Årsplan Norsk 5. klasse 2015/2016. Hordabø skule

Årsplan Norsk 5. klasse 2015/2016 Hordabø skule Læreverk i faget: 5 lesebok og arbeidsbok til lesebok 5 språkbok og arbeidsbok til språkbok Kunnskapløftet seier: Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte, tolke og vurdere andres utsagn. Gjennom forberedt muntlig framføring og spontan muntlig samhandling skal eleven utvikle evnen til å kommunisere med andre og uttrykke kunnskap, tanker og ideer med et variert ordforråd i ulike sjangere. Muntlig kommunikasjon omfatter også å tilpasse språk, uttrykksformer og formidlingsmåte til kommunikasjonssituasjonen. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lytte til og videreutvikle innspill fra andre og skille mellom meninger og fakta uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres bruke sang, musikk og bilder i framføringer og presentasjoner opptre i ulike roller gjennom drama-aktiviteter, opplesing og presentasjon

uttrykke seg med et variert ordforråd tilpasset kommunikasjonssituasjonen presentere et fagstoff tilpasset formål og mottaker, med eller uten digitale verktøy vurdere andres muntlige framføringer ut fra faglige kriterier Skriftlig kommunikasjon Hovedområdet skriftlig kommunikasjon handler om å lese og skrive norsk. Opplæringen omfatter den første lese- og skriveopplæringen og den systematiske videreutviklingen av lese- og skrivekompetansen gjennom hele opplæringsløpet. Opplæringen i lesing skal stimulere elevens lyst og evne til å lese og skrive, og innebærer at eleven skal lese ulike tekster, både for å lære og for å oppleve. Leseopplæringen skal samtidig bidra til at eleven blir bevisst sin egen utvikling som leser og skriver. Skriving innebærer å uttrykke, bearbeide og kommunisere tanker og meninger i ulike typer tekster og sjangere. Sammensatte tekster er en naturlig del av de tekstene elevene skal lese og utforme. God skriftlig kommunikasjon forutsetter et godt ordforråd, ferdigheter i tekstbygging, kjennskap til skriftspråklige konvensjoner og evne til å tilpasse tekst til formål og mottaker. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangere på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten referere, oppsummere og reflektere over hovedmomenter i en tekst lese enkle tekster på svensk og dansk og gjengi og kommentere innholdet forstå og tolke opplysninger fra flere uttrykksformer i en sammensatt tekst mestre sentrale regler i formverk og ortografi og skrive tekster med variert setningsbygning og funksjonell tegnsetting skrive sammenhengende med personlig og funksjonell håndskrift, og bruke tastatur på en hensiktsmessig måte skrive tekster med klart uttrykt tema og skape sammenheng mellom setninger og avsnitt

skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker eksperimentere med skriving av enkle tekster på sidemål gi tilbakemelding på andres tekster ut fra faglige kriterier og bearbeide egne tekster på bakgrunn av tilbakemeldinger bruke digitale kilder og verktøy til å lage sammensatte tekster med hyperkoplinger og varierte estetiske virkemidler velge ut og vurdere informasjon fra bibliotek og digitale informasjonskanaler Språk, litteratur og kultur Hovedområdet språk, litteratur og kultur handler om norsk og nordisk språk- og tekstkultur, også med internasjonale perspektiver. Elevene skal utvikle en selvstendig forståelse av norsk språk og litteratur, og få innsikt i hvordan språk og tekster har endret seg over tid og fortsatt er i endring. Elevene skal få kunnskap om språket som system og språket i bruk. De skal lese og reflektere over et stort og variert utvalg av eldre og nyere tekster i ulike sjangere og fra ulike medier. I tillegg skal elevene bli kjent med tradisjoner i norsk teksthistorie i et sammenlignende perspektiv mellom nåtid og fortid og i lys av impulser utenfra. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gi eksempler på noen likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig språk utføre grunnleggende setningsanalyse og vise hvordan tekster er bygd opp ved hjelp av begreper fra grammatikk og tekstkunnskap sammenligne språk og språkbruk i tekster på bokmål og nynorsk lese og uttale stedsnavn som inneholder spesielle nordsamiske bokstaver, og kjenne til enkelte ord og uttrykk på ett av de samiske språkene

