Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre

Like dokumenter
Smarte nett: Drøm eller virkelighet?

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet?

The Norwegian Smartgrid Centre - Smart grid på norsk. Kjell Sand, Institutt for elkraftteknikk/sintef Energi

Smarte nett/smartgrid. Hva er det og hvorfor blir dette viktig?

Smarte enrgisystemer. Jan Onarheim, NTNU.

Hvor smart er smarte nett, og er de verd prisen? Kjell Sand SINTEF Energi AS NTNU Institutt for elkraftteknikk

Smarte enrgisystemer. Jan Onarheim, NTNU.

Fremtidens kraftnett, smart grids smart eller sårbart?

Nasjonal Smartgrid Strategi

Smartgridlandskapet i Norge

NEF - konferansen 2010 Nytt om produksjon og distribusjon av elektrisk energi. SINTEF Energy Research

SmartGrid Hva er det og hvorfor blir dette viktig

SmartGrid i et norsk perspektiv Vi er på vei. Vidar Kristoffersen, AMS/SmartGrid Fredrikstad Energi

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM. Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA

Smart Grid. Muligheter for nettselskapet

Fremtidens elektriske energisystem er et Smart Grid. Landsbyleder: Prof. Ole-Morten Midtgård, NTNU Institutt for elkraftteknikk

SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?

FREMTIDENS ELKUNDER. Potensial for fleksibilitet på forbrukssiden. Monica Havskjold Seksjonssjef, Energibruk og teknologier (EE), NVE

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU

AMS og Smart Grids. Trender og føringer i Europa og Norge. Kjell Sand SINTEF Energi AS NTNU Institutt for elkraftteknikk

Smarte prosumenter. Om hvordan et effektivt samspill mellom teknologi og marked/forretningsmodeller kan skape merverdier

Hvordan ser framtidens energidistribusjon?

Strømkrisa hvor reell er den? Fins det andre alternativer enn store kabler? Nils Martin Espegren Energiavdelingen, nettseksjonen

The Norwegian Smartgrid Center Grete H. Coldevin.

Knut Styve Hornnes, Stig Løvlund, Jonas Lindholm (alle Statnett)

Når batteriet må lades

Forum for ikt-sikkerhet og pålitelighet

Smarte nett - Fra tradisjonell distribusjon til intelligent transport og utveksling av elenergi. SINTEF Energiforskning AS

AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Behov for styrket IKT-kompetanse i kraftbransjen

Fremtidens energisystem

Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett DeVID

SmartGrid - Hva skjer nasjonalt og internasjonalt?

Pilotprosjekt Nord-Norge

Dialogmøte NFR Eilert Bjerkan, NTE Programleder Smartgrid/AMS

Hvordan vil NVE stimulere til utvikling av smartnett i Norge

Hvordan digitalisering skaper et fremtidsrettet nettselskap CINELDIs bidrag til dette

Smartgridlandskapet i Norge

Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid

Energiloven og Energieffektivisering

Fra EA til DEA. Fra EA til DEA virksomhetsarkitektur

Nettregulering hva vil drive utviklingen i årene som kommer og hvilke modellkonsept er aktuelle?

SmartRegions AMS, energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet

Lyse AS. BIPV workshop Trond Thorbjørnsen FoU & Innovasjon Lyse AS

Stortingsmelding om energipolitikken Oppstartmøte

01/12/2012. FOU som virkemiddel

Smart Grids og personvern

Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side. Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS

Smartgridkonferansen 2016

Markedsbasert forbrukstilpasning Prosjektoversikt bakgrunn og framdrift

Hvorfor Smartgrid? Kjell Sand. SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU. Landsmøte for Telematikk i Elforsyningen

Energirike, Haugesund Ove Flataker Direktør, Reguleringsmyndigheten for energi (RME)

Teknologisk utvikling og forsyningssikkerhet

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

Alt-i-en-boks. Et konsept for integrasjon i hjemmet og veien til nye forretningsmodeller

Synergier mellom energieffek.visering, plusshus og smartgrid- teknologi

Sammendrag Denne artikkelen gir en beskrivelse av The Norwegian Smart Grid Laboratory

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune

Fremtidens fleksible og intelligente elektriske distribusjonsnett

Miljømessige gevinster ved AMS

Aktuelle energipolitiske tema - våren

AMS hva nå? NEKs Elsikkerhetskonferanse Steinar Fines leder NEK NK13 prosjektleder AMS NTE Nett AS

Fagsjef - Lavspenning og forsyningsanlegg 19 Stein Klevan NEK Fagsjef - Ekom 20 Hans Habbestad NEK Fagsjef - Fornybar energi og forsyning

Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsne9 DeVID

Skape forbrukerfleksibilitet gjennom utvikling av et fremtidsrettet energisystem

Referansearkitektur use cases. Kjell Sand SINTEF Energi AS NTNU Institutt for elkraftteknikk

Microgrids for økt forsyningssikkerhet

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper

Fra ord til handling. Kristian Marstrand Pladsen, Energi Norge

Anvendelser av SmartGrids i el.forsyning

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign

Bruk Vett Lag Smarte Nett. Landsby sponsor:

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

- kommer vi oss med, eller blir vi stående igjen på stasjonen?

