Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2013 Innhold 1 Innledning og formål med dokumentet... 2 2 Konsolidering... 2 2.1 Oversikt over datterselskaper, tilknyttede selskaper mv... 2 2.2 Forskjeller mellom regnskapsmessig konsolidering og konsolidering etter kapitaldekningsbestemmelsene... 2 3 Ansvarlig kapital og kapitalkrav... 2 3.1 Ansvarlig kapital... 2 3.2 Kapitalkrav... 3 4 Kredittrisiko og motpartsrisiko... 4 4.1 Definisjon av mislighold og verdifall... 4 4.2 Metode for beregning av nedskrivninger... 4 4.3 Engasjementer fordelt på engasjementstyper, typer av motparter og geografiske områder... 5 4.4 Engasjementer fordelt på engasjementstyper og gjenstående løpetid... 5 4.5 Mislighold, nedskrivninger og avsetninger på garantier... 6 4.6 Endringer i nedskrivninger og avsetninger på garantier... 6 4.7 Bruk av offisiell rating for kapitaldekningsformål... 7 4.8 Engasjementsbeløp og bruk av sikkerheter m.v. ved fastsettelse av kapitalkrav... 7 4.9 Motpartsrisiko knyttet til derivater... 8 5 Egenkapitalposisjoner... 8 6 Renterisiko... 9 7 Styring og kontroll av risiko... 9 7.1 Formål og prinsipper for ICAAP... 10 7.2 Styring og kontroll av enkeltrisikoer... 11 7.3 Bankens godtgjørelsesordning... 13
1 Innledning og formål med dokumentet Formålet med dette dokumentet er å oppfylle kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriftens del IX (pilar 3). Alle tall i dokumentet er per 31. desember 2013 med mindre annet fremgår. Banken benytter standardmetoden ved beregning av kapitalkrav for kredittrisiko. Dette innebærer at det brukes standardiserte myndighetsbestemte risikovekter ved beregning av kapitalkravet. For beregning av kapitalkrav for operasjonell risiko benyttes basismetoden som innebærer at kapitalkravet beregnes i forhold til inntekt siste tre år. Banken har ikke handelsportefølje og beregner derfor ikke kapitalkrav for markedsrisiko. Det vises til annen litteratur for en nærmere beskrivelse av kapitaldekningsreglene. 2 Konsolidering 2.1 Oversikt over datterselskaper, tilknyttede selskaper mv Tabellen nedenfor gir en oversikt over datterselskap som ikke er konsolidert og hvor investeringen ikke er fratrukket i ansvarlig kapital: Navn Antall aksjer Bokført verdi Eierandel Andel av stemmerett Forretningskontor Type virksomhet Agdenes Fyr AS 2.000 6.912 100 % 100 % Klæbu Eie og drive fast eiendom 2.2 Forskjeller mellom regnskapsmessig konsolidering og konsolidering etter kapitaldekningsbestemmelsene Det er ikke vist konsoliderte tall i årsregnskapet ettersom datterselskapet ikke har betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat. I tillegg driver datterselskapet virksomhet som er vesentlig forskjellig fra virksomheten i Klæbu Sparebank. 3 Ansvarlig kapital og kapitalkrav 3.1 Ansvarlig kapital Bankens ansvarlig kapital består av sparebankens fond, gavefond og fondsobligasjoner. 2
Spesifikasjon av ansvarlig kapital (tall i tusen NOK) Konsern Sparebankens fond 205.637 Gavefond 3.000 Overfinansiert pensjonsforpliktelse -2.018 Immatrielle eiendeler -1.477 Ansvarlig kapital andre finansinst. -18.154 Ren kjernekapital 186.988 Fondsobligasjonslån 49.560 Kjernekapital 236.548 Netto ansvarlig kapital 236.548 Kapitaldekning 20,02 % Kjernekapitaldekning 20,02 % Ren kjernekapitaldekning 15,82 % Fondsobligasjon 1 er pålydende 20 millioner kroner. Rentekostnad er 3-måneders NIBOR + 1,25% med kvartalsvise renteforfall. Låntaker har rett til å innløse lånet til kurs 100 i år 2015, eller løpe videre med et rentepåslag på 3-måneders NIBOR + 2,25 prosentpoeng. Fondsobligasjon 2 er pålydende 30 millioner kroner. Rentekostnad er NIBOR + 4,25 prosentpoeng med kvartalsvis renteforfall. 3.2 Kapitalkrav Tabellen nedenfor viser kapitalkrav for kredittrisiko fordelt på de enkelte engasjementskategoriene slik disse er definert i kapitalkravsforskriften. I tillegg vises kapitalkrav for motpartsrisiko og operasjonell risiko og samlet kapitalkrav. 3
