LUFTKVALITET: ÅRSRAPPORT 2015

STAVANGER KOMMUNE v/miljøvernsjef og helsesjef DERES REFERANSE VÅR REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO EBK-16/38 K24 7/16 30.3.2016 LUFTKVALITET: ÅRSRAPPORT 2015 Vedlagt er årsrapporten for 2015. Med hilsen Geir Tore Aamdal Ellen B. Klausen Avdeling for miljørettet helsevern og skjenkekontroll Bjerkreim, Eigersund, Finnøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund, Randaberg, Rennesøy, Sandnes, Sokndal, Sola, Stavanger, Strand, Time

1

LUFTKVALITETEN I STAVANGER Kurvene viser støvverdiene på Våland i forbindelse med at nabobygget, St. Petri menighetshus, ble revet i september 2015. Bygget var et murbygg og støvet ble registrert ved målestasjonen. Kurven fra Kannikstasjonen viste normale verdier på samme tidspunkt. Støvverdiene er enkelthendelser og har ikke bidratt til døgnverdier over grenseverdiene. Årsrapport 2015 2

INNHOLD Sammendrag 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for Bedre byluft 2 1.2 Forurensningsforskriften 3 1.3 Helseeffekter av luftforurensning 4 1.3.1 NO2 4 1.3.2 Svevestøv 4 2. Måleutstyr 5 3. Meteorologiske forhold 6 4. Mål for luftkvalitet og Stavangers måloppnåelse 6 4.1 Grenseverdiene i forskriften til og med 31.12.15 6 4.2 Skjerpede grenseverdier og vurderingsterskler fra 01.01.16 7 4.3 Regjeringens nasjonale mål 8 4.4 Skjerpede varslingsklasser fra oktober 2015 og 8 4.5 Varsling i Stavanger 2015 9 5. ESA- saken og Riksrevisjonen 10 6. Videre arbeid 11 7. Referanser 13 Vedlegg 1. Grenseverdier 2. Nye grenseverdier fra 01.0.16 3. Varslingskriterier

SAMMENDRAG I Stavanger er det i 2015 ikke registrert flere overskridelser enn det som er tillatt med utgangspunkt i grenseverdiene i forurensningsforskriften. Det er likevel også i 2015 registrert forurensning som i perioder kan være helseskadelig for innbyggerne. Helsesjefen har gått ut to ganger med informasjon til innbyggerne om dårlig luftkvalitet i 2015 for å advare utsatte grupper. Dette skjer med utgangspunkt i de nasjonale varslingsklassene. I Kannik er det registrert 33 døgn med oransje verdier for svevestøv (PM10) og 16 døgn med røde verdier. På Våland er det registrert ni døgn med oransje verdier og 20 timer med røde verdier for PM10 i løpet av året. Det er registrert brudd på forskriften i fem av de syv siste årene. Det milde og regnfulle været i 2014 og 2015 har gjort at forurensningen er blitt skylt og blåst bort. Det har vært overskridelser, men ikke flere enn tillatt. Vanligvis oppstår forurensningen særlig på dager med lite nedbør og lite vind og spesielt på kalde dager i vinterhalvåret, i følge meteorologisk institutt. Slik værtype hadde regionen lite av i 2015. På bakgrunn av ny forskning på helseeffektene av svevestøv er både grenseverdiene i forskriften og varslingsklassene blitt skjerpet, grenseverdiene fra 1.1.2016 og varslingsklassene fra oktober 2015. Grensene skal vurderes på nytt i 2018 med tanke på ytterligere skjerpelser i 2020. Hovedkilden til perioder med redusert luftkvalitet er i vårt område særlig knyttet til veitrafikk. Fyring i gamle vedovner i boliger bidrar også. Målingene av luftkvaliteten i Stavanger viser registreringer som har utløst krav om tiltaksutredning. Kommunen leverte tiltaksutredningen til Miljødirektoratet (MD) i april 2015. Riksrevisjonen sa i sin rapport som kom høsten 2015 blant annet at luftkvaliteten de siste årene ikke er i tråd med fastsatte mål og at kommunenes etterlevelse og MDs oppfølging av forurensningsforskriften er ikke god nok for å nå målene for luftkvalitet. Riksrevisjonen påpeker en komplisert målstruktur som gir et uoversiktlig bilde av nivåer for ulike typer offentlige tiltak. Det falt dom mot Norge i EFTA-domstolen oktober 2015, hvor Stavanger er en av fem byer som er inkludert i saken. Aktuelle tiltak for å redusere svevestøv på kort sikt vil være piggdekkavgift, støvbindingstiltak og fartsreduksjon på utvalgte strekninger. 1

