak som engasjerer ungdom på fredags- eller lørdagskveldene, bør om mulig ha åpent til kl 2400 eller senere. 5.2.5. Arrangementer i kommunens regi bør være alkoholfrie. 5.2.6. Helsestasjonen skal gi informasjon til gravide og småbarnsforeldre om fysiske og psykiske skadevirkninger ved bruk av rusmidler. 5.2.7. Ungdom og rus skal være tema på minst ett foreldremøte i løpet av ungdomsskolen, fortrinnsvis i 8 klasse. NAV/barnevern, politi og helsesøster kan samarbeide med skolen om å finne foredragsholdere, interne eller eksterne. Det er skolens ansvar å ta initiativ til et slikt møte.
5.2.8. Enhet NAV/barnevern skal bistå menighetene med informasjonsmateriell og gjennomføringa av rusforebyggende opplegg gjennom konfirmantundervisningen dersom det er ønskelig. Man må være oppmerksom på at ungdom deltar i flere miljøer, og at kristen ungdom også er en målgruppe for rusforebyggende arbeid. 5.2.9 SLT (samordning, lokale tiltak) videreføres. 5.2.10 Kartlegging av rusmisbruk på ungdomsskolen og evt. gjennomføring av tiltak i etterkant. 5.3 Tiltak som skal redusere skadevirkningen ved bruk av rusmidler. På dette området er kommunens plikter lovregulert gjennom de lover NAV forvalter. Kommunen pålegges å spre kunnskap om skadevirkninger av rusmidler, samt å hjelpe enkeltmennesker med å komme bort fra rusmisbruk. 6 BEVILLINGSPOLITIKK. Gjennom bevillingspolitikken har kommunen et konkret virkemiddel når det gjelder å regulere tilgjengeligheten av legale alkoholprodukter (øl, vin og brennevin). Gjennom kommunale vedtak bestemmes her hvor og når det kan selges og skjenkes alkohol, og hvem som kan drive slik virksomhet. Kommunen har 2 dagligvareforretninger plassert på Myra og Ubergsmoen. Begge disse har i dag bevilling til salg av øl i klasse 1. Det foreligger ikke negative anmerkninger i de kontrollene Securitas har utført for kommunen når det gjelder overholdelse av vilkårene for salgsbevillingene. Når det gjelder alminnelige skjenkebevillinger, tyder de tilbakemeldinger kommunen har fått på at skjenkeadgangen er på et fornuftig nivå. Vegårshei kommune har siden 11.05.99 hatt en ambulerende skjenkebevilling. Fra 02.09.03 har kommunestyret vedtatt at det kan gis ambulerende skjenkebevilling for øl, vin og brennevin til lukkede selskaper, og opphevet antallsbegrensingen som tidligere var 1 (på en gang). Etter Rusplanutvalgets oppfatning vil en ambulerende skjenkebevilling gitt til ansvarlige personer kunne føre til at bruk av alkohol i lukkede selskaper kommer inn under kontrollerte former jfr. merknadene til alkoholloven 4-5. 6.1 Retningslinjer for bevillingspolitikken i Vegårshei kommune Kommunestyret legger til grunn et generelt ønske om å redusere alkoholforbruket i kommunen, jfr. planens hovedmål, og mandat gitt av kommunestyret. 6.1.2. Vedr vurdering av søknader om skjenkebevilling skal kommunen være restriktiv m.h.t tilgjengelighet av alkohol nær ungdomsmiljøer, herunder skole, idrettsanlegg, ungdomsklubber etc. Vegårshei skule skal være alkoholfri sone.
6.1.3. Tallet på skjenkebevillinger for øl, vin og brennevin i lukkede selskap bør holdes på et lavt nivå. Det bør maksimalt innvilges 3 bevillinger av denne kategorien. Bedriftens beliggenhet, forretningskonsept og seriøsitet må vektlegges. 6.1.4. Alminnelig skjenkebevilling. Alminnelig skjenkebevilling for øl, vin og brennevin skal kun gis i tilknytning til spisesteder. Maksimal skjenketid skal være fra kl 0900 til 0200, for brennevin 1300 til kl 0100. 6.1.5 Maksimal skjenketid for øl og vin til lukka selskaper skal være kl 1000 til 0200. For brennevin skal maksimal skjenketid være kl 1300 til 0200. 6.1.6 Myndighet til å innvilge ambulerende skjenkebevilling av øl, vin og brennevin til sluttede selskaper delegeres til rådmannen eller den han bemyndiger. Avgift for ambulerende skjenkebevilling settes til kr 200 pr gang. 6.1.7 Maksimal salgstid for øl i tilknytning til dagligvareforretninger er kl 0800 til 2000 (1800). 6.1.8 Det er utarbeidet forskrift som regulerer åpningstider for serveringssteder, skjenketider for alkoholholdig drikk og salg og utlevering av øl i Vegårshei kommune til bruk i behandlingen av bevillingssaker (hjemlet i alkoholloven 3-7 og 4-4 og serveringsloven 15). Denne skal leges til grunn ved behandling av bevillingssakene. Forskriften følger planen som vedlegg. 7. EVALUERING OG RULLERING AV PLANEN Planen skal rulleres tidlig i en ny kommunestyreperiode. Rådmannen har ansvar for å påse at rulleringen er klar senest ved utgangen av februar, for så å behandles av kommunestyret før det tas stilling til bevillingssakene for perioden..
Forskrift om åpningstider for serveringssteder, skjenketider for alkoholholdig drikk og salg og utlevering av øl, Vegårshei kommune, Aust-Agder. Fastsatt av Vegårshei kommunestyre 15 juni 1999, siste endring 22 april 2008. 1. Salg og utlevering av øl i forretninger(jf 3-7) Kan skje mellom : 08.00 og 20.00 på hverdager 08.00 og 18.00 på dager før søn- og helligdager(dagen før Kristi Himmelfartsdager blir regnet som hverdag) 2. Åpningstider for serveringssteder Serveringssteder kan holde åpent mellom : 09.00 og 02.30 Endret ved forskrift 22 april 2008 nr 838(i kraft 31 juli 2008) 3. Tider for skjenking fra serveringssteder(jf. 4-4). Skjenking av øl og vin kan skje mellom : 09.00 og 02.00(avsluttes senest 30 minutter før stedet skal stenge) Skjenking av brennevin kan skje mellom : 13.00 og 01.00(avsluttes senest 30 minutter før stedet skal stenge) Skjenking av øl, vin og brennevin, i slutta selskap, kan skje fram til 02.00. Endret ved forskrift 22 april 2008 nr 838(i kraft 31 juli 2008). 3-1 For utendørs skjenking av alkohol kan kommunestyret fastsette avvikende skjenketider. 3-2 Kommunen ved formannskapet kan for en enkelte anledning gjøre unntak fra tidsinnskrenkninger i 1, 2 og 3. 4 Ambulerende skjenkebevilling Det er anledning til å innvilge ambulerende skjenkebevilling for øl, vin og brennevin i kommunen. Myndighet til å innvilge ambulerende bevilling delegeres til rådmannen eller den han bemyndiger. Endre ved forskrift 2 sep 2003 nr 1247 5 Spilleautomater Det er forbud mot skjenking av alkohol og spilleautomater/terminaler i samme lokale. Tilføyd ved forskrift 22 april 2008 nr 838(i kraft 31 juli 2008).