Minimumskrav til ansvarlig kapital (beløp i tusen kroner) Engasjementskategorier Minimumskrav Offentlig eide foretak 689 Institusjoner 4.745 Foretak 8.469 Engasjementer med pantesikkerhet i bolig 67.076 Forfalte engasjementer 26 Obligasjoner med fortrinnsrett 746 Andeler i verdipapirfond 559 Øvrige engasjementer 6.460 Sum kapitalkrav for kredittsisiko 88.770 Kapitalkrav for motpartsrisiko - Kapitalkrav for operasjonell risiko 7.679 Sum 96.449 4 Kredittrisiko og motpartsrisiko 4.1 Definisjon av mislighold og verdifall Engasjement som har vært forfalt over 90 dager defineres som misligholdt. Hvis kunden har ett eller flere misligholdte lån eller overtrekk på innskuddskonto, rapporteres kundens hele låneengasjement. Et utlån har verdifall dersom en tapshendelse reduserer utlånets estimerte fremtidige kontantstrøm. Objektive bevis på at et utlån har verdifall kan være: vesentlig finansielle problemer hos debitor betalingsmislighold eller andre vesentlige kontraktsbrudd innvilget betalingsutsettelse sannsynlighet for gjeldsforhandling, oppbud eller konkurs Objektive bevis på at en gruppe av utlån har verdifall kan være: negative endringer i betalingsstatus til debitorer i utlånsgruppen nasjonale eller lokale økonomiske forhold ifht utlånsgruppen 4.2 Metode for beregning av nedskrivninger I forhold til individuelle nedskrivninger legges det stor vekt på kundens økonomiske stilling. Uavhengig av mislighold, vurderer banken kundens engasjement i forhold til 4
fremtidig kontantstrøm. Dette sammen med en konservativ vurdering av de deponerte sikkerhetene gir banken et estimat på de individuelle nedskrivninger. Banken har definert de gruppevise nedskrivninger ut fra engasjement som har sammenfallende risikoklasse, utsatte næringer og ubenyttede trekkfasiliteter. En definert andel av disse engasjementene blir ført som gruppenedskrivninger. 4.3 Engasjementer fordelt på engasjementstyper, typer av motparter og geografiske områder Matrisen viser samlet engasjementsbeløp etter individuelle nedskrivninger fordelt på engasjementstyper, typer av motparter og geografiske områder. Engasjementer 1 fordelt på engasjementstyper, geografiske områder og typer av motparter (beløp i tusen kroner) Type motpart Utlån og fordringer Ubenyttede rammer Garantier Sum Personkunder 1.177.293 158.377 324 1.335.994 Jordbruk, skogbruk, fiske 19.185 4.430-23.615 Industriproduksjon 25.367 2.138-27.505 Bygg og anlegg 66.687 22.252 24.629 113.568 Varehandel, hotell/restaurant 32.056 4.539 1.987 38.582 Transport, lagring 10.470 4.052 5.907 20.429 Finans, eiendom, forretningsmessige tjenester 378.051 18.112 109 396.272 Øvrige næringer 9.659 523 1.366 11.548 Eika Boligkreditt - - 64.733 64.733 Fordring på kredittinstitusjoner 130.352 - - 130.352 Sum 1.849.121 214.423 99.055 2.162.599 Klæbu 573.424 71.922 73.416 718.762 Trondheim 992.701 119.858 25.019 1.137.578 Øvrige 282.996 22.643 620 306.259 Sum geografisk fordeling 1.849.121 214.423 99.055 2.162.599 Gjennomsnitt 2 1.873.998 240.171 113.528 2.227.512 4.4 Engasjementer fordelt på engasjementstyper og gjenstående løpetid Matrisen viser beløp for ulike engasjementstyper fordelt på løpetid. Engasjementer 1 fordelt på engasjementstyper og gjenstående løpetid (beløp i tusen kroner) Engasjementstyper Inntil 1 måned 1-3 måneder 3-12 måneder 1-5 år Over 5 år Uten løpetid Sum Utlån og fordringer 543.487 9.408 55.948 236.945 872.981 130.352 1.849.121 Ubenyttede rammer 214.423 - - - - - 214.423 Garantier - - - - - 99.055 99.055 Sum 757.910 9.408 55.948 236.945 872.981 229.407 2.162.599 5