1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for Bedre byluft Stavanger kommune har siden 1998 deltatt i prosjektet Bedre byluft». Prosjektet er et samarbeid mellom Statens vegvesen, kommunene, Miljødirektoratet (MD), Vegdirektoratet (VD), Folkehelseinstituttet og departementene (Klima- og miljødepartementet og Samferdselsdepartementet). Lokal luftkvalitet blir målt i mange byer som er en del av et nasjonalt nettverk. Prosjektet bedre byluft er særlig rettet mot lokal luftforurensning som har negative helseeffekter, det vil si nitrogendioksid og svevestøv. Oppdraget fra EU gir føringer for hvor målestasjonene skal plasseres. For å kartlegge luftkvaliteten i Stavanger er det satt opp en målestasjon med bakgrunn fra et sterkt trafikkert område, Kannik, og en bybakgrunnstasjon fra boligområde, Våland. Gatestasjonen i Kannik står på et sted som gir høy konsentrasjon av forurensningskomponenter, det vil si den gir et bilde av en verst-tenkelig-situasjon, mens bybakgrunnstasjonen på Våland er representativ for de bynære boligområdene. KANNIK Figur 1: Plassering av målestasjonen i Kannik. 2

VÅLAND Figur 2: Plassering av målestasjonen på Våland. Meteorologisk institutt varsler daglig luftkvaliteten fra november til og med april. Prognosemodellen som brukes ved utarbeidelse av varselet, legger blant annet befolkningstetthet, topografi, forurensningsutslipp, luftkvalitetsmålinger og meteorologiske målinger til grunn. Måleresultater av luftkvaliteten i Stavanger er lagt ut på internett og oppdateres hver time. Adressen er: http://www.luftkvalitet.info/stavanger/ 1.2 Forurensningsforskriften, lokal luftkvalitet: Stavanger kommunes ansvar FOR 2004-06-01 nr. 931: Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften) trådte i kraft 01.07.04. Her handler kapittel 7 om lokal luftkvalitet. Forskriften ble endret fra 1.1.2016 og nye skjerpede grenseverdier ble gjeldende. I tillegg ble vurderingstersklene innskjerpet. Registreringene fra 2015 måles og vurderes ut fra verdier og terskler som gjaldt i 2015. Formålet med forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel og beskytte vegetasjon og økosystem ved å sette minstekrav til luftkvalitet og sikre at disse blir overholdt. Forskriften gjelder utendørs luftkvalitet. 3

I forskriften stilles det krav om målinger og/eller beregninger, rapportering, tiltaksvurderinger og tiltaksgjennomføringer for å sikre at minstekravene til luftkvalitet blir overholdt. Krav om tiltak utløses når konsentrasjoner i luft overskrider ulike grenseverdier og/eller terskler. Kravene i forskriften stilles til to hovedgrupper aktører: kommunen som forurensningsmyndighet og anleggseier. Kommunene skal, i samarbeid med Vegvesenet, sørge for etablering av målestasjoner og for gjennomføring av målinger og/eller beregninger. Videre kan kommunene gi nødvendige pålegg for å sikre at kravene til lokal luftkvalitet overholdes. Eier av anlegg som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene, må gjennomføre tiltak og dekke kostnadene til disse. Vegvesenet er anleggseier når det gjelder trafikkforurensning fra riks- og fylkesveier, kommunen er anleggseier når det gjelder forurensning på kommunale veier. Forskriften setter minimumskrav både til antall og plassering av målestasjoner. Stasjonene er knyttet til et nasjonalt målenettverk. Samarbeidet mellom Statens vegvesen og Stavanger kommune har fortsatt i henhold til avtalen fra 2014. Stavanger kommune har videre avtale med Rogaland brann og redning IKS, avdeling miljørettet helsevern om ansvar for drift og vedlikehold av målestasjonene, samt databehandling, rapportering, oppfølging og rådgiving når det gjelder luftkvalitet. Denne avtalen har vært gjeldende fra 1.7.2014. Resultatene målt opp mot grenseverdiene presenteres i kapittel tre. 1.3 Helseeffekter av luftforurensning Luftkvalitet har stor betydning for helsen. Lokal luftforurensning er et problem for menneskers helse og trivsel i byer og tettsteder og innebærer utslipp av en rekke helseskadelige komponenter. Hver for seg og samlet kan disse komponenter forårsake både akutte og kroniske lidelser, samt økt dødelighet. Noen stoffer kan også ha mutagene og kreftfremkallende effekter. Det er spesielt luftveissykdommer og hjerte-/karlidelser som øker med økende mengde luftforurensning, jf. Folkehelseinstituttets rapport 2009:2, Miljø og helse og rapport 2009:7, Miljørettet helsevern. De komponenter det er forsket mest på i forhold til helseeffekter, og som har størst relevans for norske forhold, er NO2, PM10 og PM2,5. Nyere forskning viser at de helsemessige effektene av særlig støvpåvirkning er større enn tidligere antatt. Varslingsklassene er derfor endret fra 1.10.15. 1.3.1 Helseeffekt av nitrogendioksid (NO2) Forurensning med NO2 er et problem i flere storbyområder i Norge. Hovedkilden til NO2- forurensning er veitrafikk, spesielt dieselkjøretøyer. Nivåene varierer med trafikktettheten. Videre er konsentrasjonen avhengig av meteorologiske forhold. Spesielt høye nivåer blir observert på kalde dager med lite vind og ingen nedbør. NO2 gir en rekke uheldige helseeffekter. Hos sårbare grupper kan NO2 å gi økt hoste og bronkitt, økt mottakelighet for infeksjoner, økt sykelighet generelt, forsterket allergisk respons og muligens økt dødelighet. Friske mennesker kan tåle forholdsvis høye konsentrasjoner over kort tid uten at man finner endringer i lungefunksjon, mens astmatikere kan reagere med nedsatt lungefunksjon etter kort tids eksponering, jf. Folkehelseinstituttets rapport 2009:2, Miljø og helse og rapport 2009:7, Miljørettet helsevern. 1.3.2 Helseeffekt av svevestøv (PM10 og PM2,5) Svevestøv er små partikler som svever i lufta, i motsetning til tyngre støvpartikler som raskt faller ned på bakken (nedfallstøv). Svevepartikler inndeles i grupper etter størrelse De mest aktuelle størrelsene i 4