sammenligne talemål i eget miljø med noen andre talemålsvarianter og med de skriftlige målformene bokmål og nynorsk gi eksempler på og reflektere over hvordan språk kan uttrykke og skape holdninger til enkeltindivider og grupper av mennesker presentere egne tolkinger av personer, handling og tema i et variert utvalg av barne- og ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk vurdere tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold kjenne til opphavsrettslige regler for bruk av kilder bruke forskjellige former for digitale og papirbaserte ordbøker Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Du kan litt Du kan noko Du kan mykje Forslag til 34-36 Skriftlige tekster Lage eit Lage tankekart ut Nasjonale Læringsstrategiar emne. Bruke ulike lesestrategiar tankekart. frå nøkkelord og prøvar tilpassa formålet med lesinga Bokkassen 37-39 Munnlege tekstar Opptre i ulike språk-roller gjennom rollespel og drama, opplesing, intervju og presentasjonar. Munnlege tekster: Presentere eit fagstoff munnleg med mottakarmedvit med eller Bruke læringsstrategiane, nøkkelord, tankekart, VØL, BISON, læresamtalen, samandrag bevisst når du les og når du skriv. Bruke ulike lesestrategiar som nærlesing, skumlesing og leitelesing. Vite kva nærlesing, skumlesing og letelesing er. Vite om teknikkane, skumlese, letelese og nærlese. Kunne Lage eit oversiktlig tankekart ut frå nøkkelord og emne. Bruke det aktivt under lesing og skriving. Kunne skumlese, leitelese og nærlese. Bruke disse strategiane aktivt før, under og etter språkbok kap 2 lesebok kap 2. lesebok kap 1

40 utan hjelpemidlar Skriftlige tekster Med egne ord referere og oppsummere hovudmoment i ein tekst. Skriftlige tekster: Skrive samanhengande med personleg og funksjonell handskrift. Skrive stavskrift eller løkkjeskrift. Kan skrive samanhengande skrift med støttelinjer. bruke ein til to strategiar aktivt. Kan skrive samanhengande skrift uavhengig av støttelinjer. lesing. Kunne skrive samanhengande skrift med god, rask og funksjonell handskrift uavhengig av støttelinjer. 41-42 Bruke bibliotek og digitale informasjonskanalar på ein målretta måte. Bli kjent med biblioteket. Kunne låne ei bok etter interesse og alder. Finne bøker ut frå korleis dei er plassert alfabetisk og etter interesse og alder. Finne bøk ut frå korleis faglitteratur og skjønnlitteratur er organisert. Leseunivers Vite at litteratur blir delt inn i skjønnlitteratur og faglitteratur. Kunne forklare forskjellen mellom skjønnlitteratur og faglitteratur. Kan skilje skjønnlitteratur og faglitteratur. Vite kjenneteikna på skjønn- og faglitteratur, og gi døme på disse. Vite om minst to av forfattarens bøk. Presentere ein forfattar frå bokkassen gjennom munnlege og skriftlege framlegg Vite noko om kva forfattaren har skrive og kva for sjanger dette er. Vite sjanger og kjenneteikn på ein forfattars verk. Samt vite noko om forfattarens liv

Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Du kan litt Du kan noe Du kan mye Forslag til 43-44 Munnlege tekstar: Snakke og skrive Fortelle kva boka Fortelle om Fortelle om Litteratur: Opptre i ulike språkroller om handlar om. handliga og hovudpersonar, gjennom rollespel og Bokmeldi skjønnlitterære hovudpersonar i bipersonar og drama, opplesing, intervju tekstar. teksten. handlinga i og presentasjonar. ng teksten. Munnlege tekstar: Lytte til andre, uttrykke og grunngi eigne standpunkt og vise respekt for andre sine meiningar. Munnlege tekstar: Drøfte og vurdere skjønnlitterære tekstar med utgangspunkt i eigne opplevingar og med forståing for språk og innhald. Skriftlige tekstar: Med eigne ord referere og oppsummere hovudmoment i ein tekst. Å lese eit mangfald av tekstar i ulike sjangrar og av ulik kompleksitet på bokmål og nynorsk, norske og oversatte, skjønnlitterære tekstar og sakprosa tekstar. Presentere eigne Skrive bokmelding og beskrive hovudpersonar, bipersonar, handling og vurdere boka, samt presentere den munnleg. Presentere ei bok for andre skriftleg og munnleg. Lytte til andre og gje respons munnleg eller skriftleg. Skrive kva boka handlar om. Klare å lytte til andre utan å avbryte. Beskrive hovudpersonar, handling og gi ei vurdering. Gi respons Beskrive hovudpersonar, bipersonar, tema og gi ei vurdering. Gi meiningsfull respons Bokkassen Det er mitt val, kap 2. Skolens ordensregler lesebok kap 3