4.5 Mislighold, nedskrivninger og avsetninger på garantier Matrisen viser misligholdte utlån og individuelle nedskrivninger på utlån samt avsetninger på garantier fordelt på typer av motparter og geografiske områder. Mislighold, nedskrivninger og avsetninger på garantier (beløp i tusen kroner) Type motpart Misligholdte engasjementer Engasjementer med nedskrivninger Samlede nedskrivninger 1 Resultatførte Garantier nedskrivninger 1 med siste år avsetning 2 Avsetninger på garantier Personkunder 556 556 230 163 - - Bygg og anlegg - 3.106 1.390 - - - Varehandel, hotell/resturant - 1.336 430 160 - - Øvrige næringer - 4.252 2.060 426 - - Øvrige finansinstitusjoner - - - -1.600 - - Sum 556 9.250 4.110-851 Klæbu kommune - 5.555 3.120 210 - - Trondheim kommune - - - -1.555 - - Øvrige kommune 556 3.695 990 494 - - 1 Kun individuelle nedskrivninger 2 Samlet garantibeløp der det er foretatt avsetning. 4.6 Endringer i nedskrivninger og avsetninger på garantier Endringer i nedskrivninger på individuell utlån og avsetninger på garantier siste år (beløp i tusen kroner) Utlån Inngående balanse 4.940 +Økte nedskrivninger på individuelle utlån/ avsetninger på garantier 210 +Nye nedskrivninger på individuelle utlån/ avsetninger på garantier 930 -Konstatert tap på tidligere individuelle nedskrivninger/avsetninger på garantier - -Tilbakeføring på tidligere individuelle nedskrivninger/avsetninger på garantier -1.970 Utgående balanse 4.110 Endringer i nedskrivning på grupper av utlån siste år (beløp i tusen kroner) Inngående balanse 4.277 +/- Periodens nedskrivninger på grupper av utlån 1.458 Utgående balanse 5.735 6
Årets nedskrivninger og gjenvinning på tidligere års nedskrivninger (beløp i tusen kroner) Utlån Periodens endring i individuelle nedskrivninger/avsetninger -830 Periodens endring i gruppenedskrivninger 1.458 Periodens konstaterte tap som det tidligere år er foretatt individuell nedskrivning for - Periodens konstaterte tap som det tidligere år ikke er foretatt individuell nedskrivning for 45 Periodens inngang på tidligere års konstaterte tap -124 Periodens tapskostnad 549 4.7 Bruk av offisiell rating for kapitaldekningsformål Etter standardmetoden vil kapitalkravet kunne avhenge av motpartens offisielle rating. Offisiell rating vil i liten grad være aktuelt for bankens lånekunder, men kan være aktuelt for utstedere av verdipapirer banken plasserer i. Banken har på rapporteringstidspunktet ingen engasjementer hvor ratingen påvirker kapitaldekningen. 4.8 Engasjementsbeløp og bruk av sikkerheter m.v. ved fastsettelse av kapitalkrav Matrisen viser samlet engasjementsbeløp før og etter at det er tatt hensyn til sikkerheter samt engasjementsbeløp som er fratrukket den ansvarlige kapitalen. Engasjementsbeløp og bruk av sikkerheter m.v ved fastsettelsen av kapitalkrav (beløp i tusen kroner) Engasjementskategorier Engasjementsbeløp før sikkerheter Engasjementsbeløp etter sikkerheter Fratrukket den ansvarlige kapitalen Andel sikret med pant 1 Andel sikret med garantier 1 Stater og sentralbanker 94.967 94.967 0 % 0 % Offentlig eide foretak 8.613 8.613 0 % 0 % Institusjoner 125.693 125.693 18.154 0 % 0 % Foretak 175.255 175.063 0 % 0 % Engasjementer med pantesikkerhet i bolig 1.829.691 1.829.691 100 % 0 % Forfalte engasjementer 326 326 0 % 0 % Obligasjoner med fortrinnsrett 93.230 93.230 0 % 0 % Andeler i verdipapirfond 6.986 6.986 0 % 0 % Øvrige engasjementer 143.948 143.665 0 % 0 % Sum 2.478.709 2.478.234 18.154 Hovedtyper av pant som benyttes for kapitaldekningsformål er pant i bolig og fritidseiendom. Garantier har i liten grad betydning for kapitaldekningen. I noen tilfeller benyttes garantier fra banker eller regionale myndigheter. Klæbu Sparebank benytter ikke kredittderivater. 7