helsemessig sammenheng er PM10 og PM2,5. Partikler større enn 10 μm avsettes i nese og munnhule, og når derfor ikke ned i lungene. De viktigste kildene til svevestøv er veistøv på grunn bruk av piggdekk, sandstrøing og vedfyring. Langs sterkt trafikkerte gater finner man de høyeste nivåene av svevestøv, særlig PM10, men relativt høye nivåer av PM 2,5 er også blitt målt over store områder i takhøyde. Mengden svevestøv avhenger i stor grad av hvor mange som bruker piggdekk på bar asfalt, grad av sandstrøing på glatte veier og rutiner for gaterenholdet. Om vinteren kan PM2,5 være høyere på bybakgrunnstasjoner i områder med mye vedfyring enn ved gatestasjoner i trafikkerte gater i andre områder i byen. Gamle ovner og fyring med dårlig trekk bidrar til økt forurensning. Eksponering for svevepartikler kan gi økt forekomst av allergi, bihulebetennelse, hoste, bronkitt, sykehusinnleggelse og dødsfall på grunn av luftveis- eller hjerte-/karsykdommer. Innleggelser og dødsfall forekommer spesielt i utsatte grupper, som eldre, syke mennesker og små barn med luftveissykdommer. Videre viser nyere forskning av fostre er særlig utsatt for forurensning med svevestøv. 2 MÅLEUTSTYR OG METODE Målestasjonene har følgende utstyr for registrering av luftkvaliteten: o NOx-monitor API-M200E i Kannik o NOx-monitor API- T200 på Våland o GRIMM 180 svevestøvmonitor for PM10 og PM2,5 i Kannik o TEOM-monitor 1400AB (svevestøv PM10) på Våland o TEOM-monitor 1400AB (svevestøv PM2,5) på Våland I tillegg kommer nulluftgeneratorer, luftpumper, dataloggere og modem for de ulike overføringene. Monitorene er kontinuerlige, det vil si at de til enhver tid leverer øyeblikksverdier av målt konsentrasjon av partikler PM10, PM2,5 og NO2. Dataloggeren NDL2 leser verdier hvert 10. sekund og TEOM-monitoren hvert 5. minutt. Dataloggeren produserer, basert på dette, middelverdier for 1 time. Data overføres hver time via modem til NILU for publisering på luftkvalitet.info-siden. I 2011 kom ny NO2-måler på Kannikstasjonen, i september 2012 ny NO2-måler på Vålandsstasjonen. I november 2015 ble det montert nytt utstyr for svevstøvmålinger i Kannik. Det gamle svevestøvutstyret fra Kannik fungerer som reserveutstyr for Våland. NILU og Nasjonalt referanselaboratorium (NRL) gjennomfører hvert år stedlige revisjoner av utstyret. I tillegg blir alt utstyr årlig sendt til service hos NILU, som har utarbeidet standard operasjonsprosedyrer for kvalitetssikring av alt utstyr som blir brukt i arbeidet med overvåkningen av luftkvaliteten. Operasjonelt personell er ukentlig ute i bodene for kalibrering av utstyret og etterfølgende skaleringer av målingene. Vises avvik, meldes dette videre til NILU som følger opp. Det er NILU og Norsk referanselaboratorium (NRL) som på oppdrag fra MD utarbeider og reviderer gjeldende kvalitetssystemer for målinger og overvåkning av luftkvalitet, inkludert håndbok med veileder M9-2014. 3 METEOROLOGISKE FORHOLD 5