leseerfaringar frå skjønnlitteratur og fagbøk skriftlig og munnleg. Presentere eigne tolkingar av personar, handling og tema i eit variert utval av barne- og ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i oversetting frå samisk. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Du kan litt Du kan noko Du kan mykje Forslag til 45-48 Meistre ortografi, Ordklassar Forklare kva Kjenne igjen dei Forklare Forklare teiknsetting, variert substantiv er og tre ordklassane. dei tre substantiv, verb ordforråd og bruk av ulike setningskonstruksjonar. korleis dei bøyes i eintal og ordklassane og kunne bøye og adjektiv og kunne bøye fleirtall. substantiv eller substantiv, verb verb og adjektiv Forklare korleis tekstar er laga ved hjelp av begreip frå grammatikk og tekstkunnskap Forstå korleis adjektiv kler på ei forteljing. Lære kva eit verb er, korleis verb kan fortelle om tid og korleis dei blir bøyd. språkbok kap 7, 8 og 11

Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Du kan litt Du kan noko Du kan mykje Forslag til 49-4 Meistre alfabetet og Meistre Meistre alfabetet og Meistre alfabetet Rettskriv Meistre ortografi, bruke ordliste. alfabetet. bruke ordliste etter og bruke ordliste språkbok teiknsetting, variert ing første bokstav. etter to bokstaver. kap.3, 4 og ordforråd og bruk av ulike 12 setningskonstruksjonar. Språk og kultur: Forklare korleis tekstar er laga ved hjelp av begreip frå grammatikk og tekstkunnskap Meistre å bruke store skiljeteikn og stor forbokstav. Meistre reglar for rettskriving: Kj-lyd, sj-lyd og å-lyd, dobbel konsonant Meistre punktum. Meistre to av rettskrivings reglane Meistre punktum, stor forbokstav og spørjeteikn. Meistre fire av reglane og kan bruke desse i skriftleg arbeid. Meistre punktum, stor forbokstav, spørjeteikn og utropstegn. Meistre reglane godt og kan bruke disse i skriftleg arbeid. Kjenne til enkelte unntak. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Du kan litt Du kan noko Du kan mykje Forslag til 5-11 Samansette tekstar: Kunne plukke ut viktig Lage ein enkel Plukke ut viktig Plukke ut viktig PowerPoint Samanset Lage samansette tekstar med informasjon av presentasjon informasjon og sette informasjon og bilete, utsmykkingar og te tekstar faktastoff og lage ein og kjenne til dette saman til ein sette dette saman Språkbok varierte skrifttypar til ein samansett tekst andre eigen presentasjon. til ein eigen kap 6 og større heilhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy gjennom t.d. hefte, utstilling, foredrag med presentasjonsf ormar. presentasjon og presentere dette kap 13, PowerPoint, plakat, på ulike måtar. Skolens førestilling og veggavis IKT-plan Samansette tekstar: Vurdere tekster, TVprogram, reklame, musikk, teater og film og grunngje eigne medievanar. Samansette tekstar: Framføre presentasjonar for andre. Bruker høg stemme. Bruker høg og varierande stemme og ser på publikum. Er engasjert, brukar høg og varierande stemme som passer til det som

Bearbeide digitale tekster og drøfte verknadane. Skriftlige tekstar: Bruke oppslagsverk og ordbøk Bruke bibliotek og digitale informasjonskanalar på ein målretta måte. TVprogram Vurdere TV-program og grunngje meiningane dine Vurdere TVprogram i forhold til målgruppe Vurdere TV-program i forhold til målgruppa og sendetid skal framførast. Vurdere TVprogram i forhold til målgruppe, sendetid og innhald Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Du kan litt Du kan noko 12-16 Forklare forskjell mellom Forklare kva Sakprosa Med eigne ord referere sakprosa og sakprosa er. og oppsummere skjønnlitteratur og hente hovudmoment i ein tekst. informasjon ut frå ein sakprosatekst. Samansette tekster: Forstå, tolke og samanhalde opplysningar frå fleire uttrykksformar i en samansett tekst Vurdere sterke og svake sider ved eigne og andre sine tekstar. Skrive tydelege beskjedar. Følgje oppskrifter, instruksjonar og beskrivingar. Kan skrive beskjeder og følgje oppskrifter. Kunne forklare forskjellen på sakprosa og skjønnlitteratur. Kan skrive tydelige beskjeder og følgje oppskrifter og instruksjonar Du kan mykje Kunne forklare forskjellen på sakprosa og skjønnlitteratur og hente informasjon frå ein sakprosatekst. Kan skrive tydelege beskjedar og følgje oppskrifter, instruksjonar og beskrivingar. Forslag til språkbok kap 5 lesebok kap 6 og 8

Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Du kan litt Du kan noko Du kan mykje Forslag til 17-22 - Lese Kan forskjell på Kan forskjell på Kan forskjell på Sjangerlær Skrive samanhengande skjønnlitteratur og sakprosa og sakprosa og sakprosa og med personleg og e sakprosa skjønnlitteratur og skjønn-litteratur skjønnlitteratur og kan funksjonell handskrift - Snakke, skrive og fortelle om tekstar og kan snakke og snakke, skrive og vurdere det du har du har lest. skrive om det du vurdere det du har lest. lest har lest. Bruke erfaringar frå eigen lesing i skjønnlitterær og sakspreget skriving Strukturere tekst etter tidsrekkefølgje og tema og skape samanheng mellom setningar og avsnitt. Meistre ortografi, teiknsetting, variert ordforråd og bruk av ulike setnings-konstruksjonar. Språk og kultur: Presentere eigne tolkingar av personar, handlig og tema i eit variert utval av barne- og ungdomslitteratur på bokmål og nynorsk og i oversetting frå samisk Spøk og spenning Eventyr Dikt Fortelling - Fortelle og skrive eventyr. - Kjenne til eit utval eventyr frå Noreg og andre land. - Drøfte og vurdere kjenneteikn på dikt. - Framføre og skive dikt - Lage ein plan før du skriv fortellinga. - Beskrive personar, stadar og sanseinntrykk. - Skrive ein fortelling som inneheldt innleiing, hovuddel og avslutning. Kan nokre kjenneteikn på eventyr. Skrive eit kort eventyr. Veit om enkelte kjenneteikn på dikt og skrive eigne dikt Kan lage ein plan og skrive ei enkel fortelling med stadsbeskriving Eg kan skrive ein tekst. Kan kjenneteikna på eventyr og kan bruke nokre av desse i eigen skriving. Veit nokre kjenneteikn på dikt. Kunne framføre og skrive dikt med rim. Kan lage ein plan og bruke delar av den til fortellinga. Har med stad- og personbeskriving. Eg veit at ei forteljing har ulike delar. Kan kjenneteikna på eventyr og kan bruke desse i eigen skriving. Veit kva type eventyr som finns. Drøfte og vurdere kjenneteikn på dikt. Kunne lese dikt med rytme og variert stemmebruk, og kunne skrive dikt med rim Skrive ei detaljrik fortelling med stad- og personbeskrivingar og sanseinntrykk ved hjelp av planen. Eg kan skrive ei forteljing med tydeleg innleiing, hovuddel og avslutning. lesebok kap 4 og 5 språkbok kap 9,10 lesebok kap.7 språkbok kap. 9,10

- Gje respons. Sei kva du syns om fortellinga og grunngje det. Sei noko om kva som er bra med fortellinga og grunngje det. Gi respons, kritikk og ros, slik at det er til hjelp for andre. - Bruke tekst og bilete til å lage samansett tekst Kunne finne fortellingar i bilete. Kunne skrive ei fortelling ut frå eit bilete. Kunne skrive ein fortelling ut frå eit bilete og lage eigne illustrasjonar. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Du kan litt Du kan noko Du kan mykje Forslag til 23-25 Skriftlige tekster: Skrive det samiske Skrive noko av det Skrive det Skrive det samiske Språklære Gjenkjenne og uttale alfabetet og uttale samiske alfabetet. samiske alfabetet. alfabetet og kunne bokstavane som finns i det samiske alfabet. enkelte bokstavar. uttale enkelte bokstavar. Språk og kultur: Forklare nokre likheitar og forskjellar mellom munnleg og skriftleg språk, både nynorsk og bokmål. Samanlikne det norske alfabetet med andre alfabet. Skrive kort, brev, e- post og sms. Vite at det finns ulike alfabet i verda. Skrive enkle kort, brev og e-post. Vite at det finns ulike alfabet i verda og kjenne til enkle skriftteikn. Skrive kort, brev og e-post med riktig oppsett. Vite at det finns ulike alfabet i verda og kjenne til enkle skriftteikn og ulike skriveretningar Skrive innhaldsrike kort, brev og e-post med riktig oppsett. språkbok kap 1 og 3 Bruke mobiltelefone n i undervisning a Bruk av epost-konto Kjenne til forskjellar på munnleg og skriftleg språk. Sjå forskjell mellom skriftspråk og sms-språk Forklare forskjellen mellom skriftspråk og sms-språk Kjenne til forskjellen mellom skriftspråk, munnleg språk og sms-språk