Det tas ikke hensyn til motregningsadgang ved beregning av kapitalkrav. Verdivurdering av sikkerheter tar utgangspunkt i sikkerhetens markedsverdi. Verdivurdering av boligeiendommer oppdateres ved vesentlige endringer i markedet og minst hvert tredje år. Det tas hensyn til konsentrasjonsrisiko i bankens ICAAP, likevel slik at konsentrasjonsrisiko som følge av konsentrasjon av typer av sikkerheter ikke eksplisitt tilordnes kapitalbehov. 4.9 Motpartsrisiko knyttet til derivater Samlet engasjementsbeløp hvor det beregnes kapitalkrav for motpartsrisiko utgjorde 15 millioner kroner (engasjementsbeløp før sikkerhetsstillelse og konverteringsfaktor). Matrisen under viser derivatkontraktenes virkelige verdi før og etter motregning. Motpartsrisiko ved derivatkontrakter Beløp i tusen kroner Virkelig verdi 1 Før motregning 15.000 Etter motregning 15.000 1 Med virkelig verdi før motregning forstås summen av virkelig verdi av alle kontrakter med positiv verdi. Virkelig verdi etter motregning er summen av virkelige netto positive verdier mot hver enkelt motpart. 5 Egenkapitalposisjoner Aksjer, grunnfondsbevis og andeler i aksjefond klassifisert som omløpsmidler, vurderes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Aksjer og andeler klassifisert som anleggsmidler, vurderes til anskaffelseskost. Anleggsaksjer og andeler nedskrives når den virkelige verdi er vesentlig lavere enn anskaffelseskost og verdinedgangen ikke antas å være av forbigående karakter. Nedskrivningen reverseres når grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Matrisen under viser egenkapitalposisjoner fordelt etter om de holdes for gevinstformål eller strategisk formål. 8
Egenkapitalposisjoner Beløp i tusen kroner Bokført verdi Virkelig verdi Aksjer og andeler - gevinstformål Realisert gevinst/ -tap i perioden Urealisert gevinst/ -tap - børsnoterte aksjer - - - - - andre aksjer og andeler 1.883 2.227 - - Aksjer og andeler - strategisk formål - børsnoterte aksjer - - - - - andre aksjer og andeler 41.525 50.579-55 6 Renterisiko Ved endring i markedsrenten kan ikke banken foreta renteendringer for alle balanseposter samtidig dersom disse har ulik bindingstid. Banken har 6 ukers varslingsfrist for renteendring på flytende utlån og flytende innskudd. Durasjonen på rentebærende verdipapirer er 0,13 år. Durasjonen på verdipapirgjelden er 0,25 år. Banken har en rentebytteavtale på 15 millioner kroner for å redusere renterisikoen knyttet til utlån med fast rente. Banken har ikke innskudd med fast rente. Bankens renterisiko per 31.12.13 er 0,1 millioner kroner. Renterisiko rapporteres kvartalsvis og presenteres til styret 4 ganger i året. Renterisikoen er målsatt i bankens markedspolicy. 7 Styring og kontroll av risiko Banken har en overordnet beskrivelse av virksomhetsstyringen, herunder risikostyringen. Dokumentet er vedtatt av bankens styre, og skal også ses i sammenheng med bankens strategi og vedtekter. 9
7.1 Formål og prinsipper for ICAAP ICAAP (Internal Capital Adequacy Assessment Process) er bankens egen prosess for å vurdere bankens kapitalbehov. Kapitalbehovsvurderingen skal være framoverskuende. Dette innebærer at kapitalbehovet skal vurderes i forhold til nåværende og fremtidig risikoprofil. Det er derfor et overordnet prinsipp at banken i tillegg til å beregne behovet ut fra gjeldende eksponering (eventuelt rammer) også vurderer behovet i lys av planlagt vekst, eventuelle besluttede strategiske endringer med videre. Med risikotoleranse forstås størrelsen på den risikoen banken er villig til å ta i sin virksomhet for å nå sine mål. Risikotoleransen kommer til uttrykk i rammeverket for virksomheten, herunder i begrensninger i vedtekter, policyer, fullmakter, retningslinjer og rutiner. For noen av risikoene er det vanlig å fastsette kvantitative begrensinger på risiko, for eksempel kvantitative rammer for markedsrisiko, rammer for store engasjement, rammer for eksponering mot enkeltbransjer osv. For andre risikotyper er det mer naturlig å benytte kvalitative begrensninger. Slike begrensninger angir hvor langt man er villig til å strekke seg på enkeltrisikoer, og representerer derfor en beskrivelse av risikotoleransen for disse enkeltrisikoene. Bankens