Været har stor betydning for den lokale luftkvaliteten. Forurensningen er størst i vinterhalvåret. På kalde dager med lite vind og høytrykk, den værtypen vi kaller for inversjon, kan konsentrasjonene av NO2 og svevestøv bli høye fordi luften blir liggende stille. Forurensningen blir værende i luften. Perioder med mye nedbør gjør at forurensningen blir fanget opp. Støv som ligger på bakken blir skylt bort. Meteorologisk institutt melder at registrering over lang tid av temperatur og nedbør tyder på at temperaturen øker i Norge, og at det blir våtere. Klimaet i regionen, med bar vei og bruk av piggdekk i vintersesongen, gjør økt støvproduksjonen. Nedbør 2015 I følge http://met.no ble 2015 det tredje varmeste og våteste året i Norge. Nedbøren i 2015 var 125 % av normalen. Relativt våtest i 2015 var det på Vestlandet og i Nordland, der enkelte stasjoner fikk 150-180 % av normalen. I Stavanger ble det registrert vesentlige overskridelser av normalen for nedbør. Unntaket var månedene juli, september og oktober som var svært tørre i forhold til normalen. Temperatur 2015 I følge http://met.no var gjennomsnittstemperaturen for hele landet 1,8 C over normalen, i Stavanger 1,7 ºC over normalen. I Stavanger var månedene mai, juni og juli kaldere enn normalen. Været i regionen i 2015, med varm vinter og høst og mye nedbør, bidrar til å forklare at det har vært færre overskridelser enn tidligere år. 4. MÅL FOR LUFTKVALITET OG STAVANGERS MÅLOPPNÅELSE Kommunene skal forholde seg til en rekke ulike mål for arbeidet med luftkvaliteten. 4.1 Grenseverdiene i forskriften til og med 31.12.15 I forurensningsforskriftens kapittel 7 gis grenseverdiene. Det gis i 7-6 grenseverdier for de ulike forurensningskomponentene ved flere midlingstider. Grenseverdiene skal ikke overskrides mer enn et gitt antall ganger, jf. tabell 1. Som beskrevet i tidligere årsrapporter, er grenseverdiene overskredet i flere år i Stavanger før 2014. Grenseverdier for NO2 er: o Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 200 μg/m³ NO2 o Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 40 μg/m³ NO2 I følge forurensningsforskriftens 7-6 skulle mål for grenseverdier for helse når det gjelder NO2 vært nådd innen 2010. Timesgrenseverdien på 200 μg/m³ NO2 skal ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. år. Grenseverdier for svevestøv PM10 ut 2015 er: o Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 50 μg/m³ PM10 o Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 40 μg/m³ PM10 Grenseverdier for svevstøv PM2,5 ut 2015 er: o Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse: 25 µg/m³ /år Døgngrenseverdi på 50 μg/m³ skal ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år. Fra 1.1.2016 er antall tillatte overskridelser endret til 30 og årsgjennomsnittet er redusert fra 40 μg/m³ til 25 μg/m³ for PM10. 6

PM2,5 har ikke blitt lagt til grunn når det er blitt gitt helseråd til innbyggerne i 2015. På bakgrunn av de nye grenseverdiene fra 1.1.2016 vil denne støvfraksjonen også ligge til grunn når luftkvaliteten skal beskrives og når det skal gis eventuelle helseråd til innbyggerne. NO 2 NO 2 Komponent Grenseverdi Stavanger 2015 Kommentar Timegrenseverdi for 200 μg/m³ N0 2 /t Kannik 0t beskyttelse av menneskets Maks. 18 helse overskridelser/år Våland 0t Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 40 μg/m³ N0 2 /år Kannik 33,9 Årsgrenseverdien overskredet i 5 Våland 18,1 av de siste 7 år. Ett år utløser krav om tiltaksutredning. PM 10 PM 10 Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 50 µg/m³ /døgn Kannik 16d Maks. 35 Våland 0d overskridelser/år 40 µg/m³ /år Kannik 22,2 Våland 15,3 I 2013 var det 51 overskridelser. Dette utløste krav om tiltaksutredning. PM 2,5 Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 25 µg/m³ /år Kannik 10,1 Våland 7,3 Tabell 1: Grenseverdier for tiltak, forurensningsforskriften 7-6, gjeldende til og med 31.12.2015 4.2 Skjerpede grenseverdier og vurderingsterskler fra 1.1.16 Grenseverdiene i forskriften ble av helsemyndighetene vurdert å ikke ivareta befolkningens helse på en god nok måte. Grenseverdiene for svevestøv ble derfor skjerpet fra 1.1.2016. Det er ingen norske byer som bryter dagens tillatte årsmiddelkonsentrasjon for svevestøv, men enkelte byer som Stavanger, har flere dager med for høye nivåer av svevestøv. De nye grenseverdiene er en innstramming både av tillatt årsmiddelkonsentrasjon for svevestøv og en reduksjon i antall dager det er tillatt å overskride nivåene. Innskjerpingen gjelder både for fine partikler (PM2,5) og for grove partikler (PM10). MD beskriver konsekvensene for byene, inkludert Stavanger: I årene 2010-2014 ville 8 byer vært i brudd med for døgnmiddel av PM10 i ett eller flere år. Stavanger ville ha overskredet verdiene alle disse årene. Med de nye grenseverdiene er Stavanger blant byene som er i brudd med forskriftens krav til årsmiddelkonsentrasjoner når det gjelder PM10. Stavanger er ikke i fare for å bryte den foreslåtte grenseverdien for PM2,5. Med endringen i årsmiddelkonsentrasjonen for PM10 overskrider flere byer enn tidligere øvre vurderingsterskel for årsmiddel. Stavanger overskrider allerede denne terskelen, og skal allerede ha iverksatt kravene til tiltaksutredninger etter forurensningsforskriftens kapittel 7. Øvre vurderingsterskel for PM2,5 medfører ikke endringer i kravene til de fleste byene som har målenettverk, deriblant Stavanger. Kommunene skal revidere sine tiltaksutredninger minst hvert fjerde år, som tidligere. Det blir anbefalt en trinnvis innstramming av dagens grenseverdi for PM10, og det er det første av disse trinnene som trådte i kraft 1.1.2016. MDs nyttekostanalyse viser til at det vil være lønnsomt å skjerpe grenseverdiene ytterligere i 2020, og planlegger derfor å foreta en ny vurdering i 2018. 7