Sverre Aam, Styreleder Energi21

Smart strøm fordeler for bransjen og samfunnet NVEs Beredskapskonferanse, juni Ketil Sagen, Energi Norge AS

Storskala laststyring. CenSES energi og klimakonferanse 2015 Knut Styve Hornnes, Dr.ing Statnett

Ny demo-plan for Demo Norge for smartgrids på trappene

Løsninger i fremtidens digitaliserte energisystem PILOT-E

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk

Vil smart grid teknologier påvirke investeringsbehovet?

Kan innføringen av AMS skape nye forretningsmuligheter for energiselskapene? Anna Silje O. Andersen Forretningsutvikler BKK as

«Hvordan regulerer NVE kraftbransjen inn i den elektriske framtiden?»

FoU Pilotprosjekt Nord-Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

En smart vei til et smartere sentralnett

Kraftbransjen 2.0 Verdien av nasjonale demoer

SmartRegions / Miljøgevinst AMS. Energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet

Av André Indrearne, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS

Energiløsningene som kan redde byggsektorens klimamål

AMS og kunderelasjonen Hvilke forventninger har våre kunder?

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Smartgridlandskapet i Norge

Status Koordineringskomiteen for demonstrasjonsaktiviteter Demo Norge

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

NVE Rammevilkår for smartgrid

Norges vassdrags- og energidirektorat

Transkript:

Smartnett og muligheter Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre

2 Hvor kommer jeg fra?

Innhold The Norwegian Smartgrid Centre Hva er Smart grids? Drivkrefter Muligheter Barrierer 3

4 The Norwegian Smartgrid Centre www.smartgrids.no

Drøyt 50 medlemmer 5

Organisering Senterleder Jan Onarheim,NTNU Faglig Leder Kjell Sand, SINTEF/NTNU Kommersialisering og innovasjon Jan Onarheim, NTNU Standardisering Leif Aanensen NEK Kommunikasjon/ Informasjon Fredrik Christensen NTNU Laboratorier Kjell Ljøkelsøy SINTEF FoU koordinering Kjell Sand SINTEF/NTNU Demoprosjekter Jan Onarheim NTNU Undervisning Gerard Doorman NTNU Arbeidet organiseres hovedsakelig i prosjekter.

Ny leder

Fremtiden energisystem: Et omfattende samspill mellom mange teknologier, aktører og (til dels motstridende) interesser Smart grid: Mye mer enn nett.

Fire enkle bilder på et smartere energisystem Et navn på fremtidens elektriske energisystem (anno 2020/2050) Et kvantesprang i integrasjon av IKT på alle nivåer i det elektriske kraftsystemet En fusjon av kraftsystem og internett Et system hvor alle anlegg og apparater har en IP-adresse (Internet Protocol Address) slik at de kan observeres og styres via internett. (IPv6 har mer enn nok adresser.) Internet of Energy Internet of things 9

AMS er vedtatt: 2,8 millioner datamaskiner kommer i sikringsskapene kostnad 10-12 milliarder kr. Hvordan kan vi utnytte dette til mer enn det å få en riktig strømregning og oppdatert forbruksinformasjon? Et av Norges største IKT-prosjekt 10

11 Grammeltvedt, NVE 2009

Smart grid motivasjon Erstatte fossil energi med fornybar energi Energieffektivisering Forsyningssikkerhet Bedre leveringskvalitet Bidra til økonomisk effektivitet-automatisering Modernisering av kraftsystemet For Norge: Også muligheten til levere balansetjenester for Europa 12

Utviklingen på teknologiområdet er også en viktig driver Ny og billigere tilgang til kommunikasjon og IKT generelt 92% av alle husstander i Norge har internett (2012) 99,7% har mulighet for bredbånd (2012) smart phones - apps trådløse teknologier Ny sensor og styreteknologi (bl. a. Smart hus teknologier) Elektrifisering av transport EV/PHEV Nye teknologier for energilagring (f.eks. superkondensatorer) 13