risikotoleranse er forsøkt reflektert i kapitalbehovet som beregnes for hver enkelt risiko. Ved beregning av samlet kapitalbehov (for alle risikoene) kan det argumenteres for at de ulike risikoene ikke vil materialisere seg samtidig, og at det derfor eksisterer diversifikasjonseffekter som innebærer at det samlede kapitalbehovet er lavere enn summen av kapitalbehovet for de enkelte risikoene. Banken har imidlertid valgt å legge en konservativ tilnærming til grunn, og ser derfor bort fra slike effekter. Banken stresstester effekten på kapitaldekningen av et alvorlig økonomisk tilbakeslag/nedgangskonjunktur. Banken gjennomfører også egne stresstester av markedsrisiko og likviditetsrisiko. Banken har vedtatt et minimumsnivå for kapital som skal gjenspeile bankens samlede risikotoleranse. Vurderingen er basert på beregnet kapitalbehov, offentlige krav og markedets forventninger. Det er etablert et sett av handlingsregler, hvor det fremgår hvilke tiltak som skal iverksettes ved ulike nivåer av faktisk kapital. Styret har godkjent utforming og metodevalg for kapitalbehovsvurderingen og stresstester. Administrasjonen gjennomfører de relevante vurderinger og beregninger og fremlegger dette for styret. En slik gjennomgang gjøres minst én gang per år. Bankens interne kapitalbehovsvurdering innebærer en analyse og beregning av kapitalbehov for ulike risikoer ved hjelp av ulike metoder: Kredittrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko Konsentrasjonsrisiko Likviditetsrisiko 10
Omdømmerisiko Strategisk risiko 7.2 Styring og kontroll av enkeltrisikoer Kredittrisiko Kredittrisiko defineres som risiko for tap knyttet til at kunder eller andre motparter ikke kan gjøre opp for seg til avtalt tid og i henhold til skrevne avtaler, og at mottatte sikkerheter ikke dekker utestående krav. Kredittrisiko er historisk sett den største risiko i bankdrift og utgjøres primært av 2 forhold: Manglende betjeningsevne hos låntager, og underliggende pant som ved realisasjon ikke har tilstrekkelig verdi til å dekke bankens tilgodehavende. Begge forhold må foreligge samtidig dersom det skal påføre banken tap. Kredittrisikoen i banken er primært knyttet til utlåns- og garantiportefølje og delvis til verdipapirbeholdningen. Bankens kredittpolicy gir rammer for eksponering i ulike segmenter, kompetansekrav, geografisk markedsområde, organisering m.v. Styret har delegert en utlånsfullmakt til banksjef, som igjen har delegert dette videre ned i organisasjonen basert på kompetanse og risiko innenfor ulike segmenter og produkter. Banken har stor oppmerksomhet på kredittrisiko, da dette over tid tradisjonelt er det området i banker hvor tap helst oppstår. Vi har lagt spesielt vekt på å sammenligne våre vurderinger med eksterne vurderinger og alle egne ratinger av kundeengasjement er sammenlignet med tilsvarende rating fra en stor tilbyder av kredittscore. Ved store forskjeller mellom vår vurdering og en generell kredittscore, vil vi som regel har etablert pant/sikkerheter i tillegg. Sammenligningene for 2013 viste meget god korrelasjon mellom våre vurderinger og den eksterne. Det ble funnet få store avvik (2 såkalte notch eller mer ble vurdert som et stort avvik), og der hvor det var slike avvik var det relatert til pant/sikkerheter. I 2013 har styret vært spesielt opptatt av porteføljen innenfor næringseiendom, og identifisering av risikofaktorer i denne porteføljen. Det har vært jobbet aktivt mot de lånekunder som etter vår oppfatning medfører vesentlig risiko, og for flere av disse har vi fått gjennomført tiltak som reduserer bankens risiko. Dette gjenspeiles i bankens tapsavsetninger for året. Misligholdet har vært meget lavt gjennom hele året, og alle større kunder har vært gjennom minst 1 engasjementsfornyelse. Bankens samlede kredittrisiko anses fortsatt som lav. Markedsrisiko Markedsrisiko defineres som risiko for tap i markedsverdier knyttet til porteføljer av finansielle instrumenter som følge av svingninger i aksjekurser, valutakurser, renter og råvarepriser. 11