4.3 Regjeringens nasjonale mål Grenseverdiene i forurensningsforskriften skal sikre et minimumsnivå for luftkvalitet og er juridisk bindende grenseverdier. Nasjonale mål fra 2014 er strengere enn grenseverdien og er regjeringens fremtidige mål for luftkvalitet. Ses de syv siste årene i lys av regjeringens nasjonale mål, er svevestøvverdiene overskredet alle årene, jf. tabell 2. De nasjonale målene for årsgjennomsnitt for nitrogendioksid, er overskredet fem av de siste syv årene. Regjeringens nasjonale mål er basert på dagens kunnskapsstatus om skadelig helsepåvirkning. Tabell 2 viser de nivåene som regjeringen anser som trygg luft og Stavanger kommunes måloppnåelse: Komponent Grenseverdi Stavanger 2015 NO 2 150µg/m 3 / time Maks. 8 overskridelser /år Kannik 4 t Våland 0t PM 10 50µg/m 3 /døgn Maks. 7 overskridelser /år Kannik 16 døgn (510t) Våland 0 døgn (81t) NO 2 40µg/m 3 årsmiddel Kannik 33,9 Våland 18,1 PM 10 20µg/m 3 årsmiddel Kannik 22,20 Våland 15,35 PM 2,5 8µg/m 3 årsmiddel Kannik 10,06 Våland 7,31 Tabell 2: Nasjonale mål og kommunens måloppnåelse Måleresultatene viser at kommunen ikke har nådd regjeringens mål. 4.4 Skjerpede varslingsklasser fra oktober 2015 For å sikre god informasjon om luftkvaliteten er det etablert et nasjonalt system for varsling av luftkvalitet som vises på www.luftkvalitet.info. Varslingen er knyttet opp til varslingsklasser som gir en beskrivelse av hvor forurenset uteluften er og i hvilken grad nivåene av forurensning utgjør en helserisiko. For varslingsklassene av PM10, PM2,5 og NO2 gis det en beskrivelse av helsevirkninger og helseråd. I flere norske byer, Stavanger inkludert, blir lokal luftkvalitet varslet i vinterhalvåret. Dette er en tjeneste som leveres til alle innbyggere i de aktuelle byene. Varselet gjennomføres av meteorologisk institutt. Varsling av luftkvalitet har tre målgrupper: Følsomme personer: Dette er mennesker som har ekstra behov for å vite luftkvaliteten der de bor eller oppholder seg. Dette er for eksempel astmatikere og personer med luftveissykdommer eller hjertekarsykdommer. Allmenheten: Alle innbyggere som kan ha interesse av luftkvalitet. Dette inkluderer også media. Tiltakshavere: Tiltakshavere kan bruke informasjon fra varslingen til å bestemme hvilke tiltak som skal settes inn. Varselet er ment å være et beslutningsgrunnlag for publikum, trafikanter og myndigheter for eventuelle trafikkstyringstiltak og atferdsendringer. Varslingsklassene ble skjerpet fra oktober 2015, for å bidra til at befolkningens helse skal ivaretas. Skjerpingen av varslingsklassene kan bety at informasjon til publikum om luftkvaliteten og vurdering av iverksettelse av andre tiltak kan skje på et tidligere tidspunkt og hyppigere enn tidligere. Da MD innførte de nye varslingsklassene, ble de lokale kriteriene for oppstart av tiltak revidert i samarbeid med Vegvesenet og tilpasset de nye varslingskriteriene, jf. vedlegg 3. 8