Smarte nett/ams har mange lag og driverne ligger i forretningslaget Forretningslaget Funksjonslaget Use case laget Kommmunikasjonsinformasjonslaget Det fysiske Incentiver 14

Muligheter - det store bildet Nettselskap: Effektivisering Kontroll Beslutningsstøtte

Muligheter - det store bildet Kunder: Bedre informasjon om energibruk og priser Enklere leverandørbytte Nye tariffprodukter for nett og strøm Tilgang til nye energitjenester

Muligheter - det store bildet Kraftselgere: Bedre informasjon kundenes energibruk Enklere leverandørbytte Nye kraftprodukter Utvikling av nye energitjenester og markedsprodukter

Muligheter - det store bildet Aggregatorer: Nye produkter og tjenester som utnytter kunders fleksibilitet i energibruk Salg av fleksibilitet i ulike markeder og til nettvirksomheten

Muligheter - det store bildet Energikonsern: Nye energiprodukter og energitjenester Infrastruktur som også kan utnyttes til velferdsteknologi Interessante muligheter også sett fra for eierne (kommuner..)

Muligheter - det store bildet IKT-bransjen Kommunikasjonstjenester M2M Smartgrid-produkter og tjenester Software - hardware

Muligheter - det store bildet Leverandørindustrien Salg av smartgrids- og AMS produkter og teknologi

Muligheter - det store bildet Konsulentbransjen..

EU Public consultation Smart cities and sustainability: smart grids Ønske om at energiselskap skal tilby bredbånd Ønske om at teleselskap skal tilby smart grid services Ønske om felles utnyttelse av infrastruktur (fiber, grøfter, ) til markedsbaserte energiløsninger og tjenester (også for tredjepart; IT-selskap spesielt)

Belastningsstyring er en mulighet som kan utnyttes Industri/kjeler Kursstyring (kontaktorer i sikringsskap) Styring av stikkontakter Styring på apparatnivå 24

..og potensialet er betydelig Estimert fleksibilitet i Norge (kilde SINTEF Energi) : Industri 3000 MW Husholdninger, mindre næring. 1700 MW Maks. last Norge ca. 24000 MW Installert effekt Kvilldal 1240 MW Øket smartness nedover i kraftsystemet, vil også gi nye muligheter i det overordnede kraftsystemet 25

Smart Grids kan redusere pristopper Høypris-område Lavpris-område 17 desember 2009 og 8 januar, 22 februar 2010 timer med priser på opp mot 12 kr/kwh NO4 En årsak: Stiv etterspørsel manglende forbrukerfleksibilitet NO5 NO3 NO1 SE FI SG utkobling av varmtvannskjeler (50MW) ville kunne dempet prisen betydelig for eksempel ned til 1-3 kr/kwh NO2 DK1 DK2 Besparelse for forbrukerne pr time på : 550-200 mill kr. i høyprisområdene 26

Laststyring for å avlaste nettet i flaskehalssituasjoner bidra til reduserte behov for nettinvesteringer 27

Distribuert produksjon Håndtering av småkraft/distribuert produksjon Integrering av vindkraft 28

Belastningene er i stadig endring Håndtering av lading av elbiler/hybridbiler Håndtering av landstrøm til båter 29

Smarte nett/ams kan gi bedre elsikkerhet Bedre overvåking av jordfeil, fasebrudd, unormale spenninger, feil i energianlegg. 30

Barrierer Lover/forskrifter Kompetanse Fordeling av risiko nytte kostnader mellom aktørene Nye ukjente forretningsmodeller Standardisering - interoperabilitet 31

Barrierer informasjonssikkerhet, personvern, "stråling"

Det er ikke sikkert teknologi er den største utfordringen, men kanskje hvordan kundene tar i mot ny teknologi 33

Sentrale punkter i anbefalingene som er å oppfatte som minimumskrav Sette felles minimumskrav bidrar til å forme utviklingen hos AMS-leverandører, nettselskap, kraftleverandører etc. Informasjonssikkerhet og datasikkerhet skal være innebygget i AMS før utrulling det skal lages en egen "data protection impact assessment template" Oppfordring til sertifisering av sikkerhetsløsninger av uavhengige organer/tjenesteleverandører Anonymisering av data en viktig mekanisme

Pilot og demoprosjekt et viktig hjelpemiddel til kompetansebygging og risikostyring Ca 40 milliarder kr 2000-2010 36

Demo Norge vår læringsarena åpen for alle Mikrogrid Dyrøy Smart grid Statnett Demo Steinkjer Demo Lyse Smart Energi Hvaler 37

Konklusjon Vi vet ikke helt hvor vi skal, men vi vet at vi er på vei. 38