Banken har pr definisjon ikke en handelsportefølje, og følgelig ikke en vesentlig markedsrisiko som definert i Pilar 1. Bankens eksponering i anleggsaksjer og obligasjonsportefølje representerer likevel en markedsrisiko for større vedvarende fall i det finansielle markedet. Banken skal ha en moderat risikoprofil på markedsrisiko. Operasjonell risiko Operasjonell risiko defineres som risikoen for tap som skyldes utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker og i systemer eller eksterne hendelser. Det er ikke registrert betydelige operasjonelle avvik i 2013 som har påført banken vesentlige tap, og bankens operasjonelle risiko vurderes samlet sett som lav. Konsentrasjonsrisiko Dersom enkelte låntagere utgjør en betydelig andel av utlånsporteføljen vil dette medføre høy konsentrasjonsrisiko. Banken er ikke eksponert mot få, store næringskunder, med unntak av 8 større konsoliderte engasjementer (mer enn 10 % av ansvarlig kapital). En annen form for konsentrasjonsrisiko er høy eksponering mot enkelte sektorer. Innenfor bedriftsmarkedet er utlån til Næringseiendom den største bransjen. Utlån til næringseiendom er 22 prosent av bankens totale utlån. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko defineres som risikoen for at en bank ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser og/eller finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering. Nivået på bankens ansvarlige kapital vil være en sentral forutsetning for å kunne tiltrekke seg nødvendig funding til enhver tid. Bankens eksponering for likviditetsrisiko er hovedsakelig knyttet til finansiering i kapitalmarkedet og tap av innskudd. Bankens utlånsportefølje har stort sett lang restløpetid, mens det meste av innskuddene enten ikke har eller har svært kort oppsigelsestid. Dette innebærer i seg selv en likviditetsrisiko. Innskuddene er fordelt på mange innskytere, banken er meget solid og driften går bra. Styret anser det derfor som lite sannsynlig at store mengder kundeinnskudd skal forsvinne raskt ut, og ser kundeinnskudd som langsiktig finansiering. Omdømmerisiko Omdømmerisiko defineres som risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, eiere og myndigheter 12
Strategisk risiko Strategisk risiko er risikoen for uventede tap eller sviktende inntjening knyttet til vekstambisjoner, inntreden i nye markeder eller oppkjøp. Systemrisiko Systemrisiko for Eika-bankene kan bestå i at problemer hos andre (større) banker kan smitte over på den enkelte Eika-banken. Dette kan bestå i fallende verdier på verdipapirportefølje vanskelig å få tak i likviditet plassert i andre banker vanskelig å få funding på normale vilkår DNB som oppgjørsbank ikke er i stand til å gjennomføre oppgjør gjennom dagen. 7.3 Bankens godtgjørelsesordning Styret har gitt retningslinjer for godtgjørelse som omfatter alle former for godtgjørelse til bankens ansatte. Retningslinjene skal bidra til å fremme og gi incentiver til god styring av og kontroll med virksomhetens risiko, motvirke for høy risikotaking og bidra til å unngå interessekonflikter. Det er ikke utbetalt bonus til banksjef, medlemmer av styret, bankens ansvarlige for kredittområdet eller risk manager/controller. Det foreligger heller ingen avtale om bonusutbetaling til noen av disse gruppene. Banken har en generell ordning for variabel godtgjørelse for de gruppene som ikke omfattes av forskriften for godtgjørelsesordning. Godtgjørelsen gjelder innenfor følgende kriterier: er basert på generelle kriterier og innebærer ikke skjønn i forhold til enkeltansatte skal ikke gi insentiveffekt når det gjelder overtagelse av risiko skal utgjøre maksimalt 1,5 ganger månedslønn per ansatt per år 13