4.5 Varsling i Stavanger i 2015 Det ble startet varsel med tiltak to ganger i løpet av 2015. Begge gangene var i løpet av mars, fremdeles i piggdekksesongen. I 2015 var mars en tørr måned på grunn av perioder med lite nedbør, mildvær og vind som blåste veiene raskt tørre. Figur 3: Kannik: Periode med nedsatt luftkvalitet hvor det ble iverksatt tiltak, 9.3.15 14.3.15. Verdiene for PM10 lå i det som ble betegnet som «Helserisiko forekommer i visse områder». Etter de nye varslingsklassene fra oktober 2015, ville de høyeste nivåene på disse verdiene blitt betegnet som «Høyt» og utsatte grupper som barn og gravide ville blitt oppfordret til å redusere utendørs aktivitet og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene. Grensen for «lite forurensning» for PM10 går nå ved 50 µg/m³. Grensen for «moderat nivå» for PM10 går ved 80 µg/m³. Grensen for «høyt nivå» for PM10 er over 80 µg/m³. Kurvene viser en gradvis stigning i nivåene fra dag til dag ettersom forurensningen bygger seg opp på grunn av tørre og støvete veier i piggdekksesongen, med litt vind som holder støvet svevende i luften. Figur 4: Periode med nedsatt luftkvalitet hvor det ble iverksatt tiltak, 23.3.15 29.3.15. Verdiene for PM10 hadde periodevis verdier innen det som ble betegnet som «Moderat helserisiko» til et par timer med «Svært stor helserisiko». 9

Etter de nye varslingsklassene fra oktober 2015, ville nivået vært fra «Moderat» til «Høyt» med helseråd til utsatte grupper om å redusere aktiviteten utendørs og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene. Evalueringen av tiltakene i etterkant av varsel om dårlig luftkvalitet, viste at renholdsrutinene ved det ekstraordinære renholdet ikke var tilstrekkelige som akuttiltak og Vegvesenet ville se på egne rutiner på ny. Denne saken vil bli fulgt opp videre av Vegvesenet når nytt anbud for støvbinding og gaterenhold skal ut i løpet av våren 2016. 5. ESA-SAKEN OG RIKSREVISJONEN ESA-saken Stavanger er én av fem byer som ble inkludert i EFTA-dommen som falt mot Norge i oktober 2015. Bakgrunnen for at Stavanger er inkludert, er overskridelsene på årsgjennomsnittet for nitrogendioksid i flere år og manglende eller mangelfull tiltaksplan som viser konkrete kortsiktige og langsiktige tiltak for å nå kravene i EU-direktivet. Stavanger kommune ga vinteren 2014/2015 oppdrag til NILU om å utarbeide en modellberegning av dagens luftkvalitet i regionen og prognose for 2020. Modellberegningen ble et viktig dokument i tiltaksutredningen for luftkvalitet som ble behandlet i bystyret mars 2015. For kommunene på Nord-Jæren tyder prognosene på at det ikke kreves ekstra tiltak for reduksjon av NO2. Tiltakene som kreves gjelder svevestøv. Bystyret vedtok to av de fire foreslåtte tiltakene for å bedre lokal luftkvalitet; økt gaterenhold og etablering av to nye målestasjoner. Utredningen med handlingsplan og kommunalt vedtak ble levert til MD i april 2015. Det ble opprettet en arbeidsgruppe for å kartlegge plasseringen av to nye målestasjoner etter anbefalingen fra NILU. Statens vegvesen, Sandnes kommune og Stavanger kommune var representert i gruppen. Kartleggingen er for tiden til politisk behandling. Riksrevisjonen Etter at EFTA-domstolen opprettet sak mot Norge, varslet Riksrevisjonen tilsyn i den offentlige forvaltningen av luftkvalitetsforpliktelsene. Riksrevisjonen tar utgangspunkt i regjeringens mål for lokal luftkvalitet i sin vurdering. En av konklusjonene fra Riksrevisjonen er at de ulike målsetningene for luftkvalitet ikke er oversiktlige og vanskelige å forholde seg til i den lokale behandlingen av luftkvalitet. I tillegg til grenseverdier som er kravene i forskriftsverket, skal kommunene forholde seg til nasjonale mål, vurderingskriterier og varslingsklasser. Oppfordringen til styrende myndigheter er å forenkle målsettingen. Hovedfunnene til Riksrevisjonen var slik: 1. Luftkvaliteten er ikke i tråd med fastsatte mål. 2. Kommunenes etterlevelse og MDs oppfølging av forurensningsforskriften er ikke god nok for å nå målene for luftkvalitet. 3. Sentrale transportpolitiske virkemidler kan i større grad bidra til god luftkvalitet. 4. Fordeling av ansvar og oppgaver på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer gjør det krevende å nå målene for lokal luftkvalitet. 10

6. VIDERE ARBEID Langsiktige tiltak Det er flere prosesser angående trafikkavviklingen som vil gi endringer som kan ventes å påvirke luftforurensningen i Stavanger. Listen nedenfor er ikke uttømmende. Disse ble presentert i tiltaksutredningen: Areal og transportplan for Jæren (2013) Bypakke Nord-Jæren 2017 2031, vedtatt av fylkestinget 9.12.2014 Areal og transportplan (ATP) for Jæren Belønningsavtalen mellom Samferdselsdepartementet, Rogaland fylkeskommune og kommunene på Nord-Jæren om bedre kollektivtransport og mindre bilbruk Kommuneplanene for Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg (vedtatt i 2015) Klima- og miljøplan for Stavanger 2010-2025 Miljøplan Sandnes 2011-2025 Revidert strategi for Stavanger Interkommunal havn (SIH) Bussvei 2020 er en del av Bypakke Nord-Jæren og gjelder planlegging og utbygging av et overordnet helhetlig bussnett på Nord-Jæren. Sykkelprosjektet med bygging av hovedruter og bydelsruter for syklende, samt økt drift og vedlikehold i Stavanger pågår kontinuerlig. Disse planene kan forventes å gi gode grep som regionen trenger. I kommuneplanen legges det med arealplaner og planbestemmelser opp til utvikling av «10-minuttersbyen», at nærservice skal nås innen 10 minutters avstand fra bolig, og fortrinnsvis med gange og sykkel. Ved å bygge tett langs kollektivakser skal kollektivtrafikken ytterligere styrkes. Det tilrettelegges også for bruk av mer miljøvennlige kjøretøy med felles parkering for el-biler og bilkollektiv/bildeling. Varetransport i byområdet skal skje mer effektivt etter smarte løsninger og med mer miljøvennlige kjøretøy. Nye hovedveger til Hundvåg og Ryfylke og til Tasta og Nord-fylket skal gå i tunneler under byen og avlaste sentrum og sentrumsnære områder for betydelig trafikk. Disse er ferdige i løpet av 2019. Ny omkjøringsveg via Sola og Risavika til Randaberg og Nord-fylket vil også avlaste motorvegen i Stavanger. Denne utbygges etappevis, første trinn i 2019. I Rogaland fylkeskommune er det ved ny konsesjonsrunde lagt til rette for økt andel gass-busser med biogassavtale og elbusser. Grunnfilosofien i planarbeidet er tiltak som reduserer transportbehovet og tilrettelegging for mer gange, sykkel og kollektivtransport. Pågående tiltak Det pågår en aktiv piggfri-kampanje i regionen. Denne hadde som mål å øke mengden piggfrie kjøretøy fra 73 % ved oppstart for tre sesonger siden til 85-90 % i løpet av tre år. Samtidig har det pågått arbeid med å utarbeide forskrift om piggdekkgebyr som skulle foreslås å tre i kraft dersom målet ikke blir nådd. Nye tellinger for piggdekkandelen viser 76 % piggfriandel for Nord-Jæren (foreløpig tall). Det pågår en politisk sak om etablering av nye målestasjoner, slik vedtaket i mars 2015 tilsa. Aktuelle tiltak på kort sikt Med utgangspunkt i Miljødirektoratets rapport M-129/2014 og modellberegning NILU gjorde på oppdrag for Stavanger kommune, vil tiltak som har effekt på kort sikt være: 11

Reduksjon av piggdekkandelen Støvbindingstiltak Fartsreduksjon på utvalgte veistrekninger 7. REFERANSER www.nilu.no www.luftkvalitet.info http://met.no www.yr.no www.storm.no FOR 2004-06-01 nr. 931: Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften), kap. 7: Lokal luftkvalitet 12

Veileder til forurensningsforskriftens kap. 7, KLIF og Statens Vegvesen, TA 1940/2003 NILU: Luftkvalitetskart av NO2 og PM10 for byområdet Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola (Nord-Jæren) Oppdragsrapport OR 57/2013 Årsrapport luftkvalitet Stavanger 2013 og 2014? Folkehelseinstituttet, http://www.fhi.no/artikler/?id=52684 MDs rapport M-129/2014 Riksrevisjonens rapport om luftkvalitet, publisert 24.11.15 EFTA-dommen 2.10.2015 mot Norge Vedlegg 1. Grenseverdier for tiltak 2. Nye grenseverdier frå 1.1.16 3. Kriterier for varsling og oppstart av tiltak 13

Vedlegg 1: 7-6. Grenseverdier for tiltak, forskrift om begrensning av forurensning 7 Forurensningskonsentrasjonen i utendørs luft skal fra og med de fastsatte fristene ikke overstige følgende grenseverdier flere enn det tillatte antall ganger: Komponent Midlingstid Grenseverdi Antall tillatte overskridelser av grenseverdien Dato for oppnåelse av grenseverdi Nitrogendioksid og nitrogenoksider 1. Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 2. Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 1 time 200 μg/m³ N02 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår 1. januar 2010 Kalenderår 40 μg/m³ N02 1. januar 2010 Svevestøv PM10 1. Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 1 døgn (fast) 50 μg/m³ PM10 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. år 1. januar 2005 2. Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Kalenderår 40 μg/m³ PM10 1. januar 2005 7-7a. Nasjonalt mål for reduksjon av eksponering av PM2,5 Den gjennomsnittlige bakgrunnskonsentrasjonen av PM2,5 i byområder skal ikke overstige 20 μg/m³ innen 2015. Innen 2020 skal gjennomsnittlig bakgrunnskonsentrasjon av PM2,5 i byområder ikke overskride 9,3 μg/m³. 14

Vedlegg 2: Nye grenseverdier i forskrift om begrensning av forurensning 7 fra 1.1.2016 Nitrogendioksid (NO2) Timegrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 1 time 200 μg/m³ N02 Kalenderår 40 μg/m³ N02 Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 18 ganger pr. kalenderår Svevestøv PM10 Døgngrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse 1 døgn 50 µg/m³ Kalenderår 25 µg/m³ Grenseverdien må ikke overskrides mer enn 30 ganger pr. kalenderår Svevestøv PM2,5 Årsgrenseverdi for beskyttelse av menneskets helse Kalenderår 15 µg/m³ 15

Vedlegg 3: KRITERIER FOR VARSLING OG OPPSTART AV TILTAK FOR- KRITERIER (døgn / time) AKTIVITET ANSVARLIG HELSERÅD UREN- SNINGS- NIVÅ Lite PM10 <30 / <50 Særlig langtidsvarselet Miljørettet PM2,5 < 15 / <25 følges helsevern No2 < 100 Daglig oppfølging av luftkvalitetsdata Moderat PM10 PM2,5 No2 30-50 / 50-80 15-25 / 25-40 100-200 Kort- og langtidsværvarslingen følges tett Holde helsesjef og miljøvernsjef løpende orientert Kontakte Vegvesenet for ekstra renhold før varsling starter. Miljørettet helsevern Helsesjef Miljøvernsjef Uformell kontakt med Statens vegvesen Utendørs aktivitet anbefales Utendørs aktivitet kan anbefales for de aller fleste, men enkelte bør vurdere sin aktivitet i områder med mye trafikk eller høye andre utslipp Høyt Svært høyt PM10 PM2,5 No2 PM10 PM2,5 No2 50-150 / 80-400 25-75 / 40-150 200-400 >150 / >400 >75 / >150 400 Kort- og langtidsværvarslingen følges tett Start for varsling etter varslingsliste, tiltak vurderes fortløpende: Info til innbyggerne Økt gaterenhold Salting med magnesiumklorid Iverksettes tredje dagen med røde verdier Tiltak opprettholdes til verdiene viser oransje Kort- og langtidsværvarslingen følges tett Tiltak opprettholdes til verdiene viser oransje Helsesjef Miljøvernsjef Statens vegvesen (Miljørettet helsevern) Barn med luftveislidelser (astma, bronkitt) og voksne med alvorlige hjerte/kar- eller luftveislidelser bør redusere utendørs aktivitet, og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene. Personer med hjerte/kareller luftveislidelser bør redusere utendørs aktivitet, og ikke oppholde seg i de mest forurensede områdene. Det er timesverdier og døgnverdier som ligger til grunn for varslingsklassene. Når det gjelder støvverdier, ses det spesielt på tendensen siste døgnene og disse må ses i sammenheng med de siste døgnverdiene. Værvarslingen for Vestlandet utarbeider varslingen, og tar utgangspunkt i timesverdier i sine varsler. Terskelverdiene for de ulike fasene sammenfaller med Værvarslingen sine. Målingene ved Våland målestasjon ligger til grunn for varslingen. Vurdering av værvarslingen inkluderer vindstyrke, vindretning, nedbør og temperatur, samt forventet stabilitet i værforholdene de nærmeste dagene. 16

Når tiltak vurderes, inkluderes også langtidsværvarslingen. Hjemmel: FOR 2004-06-01 nr. 931: Forskrift om begrensning av forurensning, kapittel 7: lokal luftkvalitet Referanse: Varslingsklasser for luftkvalitet, MD, 2015 17